Kategori | AKSJER

RSS feed for this section

Skal du kjøpe eller selge aksjer? Syns du det virker spennende med aksjer, men har ikke helt oversikt? Her finner du informasjon om aksjemarkedet og hvordan kjøpe og selge aksjer. Les artiklene og overvei hvilken taktikk som er best for deg. Skal du sitte long eller short? Lær om stop loss og andre metoder for å maksimere muligheten til fortjeneste.

Hvorfor heter det spille på børsen mon tro ? Jo, det er vel fordi man faktisk spiller med pengene sine når man investerer på børsen. Det som er gode i spillet vinner og de som ikke er gode taper. Taperne hører man ikke så ofte om, men det sitter mang en fattig stakkar som en gang var millionær og gremmer seg over alle pengene som forsvant. De vinnende spillerne man leser om i avisen sitter neppe og gremmer seg, vel noen gjøe nok det, gremmer seg over at de ikke tjente enda mer eller hadde mot til å satse enda ti tusen kroner. Oslo børs er et helt spesielt sted, du har en atmosfære der som du ikke finner noen andre steder. Det sitter noe i veggene der som en enten føler seg ekstremt tiltrukket av eller ekstremt frastøtt av. Det er umulig å forholde seg nøytral til et slikt sted og til et slikt miljø når man vet at absolutt alle aksjene i børsnoterte selskaper i Norge blir handlet gjennom det huset. Det er et samlingspunkt, et knutepunkt for norges økonomi og man kan like det eller la være, børsen og aksjer finnes uansett og vil formodentlig alltid finnes.

Les artiklene og overvei hvilken taktikk som er best for deg. Skal du sitte long eller short? Lær om stop loss og andre metoder for å maksimere muligheten til fortjeneste.Aksjehandel er morsomt, spennende, men ikke minst farlig. Farlig fordi man risikerer å tape mere en man har råd til. På denne siden finner du mange pekere til forskjellige temaer innen aksjer og aksjehandel. Det er vel verdt å ta seg bryet med å utforske de mange firmaene og meglerne der ute. Er man ny i bransjen så krever det ekstra mye, bare det å lære seg sjangerpraten er et eget fag :) Men kjør i vei, bruk lite penger i begynnelsen, du går garantert på en smell hvis du prøver ut mulighetene og da er det synd å miste for mye penger bare fordi man er litt overivrig. De som tjener store penger på aksjer legger stein på stein og jobber jevnt og trutt. Innimellom tjener de selvsagt raske og kanskje store penger og det er de pengene vi hører og leser om. «Småpengene» de tjener hver dag hører vi ikke noe om, men det er de pengene som bygger imperiet. «Har du ikke en krone så har du ikke en million».

Hva er en aksje?
En aksje betegner enten innskudd i et aksjeselskap (også aksjeinnskudd) eller den eierandel i et aksjeselskap som svarer til aksjens pålydende i forhold til samlet aksjekapital. I norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal alle aksjer lyde på like store beløp.

Generelt gir alle aksjer like rett i selskapet, men vedtektene kan bestemme at det skal være aksjer av forskjellige slag. En aksjeklasse kan f.eks. gi fortrinnsrett til utbytte. Disse betegnes i så fall preferanseaksjer i motsetning til ordinære aksjer. Det kan også i en viss utstrekning fastsettes at aksjene i en aksjeklasse skal være uten stemmerett eller ha begrenset stemmevekt, såkalte B-aksjer. Aksjene med full stemmerett kalles da A-aksjer. Hvis aksjekapitalen forhøyes med aksjer som gir andre rettigheter enn de opprinnelige, blir de opprinnelige aksjer betegnet som stamaksjer.

Aksjer kan fritt overdras og erverves når ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter. Aksjenes omsettelighet kan være begrenset ved at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett eller at aksjeervervet er betinget av samtykke fra selskapet. I aksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger lovfestet, men i allmennaksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger avhengig av vedtektsbestemmelser. Både i aksjeselskap og i allmennaksjeselskap kan det vedtektsfestes at aksjeerverver må ha visse egenskaper mv.

Aksjekapital
Ved stiftelse av aksjeselskap skal aksjetegnere betale inn minst det beløp aksjene lyder på. Det samme gjelder ordinært ved senere kapitalforhøyelse. Forhøyelse av aksjekapital kan imidlertid også skje ved såkalt fondsemisjon gjennom forhøyelse av eldre aksjers pålydende eller utstedelse av nye fri-aksjer uten at det foretas innbetaling av ny kapital.

Stock picking

En mer utbredt aktiv investeringsstrategi går under betegnelsen «stock picking», som betyr «aksje utvelgelse». Stock picking: Stock picking går ut på å velge ut de aksjene du har tiltro til og forventer vil gi et høyere utbytte enn markedet generell. Det lyder ganske innlysende, men stock picking går videre enn som så. En konservativ stock pick velger selskap, som har en sterk markedsposisjon og en sunn økonomi, hvilket er den klassiske definisjonen på en valueaksje. Han bekymrer seg ikke så mye om timingen av sine kjøpa, men fokuserer alene på selskapenes økonomiske styrke. Det kan du lese mer om under valueakti.

Den mer aggressive – og rendyrkede – stock pick holder nøye øye med konjunkturene, som tegner den økonomiske utviklingen i samfunnet. Konjunkturene er bestemmende for om det er gang i privatsforbruket og i hjulene hos særlig produksjonssvirksomhetene, eller om det er dårlige tider med høy arbeidsløshet og lavt privatsforbruk. Den aggressive stock pick timer med andre ord sine aksjekjøpa til det økonomiske klimaet. Sånn gjør du: Hvis du selv vil kaste deg ut i aggressiv stock picking, skal du ha styr på den økonomiske syklusen og vite hvilke aksjer det greier seg godt på hvilket tidspunkt av forløpet.

Overordnet sett skal du ved starten av et oppsving skille deg av med de sikre aksjekortene innenfor særlig den finansielle sektoren – banker og forsikringsselskap – og i stedet satse på aksjer i risikofylte bransjer, som biotek og IT, som ofte gir de største stigningene i oppgangstider. Omvendt forholder det seg, når oppsvinget klinger ut og en nedgangsperiode spionerer om hjørnet. Så er det godt å ha sin porteføljen spekket med aksjer, som ikke lar seg påvirke nevneverdigt av samfunnsøkonomien. Det lyder i seg selv svært enkel – det svoren ligger i å gjennomskue hvor i den økonomiske syklusen, vi befinner oss, og å spå om noe som vil skje i fremtiden.

Er vi inne i et oppsving? Befinner vi oss i starten eller slutten av et oppsving? Og kan man være sikker på at oppsving og nedgang avløser hverandre med en sinuskurves regelmessighet? Den økonomiske syklusen beveger seg, som du kan se av figuren, teoretisk sett som en sinuskurve. Syklusen består av fire faser: oppsving, boom, utmattning og resesjon. En syklus tar i gjennomsnitt syv år, men den enkelte syklusen kan godt være både kort og lengre, og noen ganger blir en fase hoppet over. Det gjør det mer vanskelig å gjennomskue hvilke aksjer det står overfor gode tider.

Knepet er å kjøpe de aksjene som vil greie seg best i den kommende fasen, da disse aksjene står overfor en kraftigt stigende aksjekurs. Er du en stock pick på jakt etter den helt store gevinsten, skal du ikke – som teorien om aksjeporteføljer ellers foreskriver – spre dine investeringene over mange forskjellige bransjer for å begrense risikoen. Du skal i stedet gå målrettet etter de sektorene som står overfor en framgang, da aksjer i de sektorene vil gi det høyeste utbyttet – med mindre markedet altså utvikler seg annerledes enn ventet. Det er en risikofylt strategi, men belønningen er stor, hvis du treffer riktig.

Grunnleggende stiller den avansert formen for stockpicking store krav til deg som investor, da du både skal analysere selskap, bransjer og konjunkturer. Selv mange profesjonelle investorer har gitt opp den formen for strategi og velger i stedet en mer eller mindre passiv strategi.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Spådamer og klarsynte tjenester spår økonomi

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Smertefri lansering for Age of Conan? Det vet vi ikke enda, lykke til.

Spillet Age of Conan er en stor nyhet for spillentusiaster og verdien på funcomaksjen har krøpet sakte, men sikkert oppover siden mars. Den har doblet seg, men fallhøyden er stor hvis ikke serverne som spillet kjøres på holder mål etter at spillet åpner for alle om noen dager.

Det knytter seg stor spenning til om serverne holder. Holder de ikke vil aksjekursen til Funcom rase nedover igjen. Da har man en god mulighet til fortjeneste fordi aksjenkursen da ganske sikkert vil opp igjen når serverproblemet er løst.

Lykke til.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Investeringsfond

Investerer du i en investeringsfond, overdrar du ansvaret til profesjonelle investorer. Det gir deg en rekke fordeler, hvis du ikke selv har tid, viten eller økonomi til å investere. Men investeringsfondene tar seg også godt betalt. Her får du en introduksjon til investeringsfonder, så du kan øke dine sjansene for å få suksess med investeringsfonder.

Hva er en investeringsfond? En investeringsfond er en sammenslutning av investorer, som f.eks. investerer i aksjer, obligasjoner og fast eiendom. Her kan du lese mer om hva investerinsgforening går ut på. Fordeler og ulemper Om det er en god ide for deg å investere i investeringsfonder avhenger av flere ting.

Her kan du se, noe som taler for og imot investeringsfondene. Investeringsfondenes oppbygning Investeringsforeninger er typisk splittet med flere underavdelinger, som hver ivaretar særlige området. Utbytter, risiko og gebyr. Det er også innenfor investeringsfonder en snever sammenheng mellom utbytter og risiko.

Jo mer eksotiske aksjer, investeringsfonden investerer i desto større er risikoen, men også det potensielle utbyttet. Kurslister korteste vej til å finne de riktige investeringsfondene, går gjennom avisenes kurslister. Her får du – via de forkortelsene avisene benytter – en introduksjon til kurslistene.

Kjøp og salg av investeringsbevis.

