Kategori | AKSJER

RSS feed for this section

Skal du kjøpe eller selge aksjer? Syns du det virker spennende med aksjer, men har ikke helt oversikt? Her finner du informasjon om aksjemarkedet og hvordan kjøpe og selge aksjer. Les artiklene og overvei hvilken taktikk som er best for deg. Skal du sitte long eller short? Lær om stop loss og andre metoder for å maksimere muligheten til fortjeneste.

Hvorfor heter det spille på børsen mon tro ? Jo, det er vel fordi man faktisk spiller med pengene sine når man investerer på børsen. Det som er gode i spillet vinner og de som ikke er gode taper. Taperne hører man ikke så ofte om, men det sitter mang en fattig stakkar som en gang var millionær og gremmer seg over alle pengene som forsvant. De vinnende spillerne man leser om i avisen sitter neppe og gremmer seg, vel noen gjøe nok det, gremmer seg over at de ikke tjente enda mer eller hadde mot til å satse enda ti tusen kroner. Oslo børs er et helt spesielt sted, du har en atmosfære der som du ikke finner noen andre steder. Det sitter noe i veggene der som en enten føler seg ekstremt tiltrukket av eller ekstremt frastøtt av. Det er umulig å forholde seg nøytral til et slikt sted og til et slikt miljø når man vet at absolutt alle aksjene i børsnoterte selskaper i Norge blir handlet gjennom det huset. Det er et samlingspunkt, et knutepunkt for norges økonomi og man kan like det eller la være, børsen og aksjer finnes uansett og vil formodentlig alltid finnes.

Les artiklene og overvei hvilken taktikk som er best for deg. Skal du sitte long eller short? Lær om stop loss og andre metoder for å maksimere muligheten til fortjeneste.Aksjehandel er morsomt, spennende, men ikke minst farlig. Farlig fordi man risikerer å tape mere en man har råd til. På denne siden finner du mange pekere til forskjellige temaer innen aksjer og aksjehandel. Det er vel verdt å ta seg bryet med å utforske de mange firmaene og meglerne der ute. Er man ny i bransjen så krever det ekstra mye, bare det å lære seg sjangerpraten er et eget fag :) Men kjør i vei, bruk lite penger i begynnelsen, du går garantert på en smell hvis du prøver ut mulighetene og da er det synd å miste for mye penger bare fordi man er litt overivrig. De som tjener store penger på aksjer legger stein på stein og jobber jevnt og trutt. Innimellom tjener de selvsagt raske og kanskje store penger og det er de pengene vi hører og leser om. «Småpengene» de tjener hver dag hører vi ikke noe om, men det er de pengene som bygger imperiet. «Har du ikke en krone så har du ikke en million».

Hva er en aksje?
En aksje betegner enten innskudd i et aksjeselskap (også aksjeinnskudd) eller den eierandel i et aksjeselskap som svarer til aksjens pålydende i forhold til samlet aksjekapital. I norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal alle aksjer lyde på like store beløp.

Generelt gir alle aksjer like rett i selskapet, men vedtektene kan bestemme at det skal være aksjer av forskjellige slag. En aksjeklasse kan f.eks. gi fortrinnsrett til utbytte. Disse betegnes i så fall preferanseaksjer i motsetning til ordinære aksjer. Det kan også i en viss utstrekning fastsettes at aksjene i en aksjeklasse skal være uten stemmerett eller ha begrenset stemmevekt, såkalte B-aksjer. Aksjene med full stemmerett kalles da A-aksjer. Hvis aksjekapitalen forhøyes med aksjer som gir andre rettigheter enn de opprinnelige, blir de opprinnelige aksjer betegnet som stamaksjer.

Aksjer kan fritt overdras og erverves når ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter. Aksjenes omsettelighet kan være begrenset ved at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett eller at aksjeervervet er betinget av samtykke fra selskapet. I aksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger lovfestet, men i allmennaksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger avhengig av vedtektsbestemmelser. Både i aksjeselskap og i allmennaksjeselskap kan det vedtektsfestes at aksjeerverver må ha visse egenskaper mv.

Aksjekapital
Ved stiftelse av aksjeselskap skal aksjetegnere betale inn minst det beløp aksjene lyder på. Det samme gjelder ordinært ved senere kapitalforhøyelse. Forhøyelse av aksjekapital kan imidlertid også skje ved såkalt fondsemisjon gjennom forhøyelse av eldre aksjers pålydende eller utstedelse av nye fri-aksjer uten at det foretas innbetaling av ny kapital.

Terra Spar

Fondet investerer primært i det norske markedet, men inntil 50% av fondets midler kan investeres i utenlandske aksjer. Investeringene utenfor Norge vil søke selskaper som i mindre grad er eksponert mot norske forhold som oljepris, norsk økonomi og norsk politikk. Terra Spar er et aksjefond som er tilpasset langsiktige sparebehov. Terra Spar fokuserer primært på store og solide selskaper.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Storebrand Verdi

Storebrand Verdi har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i verdiselskaper på Oslo Børs. Slike selskaper finnes oftest innen shipping, offshore, finans og syklisk industri generelt og de kjennetegnes ved en relativt stabil og forutsigbar inntjening. Porteføljen består typisk av 20-25 selskaper hvor risikoen for selskapene isolert sett er lavere enn gjennomsnittet av selskaper på Oslo Børs. Storebrand Verdi passer for investorer som ønsker et aktivt forvaltet fond med en verdiorientert stilretning.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Strategier nordiske passive fond

ABN Amro Norden
ABN AMRO Norden investerer i det nordiske aksjemarkedet. Morgan Stanleys Nordenindeks er fondets referanse-indeks for avkastning og risiko. Vi justerer referanse-indeksen for UCITS vektingsregler. Fondets målsetning er å skape meravkastning utover referanseindeksens avkastning med kontrollert risiko. Fondet skal gi en veldiversifisert eksponering mot det nordiske aksje-markedet. Det søkes i forvaltningen å skape meravkastning på selskaps- og bransjenivå ved bruk av selskapsspesifikke faktortall og makrofaktorer for å bestemme selskaps- og bransjevekter. Porteføljen dannes fra et aksjeutvalg bestående av over 300 selskaper som samlet utgjør mer enn 90 % av den kapitaliserte verdi av de nordiske børser. Morgan Stanleys 10 bransjer benyttes i risikostyringen. Bransjevektene i porteføljen kan ikke avvike mer enn 5 prosentpoeng fra vekt i referanseindeksen. Selskaps-vektene kan ikke avvike mer enn 3 prosentpoeng. Landvektene skal ikke avvike mer enn 10 prosentpoeng fra referanseindeksens vekter. Porteføljen vil bestå av 50-100 selskaper. Fondet er et UCITS fond.

Avanse Norden
Fondet investerer hovedsakelig i børsnoterte selskaper i Norden. Fondet skal være bredt investert i forskjellige sektorer og land. Fondet kan investere inntil 100 % i utenlandske aksjer. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien i fondet.

DnB NOR Norden (I)
Fondet er et fond i fond med DnB NOR Norden (III) og investerer hovedsakelig i børsnoterte selskaper i Norden. Fondet skal være bredt investert i forskjellige sektorer og land. Fondet kan investere inntil 100 % i utenlandske aksjer. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien i fondet.

DnB NOR Norden (II)
Fondet er et fond i fond med DnB NOR Norden (III) og investerer hovedsakelig i børsnoterte selskaper i Norden. Fondet skal være bredt investert i forskjellige sektorer og land. Fondet kan investere inntil 100 % i utenlandske aksjer. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien i fondet.

DnB NOR Norden (III)
Fondet investerer hovedsakelig i børsnoterte selskaper i Norden. Fondet skal være bredt investert i forskjellige sektorer og land. Fondet kan investere inntil 100 % i utenlandske aksjer. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien i fondet.

KLP AksjeNorden
KLP AksjeNorden er et aksjefond som investerer i et representativt utvalg av de største selskapene på børsene i Oslo, Stockholm, Helsingfors og København. Fondets investeringsstrategi innebærer at kapitalen plasseres i selskaper som er hovedaktører i det nordiske næringsliv. Investeringene spres på et bredt utvalg av næringer og bransjer. Fondets risiko vurderes som lavere enn for det norske fondet, men noe høyere enn for våre globale fond.

