Kategori | BANK

RSS feed for this section

Hvilken bank du bruker kan ha stor betydning for din økonomi.

Banker bruker aggressiv markedsføring

03.05.2004 Sender lånetilbud med posten – det kan friste folk med svak økonomi, mener forbrukerrådet Enda danskene har tatt opp lån for 3,3 milliarder kroner, vil bankene og finansieringsselskapa ha oss til å låne mer. De sender i øyeblikket lånetilbud direkte med posten til kundene. – De folk som egentlig ikke hadde tenkt seg å ta lån, og hvis økonomi ikke kan bære det, de kan mer rask bli fristet, når tilbudet havner hjemme i dagligstuen, sier Kåre Emtoft, økonom i forbrukerrådet. – Det er en kamp i gang om markedsandeler, og derfor opplever vi at det blir flere direkte henvendelser til kundene, sier han til TV-Avisen, onsdag D. 4. februar 2004
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Minibanker i hele verden- bruk minibank på ferie

Før man reiser til utlandet, kan det være vennlig å sikre seg at man kan heve kontanter i minibanker med sitt kort i det vedkommende landet. Ved hjelp av Visa International ATM locator (minibank veiviser) har du denne muligheten via internettet.

Klikk på Visa ATM locator i bunnen av denne siden, og se hvor du kan heve kontanter i minibanker på din kort overalt i verdenen. Listen er rettvisende, men ikke komplett. Derfor bør man alltid ta med minimum 2 betalingmuligheter f.eks. Visakort, Visa kredittkort eller Visa Electron supplert med den lokale valutaen eller et annet betalingsmiddel.

Finn din minibank (1)
Vælg det ønsket landet du vil besøke. (2)
Trykk på Advanced Search (3)
Indtast adresse, bynavn eller postnummer

Heretter vises en oversikt med adresse og (i noen tilfeller) bykort på alle minibanker i det ønsket området.

Listen er ikke tigjengelig for øyblikket.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

NemKonto – også praktisk ved bankskifte

Ordningen må ikke oppleves som en barriere for å skifte bank
Høringsuttalelser til Økonomistyrelsen
05.01.2005
Ordningen må ikke oppleves som en barriere for å skifte bank
Høringsuttalelser om NemKontoordningen
forbrukerrådet har mottatt utkast til kunnjøring om NemKontoordningen i høring.
forbrukerrådet finner det viktig at forbrukerne ikke opplever etableringen av en obligatorisk offentlig kontoordning som en barriere for å skifte bank.
Det bør derfor finnes en løsning til å sikre at den tilknyttet NemKonto uten besvær for forbrukeren endres ved skift av bank. Det kunne eventuelt være en løsning, hvor det
automatisk ble sendt melding til systemadministrator, når en NemKonto lukkes. Den systemansvarlige har derved mulighet for å rette henvendelse til kontohaver for å få opplyst ny konto.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bankenes markedsføringsmetoder

Ketil Kjeldal mener at Finansrådets reaksjon på Forbrukerrådets undersøkelse av bankenes markedsføringsmetoder er «strudesepolitik». Mandag 22. oktober offentliggjorde Forbrukerrådet en panelundersøkelse av bankenes markedsføring av bl.a. garantiobligasjoner. Undersøkelsen viste at halvdelen av de spurte har opplevd aktivt salg fraderes banken, enten i form av brev, telefon eller begge deler. Av de 857 respondentene forteller de 40 at de ikke har gitt banken tillatelse til å kontakte dem telefonisk. Det er klart ulovlig. Så skulle man kanskje tro at bankene benyttet sjansen til å sjekkemarkedsføringsstrategiene, så de var etisk forsvarlige. Eller i hvert fall – som et minimum – i overensstemmelse med lovgivningen. Men sånn skulle det ikke være, for dagen etter, kan man lese Finansrådets svar på undersøkelsen: En lang benektelse av at noen danske banker kan finne på å gjøre det, kundene faktisk har opplevd. Forbrukerrådet er forundret, når bankenes bransjeorganisasjon velger en posisjon som «vi vil ikke høre og vi vil ikke se». Undersøkelsen viser klart at det foregår aktivt telefonsalg. Også til kunder som ikke mener at de har gitt tillatelse til det. Hvis bankene mener at de har fått en tillatelse fra kunden til denne typen markedsføring (som i seg selv er på kanten av det forsvarlige), er det altså ikke i overensstemmelse med kundenes opplevelse. På den bakgrunnen kunne man forvente at en bransjeorganisasjon ønsket å ta affære og sikre at kundene ble skikkelig behandlet. For det er jo vi håp at banksektoren også selv ønsker å lage gode og langsiktige kunderelasjoner, fremfor å satse på den raske inntjeningen. I stedet opplever vi en ergelig strutsepolitikk, hvor man stikker hodet i busken. Bønnen til bankene og Finansrådet må derfor være: Lær av undersøkelsen og ta konsekvensen. På forhånd takk.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Du tar risikoen – banken tar fortjenesten

