Kjøpte du bolig for noen år siden? Da kan du få gode penger på å refinansiere ditt boliglån. Det er nemlig slik at mye har endret seg de siste årene, boligen din kan ha hatt en prisvekst på hele 20%. Det betyr at din situasjon har endret seg betraktelig i forhold til hva den var når du kjøpte boligen. Det betyr at du kanskje sitter på en liten pengebinge uten å vite det.

YouTube video, Big Money med RUSH: http://www.youtube.com/watch?v=zsskd9LCp_Y ()

Hva kan jeg bruke pengene fra refinansieringen på?
Det er blitt veldig populært å bruke pengene på både bil og hytte. Det beste er at banken som regel ikke spør hva du skal bruke pengene på.  For mange så kan dette være muligheten til å reise på sin livs ferie eller kanskje bare ta seg et år fri. 

En annen mulighet er å refinansiere lånet for å minimere rentekostnaden din. Dette er mye smartere enn alternativene ovenfor. Da kan du faktisk få mer penger i måneden å bruke på det du har lyst til. Eller hvis du ønsker å være smartere så kan du betale ned boliglånet i rekordfart.

Kan alle få refinansiering av bolig?
Det forutsetter at du har hatt en prisøkning på bolig din og vi anbefaler at du ikke refinansierer boligen din før du har du hatt betalt ned en solid del av boliggjelden din.

Hva hvis banken min ikke tilbyr refinansiering?
Dersom du oppfyller kravene men banken sier nei så kan du høre med andre banker, det finnes mange muligheter. Husk det er ingen skam å bytte bank og nå har det blitt veldig lett å bytte bank. Om ikke du får refinansiering så kan du ihvertfall sjekke om du kan få en lavere rente.

I ny undersøkelse ble resultatet slik:

Nordea er på en 65-plass
Danske Bank er på en 95-plass
DNB er på 121-plass

DNB med effektiv rente på 4,30% koster mer enn 4000 kroner mer pr. år enn dinbank.no. Hvis du har boliglån på 1 million så har du 200 alternativer som er billigere enn DNB. Du får en bra timeslønn på å sjekke rentene nøye før du låner.

Alle instittusjoner stiller spørsmålstegn ved storbankenes renteøkninger den siste tiden. Denne uken har Sparebanken Vest, Sparebank1 SR-bank, Nordea, SpareBank 1 SMN og Sparebanken Møre varslet renteøkninger. Fra før har Danske Bank og DNB Bank ASA gjort det samme. Storbankenes begrunnelse er nye regler som kanskje kommer… Men ingen vet hvilke regler som kommer, derfor er det grunn til å tro at renteøkningen skyldes bankenes grådighet.

Her er de rimeligste lån:

Det finnes et ordtak som sier at det er mange måter å bli rik på, og at den enkleste er ved å arve. Noe som kanskje ikke er så langt fra sannheten som mange tror, for de aller fleste av dem som blir  millionærer i Norge i dag, blir det nettopp på grunn av andres tidligere harde arbeide. Dog skal det sies, at det finnes mange millionærer som har blitt det på egenhånd også, bevares, men de er fortsatt i mindretall.

Dessuten finnes det i dag en helt annen type millionærer, og det er de såkalte «lotto-millionærene», et begrep som etterhvert også brukes om andre enn kun dem som har vunnet i lotto, nemlig enhver som har vunnet en eller annen form for spill, og da gjerne så mye at de er blitt millionærer av det.

Riktignok finnes det ingen umiddelbare statistikker som direkte viser differansen mellom arvemillionærer og spillemillionærer, men ettersom færre og færre arver millionformuene sine, og flere og flere vinner dem, i takt med at antallet spill også øker, er det ingen grunn til å tro det blir færre vinnere av spill i fremtiden enn det er nå.

Særlig onlinespill har hatt en kraftig økning de siste årene, og i dag kan man spille nesten alt mulig med reelle penger som innsats, og blant de mest populære spillene finner vi poker, roulette, casinospill og spilleautomater av forskjellige slag, og med og uten casino bonus, som gjør at man kan opparbeide seg større og større gevinster jo mere man spiller.