Nordea Norden
Nordea Norden investerer i aksjer i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Den geografiske og bransjemessige spredningen på fondets investeringer gjør at dette fondet er et aksjefond med moderat risikoprofil. Fondets investeringer identifiseres ut fra Nordeas Tematiske Investerings Prosess, hvor forvalter identifiserer selskaper basert på brede investeringstemaer som ventes å gi betydelig vekst i fremtiden.

SEB Nordenfond Lux
Fondet investerer i svenske, danske, norske og finske aksjer samt aksjerelaterte verdipapirer i ulike bransjer. Fondet kan utnytte opsjoner og terminkontrakter. Fondet skal normalt være fullt plassert og kun ha transaksjonslikviditet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Bruk de billigste pengene først

Bruk sparingen i den riktige rekkefølgen. Det gir flere penger til forbruk etter skatt i den 3. alderen.

Gjennom et langt arbeidsliv fokuserer vi på sparing: Det er investert i bolig, sommerhus, verdipapirer og pensjonssparingen er optimert.

Vi har vært oppmerksomme på verdipapirenes utbytte og sammensetning ut fra våre risikosprofil og investeringshorisont.

Men etter sparing kommer nedsparing.

Når vi står overfor pensjonsalderen, ønsker de fleste å opprettholde den nåværende levestandarden og er derfor nødt til å forbruke av formuen, når den fast lønnsinntekten stopper.

Men det er bestemt ikke likegyldig i hvilken rekkefølge sparinger anvendes. Den optimale rekkefølgen vil gi flere penger til forbruk etter skatt.

Skattemiljøet bestemmer
Vi skal nedspare i den riktige rekkefølgen, altså bruke de «billigste» pengene først. Men hvordan?

Rekkefølgen bestemmes som utgangspunkt av skattemiljøet, utbyttet på investeringen, beskatningen herav samt om det er tale om allerede beskattede midler.

Formuen vil typisk være plassert i pensjonmidler, kontant innestående, friverdi i boligen og verdipapirer i form av aksjer og obligasjoner. Flere kan det være sparte opp midler i selskapsform.

Det kan ikke stilles opp en modell, som passer til alle, bl.a. er det viktig at investeringene til enhver tid er satt sammen ut fra risikotoleranse, men vi kan angi disse grunnreglene:

* Anvend de allerede beskattede midlene først. Altså frie midler, hvor skatten er betalt – f.eks. kontant innestående.

* Anvend deretter den delen av formuen som gir det laveste forventet utbyttet, f.eks. obligasjoner og de skattepliktige midlene, som har den laveste gevinsten til beskatning.

* Gjem pensjonmidlene til sist. Minn også på at ratepensjonen kan «gå i arv» til kommende generasjoner med bare 40 % skattebetaling ved død.

* Snedsparingslån i boligen kan være en ide, hvis man har utbytter på investeringer, som er bedre enn kostnaden ved lånet, dvs. aksjer.

Behold aksjene
Ratespensjonen skal utbetales over minimum 10 år og maksimum 25 år. Utbetalingene inngår i den personlige inntekten og kan derfor ved store ratteutbetalinger bety en høyere skatteprosent enn ved mindre ratteutbetalinger.

Ratenes størrelse har også betydning for eventuelle motregninger i offentlige ytelser. Alt etter pensjonens størrelse og formuesforhold for øvrig, kan man derfor overveie å få ratepensjon utbetalt over en lengre periode.

Men vær sikker i valget. Beslutningen kan ikke endres, når først utbetalingene er startet.

Selv om mange anbefaler at aksjebeholdninger nedtrappes og erstattes av obligasjon-investeringer, når vi nærmer oss pensjonsalderen, er det verdt å minne på at levealderen fortsatt er stigende og vi har en – ofte – lang pensjonisttilværelse foran oss.

En stor del av formuen skal derfor først brukes om mange år, hvorfor det fortsatt er en fordel å ha en stor aksjeandel, da aksjer på sikt gir et bedre utbytte enn obligasjoner.

Ved tilretteleggelse av den tredje alderen, er det likevel en ukjent – levetiden. Men tak stilling til behov og ønsker til pensjonsalderen og til hvordan formuen skal fordeles over hele pensjonisttilværelsen og til hvordan formuen fortsatt er investert ut fra risikoprofil.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Postbanken Aksjefokus

Investeringsmandatet til Postbanken Aksjefokus innebærer at fondet i all hovedsak investerer i verdipapirfondsandeler i underfond som er klassifisert som aksjefond eller i andre instrumenter som gir en aksjeeksponering. Fondet vil også kunne investere inntil 20% av forvaltningskapitalen i andre finansielle instrumenter enn verdipapirfondsandeler der dette synes mer formålstjenlig for å oppnå ønsket eksponering. I en normalposisjon vil fondet direkte eller indirekte være investert med ca. 65 prosent i globale finansielle instrumenter og 35 prosent i norske finansielle instrumenter. Postbanken Aksjefokus står imidlertid fritt til å foreta geografiske allokeringer mellom globale og norske finansielle instrumenter basert på DnB NOR Kapitalforvaltnings investeringssyn til enhver tid. Tilsvarende vil gjelde innenfor det global universet hvor fondet fritt kan velge eksponering, både geografisk og på sektornivå. Deler av Postbanken Aksjefokuss investeringer handles i utenlandsk valuta. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien i fondet. Fondets investeringsmandat innebærer at DnB NOR Kapitalforvaltning har stor frihetsgrad med hensyn til hvordan fondets forvaltningskapital til en hver tid forvaltes.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Postbanken Norge

Fondet er et fond i fond av DnB NOR Norge (IV) har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs. Porteføljen i Postbanken Norge har god spredning mellom selskaper og bransjer. Investeringsbeslutninger tas med utgangspunkt i fundamentale analyser av markeder, bransjer og selskaper.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Storebrand Optima Norge A

Storebrand Optima Norge A har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i aksjer notert på Oslo Børs. Fondet er stilnøytralt ved at sammensetningen er blandet mellom verdi- og vekstorienterte aksjer. Verdiselskaper kjennetegnes ved en stabil inntjening i dag, mens vekstselskaper ofte har lavere inntjening i dag med forventning om høyere inntjening i fremtiden. Fondet er aktivt forvaltet, det passer for investorer som ønsker en balansert norsk aksjeportefølje og det utbetaler normalt utbytte til investorene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Strategier norske passive aksjefond

ABN Amro Indeks
Fondet er et indeksfond som gir eksponering mot selskaper som inngår i referanseindeksen, Oslo Børs OBX. Målsettingen med forvaltningen er å gi andelseierne en avkastning som ligger tett opptil den utbyttejusterte avkastningen til referanseindeksen. Fondet har kun anledning til å investere i selskaper som omfattes av indeksen. Fondets risikoprofil vil være tilnærmet identisk med referanseindeksens.

ABN Amro Indeks +
Fondet er et UCITS indeksfond som gir en bred eksponering mot selskaper som omfattes av referanse-indeksen, Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Målsettingen med forvaltningen er å gi andelseierne en avkastning som ligger tett opptil referanseindeksen. Fondet har kun anledning til å investere i selskaper som inngår i referanseindeksen, men vil av effektivitetshensyn ikke nødvendigvis være investert i alle selskaper som inngår i referanseindeksen. Det benyttes modelleringsverktøy for mest effektivt å kunne replikere referanseindeksens utvikling. Fondet har anledning til å benytte derivater for å effektivisere forvaltningen. Bruken av derivater vil ikke endre porteføljens risikokarakteristika.

