Kategori | BANK

RSS feed for this section

Hvilken bank du bruker kan ha stor betydning for din økonomi.

Bytte bank

I dag er det letterene enn noensinne å bytte bank. Mange velger å bytte bank for å få lavere avgifter for banktjenestene sine. Det går også å få bedre og høyere rente på sparpengene dine ved å sette inn dem hos for eksempel Kaupthing Edge. For å sammenligne priser og renter som bankene tilbyr finnes nettsteder. Der går det også å sammenligne priser for internettbank og betalingskort og kredittkort.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Husbanken

Husbanken. Den Norske Stats Husbank, opprettet ved lov av 1. mars 1946, har som hovedformål å finansiere boligtiltak. Banken gir lån og formidler statlig støtte til oppføring av boliger, bygninger og anlegg som hører med i et bomiljø, aldershjem og barnehager samt utbedring og påbygging av slike bygninger. Husbanken yter rentebærende pantelån. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer gitt av Stortinget og kan endres med hjemmel i stortingsvedtak.

Husbanken stiller minstekrav til kvaliteten av hus som skal belånes, samtidig er det fastlagt maksimalstørrelse for den enkelte bolig. Husbanken administrerer også statens bostøtteordning. Den ledes av et styre med fem medlemmer; hovedsetet er i Oslo. Banken har avdelingskontorer med særskilte styrer i Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim, Bodø og Hammerfest. 375 ansatte (2005).

Husbankens viktigste oppgave har vært å gi lån til oppføring av nye boliger og å forvalte lånene. Lån til nybygg innvilges etter søknad og uten behovsprøving. Men boligene må ligge innenfor visse arealgrenser, og det forutsettes at så vel tomten som bygget har nøktern standard, og at kostnadene står i rimelig forhold til den.

Videre kan Husbanken gi lån til utbedring av hus, til byfornyelse og til opprusting av den eldre etterkrigsbebyggelse.

Husbanken har ellers en utlånsramme som særlig nyttes til utlån til kommuner som videreutlåner midlene til søkere som skal føre opp nye, utbedre eller kjøpe eldre boliger. Slike lån – etableringslån – er behovsprøvde og skal fortrinnsvis gis til husstander som enten ikke kan skaffe finansiering av egenkapital på annen måte, eller som har behov for å få lån på rimeligere vilkår enn det som ellers er vanlig. Funksjonshemmede, innvandrere og unge i etableringsfasen skal prioriteres.

Siden 1950 har boligbankene fått sine innlån fra staten i form av gjeldsbrevlån.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Danske banker

Agri-Egens Sparekasse
Almind Sparekasse
Boddum-Ydby Sparekasse
Bonusbanken
Borbjerg Sparekasse
Broager Sparekasse
Brovst Sparekasse
Brørup Sparekasse
Danske Andelskassers Bank
Den jyske Sparekasse
DiBa Bank
Djurslands Bank
Dragsholm Sparekasse
Dronninglund Sparekasse
Durup Sparekasse
Egnsbank Han Herred
Fanefjord Sparekasse
Fanø Sparekasse
Faster Andelskasse
Finansbanken
Flakkebjerg og Omegns Sparekasse
Flemløse Sparekasse
Forstædernes Bank
Fruering-Vitved Sparekasse
Frørup Andelskasse
Frøs Herreds Sparekasse
Frøslev-Mollerup Sparekasse
Fuur Sparekasse
Føroya Banki
Føroya Sparikassi
Galten Sparekasse
Gjerlev-Enslev Sparekasse
Grønlandsbanken
Haarslev Sparekasse
Hadsten Bank
Hals Sparekasse
Hellevad-Ørum Sparekasse
Helligsø-Gettrup Sparekasse
Hunstrup-Østerild Sparekasse
Hvidbjerg Bank
Hvidbjerg-Ørum Sparekasse
Jelling Sparekasse
Jerslev Sparekasse
Klim Sparekasse
Kongsted Sparekasse
Kreditbanken
Københavns Andelskasse
Langå Sparekasse
Lokalbanken i Nordsjælland
Lollands Bank
Lunde-Kvong Andelskasse
Løkken Sparekasse
Max Bank
Merkur, Den Almennyttige Andelskasse
Middelfart Sparekasse
Morsø Bank
Møns Bank
Mørke Sogns Sparekasse
Nordfyns Bank
Nordjyske Bank
Nordoya Sparikassi
Nørresundby Bank
Refsnæs Sparekasse
Ringkjøbing Bank
Ringkjøbing Landbobank
Rise Spare- og Lånekasse
Roskilde Bank
Roslev Sparekasse
Ryslinge Andelskasse
Rønde og Omegns Sparekasse
Salling Bank
Sammenslutningen
Danske Andelskasser
Skjern Bank
Skælskør Bank
Snedsted-Nørhå Sparekasse
Sparbank Vest
Spare- og Laanekassen i Vium Sogn
Sparekassen Balling
Sparekassen Bredebro
Sparekassen Den lille Bikube
Sparekassen Faaborg
Sparekassen Farsø
Sparekassen for Arts Herred
Sparekassen for Nr. Nebel og Omegn
Sparekassen Himmerland
Sparekassen Hobro
Sparekassen Hvetbo
Sparekassen i Skals
Sparekassen Kronjylland
Sparekassen Lolland
Sparekassen Løgumkloster
Sparekassen Midt Vest
Sparekassen Midtdjurs
Sparekassen Midtfjord
Sparekassen Nordmors
Sparekassen Sjælland
Sparekassen Spar Mors
Sparekassen Sundsøre
Sparekassen Thy
Sparekassen Vendsyssel
Sparekassen Vestsalling
Sparekassen Østjylland
SparTrelleborg
St. Brøndum Sparekasse
Stadil Sogns Spare- og Lånekasse
Svendborg Sparekasse
Søby-Skader-Halling Spare- og Laanekasse
Sønderhå-Hørsted Sparekasse
Thyholm Sparekasse
Totalbanken
Tved Sparekasse
Tønder Bank
Ulfborg Sparekasse
Ulsted Sparekasse
Vestfyns Bank
Vestjysk Bank
Vinderup Bank
Vistoft Sparekasse
Vivild og Omegns Sparekasse
Vorbasse-Hejnsvig Sparekasse
Vordingborg Bank
Ø. Brønderslev-Hallund Sparekasse
Østjydsk Bank

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Overblikk på et øyeblikk i nettbank

I Nettbank får du praktisk og bekvemt overblikk over hele din økonomi, dine kontoer, forsikringer, depoter og lån med sikkerhet – alt sammen fra 6 morgen til 2 natt.

Du kan bruke Nettbank fra enhver sikker datamaskin – det krever bare internettadgang og din sikkerhetnøkkel, evt. på en USB-nøkkel.
Mange fordeler med Nettbank

Spar tid og penger ved å bruke Nettbank. Når du har Nettbank, kan du lett og rask betale regninger og overføre penger, når det passer deg. Du kan også

* Søke om lån og forhøyelse av kreditt
* Maile med din rådgiver
* Bestille kort
* Tilmelde dig Gratis hverdag

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Bank

bank – økonomisk foretak, økonomisk foretak som har til hovedoppgave å motta og yte kreditt, gjennom innlån og utlån. Ordet bank kommer av it. banco eller banca, egentlig tysk Bank. Med dette siktes til bordet eller benken de italienske pengevekslere drev sin virksomhet på. Norges bankvesen består av en sentralbank (som Norges Bank), statsbanker og private banker, dvs. forretningsbanker og sparebanker. Dette svarer stort sett til det man finner i andre land. Under Norge er det gitt en oversikt over landets finansnæring.

I Norge er Den norske Bank, Gjensidige NOR Sparebank (begge i samme konsern DnB NOR) og Fokus Bank de største forretningsbankene.

Forretningsbanker og sparebanker

Etablering av sparebanker og forretningsbanker krever offentlig konsesjon, og deres virksomhet er underlagt statlig kontroll (som Kredittilsynet). De har enerett til å motta innskudd fra «en ubestemt krets av innskytere», dvs. fra personer, foretak, organisasjoner, statlige og kommunale institusjoner, og de er forpliktet til å være med i et banksikringsfond. Bankene deltar i sentralbankens betalingsavregning (bank clearing), og har rett til å holde konto i sentralbanken. I nødstilfelle kan de også oppta lån i sentralbanken, som skal være «långiver i siste instans», lender of last resort.

