Beskatning av inntekter fra sparing i EU

EUs endelige formål er å muliggjøre, at inntekter fra sparing, som utbetales i en medlemsstat til fysiske personer med skattemessig bopel i en annen medlemsstat, gjøres til gjenstand for reell beskatning i overensstemmelse med den sistnevnte medlemsstatens lovgivning.

DOKUMENT

Rådens direktiv 2003/48/EF av 3. juni 2003 om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[ Se endringsrettsakt (er) ].
Resyme

Formålet med direktivet

Formålet med direktivet er å muliggjøre, at inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, som utbetales i en medlemsstat til «rettmessige eiere» * det er fysiske personer, som er hjemmehørende i en annen medlemsstat, gjøres til gjenstand for reell beskatning i overensstemmelse med den sistnevnte medlemsstatens lovgivning. Den reelle beskatningen av rentebetalinger i den medlemsstaten hvor den rettmessige eieren har sin skattemessige bopel, sikres ved hjelp av automatisk informasjonsutveksling om «rentebetalinger» * mellom medlemsstatene. I den forbindelsen treffer medlemsstatene de nødvendige foranstaltningene til å sikre, at de oppgavene som er nødvendige for å gjennomføre dette direktivet – samarbeid og utveksling av bankopplysninger – utføres av betalende agenter etablert på sitt område, uansett hvor debitor for den fordringen som gir renten, er etablert.

Anvendelsesområde

Direktivet er begrenset til beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger i forbindelse med fordringer, slik at spørsmål vedrørende beskatning av pensions- og forsikringsytelser utelukkes. Geografisk sett anvendes direktivet på renter betalt av en «betalende agent» * etablerte på det området, på noe som Traktaten finner bruk.

Generelle bestemmelser: informasjonsutveksling

* Den betalende agentens innskytelse av informasjon

Når den rettmessige eieren er hjemmehørende i en annen medlemsstat enn den, hvor den betalende agenten er etablert, fastsetter direktivet, at den informasjonen som den betalende agenten skal inngi til sitt etableringslands kompetente myndighet, som et minimum bl.a. skal omfatte den rettmessige eierens identitet og bopel, den betalende agentens navn og adresse, den rettmessige eierens kontonummer eller, dersom et slik ikke finnes, identifikasjon av den fordringen som gir anledning til renten, og opplysninger om rentebetalingen.

Den informasjon som den betalende agenten skal inngi vedrørende rentebetaling, skal dessuten som et minimum inneholde en differensiering mellom rentebetalinger etter særlige kategorier, som er nevnt i direktivet. Medlemsstatene kan likevel begrense dette minimumet av opplysninger til det samlete renten- eller inntektbeløp og det fulle beløpet av provenyet av avståelsen, innfrielsen eller tilbakekjøpet.

* Automatisk informasjonsutveksling

Ifølge direktivet skal den kompetente myndigheten i den betalende agentens medlemsstat – minst en gang om åren innenfor seks måneder etter utgangen av skatteåren for den betalende agentens medlemsstat – avgi de førnevnte opplysningene til den kompetente myndigheten i den rettmessige eierens bopelsland.

Overgangsbestemmelser: inntektsskatt (Belgia, Luxembourg og Østerrike)

I en overgangsperiode kan Belgia, Luxembourg og Østerrike unnlate å utveksle opplysninger om renteinntekter av sparing, som er omfattet av dette direktivet, hvis de i stedet krever inntektsskatt av disse inntektene. De tre medlemsstatene anvender denne overgangsordningen, inntil Det Sveitsisk Forbund, Fyrstendømmet Andorra, Fyrstendømmet Liechtenstein, Fyrstendømmet Monaco og Republikken San Marino har innført en effektiv utveksling av opplysninger om rentebetalinger på anmodning, og inntil Råden enstemmig konstaterer at USA har forpliktet seg til å utveksle opplysninger på anmodning som fastlagt i den modellavtalen som er utarbeidet av Organisasjonen for Økonomisk Samarbejde og Utvikling (OECD). Ifølge direktivet har disse tre medlemsstatene imidlertid temmelig til å motta opplysninger fra de andre medlemsstatene.

