Kategori | BANK

RSS feed for this section

Hvilken bank du bruker kan ha stor betydning for din økonomi.

DNB – spam

Spam på epost = svindelforsøk.

Hvis dere får beskjeden under her på epost så ikke svar. Det er et svindelforsøk.

———————

Sikkerhet Notice

DNB ATM card: Suspendert
Internett-kontoen tilgang: Suspendert

Denne sikkerhetsoppdateringen merke til er å gi deg råd om at en mislykket
Password Reset ble nylig forsøkt på Internet Banking konto.

Hvis du er uvitende om disse endringene, kan du gjenopprette kontoen
bruker:

Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

akk for at du bruker DNB

Postadresse: N-0021 Oslo
Org.nr. DNB ASA: 981 276 957

Du mottar denne e-posten som registrert abonnent av DNB varsler.
Ved å abonnere på og / eller bruke DNB ,
du erkjenner avtale til våre Vilkår for bruk.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

DnB Nor ber Bankklagenemnda avvise klager på strukturerte spareprodukter

Mange kunder som klager på DnB Nors strukturerte spareprodukter bør få saken sin avvist av Bankklagenemnda, mener DnB Nor.

Følger ikke nemnda uansett
DnB Nor sier i fra om at de ikke ville ta Bankklagenemndas avgjørelser til følge, og saker bør få avklaring i rettsapparatet.
Der burde følgelig også alle andre lignende saker behandles, uten å gå veien om Bankklagenemnda, skriver DnB Nors advokat i brevet:

«Det er etter bankens oppfatning uhensiktsmessig […] at nemnda i lang tid fremover […] treffer en rekke avgjørelser i bankens disfavør som nemnda på forhånd vet at banken ikke vil følge».

Ber Bjerke rydde opp
I et brev adressert direkte til konsernsjef Rune Bjerke i DnB Nor, krever derfor Forbrukerrådet at bankens øverste sjef rydder opp.

«Vi håper De selv tar det overordnede ansvar på disse viktige punktene, og ikke overlater dette til bankenes advokater», skriver Forbrukerrådet i brevet til Rune Bjerke.

I brevet gjør Forbrukerrådet det klart at de er skuffet over at banken forsøker å frata kunder muligheten til å klage til Bankklagenemnda, og i stedet henviser dem til lang og dyr domstolsprosess for å nå frem med sine krav.

«Forbrukerrådet mener dette er dårlig behandling av egne kunder», skriver de, og legger til:

«Når banken velger å sette sine egne kunder i en så vanskelig situasjon, krever det som et minstemål at banken opptrer hensynsfullt og ryddig».

DnB Nor har så langt ikke svart på Forbrukerrådets brev.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU – Europas økonomi går i stå

Redningspakke greier ikke fortsatt nedtur

Den knapp en måned gamle garantipakke for banksektoren, som skulle øke kundenes tillit til bankene og tilliten bankene imellom, kan ikke løse sektorens problemer, hvis den økonomiske nedturen her forverres.

Det skriver dagsavisen Børsen.

En voldsom økonomisk utmattning risikerer å skape en såkalt solvenskrise, som man allerede har sett det andre stedene i Europa, blant annet i Storbritannia.

I så fall blir det nødvendig med en ny redningsplan, opplyser kilder i Nationalbanken og Erhvervs-og Økonomiministeriet.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Enda to banker krakket i USA

09. november 2008 03.06 Utland Oppdat.: 09. november 2008 06.45

Finanskrisen har nå kostet enda to amerikanske banker livet.

Det er to regionale banker i hhv. California og Texas, som er kollapset som følge krisen. Den Houston-baserete Frankling Bank – og den mindre Security Pacific Bank i Los Angeles.

Dermed er i alt 19 amerikanske banker lukket innen det siste året, og det ventes at enda flere av nasjonens 8400 banker likeledes er i faresonen.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hva kan et Kredittselskap?

Et kredittselskap er en finansiell institusjon, som tilbyr kundene dens at opptak en kreditt, f.eks. i form av en kreditt kort, dvs. en sum penger som skal betales tilbake over tid. Det er mange forskjellige slags Kreditselskaber. En Kreditselskab kan både benyttes av privater, som virksomheter, til prosjekt og institusjoner. Kredittselskap tilbyr slik å stille penger ressurser til rådighet over tid. De fleste stedene tar det ikke svært mer enn 15 minutter å komme igang med å få en kreditt, og det ytes som regel lån fra 3.000 (minilån) – 200.000 med en løpetid på helt opp til 10 år, hvilke burde være til å overskue for de fleste.