I dag er forretningsbankene organisert som aksjeselskaper, men flere av dem ble startet som personlig foretak av en velstående privatperson, en bankier, som J. P. Morgan, brødrene Rothschild, C. J. Hambro, Nicolay Andresen. Sparebankene var opprinnelig selveiende institusjoner, men i flere land er de i senere år blitt omgjort til aksjeselskaper. Deres formål var å gi allmennheten en institusjon der de trygt kunne plassere sine sparemidler, og der de kunne få lån til anskaffelse av bolig og av driftsmidler i jordbruk, fiske, håndverk og annen mindre næringsvirksomhet. Forretningsbankene ble etablert for å gi private bedrifter en institusjon der de kunne oppta driftskreditt (korte lån) og plassere overskuddslikviditet. Kundekretsen var først og fremst bedrifter i industri, varehandel, gruvedrift, oljevirksomhet og skipsfart.

Ved stiftelsen må en forretningsbank ha en viss egenkapital. Den er skaffet til veie ved aksjetegning. Senere kan den være utvidet ved ny aksjetegning. I årenes løp blir egenkapitalen også økt ved at midler fra det årlige overskuddet legget opp i fond. Sparebankenes egenkapital skriver seg fra en opprinnelig grunnkapital, senere fondsopplegg og ved utstedelse av grunnfondsbevis. Som ledd i sikringen av bankenes soliditet har myndighetene fastsatt maksimalgrenser for bankenes utlån. Jo større egenkapitalen er, desto større kan utlånene være, og jo større de årlige fondsopplegg er, desto raskere kan banken vokse. Etter bankkrisene i mellomkrigstiden har de fleste land pålagt bankene å skyte inn midler i banksikringsfond, som skal garantere for at innskyternes midler ikke går tapt, helt eller delvis, når en bank er i krise.
Oppgaver

En hovedoppgave for bankene er kredittformidling, dvs. kanalisering av midler fra dem som har overskudd på penger (sparerne) til dem som trenger penger for å skaffe seg realkapital eller fordringer (investererne). Gjennom sin kredittformidling overtar banken den risiko som hefter ved en investering. Hvis låntakeren ikke klarer å betale renter og avdrag, vil tapet bli båret av banken, ikke av innskyteren.

Bankene skaffer seg midler til utlån ved innskudd fra egne kunder. I senere år er det også i de fleste land utviklet inter-bank-markeder. Den enkelte bank kan låne i dette markedet, dvs. fra andre banker. I nødsfall kan banken også låne i sentralbanken.

Normalt vil en større del av innskuddene være kortsiktige, dvs. at innskyterne kan si dem opp og få kontanter ut øyeblikkelig eller etter kort tid. For å møte en situasjon med store uttak må en betydelig del av bankens utlån også være kortsiktige. Dessuten må banken ha en beholdning av likvide midler (kontanter, anvisninger, innskudd i sentralbanken eller andre banker). I normale tider vil det ikke oppstå uventede store uttak, og bankene kan derfor binde en del av sine utlån på lengre tid enn innskuddene. De kan omgjøre korte innskudd til lange utlån. (Kreditt-transformasjon). Bankene utfører derved en viktig samfunnsmessig funksjon. De bygger bro mellom på den ene siden långivernes ønsker om en stor grad av disposisjonsfrihet over sine oppsamlede midler og på den annen side låntagernes ønsker om å sikre en stabil finansiering av sine investeringer i anlegg, bygninger, skip, maskiner, varelager, utdannelse o.l. Grunnen til at en slik transformasjon kan praktiseres, er at det hver enkelt dag bare er en liten del av innskyterne som tar ut penger på sine innskuddskonti, og at andre samtidig setter inn penger på sine konti. Dette er det vanlige ved betalingsoppgjør. For banksystemet som helhet vil det derfor i løpet av en kort periode vanligvis bare finne sted forholdsvis små endringer i den samlede innskuddsmasse.

Foruten kredittformidling driver bankene betalingsformidling. I dag foretas de fleste betalinger i samfunnet ved overføringer fra en bankkonto til en annen, via sjekk, giro eller betalingskort. I løpet av en dag blir det tilført midler og trukket midler på kontiene i en bank. Disse transaksjonene har sine motposter i bevegelsene på innskuddskonti i andre banker. Forskjeller i trekk og tilførsler mellom bankene blir gjort opp ved daglige avregninger i sentralbanken.

Bankene kan skape betalingsmidler. Når en bank utbetaler et lån til en kunde, vil kunden som regel plassere en vesentlig del av beløpet på sin bankkonto. For banksystemet som helhet gjelder derfor følgende regel: utlån skaper innskudd. Da den enkelte bank bare får en mindre del av innskuddet, vil regelen ikke gjelde for denne. Bankens utlånsgrunnlag vil bare øke med den del av innskuddet som settes inn i denne, men for alle banker under ett vil regelen gjelde. Siden betalingsoppgjør kan finne sted ved å overføre midler fra en innskuddskonto til en annen, kan bankinnskudd betraktes som betalingsmidler. Ved å øke sine utlån kan bankvesenet øke folks tilgang på betalingsmidler; bankene skaper betalingsmidler.

Forretnings- og sparebankene utfører også andre tjenester. De stiller garanti for at en låntaker oppfyller sine forpliktelser, de oppbevarer og forvalter verdigjenstander, leier ut bankbokser og omsetter verdipapirer. Dessuten gir de sine kunder råd i finansielle spørsmål.
Bankstruktur og bankregnskap

Etter den annen verdenskrig har det i alle industriland skjedd en markant konsentrasjon blant både forretningsbanker og sparebanker. Gjennom oppkjøp og sammenslutninger er tallet på selvstendige banker blitt redusert. Slik konsentrasjon har stort sett skjedd innenfor hver bankgruppe, men det finnes også eksempler på at forretningsbanker har overtatt sparebanker.

Ved å etablere virksomhet i flere land er de største bankene i stigende grad blitt multinasjonale. Dessuten har store forretningsbanker utviklet seg til finanskonsern ved å erverve finansieringsselskaper, kredittforeninger, forsikringsselskaper, meglerforetak og andre finansforetak. Ledelsen har ment at det er mer lønnsomt å drive i stor skala og i stor bredde enn i liten.

Som private foretak må bankene være lønnsomme. Inntektene må overstige kostnadene. Den viktigste inntektsposten er rentenettoen, dvs. differansen mellom bankens renteinntekter av utlån og plasseringer, og bankens renteutgifter til innskytere og långivere. I tillegg kan banken ha inntekter av handel med valuta og verdipapirer, av garantier gitt til kunder, av eiendomsmegling o.l. På den annen side har banken kostnader: lønn til de ansatte, husleie og andre driftskostnader. Differansen mellom inntekter og kostnader utgjør driftsresultatet.

For å komme frem til bankens årsresultat må driftsresultatet reduseres med tapsavsetninger. Disse skal foretas etter myndighetenes regler og dekke konstaterte og påregnelige tap på bankens utlån og plasseringer. Når banken har overskudd, kan dette pløyes tilbake i banken (fondsopplegg) eller utbetales som utbytte til eierne (aksjonærer og eiere av grunnfondsbevis). Hvis resultatet er negativt, vil eierne vanligvis ikke få utbytte, og tapet må dekkes ved å tære på opplagte fonds.

Egenkapitalen er differansen mellom bankens eiendeler og gjeld, dvs. mellom utlån og plasseringer i innenlandske og utenlandske verdipapirer, i bankbygninger og andre eiendommer på den ene siden, og innskudd og innlån på den annen. Størsteparten av eiendelene er bankens utlån. Den største gjeldsposten er kundenes innskudd og lån. Egenkapitalen består av aksjekapitalen, grunnfondskapitalen og opplagte fonds.

Til hver av de store postene i bankens balanse er det knyttet risiko. Den viktigste er kredittrisikoen, dvs. risikoen for at låntakerne ikke klarer å betale renter og avdrag på sine lån. Når det er tilfellet, får banken ikke sine renteinntekter, og verdien av utlånet blir redusert, eventuelt helt tapt, jf. bankkrise.

På plasseringer og lån i valuta har banken en kursrisiko. På samme måte vil bankens eiendommer representere en risiko; deres verdi vil variere med eiendomsprisene. Banken tar også en renterisiko på de lån den tar opp som ikke har fast rente. Hvis renten blir satt opp i løpet av lånetiden, vil banken få større kostnader.