Når du investerer i en investeringsfond, kjøper du reellt et investeringsbevis – på samme måte, som du kjøper en aksje i et selskap.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hva er et investeringsfond?

En investeringsfond er en sammenslutning av investorer, som f.eks. investerer i aksjer, obligasjoner og fast eiendom. Her kan du lese mer om hva investerinsgforening går ut på. En investeringsfond er prinsipiell en sammenslutning av investorer, som er gått sammen om å investere i aksjer, obligasjoner, fast eiendom eller noe helt annet.

Det er likevel ikke tale om en godgørende forening, men derimot om en riktig god forretning for den selskapet som står bak investeringsfonden – det er typisk en bank. Noen investeringsfonder samarbeider med den banken eller de finansielle institusjonene, den er en del av. Eksempelvis vil kunder i Nordea få anbefalt avdelingene i Nordea Invest, mens kunder i Danske Bank vil bli rådd til å investere gjennom Danske Invest. Det er likevel ingen grunn til å la seg begrense til noen få investeringsfonder, bare fordi man er kunde i en bestemt bank.

Via Fondsbørsen er det fri adgang til hundrevis av investeringsfonder. Praktisk – og dyr Ved å investere via en investeringsfond overdrar du ansvaret for dine penger til profesjonelle investorer, som har stor viten på nettopp feltet og følger utviklingen tett, så de har mulighet for å reagere rask på endringer i markedet. Investeringsfonden har samtidig den fordelen at den råder over en stor formue og derved kan foreta betydelige investeringer i aksjer eller obligasjoner, som investeringsfonden har tiltro til. Det gir deg en rekke fordeler, hvis du ikke har den nødvendige tiden, viten og økonomi til å investere på egen hånd. Investeringsfondene tar seg til gjengjeld godt betalt for arbeidet, og det kan merkes på det endelige utbyttet. Fordeler og ulemper Om det er en god ide for deg å investere i investeringsfonder avhenger av flere ting. Her kan du se, noe som taler for og imot investeringsfondene.

Her kan det være en god ide å investere gjennom en investeringsfond:- Hvis du ikke har særlig stor viten om eller interesse for å investere i aksjer.- Når du vil investere i fjerne land og verdensdeler, hvor det kan være vanskelig å finne fram til de riktige selskapene selv.- Når du vil investere i sektorer som it, helse eller e-business, hvor risikoen er høy, men hvor investeringsavdelingen gir deg en fornuftig risikospredning.- Når du vil investere i en bestemt form for aksjer – eksempelvis value, vekst, indekser, stock picking eller lignende. Her kan investeringssfonden være en fordel, fordi avdelingen har den nødvendige vitenen til å velge de riktige aksjene.

Her er det en dårlig ide Her kan det være en dårlig ide å investere gjennom en investeringssfond:- Når du vil investere i danske obligasjoner. Du kan saktens selv kjøpe de obligasjonene som investeringssfonden ligger inne med og risikoen ved danske stat- og realkredittsobligasjoner er stort sett lik nul. Derfor er investeringssfonden unødvendig.- Hvis du har en større formue og selv kan etablere en fornuftig spredning av dine investeringene. Dit kreves likevel, at du både har tid og den nødvendige innsikten til selv å styre din porteføljen.

– I nedgangstider, hvor det er store tap på aksjer. Her er investeringssfondene farlige, fordi de er forpliktet av lovgivningen til alltid å ha stort sett hele formuen investert. Investeringssfondenes oppbygning Investeringsforeninger er typisk splittet med flere underavdelinger, som hver ivaretar særlige området. Investeringssfondene har flere avdelinger under seg. Avdelingene har fokus på investering innenfor et særlig felt. Noen avdelinger investerer utelukkende i aksjer fra et bestemt geografisk område, mens andre investerer i en bestemt bransje eller et aksjesindeks. Det finnes også avdelinger, som investerer i obligasjoner eller blandet avdelinger, som både investerer i aksjer og obligasjoner. Det finnes to overordnede former for avdelinger: de akkumulerende og de utbyttebetalende. De akkumulerende avdelingene betaler ikke utbytte til investorene, men gjeninvesterer alle inntekt.

Utbyttet består derfor utelukkende av kursstigning, mens de utbyttebetalende avdelingene også gir utbytter i form av utbytte. De akkumulerende avdelingene henvender seg primært til pensjonsinvestorer, men kan også kjøpes for frie midler. Da akkumulerende avdelinger beskattes etter lagerprinsippet. Det betyr at du hver år skal betale skatt av både dine urealiserte og realiserte gevinstene. Derfor vil det i de mange tilfellene være en dårlig ide å benytte akkumulerende avdelinger til frie midler. Geografi De mange avdelingene investerer i aksjer innenfor et begrenset geografisk område.

Her er det naturlig nok mange avdelinger, som fokuserer på danske aksjer, men de mange investeringsfondene har også avdelinger, som fokuserer på aksjer fra Norden, Europa, Sentral-og Østeuropa, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Det fjerne østen og Japan. Flere er det en rekke spesialavdelinger, som investerer i aksjer i land som Kina, Thailand, Brasil, Russland, India og andre såkalte «nye marked». Felles for de «nye markedene» er, at risikoen er høy og kursutslagene ofte kan være ganske dramatiske. Til gjengjeld er det bedre muligheter for høye utbytter. Du har også mulighet for å investere i hele verdenen via investeringsfondenes avdelinger for globale aksjer. Disse avdelinger kan prinsipiell investere i et hvilket som helst selskap i et hvilket som helst land i verdenen, men avdelingen vil som regel fokusere på store selskap på de store, veletablerte marked.

Markedsverdi

De geografiske avdelingene er ofte splittet etter hvor store selskap de investerer i (målt på selskapenes markedsverdi). Det skal forstås på den måten at en avdeling eksempelvis bare investerer i små selskap i Nord-Amerika eller alene fokuserer på aksjer i store japanske selskap. Disse avdelinger bærer tilnavn som Large Cap, Mid Cap og Small Cap. Large Cap-selskapene er typisk de store, gamle virksomheter, mens Small Cap er de mindre og ofte temmelig nye selskap. Mid Cap er midtimellem. Indekser En annen form for avdeling er de avdelingene som kjøper aksjer i et bestemt indeks. Avdelingen har samtlige aksjer, som hører til et bestemt indeks, i sin beholdningen – og i samme forhold som aksjenes innbyrdes vekt på børsen. Det betyr at du oppnår samme utbytter, som aksjene i indeksen gir. Indeks-avdelingene gir deg mulighet for å investere i et stort antall aksjer – ofte flere hundre – som du ikke selv ville ha mulighet for å kjøpe. Det gir stor risikospredning og derved en god beskyttelse mot tap. Indeks-avdelingene er også billigere enn andre avdelinger.

Typisk betaler du bare 0,5 prosent i kostnad til en indeks-avdeling, og det er under det halve av hva de mange andre avdelingene krever. Den lave prisen skyldes at det ikke er behov for en hær av analytikere til å finne fram til de riktige aksjene, for det er gitt på forhånd, hvilke aksjer det skal kjøpes. Avdelingens eneste oppgave er å kjøpe og selge aksjer, så de enkelte aksjene hele tiden inngår med samme vekt i avdelingen, som de gjør i indeksen. Det finnes her forskjellige indeksavdelinger, som investerer i et større eller mindre antall aksjer. Her er det alene OMXC20-indeksen, som er gjenstand for spesifikke indeksavdelinger.

OMXC20-indeksen består av de 20 mer omsatte aksjene på Københavns Fondsbørs – her i blant selskap som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg og TDC. OMXC20-indeksen het tidligere KFX-indeksen, og de mange avdelingene, som investerer i OMXC20-aksjer, bærer fortsatt tilnavnet «KF aksjer». Disse avdelinger har samtlige indeksens 20 aksjer i beholdningen. I utlandet finnes det tilsvarende avdelinger, som investerer i et bestemt indeks, men via den danske investeringsfonden Spar-indeks har du mulighet for å investere i europeiske, nordamerikanske og japanske indekser. En annen, dansk investeringsfonden

– Sparinvest – gir deg mulighet for å investere i det amerikansk S&P 500-indekser, som er Standard- Poors indekser over de 500 største aksjene på børsen i New York. Vil du investere direkte i amerikanske indekser, kan du benytte Diamond Trust, Series 1 til investering i industriindeksen Dow Jones, Spdr Trust, Series 1 til investering i S&P 500 og Nasdaq00 Trust, Series 1 til investering i de 100 største aksjene i Nasdaq-indeksen. Bransjer Det er ikke bare mulig å investere i geografiske avdelinger. Et alternativ er de bransjebestemte avdelingene. De deler seg hovedsakelig i to grupper: helse og teknologi. Teknologi-aksjene er notorisk mer risikofylte, og derfor kan det være en fordel å investere via en investeringsfond, hvis man vil kaste sine penger etter selskap i it-bransjen eller børsnotert nettbutikker.

Biotek-aksjene er helsesektorens bud på en risikofylt investering. Er du på utkikk etter en mindre risikofylt investering innenfor helsesektoren, kan du med fordel velge en avdeling, som investerer i health kare (helseomsorg). Det finnes også enkelte mindre bransjeavdelinger, sånn som BankInvest Fritid Underholdning, Sparinvest Provinsbanker, Dexia Invest Euro Ejendomme og Merchant Invest Europæiske Ejendomme. Obligasjoner Som finnes investeringsfonder, som utelukkende investerer i obligasjoner. Det er flest avdelinger, som investerer i danske obligasjoner, og avdelingene er for det mer splittet etter om de investerer i korte, mellomlange eller lange obligasjon – hvor det kortet og lange henviser til obligasjonens løpetid (hvilket år den utløper).

De korte obligasjonene har en løpetid på maksimalt tre år, mens de lange obligasjonene har en løpetid på minst fem år. Det er som utgangspunkt ingen ide i å investere i disse investeringsfondene. Det er mer enkelt selv å kjøpe danske obligasjoner, og du sparer utgiften til investeringsfonden, hvis du gjør det selv. Langt mer interessante er de investeringsfondene som investerer i utenlandske obligasjoner.

