Kategori | BEGREPER

RSS feed for this section

Om du ikke er helt dus med alle ord og begreper innen finansverdenen så kan du finne ut hva de enkelte ordene betyr her.

Årets ord: Subprime

For bare et par år siden inngikk ordet «subprime» bare i de største finansnerdenes ordforråd.

Men siden er begreper som subprime-lån og subprime-krise gått igjen i mediene verden over og blitt et begrep, som i hvert fall alle amerikanske huseiere kjenner alt for godt.

Nå er ordet «subprime» også blitt utnevnt til «Årets ord 2007» i USA. Det er 80 språkeksperter fra American Dialect Society, som hvert år siden 1990 har kåret årets ord, blitt enige om.

Dukket opp i vår
Ordet «subprime» dukket for alvor opp i vår 2007, hvor det inngikk i de fleste artiklene, som handlet om renter, det amerikanske boligmarkedet eller økonomi i det hele tatt.

Ifølge American Dialect Society dekker ordet over «ett risikabelt eller mangelfullt dokumentert lån eller hypoteklån».

Talsmann Wayne Glowka fra American Dialect Society forklarer til CNN, å «subprime» er et merkelig, sammensatt ord.

Langt under det beste
Det består av «sub», som grovt sagt betyr «under standard» og «prime», som betyr noe i nærheten av «best».

Ifølge Wayne Glowka betyr det sammenlagt «langt under det beste».

Ordet «subprime» var i konkurranse med andre ord som «facebook», «Google-ganger», «greener» og «waterboarding» ved årets kåring.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hedgefond

hedgefond, verdipapirfond som i tillegg til aksjer kan investere i opsjoner, valuta, råvarer og rentepapirer, og som dessuten kan drive shortsalg, det vil si å selge lånte aksjer for å tjene på kursfall.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Fondsaksjer – Fondsemisjon

fondsaksjer, friaksjer, nyutstedte aksjer som i et aksjeselskap tildeles aksjeeierne uten at selskapet tilføres ny kapital, men på grunnlag av en fondsemisjon.

Fondsaksjer tildeles aksjeeierne i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet.

——————————-

fondsemisjon, utvidelse av aksjekapital ved overføring fra fond til aksjekapital. Fondsemisjon er en rent regnskapsmessig transaksjon som ikke tilfører selskapet ny kapital.

Fondsemisjon kan enten gjennomføres ved at det utstedes et antall nye aksjer, såkalte fondsaksjer, eller ved at aksjenes pålydende forhøyes.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Allmennaksjeselskap

Allmennaksjeselskap, ASA, et selskap med bestemt kapital fordelt på en eller flere andeler (aksjer). Deltakerne (aksjonærene) har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser. For å være et allmennaksjeselskap, og ikke et aksjeselskap, må selskapet i vedtektene være betegnet som et allmennaksjeselskap og være registret som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret. Allmennaksjeselskapsformen tar særlig sikte på selskaper med mange aksjonærer, typisk børsnoterte selskaper og andre selskaper som henvender seg til allmennheten. Det er imidlertid ikke noe rettslig til hinder for at et allmennaksjeselskap bare har en eller et fåtall aksjonærer. Det var ved utgangen av 2003 registrert 554 allmennaksjeselskaper i Norge.

Lovgivning. Allmennaksjeselskaper reguleres av allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr 45. Lovreglene om allmennaksjeselskaper er i hovedtrekkene de samme som for aksjeselskaper. På enkelte punkter skiller imidlertid allmennaksjeselskapene seg fra aksjeselskapene. De viktigste forskjellene er disse: Bare i allmennaksjeselskaper kan allmennheten innbys til å tegne aksjer og bare allmennaksjeselskaper kan børsnoteres. Minste aksjekapital i et allmennaksjeselskap er én million kroner. I allmennaksjeselskap er det obligatorisk å registrere aksjene i et verdipapirregister (Verdipapirsentralen). I allmennaksjeselskap er det begrenset adgang til å ha aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt. I et allmennaksjeselskap skal det alltid være minst tre styremedlemmer og det skal alltid være en daglig leder. Reglene om fusjon og fisjon er noe mer komplisert enn for aksjeselskaper.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aksjeeierbok