Etter tidligere tiders turbulens i markedene er bankene blitt stadig mer opptatt av å redusere risikoen. De søker å unngå valutarisikoen ved å ha forpliktelser og plasseringer i samme valuta, og renterisikoen ved å ha samme løpetid og rentevilkår på innlån og utlån.
Historikk

Det moderne bankvesen er av italiensk opprinnelse, men dets røtter går lenger tilbake. Overføring av penger og oppbevaring av betrodde midler finner man allerede i det gamle Babylon (500-tallet f.Kr.), i Hellas og i Roma. Også i middelalderen og enda lenger fremover i tiden spilte pengevekslerne en stor rolle, fordi myntforholdene var så skiftende. Særlig utviklet italienerne denne slags forretning og utbredte den til andre land. Etter sin opprinnelse kaltes disse italienere lombardere, og bankenes gate i London City, Lombard Street, er oppkalt etter dem. Den lånevirksomhet de særlig drev, kortsiktige utlån mot håndfast pant, kom til å gå under navnet lombardlån. De benyttet også veksler i utlånsvirksomheten. For øvrig var vekselérforretning i eldre tider ofte forbundet med gullsmedhåndverket.

Den første offentlige bank var Banco di Rialto i Venezia, opprettet 1587. Snart fulgte banker i Amsterdam, Hamburg og Nürnberg. På 1600-tallet begynte en ny utvikling av bankvesenet. Engelske gullsmeder tok imot edelt metall og kvitterte med å utstede betalingsbevis, som tjenestegjorde som sedler. I tilknytning til de store engelske handelshusene oppstod det merchant banks. Den første seddelutstedende bank ble etablert i Sverige i 1661. Deretter fulgte Bank of England i 1694 og den tilsvarende i Skottland året etter. De fikk avgjørende betydning for utviklingen av det moderne seddelbanksystem.

Med industrialismens fremvekst oppstod behovet for banker som kunne betjene større bedrifter. Bankene ble organisert som aksjebanker, fordi det gjorde det lettere å skaffe den nødvendige grunnkapital. Bankenes formål var å skaffe bedriftene både kortsiktig driftskreditt og langsiktige lån til investeringer. «Kredittbankene» blomstret særlig i England og Nederland, mens Frankrike etablerte investeringsbanker, crédit mobiliers, som ble mønster for tilsvarende banker i andre land. På 1800-tallet fikk alle arter av bankvirksomhet et veldig oppsving, en mengde særegne bankformer ble utviklet, og området for bankenes virksomhet ble stadig utvidet, slik at det snart omfattet hele det økonomiske liv. Samtidig skjedde det en sterk konsentrasjon. I 1844 var det mer enn 2000 banker i England. I 1913 var tallet kommet ned i 43 og etter annen verdenskrig regnet man først og fremst med «de fire store». Også i USA ble det en kraftig nedgang i tallet på selvstendige banker. Dette skyldtes ikke minst krisen i mellomkrigstiden. Av de ca. 30 000 bankene som eksisterte i 1922, opphørte vel 10 000 i løpet av kriseårene.

Etter annen verdenskrig er det etablert en rekke internasjonale investeringsbanker. FNs bank, Verdensbanken, som ble opprettet i 1946, er blitt fulgt av flere regionale utviklingsbanker. De skal gi lån til offentlig infrastruktur (veier, kaier, vann, elektrisitet mv.) og til private bedrifter for å stimulere den økonomiske vekst i fattige land.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bankkunder nervøse etter kollaps

Kollaps i Danmark

HOVEDPOENG

* Vanlige bankkunder trenger ikke å frykte konkurs.
* Men hvis banken lukker, kan det vare opp til tre måneder, før kundene har adgang til sine egne penger.

Slik er sparingen din sikret

* Garantifonden for Indskydere og Investorer sikrer danske bankkunder dekning for sparing opp til 300.000 kr. i et finansinstitusjon. I beløpet fraregnes evt. gjeld til finansinstitusjonen. Det planlegges akkurat nå å heve dekningen til 375.000 kr.
* Sparing på pensjonsordning, barnesparing m.v. er likevel fullt dekket uansett sparingens størrelse.
* Det samme gjelder deponering av kjøpesum og proveny av hypoteklån, hvis det er kjøpt bolig innenfor de siste ni månedene.
* Verdipapirer, som ikke stammer fra det kollapset instituttet, dekkes fullt ut. Kan den konkursrammede banken ikke utlevere verdipapirene, dekkes verdien opp til 20.000 euro beregnet ut fra markedsverdien.

To banksammenbrudd på åtte måneder har skremt nordmenn. Vi frykter at banken vår blir den nesten som går ned.

Risikoen for at havner midt i et bankkrakk har skapt travelhet hos Forbrukerrådet. Nervøse bankkunder kimer ned rådet for øyeblikket, etter at to banker er gått nedenom og hjem.

Det er angsten for å miste sparepengene, som har utløst henvendelsene.

Men kan man sikre sparepengene sine mot bankkrakk?

Ja, det kan man, men det kan være at man skal foreta seg noe aktivt her og nå, mener flere eksperter.

«Det er ikke så underlig at mange er bekymrete. Og ja, det er en risiko for at flere finansinstitusjoner går konkurs. Og ja, kanskje får den nesten med problemer lov til å lukke. Men det trenger private kunder ikke bekymre seg så mye om. De fleste er dekket av innskytergarantien», sier økonom Carsten Holdum, Forbrukerrådet.

Her har man intet gode råd om hvilke banker det bør bli unngått.

Hver annen avis har offentliggjort lister med navn på banksektorens redselskabinett, hvor skiftevis de raskest voksende finansinstitusjonene, dem med størst innskuddsunderskudd og dem med størst tap henges ut.

«Men reelt kan man ikke vite hvem som røyker neste gang. Og det skal man heller ikke vite som privat kunde. Som aksjonær er det en annen sak. Her er det altavgjørende å vite hva man gjør. Man investerer simpelthen ikke alle pengene sine i en aksje. Men som vanlig kunde med litt lån og litt sparing trenger man ikke spille tid på å prøve å analysere seg frem til problemene», sier Carsten Holdum.

Ingen kundetap
BankTrelleborg måtte i januar la seg selge til Sydbank for å redde livet og kundenes samlede innskudd.

Og Roskilde Bank er nettopp blitt Danmarks første delvis nasjonalisert bank med nasjonalbanken og det bankejede Det Privat Beredskap til Avvikling av Nødlidende Banker, Sparebanker og Andelskasser som eiere.

I ingen av de to tilfellene har innskyterne tapt penger.

Men det er ikke sikkert at det neste gang vil være noen, som hindrer banken i å lukke, poengterer bankenes organisasjon Finansrådet.

«Hvis det kommer et nytt nødlidende finansinstitusjon, vil det bli tatt konkret stilling til noe som skal skje. Om noen vil kjøpe det, eller om Det Privat Beredskap vil skyte penger inn. Det vil bl.a. avhenge av størrelsen og effekten på banksektorens omdømme. Man kan altså ikke regne med en redning», sier visedirektør i Finansrådet, Klaus Willerslev-Olsen, som også er styremedlem i Det Privat Beredskap til Avvikling av Nødlidende Banker, Sparebanker og Andelskasser.

Hvis en bank får lov til å lukke, trår innskytergarantifondet til. Den sikrer dekning for all pensjonssparing og alle danske verdipapirer samt barnesparing og deponering i forbindelse med hushandler.

Samtidig er hver kunde sikret alminnelig innskudd opp til 300.000 kr. – likevel fratrukket, det familien måtte ha av gjeld til banken.

Risiko: Nedfrysing
Men den store trusselen som vanlig familie er kanskje ikke så mye risikoen for ikke å få dekket vanlige innskudd over 300.000 kr.

Risikoen for å miste adgangen til pengene sine og ikke lengre å kunne betale regninger er langt mer håndgripelig.

«Hvis banken går konkurs, blir alt frosset, og så trår vi i aksjon. Kundene får en oversikt over mellomværendene sine med banken innenfor en måned. Når de har fått den, kan de gå til en ny bank og anmode om å få pengene overført, og det skjer så innenfor tre måneder etter bankens lukking. Men i den mellomliggende perioden har kunden ikke adgang til pengene sine, og det blir ikke gjennomført avtalt betalinger», forklarer prokurist Hans Chr. Knudsen fra innskytergarantifondets sekretariat i nasjonalbanken.

De øvrige finansinstitusjonene har ikke plikt til å hjelpe oss, hvis pengene våre er låst fast i et bankkrakk, men hittil har de fleste villet hjelpe, hvis en nødstedt kunde har kunnet bevise å ha penger til gode.