Mange virksomheter yter også kreditt, imidlertid noe som ikke gjør dem til et kredittselskap, men hvor kreditten virker som et ledd i sin betalings og forsynings kjede.

Hvem bruker et Kredittselskap ?

En enhet eller en person hvis utgifter overstiger ens inntekt har bruk for et kredittselskap. Dermed er det mulig for vedkommende å reise kapital til det ønsket forbruket. Dette kan tilbys av en bank, ett lån tilbyr, et kredittkort selskap, og mange flere forskjellige institusjoner. En bank som kredittselskap forventer som oftest en sikkerhet for det lånet som tilbys, i form av fast eiendom eller sikkerhet i det kjøpt, hvis dette f.eks. er en bil. Når man benytter en Kreditselskab skal man være klar over følgende:

– Hvor mange penger skal jeg bruke for å dekke mine lån behov (Vær realistisk)?
– Hvordan skal pengene finansieres?
– Over hvor lang tid skal lånekreditt løpe?
– Hvordan beskytter jeg meg selv mot uforutsette problemer?
– Hva blir de samlede kostnader ved lånet?

Som ved alt annet, er det alltid den beste ideen at sammenlign tilbud når du søker Kreditselskab. Det er tross alt penger lån et kredittselskap tilbyr, og selv om rente er lav for øyeblikket, er det fremdeles ikke helt billig å låne penger, noe som imidlertid igjen kommer an på om det er et forbrukslån eller et huslån man oppsøker et lån for.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Må jeg lære meg nye PIN-koder?

Å måtte lære seg nye koder er en av grunnene til at mange lar være å bytte bank. Hvis nye koder er en grunn til at du ikke ønsker å bytte, kan du i noen banker bytte koden på kortet i minibanken, eller ved å møte opp i filialen.

Et triks du kan bruke for å hjelpe deg selv med å huske PIN-koder, er å bruke kode-huske-funksjonen som finnes på flere mobiltelefoner. Her kan du lagre koder, kontonumre, eller andre ting. For å få tilgang til denne funksjonen må du lage én felles kode. Vær oppmerksom på at funksjonen er mer sårbar enn å huske alle kodene hver for seg. Med én enkelt kode kan uvedkommende få tilgang til alle dine lagrede koder. Denne felleskoden må aldri skrives ned noe sted.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Snakk med banken

Er du misfornøyd med din rente, snakk med banken din og hør om de kan tilby deg bedre lånebetingelser.

Argumenter du kan bruke er at eiendommen din (som er sikkerheten for lånet) har steget i verdi de siste årene. Det er et faktum, selv om boligprisene har falt ca 8 prosent det siste året. Fortsatt er boligprisene betydelig høyere enn for bare noen få år siden.

Er det lenge siden du har fått en verdivurdering på boligen, er det kanskje på tide. Høyere verdi gir banken bedre sikkerhet. Det gir grunnlag for lavere rente.

Om du kan refinanisere boliglånet ditt slik at du for eksempel kommer inn under den nye grensen for 75 prosent sikkerhet, eller den gamle 60 prosent-grensen, vil du kunne spare mange tusenlapper i året.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

Tidsfristene i nettbanken Sparebank1 Nord-Norge

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 11:30 vil bli belastet 29. desember.
29.-30. desember: Normal drift
31. desember: Frist klokken 11:30 for regninger som skal registreres i 2008. Første mulige forfallsdato etter nyttårsaften er 2. januar 2009.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Slik bytter du lønns- og brukskonto

Arbeidsgiver: Etter å ha fått nytt kontonummer må du huske å gi beskjed om dette til arbeidsgiver, trygdekontor og eventuelt andre som gjør innbetalinger til kontoen, slik at pengene kommer på rett konto.

Innestående på gammel konto overfører du til den nye kontoen. Husk å la det være igjen nok til eventuelle regninger som ligger i forfallsregisteret.

Bankkort: De fleste vil også ha et bankkort tilknyttet lønns- og brukskontoen sin. I fjor innførte bankene strengere regler for bankkort. For å hindre identitetstyveri er det kun norsk eller utenlandsk pass, eller dokumenter som kan likestilles med norske pass (ikke bankkort med bilde), som godkjennes som legitimasjon når du skal ha et nytt bankkort med bilde eller BankID.