aksjeeierbok, fortegnelse over aksjonærenes navn eller firma, fødselsdato eller organisasjonsnummer samt adresse, antall aksjer og nummer på aksjene; skal føres av ethvert aksjeselskap, med mindre selskapets aksjer er registrert i et verdipapirregister. Overdragelse og pantsettelse av aksjer skal også innføres i aksjeeierboken. Ordinært kan erverver av en aksje ikke utøve rettigheter som aksjeeier før dette har skjedd. Aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver på selskapets kontor i kontortiden.

I aksjeselskaper (as) hvor aksjene er registrert i et verdipapirregister, erstattes aksjeeierboken av et aksjeeierregister som føres i tilknytning til et verdipapirregister.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kapitalforhøyelse

Kapitalforhøyelse, forhøyelse av aksjekapitalen i et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap (gjelder ikke når man skal starte AS) . Ved aksjekapitalforhøyelse blir det utstedt nye aksjer i selskapet eller pålydende beløp på allerede utstedte aksjer forhøyes. En forhøyelse av aksjekapitalen kan finansieres ved overføring av midler fra selskapets andre fond til aksjekapital, også kalt fondsemisjon, se fondsemisjon og friaksjer. I dette tilfellet blir selskapet ikke tilført ny kapital. En forhøyelse av aksjekapitalen kan også skje ved at det foretas et nytt kapitalinnskudd i selskapet, såkalt nyemisjon av aksjer. I disse tilfellene utstedes det nye aksjer til de som skyter inn den nye aksjekapitalen.

Aksjeloven og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44 og 45 har regler om kapitalforhøyelse i lovenes kap. 10. Som hovedregel hører det under generalforsamlingen å treffe vedtak om kapitalforhøyelse, men generalforsamlingen kan innenfor visse lovbestemte rammer gi styret fullmakt til å beslutte kapitalforhøyelse.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (6 votes cast)

Børs

børs – verdipapirmarked, marked for omsetning av nærmere bestemte verdipapirer (børspapirer), valuta eller varer. Etter formålet taler man om fonds- eller aksjebørs, for omsetning av obligasjoner og aksjer, valutabørs og varebørs, som igjen kan deles i korn-, bomull-, kaffe-, sukker-, metall-, gummi-, kullbørs osv. Også selve den bygning hvor denne virksomhet foregår, kalles børs.

Ordet

Ordet børs antar man skriver seg fra Brugge, hvor kjøpmennene samlet seg på et torg som ble kalt De Beurs etter et gammelt hus som hadde et våpen med tre pengepunger (mlat. Bursa) på gavlen. Kjøpmennene drog til andre byer og gav da torget der samme navn, og etter hvert utviklet det seg slik at ordet Beurs ble brukt om steder hvor kjøpmennene samlet seg for å gjøre forretninger.

Virksomhet

Børsens oppgave er å formidle handel og omsetning. Børshandelen foregår i henhold til såkalte usancer; ved dette forstås at kjøper og selger forutsetter at omsetningen foregår etter visse fastslåtte sedvaner eller at gjenstanden for omsetningen har visse egenskaper som det er unødvendig å betegne nærmere, fordi partene på forhånd er på det rene med at de sedvanemessig skal være til stede. Den pris man enes om, blir som regel offentliggjort (noteres) til veiledning for bestemmelsen av markedsverdien av papiret, eller varen. Hvor prisen gjelder et verdipapir, kalles den kurs.

Mens børshandel tidligere var basert på personlig oppmøte og utrop etter auksjonsprinsippet, kom de elektroniske handelssystemene i 1980-årene (Oslo Børs innførte systemet 1988). Et elektronisk handelssystem åpner for kontinuerlig handel i samtlige noterte verdipapirer gjennom hele børsdagen og vil også kunne fjerne behovet for en fysisk oppmøteplass; meglere kan handle direkte fra sine egne kontorer.