Med hensyn til kildeskatteordningen fastsetter direktivet, at Belgia, Luxembourg og Østerrike, når den rettmessige eieren er hjemmehørende i en annen medlemsstat enn den, hvor den betalende agenten er etablert, krever en inntektsskatt på 15 % i overgangsperiodens tre første årer, på 20 % i de følgende tre årene og deretter på 35 %.

Hva angår deling av provenyet skal medlemsstater, som krever inntektsskatt, ifølge direktivet beholde 25 % av sitt proveny og overføre 75 % av provenyet til den rettmessige eierens bopelsland.

Med hensyn til dobbeltbeskatning skal den medlemsstaten hvor den rettmessige eieren har sin skattemessige bopel, ifølge direktivet sikre avskaffelsen av enhver dobbeltbeskatning, som kan følge av oppkrevingen av inntektsskatt.

Endelig forhindrer direktivet ikke medlemsstatene i å kreve andre typer inntektsskatt enn den, som er handlet i om direktivet, i overensstemmelse med sin nasjonale lovgivning eller dobbeltsbeskatningavtaler.

Bakgrunn

I forbindelse med den såkalte skattepakken, som har til formål å bekjempe skadelig skattekonkurranse, har Det Europeisk Fellesskap (EF) besluttet å innføre et regelsett, som skal hjelpe de nåværende fordreiningene i den reelle beskatningen av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger.

Renteinntekter fra sparing i fordringer utgjør en skattepliktig inntekt for valutaindlændinge i samtlige EU-medlemsstater. Men som følge av kapitalens frie bevegelighet (traktatens artikkel 56 60), og da det ikke er skjedd noen samordning av de nasjonale ordningene for beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, spesielt ikke med hensyn til behandlingen av rentebetalinger, som mottas av ikke-hjemmehørende personer, er det for øyeblikket ofte mulig for personer hjemmehørende i medlemsstatene å unndra seg enhver form for beskatning i sitt bopelsland av rentebetalinger mottatt i en annen medlemsstat. Denne situasjon fordreier kapitalbevegelsene mellom medlemsstatene, noe som ikke er forenelig med det indre markedet. Dessuten åpner den muligheten for skattemessig unndragelse av inntekter fra sparing og øker skattetrykket på mindre mobile beskatningsgrunnlag, som f.eks. arbeidskraften. Derved blir arbeidskraften dyrere, noe som indirekte går utover jobbskapelseen.

Da det ikke var tilslutning til det direktivforslaget fra 1998 som foreslo å løse disse problemene ved å gi medlemsstatene mulighet for å velge mellom utveksling av bankopplysninger og tilbakeholdelse av skatt, bygger det nåværende direktivet på den konsensusen som ble oppnådd på Det Europeisk Råds møte 19.-20. juni 2000 i Santa Maria da Feira og på de etterfølgende samlingene i Råden (økonomi og finans) 26.-27. november 2000, 13. desember 2001 og 21. januar 2003. Denne konsensus består i at det innføres en automatisk informasjonsutveksling mellom samtlige medlemsstater, med unntak av Belgia, Luxembourg og Østerrike, som i en overgangsperiode i stedet for å utveksle opplysninger med de andre medlemsstatene krever inntektsskatt av de renteinntektene av sparing som er omfattet av dette direktivet.