Husk at for eksempel Skandiabanken ikke har bilde på sine bankkort.

Nettbank: Går du over til å bruke en annen lønns- og bruksbank, får du også en ny nettbank. Å venne seg til en ny nettbank burde ikke være noe problem. De fleste nettbankene ligner, og har de samme funksjonene – det bare ser litt annerledes ut.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Slik bytter du sparekonto

Overfør sparebeløpet fra den gamle kontoen til den nye – enten med nettbank, ved å ringe, eller gå i en filial. Du kan også overføre ved å fylle ut en betalingsgiro på samme måte som når du betaler regninger, men med kontonummeret til den nye kontoen. Husk også å overføre rentene du har fått på den gamle kontoen så langt i år, når det kommer på kontoen den 31.12.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Tidsfristene i nettbanken Postbanken

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 12:15 vil bli belastet 29. desember.
29.-30. desember: Normal drift
31. desember: Frist klokken 12:15 for regninger som skal registreres i 2008. Første mulige forfallsdato etter nyttårsaften er 2. januar 2009.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Tidsfristene i nettbanken 2008 Fokus

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 11:45 vil bli belastet 29. desember.
29.-30. desember: Normal drift
31. desember: Frist klokken 11:45 for regninger som skal registreres i 2008. Første mulige forfallsdato etter nyttårsaften er 2. januar 2009. Betalinger til utlandet

må være registrert før klokken 09:30, den 31.desember.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Tidsfristene i nettbanken Storebrand

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 11:00 vil bli belastet 29. desember.
29.-30. desember: Normal drift
31. desember: Frist klokken 11:00 for regninger som skal registreres i 2008. Første mulige forfallsdato etter nyttårsaften er 2. januar 2009.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tidsfristene i nettbanken Sparebank1 SMN

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 11:30 vil bli belastet 29. desember.
29.-30. desember: Normal drift
31. desember: Frist klokken 11:30 for regninger som skal registreres i 2008. Første mulige forfallsdato etter nyttårsaften er 2. januar 2009.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tidsfristene i nettbanken DnB NOR

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 12:00 vil bli belastet 29. desember.
29.-30. desember: Normal drift.
31. desember: Frist klokken 12:00 for innenlandsbetalinger som skal registreres i 2008. Utlandsbetalinger som ønskes postert ut av egen konto i 2008, må være

registrert i nettbanken innen klokken 09:00 onsdag 31. desember og ha dato samme dag.

Fristen for å overføre til egen BSU-konto i 2008, er onsdag 31. desember kl. 20.00.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tidsfristene i nettbanken Skandiabanken

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 12:15 vil bli belastet 29. desember.
29.-30. desember: Normal drift
31. desember: Frist klokken 12:15 for regninger som skal registreres i 2008. Første mulige forfallsdato etter nyttårsaften er 2. januar 2009.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tidsfristene i nettbanken Nordea

Gjelder kun 2008

Jul og nyttår:
23. desember: Betalinger lagt inn etter klokken 12:00 vil bli belastet 29. desember
22.-26. desember: Nettbanken er åpen – Betalinger vil bli belastet 29. desember
29.-30. desember: Normal drift
31. desember: Frist klokken 13.00 for regninger som skal registreres i 2008. Første mulige forfallsdato etter nyttårsaften er 2. januar 2009

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

De ti dårligste totalbankene 2008

Renteinntekt på BSU, høyrentekonto med 50.000 kroner, renter/gebyrer på et 2 millioner kroner stort lån og renter på brukskonto. Inntekter og utgifter er summert for å finne dårligste bank. Kolonnene viser også bankens plassering i 08 og 07.