Børsforretninger foregår enten som kasseforretninger eller som terminforretninger. Ved kasseforretninger foregår oppgjøret kontant eller i løpet av de nærmeste dager etter forretningens avslutning, ved terminforretninger til nærmere fastsatte frister. Ved terminforretning (leveranseforretning) forstås en kontrakt hvor selgeren påtar seg forpliktelsen til å levere og kjøperen til å motta og betale en viss pris for en viss mengde og kvalitet av en vare på et bestemt tidspunkt, på betingelser som er gjeldende på en børs eller i vedkommende bransje. Så vel betaling som levering av varen gjelder fremtiden. Terminspekulasjonens betydning ligger i at de handlende benytter den til å minske risikoen for prisfluktuasjon ved kjøps- eller salgskontrakter. Se også derivat.

De forskjellige arter av terminhandel har bestemte hovedsentrer. Terminbørs for kaffe finnes bl.a. i New York og Santos, for sukker i New York, for rug i Chicago, for fett i Chicago, for metaller i London osv.

Fondsbørs

Den vanligste formen for børs er fondsbørsen, der aksjer og obligasjoner blir notert. En børs av en slik type, med muligheter for fri og åpen omsetning av verdipapirer, har vist seg å være en naturlig del av et velfungerende markedsøkonomisk system.

Et verdipapir (f.eks. en aksje) kan tas opp til børsnotering dersom det antas å ha allmenn interesse og forventes å være gjenstand for regelmessig omsetning. Foretakets økonomi legges til grunn, og bestemte krav må oppfylles. Bl.a. må aksjeselskaper ha en nærmere angitt spredning av sine aksjer, slik at det kan forventes reell omsetning og dermed verdivurdering.

Fordelene et selskap har av børsnotering, er bl.a. at det blir gjenstand for verdivurdering. Ved at aksjer eller obligasjoner er lett omsettelige er det også lettere å hente inn ny kapital. Til gjengjeld kreves det åpenhet fra et børsnotert selskap: opplysninger som har betydning for en riktig vurdering av verdipapiret skal meldes til børsen, slik at det blir kjent av alle aktører i markedet.

Norge

Oslo Børs er en ren fondsbørs. Virksomheten omfattet tidligere også valutabørs (daglige noteringer 1907–91) og frem til 1963 varebørs (noteringer på egg ble opprettholdt frem til årsskiftet 1974/75). Handel med derivater, i første omgang opsjoner, startet 1990.

Lovgivning og forvaltning

Børsens virksomhet er undergitt bestemmelsene i lov om børsvirksomhet (børsloven) av 17. november 2000, som avløste lov av 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven). Loven gjelder virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge og virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet (§ 1–2). Autorisert markedsplass er foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Børs er foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering og opptak av finansielle instrumenter til børsnotering. Virksomhet som børs eller autorisert markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra Finansdepartementet. Børs og autorisert markedsplass skal være organisert som allmennaksjeselskap (§ 3–1; § 6–1)

Styre og drift

Børsstyret skal ha minst fem medlemmer; daglig leder kan ikke være medlem av styret. En børs skal ha en kontrollkomité på minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og herunder vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen, som må godkjennes av Kredittilsynet.

Historikk

Børsene oppstod først da handelen hadde konsentrert seg i store byer og hadde festnet seg i regelmessige former som følge av en stadig bedre samferdsel. De kan ikke føres tilbake lenger enn til 1500-tallet, da man finner dem i Nord-Italia og Flandern.

De eldste børser var især omsetningssteder for veksler. På 1600- og 1700-tallet utviklet børshandel med aksjer seg, særlig aksjer i de store koloni- og oversjøiske kompanier. Den første virkelige verdipapirbørs ble etablert i Amsterdam i 1611. I begynnelsen av 1900-tallet hadde man i Amsterdam, Paris og London ville spekulasjons- og kriseperioder som følge av et feberaktig opphisset børsliv.