Rettsaktens nøkkelbegreper

* «Retmæssig eier»: I direktivet forstås ved rettmessig eier enhver fysisk person, som mottar en rentebetaling, eller enhver fysisk person, for hvem en rentebetaling er sikret, med mindre han legger fram bevis for at betalingen ikke er mottatt eller sikret til hans egen fordel.
* «Betalende agent»: I direktivet forstås ved betalende agent enhver økonomisk aktør, som betaler renter til eller sikrer betalingen av renter til umiddelbar fordel for den rettmessige eieren, uansett om aktøren er debitor for den fordringen som gir renten, eller den aktøren som debitor eller den rettmessige eieren pålegger å betale renter eller å sikre betalingen av renter. I særlige tilfeller, som er ledet i direktivets artikkel 4, betraktes enhver enhet, som er etablert i en medlemsstat, og som rentene til den rettmessige eieren betales til eller sikres for, også som betalende agent etter en slik betaling eller sikringen av en slik betaling.
* «Rentebetalinger»: I direktivet forstås ved rentebetalinger renter betalt eller kreditert en konto vedrørende fordringer av enhver art med eller uten prioritetsgaranti eller klausuler om andel i debitors utbytte, spesielt inntekter fra statsgjeldsbevis og inntekter fra obligasjoner eller forskrivninger, herunder premier eller gevinster i tilknytning til slike gjeldsbevis, obligasjoner eller forskrivninger (bortsett fra strafferenter for senest betaling); påløpne eller kapitaliserte renter i forbindelse med avståelse, innfrielse eller tilbakekjøp av de førnevnte fordringene; inntekt avledet av rentebetalinger, enten direkte eller via viss enheter, som er nevnt i direktivet, loddet ut av institutt for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsinstitutt), som er godkjent i overensstemmelse med direktiv 85/611/EØF eller viss andre institutt for kollektiv investering; inntekt i forbindelse med avståelse, innfrielse eller tilbakekjøp av andeler eller enheter i investeringsinstitutt, hvis de direkte eller indirekte via andre institutt for kollektiv investering eller enheter investerer mer enn 40 % av sine aktiva i fordringer.

Rettsakt Ikrafttredelse Gjennomføring i medlemsstatene Den Europeisk Unions Tidende
Direktiv 2003/48/EF høring CNS/2001/0164 ] Oprindeligt 1.1.2005
utsatt til 1.7.2005 Gjennomføringsdato: 1.1.2004
Bruksdato: 1.7.2005 EUT L 157 av 26.6.2003

Endringrettsakt (er) Ikrafttredelsesdato Gjennomføringsdato i
medlemsstatene Den Europeisk Unions Tidende
Direktiv 2004/66/EF 1.5.2004 1.5.2004 EUT L 168 av 1.5.2004
Direktiv 2006/98/EF 1.1.2007 1.1.2007 EUT L 363 av 20.12.2006

TILHØRENDE DOKUMENTER

Rådens avgjørelse 2005/357/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Republikken San Marino om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 114 av 04.05.2005].

Rådens avgjørelse 2005/356/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Andorra om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 114 av 04.05.2005].

Rådens avgjørelse 2005/353/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Liechtenstein om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 112 av 03.05.2005].

Rådens avgjørelse 2005/347/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Monaco om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 110 av 30.04.2005]

Rådens avgjørelse 2005/35/EF av 7. desember 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Monaco om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av den dit knyttet hensiktserklæring[Den Europeisk Unions Tidende L 19 av 21.1.2005].
Formålet med denne avtalen er å sikre beskatning av renteinntekter fra sparing ved å innføre foranstaltninger svarende til dem, som anvendes i fellesskapet og er fastsatt i Rådets direktiv 2003/48/EF Dette omfatter dels oppkreving av inntektsskatt av renteinntekter, som utbetales til valutaindlændinge i EU-land, dels en ordning med provenydeling med rentebetalingsmottakerens bopelsland, dels frivillig melding av opplysninger om rentebetalinger, hvis den skattepliktige er innforstått med det, og endelig utveksling av opplysninger – etter anmodning – i tilfelle av skattesnyteri eller tilsvarendee overtredelser. Avtalen inneholder likeledes en bestemmelse om revisjon, som gjør det mulig å tilpasse avtalebestemmelsene etter utviklingen i de internasjonale forholdene.

Rådens avgjørelse 2004/903/EF av 29. november 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Republikken San Marino om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av det dit knyttet avtalenotat[Den Europeisk Unions Tidende L 381 av 28.12.2004].
Formålet er å få Republikken San Marino til å innføre foranstaltninger svarende til dem, som skal anvendes i Det Europeisk Fellesskap, for å muliggjøre en reell beskatning av renteinntekter fra sparing. Foranstaltningene handler om oppkreving av en inntektsskatt til en på forhånd fastsatt sats og med deling av provenyet, en frivillig prosedyre, som gir eieren mulighet for å bemyndige den betalende agenten til å gi videre opplysninger til skatteforvaltningen i stedet for at det kreves inntektsskatt, en ordning for utveksling av opplysninger- etter anmodning – vedrørende tilfeller av skattesnyteri eller tilsvarendee overtredelser i forbindelse med renter samt en bestemmelse om revisjon, som gjør det mulig for partene å konsultere hverandre hvert tredje år eller etter anmodning fra en av dem for å forbedre avtalens tekniske funksjon og ta høyde for den internasjonale utviklingen på området.