Siste konkurs i 1995
Siste riktige bankkonkurs, hvor den såkalte Garantifondet for Innskyterer og Investorer måtte i arbeid, var i 1995, da Samson Bankier gikk ned med et brak.

«Man kan selvfølgelig risikere å bli fanget i et bankkrakk uten adgang til kontoene sine, men sannsynligheten er ikke stor. Antallet nordmenn, som er blitt berørt av et bankkrakk, er forsvinnende lite. Det er nesten like usannsynlig som å få en takstein i hodet. Under alle omstendigheter tror jeg at man vil kunne få hjelp ved å forklare situasjonen for andre banker», vurderer Carsten Holdum.

Bankekspert Bjarne Jensen fra Bjarne Jensen Consult er enig med Forbrukerrådet i at risikoen for et bankkrakk er liten. Men han mener det er sunn fornuft, når vi forsøker å vurdere om finansinstitusjonen vårt er fundamentalt usunn.

«Det er en ny situasjon at vi skal kredittvurdere bankene våre. Det pleier å være dem som skal kredittvurdere oss. Men kort sagt skal man passe på seg selv. Se på bankens styrke og hele tiden være klar over det konsekvensen er for ens økonomi, hvis det går gal. Men det er ikke et spørsmål om å unngå små finansinstitusjoner. Problemet er ikke størrelsen, men gørelsen», sier Bjarne Jensen og legger til:

«Noe annet er så at nasjonalbanken vil få svært vanskelig ved å la en liten jysk sparebank gå ned etter å ha reddet alle innskudd i Roskilde Bank. Det må i hvert fall for de nærmeste årene være skapt en presedens, som staten ikke kan avvike fra, uten at det vil lyde et ramaskrik fra de kundene som opplever forskjellsbehandling.»

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Dropp banken – la barnet din investere pengene

8. desember 2007, 05:00

nordmennene skal drible langt utenom banker og investeringsfonder, når de investerer pengene sine. De er altfor dyre. Samtidig vet de ikke mer om aksjehandel enn fireårige barn.

Dansk Aktionærforening er overrasket over at bare 35 prosent av danskene har investert i aksjer, obligasjoner eller investeringsfonden innenfor det i fjoren. Det viser at danskene ikke interesserer seg nok for å investere. Samtidig lar altfor mange dansker seg lokke til å betale dyrt for unødvendig rådgivning i finansinstitusjonene:

«Vi vil gjerne spare opp til pensjonen. Men vi interesserer oss ikke for å investere pengene riktig. Altfor mange betaler i dyre dommer for at andre kjøper noen aksjer for dem. Bankene har vært dyktige til å bilde danskene inn at det er et fulltidsarbeid å investere i aksjer og overvåke markedet, noe som er noe vrøvl», sier direktør i Dansk Aktionærforening, Claus W. Silfverberg.

Dumt

En ny undersøkelse om danskenes investeringsvaner fra Danske Invest viser at halvdelen av samtlige aksjehandler skjer gjennom en bankrådgiver. Danskene stoler altså i høy grad på bankrådgivere og lytter til rådet sitt. Men det er ifølge Dansk Aktionærforening dumt:

«For det første er det dyrt å handle via bankrådgiveren sin. For det annet vet bankrådgiveren ikke mer om aksjehandel enn danskene selv. Faktisk krever det overhodet ingen intelligens å handle med aksjer – men bare disiplin. Et hvilket som helst fireårig barn kan sette sammen en aksjeportefølje minst likeså godt som en bankrådgiver», sier Claus Silfverberg.

Ingen kan nemlig vite hvordan aksjekursene beveger seg i morgen. På den korte banen er det for mye tilfeldighet over noe som investeringer, det gir mye eller minst utbytte.

Derfor skal man gå i en stor bue utenom bankrådgivere og investeringsfonder, som mener å vite noe om aksjer. Det er minst like godt å la barna sine bestemme hvor pengene skal bli investert.

Det avviser InvesteringsForeningsRådet:

«Porteføljemanagerer bruker hele livet sitt på å følge markedet og investere i verdipapirer. Og de dyktige greier seg faktisk bedre enn markedet. Derfor passer det ikke at det er bedre å la tilfeldighetene – eller et fireårig barn – bestemme sier direktør i IFR, Jens Jørgen Holm Møller.

Enda dumt

Undersøkelsen viser at nordmenn i stor stil investerer i verdipapirer gjennom investeringsfonder. Det er ifølge aksjonærforeningen enda dummere enn å bruke bankrådgiveren sin:

«De færreste investeringsfondene kan prestere utbytter, som ligger på nivå med det, som nordmennene skaffer gjennom spredte investeringer selv. Det gjennomsnittlige utbyttet på markedet er større enn investeringsfondenes. Hvorfor likevel i allverden så benytte seg av dem? Samtidig tar investeringsfonder opp mot 1,6 mill. kr. i kostnader per investor gjennom et helt liv. Det kan altså bli kjøpt svært god rødvin for de pengene, sier Claus Silfverberg.

Hos Investeringsforeningsraadet avviser man at kostnadsnivået er for høyt:

«Danskene er godt klar over at når man ber andre om å utføre et stykke arbeid for en, så man slipper selv, så koster det noe. Det er også dyr å gå på restaurant og få maten servert enn å kjøpe og tilberede den selv. Samtidig er danske investeringsfonder de billigste i Europa», sier direktør i IFR, Jens Jørgen Holm Møller.

Han gleder seg over at danskene velger å investere pengene sine gjennom investeringsfonder, fordi det er lett og knyttet med lavere risiko, noe som hhv. 43 og 41 prosent angir som begrunnelse.

Langsiktig investering

Meget tyder på at danskene har tatt om rådet å tenke holdbart til seg. Bare 13 prosent av samtlige investorer ligger inne med aksjene sine i mindre enn ett år. Daytrading har ikke vunnet innpass:

«Det er svært gledelig at det er de færreste danskene, som gambler med sparingen sin. Aksjehandel er en langsiktig investering. Hvis man husker det, er det ikke større risiko ved aksjer enn ved obligasjoner», sier Claus Silfverberg.

Det verste er ifølge aksjonær-sjefen, når grådighet eller frykt kryper inn under huden. Det er i slike situasjoner, folk går i panikk og selger eller kjøper i utide, noe som som regel alltid viser seg å være en mindre lukrativ forretning enn å beholde aksjer.

Claus Silfverberg anbefaler at man foretar drypvise og spredte investeringer i aksjer og beholder dem i mange år, selv om de faller i perioder. Og samtidig glede seg over alle de pengene, man sparer ved ikke å betale dyre gebyrer for ubrukelig rådgivning.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Sunne bankforretninger

*
Gjør bankforretningene dine sunt
*
Når du betaler og bruker banker
*
Visste du …

Gjør bankforretningene dine sunt

I Danmark finnes det ca. 130 banker. De har alle forskjellige tilbud til deg som forbruker, og derfor bør du undersøke priser og vilkår i andre banker enn din eget, hvis du vil sjekke etter om bankforretningene dine er sunne – for deg! Et lån i banken kan bli sammenlignet med et hvilket som helst annet kjøp, og banken handler med deg for å tjene penger. Dropp derfor autoritetstroen og minn på at det er deg som bestemmer – f.eks. kan renter altså vel bli forhandlet!

Her følger en rekke gode råd:

*
Bevar litt sunn skepsis og skriv ikke under på det første det beste lånetilbudet. Husk at personalet i kassen og bankrådgiverne er selgere for den banken, du er gått inn i.
*
Promp om prisen – gjør banken din oppmerksom på at du har funnet ytelsen billigere et annet sted. Bare 1/3 av alle bankkunder har forsøkt å forhandle om rentesatsen på et lån i banken sitt – men det lyktes til gjengjeld hele 8 ut av 10 å få renten satt ned!
*
Sjekk med jevne mellomrom om det kan betale seg å skifte banker på hjemmesiden finansinstitusjonenes priser .
*
Skift banker, hvis det er mulighet for å høste vesentlige besparelser. Har banken din løpende funnet opp nye gebyrer, bør du også overveie om ikke du kan få bedre vilkår i en annen bank. I prinsippet skal du bare kontakte den banken du ønsker å bli kunde i, så greier banken rest. Ofte vil den nye banken tilby å betale alle kostnadene, hvis du velger å skifte banker.
*
Undersøk før du skifter banker om din hittile bank tar gebyrer i forbindelse med skiftet. Det vil typisk være et gebyr, hvis de skal overflytte særlige sparingkontoer, som f.eks. barnesparinger og pensjonssparinger. Hvis de tar gebyrer, så gå selv ned i banken og hev det, som står på kontoene og sett dem inn i den nye banken.
*
Undersøk om du kan samle alle bankforretningene dine et sted – du har ingen grunn til å være lojal – gjør det, som er mest fordelaktig for deg selv.
*
Vær oppmerksom på at det kan være et gebyr, hvis du hever penger i en heveautomat – avhengig av hvilken bank, du har og på hvilket tidspunkt av døgnet, du hever. Det kan også koste penger å ha et VISA-kort.
*
Oppbevar sammen pinkoden din aldri med kredittkortet ditt! Hvis du mister kredittkortet ditt, så spyd det med det samme – du er nemlig ikke ansvarlig for tap, som oppstår etter, banken eller PBS har fått beskjed om at kortet skal bli sperret.
*
Les mye mer om sunne bankforretninger på Forbrukerrådets hjemmeside – søke under «banker».