Foruten i den moderne tids overordentlig raske utvikling av handel og industri, må børslivets oppsving på 1800-tallet særlig søkes i omsetningslivets tendens i retning av å bringe til veie en stadig større ensartethet og prisfasthet for alle varer og verdier som er gjenstand for omsetning etter en mer betydelig målestokk. Dette er i første rekke kommet den offentlige kreditt til gode. Mens statene i eldre tider måtte henvende seg til den enkelte pengemann for å få sitt lånebehov dekket, fant de på 1800-tallet etter hvert i større utstrekning på børsen et villig marked for sine rentebærende gjeldsforskrivninger, som lød på ihendehaveren og derfor var lett omsettelige. Dette eksempel ble snart fulgt av andre offentlige og private organer, og børsene ble de sedvanlig anvendte omsetningssteder også for hypotek(pant-)obligasjoner, aksjer, lodder, gjeldsforskrivninger av forskjellig art.

Innen de nordiske land er Københavns børs den eldste; bygningen er oppført 1619–24 av Christian 4. Stockholms nåværende børsbygning ble fullført 1776. Det ble tidlig satt i gang forsøk med børsdrift i Bergen (1684) og Oslo (1708), men det ble med forsøket. Først ved lov av 8. sept. 1818 ble det opprettet en børs i Oslo, og med hjemmel i denne lov fikk man senere børser i Trondheim (1819), Bergen (1837), Kristiansand (1837), Drammen (1839), Stavanger (1878), Kristiansund (1894), Skien (1895), Ålesund (1905), Sandefjord (1912), Haugesund (1914), Fredrikstad (1921); Oslo børsbygning er oppført 1828 (tilbygget 1910), Bergens børs 1861.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Volatilitet

Det er svært volatilt, er kommentaren man har fått fra meglerhusene svært mange ganger i 2008. Volatile markeder skaper usikkerhet fordi det svinger opp og ned. Ingen vet hvor finanskrisen ender og børsene reagerer på de minste nyheter som kan virke positive eller negative. Bruken av ordet er jevnt fordelt over året.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Resesjon

2008 ble året da land etter land måtte konstantere at økonomien var i resesjon. Ordet er brukt over 7.500 ganger i år mot 700 i fjor. Hittil er blant annet USA, Tyskland, Irland, Storbritannia, Italia, Russland og Spania i resesjon. OECD har uttalt at mange OECD-økonomier er i, eller på kanten av en langvarig resesjon som ikke er erfart siden tidlig på 1980-tallet. En resesjon er en tilbakegang i et lands bruttonasjonalprodukt i to eller flere påfølgende kvartaler. I USA er det en komite (NBER) som beslutter om økonomien er i ekspansjon (vekst) eller resesjon (tilbakegang). En utbredt misforståelse er at det er resesjon når BNP faller i to kvartaler på rad, men komiteen studerer et bredt spekter av økonomiske indikatorer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Lavkonjunktur

Store fester etterfølges alltid av fyllesyke. Denne gangen tok festen helt av og «hangoveren» blir desto verre. Omtalen av ordet lavkonjunktur er sørlig sterk i oktober. Det er ingen tvil om at USA, vest-Europa, Kina og en rekke andre land i verden er inne i en lavkonjunktur. Der et begrep for å beskrive den økonomiske utviklingen i et land, og betegner at den økonomiske aktiviteten er lavere enn en trendmessig utvikling ville tilsi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Investeringsbank

2008 er året da de fem store investeringsbankene forsvant fra Wall Street: Bearn Stearns, Lehman Brothers, Merill Lynch, Goldman Sachs og Morgan Stanley. Banker med lang historie som hadde overlevd depresjonen og jappetiden, sa takk for seg en etter en i løpet av 2008. Én gikk konkurs, to er fusjonert inn i andre banker og to har byttet status til forretningsbanker. 15. september går Lehman Brothers konkurs og investeringsbank omtales hele 2.500 ganger i norsk presse i løpet av denne måneden.