ABN Amro Norge
Fondets målsetning er å skape meravkastning i forhold til Oslo Børs Fondsindeks, som er fondets referanseindeks. Meravkastningen skal skapes uten å ta vesentlig høyere risiko enn referanseindeksen. Fondet er dermed et lavrisiko aksjefond som gir bred eksponering mot den norske børsen. Selskapene deles inn i 10 bransjer, og analyseres ved bruk av fundamentalanalyse. Investeringsfilosofien er stilnøytral, og det er sterkt fokus på risikostyring i forvaltningen av fondet. Bransjesammensetning be-stemmes etter vurdering av ulike makroøkonomiske størrelser og avvik fra referanseindeksens bransjevekter skal holdes innen 5 prosentpoeng. Selskapers vektings-avvik i forhold til referanseindeksen skal ikke utgjøre mer enn 3 prosentpoeng. Porteføljen består normalt av 40-60 selskaper.

ABN Amro Norge +
Fondets målsetning er å skape meravkastning i forhold til Oslo Børs Fondsindeks, som er fondets referanseindeks. Meravkastningen skal skapes uten å ta vesentlig høyere risiko enn referanseindeksen. Fondet er dermed et lavrisiko aksjefond som gir bred eksponering mot den norske børsen. Selskapene deles inn i 10 bransjer, og analyseres ved bruk av fundamentalanalyse. Investeringsfilosofien er stilnøytral, og det er sterkt fokus på risikostyring i forvaltningen av fondet. Bransjesammensetning bestemmes etter vurdering av ulike makroøkonomiske størrelser og avvik fra referanseindeksens bransjevekter skal holdes innen 5 prosentpoeng. Selskapers vektings-avvik i forhold til referanseindeksen skal ikke utgjøre mer enn 3 prosentpoeng. Porteføljen består normalt av 40-60 selskaper.

Avanse Norge (I)
Fondet er et fond i fond med Avanse Norge (II) som hovedsaklig investerer i børsnoterte selskaper i Norge. Fondet skal være bredt investert i forskjellige sektorer. Fondet har moderat/høy risikoprofil og moderat frihetsgrad. Fondets referanseindeks er Oslo Exchange Mutual Fund Index (OSEFX).

Avanse Norge (II)
Fondet investerer hovedsaklig i børsnoterte selskaper i Norge. Fondet skal være bredt investert i forskjellige sektorer. Fondet har moderat/høy risikoprofil og moderat frihetsgrad.

Banco Humanfond
Banco Humanfond er et norsk aksjefond med en moderat risikoprofil. Inntil 20 % av kapitalen kan investeres i utenlandske aksjer. Målsettingen med forvaltningen er med en god risikospredning å oppnå en verdiutvikling som på lang sikt overstiger fondets referanseindekser som er 90 % Oslo Børs Fondsindeks og 10 % MSCI World Index. Fondet søker å ha en god risikospredning gjennom grundige aksjeanalyser. Fondet har en ideell profil og egne etiske retningslinjer. Den etiske investeringsprofilen i Banco Humanfond er inndelt i to kategorier, dels i form av kriterier som tar hensyn til selskapets sosiale- og miljømessige krav (fastsatt av FN) og dels i form av kriterier som angår selskapets bransjetilhørighet. Den ideelle profilen innebærer at det ved årets slutt deles ut 2 % av forvaltningskapitalen til den av Bancos 45 samarbeidende organisasjoner andelshaver selv velger.

Banco Norge
Banco Norge er et norsk aksjefond med en moderat risikoprofil. Målsettingen med forvaltningen er med en god risikospredning å oppnå meravkastning i forhold til referanseindeksen gjennom fundamentalanalyser av aksjer. Fondet søker å ha en god risikospredning og moderate avkastningsavvik i forhold til referanseindeksen. Den etiske investeringsprofilen i Banco Norge er inndelt i to kategorier, dels i form av kriterier som tar hensyn til selskapets sosiale- og miljømessige krav (fastsatt av FN) og dels i form av kriterier som angår selskapets bransje-tilhørighet. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks.

Carnegie Aksje Norge
Aksjefondet Carnegie Aksje Norge har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks.

Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norge investerer i all hovedsak i de mest solide og likvide selskapene notert på Oslo Børs, og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Fondets aksjeportefølje skal ha en sammensetning som gir en hensiktsmessig spredning av risikoen for tap. Fondet kan ikke foreta plasseringer i derivater.

Carnegie Aksje Norge er et aktivt forvaltet fond, og forvalter har derfor anledning til å avvike betydelig fra referanseindeksen. Fondet har en relativt konservativ risikoprofil fordi Carnegies forvaltningsfilosofi blant annet medfører at større likvide selskaper med stabil inntjening foretrekkes. Historisk har dette vist seg ved at verdisvingningene har vært nær referanseindeksen. Forventede verdisvingninger vil være høyere enn for en global portefølje. Fraværet av valutarisiko i et norsk fond vil imidlertid kunne være et investeringsargument for en norsk andelseier.

Carnegie Norge Indeks
Fondet skal følge verdiutviklingen på Oslo Børs representert ved børsens OBX-indeks. Denne indeksen reflekterer utviklingen til de 25 mest omsatte verdipapirene på Oslo Børs rangert etter seks måneders total omsetning og revideres to ganger i året. Carnegie Norge Indeks investerer andelseiernes midler i store norske aksjeselskaper. Sammensettingen av fondets portefølje følger indeksgrunnlaget til OBX-indeksen. Fondet kan ikke foreta plasseringer i derivater.

Carnegie Norge Indeks er et indeksnært forvaltet fond. Fondet er i likhet med OBXindeksen kun investert i de største og mest likvide aksjene på Oslo Børs. Verdisvingningene i avkastningen er derfor tilnærmet lik referanseindeksen. Verdisvingningene vil være høyere enn for en global portefølje. Fraværet av valutarisiko i et norsk fond vil imidlertid kunne være et investeringsargument for en norsk andelseier.

DF Norge Aksjer Institusjon I
Danske Fund Norge Aksjer Institusjon investerer utelukkende i norske aksjer, og hovedsakelig i børsnoterte aksjer. Porteføljens referanseindeks er fondsindeksen på Oslo Børs.

Fondet forvaltes etter en strukturert «stock-picker» prosess som innebærer at det søkes etter attraktive enkeltaksjer. Investerings-begrensningene pr enkeltselskap tillater et avvik på inntil 5%-poeng pr selskap ift vektingen i referanseindeksen. Fondet følger dermed reglene for såkalte nasjonale fond. Norske Aksjer Institusjon vil normalt være investert i 20-30 aksjer.

Fondet er aktivt styrt. Det betyr at Danske Capital aktivt søker å velge de aksjene som forventes å klare seg bedre enn markedet ut fra en vurdering av avkastningspotensialet og risikoen i de enkelte aksjer.

DF Norge I
Danske Fund Norge I investerer utelukkende i norske aksjer, og i hovedsak i aksjer notert ved Oslo Børs.

Porteføljens referanseindeks er sammensatt av aksjer notert på fondsindeksen ved Oslo Børs, og fondet tar aktive avvik fra denne referanseindeksen. Fondet begrenser dog normalt avvikene mot referanseindeksen. Ingen enkeltaksje kan utgjøre mer enn 10 % av den totale porteføljen, og summen av de aksjene som utgjør mer enn 5 % av porteføljen, skal ikke overstige 40 % av den totale porteføljen. Fondet er et såkalt UCIT-fond og vil normalt være investert i 25-35 aksjer. Fondet kan i begrenset omfang benytte opsjoner for å optimalisere avkastningen.

Fondet er aktivt styrt. Det betyr at Danske Capital aktivt søker å velge de aksjene som forventes å klare seg bedre enn markedet ut fra en vurdering av avkastningspotensialet og risikoen i de enkelte aksjer.

DF Norge II
Danske Fund Norge II investerer utelukkende i norske aksjer, og i hovedsak i aksjer notert ved Oslo Børs.

Porteføljens referanseindeks er fondsindeksen ved Oslo Børs, og fondet tar aktive avvik fra denne referanseindeksen. Fondet begrenser dog normalt avvikene mot referanseindeksen. Ingen enkeltaksje kan utgjøre mer enn 10 % av den totale porteføljen, og summen av de aksjene som utgjør mer enn 5 % av porteføljen, skal ikke overstige 40 % av den totale porteføljen. Fondet er et såkalt UCIT-fond, og vil normalt være investert i 25-35 aksjer. Fondet kan i begrenset omfang benytte opsjoner for å optimalisere avkastningen.