Nå skal det vel sies, at muligheten for å bli svært rik på spill generelt er liten, men den er der, og det er klart at den øker i takt med økningen av antall spill man kan delta i. Likevel anbefales det av profesjonelle spillere, som faktisk lever av å spille, å holde seg til ett eller få spill om gangen, da man maksimerer muligheten på disse fremfor å spre risikoen på flere. Statistikker viser at dette kan være lønnsomt, men som med spill generelt, er mye basert på egne ferdigheter, og selvfølgelig, en god porsjon flaks.

Det er mange måter å fordele penger mellom kontoer på for å holde oversikten eller for å opparbeide seg best mulig good will ved fremtidige låneopptak. Praksisen som blir skissert under gjør at du får goodwill i flere banker og øker sjansene dine til å få lån eller til å få et høyere lån enn du normalt ville fått.

Bank A
Her har du lån og setter hver måned inn nok penger til å betale ned på lånet.

Bank B
Her har du sparekontoen din, disse pengene bruker du kun på større ting som å reise på ferie, pusse opp kjøkkenet osv.

Bank C
Her har du brukskontoen din, lønn kommer inn her og bankkortet ditt er tilknyttet denne kontoen.

Bank D
Hvis du driver firma og trenger firmakonto har du den her.

Bank B, C og D ser nå at du bruker dem jevnlig og til nyttige ting. Hvis du har overskudd i det daglige lar du det stå penger hos alle bankene slik at de ser at de kan stole på deg. Det kan øke sjansene dine til gode betingelser i fremtidige forhandlinger.

Kan en arbeidsgiver låne ut penger til en ansatt?

Arbeidsgiver står i utgangspunktet fritt til å låne penger til sine ansatte, og det er ikke uvanlig at arbeidsgivere tilbyr de ansatte lån, enten direkte eller via en tredje part. Dette får imidlertid noen skattemessige konsekvenser både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver må også lage en avtale som sier noe om hvordan lånet skal løses ut dersom han/hun slutter før lånet er tilbakebetalt. Videre bør avtalen om trekk av lønnen også ta høyde for situasjoner som langtidssykemelding, permisjon (med/uten lønn) osv.

Når anses et lån gitt av arbeidsgiveren?

Lånet anses som gitt av arbeidsgiveren når det er arbeidsgiveren som yter lånet og låntakeren:

Ytes lånet etter at arbeidsforholdet er opphørt, er det et krav for eventuell skatteplikt at lånet har sammenheng med det tidligere arbeidsforhold. Det er uten betydning at arbeidsgiveren selv har lånt pengene som lånes ut.

Arbeidsgiveren regnes også som långiver når han formidler lånet eller lånet på annen måte er foranlediget av arbeidsforholdet. Lån ytet fra andre enn arbeidsgiveren vil således anses å være i arbeidsforhold og skal fordelsbeskattes blant annet dersom:

• långiveren er et selskap i samme konsern som arbeidsgiveren i henhold til asl./asal. § 1-3
• långiveren er en annen virksomhet enn den låntakeren er ansatt i, men den långivende virksomheten drives av arbeidsgiveren alene eller i fellesskap med andre
• arbeidsgiveren garanterer for lånet
• långiveren er egen pensjonskasse, fondsinnretning o.l. som arbeidsgiveren har opprettet eller som følger av arbeidsavtale
• långiveren står i forretningsforhold til arbeidsgiveren og lånevilkårene er påvirket av låntakerens arbeidsforhold
• lånet ytes av en bank til rimelig rente, foranlediget av at arbeidsgiveren har satt inn et større beløp i banken til lav eller ingen rente.

Ovenstående gjelder selv om långiveren er en utenlandsk person eller et utenlandsk selskap. Lån gitt av fagforening til personer som ikke er ansatt i fagforeningen, anses ikke som gitt i arbeidsforhold.

Rimelige lån gitt fra selskap til aksjonær fordelsbeskattes etter disse reglene dersom selskapet kan anses som arbeidsgiver, med mindre låntakeren kan påvise at lånet er gitt ham i egenskap av aksjonær. I selskaper hvor det er flere aksjonærer vil et lån normalt anses som et aksjonærlån bare hvis det faktisk er gitt lån til andre aksjonærer som ikke er ansatt i selskapet. I fåmannsselskaper må det avgjøres konkret om lånet må anses som et aksjonærlån eller lån i arbeidsforhold, se f.eks. URD i Utv. 1996 side 933.