Det kan som dansk investor være vanskelig å overskue de globale obligasjonsmarkedene, og her kan det være en fordel å investere via en investeringsfond. Det sikrer ikke alene at investeringen blir foretatt av personer med innblikk i markedet, men også at investeringen blir spredt ut på et stort antall obligasjoner, så risikoen for et generelt fall blir minimert. Særlig hvis man vil investere i risikofylte obligasjoner, som går under betegnelsene «Højrente» og «Nye markeder», er det en god ide å velge en investeringsfonden fremfor å investere selv.

Balansert avdelinger De balanserte avdelinger – også kalt miks – har en blandet beholdning av både aksjer og obligasjoner, og de henvender seg typisk til investorer, som sparer opp til pensjonen. Avdelingene er splittet i laver, moderat og høy risiko, etter hvor stor risiko det er knyttet med investeringen. Risikoen er nær knyttet til forholdet mellom aksjer og obligasjoner i avdelingen. Slik vil de mer risikofylte avdelingene ha en høyere andel av aksjer enn de mindre risikofylte.

Avdelingene bærer ofte navn som «Pension 2010», «Pension 2020» eller «Pension 2030» – avhengigt av når penger er timet til å bli utbetalt. Er det 25 år, til du skal pensjoneres, kan du med fordel velge en avdeling, som heter noe med 2030. Denne avdeling vil sannsynligvis ha en høy andel av aksjer i dag, og derfor være knyttet med en relativ høy risiko. Etter som tid går, og pensjonsalderen nærmer seg, vil disse avdelingene likevel selge ut av aksjene og i stedet kjøpe obligasjoner, så du ikke risikerer å stå uten en krone på lommen, den dagen du blir pensjonert, fordi bunnen er falt ut av aksjemarkedet.

Hvis du ikke investerer din pensjonen, men investerer din private sparingen – dine frie midlene – skal du holde deg langt fra de balansert avdelingene, da hele utbyttet blir beskattet som kapitalinntekt med opp til 59 prosent. Investerer du i en ren aksjeavdeling blir du høyst beskattet med 43 prosent i aksjeinntekt. Hedgefonde Investeringsforeningernes svarte sau heter hedgefonde. Det er investeringsfonder, som ikke begrenser seg til et bestemt felt, men investerer i alt, noe som rører seg.

Det lyder fristende, men erfaringene viser at hedgefonde bare er en god forretning for hedgefond selv. Investorene bør holde seg langt vekk, da kostnadene er tårnhøye, og utbyttet minimalt eller i verste fall negativt. Inntil videre finnes det mer få hedgefonde i Danmark.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

GUIDE: Investeringsstrategi

Du kan velge mellom forskjellige strategier, når du planlegger dine investeringer. Noen strategier forteller hvilke aksjer du skal kjøpe, mens andre forteller, når eller hvor ofte du bør kjøpe og selge. Ikke alle strategier kan stå alene og skal derfor kombineres med andre.

Det er opp til deg å velge strategier, som matcher din tidshorisonten og dine forventningene til aksjesmarkedet. Å shoppe rundt i forskjellige strategier kan bli en dyr fornøyelse, fordi nye strategier ofte krever at aksjeporteføljen endres. Kostnadene ved å kjøpe og selge aksjer er høye. Så derfor: Velg din strategien og hold fast i den.

Hva er en portefølje?

En portefølje består av den beholdningen av verdipapirer som du har investert i. Sammensetningen av din porteføljen er avgjørende for både dine utbyttemulighetene og for dine risikoene. Aksjepyramiden aksjepyramiden er et verktøy, som kan hjelpe deg til å få styr på risikoen i din porteføljen. Stopp loss «Begrens tab» er den danske oversettelsen av Stop Loss, som ikke er en fullstendig investeringsstrategi, men en del av en samlet strategi. Kjøp og hold «Kjøp og Lag» er en av de mer enkle investeringsstrategiene. Nesten uansett noe som skjer med aksjesmarkedet, er hensikten å holde på din investeringen.

Kjøp og selg

Kjøp og selg er en aktiv investeringsstrategi, som går ut på å utnytte de små endringene i aksjeskursene til å oppnå en gevinst.

Stock picking

En mer utbredt aktiv investeringsstrategi går under betegnelsen «stock picking», som betyr «aksje utvelgelse». Valueaksjer. Er du en forsiktig investor, som gjerne vil ha et solid utbytte på din investeringen med begrenset risiko for store fall – og tilsvarende begrenset sjanse for store stigninger – er valueakti de helt rette aksjene for deg.

Vekstaksjer

Vekstaksjer finnes i selskap, som ikke nødvendigvis har en høy inntjening i dag, men som har et potensial, som gir løfter om en kraftig stigning i inntjeningen et stykke i fremtiden. Contrarian Contrarian-investorer stoler ikke på hva de kloke hodene sier, og forsøker så vid mulig å gå imot strømmen. Filosofien er, at du skal holde deg langt fra de selskapene som andre investorer flokkes om og i stedet kjøpe aksjer i de mer upopulære selskapene. Indeksfonder Det er ikke mulig på lang sikt å oppnå et høyere utbytte enn markedet. Sånn lyder filosofien bak indeksfonder – investeringsfonder, som investerer i bestemte aksjeindekser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Investeringsfond – utbytte – risiko og gebyr

Det er også innenfor investeringsfonder en snever sammenheng mellom utbytter og risiko. Jo mer eksotiske aksjer, investeringsfonden investerer i desto større er risikoen, men også det potensielle utbyttet.

RISIKOVURDERING: Hvordan en investeringsfond har greid seg de siste tre årene, sier prinsipiell ikke noe om hvordan den vil greie seg fremover, men det er en god indikator for investeringsfondens evne til å forvalte investorenes penge. Du skal likevel ikke alene se på de pene kurvene med høye utbytter. En avgjørende faktor for størrelsen av det langsiktige utbyttet er nemlig investeringssfondens kostnader, hvor den største utgiftsposten utgjøres av bankenes salgsprovisjon. Og i motsetning til utbyttet, kan du være rimeligt sikker på at kostnadene ikke endrer seg radikalt fra det ene året til det neste.

Som hovedregel skal du regne med kostnader i en gjennomsnittlig dansk aksjeavdeling på 1,4 prosent av formuen. Dit kommer kostnader ved kjøp og salg av investeirngsbevis. Den korteste veien til å finne de riktige investeringsfondene, går gjennom avisenes kurslister. Her får du – via de forkortelsene avisene benytter – en introduksjon til kurslistene. KURSLISTER: Dagsavisen Børsen bringer lister over alle avdelinger i danske investeringsfonder, så du kan finne fram til de avdelingene som dekker det geografiske området eller den bransjen du vil investere i. Så kan du sammenligne de enkelte avdelingene og finne den avdelingen som etter din meningen har det største potensialet. Aksjekapp. i mill. kr.. Den opprinnelige verdien av avdelingens investeringsbevis, da investeringsbevisene ble utstedt.

Siste utbytte.

Det siste utbetalte utbytte pr. investeringsbevis. Kurs ult.’ 05 Kursen pr. 30. desember siste år. Utbytter i prosent fra 30/12 Afdelingens utbytte siden årsskiftet. Fondsstatus Viser hvor du skal gå hen, hvis du ønsker å investere i avdelingen. BNot: Avdelingen er børssnotert, og du kan handle via Fondsbørsens elektroniske handelssystem. Unot: Avdelingen er ikke børssnotert, og du skal derfor handle investeringssbevisene via din banken. XtraL: Avdelingen er plassert på Fondsbørsens Xtralist, men du kan ikke handle via Fondsbørsens elektroniske handelssystem. Kostnadsindikator Dagssavisen Børsen har utviklet en kostnadsindikator, hvor et fluesbein markerer de relativ sett høyeste kostnadene, mens fem fluesbein markerer de relativ sett laveste kostnadene.

Papirnavn Afdelingens navn med angivelse av, hvilken type avdeling det er tale om. A: Investerer hovedsakelig i aksjer. B: Sertifikatutstedende. C: Akkumulerende. D: Hovedsakelig danske verdipapirer. F: Fritatt for reellrenteavgift. I: Hovedsakelig utenlandske verdipapirer. K: Kontoførende. O: Hovedsakelig obligasjoner. P: PAL. S: Spesialforening. U: Utbyttebetalende. X: Hovedsakelig indeksobligasjoner. Rating Morestars rating av avdelingene. Rating viser hvor god avdelingen har vært til å skape utbytter de siste tre årene i forhold til risiko og kostnader. Avdelingene er rated i forhold til tilsvarende avdelinger i Europa.

En høy rating betyr altså ikke nødvendigvis at avdelingen har gitt et høyt utbytte, men at den har gitt et bedre utbytte enn andre avdelinger i samme kategori. Morestar gir fra én til fem stjerner.- Fem stjerner betyr at avdelingen har prestert et utbytte, som er helt på toppen og blant de 10 prosentene best i Europa i sin kategorien.- Fire stjerner betyr at avdelingen er i den best tredjedelen, men ikke blant de 10 prosentene best.- Tre stjerner betyr at avdelingen er blant de midterste 35 prosentene.- To stjerner betyr at avdelingen er i den dårligste tredjedelen, men ikke blant de 10 prosentene dårligste.- En stjerne betyr at avdelingen ligger helt i bunn blant de 10 prosentene dårligste avdelingene i Europa.

Indre verdi.

Den aktuelle kursverdien av de aksjene og obligasjoner som avdelingen har i sin beholdningen. Den indre verdien er gjort opp pr. investeringsbevis. Kjøpskursen (bud) på et investeringssbevis vil typisk ligge litt over den indre verdien, mens salgskursen (tilbud) vil ligge litt under. ALLE HANDLER Kurs 17.00 Kursen på avdelingens investeringssbevis, da markedet lukket klokken 17 dagen før. Endring Kursendringen i forhold til lukkekursen den foregående dagen. omsætn Gårsdagens omsetning i avdelingen. Når du investerer i en investeringsfond, kjøper du reellt et investeringsbevis – på samme måte, som du kjøper en aksje i et selskap. Kursen på investeringsbeviset er bestemt av avdelingens indre verdi. Den indre verdien er et uttrykk for den regnskapsmessige verdien av ett investeringsbevis.