Fondet er aktivt styrt. Det betyr at Danske Capital aktivt søker å velge de aksjene som forventes å klare seg bedre enn markedet ut fra en vurdering av avkastningspotensialet og risikoen i de enkelte aksjer.

DnB NOR Barnefond
Fondet investerer i norske og internasjonale aksjer. Normalt vil fondets kapital være fordelt med 80 % i norske aksjer og 20 % i internasjonale aksjer. Porteføljen har god spredning mellom selskaper, bransjer og land. Deler av fondets investeringer handles i utenlandsk valuta. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien i fondet.

DnB NOR Norge (I)
Aksjefondet har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs. Porteføljen har god spredning mellom selskaper og bransjer.  Investeringsbeslutninger tas med utgangspunkt i fundamentale analyser av markeder, bransjer og selskaper. Fond i fond med DnB NOR Norge (IV)

DnB NOR Norge (III)
Aksjefondet har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs. Porteføljen har god spredning mellom selskaper og bransjer.  Investeringsbeslutninger tas med utgangspunkt i fundamentale analyser av markeder, bransjer og selskaper. Fond i fond med DnB NOR Norge (IV)

DnB NOR Norge (IV)
Aksjefondet har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs. Porteføljen har god spredning mellom selskaper og bransjer.  Investeringsbeslutninger tas med utgangspunkt i fundamentale analyser av markeder, bransjer og selskaper.

DnB NOR Norge Selektiv (I)
Fondet er et fond i fond med DnB NOR Norge Selektiv (III) og investerer hovedsakelig i børsnoterte selskaper i Norge. Fondet kan ha større posisjoner i enkeltselskaper og sektorer. Fondet har høy risikoprofil og frihetsgrad.

DnB NOR Norge Selektiv (II)
Fondet er et fond i fond med DnB NOR Norge Selektiv (III) og investerer hovedsakelig i børsnoterte selskaper i Norge. Fondet kan ha større posisjoner i enkeltselskaper og sektorer. Fondet har høy risikoprofil og frihetsgrad.

DnB NOR Norge Selektiv (III)
Fondet investerer hovedsaklig i børsnoterte selskaper i Norge. Fondet kan ha større posisjoner i enkeltselskaper og sektorer. Fondet har høy risikoprofil og frihetsgrad.

DnB NOR OBX
DnB NOR OBX har en såkalt passiv investeringsstrategi der formålet er å kopiere OBX-indeksens sammensetning og avkastning så godt som mulig. Det vil dermed ikke bli gjort forsøk på å oppnå bedre avkastning i fondet enn OBX-indeksen. For å oppnå en eksponering som gjenspeiler sammensetningen i OBX-indeksen, skal fondets midler søkes investert i de aksjene som til enhver tid utgjør aksjene i OBX-indeksen med tilnærmet de samme vekter som aksjene har i OBXindeksen. Fondet har gjennom sine vedtekter adgang til å benytte derivater. Bruk av derivater vil være aktuelt når dette anses hensiktsmessig for å opprettholde fondets eksponering mot OBX-indeksen i perioder der fondet trenger kontanter, eller for å øke inntektene til fondet. Bruk av derivater vil også kunne være aktuelt knyttet til omlegging av OBX-indeksen, ved spesielle markedsmessige forhold eller andre situasjoner hvor forvaltningsselskapet anser bruk av derivater hensiktsmessig.

Fondets totale eksponering knyttet til derivater skal sammen med øvrige plasseringer i finansielle instrumenter ikke overstige verdien av fondets forvaltningskapital.

Handelsbanken Norge
Aksjefondet Handelsbanken Norge investerer primært i børsnoterte aksjer. Inntil 10% av fondets eiendeler kan imidlertid plasseres i unoterte aksjer. Fondet har som målsetning å gi en god avkastning på lang sikt, med moderat risikoprofil i forhold til Oslo Børs. Fondet er stilnøytralt i forhold til de vekst- og verdiorienterte forvaltningsstilene. Ved valg av selskaper legger vi særlig vekt på selskapets ledelse, strategi, marked, inntjeningsevne, økonomiske stilling, samt en vurdering av selskapets nøkkeltall. Primært søker fondet selskaper med markedsdominans og god underliggende inntjening

Handelsbanken XACT OBX
XACT OBX er en ETF (Exchange Traded Fund). ETF er et verdipapirfond som er notert på Oslo Børs. Fondet skal passivt følge OBX-indeken. Forvalter kan ikke aktivt forvalte fondets midler med tanke på å slå indeksen, eller på annen måte plassere fondsmidler på en måte som aktivt avviker fra indeksens eller aksjekurvens sammensetning. XACT OBX har med andre ord en såkalt passiv investeringsstrategi der formålet er å kopiere OBX-indeksens sammensetning og avkastning så godt som mulig. Det vil dermed ikke bli gjort forsøk på å oppnå bedre avkastning i fondet enn OBX-indeksen.

For å oppnå en eksponering som gjenspeiler sammensetningen i OBX-indeksen, skal fondets midler søkes investert i de selskapene som til enhver tid utgjør OBX-indeksen med de samme vekter som selskapene har i denne indeksen.

KLP AksjeNorge
KLP AksjeNorge er et aksjefond som investerer bredt i alle bransjer på Oslo Børs. Fondets investeringsstrategi innebærer at kapitalen spres på mange selskaper, også små og mellomstore bedrifter. Fondet egner seg for alle som vil investere i aksjer og oppnå et resultat som er i samsvar med den generelle utviklingen i norsk næringsliv. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondindeks (OSEFX), som omfatter alle selskaper som er notert på hovedlisten på Oslo Børs.

KLP AksjeNorge Indeks
Verdipapirfondet KLP AksjeNorge Indeks er et indeksfond som investerer i det norske aksjemarkedet. Referanseindeksen for fondet er OSEBX. Forvaltningen av fondets portefølje tar hensyn til KLPs etiske investeringsregler.

Nordea Avkastning
Aksjefondet Nordea Avkastning gir en bred eksponering mot det norske aksjemarkedet, og fondet søker å oppnå meravkastning ved å ta kontrollerte avvik i forhold til denne. Fondet egner seg for langsiktige plasseringer av midler i aksjemarkedet. Inntil 20 % av fondets midler kan plasseres i tilsvarende utenlandske selskaper. Nordea Avkastning har en mer moderat risikoprofil enn Nordea Vekst.

Nordea Kapital
Aksjefondet Nordea Kapitals formål er å gi en bred eksponering til det norske aksjemarkedet, og fondet søker å oppnå meravkastning i forhold til referanseindeks ved å ta kontrollerte avvik. Hovedtyngden av fondets investeringer foretas i selskaper notert på Oslo Børs. Inntil 20 % av fondets midler kan investeres i selskaper notert på utenlandske børser, og inntil 10 % av fondets midler kan plasseres i unoterte verdipapirer. Nordea Kapital kan benytte opsjoner og andre finansielle instrumenter for å effektivisere forvaltningen av fondets midler ved å søke å oppnå best mulig avkastning med lavest mulig risiko.

Pluss Indeks
Fondet tilbyr en konservativ plasseringsstrategi i aksjemarkedet. PLUSS Indeks investerer kun i de aksjene som inngår i Oslo Børs´ OBX-indeks, som er en kapitalvektet indeks bestående av de 25 mest omsatte aksjeklassene på børsen. Dette utvalget utgjør ca. 60 prosent av børsens totale kapitalisering. Gjennom dette oppnår investor en klar risikostyring.

Fondets risiko reflekterer den generelle risikoen i aksjemarkedet, og den selskapsspesifikke risikoen blir dermed eliminert.

Porteføljen er sammensatt i henhold til Oslo Børs’ OBX-indeks, med maksimalt 2 prosentpoeng over eller under den til enhver tid gjeldende vekt.

Pluss Markedsverdi
PLUSS Markedsverdi har som målsetting å oppnå en noe høyere avkastning enn totalindeksen, og med lavere verdisvingninger.