Når det er på det rene at lånet skyldes arbeidsforholdet, skal arbeidstakeren beskattes for fordelen selv om en annen opptrer som låntaker. Dette vil blant annet være aktuelt for arbeidstakerens nåværende eller tidligere ektefelle, familiemedlemmer, nåværende eller tidligere samboer eller lignende.

Rentefritt eller rimelig lån som ytes til aksjonær i egenskap av aksjonær, faller utenfor reglene om rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Rentefordelen vil da måtte behandles som utbytte både hos selskapet og aksjonæren.

Fordelsbeskattning?
Hvis du tar opp et «normalt» lån fra arbeidsgiver, blir du fordelsbeskattet hvis renten ligger under normrentesatsen. Hvis det gis en rente lavere enn normsatsen, vil differansen bli skattlagt som inntekt. Reglene er slik at du kan trekke fra renteutgifter tilsvarende normrentesatsen (selv om lånerenten er lavere enn normrenten) av lånet. I praksis blir det derfor kun trygdeavgift og eventuelt toppskatt på rentefordelen.

Rentefordel ved reelle lån i arbeidsforhold er skattepliktig. Et lån regnes ikke som reelt dersom det ikke er forutsatt at det skal tilbakebetales, eller det er forutsatt at tilbakebetalingen skal avregnes mot utdelt utbytte. I slike tilfeller vil lånebeløpet behandles som lønn eller utbytte.

• lønn fra arbeidsgiver,
• ulovlig utbytte fra aksjeselskap,
• arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap, eller
• utdeling fra deltakerlignet selskap.

Hvis du ønsker å havne i ei knipe slik som Hellas har klart bør du ta opp masse lån, gi inntrykk av at alt er ok (du bare blåser opp regnskapene), så bare venter du til at lånegiverne finner ut av at du har blåst opp regnskapene eller skjult noe på andre måter.

Da vil du enklet havne i ei knipe. Nå har vel neppe du noen egen valuta du kan ty til og i verste fall begynne å bruke så du må pent finne deg i at gjelda i kroner øker hver eneste dag. Du har vel neppe noen europeisk sentralbank du kan løpe til for ytterligere lån så du må løpe til kjentfolk eller slektninger for å se om de kan hjelpe deg.

I lengden vil ikke noen hjelpe deg og det betyr at du må selge alt du har og inngå gjeldsordninger på linje med Hellas (bare med litt mindre summer).

Så moralen er; vær ærlig!

Det har vært mange tilfeller hvor spillere har lånt penger for å spille på kamper de vet er fikset. Og fiksing foregår på to måter, en «ok måte» og en annen som er forbudt.

Den som er allment godtatt foregår på den måten at begge lagene har noe å tjene på et visst resultat. Dermed er det en stilletiende enighet om at resultatet skal bli slik. Dette er fiksing man ikke avtaler med ord, men som er opplagt ut ifra hva lagene tjener. I slike kamper kan det være nærliggende å ta opp et lån for å satse mye penger. Sjansene for å vinne er stor.

Den andre typen kampfiksing, som også blir spilt på med lånte penger, er den der hvor noen spillere har avtalt et resultat på forhånd. Dette er sterengt ulovlig og man blir straffet hvis det oppdages. Har man så spilt med lånte penger så taper man alle pengene og sitter igjen med både gjeld og bot eller fengselsstraff. Ikke noen gunstig situasjon.

Så skal man låne penger til kamper som er fikset bør man tenke seg godt om. Man er på den sikre siden hvis man kun spiller på kamper i den første kategorien, da gjør man ikke noe ulovlig og kan ikke bli straffet. Det er ikke alltid at resultet blir som forventet, men ofte slår det til.

I sommerferien trenger du penger til mange forskjellige ting. I tillegg til å kjøpe reisen er du også nødt til å finansiere det som kommer som følge av at du er i et ukjent land. Så mange som 50 % av alle nordmenn drar utenlands hver eneste sommer, og pengene som legges igjen i forskjellige land i Asia, Amerika og Europa kan ikke akkurat telles på to hender.

