Kategori | AKSJER

RSS feed for this section

Skal du kjøpe eller selge aksjer? Syns du det virker spennende med aksjer, men har ikke helt oversikt? Her finner du informasjon om aksjemarkedet og hvordan kjøpe og selge aksjer. Les artiklene og overvei hvilken taktikk som er best for deg. Skal du sitte long eller short? Lær om stop loss og andre metoder for å maksimere muligheten til fortjeneste.

Hvorfor heter det spille på børsen mon tro ? Jo, det er vel fordi man faktisk spiller med pengene sine når man investerer på børsen. Det som er gode i spillet vinner og de som ikke er gode taper. Taperne hører man ikke så ofte om, men det sitter mang en fattig stakkar som en gang var millionær og gremmer seg over alle pengene som forsvant. De vinnende spillerne man leser om i avisen sitter neppe og gremmer seg, vel noen gjøe nok det, gremmer seg over at de ikke tjente enda mer eller hadde mot til å satse enda ti tusen kroner. Oslo børs er et helt spesielt sted, du har en atmosfære der som du ikke finner noen andre steder. Det sitter noe i veggene der som en enten føler seg ekstremt tiltrukket av eller ekstremt frastøtt av. Det er umulig å forholde seg nøytral til et slikt sted og til et slikt miljø når man vet at absolutt alle aksjene i børsnoterte selskaper i Norge blir handlet gjennom det huset. Det er et samlingspunkt, et knutepunkt for norges økonomi og man kan like det eller la være, børsen og aksjer finnes uansett og vil formodentlig alltid finnes.

Les artiklene og overvei hvilken taktikk som er best for deg. Skal du sitte long eller short? Lær om stop loss og andre metoder for å maksimere muligheten til fortjeneste.Aksjehandel er morsomt, spennende, men ikke minst farlig. Farlig fordi man risikerer å tape mere en man har råd til. På denne siden finner du mange pekere til forskjellige temaer innen aksjer og aksjehandel. Det er vel verdt å ta seg bryet med å utforske de mange firmaene og meglerne der ute. Er man ny i bransjen så krever det ekstra mye, bare det å lære seg sjangerpraten er et eget fag :) Men kjør i vei, bruk lite penger i begynnelsen, du går garantert på en smell hvis du prøver ut mulighetene og da er det synd å miste for mye penger bare fordi man er litt overivrig. De som tjener store penger på aksjer legger stein på stein og jobber jevnt og trutt. Innimellom tjener de selvsagt raske og kanskje store penger og det er de pengene vi hører og leser om. «Småpengene» de tjener hver dag hører vi ikke noe om, men det er de pengene som bygger imperiet. «Har du ikke en krone så har du ikke en million».

Hva er en aksje?
En aksje betegner enten innskudd i et aksjeselskap (også aksjeinnskudd) eller den eierandel i et aksjeselskap som svarer til aksjens pålydende i forhold til samlet aksjekapital. I norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal alle aksjer lyde på like store beløp.

Generelt gir alle aksjer like rett i selskapet, men vedtektene kan bestemme at det skal være aksjer av forskjellige slag. En aksjeklasse kan f.eks. gi fortrinnsrett til utbytte. Disse betegnes i så fall preferanseaksjer i motsetning til ordinære aksjer. Det kan også i en viss utstrekning fastsettes at aksjene i en aksjeklasse skal være uten stemmerett eller ha begrenset stemmevekt, såkalte B-aksjer. Aksjene med full stemmerett kalles da A-aksjer. Hvis aksjekapitalen forhøyes med aksjer som gir andre rettigheter enn de opprinnelige, blir de opprinnelige aksjer betegnet som stamaksjer.

Aksjer kan fritt overdras og erverves når ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter. Aksjenes omsettelighet kan være begrenset ved at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett eller at aksjeervervet er betinget av samtykke fra selskapet. I aksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger lovfestet, men i allmennaksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger avhengig av vedtektsbestemmelser. Både i aksjeselskap og i allmennaksjeselskap kan det vedtektsfestes at aksjeerverver må ha visse egenskaper mv.

Aksjekapital
Ved stiftelse av aksjeselskap skal aksjetegnere betale inn minst det beløp aksjene lyder på. Det samme gjelder ordinært ved senere kapitalforhøyelse. Forhøyelse av aksjekapital kan imidlertid også skje ved såkalt fondsemisjon gjennom forhøyelse av eldre aksjers pålydende eller utstedelse av nye fri-aksjer uten at det foretas innbetaling av ny kapital.

Vi aksjeanalytikere kan også være redde

Mer enn halvdelen av gangene treffer analytikerne skjevt i sine forutsigelser. Forklaringen er flokkmentalitet og fokus på andre faktorer enn prisen.

La oss innledningsvis slå fast at forskning peker på at aksjeanalytikere bidrar positiv til et mer informativt og effektivt aksjemarked.

Men det er nødvendig alltid å forholde seg kritisk til kvaliteten av den varen man som investor betaler for.

Analytikerne og oraklet
Det moderne mennesket anser seg for å stå på toppen av sivilisasjonen.

Meg tyder likevel på at vi i høy grad lever på en illusjon. Likheten mellom den moderne tidens analytiker og det knapp 3000 årene gamle Oraklet i Delfi er på mange måter slående:

*
Begge besitter nærest gurustatus

*
Dagens investorer valfarter til analytikeren for å få råd, som datidens krigsherrer og kjøpmenn valfartet til oraklet

* Begge tjener store summer på å forutse framtiden

* Begge bruker passe vage formuleringer, så de ikke kan klandres, hvis forutsigelsen ikke inntreffer

Kunne det være deg?
Vi søker en aksjeanalytiker til et selvstendig og utfordrende jobb. Dine primære arbeidsoppgaver består i at:

*
Utarbeide virksomhet- og bransjeanalyser

* Utarbeide aksjeanbefalinger

* Besøke virksomheter og delta på konferanser

Dette stillingsoppslag er naturligvis et tenkt eksempel. Ikke desto mindre utgjør de tre punktene krumtappen i mange analytikeres daglige arbeid.

Hvert dag sitter tusenvis av aksjeanalytikere og søker etter «den gode investeringen». Dommen er kontant og kompromissløs: I all sin enkelthet kan analytikeren kåres som en suksess eller fiasko.

En eksakt vitenskap?

Redskapene til å finne den perfekte investeringen er mangfoldige. Sofistikerte verdiansettelsesmodeller, kraftfulle datamaskiner og samtaler med virksomhetenes toppledelse, leverandører og kunder inngår alle i en avansert symbiose.

Forutsetningene for å treffe flekk burde derfor være bedre enn noensinne før. Resultatet av denne disiplinert innsatsen er likevel mildt sagt nedslående. Tre forhold gjør seg særlig gjeldende 55 (Kilde: Womack, Kent L: The Value Added by Equity Analysts, AIMR 2000).

*
% av gangene treffer analytikere skjevt med mer enn 10 %

* Feilmarginen er stigende, jo lengre tidshorisonten er.

* Analytikere er i gjennomsnitt for optimistiske.

Resultatet bør få enhver ambisiøs og ærekjær analytiker til å foreta en selvransakelse. Hvorfor er evnen til å forutsi så ringe – til tross for de fleste redskapene?

Flokkdyr med mansjettknapper

Meg tyder på at en av grunnene til den skuffende forutsigelseevnen skyldes «flokkmentalitet» blant analytikere. ( Kilde: Olsen, Robert A.: Implication grynt Herding Behavior for Earnings Estimati-on, Risk Assessment and Stock Returns, Financial Analyst Journal 1996).

Forskning har vist at analytikere har en tilbøyelighet til å rette inn etter flertallet. Til tross for uenighet med flertallet vil en analytiker ofte legge seg i nærheten av gjennomsnittet.