90 prosent av fondet består av aksjer som er notert på hovedlisten på Oslo Børs, inntil 10 prosent kan være aksjer notert på SMB-listen, og maksimalt 5 prosent kan være unoterte aksjer eller aksjer som er i ferd med å noteres på Oslo Børs.

Porteføljen består av 30-60 selskaper, og porteføljen deles inn i ti bransjer. Bransjevekten kan ikke avvike mer enn 5 prosentpoeng, og aldri mer enn 50 prosent av bransjens indeksvekt.

Fondet har som målsetting å identifisere de beste aksjene innenfor hver bransje. Av de selskaper som er med i fondets grunnlag kan et enkelt selskaps porteføljevekt ikke avvike mer enn 3 prosentpoeng fra indeksvekten. Gjennom dette fremstår fondet som meget velstrukturert.

Postbanken Norge
Fondet er et fond i fond av DnB NOR Norge (IV) har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs. Porteføljen har god spredning mellom selskaper og bransjer. Investeringsbeslutninger tas med utgangspunkt i fundamentale analyser av markeder, bransjer og selskaper.

Storebrand Aksje Innland
Storebrand Aksje Innland har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i aksjer notert på Oslo Børs. Fondet er stilnøytralt ved at sammensetningen er blandet mellom verdi- og vekstorienterte aksjer. Verdiselskaper kjennetegnes ved en stabil inntjening i dag, mens vekstselskaper ofte har lavere inntjening i dag med forventning om høyere inntjening i fremtiden. Fondet er aktivt forvaltet; det passer for investorer som ønsker en balansert norsk aksjeportefølje og det utbetaler normalt utbytte til investorene.

Storebrand Norge
Storebrand Norge har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i selskaper på Oslo Børs. Porteføljen vil normalt bestå av 40-50 aksjer sammensatt av både verdi- og vekstorienterte selskaper. Verdiselskaper kjennetegnes ved at de har en stabil inntjening, mens vekstselskaper ofte preges av lavere inntjening i dag og en forventning om høyere inntjening i fremtiden. Storebrand Norge vil ha en god balanse mellom slike selskaper, og fondet forvaltes aktivt ved at det velger de enkeltselskaper og sektorer som til enhver tid oppfattes som mest undervurderte. Storebrand Norge passer for investorer som har tro på det norske aksjemarkedet og som ønsker en bred og balansert portefølje.

Storebrand Norge I
Storebrand Norge I søker å oppnå størst mulig risikojustert avkastning gjennom en aktivt forvaltet portefølje av norske aksjer. Investeringene vil rettes inn mot store selskaper og utelukkende selskaper notert på Oslo Børs. Forvalter vil kunne variere mellom både vekst- og verdiorienterte aksjer, og den aktive risikoen vil bli søkt holdt innenfor 6-10 % målt ved relativ volatilitet. Porteføljesammensetningen baseres på fundamentalanalyse som skal avdekke det forvalterteamet mener er over- eller undervurderte selskaper. Fondet er definert som et storkundeprodukt med høy minstetegning.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Postbanken Global

Fondet er et fond i fond med DnB NOR Global (V). Fondet har et globalt investeringsunivers og investerer hovedsakelig i store, solide selskaper som noteres på de ledende børser i USA, Europa og Asia. Porteføljen har god spredning mellom selskaper, bransjer og land. Fondets investeringer handles i utenlandsk valuta. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien i fondet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Skagen Vekst

SKAGEN Vekst er et aksjefond hvor minimum 50 prosent av midlene skal være investert i Norge, resten er plassert i det globale aksjemarkedet. Med sitt globale mandat kan fondet ta del i verdiskapingen i selskaper som opererer innen bransjer som er dårlig representert på Oslo Børs, og med det oppnå lavere risiko. Investeringsfokus er på enkeltselskaper som er solide, men underpriset – uavhengig av markeder og bransjer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Handel med obligasjoner

Du kan kjøpe og selge danskene stat-, erhvervs- og realkredittobligasjoner på Fondsbørsen på prinsipiell samme måte, som du kjøper aksjer. OBLIGASJONER: Obligasjoner blir handlet til en kurs, som er bestemt av tilbud og etterspørsel. Hvis du har mulighet for å handle via nettet, kan du legge en ordre inn på Fondsbørsen, hvor du fastsetter prisen du vil kjøpe til (bud) eller selge til (tilbud).

Til forskjell fra aksjer skal du likevel handle for større beløp, før din ordren kan sees i handelssystemet. Minste ordresstørrelse – en såkalt handelspost – for de mer handla obligasjonene er nominellt 1 mill. kr.. For de mindre handla obligasjonene skal du handle for minst 100.000 kr. før ordren er synlig i handelssystemet. Du kan også handle i mindre porsjoner, men i så fall er det vanskeligere å få handelen gjennomført. Velger du en kurs, som andre er villige til å handle til, blir handelen gjennomført med det samme.

Velger du en lavere kjøpskurs eller høyere salgskurs, er det opp til de andre i markedet å akseptere din prisen. Kursen på en obligasjon beveger seg ikke fullstendig frit, som kursen på en aksje. Kursen endrer seg i takt med markedsrenten. Når markedsrenten stiger, faller kursen på obligasjonene. Kursen ligger tett på 100, når den pålydende renten er tett på markedsrenten. Kursen er også påvirket av hvor lang til det er til at obligasjonen med sikkerhet blir trukket ut (obligasjonens løpetid).

Jo kortere løpetid, som er tilbake på obligasjonen, desto tettere på 100 vil kursen ligge. Obligasjoner blir innfridd til kurs 100, og derfor er det ingen, som vil betale mer mer enn 100, hvis de vet at obligasjonen om kort tid vil bli innfridd til kurs 100. Kursen på realkredittsobligasjoner ligger ligger sjelden temmelig mer over kurs 100, da det er tale om konvertible obligasjoner, som til hver en tid kan bli innfridd av låntageren. En investor, som kjøper til en kurs over 100, løper altså den risikoen at han obligasjonene kan bli innfridd til kurs 100. På grunn av skattereglene bør du som investor med frie midler ikke kjøpe obligasjoner til over kurs 100. Et eventuelt kurstap kan nemlig ikke trekkes fra i skatt.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Unngå de store tapene og spre dine investeringer

Tilhører du som aksjeinvestor den forsiktige typen, betaler det seg å unngå de små og mellomstore selskapene på Københavns Fondsbørs, hvor både risiko og gevinstmuligheter er langt høyere enn hos de store tunge aksjene på OMXC20-listen.

Investerings-strategi

Kurs fall: I en periode, hvor aksjeskursene pisker opp og ned drevet av tilfeldige stemninger i USA, kan det være på tide overveie sin investeringsstrategien. Fram for alt må du være bevisst om hvor meget du kan tåle å tape på kort sikt. Tilhører du den investortypen som legger vekt på et stabilt utbytte uten altfor store kursutslag, er det i øyeblikket ikke noen god ide å kaste skillingene inn i fondsbørsens mange små og mellomstore virksomheter. Setter du pris på et stabilt utbytte er det i øyeblikket ikke en god ide å kaste skillingene etter de små og mellomstore aksjene.

Kursutslagene innenfor gruppen av mellomstore selskap (mid cap-selskap) har nemlig i årets løp vært langt større enn hos de store aksjene på den toneangivende OMXC20-listen, viser en gjennomgang av årets inntil nå mer stigende og synkende aksjer. Større risiko på mindre aksjer Havde du eksempelvis ved årets inngang kastet din kjærligheten på de fem dårlig performende aksjene på Københavns Fondsbørs, ville du i dag ha tapt hele 53 % av din investeringen. Det skal merkes, at vi har unnlatt å ta med en rekke mer litt handla virksomheter på både Københavns Fondsbørs og på First North.