Den regnskapsmessige verdien er til gjengjeld bestemt av kursene på de aksjene og obligasjoner som avdelingen har i sin beholdningen. Investering i investeringsfonder foregår i de mange tilfellene på fullstendig samme måte, som når du kjøper en aksje, da mange investeringsfonder har notert avdelingene på børsen. Investeringsbevisene blir handlet til en aktuell kurs. Kursen på investeringsbeviset ligger tett på avdelingens indre verdi. Det eksisterer et såkalt spread mellom kjøp- og salgskursen, så kjøpskursen typisk ligger litt over den indre verdien, og salgskursen litt under. Er det overvekt av selgere, vil kjøp- og salgskurser typisk ligge under den indre verdien, mens kursene typisk vil ligger over den indre verdien, hvis det er overvekt av kjøpere. Andre investeringssbevis er ikke til salg på børsen.

Det er de såkalt unoterte investeringssbevis. Her skal du gi din banken instruks om at du gjerne vil kjøpe eller selge investeringssbevis i en bestemt avdeling. Det går nesten like rask, som når du selv handler, men du kan risikere å betale et gebyr til banken, som er høyere enn det, du skal betale, når du handler via nettet. Hvis investeringssfonden har en samarbeidsavtale med din banken, kan du i de mange tilfellene kjøpe de unoterte investeringssbevisene via nettsbank, men du handler altså stadig via banken.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Innsidehandel

Frykten for å begå innsidehandel er hysterisk overdrevet. «Investorene må mer mer, enn de tror», sier en av Danmarks førende juridiske eksperter på området, professor Jesper Lau Hansen fra Københavns Universitet. Les hvor langt du må gå i din jakten på høye utbytter. Her er det strenget forbudt å handle aksjer.

Mange investorer er bekymret for utilsiktet å begå innsidehandel. Her får du en rekke eksempel på når det er strenget forbudt å handle aksjer. Her gjelder det om å passe på Hva nå hvis en, som står i relasjon til virksomheten, ved et tilfelle kommer i besittelse av fordelaktig viten. Er det så innsidehandel? Jesper Lau Hansen gir sine budene her. Her er det helt i orden å handle aksjer.
Hvis du handler på bakgrunn av viten, som må antas å være enten alminnelig tilgjengelig eller ihvertfall offentlig for en større krets, begår du ikke innsidehandel.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

innsidehandel, eng. insider trading, bet. på handel med verdipapir der en misbruker fortrolige opplysninger om verdipapirene, papirenes utsteder el. andre forhold som kan påvirke kursen. I. straffes med fengsel inntil 6 år. Lov om verdipapirhandel av 1997.

Innsidehandel er handel av finansielle instrumenter i et aksjeselskap av «innsidere», som f.eks. ledere, direktører eller storaksjonærer, hvor man misbruker konfidensielle opplysninger som kan påvirke kursen. Innsidehandel kan også være lovlig, men begrepet blir som regel brukt for å henvise til spredning av ikke-offentlig informasjon, og påfølgende handel som følge av denne informasjonslekkasjen. I Norge er slik handel forbudt, og overtredelse kan straffes med opptil 6 års fengsel, ifølge Verdipapirloven. Der følger det at «tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon.»

Vet for lite om innsidehandel

Vi vet for lite om omfanget av innsidehandel, mener justisminister Knut Storberget (Ap). – Dette er den alvorlige kriminaliteten, og den foregår i det stille, sier han.
Justisminister Knut Storberget mener det er vanskelig å si noe om omfanget av innsidehandel, men fastslår at politiet må bruke mer ressurser på dette.
– Det vi vet om omfanget av andre typer økonomisk kriminalitet sier oss at vi også må satse mer på å avdekke innsidehandel. Det er noe av den mest lukkede form for kriminalitet vi står overfor, og den river beina under den rettferdige konkurransen, sier Storberget til Dagsavisen.
Leder for granskingstjenestene i PricewaterhouseCoopers (PwC), Helge Kvamme, peker også på den mangelfulle kunnskapen om ulovlig innsidehandel.
– Det er kanskje den form for økonomisk kriminalitet vi vet minst om, sier han til Dagsavisen.
Høy slipsfaktor
Justisminister Storberget utfordrer aksjespekulantene til et oppgjør med egen forretningsmoral.
– Vi står overfor en kulturell utfordring. Jo høyere slipsfaktor, desto høyere toleranse for den type atferd, sier han.
Alexander Cappelen, professor og leder for Senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen, mener det ikke er noen grunn til å ha større tiltro til norske aktører enn til utenlandske.
– Oppfatningen av at norsk næringsliv og deres ledere er spesielt etiske, har liten rot i virkeligheten, sier han.

– Innsidehandel skyldes grådighetskultur
Utbredt innsidehandel i Norge skyldes grådighetskultur, mener BI-professor.
Stjeler fra aksjonærer. Verdipapirmarkedet har vokst betydelig de siste 20 årene, påpeker Knutsen.
– Det betyr at det betyr mer for flere at disse markedene fungerer på en gjennomsiktig og ordentlig måte. Mange investerer i pensjonssparing og verdipapirfond. Når noen utnytter informasjon de har fått som innsidere, stjeler de samtidig fra aksjonærer som ikke har tilgang til den samme informasjonen. Markedet fungerer dermed ikke som det skal, fordi aksjonærene mister tillit til markedet, forklarer professoren.
Aksjonærer taper. Det er spesielt de som er aksjonærer i samme selskap som innsidehandlerne som taper direkte på innsidehandel, understreker Knutsen. Aksjonærer i Acta har altså grunn til å ha noen ekstra bekymrede rynker i pannen akkurat nå. Sparer du i aksjefond, lider du under den generelle innvirkningen innsidehandelen kan ha på aksjemarkedet. Hvor negativ innvirkningen er, er vanskelig å si.

Halvparten av all handel ved Oslo Børs er utløst av innsideinformasjon, sier professor og ekspert på organisert kriminalitet, Petter Gottschalk.
Gottschalk er professor ved Handelshøyskolen BI og foreleser ved Politihøgskolen. Han har nettopp utgitt en ny bok om organisert kriminalitet sammen med Ivar A. Fahsing fra Politihøgskolen og Kripos.
Han er ikke overrasket over saken.
– Dette er bare toppen av et isfjell, sier Gottschalk om den alvorlige siktelsen mot Acta-gründer Fred Anton Ingebrigtsen og fire andre personer i Norges største innsidesak.
Politiet mener de fem personene står bak innsidehandel med Acta-aksjer til en verdi av over 100 millioner kroner.
– Viktig å stoppe innsidehandel
– At ulovlig innsidehandel ikke skjer er svært viktig for tilliten til Oslo børs. Internasjonale investorer vil vegre seg hvis ikke, sier BI-direktør Bjørn Bugge, som synes det er overraskende at så mange ikke forstår hvor viktig dette er.

– Det umoralske med innsidehandel er at en som har informasjon som ikke andre har, utnytter det til egen fordel og deler det med noen få. Vi skal ikke glemme at det dreier seg om gigantiske verdier, sier Bjørn Bugge, direktør ved BI Stavanger.
Sist mandag ble Acta-gründer Fred Anton Ingebrigtsen og fire andre siktet for ulovlig innsidehandel. Siden har saken bare vokst, og nå er totalt sju personer siktet i det som kan være Norges største innsidesak.
– På en måte er det mer overraskende at det skjer her i Rogaland enn på Aker Brygge som de fleste forbinder med det store investormiljøet, sier Bugge.
– Tidligere hadde utenlandske investorerer inntrykket av at Oslo Børs var sterkt preget av innsidehandel, sier Bugge.
Pressetalsmann Tor Arne Olsen ved Oslo Børs mener dette nå har snudd betraktelig.
– I dag er over 70 prosent av den daglige omsetningen her av utenlandske investorer, og nettopp det mener vi er et argument for at tingenes tilstand i markedet er brukbart, sier Olsen.
Nå er lovverket blitt styrket, senest i 2007 hvor bestemmelsene om innsidehandel ble skjerpet.
Bugge sier det er viktig for børssystemet at ingen skal utnytte innsideinformasjon.
– Jo mer som holdes skjult til egen fordel, jo mer skadelig er det. Det kan kanskje ødelegge markedet eller en bransje. Worst case for en børs er at den blir risikofylt fordi den handler på basis av innsideinformasjon. I en global verden finnes det nok av alternativer. Dette vil til sjuende og sist gå utover norsk næringslivs evne til å finansiere seg i markedet, sier Bugge.

Ser paradokser med innsidehandel
Kåre Valebrokk lurer på om ikke ulovlig innsidehandel også kan ha sine positive sider.
Kåre Valebrokk setter i sin kommentar spørsmålstegn med hvor negativt det egentlig er med innsidehandel.
– Jeg har ikke hørt noen som hevder at de har tapt fem flate øre på Brynhildsens lekkasje. Så vidt jeg vet ble de en god slump rikere alle sammen, skriver Valebrokk.
– Noen ergrer seg kanskje over å ha solgt før de fikk kjennskap til Brynhildsens opplysninger. Men at de solgte for tidlig, kan umulig skyldes Brynhildsen, skriver den tidligere redaktøren.
Valebrokk understreker at han ikke ønsker å forsvare Brynhildsen eller noen av de andre dømte i saken.
– Jeg er bare ute etter å påpeke at selv ulovlig innsidehandel bidrar til å oppfylle aksjefolkets våte drøm om et såkalt effisient marked, altså et marked hvor alle relevante opplysninger er kjent og at den pris som settes på en aksje derfor er den riktigst mulige pris, skriver Valebrokk.