Når du betaler og bruker banker

Å betale regningene sine i tid er en av hjørnesteinene i en god økonomi. På alle regninger står en dato for siste rettidige innbetaling. Overskrider man den, risikerer man dyre gebyrer.

Konvoluttordning

Det er også dyr – og vanskelig – å betale regningene sine på posthuset eller i banken. På posthuset betaler man 12 kr. pr. regning, og i bankene koster det typisk 10-12 kr. å betale en enkelt regning. Man kan spare både tid og penger ved i stedet å få en såkalt konvoluttordning. Så sender man alle regningene i en spesiell konvolutt, og så tar banken «bare» mellem 3 og 5 kr. pr. regning.

Betalingsservice

Mange av de regningene man betaler fast, kan bli betalt gjennom Betalingsservice, hvor pengene trekkes fra ens konto, uten at det koster noe. Betalingsservice er kanskje nok lett, men selv om man får en oversikt hver måned, betyr det ofte at man mister overblikket og ansvarligheten i forhold til utgiftene sine.

Hjemmebanker

Har man datamaskin med internettadgang, er det alt i alt den beste og billigste løsningen å betale regningene sine selv elektronisk. I mange banker er det gratis, mens det i noen banker koster 1. kr. pr. regning. Har du ikke nettbank enda, så avhør deg i banken din om muligheten for å få det – eller benytt evt. leiligheten til å skifte banker – f.eks. til en ren internettbank, hvor man typisk får bedre renter og betaler færre gebyrer.

Visste du, at:

*
De fleste bankene tilbyr gratis rådgivning, og bankene er underlagt barske regler for innholdet av rådgivningen. Rådgiveren skal opplyse deg om priser og vilkår for ytelsene, og ifølge lovgivningen skal rådgiveren tilgodese interessene dine. Hvis man etter en rådgivning inngår en avtale skal avtalen bli nedfelt på papir. Det er alltid en god ide å få rådgivning fra mer enn en bank. Les mer i «Høring vedr. God Skikk for finansielle virksomheder» på Finanstilsynets hjemmeside
*
Stort sett alle banker med et filialnett tilbyr også nettbank (nettbank). Men det finnes også rene nettbanker, som ikke har et filialnett. Har du adgang til en datamaskin kan det være mange penger å spare ved selv f.eks. å betale regninger og overføre penger. Overvej med deg selv, om du har behov for å kunne gå ned i en bankfilial eller om du vil kunne greie deg med en «hjemmbank».
*
Hvis du er villig til å binde pengene dine i en lengre, fast periode, er det mulig å få en garantert (høy) rente. Blir du trøtt at ikke å få noen renteinntekt, skulle du for øvrig overveie å skifte banker. Kan du unnvære pengene, bør du overveie å investere i verdipapirer.
*
Du kan sjekke bankenes gebyrer på finansinstitusjonenes priser .
*
Forbrukerstyrelsen samarbeider med Mybanker om å innhente finansinstitusjonenes satser på inn- og utlån. Du kan finne topp 10 på de billigste satsene innenfor: kredittkort, innskudd, utlån, billån og forbrukslån: Finansinstitusjonenes satser på lån.
Hjemmeside

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Skandiabanken Verified by Visa

Hva vil dette si for deg?

Visa har lansert en sikker løsning for netthandel (Verified by Visa.)
Det er like trygt, raskt og enkelt å bruke Visa-kortet på Internett som å handle i butikkene der du bor.

Det spesielle med Verified by Visa er at du i tillegg til å legge inn ditt Visa-kortnummer og utløpsdato, også må legitimere deg ved hjelp av et passord som bare du kjenner til. Kjenner du ikke dette passordet, vil du ikke kunne handle i Verified by Visa-butikker. På betalingssiden vil du også se den personlige meldingen som du selv registrerte i nettbanken da du satte passord for Verified by Visa. Du vet derfor at det er Skandiabanken som ber om passord.

Verified by Visa omfatter kun betalinger på Internett. Når du har bestemt deg for hva du skal kjøpe i nettbutikken som tilbyr Verified by Visa, vil et pop-up vindu fra din kortutsteder fremkomme automatisk og be om at du autentiserer deg. Dersom du taster din sikkerhetskode korrekt vil ditt kjøp gå igjennom. Etter innføring av Verified by Visa får du ikke gjennomført mer enn en netthandel på sider som tilbyr denne tjeneste. Ved forsøk på handel nr 2 (VbV side) får du et varsel om at du må registrere passord og personlig melding i Skandiabanken før du kan handle.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Avdragsfrihet på lån

Be banken om avdragsfrihet

Da betaler du bare renter på lånet, og utsetter avdragene til senere. De månedlige utgiftene vil synke med drøyt 3000 kroner.

Det er mange som advarer mot avdragsfrihet fordi du da bare «skyver problemene foran deg». De fleste overser imidlertid effekten av den høye prisstigningen vi har nå. Høyere priser betyr at pengene blir mindre verd, og det gjelder lånet ditt også. Med en inflasjon på 3 prosent synker realverdien på lånet i løpet av ett år med 30 000 kroner, selv om du ikke betaler et øre i avdrag. Det siste året har inflasjonen vært 4,5 prosent, og Statistisk sentralbyrå venter at den skal bli 3,1 prosent neste år.

Høy inflasjon er et nytt fenomen for unge mennesker, men alle som hadde lån på 1970- og -80-tallet kan fortelle at inflasjonen er låntagerens beste venn. Hvis du har fast jobb og orden på økonomien, vil det antagelig være en kurant sak å få avdragsfrihet.

Har du rammelån behøver du selvfølgelig ikke snakke med noen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bytte bank

Bytt bank

Det er stor forskjell på de dyreste og billigste bankene, og nesten gratis å flytte lånet. Sjekk om din bank er blant de billigste, og er den ikke det er det bare å søke om lån i en som er billigere.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Gode råd fra Nordeas forbrukerøkonom

Danskenes ferie koster i gjennomsnitt 14.000 kr. per familie

For første gang har Nordea i Danmark undersøkt danskenes ferie- og økonomiplaner for sommeren 2006. Undersøkelsen er utført i slutten av mai og målgruppen er danskere i alderen 18-75 år, samt tilsvarende forbrukere i Finland, Norge og Sverige.
Flertallet har en ferieplan

Seks ut av ti dansker har planlagt ferien, og barnefamilier er de best til å planlegge sammenlignet med andre. Totredjedel av familier med tre medlemmer og oppover har styr på hvor ferien skal gå hen. For singler er det omvendt. Bare halvdel av dem som bor alene, planlegger ferien i god tid.
Europa er populær

«Å reise er å leve». Danskene trår i H.C. Andersens fotspor som det mye reisende folk i Norden. Finnene er derimot så glade for sitt egen land, at over 80 % holder ferien et sted i Finland.

Danske familier med barn under 5 år foretrekker en ferie i Danmark, mens turen ofte går sørpå, når barna blir større.
Ferien er ikke gratis

Danskene planlegger å bruke i gjennomsnitt 14.000 kr. per familie på sommerferien, men tallet dekker over store forskjeller. Familier med barn i alderen 6-15 år vil bruke mellom 15-16.000 kr. på sommerferien. Holder man ferie i Danmark ligger budsjettet på 11.000 kr., og familier, som både vil holde ferie hjemme og i utlandet, tror at ferien vil løpe opp i 18.000 kr.
Nordmenn bruker flest penger på ferien sammenlignet med andre skandinaver. Nordmenn planlegger faktisk å bruke hele 25 % mer enn danskene.