De fem selskapene, Søndagsavisen, GN Store Nord, ALK-Abello, Auriga og Bavarian Nordic, har alle vært truffet av en rekke uheldige omstendigheter, som har gitt tap svingende fra 66 til 44 % av kursen ved årsskiftet. I den annen enden av skalaen vil du til gjengjeld ha tjent riktig mange penge, hvis du ha formådd å finne de fem aksjene, som i år er steget mer. Det svinger seg om Per Arsleff, Mols-linjen, Spæncom B, D/S Norden og Atlantic Petroleum. Siden årsskiftet er de fem aksjene steget med gjennomsnittlig 110 %. Til sammenligning har de danske aksjene som gjennomsnitt stort sett ikke beveget seg ut av stedet siden årsskiftet. Slik er den bredeste indikatoren for aksjemarkedet, Copenhagen Benchmark PI-indeksen, steget med beskjedne 0,6 % i perioden. Store utsving blant mellomstore aksjer
På MidCap (de mellom mer omsatte aksjer på fondsbørsen) finner vi de helt store utsvingene i løpet av året – fra tap på 66 % til gevinst på 230 %. Tunge aksjer er mer stabile
Er du mer til en stabil kursutvikling, som i høyere grad følger markedet, betaler det seg å kaste et blikk på aksjene i det toneangivende OMXC20-indeksen. Aksjene er nemlig så dominerende på Københavns Fondsbørs, at utbyttet i mer stor utstrekning pr. definisjon vil følge markedsutbyttet. Da de færreste kanskje har lyst og råd til å investere i samtlige 20 selskap, har redaksjonen valgt bare å kaste seg over de fem største selskapene i C20-indeksen. Til sammen har de fem selskapene en markedsverdi på omkring 550 mrd. kroner, hvilket svarer til cirka 40 % av den samlet verdien av alle aksjene på Københavns Fondsbørs.

Da de fem aksjene, Novo, AP Møller, Danske Bank, Vestas og Lundbeck, samtidig befinner seg i forskjellige bransjer, er spredningen noenlunde, men ikke helt optimal. En litt bedre spredning ville kaste Lundbeck ut av porteføljen, da Novo jo i forveien representerer medisinalbransjen. Men da valget av de fem aksjene utelukkende er basert på størrelse, og ikke på overveielser om spredning eller forventninger til inntjeningen, har vi sikret oss en utvelgelsesprosess, som ikke krever større forhåndssviten om aksjesmarkedet.

Utbytter på 20 % i fem største C20-aksjer Bundlinien er nå, at utbyttet på de fem tyngste aksjene i OMXC20-porteføljen i 2007 svinger fra minus 25 % til pluss 84 %. Til sammenligning ville en tilfeldig investering i Fondsbørsens øvrige aksjer, ha levert et utbytte, som svinger like fra minus 66 % til pluss 231 %. At så utbyttet på de fem C20-aksjene samtidig er vesentlig høyere enn det generelle markedsutbyttet skyldes primært på et forrykende kurssutvikling på Vesta-aksjen, som er steget med hele 85 %. Sammenlagt ville en investering i de fem C20-aksjene ved årsskiftet 2006/07 ha kastet 20 % av seg i kursgevinst. Ganske visst er utbyttet noe mindre enn en suksess-portefølje bestående av mindre aksjer ville ha bidratt med, men til gjengjeld tyder mer på at kursutslagene og dermed risikoen er vesentlig lavere blant fondsbørsens mer dominerende selskap enn blant midcap-selskapene.

Etter alt å dømme skal forklaringen søkes i en mer presis verdiisættelse av de store tunge selskapene, som er beleiret av analytikere, hvis eneste oppgave er å holde seg ajour med verdien av selskapene. Blant mid-Cap selskap er det ikke den samme hæren av analytikere og markedet er i langt høyere grad preget av mindre investorer, som på en god dag kan drive kursen enten opp eller ned i kraft av relativ beskjedne kjøp eller salg. Mer ro på de store aksjene Kastet av på de mer omsatte aksjene på børsen svinger også en del – men ikke nær så mye som på de mindre omsatte. Spredning skal sikres på tre områder.

Ved spredning av dine investeringene bør du satse på både å få et tilstrekkelig stort antall selskap ned i din porteføljen og deretter på å fordele investeringene over flere bransjer. I en normal portefølje vil det være fornuftig med aksjer innenfor følgende bransjer: Transport (DSV, AP Møller m.fl.). Forbruk (Carlsberg, Danisco m.fl.). Industri (Vestas, FLSmidth m.fl.). Medisin (Novo, Coloplast, Lundbeck m.fl). Finans (Danske Bank, TrygVesta m.fl.) Utover spredning på virksomheter og bransje tyder mer på at du også bør se på størrelsen av virksomheten. Ønsker du eksempelvis bare begrenset kursutslag, vil investeringer i OMXC20-indeksen falle naturligt. Ønsker du derimot en høyere risiko og dermed også en større gevinstmulighet, vil en investering i fondsbørsens mange små- og mellomstore virksomheter være en mulighet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Gode råd om investeringsfond

Investeringsforeninger kan være en utmerket snarvei til suksess på aksjemarkedet, men du bør ikke i alle tilfeller velge å investere gjennom en investeringsfond. Her kan du se noen av de tilfellene hvor det er enten en god eller dårlig ide. Her kan det være en god ide å investere gjennom en investeringsfond. Hvis du ikke har særlig stor viten om eller interesse for å investere i aksjer.

– Når du vil investere i fjerne land og verdensdeler, hvor det kan være vanskelig å finne fram til de riktige selskapene på egen hånd.

– Når du vil investere i sektorer som it, helse eller e-business, hvor risikoen er høy, men hvor investeringsavdelingen gir deg en fornuftig risikospredning på mange selskap i forskjellige land.

– Når du vil investere i en bestemt form for aksjer – eksempelvis value, vekst, indekser, stock picking eller lignende. Her kan investeringssfonden være en fordel, fordi avdelingen har den nødvendige vitenen til å velge de riktige aksjen, og fordi avdelingen kan gi deg en fornuftig risikospredning på mange selskap i forskjellige land. Her er det en dårlig ide å investere gjennom en investeringssfond. Når du vil investere i obligasjoner.

Du kan saktens selv kjøpe de obligasjonene som investeringssfonden ligger inne med og risikoen ved danske stat- og realkredittsobligasjoner er stort sett lik nul. Derfor er investeringssfonden ofte et unødvendig og fordyrende mellomsledd.- Hvis du har en større formue og et visst kjennskap til aksjemarkedet, kan du med fordel selv kjøpe dine aksjene direkte via din internettbanken. Husk å sikre en tilstrekkelig spredning. Benytt eventuelt innholdet av aksjer i en bestemt investeringsavdeling som inspirasjon.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Gode råd om obligasjoner

1. Kjøp obligasjoner med lav kupongrente
Private investorer med frie midler bør som hovedregel foretrekke obligasjoner med en lav kupongrente og en lav kurs. Skattesreglene betyr nemlig at kursgevinsten er skattefri, så lenge obligasjonen oppfyller bestemmelser i lov om minstejenten på utstedelsestidspunktet. I dag er det mulig å investere i obligasjoner med en kupongrente på helt ned til 2 % og stadig oppnå en skattefri kursgevinst.

2. Tilpass løpetiden med din investeringshorisonten.
Som hovedregel er det praktisk, å investere i obligasjoner med den samme løpetiden som din investeringshorisonten. Ønsker du å bruke penger om 10 år, velger du obligasjoner med en restløpestid på 10 år. Har du en noe kortere tidshorisont eller ønsker du bare en lavere risiko, velger du obligasjoner med en lavere restløpestid.

3. Kjøp under kurs 100
Når du investerer for frie midler, bør du alltid kjøpe obligasjoner med en kurs under 100, da et eventuelt kurstap ikke kan trekkes fra i skatt. Ved investering for pensjonmidler bør du primært fokusere på den effektive renten og restløpetiden.

4. Investeringsfonder kan være et fordyrende mellomledd. Ved investering i danske obligasjoner, kan du spare en del penger ved å kjøpe obligasjonene direkte på fondsbørsen i stedet for å kjøpe gjennom en investeringsfond. Ønsker du til å investere i utenlandske næringslivsobligasjoner eller statsobligasjoner i fjerne land, kan det være en fordel å investere via en investeringssfond, som har bedre innblikk i de lokale forholdene og større mulighet for å spre risikoen på mange forskjellige papir.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Indeksfond

Det er ikke mulig på lang sikt å oppnå et høyere utbytte enn markedet.