New Yorks finansgate er dermed ikke lenger det den en gang var. En investeringsbank er en finansinstitusjon som har meglerhus som sin hovedgeskjeft, men som i tillegg utsteder, kjøper og selger verdipapirer (både egenkapital og gjeld) i markedet. De gir også finansiell rådgivning, har egne analyseavdelinger, samt at de også handler for egen regning. Den største forskjellen fra forretningsbanker er at investeringsbanker utelukkende baserer seg på finansiering i kapitalmarkedet, ikke innskudd fra kunder, og har langt løsere offentlig regulering.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Rentekutt

Det kuttes over hele linja i høst. I norske medier har bruken av ordet rentekutt økt kraftig siden 1. oktober og 7.850 av 11.671 omtaler er publisert etter denne datoen.

I USA er det nå i praksis null-rente etter siste rentemøte hos sentralbanken, men også i Europa og Asia kutter sentralbanksjefene med hard hånd. På forrige rentemøte tok også Gjedrem frem øksa og kuttet hele 1,75 prosentpoeng. Håpet er at en aktiv pengepolitikk og lav rente vil få fart i økonomien igjen, men det er liten tvil om at den også må følges av en fortsatt aktivt finanspolitikk. Dermed kan vi forvente flere krisepakker rundt om i verden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Krisepakke – redningspakke

Høsten 2008 skulle vise seg å bli i krisepakkens tegn. Ordene krisepakke/redningspakke var brukt kun 1.000 ganger i norske medier før 1. september. Etter dette eksploderte bruken og ordene er brukt over 30.000 ganger i år.

Etter den voldsomme nedturen på verdens børser skrek bankene, bedriftene og mannen i gata om hjelp. Hjelpen kom etter hvert – og milliarder på milliarder blir i disse dager pøst inn for å redde markedet fra total kollaps. I januar tikket de første meldingene inn om at USA planla en krisepakke på 150 milliarder dollar for å hindre økonomisk bråbrems. I februar ble det vedtatt å pumpe inn 170 milliarder dollar inn i økonomien.

Etter å ha brukt et tresifret antall milliarder dollar på redningspakker, innså USAs finansminister Henry Paulson mot slutten av september, at det må hardere lut til for å få orden på finansmarkedene: USAs gigantiske krisepakke på 850 milliarder dollar ble vedtatt 1. oktober. USAs «redningsmann» Obama planlegger en krisepakke på ytterligere 850 milliarder dollar når han inntar Det Hvite Hus.

I Norge får bankene en redningspakke på 350 milliarder kroner. Det blir som småpenger å regne i forhold til britenes redningspakke: Den er på hele 2.000 milliarder kroner. I Kina, som rammes hardt av en nedgang i eksporten, satser regjeringen på å få opp innenlandsk etterspørsel. Deres redningspakke er på 4.000 milliarder kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Finanskrise

69.143 ganger (Bruken av ordet i norske medier i 2008)

2008 er året da ordet finanskrise spredde seg fra finansavisene til nordmenns lepper. Finanskrise er det nest mest brukte økonomiske uttrykket i år – og statistikken viser at bruken eksploderte i høst. Ordet er omtalt over 69.000 ganger i norske medier i år – 66.587 av disse er publisert etter 1. september.

I førjulstiden snakket selv ekspeditøren i sportsbutikken om at de hadde færre ski på lager på grunn av finanskrisen. Samtidig har nordmenn ansatt i islandske banker på norsk jord, snekkere i byggebransjen og arkitekter mistet jobben på grunn av krisen med sin opprinnelse i råtne amerikanske boliglån – altså det amerikanske subprime-markedet. Finanskrisen har ført til et globalt børsfall, bankkollapser, konkurser og tvangssalg.

Blir dagligtale

– Den markante økningen i bruken av ord som «finanskrise» osv denne høsten, er helt spesiell, og synliggjør hvilke ressurser redaksjonene har satt inn på saken. Det illustrerer også hva som har vært årets viktigste gjennomgangstema.

Dette viser hva slags påvirkning mediene har på språket.

– Bruken av «finanskrise» kan sammenlignes med hvordan ordet «tsunami» ble brukt for noen år siden. I løpet av kort tid har ordet blitt tillagt en veldig konkret mening, som folk flest automatsik vil lese inn i begrepet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Oslo Børs

Oslo Børs er omtalt 46.489 ganger i norsk presse i år – omtalen er fordelt over hele året. Wall Street er omtalt 15.407 ganger. Over 9.000 av omtalene er publisert etter 1. september.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Deflasjon

Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). På senhøsten begynte flere å spekulere i om USA kan bli rammet av denne skumle typen prisfall, som lagde depresjonen på 1930-tallet. Dette førte til at bruken av ordet i media ble doblet fra året før.