Suksess for den enkelte blir dermed å være tett på gjennomsnittet – fremfor å være tett på det riktige resultatet. Vi analytikere kan også være redd…

Kjærlighet gjør blind

Et viktig element i en analytikers daglige virke består i å reise nær og fjernt for å besøke virksomheter. Disse besøk er en effektiv måte å oppnå kjennskap til virksomheter og sin toppledelse.

Dessverre har det enda ikke vært mulig å dokumentere at fysisk «nærkontakt» med virksomheten har skapt bedre utbytter.

Årsaken kan være, at analytikere ganske enkelt blir tatt med storm. Som «retoriske geni» – med et stort kjennskap til hvad det ønskes hørt – kan bedriftsledere være sanne folkeforførere.

Konsekvensen kan være fatal: Fokus fjernes fra aksjen. Virksom-varmen kan være nokså god, men det er aksjen, som gir utbyttet.

Speilbildet er din verste fiende

Da psykologen Daniel Kahneman sammen med økonomen Ver-non L. Smith i 2002 fikk tildelt Nobelprisen i økonomi, ble det endelig akseptert, at den menneskelige psykologien spiller inn på de finansielle markedene.

Behavorial Finance ble den nye teorien døpt. I all sin enkelhet bygger denne «atferdsfinansen» på at de finansielle markedene også styres av følelser.

At analytikere styres av emosjonell atferd er bare naturlig. Knapt 3000 år skulle det gå, før den finansielle verdenen ville erkjenne at vi tross alt bare er mennesker og dermed ikke besitter absolutt innsikt, men ligger under for våre menneskelige natur.

Endelig kunne Oraklet i Delfis to uomtvistelige premisser – «Kend dig selv» og «Intet til Overmål» offiselt bli tilføyd den finansielle litteraturen. Ringen synes dermed lukket.

Investor – kjenn deg selv

Våre holdning er klar: Fundamentalanalyse er den mest presise metoden til å fastlegge en aksjes «sanne» verdi: Inntjeningsevnen og kursutviklingen skal henge sammen.

Vi vedkjenner oss likevel i høy grad, at menneskets psykologi driver de finansielle markedene på kort sikt. Kilden til suksess ligger dermed i evnen til å gjennomskue når markante reaksjoner er basert på fundamentale forhold, og når de er styrt av irrasjonell atferd.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

CMC Markets

CMC i 2008

* CMC Markets(Australia) avslutter forhandlinger og kjøper det ledende meglerhuset Andrew West Stockbrokers.

* CMC Markets fortsetter sin globale ekspansjon med nye kontorer i Skottland og Irland.

* CMC Markets blir den første CFD leverandøren med medlemskap i Investment Dealers Association of Canada (IDA), en nasjonal organisasjon som arbeider for selvregulering av verdipapirmarkedet.

Fordeler ved valutahandel

* 24-timers marked
* Økt likviditet
* 1% sikkerhetskrav
* One Click Dealing
* Stort utvalg av valutapar

Små spreads

CMC Markets har til hensikt å tilby deg små spreads over alle instrumenter for valutahandel. Spreads er viktige. Jo mindre den tilbudte spreaden er, desto mindre behøver markedet å bevege seg før handelen din blir lønnsom. Våre spreads er blant de minste som tilbys på valutahandels-markedet, uansett handelens størrelse. Handle med noen av våre mest populære par på 2 punkter, som EUR mot GBP eller EUR mot USD.

Prisbelønt programvare

Nøkkelen til vår fremgang har alltid vært og vil alltid være teknologisk innovasjon. Siden den banebrytende lanseringen i 1996 er Marketmaker® utviklet til en verdensledende handelsplattform. Marketmaker® utvikles og forbedres løpende av et team bestående av mer enn 100 utviklere. Nylige tillegg til programvareutvalget omfatter «one-click dealing», CMC Markets Plus+ og Mobil Marketmaker. For fullstendig informasjon, se avsnittet om vår handelsplattform.

Betaler CMC Markets rente på tilgjengelig fri kapital?

Ja, se Prisliste for relevante rentesatser.
Hvordan avgiftsbelegges finansiering, og hvordan beregnes avgiften?

Spotposter som rulles vil pådra seg finansiering basert på rentedifferansen mellom de to gjeldende valutaene. Rentesatsen som brukes er «TomNext», hvilket er en forkortelse for «Tomorrow» eller «Next» forretningsdag, ettersom den første valuteringsdatoen er dagen etter neste forretningsdag. Prisen TomNex gjenspeiler den aktuelle renten mellom Tomorrow/Next og «Spotverdi»-datoen..

Kl 22.00 Oslo-tid hver dag (standard tidspunkt for valuteringsdatoendring på valutamarkedet) vil CMC Markets fastsette alle spotposter ved å stenge handelen på daværende markedssats og åpne den for neste dags spotdato til en sats som gjenspeiler rentedifferansen.

CMC Markets er et av verdens ledende finansselskap for handel med derivater. Siden CMC Markets åpnet sin første onlinehandelplattform for valutaer år 1996 har man investert mer enn 60 millioner GBP i utviklingen av Market maker ®, en av de aller mest avanserte og de skalförendringbare løsninger for derivathandel online.

Gjennom samarbeid drar banker, meklere og finansielle instutisjoner nytte av CMC Markets visjon, innovativitet og satsning på teknologi – alt av største vekt for at dere skal vedlikeholde konkurransefordelene deres på dagens marked.

CMC Markets lanserte i Sverige i 2007 og har i dag 45 prosents markedsandel i warrantmarkedet og gjennomførte mer enn 30 000 transaksjoner i august 2008.

CMC har som mål å oppnå samme markedsandel som i Sverige innen et par år.

Londonbaserte CMC Markets er en av de ledende aktørene innen CFD handel med kunder i mer enn 70 land. Grunnlegger Peter Cruddas er hovedeier og styreformann i selskapet.
Å handle CFD’er er kanskje ikke så kjent for Ola Nordmann, men Eger mener
dette er en enkel og grei måte å eksponere seg.
– CFD’er er generelt sett enkelt og en billig måte å eksponere seg i
markedet på, sier Eger.
CFD’er er ikke en ny måte å investere i, de profesjonelle aktørene på Oslo
Børs er ivrige på handling i CFD’er.
– Flere finanskjendiser bruker CFD’er til å investere i gull og andre
råvarer, sier Eger.
Svensk suksess
CMC Markets er verdensledende innen derivathandel på nett, og har det siste
året gjort stor suksess i Sverige.
– CMC Markets ble lansert i Sverige i 2007 og har i dag 45% markedsandel i
warrantmarkedet og gjennomførte mer enn 30 000 transaksjoner i august 2008,
sier Eger til E24 og legger til at CMC er veldig oppmerksomme på at kundene
skal vite hva det er de investerer i og hvilken risiko man har.
Eger tror nå at flere vil få øynene opp for denne måten å eksponere seg på
også i Norge.
– Det er lettere å nå ut til de største aksjemarkedene via en CFD, man kan
også investere i de fleste råvarene og ikke minst i valuta, sier Eger.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

CFD

# Handel med lav kurtasje
# Ingen stempelavgift
# Gå long og short
# Handel med sikkerhetskrav
# Stort utvalg av globale markeder

Gå long eller short med CFDer

Markeder går både ned og opp. Med CFDer kan du potensielt tjene på fallende markeder ettersom du handler på prisbevegelsen til et finansielt instrument uten å eie det fysisk. Dette gjør det like lett å selge et instrument som å kjøpe det. Dette kalles å ‘gå short’.