Sånn lyder filosofien bak indeksfond – investeringsfond, som investerer i bestemte aksjeindekser. Investerings-strategi

INDEKSFOND: Filosofien har bunn i en mengde undersøkelser, som har vist at det er mer vanskelig konstant å treffe de riktige aksjene, så du oppnår et utbytte, som er høyere enn det samlet markedets gjennomsnittlige utbyttet. Derfor kan det bedre betale seg å kjøpe samtlige aksjer på markedet og oppnå markedets utbytte.

Det er likevel noe av en oppgave – og økonomisk vanskelig – å kjøpe samtlige aksjer på markedet – ikke minst, fordi du skal sørge for å kjøpe aksjene i de mengdene som svarer til selskapenes vekt på børsen. Du skal altså sette nesten en fjerdedel av din investeringen i A.P. Møller-Mærsk, hvis du vil kjøpe samtlige danske aksjer, fordi verdien av A.P. Møller Mærsk aksje utgjør en fjerdedel av Københavns Fondsbørs’ samlet verdi.

Oven i det skal du løpende tilpasse din beholdningen av aksjer, så den hele tiden er et nøyaktig speilbilde av markedet. Det er reelt sett en umulig oppgave, men det finnes heldigvis snarveier. en mulighet er å investere i et indeks. Du kan eksempelvis kjøpe samtlige 20 aksjer i OMXC20-indeksen, hvilket er mer overskuelig enn å investere i samtlige 200 aksjer på Københavns Fondsbørs. Likevel vil selv investeringen i OMXC20 kreve riktig mange penge.

En annen – og mer forsvarligt – snarvei er å investere via en investeringsfond, som har den nødvendige økonomiske evnen til å investere i samtlige aksjer i et indeks. Det kan du gjøre via investeringsfonden Spar-indeks, som alene tilbyr indeksfonder, eller via en annen investeringsfond, som har indeksfonder i sitt sortimentet.

Du kan investere i danske indekser, men har også mulighet for å investere i utenlandske indekser som de nordamerikanske, britiske, europeiske eller japansker. Aksjemarkedet har historisk sett gitt et høyt utbytte på lang sikt, og derfor egner investering i indeksfonder seg utmerket til langsiktige investeringer – eksempelvis, hvis du sparer opp til din pensjonen.

Forvalteren av et indeksfond har liten frihet til å velge hvilke aksjer som skal inkluderes. Målet er å oppnå samme avkastning som den underliggende aksjeindeksen, ved å investere i alle eller et representativt utvalg av dens medlemsselskaper.
Indeksfondene krever lite forvaltningsarbeid, og kalles også «passivt forvaltede».
De seks norske indeksfondene har i år alle slått hovedindeksen.

Kjøp gjerne et passivt indeksfond eller børsnoterte fond – da fjerner du i tillegg all forvalterrisiko (risikoen for at du velger en dårlig forvalter).

Ulempen med indeksfond er at du gir fra deg muligheten til å få mer enn gjennomsnittlig avkastning. Du kan gjerne spe på med noen aktive og mer risikable fond på toppen av dine passive fond. Det kan gi deg høyere avkastning over tid.

Indeksfond kan være attraktive på grunn av deres lave avgifter. Samtidig kan de også være sårbare for bobler i aksjemarkedet. Dette mener Filip Weintraub i Skagen Global. Han forstår tankegangen bak indeksfond, men mener de også er sårbare for bobler i aksjemarkedet. – Etter vårt syn er indeksfond ikke noe vi tror på, men vi respekterer dem. Det finnes argumenter både for og i mot indeksfond. Det har blant annet vært mange akademiske studier som sier at det er vanskelig å gjøre det bedre enn markedet. Og det er slik at mellom 8 og 9 av 10 fond ikke slår indeksen. Men det siste fondet, eller 10 prosent slår jo indeksen. Vi har jo slått indeksen hvert år i gjennomsnitt med 10 prosent, sier ansvarlig fondsforvalter for Skagen Global, Filip Weintraub. Han er enig med Christian Klerck Nilssen i Morningstar om at mange aksjefond i realiteten er indeksfond, og at forvaltningsavgiftene dermed er for høye.

Pass på kostnadene
Kostnader er en viktig faktor ved valg av fond. Indeksfond har normalt betydelig lavere kostnader enne aktive fond. Hver krone du betaler i gebyr betyr lavere avkastning til deg.
Kostnader er det eneste du vet sikkert om avkastningen til fondet i fremtiden, og norske fondsforvaltere tar seg bra betalt for jobben de gjør.

Både DnB Nor OBX og Handelsbanken OBX Exact er såkalte ETF (Exchange Traded Fund), også kalt børsnotert indeksfond eller børshandlet fond. Det finnes også internasjonale ETF’er som er enda billigere.
Dette er den billigste aksjefondstypen i verden. Dessverre er det altfor få småsparere som har oppdaget disse billigfondene.

Det er også slik at det vil være forskjell på indeksfond. For eksempel så er det ulike metoder for indeksreplikering. Dette gjelder spesielt for brede indekser som har mange underliggende investeringer. Da kan det være for dyrt eller upraktisk å eie alle aksjene i indeksen og man velger ut de aksjene som man mener har størst påvirkning på indeksutviklingen.

Indeksfond kommer gang på gang ut som vinnere i sammenligninger med aktivt forvaltede fond. Dette skyldes jo at indeksfondene utnytter risikospredning. Den enest risikoen du sitter igjen med er markedsrisikoen, dvs når hele markedet går opp eller ned. Velger du en aktiv forvalter som søker å slå gjennomsnittet (markedet) så øker du risikoen ved at din forvalter kan velge feil aksjer og gi deg dårligere avkastning enn gjennomsnittet. Dette er for så vidt konsistent med teorien ved at når du øker risikoen har du også mulighet til å få mer igjen når forvalteren din velger riktige aksjer.

Et børsnotert indeksfond er et meget godt supplement til vanlige aktive aksjefond. Dette er fond som absolutt bør utgjøre en betydelig del av din langsiktige sparing.
Motstykket til indeksfond, er aktive fond. Disse tar seg bedre betalt i sitt forsøk på å forvalte pengene mer aktivt med målsetning om å oppnå bedre avkastning enn børsen.

Det finnes også en del ulemper ved indeksfond som du bør være klar over.
Den viktigste er at indeksfond kan kalles ”momentum”. La meg forklare litt hvordan mange indekser er satt sammen. Enkelt forklart vektes ofte indekssammensetningen basert på verdien til selskapet. Det vil si at hvis en aksje skyter gjennom taket, så vil denne aksjen få stadig større vekt i indeksen og dermed bli viktigere og viktigere for indeksen. Forvalterens oppgave er da ikke å vurdere om aksjen er riktig priset, men å holde korrekt fordeling av denne aksjen i henhold til indekssammensetningen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aksjepyramiden

Aksjepyramiden er et verktøy, som kan hjelpe deg til å få styr på risikoen i din porteføljen. AKSJEPYRAMIDEN: Dine investeringer bør som utgangspunkt spres på aksjer med forskjellig risiko. I denne her sammenhengen velger vi å definere risikoen som aksjens historiske utsving i forhold til det samlet markedet.

Et mål for aksjens risiko finner vi i den såkalte betaverdien. Betaverdier over 1 betyr at aksjen vil reagere kraftigt enn markedet, når markedet stiger eller faller. Betaverdier er under 1 betyr at aksjen reagerer mindre kraftigt en markedet. Generell sier man at aksjer med en betaverdi over 1,3 har en høy risiko, mens aksjer med en betaverdi under 0,8 har en lav risiko. De mer risikofylte aksjene er derfor gode å ha, når aksjemarkedet stiger, da de vil stige mer. Omvendt er det også de aksjene, som faller mer, når markedet er inne i en negativ trend.