08 07 Bank BSU Høyrente 50.000 Utgift lån 2 mill. Brukskonto Resultat
123 114 Gjerstad Sparebank 4797 1952 -144.166,67 -728 -138.145,67
122 105 Høland Sparebank 4825 1910 -144.450,00 -273 -137.988,00
121 120 Aurskog Sparebank 4903 2025 -144.566,67 -133 -137.771,67
120 90 Arendal og Omegns Sparekasse 4725 1858 -143.016,67 -695 -137.128,67
119 123 Setskog Sparebank 4353 2004 -142.533,33 -740 -136.916,33
118 49 RørosBanken 4797 2196 -143.350,00 -65 -136.422,00
117 42 Sparebanken Narvik 5109 2065 -142.466,67 -920 -136.212,67
116 122 Hjartdal og Gransherad Sparebank 4644 2525 -143.116,67 -103 -136.050,67
115 95 Fjaler Sparebank 4809 2056 -141.883,33 -828 -135.846,33
114 68 Blaker Sparebank 4722 1988 -142.266,67 -180 -135.736,67

Kilde: Norsk Familieøkonomi. Deres note til tabellen: «Her er en totaloversikt over alle bankene som vi har fått innhentet fullstendige tall fra. Med på tabellen er de bankene som tilbyr både boliglån, brukskonto, høyrentekonto og boligsparing for ungdom (BSU). Finner du ikke din bank i totalbankoversikten, kan det være på grunn av at de ikke tilbyr alle ovenstående produkter. Banker som har kommet til, eller blitt avviklet dette året er ikke med i oversikten.»

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

De ti beste totalbankene 2008

Renteinntekt på BSU, høyrentekonto med 50.000 kroner, renter/gebyrer på et 2 millioner kroner stort lån og renter på brukskonto. Inntekter og utgifter er summert for å finne beste bank. Kolonnene viser også bankens plassering i 08 og 07.

08 07 Bank BSU Høyrente 50.000 Utgift lån 2 mill. Brukskonto Resultat
1 2 BNP Paribas 4591 2894 -133.516,67 -73 -126.105,00
2 70 Sparebank1 Modum 4903 2058 -133.483,33 218 -126.304,00
3 91 Bjugn Sparebank 4625 2358 -133.566,67 -920 -127.503,67
4 1 Voss Sparebank 4881 2706 -135.383,33 -208 -128.004,33
5 47 Sparebank1 – Bank 1 Oslo AS 4688 2440 -134.700,00 -678 -128.250,00
6 28 Flekkefjord Sparebank 4778 2310 -135.383,33 0 -128.295,33
7 3 Luster Sparebank 4963 2081 -135.433,33 40 -128.349,33
8 21 Skandiabanken 5219 2663 -137.066,67 815 -128.369,67
9 45 Fana Sparebank 4897 2325 -135.933,33 280 -128.431,33
10 25 Ørskog Sparebank 5216 2177 -135.566,67 -564 -128.737,67

Kilde: Norsk Familieøkonomi. Deres note til tabellen: «Her er en totaloversikt over alle bankene som vi har fått innhentet fullstendige tall fra. Med på tabellen er de bankene som tilbyr både boliglån, brukskonto, høyrentekonto og boligsparing for ungdom (BSU). Finner du ikke din bank i totalbankoversikten, kan det være på grunn av at de ikke tilbyr alle ovenstående produkter. Banker som har kommet til, eller blitt avviklet dette året er ikke med i oversikten.»

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Norges Bank

Norges Bank. Norges sentralbank, opprettet ved stortingsvedtak av 15. feb. 1816 og «fundation» av 14. juni s.å., med enerett til å utstede pengesedler. Bankens organisasjon og prinsippene for dens virksomhet har hele tiden vært fastlagt ved lover vedtatt av Stortinget; någjeldende lov er lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) av 24. mai 1985, som avløste en lov av 23. april 1892. Sentralbankloven bestemmer at banken er et rådgivende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Norges Bank skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastsatt av statsmyndighetene. Regjeringen kan gi pålegg til banken, men dette må skje gjennom vedtak i statsråd, og vedtakene skal straks meldes til Stortinget. Denne instruksjonsretten er hittil ikke blitt benyttet, og Norges Bank må sees som en forvaltningsbedrift med relativt stor handlefrihet.

Norges Bank holder til i Oslo hvor den flyttet inn i nybygg 1986. Den har ca. 550 ansatte (2006). Sentralbanksjef (1999–): Svein Gjedrem.
Oppgaver

Norges Banks viktigste funksjoner er:

1) Seddelutstedelse. Banken har enerett på utstedelse av pengesedler i Norge. Sedlene produseres ved bankens seddeltrykkeri i Oslo.

2) Bankenes bank. Norges Bank tar imot innskudd fra og yter lån til andre banker. Bankenes innskudd danner grunnlag for oppgjør bankene imellom. Lån fra Norges Bank er et viktig ledd i reguleringen av bankenes likviditet.