Eksempel på å gå short:

1. ABC As handles for 159/160 NOK, og du tror prisen vil falle i verdi.
2. Du bestemmer deg for å selge alle ABC As’ CFDer ved 159.
3. Du bestemmer deg for å handle 1 000 aksje-CFDer til en verdi av 159 000 NOK.
4. Sikkerhetskravet ditt hos CMC Markets for ABC As er 5 %, derfor vil 7950 NOK bli deponert fra din konto for denne handelen som initialt sikkerhetskrav. Husk at dersom aksjeprisen beveger seg i en for deg ufordelaktig retning, så kan du tape mer enn det initiale sikkerhetskravet på 7950 NOK.
5. En dag senere ser du at ABC As har falt til 139/140 NOK.
6. Derfor velger du på kjøpe CFDer i ABC As for 140 NOK og realisere fortjenesten din.
7. Du solgte for 159 og kjøpte for 140, hvilket betyr at ABC As falt med 19 punkter
19 x 1 000 NOK = 19 000 NOK fortjeneste.
8. Du holdt CFD-posisjonen i et døgn, og ettersom du gikk kort i markedet, lånte du faktisk oss penger, så du får en natts finansieringskostnad. Slik regner du ut finansieringen du vil få:
159 000 NOK (posisjonens verdi) x Nibor – 4 % (hvilket i dette tilfellet = 2 %)/365 (antall dager i året) = 9 NOK
9. Derfor legger du finansieringsbetaling til inntekten og realiserer en fortjeneste på 19 009 NOK.

Hvis markedet imidlertid hadde steget, ville du ha fått et tap, for eksempel:

1. ABC As handles for 159/160 NOK, og du tror prisen vil falle i verdi.
2. Du bestemmer deg for å selge alle ABC As’ CFDer ved 159.
3. Du bestemmer deg for å selge 1 000 aksje-CFDer til en verdi av 159 000 NOK.
4. Sikkerhetskravet ditt hos CMC Markets for ABC As er 5 %, derfor vil 7950 NOK bli deponert fra din konto for denne handelen som initialt sikkerhetskrav. Husk at dersom aksjeprisen beveger seg i en for deg ufordelaktig retning, så kan du tape mer enn det initiale sikkerhetskravet på 7950 NOK.
5. En dag senere ser du at ABC As har steget til 179/180 NOK.
6. Derfor velger du å kjøpe CFDer til 180 NOK og realisere tapet ditt.
7. Du solgte CFDer til 150 og kjøpte til 180, hvilket betyr at ABC As steg med 21 poeng 21 x 1 000 = 21 000 NOK tap.
8. Du holdt CFD-posisjonen i et døgen, og ettersom du gikk kort i markedet, lånte du faktisk oss penger, så du får en natts finansieringskostnad. Slik regner du ut finansieringen du vil få:
159 000 NOK (posisjonens verdi) x Nibor – 4 % (hvilket i dette tilfellet = 2 %)/365 (antall dager i året) = 9 NOK
9. Derfor legger du til finansieringsbetalingen og realiserer et tap på 20 991 NOK.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Investorer på skadelig utbyttejakt

Investorenes krav om stadig større utbytter og reduksjon av virksomhetenes gjeldsnivå er desidert skadelige. Det pålegger aksjonærene unødig beskatning og hemmer virksomhetenes langsiktige verdisvekst.

Til stor forundring handler aksjemarkedets investorer fortsatt ikke som aksjeinvestorer. Faktisk minner disse investorene mer om obligasjonsinvestorer. Fokus er rettet mot den neste utbyttebetalingen, som var det en rentebetaling.

Virksomheter, som investerer i fremtiden, straffes ubønnhørlig. Og ve den virksomheten som velger å øke gjeldsandelen for å optimere de samlet finansieringskostnad.

Dette investorslune har tvunget mange bedriftsledere over i skorttidsplanlegging, hvor utbytte og gjeldsreduksjon er blitt tidens mantra – fremfor optimering av den langsiktige forretningen.

Fri oss for utbytte…
Tidens mantra er høyt utbytte. Utbyttets andel av cash flow har vært jevnt stigende de senere årene. Umiddelbar en sympatisk handling.

Problemet ved denne løsningen er bare, at når en virksomhet velger å utbetale utbytte, påtvinger den aksjonæren en direkte beskatning….

kjøp aksjer tilbake
En mer hensiktsmessig løsning for aksjonæren ville være, at virksomheten i stedet valgte utelukkende å kjøpe aksjer tilbake.

Resultatet for virksomheten ville bli det samme. Nemlig «utslodding» av overskytende penger.

For den skattesplaget investoren ville det være en vesentlig mer intelligent metode, da det ikke framtvinger en kollektiv beskatning hos de eksisterende aksjonærene….

og øk gjelden
Virksomheter befinner seg i en historisk sjelden situasjon. Inntjeningen har aldri vært høyere og kvaliteten av balansene er av en sjelden god standard. Likevel er virksomheter underlagt tidens annen mantra – gjeldsreduksjon.

Det er velkjent innenfor finansiell teori, at en virksomhet ved å kombinere egenkapital med frammedfinansiering (gjeld) innenfor rimelighetens grenser kan bringe virksomhetens samlet finansieringskostnader.

Problemet i dag er bare, at rimelighetens grenser er blitt til urimelighetens lave grenser. Og andelen av egenkapital i forhold til den samlet kapitalen har vært jevnt stigende de senere årene.

Denne øvelse var en naturlig konsekvens av aksjekrakket og den etterfølgende forsiktigheten blant bedriftsledere og aksjeinvestorer.

Min vurdering er, at de børsnotert virksomheter under ett nå har overskredet den optimale kombinasjonen av gjeld og egenkapital. Virksomhetenes inntjening er historisk høy. Det betyr at de kan tillate seg å bære en tilsvarende lavere egenkapital uten å sette forsiktighetsprinsippet over styr.

Gjeld er godt
Forsiktigheten blant bedriftsledere og investorer har betydd at mange selskap i dag har redusert sin gjeld for mye og dermed beveget seg vekk fra en mer optimal finansieringssammensetning.

Ifølge Nobel-prisvinnerne Miller og Modiglani er verdistigningen i virksomheten blant annet en konsekvens av at gjeldsfinansiering i regelen er billigere enn egenkapital. Det skyldes primært at virksomheten oppnår en skatterabatt på renteutgiften – også betegnet som «skatteskjoldet». Ingen eller for litt gjeld er derfor ganske enkelt for dyrt.

Fokus skal til stadighet rettes mot virksomhetens langsiktige verdivekst. Investorene bør oppfatte aksjeinvesteringer som et eierskap av en virksomhet. Det betyr at investor «eier» en andel av virksomhetens framtidige inntjening. Søker investor derimot et høyt stabilt utbytte, kan han i stedet overveie virksomhetsobligasjoner.

Overskudd skal brukes
Dette kan gjøres på tre måter:

* Utslodding
* Investering
* Oppkjøp

Det eneste, vi som aksjonærer krever, er, at disposisjonen:

* Styrker den langsiktige inntjeningsveksten
* Ikke pålegger oss en høyere beskatning enn nødvendig

Aksjeinvestorer og børsnotert virksomheter lever i en tett forbinde symbiose – på godt og vondt. La oss i fellesskap fokusere på den langsiktige verdiskapelsen – og bringe den gjensidige utbytningen til opphør.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Gratis lunsj på børsen?

Intet er så skjønt som å få noe gratis.

Slik også i den finansielle sektoren, hvor uttrykket «en gratis lunsj» dekker over å oppnå et høyere utbytte – uten en høyere risiko!

Alle investorer søker logisk nok det høyt mulige utbytte. Ofte skjer det likevel uten tilstrekkelig hensyn til risikoen. Og når det etterfølgende er gått gal, spør man ofte seg selv: «Hvordan kunne det skje?».