Et eksempel på en aksje med en høy betaverdi er A.P. Møller-Mærsk, som er kraftigt påvirket av de globale økonomiske konjunkturene. Novo-aksjen har på den annen side en lav betaverdi, da folk har bruk for medisin uansett økonomis helsetilstand. Hvis du vil begrense risikoen for tap, er det derfor viktig, at du som utgangspunkt maksimalt har 15 prosent risikofylte aksjer i din porteføljen. De minst risikofylte aksjene bør fylle helt opp til 50 prosent av porteføljen, mens de siste 35 prosentene kan investeres i aksjer med middels risiko.

Skap balanse

Dine investeringer er derved plassert i en form for pyramide. Det er tale om en fleksibel pyramide, som kan endres i takt med at du får større innsikt i aksjemarkedet, eller at markedssituasjonen endrer seg. Er markedet inne i en usikker periode med store kursfall, kan du helt droppe de mer risikofylte aksjene og i stedet sette 15 prosent i mellom risiko, 35 prosent i lav risiko, og beholde de resterende 50 prosentene i kontanter.

Er markedet inne i en positiv trend, kan du vende pyramiden på hodet og sette 50 prosent av aksjene i høy risiko, 35 prosent i mellom risiko og bare 15 prosent i aksjer med lav risiko. Aksjepyramiden gir overblikk og systematikk, så dine aksjekjøpa ikke blir styrt av tilfeldigheter. Forsvinner balansen i pyramiden, så den ikke passer med din strategien, skal du ikke nøle med å kjøpe eller selge aksjer, så balansen blir gjenetablert.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hva er en portefølje?

En portefølje består av den beholdningen av verdipapirer som du har investert i. Sammensetningen av din porteføljen er avgjørende for både dine utbyttemulighetene og for dine risikoene. PORTEFØLJE: Porteføljen er din beholdningen av aksjer.

Du har kanskje med tiden kjøpt aksjer i A.P. Møller-Mærsk, TDC, Danske Bank, Genmab og Vestas – for å nevne noen av de mer omsatte aksjene på Københavns Fondsbørs – og de fem aksjene utgjør så din porteføljen. De mange investorene foretrekker en sammensetning av porteføljen, som begrenser risikoen for store tap på din samlet beholdningen av aksjer. Derfor er det viktig, at du har aksjer i selskap fra forskjellige bransjer – og eventuelt forskjellige land. De enkelte bransjene og land reagerer ofte forskjellig på den økonomiske utviklingen, og derfor betyr en spredning av risikoen at du ikke risikerer et stort fall over hele linjen.

Dyrker du en aktiv strategi og ønsker å ta større risikoer med tilsvarende mulighet for større gevinster, kan du overvekte eller undervekte enkelte aksjer eller bransjer i din porteføljen. Kanskje tror du på et godt år for bio-tek-industrien og plasserer derfor en større del av porteføljen i bio-tek-aksjer. Vurderer du at den økonomiske aktiviteten i samfunnet er på vei ned, vil du se i fordel i å overvekte konjunkturuavhengige aksjer innenfor medisin og matvarer, mens du vil undervekte industri- og transportaksjer.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Stop loss – aksjer

Med Stop Loss fastsetter du en salgskurs for dine aksjer, som eksempelvis ligger 10 prosent under kjøpskursen. Stiger aksjen kan du justere aksjens salgskurs, så du skiller deg av med den, når den ligger 10 prosent under den høyeste kursen. Særlig mindre erfarne investorer kan ha glede av Stop Loss, da det er tale om en mer enkel strategi, som det høyst krever en kalkulator å benytte.

Sånn gjør du: Du kjøper eksempelvis en aksje til kurs 100 og fastsetter salgskursen til 10 prosent under kjøpskursen – altså 90. Aksjen faller imidlertid ikke i første omgang, men stiger til kurs 120, før den begynner å falle. Du oppjusterer derfor aksjens salgskurs til 120 minus 10 prosent – altså 108. Faller kursen til 108, selger du aksjen. Stopp Loss gir deg mulighet for å begrense tapet, hvis aksjen mot forventning skulle falle, etter du har kjøpt den.

Du kan fastsette din tapsmarginen til 10 prosent som i eksemplet eller velge en annen margin, som passer til din økonomien. Handler du ofte og er på jakt etter de små gevinstene, vil du neppe kunne leve med så stort et tap som 10 prosent. Så skal du kanskje sette grensen til to prosent. Stiger aksjen, etter du har kjøpt den, kan Stop Loss hjelpe deg til å sikre noe av gevinsten.

I eksemplet kunne du ha solgt med en gevinst på 20 prosent, hvis du hadde solgt til kurs 120, men da du først fikk solgt, da kursen lå i 108, måtte du nøye seg med en gevinst på åtte prosent. Det er likevel bedre enn å vente til aksjen er falt attpåtil. Ulempen ved Stop Loss er, at tilfeldigheter på kort sikt ofte bestemmer kursens retning. Et skuffende regnskap kan sende kursen på en aksje ned midlertidig, men aksjens positive trend kan stadig være intakt. Du risikerer altså å selge på bunnen og må muligens gjenkjøpe til en høyere kurs.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Kjøp og selg aksjer

Kjøp og selg er en aktiv investeringsstrategi, som går ut på å utnytte de små endringene i aksjeskursene til å oppnå en gevinst.

KJØP Og selg: Med en «Kjøp og selg-strategi» trenger du ikke vente på at en aksje har fått fordoblet sin verdien, før du selger den igjen. Gevinster på få prosent er verdt å ta med – særlig hvis du handler for store beløp, så det stadig er tale om en stor gevinst i kroner og øre.

Når du henter de små gevinstene hjem, er det heller ikke risiko for at du på lengre sikt må ta et tap på aksjen, fordi kursen plutselig er falt igjen. Omvendt risikerer du, å gå glipp av fortjenesten på en aksje, som er inne i en solid opptrend.

En aktiv kjøp- og salgsstrategi krever en viss minsste-innsats for hver handel, da du typisk betaler en fast minimumskurtasje til banken. Men da alle banker etter hvert har satt ned kurtasje-satsene, kan du i dag nøye seg med å handle aksjeposter på helt ned til 30.000 kroner.

Kjøper og selger du for mindre beløp, vil kostnadene ofte gjøre et altfor stort innhogg i din utbyttet. For å tjene penger på en aktiv strategi, skal du både ha god innsikt i aksjemarkedet, ha masser av tid til rådighet og være heldig. Du skal kunne spotte en billig aksje, før markedet ser den og selge ut igjen, når du synes aksjen er overvurdert. Svenske erfaringer tyder likevel på at de færreste private investorene har hell med en aktiv strategi.

En stor del av utbyttet drukner i kostnader, hvilket på bunnlinjen gir et dårligere resultat, enn hvis du bare hadde investert i en bred kurv av aksjer.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hva er en obligasjon?

Når du kjøper en obligasjon, yter du et lån til den, som har utstedt obligasjonen. Som takk for lånet betaler utstederen deg rente. OBLIGASJONER: Obligasjonslånet kan enten bli betalt tilbake ved løpende avdrag (kalt uttrekninger) eller på en gang, når obligasjonen utløper, og lånet skal innfris. Den siste typen nevnes som et stående lån.

Obligasjoner kan ikke på lang sikt gi investoren det samme høya utbytter som aksjer, men hvor aksjer kan oppleve store utsving fra år til år, er utbyttet på særlig danske stat- og realkredittobligasjoner mer konstant – og overveiende positivt. Utbyttet på næringslivsobligasjoner og obligasjoner fra land med lav kredittverdighet kan svinge en hel del, men sjelden så mye som aksjer.

Det primære utbyttet på obligasjoner kommer fra rentesbetalinger, men du kan også tjene penger på kursgevinster. En obligasjon kan prinsipiell selges når som helst – det krever bare, at du kan finne en, som vil kjøpe. Du kan så tjene penge, hvis du kan selge til en høyere kurs, enn du har kjøpt for.

Du kan også bli tvunget til å selge, når obligasjonen blir trukket ut – enten fordi lånet er utløpt, eller fordi utstederen har valgt å innfri lånet. Ved uttrekning blir obligasjonene kjøpt tilbake til kurs 100, og det er derfor en god ide å kjøpe til en kurs under 100.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (11 votes cast)