Venter verre innsidesaker
Økokrimsjefen tror det vil bli lagt til langt grovere saker til den, foreløpig, relativt korte listen over all rettspraksis som omfatter norske innsidesaker, skriver Finansavisen.
– Det er opplagt at det vil komme flere, større og mer omfattende innsidesaker enn det vi har sett til nå, sier Einar Høgetveit til Finansavisen.
Nå mener Økokrimsjefen at den økte oppmerksomheten fra næringslivet, pressen, politiet og kontrollorganene vil gjøre det vanskeligere å begå denne typen kriminalitet enn tidligere. Samtidig vil straffene bli strengere.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Her er det helt i orden å handle aksjer – INNSIDEHANDEL

INNSIDEHANDEL: Hvis du handler på bakgrunn av viten, som må antas å være enten alminnelig tilgjengelig eller ihvertfall offentlig for en større krets, begår du ikke innsidehandel. Les Jesper Lo Hanssens svar på en rekke eksempel her.

ÅPENMUNNET GJEST I BAREN Scenario: Som bekendt møter man ofte åpenmunnetvarm i bl.a. fly og bar – kan man handle på slik? Jesper Lau Hansens vurdering: Som utgangspunkt er det Grønt lys. Det kan man, med mindre man må forstå at det er fortrolig og dermed ikke kjent i markedet. Men ettersom opplysninger faller i et offentlig rom med antagelig atskillige andre tilstedeværende, må man anta at det må være kjent. Foregår snakken imidlertid på f.eks. et toalett, hvor den lyttende evt. ikke er synligt, må man ikke handle. Det samme gjelder, hvis man i smug leser med i en rapport, en medpassasjer i toget eller flyet sitter med.

KONKURRENTEN KOMMER MED Tal Scenarie: Hvis nå IC Companys dominerende konkurrent, Hennes- Mauritz, kommer med nye oppdaterte tall om markedsandelene, samtidig med at det er nytt om markedsandeler fra IC Companys? Jesper Lau Hansens vurdering: Her er det uten tvil Grøntlys. Investorer har lov til å legge to og to sammen og altså kombinere forskjellige offentlig tilgjengelige informasjon i et nyt billede.Det kan godt være, som er tale om noen informasjon, som hver for sig er uinteressante, men som samlet sett forteller en ny historie. Det er ikke forbudt å dra sine egne konklusjonene.

GODT ELLER DÅRLIG SALG HOS B&O Scenarie: B&O-forhandleren forteller sin naboen at salget av et nyt stort produkt går fantastisk/elendigt – og det handler naboen deretter på. Jesper Lau Hansens vurdering: Grøntlys. Hvis jeg som nabo får å vite hvordan lanseringen går, må jeg gå ut fra at opplysningene er kjent i markedet – og at han sikkert også taler med andre.

CHAT BARE RUNDT PÅ STELT Scenario: Internett har mange aksjechatrum med innlegg fra investorer. Noen ganger er det konkrete informasjon om selskap – må man handle ut fra dem? Jesper Lau Hansens vurdering: Grøntlys i langt hoveddelen av tilfellene, fordi informasjonen må anses for vanlig tilgjengeligt. Det svarer til at opplysningene sto i en avis. Hvis det er tale om en eksklusiv side med bare ganske få deltakere, kan situasjonen være en annen. Men f.eks. www.euroinvestor.dk har i hundrevis av deltakere, og der må man gå ut fra, at hvis noen skriver noe her, så ved resten av markedet det også. Linker til Euroinvestor

HVA MED LEGER OG INGENIØRER? Scenario: Må leger og ingeniører bruke faginnsikten til å investere i medisinalselskap og ingeniørtunge virksomheter, eller vil det være tale om innsidehandel? Jesper Lau Hansens vurdering: Nei, de har Grøntlys. Selv om de mottar særlige opplysninger på f.eks. konferanser for fagfolk, må opplysningene antas å være kjent i en bredere krets av eksperter. HVA MÅ

MAN GI VIDERE? Det tala av og til om videresgivingforbudet, men hva går det egentlig ut på? Mange kjenner det ikke, men det er altså en del av gjeldende lov, og ukendskab fritar ikke for straff. Hvis man ikke har en fornuftig og saklig grunn til å gi videre intern viten, må man holde tann for tunge, både hjemme og i byen, til hverdag og til fest.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

INNSIDEHANDEL – Her er det strengt forbudt å handle aksjer

INNSIDEHANDEL: Mange investorer er bekymret for utilsiktet å begå innsidehandel. Her får du en rekke eksempel på når det er strenget forbudt å handle aksjer. HØRER TILFELDIGVIS EN HISTORIE Scenario: En journalist overhører ved en tilfeldighet en enda ikke offentliggjort historie om en børsnotert virksomhet. Han handler straks aksjer i selskapet. Jesper Lau Hansens vurdering: Det er Rødt lys for å handle. Han må innse at nyheten ikke er kjent i markedet, og siden han handler, må han tro at den vil være kurspåvirkende.

GIR EN KOLLEGA ET TIPS’ Scenario: Journalisten fra ovenstående eksempel skriver ikke selv artikkelen om hva han har hørt, men overlater den som et tips til en kollega, som har det som stoffområde. Og deretter handler journalisten aksjer. Jesper Lau Hansens vurdering: Det er stadig Rødt lys for å handle aksjer, både for den, som gir tipset til kollegaen, og også for kollegaen. Først når historien er trykket, er det grønt lys til å handle. Det kan faktisk være to lovbrudd i kjeden: Det er rødt lys for begge journalister for å handle. Det er videre rødt lys for den første journalisten til å gi videre opplysningen til den annen – med mindre fornuftige og lovlige grunner taler for det. Her må det avhenge av om den første journalisten burde innse at det var en konkret fare for at den annen journalisten ville begå innsidehandel. Er det ikke tilfellet, f.eks. fordi det på avisen er alminnelig, at en journalist gir stoff videre til en annen, hvem sin område det er, vil det ikke være en overtredelse av forbudet mot videregiving av intern viten.

OPPDAGER ET Møde UTE PÅ BYEN Scenario: En kontorfunksjonær oppdager tilfeldig at den administrerende direktøren har avtalt et møte ute i byen med ledelsen av en større konkurrerende virksomhet, som er kjent for aggressive oppkjøp. Vedkommende legger derfor to og to sammen og handler deretter. Jesper Lau Hansens vurdering: Den er litt vanskelig. I noen land har man imidlertid skrevet et krav inn om at det skal være tale om presis informasjon. Et kommende EU-direktiv vil gå ut på det samme. Generell har det også vært innfortolket i dansk rett. Men mener man at det er en nyhet i forhold til markedet, at det kan være en handel på vei, så er det Rødt lys for å handle aksjer ut fra den vitenen. Igjen vil myndighetene skjele til den faktiske atferden. Hvis man skynder seg å handle, antyder det jo at man oppfattet opplysningene selv som viktige.

EN MEDARBEIDER SER BUDSJETTET Scenario: En menig medarbeider i bokholderiet kan se at budsjettene for et nyt viktig produkt avviker sterkt, opp eller ned. Jesper Lau Hansens vurdering: Det er ukjent viten for markedet og vil påvirke kursen. En medarbeider hos TK Development handlet ut fra slik interne regnskapsopplysninger og ble dømt.

EN JOBBSØKER MED INSIDERVITEN Scenario: En virksomhet vil sjanghaie en medarbeider fra en konkurrent. Under ansettelsessamtalen forteller selskapet om nye strategier, produkter osv.. Mens han overveier tilbudet, handler han aksjer. Jesper Lau Hansens vurdering: Han har fått en viten, andre ikke har. Så det er Rødt lys for å handle aksjer. GIR VITEN

TIL EN GOD VENN Scenario: Personen fra før handler ikke selv, men forteller det til sin vennen, som så velger å handle på opplysningene. Jesper Lau Hansens vurdering: Her er Rødt lys for begge. Videresgivingforbudet er overtrådt, og vennen er nå også å betrakte som insider og kan straffes, hvis han handler.

SÆRLIG VITEN OM ET Projekt Scenarie: Laboranten hos det kjente biotekselskapet ser temmelig tidligere og kan også høre på kantinesnakken at et mer omtalt prosjekt er truffet av problemer eller overstiger alle forventninger. Jesper Lau Hansens vurdering: Klart RØDT LYS, både for å handle og gi videre viten. Her er det klart, at det er tale om en spesialviten, som vil flytte kurser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Spådamer og klarsynte tjenester spår økonomi

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

INNSIDEHANDEL – Her gjelder det å passe på

INNSIDEHANDEL: Hva nå hvis en, som står i relasjon til virksomheten, ved et tilfelle kommer i besittelse av fordelaktig viten. Er det så innsidehandel? Jesper Lo Hanssen gir sine budene her.

NÅR EN BUTIKSDRIVENDE VET NOE Scenario: En B&O-forhandler vet at salget av et nytt produkt går godt, og handler? Jesper Lau Hansens vurdering: Her er Gult lys. Hvis han vet at han muligens har en spesiell viten, som resten av markedet ikke har, må han likevel ikke handle aksjer.

HVA MED EN UNDERLEVERANDØR? Scenario: En underleverandør til et børsnotert selskap merker at ordrer blir avlyst/utvidet. Han tenker at noe er under oppseiling, og handler aksjer. Jesper Lau Hansens vurdering: Gult lys. Situasjonen avhenger av om han har viten, som han burde forstå at andre ikke har. Det kan være vanskelig, for hvem har ellers adgang til å forstå ordresituasjonen? Man kan vurdere at informasjonen er kjent i markedet.

MEDARBEIDER SER FINE SALGSTALL Scenario: En butikkmedarbeider hos IC Companys noterer seg at salget av de nye klærkolleksjonene er formidabelt godt/usannsynlig ringer, og handler deretter. Jesper Lau Hansens vurdering: Igjen er det Gult lys. Det avgjørende er, om vedkommende her har forstått at denne vitenen har ingen andre – og kan heller ikke få.