Historien gjentar seg
Da utbyttene på de finansielle markedene er jevn fordelt omkring et gjennomsnitt, kan man med en viss sannsynlighet forutsi hvor store utsvingene blir – bare kan man ikke si når, de finner sted. Man kan si at historien gjentar seg i en ukjent framtid!

Derfor vil investorer, som løper en uforholdsmessig høy risiko – fra tid til annen – bli «straffet» av markedet med plutselige – og kraftige – kursutslag, som i den siste enden får dem til å reagere uhensiktsmessig og f.eks. selge, når kursene nærmer seg bunnen.

Eller enda verre: Bli tvunget til å selge av den banken som tilfeldigvis har lånt investoren penger til de risikable investeringene!

Finn den optimale investeringen
Den rasjonelle investoren vil i stedet søke å oppnå så høyt et utbytte som mulig, med en så lav risiko som mulig.

Kunsten består ikke (!) i å unngå risiko, fordi risiko og utbytter normalt følges ad. Derimot svinger det seg om – innenfor en personlige risikostoleranse, tidshorisont og likviditetsbehov – å finne presis den kombinasjonen som passer den enkelte.

Finansieringteoretikerne har for lenge siden anvist veien til den teoretisk optimale investeringen i den såkalte porteføljeteorien, som har utløst ikke færre enn tre Nobelpriser i Økonomi.

Den optimale investeringen er den investeringen som gir det høyeste forventet utbyttet i forhold til risikoen. Og den enkle tommelfingerregelen sier: En tredjedel aksjer og to tredjedeler obligasjoner.

Spredning er redning
Den eneste «gratis lunsjen» i den finansielle sektoren oppnås ved å foreta en omfattende spredning av sine investeringer. Denne risikospredning bør skje via en systematisk fordeling på forskjellige aktivklasser og innenfor disse en spredningen på mange forskjellige papir.

God appetitt!
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Stopp Loss er falsk trygghet

Aksjemarkedets autopiloter ruinerer glupske investorer med falsk trygghet.

Gir investeringer med lån og forsikre deg med et effektivt «stopp utløp-verktøy», som automatisk selger aksjene, når de faller under et visst nivå.

Det lyder som oppskriften på en sikker investering. Og det er det da også – for banken.

Sympatisk verktøy
Stopp utløp (stopp tap) markedsføres som investors sikkerhet mot store tap, men kan lett ende med å bli en falsk trygghetsfornemmelse i et grådig spill, som bare har en sikker vinner.

Stopp utløp er et verktøy i bankenes handelssystem, som gir mulighet for å minimere risikoene på aksjesmarkedet. Faller dine aksjer til under et nivå, du selv setter, selger systemet automatisk aksjene.

Det lyder enkelt og sympatisk, men er ikke uten praktiske og prinsipielle problemer.

Tapte 250.000 på fem sekunder 2007
har likevel allerede budt på to historier om uheldige private investorer, som trodde de kunne være trygge ved stop gaupes.

I Norge hadde en privat investor satt sparepengene på den mindre energiaksjen CanArgo på Oslo-børsen og etablert en stopp utløp, som skulle selge aksjene, hvis de falt under et visst nivå.

Det skjedde bare ikke, rapporterer den norske Finan-avisen.

Det var ganske enkelt ikke de nødvendige kjøpsordrene i den ilslikvide aksjen på det vedkommende kursnivået hvoretter salgskursen av systemet automatisk senket.

Den uheldige investoren fikk slik først solgt aksjene etter fall på 40 prosent. Det hele toget bare fem sekunder. Investor tapte 250.000 norske kroner.

Uegnet for barn og volatile aksjer
Og fra Danmark kom i siste uke historien om en uheldig investor, som hadde etablert en gira investering via en såkalt differansekontrakt.

Et midlertidig kursfall i den sterkt volatile Vesta-aksje betydde at systemet automatisk tvangsolgte aksjene. Resultat: 227.000 kr. tapt på en time.

Prinsipielle problemer
Utover disse bedrøvelige hverdagshistoriene rommer stop utløp en rekke grunnleggende problemer og potensielle interessekonflikter mellom bank og kunde:

* Stopp utløp filosofien bygger grunnleggende på den mentale bristen, hvor man forutsetter at en egen kjøpspris er av betydning for hele markedets utvikling.

* Stopp utløp gir mulighet for altfor høy risiko. Långiver kan tillate for høy gearing – bare kunden med «sikkerhet» kan nå å selge – før tapene treffer långiver selv.

* Långiver har i et synkende marked 180 grader motsatt interesse av investor. Långiver har jo fordringen – hvor investor har «opsjonen».

* Det engelske finanstilsynet FSA har i en undersøkelse påvist, at jo større fall på aksjemarkedet, jo større er sannsynligheten for kursstigninger etterfølgende – stikk mot stop utløp filosofien.

* Sist men ikke minst er stop utløp begrepet enda en omsetningsskapende hyllesvare og dermed sikker inntektskilde for bankene, som vinner hvert gang.

Hva skal man gjøre?
Hva gjør den forstandige private investoren da? Jo, hun holder seg grunnleggende langt fra aksjespillehallenes inciterende lampeblink.

Søk i stedet profesjonell rådgivning om etablering av en bredt sammensatt verdipapirportefølje – og la den så for øvrig passe seg selv i mange år.

Til den grådige investoren, som går etter de raske, gira gevinster fristes man til å si: Stopp, kloss.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hvem kan slå aksjemarkedet?

Profesjonelle kapitalforvaltere har mer enn svor ved å skape verdi for kundene – og det blir verre, jo lengre tidshorisonten er.

Skreller man hele fernissen vekk, er det bare kastet av tilbake. Det er og blir en kapitalforvalters oppgave – å få investors formue til å vokse og samtidig styre risiko.

Men det kan være vanskelig å overskue alle profesjonelle kapitalforvaltere på en gang. Derfor har jeg valgt å se på enkelte aksjeskategorier, som for langt de fleste investorene er velkjente og opplagte investeringsområder:

*
Danske aksjer
*
Europeiske aksjer
*
Globale utenlandske aksjer

Hvis ikke man ivaretar investeringsstrategien selv, er det mest normalen for hr. og fru Danmark å overlate arbeidet til en av de fleste danske investeringsfondene som samlet sett forvalter langt over 800 mrd. kr. for danske investorer.

Her sitter nemlig noen av landets mest erfarne forvaltere med fingeren på pulsen og treffer beslutning om hvor formuene skal plasseres.

Den (U) rettferdige dommer

Man kan ikke vurdere sitt utbytte uten å sammenligne det med ett eller annet relevant.

Det er dessuten viktig at sammenligningen foretas ut fra samme risikoforutsetninger, så epler ikke blandes sammen med bananer.

Eksempelvis er det opplagt å sammenligne en aksjeutbytter på danske aksjer med et relevant dansk aksjeindeks, liksom en global aksjeportefølje sammenlignes med et globalt aksjeindeks.

Det er naturligvis flere nyanser for den enkelte investoren å dra stilling til, men bunnlinjen blir under alle omstendigheter, at utviklingen i et relevant indeks (benchmark) både vurderes som det praktiske alternativet og den strenge dommeren.

Utbytter og tidshorisont

Når et utbytte skal vurderes, er det basalt sett tre mulige konklusjoner: Er utbyttet på nivå med markedet, bedre eller kanskje dårligere?

For å få sammenligningsgrunnlaget på plass, ser vi først på aksjesinvesteringer via investeringsfond splittet på de førnevnte investeringsområdene.