Når forbrukerne investerer i bankenes «Garanti-produkter» er det garanti for at banken tjener penge. Kunden er bare sikker på at det ikke kan tjenes særlig godt på investeringen. En bankrådgiver i Danske Bank overtalte en kunde til å sette halvdelen av sine pensjonmidlene i de såkalte «Garanti-produktene». Forleden måtte Danske Bank derfor betale penger tilbake til kunden, som har tapt en hel del penger på investeringen. Problemet er, at en bankrådgiver ikke er en rådgiver, men en selger. Ordet «Garanti» i Garanti-produkter kommer inn, fordi kunden – på papiret – har en garanti for at de investerte penger ikke kan tapes. Men i virkeligheden er det bare en garanti for at banken tjener penge. Kunden er bare sikker på at det ikke kan tjenes særlig godt på investeringen. Nationalbanken undersøkte produktene i våren 2007. Undersøkelsen viste at garanti-produkter gir samme utbytter som en statsobligasjon. Til gjengjeld inneholder de mer risiko. I samme analyse sammenlignet Nationalbanken derfor garanti-obligasjoner med lottokuponger. «Man kan si at de finansielle markedene med hell har gitt hele risikoen til de private kundene, men uten å betale for det. Dem det tjener på det, er leverandør og formidler – altså bankene. Derfor vil jeg råde bankkunder til å tenke seg grundig om, før de lytter for mer til bankselgernes argumenter, sier Carsten Holdum, finanspolitisk medarbeider i Forbrukerrådet. Et produkt som Garantiinvest-industri-metall kan ha årlige kostnader på hele 2 %, mens utbyttet er elendig. «Bankene tjener over 20 ganger mer på å selge garantiprodukter enn eksempelvis tradisjonelle obligasjoner. Et enkelt regnestykke: Invester for 100.000 kr. og behold investeringen i 2 år. Hvis du har satt dine penger i garanti-produkter, er kostnadene typisk omkring 4.000 kr.. Hvis du derimot har satt penger i statsobligasjoner, slipper du med ca. 175 kr.. Jeg mener at tallene taler for seg selv», sier Carsten Holdum Det største problemet for kunden er, at garantiproduktene er særdeles komplisert og derfor er de mer vanskelige å prisfastsette. «Produktene er faktisk så komplekse, at det er mer enn tvilsomt, om den gjennomsnittlige bankselgeren er i stand til gjennomskue dem. Så det er altså en stor risiko for at kunden sitter overfor en person, som «rådgir» til å kjøpe noe, som selgeren ikke selv helt forstår. Problemet vokser, når bankselgeren har en direkte interesse i å selge garantiprodukter, fordi det gir ekstra på lønnsjekken pga. bonusordninger, provisjon eller en god karriere», sier Carsten Holdum og fortsetter: «Når det kjøpes aksjer og obligasjoner har forbrukeren den store hjelpen, at han handler til samme pris, som profesjonelle. Kunden skal altså ikke selv kunne finne en riktig pris. For garantiprodukter setter banken – dvs. motparten – prisen. Derfor kjøper ingen profesjonelle investorer disse produktene. De er utelukkende laget til private investorer. Min råd er derfor: Gjør som de profesjonelle: La være».
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bank-konkurs