BILSELGEREN LÆGGER MERKE TIL … Scenario: Bilforhandleren, som sørger for selskapets bilflåte, merker en usedvanlig opp- eller nedgradering. Jesper Lau Hansens vurdering: Gult lys. Meg vil tale for at informasjonen er for usikker til å påvirke kursen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Gode råd om aksjer

1. Invester på lang sikt Invester på lang sikt – aksjer kan svinge kraftigt i kurs, men beholder du aksjene over en lengre periode, vil utsvingene normalt utjevne seg. Selv om aktimarked faller i en periode, har aksjer på langt sikt hittil vist seg å være en bedre investering enn obligasjoner. Gå derfor ikke i panikk, hvis en aksje begynner å falle, men la fornuften råde.

2. Spre dine investeringene Spred dine investeringene på minst 10 selskap, hvis du vil unngå å tape altfor mange penger på en enkelt aksje. For å sikre en effektiv spredning, bør din porteføljen videre inneholde aksjer innenfor flere forskjellige bransjer. Investering i eksempelvis 10 IT-aksjer sikrer slik ikke en optimal spredning, hvis aksjemarkedet har sett seg sur på IT-aksjer.

3. Invester i større selskap Invester primært i større selskap, hvor det er lett å kjøpe og selge en aksje. Det kan være aksjer i eksempelvis fondsbørsens OMXC20-indeks eller i MidCap-indeksen. Ved investerering i større selskap har du større sikkerhet for at aksjen er fairt prissatt og kursen ikke er styrt av noen få tilfeldige handler i aksjen.

4. Kjøp ikke alle aksjer på samme tid Kjøp ikke alle aksjer på samme tid, da du så risikerer å kjøpe på toppen av en generell kursstigning. Spre kjøpa over tid, så du treffer den generelle kursutviklingen på forskjellige tidspunkt. Det begrenser risikoen for et samlet tap.

5. Kjøp og selg via en internett Hvis du kan unnvære bankens rådgivning, er det mange penger å spare ved å handle aksjer gjennom din nettbanken. Handler du direkte med banken via telefon eller fysiske besøk, kan du rask komme av med 5 til 10 ganger mer i kostnader til kurtasje.

6. Begrens mengden av risikofylte aksjer Begræns mengden av risikofylte aksjer. Som utgangspunkt bør du ikke ha mer enn 15 prosent højrisikoaksjer i din porteføljen.

7. La noen av dine penger stå i kontanter Vær ikke redd for å la noen av de penger, du vil investere, stå i kontanter, når markedet er inne i en negativ trend. Ganske visst oppnår du bare en beskjeden rente på din bankinnestående, men risikerer til gjengjeld heller ikke et negativt utbytte.

8. Pass på med aksjer, som er falt i kurs En aksje er ikke nødvendigvis billig, fordi kursen er falt dramatisk. Tvert imot kan kursen falle attpåtil, hvis aksjen er inne i en nedtrend som følge av markedets generelt mer negative syn på selskapet. Omvendt kan kraftige kursfall skyldes en overreaksjon fra markedets side og dermed sees som en attraktiv kjøpsmulighet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aksjer med utbytte

Ved å investere i aksjer med fast, høyt utbytte, får du et merkbart utbytte, men løper også risikoen for å renne inn i et kursfall. HØY RISIKO: Invester i aksjer, som gir ett fast høyt utbytte. Her vil det være mulighet for å oppnå et direkte utbytte på 4-5 % eller mer, og dit kommer evt. utbytter fra kursstigninger på aksjene. Men selvfølgelig løper man også risikoen for større eller mindre kursfall. Gå etter store, solide virksomheter. Alle undersøkelser viser at aksjer gir høyere utbytter enn obligasjoner over tid. Men risikoen for å løpe inn i store ørefiker er også mer større. Så når man beveger seg inn på aksjemarkedet, beveger man seg også ut i mer risikable investeringer.

Men det finnes likevel strategier, som er effektive til å begrense risikoen til det rimelige, uten at man gir avkall på aksjemarkedenes mulighet for høyt utbytte. Hvis man går målrettet etter store solide selskap med fornuftig inntjening, som betaler høyt utbytte år etter år, går man sjelden helt gal i byen. Og selv om det som regel ikke er de mer «spennende» aksjene, som oppfyller disse kriteriene, kan de saktens oppleve fornuftige kursstigninger. Selvfølgelig kan aksjen også tape i verdi, men den fast utbyttebetalingen legger ofte en bunn under hvor gal det kan gå. Og skulle aksjen falle midlertidig i verdi, kan man jo glede seg over det løpende utbyttet, som klart overgår hva man kan oppnå av forrentning på såvel avtaleinnskudd som på de mange obligasjonens typer.

To gode danske bud.

På det danske aksjemarkedet finnes det blant KFX-aksjene i øyeblikket to aksjer, som oppfyller de nevnte kriteriene. Det svinger seg om Danske Bank og TrygVesta. Begge selskap tjener styrtende med penge, og en stor del herav utloddes hver år til aksjonærene etter helt klart definerte regler. Begge aksjer er steget pent i år, men tross de flott kursstigningene gir Danske Bank og TrygVesta stadig 4-5 prosent i direkte utbytter. S

å hvis investeringshorisonten er mellomlang, og man derfor kan tåle kurssutslag på kort sikt, er begge selskap bestemt en overveielse verdt.- Finn selskap med stor solid inntjening, høy utbyttebetaling og presist definert utbyttepolitikk.- Hold løpende øye med kursen. Hvis aksjen stiger, kan man kanskje med fordel innkassere gevinsten og skifte ut aksjen med en annen, som oppfyller ovennevnte kriterier.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aksje-spredning er redning

Kjedelige obligasjoner er å foretrekke fremfor eksotiske investeringer når formuen skal beskyttes i aksjeuvær.»

Klask! Eggene det på Jorden laae!»

Som i H.C. Andersens «Konen med eggene» skal man på finansmarkedene aldri legge alle egg i en kurv.

Nei – man skal naturligvis sørge for å spre sine investeringer ut på forskjellige aktivklasser, så man er bedre sikret når det blåser til stormvær i finansmarkedene.

Den best spredningen og dermed beskyttelse oppnås ved å finne flere ting å investere i hvor utbyttet beveger seg motsatt eller beveger seg uavhengig av hverandre.

Og her blir det «naturligvis» en anelse uoverskuelig for mange. For hva kan beskytte investeringen best?

Fremfor å fortvile eller ta et kurs i utvidet statistikk og porteføljeteori, kan man søke hjelp hos de profesjonelle.

Eksotiske retter
Investeringsfond og banker har travel med å selge eksotiske og komplisert produkter, som skal spre risikoen hos de private investorene.

Men også andre aktivsklasser som gull, soyasbønner, mais, eiendommer og japanske yen er på investeringsmenyen flere steder.

Mulighetene er mange, hvis man som privatinvestor vil vekk fra det synkende aksjemarkedet.

Men kan det nå betale seg å investere i alskens eksotiske marked og finansielle instrument?

Obligasjoner best

Analyser viser at ganske vanlige kjedelige obligasjoner er den eneste muligheten, hvis man vil ha utbytter, når aksjene faller.

Ser vi på hvordan de forskjellige investeringene reagerer, når aksjene styrtdykker, er bildet klart:

Uansett om man har satt pengene i råvarer, eiendommer, edelmetall eller valuta, så vil man også lide store tap der, når nervøsiteten og usikkerheten raser på aksjemarkedene.

Obligasjoner er det eneste, som går mot strømmen – og forsøk på å overbevise investorer om annen er blendverk og salgssnakk.

De historiske dataene viser at det er obligasjoner, man skal gjemme seg i, når aksjene faller.

Ser vi på utbyttet for obligasjoner og aksjer er det bare skjedde to ganger siden 1956, at begge deler har gitt negativt utbytter samme år.

Og nettopp det faktumet er det best argumentet for alltid å spre sine investeringer på aksjer og obligasjoner.

Kjedelig er best

Det lyder kanskje kjedelig, men det kan best betale seg å holde seg til det enkle.

Det er ingen grunn til å gå over elven etter vann, og synes man at man skal eksponeres til nye spennende ting som f.eks. råvarer, så kan man få det via aksjesmarkedet.

Det er de færreste private, som har bruk for andre typer investeringer enn aksjer og obligasjoner….

og det er ganske sikkert.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kan vi stole på aksjeekspertene?

Bruk enkle tommelfingerregler, når investeringer skal velges.

Den siste krisen på de finansielle markedene har laget mange overskrifter. Eksperter har overgått hverandre i utsagn om den negative utviklingen og skapt et skremmebilde, som har gitt mange investorer en urolig nattesøvn.

De det samme ekspertene vil avgjort også dominere overskriftene, når markedene igjen går oppover med utsagn, som vil stå i skjærende kontrast til tidligere uttalelser. Men hvor dyktige er disse ekspertene i virkeligheten?

En nylig undersøkelse avslører en stor forskjell på aksjeekspertenes kursmål. Konklusjonen var, at meteorologen på TV er bedre å stole på enn bankens analyseekspert. Og likevel har aksjeanalytikeren en betydelig større tillit til egne evner enn meteorologen.

Så oppfatningen av at de såkalte ekspertene har en «krystallkule», som kan forutse markedenes opp- og nedturer er en illusjon, hvilket bekreftes av virkeligheten.

Den amerikanske skuespilleren Woody Allen har engang uttalt: «En pengemegler er en, som investerer dine penger igjen og igjen – inntil du ikke har flere» og legendariske Buffett mener at hyppig handel er «farlig for din velferd»!

Den største undersøkelsen av den finansielle atferden viser, at i perioden 1991 til 1996 oppnådde investorer, som handlet under 10 % av sin portefølje årlig, et utbytte, som var nesten det dobbelte av dem, som handlet hele sin portefølje hvert år.

Likevel skorter det ikke på skuddsikre utsagn. Den såkalt tekniske analysemodellen blir ofte framhevet som metoden til å tjene penger og unngå tap.

Ved hjelp av gliende gjennomsnitt for forskjellige tidsperioder, er tekniske eksperter i stand til å forklare hvordan det har vært mulig sikre gevinster og unngå tap. Dessverre er det sjelden lykkes i praksis, når metoden er blitt anvendt på «riktige penger» og de eneste vinnerne har ofte vært de personene som har skrevet bøker eller undervist heri!