Målingen er foretatt ut fra, hvor stor en prosentandel av investeringsfondene, som oppnår et utbytte på høyde med eller over det relevante aksjeindeksen i hvert kategori:

Hvor mange er bedre enn markedet på: 1

års sikt 2006 5

2006

års sikt 2002-06 10

2002-06

års sikt 1997-2006

1997-2006

Danske aksjer 30

% 30

% 9

9%

Europeiske aksjer 36

% 29

% 30

30%

Globale aksjer 49

% 38

% 27

27%

Kilde: Afkaststatistik IFR desember 2006

Det kan umiddelbar dras to konklusjoner gjeldende for alle kategorier:

*
Uansett tidshorisont og kategori er det under halvdelen av alle kapitalforvaltere, som oppnår et utbytte bedre enn markedet.

* Jo lengre investeringhorisonten blir, jo færre kapitalforvaltere oppnår et bedre utbytte enn markedet.

Målingen viser hvor vanskelig det er for selv profesjonelle kapitalforvaltere å oppnå utbytter på nivå med eller helst bedre enn finansmarkedene.

En naturlig forklaring

Faktisk er de nevnte konklusjonene ikke noe nytt. Det er gjennom tiden laget mange undersøkelser som gir samme indikasjon – at profesjonelle kapitalforvaltere har mer enn svor ved å leve opp til de såkalte benchmark.

Sånn har det alltid vært – og sånn vil det sikkert også være i fremtiden. Men søker man etter en forklaring på fenomenet, er det selvfølgelig flere nyanser.

Alt like fra kostnader til kapitalsforvalter, handelskostnader og handelshyppighet, depotskostnader, skyggesindeksering, spredning og naturligvis feil investeringsvalg.

Et dårligere alternativ

Fremfor å overlate formuen til en kapitalforvalter, kan man selvfølgelig selv velge hvilke aksjer det skal investeres i og hvordan formuen skal passes.

Selv om noen investorer sikkert har gode erfaringer med selv å forestå investeringsstrategien, skal man minne på at det fortsatt skal betales kurtasje, depotskostnader, og at man også i egen regi foretar feil investeringsvalg.

Faktisk viser andre undersøkelser at utbyttet blir enda dårligere, hvis man foretar investeringsvalgene selv.

Fokuser på to ting

For å snu tilbake til overskriften – det er en vanskelig oppgave for både den profesjonelle kapitalforvalteren og for den private investoren å få mer enn benchmark.

Men et par gode råd er å velge en kapitalforvalter, som kan legge fram en flerårig utbyttestatistikk og som aktivt inndrar skatteelementet i investeringspolitikken.

Skatten er ofte et vanskelig og oversett område – særlig hvis man selv investerer, men utbyttet kan ofte forbedres markant ved å ta optimalt hensyn hit.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Ulven kommer – men behold aksjene

Offentliggjort 09.02.2007

Aksjefesten har vart lenge, og er kanskje ved å ebbe ut. Langsiktige investorer kan likevel rolig beholde aksjene.

Vi hører det igjen og igjen: «Det er overveiende sannsynlig, at det kommer en korreksjon på aksjemarkedet».

Uttalelsen er typisk levert av en eller annen markedsdeltaker – det være seg handelsfolk i bankene eller andre rådgivere eller eksperter.

Problemet er, at uttalelsene – som hovedregel – bare er meninger, som ret beset ikke kan brukes til noe som helst for investorene. Men det bidrar til omsetningen.

Vi kan selv bidra til debatten: Det er korrekt, at det vil komme ikke bare komme en korreksjon – som vil komme masser av korreksjoner i fremtiden. Det vil også komme resesjon – som er nemlig resesjon ca. hvert tiende år.

Selge eller ikke-selge?
Skal man selge sine aksjer? Se det er spørsmålet. Og svaret er nei! Hvis investor ikke skal bruke sine penger i nær framtid, så er svaret et rungende NEI!

Argument-listen er lang:

Praksisen – hva skal jeg selge?
Timing – faller markedet rent faktisk?
Timing – får man kjøpt igjen, når markedet er lavt?
Kostnader – kurtasjen er den minste delen
Skatt

Omsetningskarusell
Kurtasjen er som bekendt snart en saga bare, og vi vet jo hva det betyr – nå skal pengene tjenes med en enda større omsetning eller også skal inntjeningen flyttes over på andre produkter – det kunne f.eks. være finansielle instrument.

Kanskje blir vi snart tilbudt alskens finansielle instrument hvorved man kan forsikre sine aksjeposisjoner.

Jeg er tilbøyelig til å tro at den konstante fokuseringen på usikkerhet skapes av en bransje, som grunnleggende lever av å få investorene til å skifte mening.

Det er farlig å være med, og det er også farlig ikke å være med. Man fristes til å si at det er farlig å leve!

Statistikken beroliger
Har investor en investeringshorisont på over 7 år, så vet vi faktisk noe, som er interessant for mange.

Vi har undersøkt utbyttet på det danske aksjesmarkedet i perioden 1924-2004. En periode på 80 år, som dekker en verdenskrig, oljekriser, hyperinflasjon osv.

I figuren nederst på siden har vi gruppert utbyttene i syvsårs perioder – fra 1924 til 1930, fra 1925 til 1931 og så fremdeles. Dermed får vi 73 syvsårs perioder, hvilket tross alt er mange.

Gjennomsnittsutbyttet på en syvsårs periode er litt over 100 prosent, hvilket svarer til et årlig utbytte på ca. 10 prosent. Best case er 1978-1984 med et utbytte på over 400 prosent på syv år og worst case er 1998-2004 med et utbytte på bare 2 prosent

Aksjekrakket i perioden 2000-2002 har med andre ord betydd at vi nettopp har vært vitner til den dårligste syvårs perioden i 80 år.

Det er halveringen av aksjeverdien, som stadig spøker i bakhodet på investorer og som har lett til en syndflod av absurde garantiprodukter og til panikksalg hvert gang, som kommer noe, som ellers bare ville ha vært en normal korreksjon på et stigende aksjemarked.

Med bakgrunn i statistikken vil jeg mene, å ha man en investeringshorisont, som er lengre enn syv år, ja så kan man rolig investere i aksjer – og så er det faktisk farligere å være ute enn inne.

La være med å bruke avisartikler og lignende til å investere etter.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Masochister tjener på aksjekorreksjoner

Kjøp aksjer i perioder med uro, og fordoble utbyttet. Det gjør ondt, men det virker.

Den langsiktige investoren kan fordoble sitt utbytte ved aksjekjøp i perioder med stor uro og overreaksjoner, viser en analyse. Men det gjelder bare for den masochistiske investoren med hang til smerte.

Konklusjonen er klar: Investorer, som utnytter en korreksjon på aksjemarkedet til å kjøpe aksjer, vil i gjennomsnitt fordoble sitt utbytte på 1, 2 og 3 års horisonter. Det viser ny analyse av data tilbake til 1950.

I analysen identifiseres perioder, som etter våre best overbevisning, er sammenlignbare med den utviklingen vi opplever i disse dagene.

I alt har vi identifisert åtte perioder, hvor det er skjedd en korreksjon på mer enn 10 % i en periode, hvor veksten i økonomien er på eller over trenden.

Korreksjonene er inntruffet i 1957, 1962, 1966, 1987, 1990, 1994, 1997 og i 1998.

Siden 1950 har aksjer gitt et utbytte på godt 9 % i gjennomsnitt på 1 års horisont. Kjøp under en korreksjon på et strukturelt stigende marked vil derimot i gjennomsnitt over de åtte ovennevnte periodene ha gitt hele 24 %.

Målt på 2 og 3 års horisonter gjentar bildet seg.

Konklusjonen gjelder for alle åtte perioder. Analysen er samtidig entydig, idet ingen av de åtte observasjonene har gitt et tap verken på 1, 2 eller 3 års sikt.

En omregning av de gjennomsnittlige utbyttene til pro anno utbytter viser at det oppnådd merutbyttet er størst i år 1 etter korreksjonen og avtagende i år 2 og år 3.

Prisfastsettelsen ikke avgjørende!