Du er dekket til en viss grense, hvis banken, realkredittinstituttet eller fondsmeglerselskab går konkurs eller i betalingsstans Er du kunde i en dansk bank, realkredittinstitutt eller fondsmeglerselskab, så er du i vidd utstrekning sikret mot tap, hvis banken, realkredittinstituttet eller fondsmeglerselskab går konkurs eller i betalingsstans. Du er nemlig sikret gjennom Garantifondet for innskytere og investorer. penger Garantifondet dekker navnenoterte innskudd i finanseinstitusjoner etter fradrag av innskyterens eventuelle lån og andre forpliktelser overfor finanseinstitusjonen med inntil 300.000 kr. pr. innskyter. Det betyr, å ha du mer enn 300.000 stående, når lån og andre forpliktelser er trukket fra, så er du ikke dekket for mer enn de 300.000 kronene. Har du innestående på noen bestemte kontoer, så er det full dekning for beløpet, og disse regnes disse ikke med, når forholdet gjøres opp. Følgende kontoer har full dekning for hele din innestående: – kapitalspensjonkontoer – sselvpensioneringkontoer – ratespensjonkontoer – barnessparingkontoer – boligssparingkontoer – utdannelsesoppsparingskontoer – etableringskontoer – indeksskontoer – innskudd på advokaters klientkontoer – innskudd i godkjente forvaltningssavdelinger i henhold til særlige bestemmelser i vergemålsloven og arveloven – innskudd på skifterettskontoer vedrørende dødsbo under offentlig
skifte – innskudd i henhold til deponeringsloven. Verdipapirer Garantifondet dekker tap, som du har litt, hvis finanssinstitusjonen, realkredittsinstituttet eller fondsmeglerselskab ikke kan utlevere dine verdipapirene. Garantifondet dekker her et beløp på opp til 20.000 euro. Hvis dine verdipapirene er noterte i din navnet hos Værdipapircentralen skjer det likevel sjelden, at du ikke kan få utlevert dine verdipapirene, hvis det skjer en konkurs eller betalingsstans. Men ligger de i et samledepot i banken, er garantien relevant. Sånn gjør du
Hvis din banken, realkredittinstitutt eller fondmeglerselskab går konkurs eller trår i betalingsstans, vil du innenfor en måned motta en oversikt med din samlet mellomværendet med det vedkommende selskapet. Med oversikten følger en veiledning om hvordan du skal forholde deg. Du skal blant annet henvende deg i en ny bank, realkreditinsitut eller fondsmeglerselskab, som så vil gjøre din kravet gjeldende overfor Garantifondet for innskyterer og investorer. Så snart fonden godkjenner din kravet, vil pengene bli overført til den banken eller den realkredittinstituttet eller fondsmeglerselskab som du har valgt. Du kan lese mer om reglene for når du er dekket på Garantifondet for innskyterer og investorers hjemmeside. Her kan du også lese hvilke regler det gjelder, hvis du er for eksempel er kunde i et utenlandsk finansinstitusjon med filial i Danmark eller hvis du har innskutt penger i forbindelse med kjøp av fast eiendom.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bank- og pensjonskunder er kritiske