Lån av penger til ferier skal være enkelt å skaffe seg fra diverse banker og institusjoner. Det som er med den type lån er at det må gjøres via et forbrukslån eller eventuelt å skaffe seg et kredittkort. I og med at nordmenn pleier å bruke veldig mye penger i sommerferien, så er det veldig normalt å måtte ty til den type finansiering for å få drømmeferien.

Noen land er selvfølgelig dyrere enn andre å feriere i. Når du skuer over de forskjellige reiseselskapenes nettsider vil du få en oversikt over hvor mye penger en ferie til de forskjellige landene kommer til å koste. Akkurat nå er det slik at vi er en økonomisk situasjon der man kan få veldig billige ferier til de sørlige landene i Europa på grunn av Eurokrisen.

Et forbrukslån er et lån du kan skaffe deg uten å måtte svare på hva du skal bruke pengene på. Pengene kommer på din konto i løpet av et par dager dersom du oppfyller kravene de forskjellige bankene stiller. Er du klar for sommerferie, 20 år og i fast jobb, så vil du mest sannsynlig ha mulighet til å skaffe deg et forbrukslån. De aller fleste banker setter et tak på rundt 250,000 norske kroner – men trenger du egentlig mer enn det for å få en god ferie?

Kredittkort fungerer egentlig på samme måte. Du får et fysisk kort i posten et par dager etter at du har søkt fra din nye bank, og også på denne finansieringsmetoden finnes det (dessverre) en grense på hvor mye penger du kan få lånt. Det finnes mange forskjellige kredittkort med forskjellig rente, og du kan tydelig se at det er en veldig klar og tydelig sammenheng mellom det å ha en høy utbetalingsgrense (noen kort tillater kundene sine å ta ut opp mot 100,000 norske kroner) og høy rente.

Et godt tips før du skal på ferie og bruke penger:

Sjekk ut på diverse reisesider rundt om på nettet hvor mye det kommer til å koste å dra dit du skal, og ta forhåndsregler ved å sette opp et budsjett på forhånd.

Istedenfor å oppta dyre kriselån når man plutselig står og trenger noen ekstra kroner, kan det være en god ide å heller spørre sjefen sin. Man kan faktisk låne opptil 60 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (G), nesten 50.000 kroner, rentefritt av arbeidsgiver uten at det utløser skatt. Eneste forutsening er at lånet tilbakebetales i løpet av de påfølgende tolv månedene.

Vær imidlertid klar over at det er en frivillig sak fra arbeidsgivers side og det er ikke noe man har krav på å få. Låner man dessuten mer enn 60 prosent av grunnbeløpet, eller over en lengre periode enn de tolv månedene, blir beløpet beskattet på lik linje med ordinære frynsegoder.

Det er likevel et svært gunstig lån da normrenten er den laveste rentesatsen en arbeidsgiver kan gi på lånet, uten at det utløser fordelsbeskatning. Normrenten fastsettes av finansdepartementet og ligger for tiden på rundt 2,75 prosent. Kommer renten under normrenten skal det betales skatt av dette.

Fritaket gjelder for øvrig kun et enkelt lån, men det er ingenting i veien for at man kan oppta et nytt lån straks det første er nedbetalt.

Opptil 13 prosent av Statens Lånekasse for Utdannings kunder betaler ikke ned lånet sitt, flesteparten av disse fordi de har flyttet utenlands. Om det er av egen vilje eller andre bakenforliggende årsaker vites ikke med sikkerhet.

Totalt har Lånekassen i overkant av fire milliarder kroner utestående, rundt 360 millioner av disse hos tidligere studenter som nå har flyttet til utlandet. Enten for å arbeide eller studere videre, noe som bidrar til å gjøre arbeidet med å innkreve studielånet komplisert.

Ved misligholdte utdanningslån overfører Lånekassen saken til Statens Innkrevingssentral som arbeider videre med saken. De forsøker så vidt det er mulig å komme i dialog med låntaker for inngåelse av nedbetalingsavtaler eller de tar saken videre til inkasso og tvangstiltak iverksettes. I Norge innebærer dette for eksempel trekk i enten lønn eller trygdeytelser, eller beslag i eiendom eller andre verdier. I verste fall med personlig konkurs for lånetakeren som resultat.