Så mye bruker de skandinaviske forbrukerne på sommerferien Danmark 1.900 1.900*
Norge 2.400 2.400*
Sverige 1.500 1.500*
Finland 1.600 1.600*

* Gjennomsnittsbeløp i Euro
Sol, gøy og sikkerhet

Undersøkelsen viser at skandinavenes ferievalg i høy grad er styrt av de samme kravene. Alle er enige om at ferien skal være bekvem, avslappet og sikker både med hensyn til mat og politisk stabilitet.
Danskene legger avgjørende vekt på været. Unge mellom 18-29 år og foreldre med barn på 5 år eller under dette er enige om at det også skal være artig å holde ferie.

Sommerøkonomien

Danskene holder ikke ferie for lånte penger. Ferien betales med penger som er spart opp, feriepenger og med trekk på lønnskontoen. Går reisen til utlandet, er tendensen til å spare opp større enn hvis ferien holdes i Danmark. Selv om danskene sparer opp, skjer det på måfå. Bare hvert tredje forbruker har en fast sparingsplan til ferien.

Feriebudsjett er et fremmedord. Bare hvert syvende danske forbruker bruker tid på å legge et feriebudsjett. Det er synd, for undersøkelsen viser at det er god økonomi i å legge et feriebudsjett. Totredjedel, av dem som har lagt et feriebudsjett, holder godt styr på utgiftene.
Gode råd om ferieøkonomien

Legg en årsferieplan en gang om året for husstandens ferier, hvor utgifter og ønsker vurderes, så målet er satt.
Opprett så en feriesparing med månedlige innbetalinger året rundt, så er pengene satt til side.
Innen ferien:

* Avbestill eller omadresser aviser i ferieperioden
* Minn det gule trygdebeviset på reiser
* Sjekk din reiseforsikring – hva dekker den?
* Ta med både kort og kontanter
* Ta alltid to internasjonale bankkort med på ferie. Det gir en ekstra sikkerhet, hvis du mister det ene kortet
* Sjekk betingelsene på ditt kredittkort mht. rentefri kreditt, hevegrense pr. feriedag og kredittmaksimum
* Bruk kort på bensinstasjoner, hotell, butikker og restauranter.Korte sikrer at den riktige valutaen er til rådighet hele tiden
* Bruk ditt kort i minibanker og husk at det koster minimum 30 kroner pr. hevning
* Sjekk dine kontoutskrifter etter ferien
* Mister du kortet, skal du straks sperre det ved å konta din finansinstitusjon. Husk derfor å ta kortutstederens kort-stop-nummer med på ferie. Kort kan nemlig ikke sperres med en e-post

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Ikke sett pengene i banken

Trond Gullaksen er sjef i rådgivningsselskapet Optimum som lever av å plassere folks sparepenger i helt andre produkter enn banksparing. Han mener det er på tide at noen forteller hva banksparing egentlig gir i realavkastning.

– Flytt pengene dine, ikke bruk banken. Selv om du oppnår syv prosent rente, noe de færreste gjør, stikker staten og inflasjonen av med hele gevinsten, sier han til Dagens Næringsliv mandag.

Med én million kroner i bankinnskudd til syv prosent rente, forutsatt en inflasjonsprognose på 4,3 prosent, blir det et netto tap på 4370 kroner etter skatt, sier han.

Det er bedre å sette pengene i pengemarkedsfond, mener Gullaksen, men også her er det skjær i sjøen.

– Alternativet til banksparing vil for mange være pengemarkedsfond, men dette kan også være risikabelt. Det kan være fornuftig å sette likviditetsreservene sine i slike fond, men spre plasseringene i ulike fond. Mange forvaltere holder for høy risiko i forhold til det mandaget man har fortalt kunden, advarer han.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Vær skeptisk overfor bankens rådgivning

Banker tjener ofte gode penger, når kunder følger banksrådgiverens investeringsråd. Det motsatte er likevel ikke alltid tilfellet. Det er en av de siste sakene fra Finansinstitusjon-klagenemnda et eksempel på. Her valgte et ektepar – etter råd fra banken – å flytte hele pensjonssparingen over i banken. Resultatet ble et utbytte i banken på 1,5 % mot pensjonsselskapets 4,5 %. INVESTERINGRÅD: Det er god grunn til å tenke seg om en ekstra gang, før du følger din banksrådgiverens investeringsråd. En gjennomgang av saker fra Finansinstitusjon-klagenemnda viser nemlig at bankenes rådgivning ofte enten har vært tvilsom, eller at kunden har påtatt seg en risiko, som slett ikke matcher risikoprofilen. I begge tilfeller sitter kunden tilbake med en fornemmelse av å ha tatt imot dårlig eller mangelfull rådgivning fra banken. Mens banken på sin siden ofte har tjent gode penger på kundens investering. Det er nettopp tilfellet i en av de siste sakene fra Finansinstitusjonklagenemnda. Her har et ektepar umiddelbar foran pensjonering innvilget i – etter råd fra banken – å flytte samlet pensjonssparingen på 2,9 mill. kr. fra pensjonsselskapet over under bankens vinger. I dette tilfellet svinger det seg om Spar Nord, men å dømme etter sakene i klagenemnda, kunne det være en hvilken som helst bank. I pensjonsselskapet var ekteparet garantert en rente på pensjonssparingen på mellom 1,5 og 4,5 %. Men det kunne banksrådgiveren «gjøre bedre», lød den kontante beskjeden fra Spar Nord. Pensionspengene ble flyttet, og det ble heretter kastet 2,9 mill. kroner inn tre investeringavdelinger, hvorav de 80 % havnet i obligasjonavdelinger og resten i en aksjeavdeling. I seg selv virker denne overførselen av pensjonen ikke spesiellt logisk, da ekteparet hadde erklært seg selv for mer litt risikovillige og ikke var villige til å akseptere et tap på investeringene. Men ekteparet fant angivelig rådgiverens bemerkninger om et merutbytte på 2-4 % både overbevisende og attraktivt. Men intet kommer ut av intet, og ei heller utbytter. Etter et år kunne resultatet gjøres opp, og bunnlinjen ble et utbytte til ekteparet på cirka 40.000 kroner. Til sammenligning ville ekteparet ha mottatt ca. 130.000 kroner i utbytter på pensjonssparingen, hvis den var blitt stående i pensjonsselskapet. Banker tjener godt på private investorer Investeringsrådgivning er noe av det, som virkelig har innbrakt i bankenes inntjening gjennom de senere årene. Og denne saken fra klagenemnda var ingen unntak. I løpet av to møter og en del papirarbeid sikret banken seg en inntjening på ca. 44.000 kroner for sin uleiligheten. Tørre tall fra investeringsfondenes regnskap viser da også at bankenes inntjening på området er mer enn fordoblet fra 1,4 mrd. kroner i 2000 til 3,7 mrd. kroner i 2006. Om inntjeningen i det konkrete tilfellet har vært medvirkende årsak til at banken rådde ekteparet til å flytte sin pensjonssparingen melder saken ikke noe om. Men av saken fremgår det, at Forbrukerrådets representant i klagenemnda i sin kommentaren fikk innføyd en passus om «at innklaget ikke synes å ha opplyst om at innklaget har en særlig økonomisk interesse i den foreslå investeringen». Selv om to ut av fem representanter i klagenemnda stemte for at banken skulle betale erstatning for dårlig rådgivning, ble saken likevel en fuser for ekteparet. Flertallet i klagenemnda har pr. definisjon alltid temmelig og resultatet ble, at «klagen dras ikke til følge». Tal med andre innen aksept av bankens råd Moralen i historien er, at det i noen tilfeller kan betale seg å få en helt upartisk vurdering, når banken kommer med et forslag til disponering av dine midlene. Snakk eventuelt med pensjonsselskapet eller noen i familien, som har viten om økonomi. Dit kommer, at du som bankkunde som utgangsspunkt bærer det fulle ansvaret for din investeringen. Går en investering skitt eller føler du deg utsatt får et «kanonsalg», skal du ikke regne med å få medhold i klagenemnda, viser en omfattende gjennomgang av klagenemndas kjennelser. Sånn sikrer du deg mot dårlige råd- Kend din risikoprofilen: Det virker tåpelig å si nei, hvis banken stiller et høyere utbytte i utsikt. Men intet er gratis – og med muligheten for høyt utbytte følger også risikoen for tap eller mindre utbytter. Vær bevisst om hvorvidt du er villig til å akseptere tap. Gjør det klart overfor din banken, om du er villig til å løpe en risiko eller ikke. Ta vi risikotestene her- Kend din tidshorisonten: Hvis du f.eks. står like overfor din pensjoneringen, eller har planer om å kjøpe ny bil for din private sparingen om et halv års tid, er det som utgangspunkt ikke en god ide å kaste seg ut i nye investeringer – særlig ikke de mer risikobetonte av slags.- Spør andre til råds: Bankrådgiveren er ekspert i investering – men han har også en stor interesse i å tjene penger på deg som kunde. Så vend din rådgiverens anbefaling med andre. Søk informasjon på nettet, spør noen i din omgangskretsen med interesse for økonomi eller sjekk med din pensjonsselskapet, hvis rådet handler om din pensjonen.- Kjøp ekspertbistand: Er du ute i en større investering, kan det ofte betale seg å få en ekspert fra et upartisk rådgivningsfirma til å gjennomgå din økonomien eller komme med råd i en konkret sak. En gjennomgang av familiens økonomi koster typisk mellom 5.000 og 10.000 kr. Jo tett du kommer på pensjonsalderen, jo lavt blir din investeringhorisonten og dermed også din risikoprofilen. Derfor er det bred enighet om at deler av pensjonspengene bør legges om til med fastrente aktiva i årene opp til pensjonstidspunktet. Er pensjonspengene plassert i en garantert ordning i et såkalt «gennemsnitsrentemiljø», trenger du ikke foreta deg noe. Har du alle penger investert i aksjer, vil du normalt redusere risikoen gjennom en gradvis omlegging fra aksjer til kortløpende obligasjoner.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Skandiabanken