Ikke mer – bare bedre
26.11.2007
En analyse viser at de danske bank- og pensjonskunder er kritiske og fornuftige. Men også, at det er behov for bedre informasjon, og at forbrukerne kles på til å treffe de riktige valgene.
Det er et viktig arbeid, som venter i Penge-og-Pensionspanelet, som er satt ned av Økonomi-og-Erhvervsministeriet. forbrukerrådet er er med i panelet, som skal rådgi om hvordan vi sikrer forbrukerne bedre trygghet på det finansielle markedet.
Riktig mange mennesker foretar store finansielle valg, når vi skal kjøpe bolig eller velge pensjon. Slik valg er typisk i millionklassen, og sparer man bare en prosent i rente eller i kostnader, gir det en årlig besparelse på 6.700 kr. etter skatt for hver lånt million kroner.
Danskene er interessert og vitebegjærlige, og vet i dag betydelig mer om finansielle forhold enn tidligere. Det er også nødvendig, for det stilles hele tiden større krav til vi vitenen, på grunn av den mylderet av nye produkter som hver særlig prises som særlig fordelaktige.
Analysen
I forbindelse med påbegynnelsen av arbeid i Penge-og-Pensionspanelet, har forbrukerrådet testet et representativt utvalg av befolkningen om finansiell grunnviten, som er helt nødvendig, når vi skal velge:
FBR Analyse spurte:
Like for tiden er inflasjonen omkring 2 %. Hvis du har et beløp stående på en bankkonto, hvor du får 2,75 % rente, vil du om et år kunne kjøpe flere eller færre varer for dine pengen? Merk at en renteinntekt er skattepliktig.
Forbrukerne svarte:
Flere: 22 %
Færre: 47 %
Like meget: 16 %
Vet ikke: 15 %
Uansett hva det korrekt svar er, kan under halvdelen finne fram til det. Flertallet har nok regnet sånn: skatt er minst 33 %, altså blir renten etter skatt redusert til 1,8 %. Dermed kan man kjøpe færre varer.
Problemene oppstår, hvis økonomiske beslutninger tas uten å ta hensyn til skatt. F.eks. på investeringsområdet kan skatt variere fra 0 % for kursgevinster på obligasjoner til 59 % for renteinntekter.
Hva er Risiko?
Utover renten som et avgjørende verktøy til finansielle beslutninger, er det viktig å forstå begrepet «risiko». Risiko oppstår når man ikke kan planlegge alt. Hva nå hvis renten stiger? Eller jeg blir arbeidsløs og vi får et barn mer? Hva nå hvis huset faller i verdi? Har vi så fortsatt en fornuftig økonomi? Alle finansielle beslutninger krever derfor at vi kan forstå og håndtere begrepet «risiko».
FBR Analyse spurte:
I den finansielle verdenen tala det om risiko. Noen investeringer eller finansielle produkter innebærer at man løper en større risiko enn andre. Hvilket utsagn synes du, beskriver risiko best? Du kan bare markere et svar.
Forbrukerne svarte:
Risiko måler sannsynligheten for at man lider et tap: 36 %
Risiko er et mål for utsving i resultatet enten som gevinst eller tap: 34 %
Risiko er et mål for hvor stort et tap i tilfelle kan bli: 13 %
Risiko kan ikke beskrives, det brukes på forskjellig måte: 9 %
Vet ikke: 8 %
I den finansielle verdenen er risiko et mål for utsving i resultatet. Risiko måler altså ikke i seg selv om man får et tap eller ikke.
Risiko koster
Ingen liker risiko i den finansielle verdenen. Likevel skal vi jo forholde oss til den. Det løses ved at risiko koster penge. Hvis en sikker statsobligasjon om et år med sikkerhet gir 4 % i utbytter, så krever vi mer i utbytter ved å kjøpe en aksje, hvor resultatet kan blir alt mulig mellom -30 % og s30 %. Vi setter simpelthen prisen på aksjen sånn, at den gir mer i utbytter.
FBR Analyse spurte:
En vanlig statsobligasjon med lang løpetid gir for tiden ca. 5 % i årlig rente. Det sies ofte, at aksjer kan gi varierende utbytte, men i gjennomsnitt mer. Hvor meget vil du med rimelighet kunne forvente at aksjer vil gi deg i årlig merutbytte?
Forbrukerne svarte:
Cirka samme utbytter: 16 %
1-2 % mer: 23 %
3-5 % mer: 40 %
6-10 % mer: 15 %
Over 10 % mer: 5 %
Her sees igjen store utsving i svarene. Det er simpelthen ikke noen felles oppfatning av hva risiko koster. Det vil bety at en gruppe vil unngå aksjer i pensjonsordningen, fordi de gir «cirka samme utbytter» og andre vil ha altfor mange fordi et utbytte på 10 % eller mer er mer attraktivt. Verre er det, at den finansielle bransjen heller ikke har en felles utmelding på dette området. Noen forskere heller til et mersutbytte på 1,5 %, hvilket også var utgangsspunktet da Finansrådet og Forsikring & Pension laget felles retningsslinjer for pensjonsprognoser. Andre aktører er mer optimistiske og ser merutbytter opp mot 3 %.
Oraklas tid
Oraklet fra Delfi ikke levde forgjeves. Det gis masser av forutsigelser om framtiden, f.eks. kjøpsanbefalinger av bestemte aksjer eller rentens utvikling.
FBR Analyse spurte
Den korte renten er for tiden ca. 5 %. Den har vært kraftigt stigende gjennom 11/2 år, og er nå ved å flate ut. Økonomer peker på at det er usikkert hvordan den vil utvikle seg fremover. Har du din egen ideen om hva renten vil gjøre fremover?
Forbrukerne svarte:
Ja, jeg har min egen klare forventningen om renteutviklingen: 13 %
Nei, jeg tror generell renten vil utvikle seg som ekspertene forutsier: 44 %
Nei, jeg tror ikke renten kan forutsies: 43 %
Her er det god enighet om at man ikke selv på egen hånd kan forutsi utviklingen. Det helt store flertallet svarer slik at de ikke selv har noen egen mening om rentens utvikling. Ikke desto mindre markedsføres mange finansielle produkter til kjøpere, som har en bestemt tro på framtiden: «Velg dette lånet, hvis du tror at renten vil …
Det interessante spørsmålet er, om vi som forbrukere alltid bruker vi sunne fornuften, eller om vi likevel faller for fristelsen til å følge disse rådene. For oraklene hadde vel neppe levd så godt, som de gjør, hvis forbrukerne ikke hadde et behov for å få hjelp til det uvisse.
Analysen viser, at vi som forbrukere ikke i stor grad har fellest ensrettet oppfatning av grunnleggende finansielle elementer som rente og risiko, og hvordan man prisfastsetter disse størrelsene.
Problemet er ikke mangel på informasjon. Kanskje snarere, at vi har adgang til nærmest uendelig meget av den, og den kan saktens bli bedre. Det er her Penge-og-Pensionspanelet kommer inn i bildet. forbrukerrådet ser derfor fram til arbeidet med å sikre de danske forbrukerne god og lødig informasjon, som kan brukes.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Spar penger i banken