Når ekspertene så ikke er i stand til å forutsi utviklingen – bør man så prøve å finne en abe, som sender dartpiler etter kurslister?

Nei, selvfølgelig ikke. F.eks. Dansk Aktionærforening har forskjellige tommelfingerregler for aksjeinvestering, som med fordel kan følges. Fritt gjengitt lyder de slik:

*Spre investeringene er avgjørende for den samlet risikoen, som naturligvis skal tilpasses den enkelte investorens risikoprofil.

*Tenk skatt og få plassert investeringene i det skattemiljøet hvor den samlet skattebetalingen blir mindst. Typisk en pensjonsordning, som er etablert via innskudd trukket fra i toppskatten.

*Og endelig er det vesentlig å tenke holdbart. Når en aksje – etter grundig ettertanke er kjøpt – skal det meget vesentlige endringer i forutsetningene til for å selge den igjen. Det, at kursen stiger 10 % er ikke en salgsmulighet, men snarere en bekreftelse av at det var riktig å investere i den.

Når man beveger seg ut på de finansielle markedene skal man derfor være klar over at ingen investeringseksperter har en krystallkule, som kan forutse markedets kortvarige utsving. De har – som keiseren – ingen klær på seg!

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Analyse: Kjøp aksjer, når private selger ut

Ny undersøkelse viser at det er penger å tjene ved å kjøpe aksjer, når de private sier selg.

Vi vet det jo egentlig godt. Man skal kjøpe billig og selge dyrt. Problemet er bare å finne ut av når aksjer er billige.

Men nå er det hjelp å hente.

En ny undersøkelse viser nemlig at det er mange penger å tjene ved å investere stikk motsatt av hva de private investorene, mener man bør gjøre.

Rasmus Modsat
Uttrykket for hvordan de private investorene mener man bør investere, fås via stemningsmålinger fra American Association of Individual Investors.

Indeksen måler ukentlig hvordan de private investorene ser utsiktene for aksjesmarkedet over de neste 6 månedene.

Ved å følge en Rasmus Modsat strategi, hvor man kjøper aksjer når private er meget negative, kan man oppnå ett markant høyere utbytte, enn det ellers ville være tilfellet.

Dobbelt utbytte
Historisk sett har 40 prosent av de privatene i gjennomsnitt vært positive på utsiktene for aksjesmarkedet, mens 30 prosent har vært nøytrale og 30 prosent har vært negative.

Hvis man ser på hva aksjer har gitt i utbytter i de ettersfølgende 6 månedene i de periodene hvor andelen av negative private investorer kommer helt opp å utgjøre 45 prosent (50 prosent mer enn normalt) tegner det seg et tydelig bilde:

I disse periodene hvor de private investorene mener man bør selge, har kastet av vært vesentlig høyere enn normalt.

Faktisk har kastet av vært mer enn dobbel så høy, idet man i disse periodene i gjennomsnitt ville ha tjent 21 prosent om året mot normalt 10 prosent

Med andre ord er det gode penger å tjene ved å handle stikk motsatt av de private investorenes holdning til aksjesmarkedet.

Når Selg betyr Kjøp

OK, så langt så godt. Nå vet vi altså at SELG i virkeligheten betyr KJØP, men det interessante spørsmålet er så, hvordan de private investorene ser på framtiden i dag?

Den siste rundsspørre viser, å hele 60 prosent av de spurte er negative på utsiktene for aksjer over de neste 6 månedene. 60 prosent er en meget høy andel sett i et historisk perspektiv. Faktisk har andelen av negative private investorer ikke vært høyere siden 1990, hvor det både var resesjon og bankkrise i USA.

Dette er kanskje i virkeligheten ikke så langt fra den situasjonen USA befinner seg i dag, hvilket ikke gjør det mindre interessant å se på hva aksjer leverte av utbytter over de følgende 6 månedene.

Den gang, da de private investorene var like pessimistiske som i dag, steg aksjene mer enn 17 prosent over det følgende halve året.

Det er slikt som tyder på at man gjør klokt i ikke å følge de private i flukten fra aksjemarkedet.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Panikken i New York – 100 år etter

Panikken på Wall Street er nok den enkeltbegivenheten som sterkt foranlediget en reformering av det amerikanske banksystemet. På 100 års avstand kan vi nå se tilbake.

Panikken i 1907 er spennende lesning om drama, økonomi og interessemotsetninger. 1907 er historien om ukontrollert spekulasjon, om uro og overblikk, flokkmentalitet og heltemot. Konsekvensen av 1907 ble, at USA seks år etter reformerte banksystemet og opprettet en sentralbank.

Bakgrunnen for panikken var et sterkt stigende aksjesmarked i 1906, jordskjelvet i San Francisco og et avledet kollaps i forsikringsaksjene. Hit kom et glohett kobbermarked, dalende inntjening i stålindustrien og uhemmet spekulasjon, som hadde drevet renten og nervøsiteten opp. For å kunne motstå likviditetskriser var bankene siden 1898 blitt pålagt å ha solide reserver, men de såkalte «trusten companie» var ikke underlagt samme lov, så det var egentlig mot dem stormløpet ble rettet, da det riktig brøt løs.

I mars måned 1907 kom det første varselet med stor uro på børsen, og i oktober utbrøt den berømte panikken blant investorer og banker. Bankene krevde lån innfridd, og likviditeten ble strammet så mye, at dag-til-dag renten i november nådde 20 prosent. Egentlig var hele 1907 ett usedvanlig urolig år. Av de 20 største negative smånedsutbyttene man har observert på obligasjonsmarkedet i USA i tiden inntil Første Verdenskrig befinner 4 observasjoner seg i år 1907 med panikken i oktober som toppscorer med et fall på 10,9 prosent

Betalingsstans og nervøse forhandlinger
Mange virksomheter måtte grunnet likviditetsknappheten stille inn betalingene, og fra toppen i 1906 hadde aksjesmarkedet mistet 50 prosent av sin verdi. Foran børsen og i gatene omkring Wall Street vrimlet det med uerfarne spekulanter, som nå betalte prisen for sin grådighet. Mange var blitt altfor uforsiktige etter de flott stigningene på markedet i 1906 og befant seg nå i en stemning nær beslektet med gråtens opprinnelse.

Men midt i salgstravelheten spankulerte en mann omkring rolig pulsende på sin sigar; det var den steinrike bankieren J. P. Morgan.

Morgan fikk sammenkalt en rekke sjefer fra de største finansielle institusjonene, og ba dem stille den nødvendige kapitalen til disposisjon. «Stil likviditet til rådighet, situasjonen krever det» lød Morgans fast stemme. «Men vi har ikke noen, vi har allerede lånt ut mer enn reglene foreskriver», jamret møtets øvrige bankdirektører. «Så bruk reservene, det er det man har reserver til», hoppet det Morgan fra tungen. Morgan fikk dit egenhendig via sine internasjonale forbindelser reist tilstrekkelige kreditter til å avverge et egentlig sammenbrudd.

De panikkramme investorene fikk sine penger og betalingene ble gradvis gjenopptatt. Resten av året var naturligvis preget av moderat nervøsitet, men allerede i februar måned 1908 var markedene igjen på samme nivå som før panikken. Panikken i 1907 hører til de «høysbelastningperiodene» i moderne tid hvor uroen var meget stor, men hvor stabiliteten snudde rask tilbake, og hvor det ikke forplantet seg til depresjon i samfunnet.

Politikere lot ideologien falle
At panikken ikke fikk som varer lenger negativ effekt på den amerikanske økonomien skyldes også politikernes innsats. President Theodore Roosevelt måtte gå voldsomt på kompromiss med sine prinsipper, da han ble oppsøkt av US Steels administrerende direktør med det formålet å overta Tennessee Coal, Iron and Railroad Company (TCI). Selskapet hadde fått lukket for kreditten fra bankene, aksjeskursen var styrtsdykket og tilbake sto bare muligheten for en overtakelse av US Steel, (som ikke uventet var kontrollert av Morgan). Roosevelt hadde ikke mange øyeblikk til å veie en rekke komplisert hensyn overfor hverandre, lot prinsippene vike for den reelle verdenens problemer og tillot at Morgan kunne overta TCI med en kjempe markedsdominans som konsekvens. Alternativet hadde vært katastrofen, men samtidig sto det klart, at det av kongressen tidligere på året forkastet forslag fra republikaneren Nelson Aldrich om opprettelsen av en sentralbank likevel nok var en god ide.

Tid var ganske enkelt løpt fra det såkalte «National Banks» system og dets altfor rigide måte å styre pengesmengden på. På 35 år hadde man opplevd fem seriøse kriser, og situasjonen med at nasjonens økonomi skulle og kunne reddes av en enkelt mann (som også hadde sine særinteresser) kalte på en sentralbank, som bedre ville kunne spille en aktiv rolle i krisetider. Federal Reserve System (FEDD) ble derfor opprettet i 1913.

Som det seg lin og bør endte hele miseren med at iakttakere med sine særlige interesser fremsatte konspirasjonsteorier mot Morgan med den beskyldningen at det var ham som hadde framsprovosert og profittert av hele uroen. Kritikernes røst var imidlertid forstummet da Morgan noen år etter døder på et hotellværelse i Roma (1913). Da hans likkiste passerte forbi Wall Street stilte inn handelen i to timer til ære for den store finansielle begavelsen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Risikoen for tap på aksjer forsvinner etter 7 år

Mange investorer et i øyeblikket utrygge med å investere i aksjer og venter med sin pengeanbringelse til markedet er falt litt til ro. Er det klokt? Ved å undersøke historiske utbytter for C20-indeksens 18-årig historie viser det seg ikke uventet, at det overveiende har vært en dårlig ide å vente med å investere.

C20, som består av de 20 største og mest omsatte aksjer på fondsbørsen, ble etablert i 1989 hvilket gir oss en måleperiode på 4.465 børsdager. Ved å undersøke daglige utbytter viser det seg, at aksjene er steget i verdi 52,1 % av handelsdagene, mens de falt 47,9 % av handelsdagene.