Rådens avgjørelse 2004/897/EF av 29. november 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Liechtenstein om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av det dit knyttet avtalenotat[Den Europeisk Unions Tidende L 379 av 24.12.2004]. Rådens avgjørelse 2004/828/EF av 2. november 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Andorra om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av den dit knyttet felles hensiktserklæring[Den Europeisk Unions Tidende L 359 av 4.12.2004].
Formålet med disse avtalene er å sikre beskatning av renteinntekter fra sparing ved å innføre foranstaltninger svarende til dem, som anvendes i fellesskapet og er fastsatt i Rådets direktiv 2003/48/EF Dette omfatter dels oppkreving av inntektsskatt av renteinntekter, som utbetales til valutaindlændinge i EU-land, dels en ordning med provenydeling med rentebetalingsmottakerens bopelsland, dels frivillig melding av opplysninger om rentebetalinger, hvis den skattepliktige er innforstått med det, og endelig utveksling av opplysninger – etter anmodning – i tilfelle av skattesnyteri eller tilsvarendee overtredelser. Avtalene inneholder likeledes en bestemmelse om revisjon, som gjør det mulig å tilpasse avtalebestemmelsene etter utviklingen i de internasjonale forholdene.

Rådens avgjørelse 2004/912/EF av 25. oktober 2004 om inngåelse av avtalen i form av brevveksling mellom Det Europeisk Fellesskap og Det Sveitsisk Forbund om datoen for bruken av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Det Sveitsisk Forbund om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF av 3. juni 2003 om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende L 385 av 29.12.2004]. Rådens avgjørelse 2004/911/EF av 2. juni 2004 om undertegning og inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Det Sveitsisk Forbund om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og det dit knyttet avtalenotat[Den Europeisk Unions Tidende L 385 av 29.12.2004].
Formålet med disse avgjørelsene er dels å få Sveits til å innføre foranstaltninger svarende til dem, som anvendes i fellesskapet, for å sikre en reell beskatning av renteinntekter fra sparing, dels å gi Sveits adgang til fellesbeskatningsordningene for moder- og datterselskap (direktiv 90/435/EØF) og for beskatning av renter og royaltieser, som betales mellom assosierte selskap () (direktiv 2003/49/EF) Til avtalen er det dessuten knyttet et ledsagende avtalenotat mellom Det Sveitsisk Forbund og Det Europeisk Fellesskap og dets medlemsstater. Avtalenotatet forplikter bl.a. de berørte partene til å innlede bilaterale forhandlinger med henblikk på i sine respektive konvensjoner om dobbeltbeskatning å innsette bestemmelser om utveksling av informasjon etter anmodning i saker om «skattesnyteri eller tilsvarende» med hensyn til inntektaspekter, som ikke er omfattet av avtalen men av sine respektive konvensjoner, og med henblikk på å definere de enkelte kategoriene av tilfeller, som kan henføres under «tilsvarende» i overensstemmelse med den gjeldende beskatningsprosedyren i disse landene. Avtalenotatet bekrefter også, at Det Europeisk Fellesskap i den overgangsperioden som er fastsatt i Rådets direktiv 2003/48/EF vil starte drøftinger med andre viktige finanssenter med henblikk på å foranledige disse jurisdiksjonene til å treffe foranstaltninger svarende til dem, som anvendes av fellesskapet. Endelig fastsettes det i avtalenotatet, at de avtalt foranstaltningene skal gjennomføres i god tro, og at partene ikke må handle ensidig uten behørig tomt for å unngå at ordningen skades.

Rådens beslutning 2004/587/EF av 19. juli 2004 om datoen for bruk av Rådets direktiv 2003/48/EF av 3. juni 2003 om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende L 257 av 4.8.2004].
Denne beslutning utsetter datoen for ikrafttredelsen av direktiv 2003/48/EF til 1. juli 2005.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)
Beskatning av inntekter fra sparing i EU, 4.2 out of 5 based on 6 ratings

Tags: , , , , , ,