64 prosent av danskene bruker ingen eller bare litt energi på å sette seg inn i finansielle spørsmål, som berørerderes hverdagen. Nå er det gode råd å hente i nytt bankguide Danske forbrukere er generell sett ikke gode til å forhandle seg til bedre økonomiske vilkår ideres banken. For eksempel har bare totredjedel av alle bankkunder forsøkt seg med å forhandle om rentesatsen. Forbrukerrådets blad TænkTest har i nummer 43 en bankguide med gode råd til de mange som har vanskelig ved å prute om prisen, når de taler med bankrådgiveren. – Man kan alltid prute om prisene. Og særlig på bankavtaler, for der kan det være riktig mange penger å spare, sier Morten Westergaard, økonom i Forbrukerrådet, til Brunsj på TV2-Lorry.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Banker gir risikable råd

Når bankene anbefaler kundene å investere i verdipapirer, vet de ikke alltid hva det er for et «produkt» de selger. En bankkunde ble av sin bankrådgiveren anbefalt å investere i verdipapirer. Han fikk å vite at han «med garanti» ikke ville tape penger på det. Men det gjorde han. Dessverre er det ikke et enkeltstående tilfelle. Bankene ser gjerne atderes kundene investerer i verdipapirer. Men dessverre har bankrådgiverne ikke alltid satt seg inn i hva det er, de rådgir om. Ofte beskrives en investering som mer «sikker», enn den virkelig er. – Når bankrådgivere har noe, de kaller bankrådgivere, så må man også gå ut fra at de kjenner de «produktene de selger, sier Villy Dyhr, sjef for Politisk Afdeling i Forbrukerrådet til TV2 Nyhederne. Bankrådgiverne burde kalle seg «bankselgere». Det er ikke forskjell på om du går inn i en bank og forsøker å kjøpe en aksje, eller om du drar til Silkeborg og forsøker å kjøpe en brukt bil. Det er akkurat det samme. De selger noe til deg, som du kanskje gjerne vil kjøpe.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Bankskifte – Skifte bank