Det er samtidig bemerkelsesverdig, at utbyttene på 1, 2 eller 3 års sikt er uavhengige av prisfastsettelsen av aksjemarkedet på tidspunktet for korreksjonen.

Selv i perioder, hvor aksjene fundamentalt sett har vært dyre, som tilfellet i 1997 og 1998, gir et kjøp under en korreksjon et markant forbedret utbytte på 1, 2 og 3 års sikt.

Merutbyttet skapes av overreaksjon. Muligheten for å oppnå et merutbytte er til stede for investoren, som går mot strømmen og kjøper, når alle kan se dommedag like om hjørnet.

Men hvorfor reagerer flertallet av investorene som de gjør, selv om det historisk sett gjelder om å forholde seg til fakta og ikke la seg gripe av den psykologiske stemningen?

Det gjør fysisk ondt å være Rasmus Modsat

James Montier, strateg fra investeringsbanken Dresdner Kleinwort, var den første til å inndra en analyse foretatt av to nevropsykologer, Eisenberg og Lieberman, i forståelsen av den irrasjonelle åkeren hos investorene.

Eisenberger og Lieberman har påvist, at sosial smerte, som oppstår ved ikke å være en del av flertallet, registreres i presis samme del av hjernen som reell fysisk smerte. Å gå imot markedet og kjøpe aksjer, når alle andre trykker panisk på sælg-knappen, vil svare til å få oppkastet beina.

Nevrospsykologenes analyse gir oss dermed en vitenskapelig forklaring på hvorfor de private investorene selger på bunnen og kjøper på toppen – altså handler med retningen i markedet og derigjennom sikrer seg et utbytte under markedsgjennomsnittet.

Kjøp på korreksjonen – ja, men hva?

Er det så de aksjene, som falt mye man skal kjøpe? Kanskje på kort sikt, men på lang sikt er det nødvendig med en mer nyansert vurdering.

Hvis man ønsker å utnytte en korreksjon til å kjøpe aksjer, bør den langsiktige investoren stadig være oppmerksom på en avgjørende ting – nemlig prisfastsettelsen.

Når aksjesmarkedet faller, vil det ofte være store forskjeller på tvers av geografi. Dette har også vært tilfellet med hensyn til geografien, idet de kraftigste falla har vært på de eksotiske markedene. Det er imidlertid ikke disse aksjene man skal kjøpe.

Med utsikt til en mer normal verden med hensyn til vekst og rentenivå, fra historisk henholdsvis høy og lave nivå, vil de mindre spennende, men mer stabile selskap i Europa og USA være å foretrekke.

Den indre masochisten blir belønnet på sikt

Den kortsiktige utviklingen på aksjesmarkedet er vanskelig å spå om. Det er ikke sikkert, korreksjonen er der borte enda. Men vi vurderer at nye fall på markedet vil være en mulighet for å gjøre en god langsiktig investering.

Vi forventer at usikkerheten på sikt avtar og et bilde av en avtagende, men tross alt normal, global vekst vil danne seg. Derfor gjelder det om å finne den indre masochisten fram og bite smerten i seg – belønningen kommer på sikt.

Sånn har vi gjort

Ved å analysere månedlige data tilbake fra 1950 for USA (S&P 500) og ukentlige data fra 1986 for Europa (DJ Euro Stoxx 50), har vi identifisert 8 kursmæssig korreksjoner av positive aksjemarked.

Formuepleie definerer en korreksjon som:

1.
et kursfall på 10 prosent eller mer
2. som skjer innenfor en periode av 3 måneder
3. i et langsiktig strukturelt positivt aksjemarked som er karakterisert ved perioder med vekst i økonomien på eller over trend

De etterfølgende utbyttene på 1, 2 og 3 års sikt er beregnet på månedlige observasjoner og dermed vil utbyttene reelt sett være større såfremt det måles på daglige utbytter.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Spådamer og klarsynte tjenester

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

51 pct. prosent treffsikkerhet gjør deg rikere enn Bill Gates

Illusjonen om å slå markedet på kort sikt lever. Men bare på lang sikt, kan vi med sannsynlighet si noe om kursutvikling.

Den amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith stilte opp engang hypotesen:

Hvis en person fant et system, hvoretter han med bare 51 prosent sannsynlighet kunne forutsi kortsiktige markedsbevegelser, og handelskostnader var små, kunne denne ene personen bli verdenens rikeste mann. Denne ene personen er likevel aldri funnet.

de fleste tilhengerne av teknisk analyse vil påstå at de treffer riktig langt mer enn 51 prosent av tid. Men de eneste, som er blitt rike av teknisk analyse, er forfatterne til de fleste bøkene som er skrevet om emnet.

Tilbake til virkeligheten

Dette kvartal ble et wake-up-call for mange investorer. Mange har opplevd tap på 10 prosent på få dager. Det er bare knapt ett år siden, som sist var uro på finansmarked, og det sjokkert også en del investorer.

Aksjetapene gir anledning til spørsmålet om ikke vi kunne ha forutsett den negative korreksjonen på aksjemarkedene? Svaret ligger i sannsynligheten.

Markedet forteller deg ingenting

Men hjelper dramatiske skift i negativ eller positiv retning oss ikke til å forutsi, noe som skjer i den neste måneden?

Når man undersøker om det er sammenhenger mellom utbyttet i en måned og utbyttet i måneden like etter, er svaret slående ned:

Det er det ikke. Uansett om utbyttet har vært positivt eller negativt, sier det intet om utbyttet i den neste måneden.

Aksjer er i gjennomsnitt billige – og på det siste med attpåtil 10 prosent rabatt. Men sannsynligheten for at aksjer skulle falle var/er mindre enn normalt.

Vi skal huske at P/E (pris per inntjening) – nivåene i dag stadig er under halvdelen av hva vi så under den siste aksjeboblen i år 2000.

Og aksjer har, ifølge verdensaksjeindeksen, gitt 0 prosent i utbytter siden sommeren 1999 – samtidig med at inntjeningen i virksomheter er mer enn fordoblet i samme periode.

Mange ettersspør et klart svar på hva vi forventer av markedene på kort sikt, og det må jeg skuffe leserne: Hvis De møter en ekspert, som mener å kunne svare på det, så er det to muligheter:

Eksperten er uvitende

Eksperten lyger.

Når sannheten skal fram

Det var Einstein, som sa at rentes-rentes-formelen, var matematikks mest betydningsfulle, men som nr. 2 kommer «reversion to Mean» – eller populært sagt at kursutviklingen snur tilbake til gjennomsnittet.

I grafen er visst aksjeutbyttet på danske aksjer fra 1950-2007. Som det sees, snur kursutviklingen alltid tilbake til den langsiktige trenden.

Dette er det eneste, jeg kan si om kursutviklingen på aksjer. Hvis jeg sa annen, talte jeg mot bedre vitende.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

52 pct. prosent sjanse for aksjeopptur – hvert dag?

Sannsynligheten for positivt aksjeutbytte stiger, jo lengre horisont De har. Etter syv år er tapsrisikoen eliminert.

Mange investorer er i øyeblikket utrygge ved å investere i aksjer og venter med sin pengesanbringelse til markedet er falt litt til ro.

Er det nå klokt? Ved å undersøke historiske utbytter for C20-indeksens 18-årig historie viser det seg ikke uventet, at det overveiende har vært en dårlig ide å vente med å investere.

C20, som består av de 20 største og mest omsatte aksjer på fondsbørsen, ble etablert i 1989 hvilket gir oss en måleperiode på 4.465 børsdager.

Ved å undersøke daglige utbytter viser det seg, at aksjene er steget i verdi 52,1 prosent av handelsdagene, mens de falt 47,9 prosent av handelsdagene.