Danmarks billigste Internettbank, som nylig ble kjøpt opp av Eik Bank, er samlet sett det billigste valget. Det er konklusjonen på Bankguide 2007. BILLIG: Når det kommer til prisen, er Skandiabanken suveren. Internettbanken har de laveste rentene på utlån, og gebyrene er like fraværende som bankens filialer. Det er særlig på utlånsiden, at Skandia-banken løper fra konkurrentene. Hvis du stiller sikkerhet i dine murstenene for et lån, kan bankens lave renter spare deg for opp til 17.000 kroner ved et lån på 250.000 kroner, viser vi bankguiden. Når det gjelder handel med verdipapirer er Skandiabanken også helt i front. Og på innskudd har banken også konkurransedyktige priser. Skandia-banken er nylig blitt kjøpt opp av færøyske Eik Bank. Vi har spurt direktør Henrik Vad hvilke konsekvenser det får for framtiden og de 120.000 kundene: Fortsetter Skandiabanken som nettbank? Henrik Vad: Vi fortsetter vi nåværende konseptet med billige priser og skarpe renter. Men i fremtiden kan vi også oppfylle behovet for personlig rådgivning ved større økonomiske disposisjoner innenfor formuesplassering, eiendomsinvestering, pensjonsplanlegging med videre ansikt til ansikt. Det vil være et tilbud til den mer velhavende delen av vi kundene. Men hvordan kan DERE la være med å tilby personlig rådgivning til ALLE kunder? Man ser at flere banker ruster opp på nettopp den området. Henrik Vad: Opprustningen skjer som et vern mot å miste kunder til noen som oss. Men det er generell sett ikke kunder, som hører til vi målgruppen. De folk som bruker vi bankene, er i høyere grad selvskjørende. De sørger selv for å få de produktene de søker, gjennom vi onlinesystemene. Kan du fortsatt garantere markedets laveste priser til dere kundene? Henrik Vad: Nei, vi stiller fortsatt ingen garantier. Hvorfor er DERE bare billigst, når det gjelder utlån? Henrik Vad: Fordi vi har et innskuddsoverskudd, som vi ikke kan gjensplassere til høyere renter. Derfor har vi ikke bruk for å tiltrekke mer kapital, før vi får bedre balanse mellom innskudd og utlån.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Slik forhandler du med banken

Det er masser av muligheter for å få talt din banken ned i pris. Se her hvilke ting det er lagt opp å forhandle om – og hvordan du gjør. Få en bedre rente. Bankens renter er ikke lengre så fastforankra, som de var for bare noen år siden. I dag har du mulighet for å forhandle deg til en bedre rente – både en lavere utlånsrente og en lavere innlånsrente – hvis du kan argumentere for at du betaler for meget eller får for litt for det, du har stående på kontoen. Krysser gebyr Gebyrerne er også blitt et forhandlingsemne. Du kan dels senke gebyrene ved å benytte deg av nettsbank, men du kan også forsøke å prute om de store gebyrene og provisjoner, som er på etableringen av nye lån. Mange dansker liker ikke å prute om prisene. Vi er nok stadig litt autoritetstro og ender kanskje med å betale for meget. Men det er ikke usedvanlig for banksrådgiveren å skulle forhandle prisen, så ta en dyp innånding og kast deg ut i det. Velg dine kampene
Du kan ikke forvente å få de laveste satsene i markedet på alle bankens produkter. I så fall skal du bruke urimeligt meget tid på å få hivd den siste kvarte prosenten ut av banken. Gjør opp med deg selv, om det er umaken verdt. Kanskje er det en bedre ide å presse prisen på de produktene hvor det virkelig hjelper og se stort på de kontoene hvor du reellt ikke får særlig meget ut av forhandlingen. Velg de kontoene hvor din innestående eller din gjelden utgjør et så stort beløp, at selv en mindre renteforskjell kan ha stor betydning. Din billån trenger eksempelvis ikke å koste en formue i et marked med lave renter og hard konkurranse fra finansieringsselskapa. Og har du et større beløp på en sparing, kan du forsøke å få renten opp – eventuelt mot å binde sparingen i en periode. Skal du ta opp et nytt lån, så få et tilbud fra en konkurrerende bank. Så kan du sammenligne lånenes årlige kostnader i prosent (ÅOP) og vurdere hvilken bank det kan gi deg det best tilbudet. Vær forberedt Det er en god ide å være velforberedt, når du åpner en forhandling. Muligheten for å tale seg til en bedre sats er større, hvis du kommer med saklige og velbegrunnede argumenter. Du kan eksempelvis poengtere at du har alle dine kontoene og kanskje også dine forsikringene, pensjoner og hypoteklån i samme bank – hvis det er tilfellet. Finn ut av om konkurrentenes satser er bedre på samme produkt og gjør din banken oppmerksom på det, men gjør det i en positiv ånd. La være med direkte å true med å skifte bank. Trusler er som regel et dårlig utgangspunkt å forhandle på, og hvis du ikke har en positiv holdning til din banken i forveien, er det kanskje ikke det, du skal være kunde likevel.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Spar penger på bankvalget

En modellfamilie kan spare 50 prosent i rente og gebyr ved å velge den billigste fremfor den dyret av de 41 bankene i vi undersøkelsen.