21.02.2006
Det kan være mange penger å spare, hvis du skifter bank. Og vil du skifte bank, så skal det sjelden mer enn en underskrift til.
Det kan være mange penger å spare, hvis du velger den banken som kan tilby deg de best rentene og best vilkår. Mange forbrukere tror at det er vanskelig å skifte bank – men ofte krever det bare et møte med den nye banken og en underskrift på avtalen med banken, så går resten automatisk. forbrukerrådet har her stilt opp noen gode råd, som kan hjelpe deg, hvis du overveier å skifte bank.
Klarlegg dine behovene
Hva er viktig for deg, når du tenker på din banken? Er det viktig, at du kan gå ned i den lokale filialen, når du har fri for arbeid? Gjør det noe, at din banken ligger i den annen enden av landet, hvis bare du får noen bedre vilkår? Er det okay for deg, at du bare har en internettbank, hvor du greier meget av arbeidet selv, men derfor slipper uten gebyr?
Når du har funnet ut av noe som er viktig for deg, kan du begynne å sammenligne priser på forskjellige ytelser hos forskjellige banker.
Sammenlign priser
forbrukerrådet har i samarbeid med bankenes organisasjon, Finansrådet, opprettet en prisportal på internettet, hvor bankenes priser sammenlignes. Siden heter www.pengepriser.dk og du kan både sammenligne prisene på forskjellige modellfamilier og prisen på enkeltprodukter, som eksempelvis billån og lønnskonto.
Når du sammenligner priser på utlån til deg som forbruker, så skal du holde øye med ÅOP – de årlige kostnadene i prosent. ÅOP inneholder alle kostnader for deg i lånets løpetid – båter renter, stiftelseskostnader, gebyr osv.
Det er ingen som sier at alle dine kontoene skal være plassert i samme bank. Det kan ofte være en fordel, hvis du har lønnskontoen i en bank, bilslånet i en annen og barnessparingen i en tredje. Og det er heller ikke regler, som forhindrer deg i å plassere lån og penger forskjellige steder.
Kontakt banken
Når du har funnet den banken som du gjerne vil være kunde hos, skal du kontakte banken. Normalt avtaler DERE så et møte hvor DERE blir enige om vilkårene. Er I enige, og vil du gjennomføre bankskiftet, skal du skrive under på noen papir – heretter tar den nybegynneren bank seg av arbeidet med å flytte din engasjementet.
Hva koster det?
Ofte er det gratis å flytte vanlige kontoformer fra en bank til en annen – men noen banker krever gebyr for å gjøre opp dine kontoene før de flyttes. forbrukerrådet har funnet priser på opp til 500 kroner pr. konto, som skal gjøres opp.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Bankkonto

10.01.2006
Opprettelse av bankkonto
De mange forbrukerne har bruk for en innlånskonto til, å få innbetalt lønn eller offentlige ytelser på.
I henhold til Lov om finansiell virksomhet §43, samt §12 i kunnjøring om god skikk for finansielle virksomheter, kan en bank ikke nekte å opprette en vanlig innlånskonto, med mindre det foreligger en individuell og saklig begrunnelse.
En saklig begrunnelse er eksempelvis, hvis søkeren utviser anstøtelig atferd overfor enten bankens ansatt eller andre kunder i banken.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Bank-guide