Endret utbytteintervallet fra daglige til månedlige observasjoner stiger sannsynligheten for at det har vært en dårlig ide å vente med å investere.

I 59,9 prosent av månedene har aksjonærene opplevd et positivt utbytte, mens indeksen mistet verdi i 40,1 prosent av tid.

Er man et helt kvartal om å bestemme seg, så er sannsynligheten for at aksjene i mellomtiden er blitt dyrt økt til mer enn 67 prosent

Resultatet bør ikke overraske. Det går litt opp og litt ned på finansielle marked, men tendensen på lang sikt er oppadgående, og derfor faller risikoen for tap, når investeringsperioden forlenges.

Tabellen illustrerer den historiske konsekvensen av å vente med å investere. Den viser at samtlige 7-år perioder har gitt et positivt utbytte for C20-aksjene under ett.

Prisen for å vente?

Statistikken påbyr altså at det sannsynligvis er klokest ikke å gå og vente med å investere, men hvor mye «taper» man ved å lurepasse?

C20-indeksen har siden 1989 gitt investorene et gjennomsnittlig månedlig utbytte på 0,87 prosent (ikke utbyttekorrigert), idet medianutbyttet har ligget på 1,01 prosent pr. måned.

Den investor som har forlenget sin investering en måned, har slik med 50 prosent sannsynlighet betalt ca. 1 prosent mer for aksjene enn den investoren som kjøpte måneden før – et tall som på årsbasis er 12,70 prosent

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Klar til neste aksjekorreksjon?

Aksjekorreksjoner varer i snitt 28 dager – men hvordan reagerer De i situasjonen? Bruk uroen til å revurdere Deres risiko-holdning og beslutt Dem: Vil De spise godt, eller sove godt?

Pyyha. Aksjene er oppe igjen. Etter 51 dager med uro og kursutslag er de vestlige aksjemarkedene nå igjen tett på det, aksjedealer kaller all time high – de høyeste nivåene noensinne.

Aksjekorreksjonen, som satte inn etter bratte kinesiske kursfall 28. februar, er – tilsynelatende – der borte for nå. Tilsyne-latende, for vi kan jo aldri være sikre på hvilken vei aksjene skal i morgen.

Nå er det vårer og aksjespill
Og aksjefesten fortsetter, beretter medier og analytikere i denne uken. Danske aksjer vil også i årene fremover kunne greie seg bedre enn utenlandske aksjer, lyder det fra Danmarks største pengetank, alles ATP.

Optimismen er slik tilbake blant profesjonelle aksjehandlere, uavhengige analytikere, medier og andre støyforurensere, som lever av hyp omkring aksjemarkedet. For optimisme setter gang i omsetningen og lesertallene.

Glemt er alt om risiko og kursfall, nå er det vårer og aksjespill – for gøy og for alvor.

Uro varer i snitt 28 dager

En analyse fra verdenens største bank, Citigroup, viste nylig at aksjekorreksjoner i gjennomsnitt varer – bare – fire uker. 28

dager går det i snitt fra en korreksjon i et ellers voksende marked trer inn, til kursene igjen er oppe. Banken har sett på de 12 periodene med stigende kurser fulgt etter av korreksjoner, vi har opplevd i Europa siden 1995.

I gjennomsnitt har oppturen løftet kursene med 20 prosent før korreksjonen satte inn. Det etterfølgende fallet har i snitt vært på syv prosent og nedturen vart 28 dager.

Hva skal så alt det hysteriet til for? Hvis det hel er overstått på bare fire uker!

Saken er, at gevinster forplanter seg som grådighet, mens tap utløser overdreven frykt – to ikke særlig flatterende karaktértræk, som sies å styre aksjemarkedet.

Tålmodighet belønnes

På lang sikt viser historien at aksjeinvestorer belønnes for risikovilligheten – og tålmodigheten.

Investorer på det danske aksjemarkedet har slik ikke en gang opplevd tap, hvis de bare har beholdt aksjene i minimum syv år, viser en oppgjør av aksjeutbytter i Danmark siden 1925.

Tankevekkende, for de fleste (pensions-) investorer har jo en meget lang investeringhorisont – så hva betyr noen småskvulpinger underveis, bare man husker å sette ned risikoen, når man nærmer seg pensjonsalderen?

Bare en tåpe frykter ikke…

Men hvordan hadde De det egentlig, i de dagene hvor kursfalla sto på? Tænkte De, at det nok bare var en krusning på overflaten, eller fryktet De at en større Tsunami ville skylle inn over aksjemarkedet? Sov De godt om natta?

Kanskje er det tid til å revurdere risikonivået i verdipapir-porteføljen? Aksjekorreksjoner er en opplagt mulighet for å stanse opp og gjenoverveie – hvor mye risiko kan jeg egentlig tåle?

Har Deres portefølje den riktige balansen mellom risiko og utbytter? Er den tilrettelagt, så De på den ene side kan sove rolig selv i et omskiftelig marked og samtidig unngå at De vil gå og ergre Dem over tapt utbyttemuligheter, hvis markedene er positive?

Fylle verdipapirer så mye i hverdagen, at det gikk utover livskvaliteten – så er det om å få justert til!

Investering er lett…

I bunn og grunn er investering er ikke så vanskelig tilogmed: Det handler om å fastlegge et risikonivå, De kan akseptere – også i et negativt marked.

Og så handler det om å legge en langsiktig investeringstrategi, få plassert sparingen i en bredt sammensatt verdipapir-portefølje.

Og deretter sette seg på hendene, forholde seg i ro. Helt inntil pensjonsalderen.

Stripevis av vitenskapelige undersøkelser viser at det ikke lønner seg å handle aksjer hele tiden – den gjennomsnittlige private investoren kan ikke slå de profesjonelle og kostnadene hoper seg bare opp.

Liker De å flørte?

Men hvordan fastlegger jeg min risikoholdning? Det er jo en individuell og vanskelig håndterbar størrelse.

Et sted å starte kan være på nettet, hvor det finnes atskillige psykologiske tester, som ved hjelp av en rekke spørsmål kan indikere hvor stor en risikoappetitt, De har.

På «uskyldige» spørsmål som: «Liker De å flørte?» eller «Har De noensinne forsøkt å snyte i tollen?» vil den risikolystne kanskje svare JA, mens den mer forsiktige investoren vil svare klart NEI.

Ved å kombinere en rekke av denne typen spørsmål, utarbeidet av psykologer, kan investors risikoholdning kartlegges.

Det skal likevel understrekes, at den slags tester alene kan være en retningspil og et bidrag til underholdningen – risikotester kan aldri erstatte den sunne fornuften og den profesjonelle rådgivningen. Se eksempel på risikotester et annet sted på siden.

Spise eller sove godt?

Grovt sagt kan vi inndele investorer i to mennesketyper:

*
Den forsiktige er ofte offentlig ansatte lønnstaker, investerer i sikre obligasjoner og legger vekt på å sove godt om natta.

* Den risikovillige er ofte selvstendig, investerer i aksjer og legger vekt på å spise og leve godt.

Utbytter og risiko vil alltid være et trade off mellom trygghet og frihet – vil De sove godt eller spise godt?
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Forskjellen på en investor og en spekulant

Investering – eller rettere spekulasjon – på aksjemarkedet er for alvor blitt en folkesport i Danmark. Tidligere ble det med misunnelse skjelett til Sverige, når talen falt på aksjekultur. Den tid er forbi. Eller er den?

For hva rommer begrepet «aksjekultur»? Er det danskenes handelsaktivitet på aksjesmarkedet, eller er det sinvesteringsaktivit? For de fleste – inklusive dagens medier – oppfattes disse to begrepene enslydende og anvendes i flent. Forskjellen på de to begrepene kunne likevel nærest ikke være større, og kan i sannhet betraktes som diametrale motpoler.