– Når prisnivået faller, faller også inntektene til både bedrifter og privatpersoner. Lånene er imidlertid tatt opp i nominelle kroner, og rentene kan ikke falle lengre ned enn null. Dermed blir lånebyrden større og større etter hvert som prisene faller, forklarer Ådne Cappelen, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Credit Default Swap (CDS) – Kredittforsikring

Bruken av finansordet er doblet fra i fjor, men denne forsikringen omtales først og fremst i finanspressen på grunn av sin kompleksitet.

En tenkt norsk bank «Sparebanken Norge» kjøper et gjeldsbrev av en utsteder, for eksempel Glitnir. Det betyr at de låner penger til Glitnir og får renteinntekter i retur. Banken ønsker imidlertid å forsikre seg mot mislighold fra Glitnirs-side og kjøper en gjeldsforsikring hos for eksempel forsikringsselskapet AIG. En Credit Default Swap (CDS) er kontrakten som flytter risikoen for mislighold fra kjøper til selger, altså fra Sparebanken Norge til AIG. Dette er tilnærmet problemfritt og gode inntekter for AIG, så lenge Glitnir har tilstrekkelig likviditet og ikke går konkurs.
Når Glitnir som har utstedet gjeldsbrevet går konkurs må imidlertid AIG inn å dekke kjøpers, i dette tilfellet Sparebank Norges, tap. På grunn av finanskrisen har selgere av CDSer, som den amerikanske forsikringskjempen AIG, fått enorme erstatningskrav og dermed store problemer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Boligprisfall

2008 er året da vi opplever et årlig prisfall i snittprisen for alle boliger i landet for første gang siden 1992. Særlig i september og november er bruken av ordet boligprisfall stor i norske medier, viser statistikken.

«Toroms-boblen» på Grünerløkka sprekker og små leiligheter i landets største byer går ikke lengre 500.000 over takst. Boligprisfallet blir noe alle snakker om. Riktignok hadde vi et fall i boligprisen i fjor høst, men fjorårets eventyrlige vår ga oss likevel en oppgang for året. Ifølge E24s estimater ligger det an til et fall i snittprisen på 4,2 prosent fra 2007 til 2008 og en nedgang på 9,4 prosent fra desember 2007 til desember i år. Prognosene for neste år ligger på et fall i snittprisen fra 2008 på mellom 4 og 12,6 prosent.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Inflasjon

Vekst i det generelle prisnivået. Ordet er mye brukt i hele år. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). Styringsrenten i Norge styres med målsetning om å ha en prisvekst på 2,5 prosent på mellomlang sikt. I USA faller nå konsumprisene kraftig og inflasjonen har ikke vært så lav siden 2002. Også i Østens kjempe, Kina, stuper inflasjonen: Prisveksten i verdens største land er halvert siden februar.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Pengemarkedsrente

Med finanskrise og vanskeligere lånetilgang kom det et nytt ord seilende inn i offentligheten: Pengemarkedsrente. Ordet er omtalt hele 5.828 ganger siden 1. september – før dette var det brukt kun 700 ganger siden januar i norsk presse. Også bruken av ordet styringsrente har økt voldsomt i høst. Ordet er omtalt over 17.000 ganger – 11.000 av disse omtalene er publisert etter 1. september.

Dette er renten bankene betaler for å låne penger av hverandre, i det såkalte interbankmarkedet. Frykt og uvitenhet om hvilke banker som hadde råtne lån ga svært liten vilje hos bankene til å låne til hverandre, og førte til nær fullstendig likviditetstørke. Det førte til at påslaget på den norske styringsrenten steg voldsomt og pengemarkedsrenten skjøt til vers i høst. På det meste måtte bankene betale renter på 7,91 prosent 1. oktober i år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)