26.04.2006
Det er deg, som bestemmer. Renter kan forhandles. Det er ikke sikkert, du trenger å skifte bank
I Tænks serie av finansielle guider er turen kommet til den store bankguiden for begynnere. Vi har tidligere sett på bolighandler. Begge deler kommer de mange forbrukerne på ett eller annet tidspunkt i kontakt med, men de færreste har den store innsikten i detaljene.
Du kan blant annet lese om hvordan du skal undersøke og forhandle renter med din banken noe som skjer hvis banken går konkurs – og hva man gjør, hvis en kredittkortet blir stjålet.
Det er også en gjennomgang av gebyrjungelen, så det etterpå står litt mer klart hva det er, man betaler for om man kan trekke gebyr fra i skatt, og om banken bare kan endre gebyrene uten å advare deg først.
Dessuten gir vi en rekke faktabasert opplysninger, som både er underholdende og interessante. Eksempelvis at danskene faktisk er noen av de mer lojale overfor dem banken. Hele tre ut av fire har hatt den samme banken i mer enn 10 år – og 47 prosent har handlet med samme bank i mer enn 20 år.
Kanskje trenger du ikke engang skifte bank for å få bedre vilkår. Ofte er det nok å henvise til et tilbud fra et annen finansinstitusjon. Men det krever litt beinarbeid å spare penge.
Med Tænks bankguide ruster vi deg til møtet med banken.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Banker forskjellsbehandler kunder

09.01.2007
Direktøren får bedre behandling enn den lavtlønnede salgsassistent.
Ekstra Bladet har testet 21 banker og konkluderer at den høytlønnede direktøren får en bedre service enn den lavtlønnede salgsassistent fra Brøndby.
Både landets største og en rekke mindre banker har fått mail fra den fiktive salgsassistent Johnny Frederiksen fra Brøndby og den fiktive direktørfamilien Søndergaard fra Kongens Lyngby.
Begge spør i en mail til priser på ganske vanlige bankprodukter som kredittkort og renter, fordi de overveier å skifte bank.
Resultat: Direktøren får både svar på sine spørsmålene og svært god service. Den lavtlønnede salgssassistent blir holdt hen med tomgangssnakk uten svar på de enkle spørsmålene.
Det er ikke godt nok, mener forbrukerrådet.
– Hvis bankene kan svare direktøren, burde de også kunne svare Johnny Frederiksen, sier økonom i Forbrukerrådet Lotte Aakjær, til Ekstra Bladet.
– I en bransje, hvor konkurransen har vanskelige kår, er det viktig, at bankene opplyser om prisene på dem varene. Det er åpenbart bare bankene, som ikke kan forstå at det krever to ting å kunne skifte bank: At man vet hva man betaler, og hva det koster et annen sted, sier Lotte Aakjær og tilføyer:
– Undersøkelsen vitner litt om den arrogansen vi av og til blir møtt med, når vi forteller at det ikke er konkurranse nok blant bankene, sier Lotte Aakjær Jensen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skift til en billigere bank

24.05.2006
De store bankene er typisk et dårlig sted å ha sin lønnskontoen
Riktig mange penger fra lønnskontoen går til bankenes gebyr. Og de største bankene tar typisk de høyeste gebyrene eller gir de laveste rentene, viser en undersøkelse i forbrukerrådets blad TænkTest .
– I dag koster det penger for de mange forbrukerne å ha en lønnskonto. Vi oppfordrer forbrukerne til å skifte bank, hvis de kan få den samme servicen billigt et annen sted,
sier direktør i Forbrukerrådet Rasmus Kjeldahl til DR P3-NYHEDERNE kl. 8, tirsdag 1. april 2003 (er dessverre ikke lengre tilgjengelig på nettet).
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Jyske Bank er en kremmerbutikk