BANKSKIFTE: En epoke er forbi. For første gang i seks år er det ikke en internettbank, som er Danmarks billigste. Det viser årets store bankguide hvor vi undersøker hvor meget en modellfamilie skal betale for å være kunde i landets største banker. De siste årene har internettbankene Basisbank og SkandiaBanken satt seg på de øverst plassene, men det er slutt nå. I stedet er det Bonusbanken med filialer i Herning og Ikast, som er trukket i den gule ledertrøyen. Det koster vi modellfamilien 11.299 kroner om året å være kunde i Bonus-banken, og det er nesten 2.000 kroner mindre enn i Basisbank, hvor det koster 13.143 kroner. SkandiaBanken er ikke med i undersøkelsen. Ifølge Henrik Juul, som er lektor ved Handelshøjskolen i København og har et utbredt kjennskap til den finansielle sektoren, skyldes det blant annet at det er kommet mer åpenhet om bankenes priser. Via penger Privatøkonomis og senest pengepriser.dks fokus på området, har kundene fått et bedre sammenligningsgrunnlag, når de skal velge banker. Og det har motivert de tradisjonelle bankene til å skjære i gebyrene. Blant bankfolk er det også en annen forklaring på hvorfor internettbankene har mistet litt av pusten. Flere peker på at sinternettbankenes lave priser hittil har tjent som en slags åpningstilbud. «Internettbanker har kjørt med en lav prispolitikk for å komme inn på markedet», sier direktør John Christiansen fra SEB, som tidligere var en internettbank, men nå har åpnet tradisjonelle bankfilialer. Bankguiden viser da også at internettbankenes markedsførende priser er ved å rinne ut. Basisbanken formår bare like å snike seg inn i topp 10, og Nykredit Bank, som også er en rendyrket internettbank, lander helt nede som nummer 27. SkandiaBanken er ikke med i årets bankguide, fordi banken bare yter boliglån med sikkerhet i opp til 85 % av boligens verdi. Og det er ikke nok, når modellfamilien har bruk for å få 95 % av boligen finansiert med lån. Et dyrt smil Arbejdernes Landsbank tar inn sisteplassen i vi bankguiden. Her skal modellfamilien betale 17.707 kroner om året for å være kunde. Det er 6.408 kroner mer, enn familien skal betale i Bonus-banken. Det er slik igjen i år stor prisforskjell på den billigste og dyreste banken, og det bør motivere flere til å skifte bank. Men det er det ingen grunn til å tro at det er rett mange, som vil. Ifølge Bjarne Jensen, som driver analyse- og konsulentvirksomhet med fokus på den finansielle sektoren, er det nemlig ikke prisen, som er den avgjørende faktoren for kunders bankvalg. «Som kunder sykler vi gjerne den halve byen gjennom for å spare 50 øre på melken, men når det kommer til banker, er vi mindre kritiske. Her gjelder det i høyere grad om å føle seg godt behandlet», sier Bjarne Jensen. Modellfamilien Her er de opplysningene bankene har hatt å gi tilbud ut fra:- Samlet husstandsinntekt: 720.000 kroner (280.000440.000 kr.) Huset er vurdert til 2 millioner kroner Hypoteklån på 1,6 millioner kroner Skyt inn Budsjettkonto: 15.000 kr. Kapitalpensjon 1: 80.000 kr. Kapitalpensjon 2: 20.000 kr. Barnesparing: 25.000 kr. Værdipapirdepot: 100.000 kr. Herav obligasjoner: 30.000 kr. Herav aksjer: 70.000 kr. Utlån Kassakreditt med lønnskonto: 20.000 kr. Billån med 20 % i utbetaling: 150.000 kr. Boliglån (80-95 % av husets verdi): 200.000 kr. (løpetid på 20 år) Serviceytelser:- To Visakort til lønnskonto/kassakreditt Et MasterCard To nettbankavtaler Ikke alle er med 34 av landets største banker inngår av forskjellige årsaker ikke i undersøkelsen av modellfamiliens økonomi. Vi har likevel innhentet bankenes listepriser med opplysninger om renten- og gebyrsatser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bruk banken effektivt

Å sette penger i banken er noe nær den mer risikofrie måten å plassere sin formuen på. Dessverre gir det ofte ikke mer i utbytter enn å plassere penger under hodeputen. MEGET LAV RISIKO: På en vanlig lønnskonto er det mer enn alminnelig vanskelig å få et fornuftig utbytte. I hver fall hos storbankene. Løsningen heter derfor ofte å søke til mindre nisjebanker. Eksempelvis tilbyr Spar Salling og Skandiabanken i øyeblikket en rente på 3,25 % uten noen form for binding av innskuddet. Men det finnes et par snarveier til å presse en smule mer utbytte ut av sin egen banken, hvis man ikke er klart til å skifte. Banken vil ofte tilby en litt høyere rente på særlige sparingkontoer som eksempelvis en aksjonærkonto. Som en hovedregel kan du gå ut fra, at den høyeste innlånsrenten, som du kan oppnå, ligger i nivået omkring Nationalbankens utlånsrente. Nationalbankens utlånsrente ligger i januar 2007 på 3,75 prosent og kan sees på Nationalbankens hjemmeside. Sett penger på auksjon. Vil du akseptere at penger bindes i en kortere eller lengre periode, vil du dessuten som ofte også kunne få en høyere rente. Og faktisk er det ikke særlig vanskelig å finne fram til noen av markedets best tilbud. På www.mybanker.dk kan man nemlig sette sitt innskuddet på auksjon, hvor banker kan by på hva de vil betale i rente for innskuddet. Avhengig av hvor lenge penger bindes, og hvor mange penger det svinger seg om, er det ikke usedvanlig å få tilbudt en rente på mellom 3 og 4 prosent. Det er likevel langt fra alle finanssinstitusjoner, som er med i auksjonsordningen, hvorfor det med tilbudet fra MyBanker i hånda noen ganger stadig vil kunne betale seg selv å kontakte andre finanssinstitusjoner for å høre om de kan presses til et enda bedre tilbud. www.mybanker.dk Vi testet konseptet. På en tilfeldig fredag (19/1-07) testet vi MyBankers biz-service. Vi ba anonymt om tilbud på forrentning av 400.000 kronb i en periode på 90 dager og 1 mill. kr. i et år Vi fikk omgående beskjed om at vi forespørselen nå gikk ut til 13 banker, som innen to timer ville ha mulighet for å gi tilbud. Fem av de 13 bankene hadde lyst til å gi tilbud. Deretter var det bare å sjekke tilbudene via det sendt til linken, som mybank leverte i mailboksen. For innskuddet på 400.000 kr. lå Finansbanken og Sparekassen Farsø i den best enden med bud på henholdsvis 4,05 og 4,0 prosent i rente. Det minste tilbudet, som likevel stadig er langt bedre enn bankenes normale tilbud, kom fra Sparekassen Limfjorden, som tilbød en rente på 3,6 prosent. Renten på en million kroner På det store beløpet, 1 million kroner i 12 måneder, varierte tilbudene fra 3,6 prosent i rente til 4,35 prosent. Mer rundhåndet var Københavns Andelskasse med 4,35 prosent i rente, og mer gjerrigt var Sparekassen Limfjorden med 3,6 prosent. Både privatene og virksomheter kan benytte mybanker.biz’ rentebørs, bare de vil innsette minst 400.000 kroner. En forespørsel koster et gebyr på 30 kroner ekskl. moms, men man kan også velge et årsabonnement til 250 kroner ekskl. moms. Inflasjonen spiser av formuen, hvis penger står i banken.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

En bankboks er ikke sikker

10.09.2002 Hvis den blir brutt opp, dekker forsikringen ikke alltid Et ektepar på Kors på halsen trodde seg sikre, da de oppbevarte hele dem sparingen på 240.000 kroner i kontanter i en bankboks i Amagerbanken. Men innbruddstyver løp med kontanter. Bankene fraskriver seg ansvaret for innbrudd og andre hendelser i de normale kontraktene for leie av bankbokser, men mange regner med at bankboksen så er dekket av dem innboforsikringen. Den dekker bare ikke tap av kontanter og verdipapirer, hvis en innbruddstyv får adgang til bankboksene uten å bryte inn i bokslokalet. forbrukerrådet mener at bankene skal være bedre til å informere bokskundene om risikoen. – Hvis verken banken eller forsikringen dekker ved innbrudd, skal kundene være helt klar over det når de leier en bankboks, sier Kåre Emtoft til TV2/LORRY onsdag 4. september 2002.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Ikke råd til bankens råd

Det ble et dyrt råd, bankTrelleborg ga, da de anbefalte kundene å kjøpe aksjer i banken. Nå står tusenvis av småsparere tilbake med massive tap. Forbrukerrådet ber derfor privatkunder, som har kjøpt aksjer i bankTrelleborg, om å fortelle historien. De dårlige erfaringene anonymiseres og offentliggjøres på Forbrukerrådets hjemmeside. Forbrukerrådet hjelper nå bankTrelleborg kunder med å rope politikere opp. «Vi har mottatt over 80 henvendelser fra bankens kunder. De har alle forsnakket den samme historien om hvordan bankens såkalte «rådgivere» anbefalte å sette alle sparepengene, pensjonmidler, barnesparinger og tilogmed lånte penger i bankens aksjer. Vi ønsker å samle så mange av disse historiene som mulig», sier Carsten Holdum, økonom i Forbrukerrådet. Forbrukerrådet har derfor opprettet hjemmesiden «Erfaringer med bankTrelleborg», hvor kundene kan fortelle historien. Erfaringene blir etterfølgende offentliggjort i en anonymisert utgave på Forbrukerrådets hjemmeside. «Det er dypt problematisk, når en kunde får å vite at en investering er «helt sikker». Formålet er derfor å vise det uhensiktsmessige i at en bank selger egne aksjer så massivt til sine kundene. For bankTrelleborg er jo langt fra den eneste banken, som har gjort det. Og så ønsker vi også å gjøre det klart for alle at det ikke er en rådgiver, man har foran seg i banken. Det er en selger, som skal sørge for at banken tjener så mange penger som mulig», sier Carsten Holdum.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)