Amatøren og den profesjonelle –
hvem er hvem?
Dette leter videre til, når det med stolthet i stemmen kommuniseres, at omsetningen på OMX setter nye rekorder. Da kan man med undring spekulere over om dette er et mål i seg selv? Likeledes kan man som iakttaker spekulere over om dette er tegn på at aksjekulturen for alvor er kommet til Danmark?

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Næringslivet fredag 12. september

BØRSPRESENTASJONER:
Schibsted holder kapitalmarkedsdag.

STATISTIKK:
Statistisk Sentralbyrå presenterer klokken 10.00 statistikk for boligbygging.

KONFERANSER:
Sentralbanksjef Svein Gjedrems holder foredrag om «Formuespriser og økonomisk politikk» under CME-seminaret på BI.

INTERNASJONALT:
I USA presenterer myndighetene omsetningstatistikk for konsumentvarer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Lønninntektens betydning for porteføljevalget – er du en aksje eller en obligasjon

Investorer med en stabil og sikker inntekt kan påta seg en større risiko på de finansielle markedene enn investorer med en konjunkturfølsom inntekt. Minner inntekten mest om en obligasjon, skal aksjene overvekte i porteføljen.

Lønninntektens egenskaper og samvariasjon med aksjemarkedet spiller en vesentlig rolle for den optimale porteføljesammensetningen. En volatil lønninntekt, som svinger i takt med aksjemarkedet minsker slik den optimale aksjeandelen, mens personer med en stabil lønninntekt, som ikke er korrelert med aksjemarkedet alt andet lige bør holde en høyere aksjeandel.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Oslo Børs i pluss

Publisert: 11.09.08

Det ble nok en humpete ferd på Oslo Børs torsdag. Fra start vaket børsen rundt gårsdagens sluttnotering, men utover dagen falt den.

For investorene er det bare å holde seg godt fast når handelsdagen begynner på den berg-og-dal-bane pregede Oslo Børs.

– Markedet er fortsatt usikkert og volatilt – og vi ser store svingninger intradag, sier aksjestrateg Magne Naustvik i Nordea til E24.

Da før-handelen i USA kom i gang – og pilene på Wall Street pekte ned – gikk det utforbakke med børsen, som på det verste var ned hele 2,75 prosent.

Fra USA skyllet det flere dårlige nyheter, ettersom en av verdens største investeringsbanker Lehman Brothers falt med oppunder 50 prosent fra start.

Bankkollaps i USA

Amerikanske investorer lurer rett og slett på om investeringskjempen vil kunne overleve kredittkrisen. Og som alle banker, lever Lehman Brothers av tillit. Dersom den ikke klarer å demme opp for spekulasjonene om dens overlevelse, vil den ikke overleve.

I tillegg til Lehman Brothers, ser det også stygt ut for forretningsbanken Washington Mutual, som falt med oppunder 20 prosent da aksjehandelen åpnet på Wall Street.

De to bankene trakk med seg resten av det amerikanske aksjemarkedet, som åpnet ned over én prosent. Spesielt gikk det hardt utover finansaksjene.

Utover ettermiddagen norsk tid bedret stemningen seg i USA, og ved 18-tiden har de store indeksene i USA snudd fra minus til pluss.

Finans ned

Finansaksjene ved Oslo Børs ble satt under sterkt press fra USA. DnB Nor (DNBNOR) og Storebrand (STB) endte ned henholdsvis 2,5 og 2,9 prosent.

StatoilHydro (STL) og Telenor (TEL) er på sin side med å løfte børsen, og stiger med 2,8 prosent og 3,4 prosent.

Yara (YARA) er blant selskapene som for alvor kjører berg-og dalbane på børsen. Aksjen hadde torsdag en differanse på hele 27,5 kroner mellom høyeste og laveste nivå – og endte til slutt ned 2,32 prosent.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte til slutt opp 0,45 prosent. Det ble omsatt aksjer og grunnfondsbevis for 11,2 milliarder kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Styrer magen Deres investeringer?

Investorenes magefornemmelse svikter, når markedene snur pilen nedover.

I disse nyttårstidene og etter altfor mye mat i desember kan man få uro i magen. Det kan aksjeinvestorer også, når de kikker på aksjemarkedene de siste månedene. Det er gått mer nedover enn oppover – dessverre.

Her kommer konflikten vedrørende investeringer: Det skjer dessverre ofte som en kombinasjon av magefornemmelsen og ekspertenes rasjonelle utsagn.

Et bud vil være, at det er magefornemmelsen, som er blitt dårlig i disse dagene. Investorene har glemt at de faktisk er langsiktige og dermed ikke skal bruke midlene innenfor de neste dagene, uker, måneder eller år. Magen sier kanskje selg aksjene nå, fordi avisene og nyhetene gjentatt ganger har stilt opp et resesjonsscenario i USA og hva så med resten av verdenen i det tilfellet? Hvis det skjer, må aksjene falle i verdi, kan investorene fristes til å tenke.

Investorene glemmer kanskje i farten at en amerikansk resesjon visstnok allerede er avspeilt i dagens aksjeskurser. Dessuten glemmes det faktumet ofte, at aksjesmarkedene handler på forventninger til framtiden og derfor reagerer 6-9 måneder i forveien – altså før økonomien faktisk kommer i den situasjonen som aksjesmarkedet har innregnet i prisen i dag.

Slik har man konflikten som investor. Skal man gå etter magefornemmelsen og selge aksjene eller skal man la det rasjonelle få overtatt og holde ved, selv om aksjene svinger i kurs over tid.

Alle investorer bør fra tid til annen minne seg selv om at det globale aksjemarkedet over de siste 50 årene i gjennomsnitt har kastet 10 prosent av seg.

De, som lar det rasjonelle vinne og beholder aksjene, lukker øynene og lar sin egen lange tidshorisont være valget, vil med meget stor sannsynlighet kikke tilbake på beslutningen med tilfredshet, den dagen sparingen i virkelighet skal brukes.

Det er akkurat som med maten ved julebordet. Magen sier: Ta nå et stykke mer, mens det rasjonelle i en sier: La nå være. Hvis De lytter til magen, er det en dårlig beslutning og De vil sikkert angre det sen.

Akkurat som det er med investeringer.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Nordea Stabile Aksjer Global

Aksjefondet Nordea Stabile Aksjer Globals formål er å gi en avkastning på linje med det globale aksjemarkedet over tid, med vesentlig lavere svingninger (volatilitet). Fondet har en indeksuavhengig forvaltningsstil. Gjennom en veldefinert og strukturert investeringsprosess velger forvalter aksjer i selskaper som har vist stabile resultater uavhengig av konjunkturer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Nordea Global Value

Nordea Global Value er et aksjefond som primært investerer i børsnoterte verdipapirer i Amerika, Europa og Asia (inkludert Japan). Fondet investerer i henhold til verdibasert investeringsstrategi. Investeringsstrategien innebærer at forvalter har en indeks-uavhengig forvaltningsstil. Fondets avkastning kan derfor forventes å svinge uavhengig av verdens aksjemarkeder. Investeringsmuligheter blir identifisert gjennom uavhengige analyser av de enkelte selskap. Nordea Global Value er registrert og forvaltes under Nordea 1, SICAV i Luxembourg hvor det fullstendige navnet er Nordea 1, SICAV Global Value Fund.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

MLIM UBN Global SmallCap

Fondet investerer i Global SmallCap Fund forvaltet av Merrill Lynch Investment Managers og vil derved følge dette fondets investeringsmandat. Global SmallCap Fund er investert i små og mellomstore bedrifter globalt. Fokuset i forvaltningen vil være valg av enkeltselskaper som viktigste avkastningsfaktor, mens allokering i forhold til geografi og sektorer vil være sekundært. Fondet har en moderat/høy risikoprofil.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)