24.05.2007
forbrukerrådet avviser Jyske Banks kritikk av pengepriser.dk og kritiserer banken for at kundene skal prute seg til en god rente.
På pengepriser.dk kan forbrukerne sammenligne renter fra stort sett alle banker i Danmark. Og her greier Jyske Bank seg ikke for godt. Det fikk Toppsjef Anders Dam til å true med å trekke banken ut av Pengepriser.dk. Han mener Jyske Banks differensierte priser får banken til å framstå dyr, enn den er.
«Jyske Banks toppsjef blir straffet for å ha en kremmerbutikk, hvor kundene er nødt til å prute om prisen», mener forbrukerrådets økonom Lotte Aakjær Jensen. I forbrukerrådet har man nettopp insistert på at Pengepriser.dk skal bygge på gjennomsnittspriser for å gi det mer rettsvisende bildet.
«Spørsmålet er, hva alternativet skulle være. Det er i hver i fall ikke rettsvisende, hvis det er de billigste prisene, som sammenlignes, for det er jo langt alle kunder, som kan få de prisene», sier Lotte Aakjær Jensen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Bank Norwegian lurer kundene sine

Bank Norwegian godskriver renter på innskudd kun ved nyttår og det fører til at tusenvis av kunder går glipp av renters rente og dermed går dermed til sammen glipp av millioner av kroner. Ditto beholder Bank Norwegian disse millionene.

Normalt i banker er å kapitalisere rentene hver måned og det fører til at man neste måned får renter på de foregående måneders renter. Så ikke med Bank Norwegian. De opererer nå med en rente på 6,3 prosent, men det er ikke den hele og fulle sannhet. Triksingen deres med å kapitalisere renter kun ved nyttår gjør at 6,3 prosent hos Bank Norwegian faktisk gir mindre penger på bok enn hvis du får 6,3 prosent hos en annen bank.

Det er slik vi på godt norsk kaller lureri.

Er det slik at Bank Norwegian nå må gå til det skrittet å lure tusenvis av kunder fordi flydelen av selskapet går dårligere og dårligere?

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (13 votes cast)

Banketikk – takk

Bankrådgiveren din skal gi deg gode råd om økonomi og samtidig sørge for at banken tjener penge.

Har du bruk for å ta opp et lån, skal bankrådgiveren din naturligvis vurdere om det er forsvarlig å låne deg penge. Men husk at bankene også selv tjener på utlån og derfor har en klar interesse i at du låner nettopp hos dem. Det kan i noen tilfeller gjøre situasjonen omkring rådgivningen litt mudrete. La være med å tro at banken din gjør deg en stor tjeneste ved å låne deg penge. Den selger deg et produkt, og derfor gjelder de samme reglene som ved enhver annen handel. Både selger og kunde skal ha noe ut av det. Bankrådgiver din skal være i stand til å lytte til deg og behovene dine, ha forberedt seg og satt seg inn i nettopp økonomiske situasjonen din. Han skal kunne gi en grundig forklaring på bankens vurdering å låne- og kredittmuligheter. Å gi deg en skikkelig behandling betyr også i noen tilfeller å gi deg et avslag på et lån, hvis det vurderes, at økonomien din ikke kan holde til det. I slik tilfeller bør bankrådgiveren din kunne fortelle deg, noe som skal til for at du på et senere tidspunkt kan få lånet, så du kan planlegge ut fra det. Den gode bankrådgiveren skal opplyse om hvilke risikoer, det er knyttet ved eventuelle investeringer, så du er klar over hvilke forutsetninger du har for både å tjene og tape penge på dem. Stil kritiske spørsmål Noen opplever at de ikke har fått all den informasjonen, de har bruk for, når de har fått rådgivning i banken. Det kan være, at rådgiveren ikke opplyser alle gebyr eller ikke gjør oppmerksom på noe som er den billigste løsningen for deg. Vær ikke redd for å stille kritiske spørsmål til f.eks. gebyr og renter. Hvis banken din har et skikkelig produkt, kan den også gi en fornuftig forklaring på prioriteringene sine. Bankrådgiveren har oj Taushetsplikt og må ikke gi videre private opplysninger, med mindre du har gitt uttrykkelige samtykket din. oj Plikt til å opplyse, hvis han har særlige interesser i å selge et bestemt produkt. F.eks. provisjon av salget. Plikt til å opplyse, hvis det er forskjell på fastsettelse av renter og gebyr mellom bankens enkelte kunder. oj Plikt til å opplyse om alle risikoer, som kan være i forbindelse med en investering.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)