Endret utbytteintervallet fra daglige til månedlige observasjoner stiger sannsynligheten for at det har vært en dårlig ide å vente med å investere. I 59,9 % av månedene har aksjonærene opplevd et positivt utbytte, mens indeksen mistet verdi i 40,1 % av tid. Bruker man et helt kvartal om å bestemme seg, så er sannsynligheten for at aksjene i mellomtiden er blitt dyrere økt til mer enn 67 %. Resultatet bør ikke overraske. Det går litt opp og litt ned på finansielle marked, men tendensen på det lange sikten er oppadgående, og derfor faller risikoen for tap, når investeringsperioden forlenges.

Interessant er det blant annet, at samtlige 7-år perioder i undersøkelser har gitt et positivt utbytte for C20-aksjene under ett.

Statistikken påbyr altså at det sannsynligvis er klokest ikke å gå og vente med å investere, men hvor mye er det så man «taper» ved å vente?

C20-indeksen har siden 1989 gitt investorene et gjennomsnittlig månedlig utbytte på 0,87 % (ikke utbyttekorrigert), idet medianutbyttet har ligget på 1,01 % pr. måned. Den investor som har forlenget sin investering 1 måned, har slik med 50 % sannsynlighet betalt ca. 1 % mer for aksjene enn den investoren som kjøpte måneden før – et tall som på årsbasis er 12,70 %.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Bøker om aksjer 1

Aksjonæravtaler
Lowzow og Reed
Bokmål / Innbundet / 1993
ISBN 9788241702815 (8241702817)
Les omtale av Aksjonæravtaler

De nye korstogenes tid: om krig, terrorisme og rettstilstand i kjølvannet av 11. september
Vegard Velle
Bokmål / Heftet / 2002
Levering 2-12 dagerISBN 9788243002210 (8243002219)
Les omtale av De nye korstogenes tid: om krig, terrorisme og rettstilstand i kjølvannet av 11. september

Selskapsrett
Tore Bråthen
Bokmål / Innbundet / 2006
ISBN 9788259200433 (8259200430)
Les omtale av Selskapsrett

Skatt ved fusjon og fisjon
Benn Folkvord
Bokmål / Innbundet / 2006
ISBN 9788205362970 (8205362971)
Les omtale av Skatt ved fusjon og fisjon

Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper
Dag Kristen Stadheim
Bokmål / Innbundet / 2008
Forventes i salg 30.09.08ISBN 9788215005713 (8215005713)
Les omtale av Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper

Siste ord: Høgsterett i norsk historie 1814-1905
Nils Rune Langeland m.fl.
Bokmål/Nynorsk / Innbundet / 2005
ISBN 9788202239206 (8202239206)
Les omtale av Siste ord: Høgsterett i norsk historie 1814-1905

Brytningstider: storselskapet Orkla 1654-2004
Trond Bergh m.fl.
Bokmål / Innbundet / 2004
ISBN 9788245807196 (8245807192)
Les omtale av Brytningstider: storselskapet Orkla 1654-2004

Simens stormer: roman
Øystein Lønn
Bokmål / Heftet / 2004
ISBN 9788205325258 (8205325251)
Les omtale av Simens stormer: roman

The Corporation: den maniske jakten på makt og profitt
Joel Bakan
Bokmål / Innbundet / 2006
ISBN 9788292733011 (8292733019)
Les omtale av The Corporation: den maniske jakten på makt og profitt

Konsern: tillitsvalgt og styremedlem
Gro Granden
Bokmål / Heftet / 2002
ISBN 9788210047671 (8210047671)
Les omtale av Konsern: tillitsvalgt og styremedlem

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bøker om aksjer 2

Norges beste investorer: forteller om metoder og investeringsfilosofier
Stian Jacobsen m.fl.
Bokmål / Innbundet / 2001
ISBN 9788271460785 (8271460781)
Les omtale av Norges beste investorer: forteller om metoder og investeringsfilosofier

Dansen rundt hurtigruta
Arne Eriksen
Bokmål / Heftet / 2000
Levering 2-12 dagerISBN 9788299251143 (8299251141)
Les omtale av Dansen rundt hurtigruta

Aksjonærenes myndighetsmisbruk: en studie av asl./asal. § 5-21 og uskrevne misbruksprinsipper
Filip Truyen
Bokmål / Innbundet / 2005
ISBN 9788202199029 (8202199026)
Les omtale av Aksjonærenes myndighetsmisbruk: en studie av asl./asal. § 5-21 og uskrevne misbruksprinsipper

Lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) av 13. juni 1997 nr. 45: med endringer, sist ved lov av 21. desember 2007 nr. 129 og av 29. juni 2007 nr. 81 (i kraft 1. januar 2008)
Bokmål / Heftet / 2008
ISBN 9788202286101 (8202286107)
Les omtale av Lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) av 13. juni 1997 nr. 45: med endringer, sist ved lov av 21. desember 2007 nr. 129 og av 29. juni 2007 nr. 81 (i kraft 1. januar 2008)

Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) av 13. juni 1997 nr. 44: med endringer, sist ved lover av 21. desember 2007 nr. 129 og av 29. juni 2007 nr. 81 (i kraft 1. januar 2008)
Bokmål / Heftet / 2008
ISBN 9788202285371 (8202285372)
Les omtale av Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) av 13. juni 1997 nr. 44: med endringer, sist ved lover av 21. desember 2007 nr. 129 og av 29. juni 2007 nr. 81 (i kraft 1. januar 2008)

Forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allemennaksjeselskapers styre og bedriftforsamling m.v. (representasjonsforskriften) av 18. desember 1998 nr. 1205: med endringer, sist ved forskrift av 12. januar 2006 nr. 27
Bokmål / Stiftet / 2001
ISBN 9788202212865 (8202212863)
Les omtale av Forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allemennaksjeselskapers styre og bedriftforsamling m.v. (representasjonsforskriften) av 18. desember 1998 nr. 1205: med endringer, sist ved forskrift av 12. januar 2006 nr. 27

Markedspsykologi: investeringsstrategier for irrasjonelle aksjemarkeder
Ole Thoresen
Bokmål / Innbundet / 2008
ISBN 9788271461843 (8271461842)
Les omtale av Markedspsykologi: investeringsstrategier for irrasjonelle aksjemarkeder

Årbok for nordisk skatteforskning 2003: beskatning av internasjonale aksjeplasseringer
Robert Påhlsson
Bokmål, Engelsk, Dansk, Svensk / Heftet / 2003
ISBN 9788215004068 (8215004067)
Les omtale av Årbok for nordisk skatteforskning 2003: beskatning av internasjonale aksjeplasseringer

Skattefri omdannelse av næringsvirksomhet: fra deltagerlignet selskap og enkeltmannsforetak til aksjeselskap
Hanne Fritzsønn Kvarme m.fl.
Bokmål / Heftet / 2004
ISBN 9788279351726 (8279351728)
Les omtale av Skattefri omdannelse av næringsvirksomhet: fra deltagerlignet selskap og enkeltmannsforetak til aksjeselskap

Styremedlem og aksjonær
Tore Bråthen
Bokmål / Heftet / 2004
ISBN 9788245001372 (8245001376)
Les omtale av Styremedlem og aksjonær

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bøker om aksjer 3

Allmennaksjeloven (Lov av 13.06.1997 nr. 45): kommentarutgave
Hugo P. Matre m.fl.
Bokmål / Heftet / 2006
Levering 2-12 dagerISBN 9788205365568 (8205365563)
Les omtale av Allmennaksjeloven (Lov av 13.06.1997 nr. 45): kommentarutgave

Inhabilitet for daglig leder og styremedlem i aksjeselskap og allmennaksjeselskap: vilkårene for inhabilitet etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-27
Thorbjørn Riise Haagensen m.fl.
Bokmål / Heftet / 2004
ISBN 9788245001983 (8245001988)
Les omtale av Inhabilitet for daglig leder og styremedlem i aksjeselskap og allmennaksjeselskap: vilkårene for inhabilitet etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-27

Årsregnskapet i teori og praksis 2007
Jens-Erik Huneide m.fl.
Bokmål / Heftet / 2008
ISBN 9788205381049 (8205381046)
Les omtale av av Årsregnskapet i teori og praksis 2007

Aksjeskolen: det elementære – det vanskelige – de gode rådene
Finn Øystein Bergh
Bokmål / Heftet / 2007
ISBN 9788271461768 (8271461761)
Les omtale av Aksjeskolen: det elementære – det vanskelige – de gode rådene

Ansvarsbegrensning og ansvarsfrihet i aksjeselskaper: forhåndsregulering av styremedlemmers erstatningsansvar
Hedvig Bugge Reiersen
Bokmål / Heftet / 2007
ISBN 9788245005011
Les omtale av Ansvarsbegrensning og ansvarsfrihet i aksjeselskaper: forhåndsregulering av styremedlemmers erstatningsansvar

Skattereform 2004-2006: beskatning av aksjeselskap og selskapsdeltakere
Ernst Ravnaas
Bokmål / Heftet / 2005
ISBN 9788202247331 (8202247330)
Les omtale av Skattereform 2004-2006: beskatning av aksjeselskap og selskapsdeltakere

Gamle Saltens-båter: 1868-1968
Johan-Arnt Strøm
Bokmål / Heftet / 2002
Levering 2-12 dagerISBN 9788299642101 (8299642108)
Les omtale av Gamle Saltens-båter: 1868-1968

Moderne forretningsjus
Tore Bråthen m.fl.
Bokmål / Heftet / 2001
Levering 2-12 dagerISBN 9788205281103 (8205281106)
Les omtale av Moderne forretningsjus

Det formelle styret: med verdiskapning som oppdrag
Arild I. Søland
Bokmål / Heftet / 2006
Levering 2-12 dagerISBN 9788230002292 (8230002290)
Les omtale av Det formelle styret: med verdiskapning som oppdrag

Norges beste investorer: forteller om metoder og investeringsfilosofier
Stian Jacobsen m.fl.
Bokmål / Innbundet / 2006
ISBN 9788271460297 (8271460293)
Les omtale av Norges beste investorer: forteller om metoder og investeringsfilosofier

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)