Dette er en tidkrevende prosess, spesielt rettet mot utlandet, og for å få bukt med problemet har Statens Innkrevingssentral inngått samarbeide med aktører over hele Europa for å kreve inn pengene.

En av årsakene til de manglende innbetalingene kan være at kronen er så sterk på det internasjonale markedet, at låntakerne simpelthen ikke har råd til å betale dersom de befinner seg i et lavkostland. Da anbefaler Lånekassen at de umiddelbart tar kontakt for å komme i dialog om en eventuell avtale.

I disse økonomisk vanskelige tider, er det mange som spekulerer i utenlandsk valuta, både når det gjelder handel, og mulighetene for å oppta billige lån. Lave kurser og en sterk krone kan gjøre dette svært så lukrativt, men uten en god forretningsmessig bankforbindelse er det også svært vanskelig å få til en låneavtale i utlandet. Spesielt som privatperson.

De aller fleste større utenlandske bankene forutsetter at man har en konto hos dem for overhodet å komme i betraktning som lånekunde, og for å få en kunde skal man enten være statsborger i landet, eller man skal ha bodd og arbeidet der over en lengre periode. Gjerne noen år. Videre gjelder de sedvanlige betingelsene med fast inntekt, sikkerhet i eiendom eller andre verdier, og et rent økonomisk rulleblad.

Likevel er det ikke helt umulig, spesielt ikke hvis man har et firma i ryggen, og det finnes muligheter i det internasjonale pengemarkedet bare man kan oppnå de rette kontaktene. Blant annet det sveitsiske og kypriotiske bankvesen åpner for disse mulighetene, men hvorvidt det er så mye å spare på å låne mindre beløp er vel heller usikkert.

Det sies at alle i utgangspunktet kan søke om lån, men det er langt fra alle som kan få det.

Som en følge av at stadig flere misligholder låneavtalene sine vanskeliggjøres lånemulighetene for andre reelle søkere. Kravene blir stadig strengere, og det holder ikke bare med ordinær jobb og fast inntekt lenger. Aller helst skal man ha hatt dette i flere år og kunne dokumentere både vilje og evne til å tilbakebetale lånebeløpet. Samtidig stilles det krav til alder, og lånesøkere opplever å få avvist søknaden sin fordi de er for unge. Videre skal man bo i Norge og helst være norsk statsborger. Unntak gjøres dersom man har bodd i landet et visst antall år, og kan dokumentere at dette er noe man har tenkt å fortsette med.

Og sist men ikke minst, man kan ikke ha betalingsanmerkinger. Har man dette stiller saken seg straks mye vanskeligere, og man må ha svært gode sikkerheter i bakhånd for å bli tatt i betraktning. Kanskje en eller flere kausjonister som garanterer for deg med pant i fast eiendom.

Å refinansiere betyr i praksis å ta opp et lån, for så å bruke dette lånet til å betale andre lån med.

Grunnen til dette er at ofte endrer renter og betingelser seg flere ganger i løpet av et låns løpetid og andre gunstige årsaker kan gjøre det attraktivt med en refinansiering. Dessuten kan det være endringer i låntakers sivilstand som ved ny vurdering gir bedre lånebetingelser.

I mange tilfeller vil man på sikt kunne spare penger ved å refinansiere, ikke minst hvis man samler flere mindre lån inn i et større, da eventuelle gebyrer slås sammen. Renten blir gjerne også lavere, og hvis man strekker lånetiden over en lengre periode minsker også de månedlige avdragene. Dessuten er det mer oversiktlig med ett enkelt lån, og det er lettere å forholde seg til en långiver enn flere. Likeledes er det lettere å reforhandle, da det som regel kun er en kontaktperson i låneinstitusjonen man behøver å snakke med.

Har man flere mindre lån med pant i fast eiendom, kan det lønne seg å refinansiere for å nedbetale disse, ikke minst fordi den faste eiendom kanskje har høyere verdi i dag enn da lånene ble opptatt.