3) Sentral valutabank. Norges Bank holder en valutareserve for å sikre ordnede betalingsforhold mellom Norge og utlandet. Valutareservene består vesentlig av rentebærende verdipapirer i utenlandsk valuta og innskudd i internasjonale banker med høy kredittverdighet. Norges Bank kjøper og selger valuta for å holde en stabil verdi på norske kroner i internasjonale valutamarkeder.

4) Statens bankforbindelse. Statens likvide midler holdes vesentlig som innskudd i Norges Bank, og banken utfører bankforretninger for staten. Videre ivaretar Norges Bank den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland (tidl. Petroleumsfondet) på vegne av Finansdepartementet.

5) Effektive betalingssystemer. Norges Bank har et overordnet ansvar for betalingssystemene i Norge. I sentralbankloven står det at banken skal fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet.

Norges Bank utgir omfattende årsberetninger og kvartalsskriftet Penger og kreditt.
Organisasjon

Banken ledes av et hovedstyre på 7 medlemmer, heriblant sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Hovedstyret, som oppnevnes av Kongen, har den utøvende og rådgivende myndighet etter sentralbankloven. Representantskapet fører tilsyn med at reglene for Norges Banks virksomhet blir fulgt. Representantskapet har 15 medlemmer som velges av Stortinget.
Historie

Norges Bank ble etablert 1816 med hovedsete i Trondheim og avdelingskontorer i Oslo, Bergen og Kristiansand. Hovedkontoret ble flyttet til Oslo i 1897. I 1906 flyttet Banken inn i ny bygning på Bankplassen (ark. Ingvar Hjort), og holdt til her frem til 1986 (se nedenfor). Det ble etter hvert opprettet et stort antall distriktsavdelinger rundt om i landet. Antallet ble senere gradvis redusert, og i 2001 ble den siste nedlagt.

Ved etableringen ble Norges Bank organisert som et aksjeselskap, men det lyktes ikke å få til frivillig aksjetegning, og kapitalen ble derfor skaffet til veie ved tvungent bidrag («sølvskatten»). Staten overtok alle aksjene i 1950, og ved en lovendring i 1985 ble aksjeselskapsformen forlatt.

Ved etableringen var Norges Bank den eneste bank i Norge, og brukte sine midler vesentlig til utlån til næringsvirksomhet og privatpersoner. Etter hvert som det – særlig i tiden fra 1850 til den første verdenskrig – vokste frem et stort antall private forretnings- og sparebanker, kom Norges Bank i stigende grad til å konsentrere seg om sentralbankfunksjoner. Utlån til private forekommer nå praktisk talt ikke.

Et hovedprinsipp var lenge at banken var forpliktet til å løse inn sine sedler med mynt eller myntmetall; dette var opprinnelig sølv, men fra 1873 gull. I loven om Norges Bank fra 1892 var det også fastsatt at det bare kunne utstedes sedler til en verdi svarende til bankens gullbeholdning pluss et begrenset fribeløp. Gullinnløsningen ble siste gang suspendert i 1931. Begrensningen på seddelutstedelsen ble opprettholdt frem til den tyske okkupasjonen av Norge i 1940, men finansieringen av okkupasjonsmaktens utgifter førte til en voldsom økning i seddelomløpet. Det har senere ikke vært gjort noe for å regulere dette gjennom lovbestemmelser.

Etter den tyske innmarsjen i Oslo 9. april 1940 ble Norges Banks gullbeholdning overført til New York og Ottawa (det som var igjen av den ble først hjemført i 1987). En ny direksjon ble oppnevnt med hovedsete i London, men banken fortsatte også sin virksomhet i Norge under okkupasjonsmaktens ansvar; se Okkupasjonskontoen.

I 1986 flyttet banken inn i nye lokaler (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Nybygget tok opp i seg en del av de gamle bygningene i kvartalet, og har et samlet gulvareal på ca. 60 000 m2. Byggesaken ble svært omstridt pga. store kostnadsoverskridelser; til sammen kostet bygget 2,8 milliarder kr (inkludert prosjekteringskostnader).

I 1997 ble forvaltningen av Statens petroleumsfond (fra 2006 Statens pensjonsfond – Utland) lagt til Norges Bank. Den Kongelige Mynt på Kongsberg ble solgt 2003.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.0/5 (1 vote cast)