Kategori | BOLIG

RSS feed for this section

Forbrukslån for deg som eier bolig

Nå som du står overfor noen økonomiske spørsmål, og du tenker på å ta et lån for å takle økonomiske krise. Ta lån er et økende fenomen. Og dette har mye å gjøre med de skiftende konfigurasjonene av den nåværende økonomiske scenen. Penge- og finanspolitikkunnskapene for folket har økt og i sin tur førte til økning i antall lån i Norge. Så det er ikke eksepsjonelt at du leter etter lån.

Det er mange typer forbrukslån, men en klar sammenheng som man ser hos alle banker er det nettopp det at det er de som har eierskap i en bolig som kan klare å skaffe seg det beste forbrukslånet. Du skal ikke være redd for å sende inn en søknad på nettopp denne type lån dersom du har eierskap i bolig – da du kan få en gunstig rente som du kan spare en hel haug med penger på.

Forbrukslån for huseiere tillate deg å låne beløp fra 500000 til 500.000.00 Beløpet du kan ta er avhengig av din inntekt og egenkapital i din bolig.. Denne type forbrukslån tillater deg å låne opptil 125 % av din eiendom. Med personlige lån for huseiere kan du bli fristet til å låne mer enn nødvendig. Unngå å ikke falle inn i denne gruven for det er ingenting verre enn en ubetalt gjeld.

Det er ikke bare slik at alle bør ha en bolig for å skaffe seg et forbrukslån. Bor du hjemme eller ønsker å skaffe penger til noe annet, så er det selvfølgelig også mulig å skaffe seg penger på denne måten. Problemet er bare at du bør ha en viss form for inntekt før noen banker i det hele tatt vil tørre å gi ut lån til deg – dette på grunn av at veldig mange som tar opp forbrukslån vil faktisk slite med å betale tilbake store deler av det.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (2 votes cast)

Spar penger og fortsatt være en god gartner

Det er enkelt å bruke en formue hvert år på å lage en vakker hage. Ved å følge disse fem tipsene kan du spare penger på både denne hagesesongen og fremtidige hagearbeidsesonger.

1. Planlegg grønnsakshage i henhold til hva naboene dine driver med av planting slik at du kan dele dine grønnsaker når de er klare for å spise. Ofte jeg har hatt altfor mange av en type grønnsak, noe som er ganske dumt når vi kommer til sommerfesten og alle har med sine egenproduserte gulrøtter – og vi mangler både brokkoli, erter og kålstuing.

2. Velg billigere blomster enn sommerblomster for dine blomsterbed når du er på gartneriet og kjøper frø. I og med at de formerer seg hvert år kan du skjære dem tilbake og bytt planter med vennene dine slik at du både har vakre hager og kan spare penger samtidig.

3. Bruk kompost fra kjøkkenet ditt som jord når du skal plante i hagen. Sluttresultatet er mye bedre enn noen typer jord du noen gang kan få kjøpe fra et gartneri eller jernvarehandel. Prisen er rett, og dette er definitivt resirkulering – miljøbevissthet setter vi veldig pris på, noe du kan tenke på i slike tilfeller.

4. I stedet for å kjøpe stein i butikken kan du prøve småstein eller små steiner i hagen din som bunndekke. Dette vil spare deg mye penger siden du ikke trenger å kjøpe butikkjøpte steiner til våren og høsten hvert år.

5. Bruk mer penger nå ved å kjøpe bedre kvalitet på hagearbeidverktøyet, og du vil spare i det lange løp. De vil vare i mange år og da sparer du penger i krone og øre fordi du ikke trenger å erstatte dem hver eneste sommer. Samme gjelder for hagehansker-husk å kjøpe den beste du har råd til slik at de varer hele sesongen.

Lykke til med å få en fin hage i sommer!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Selge eiendom – formueskatt

Spørsmål:
Bestefar skal selge eiendom. Han er pensjonist og mottar ca. 11 000 i pensjon i mnd. Han er gjedsfri på hus. Han vurderer å selge eiedom for ca. 5 mill. Dette beløpet blir stående på konto «til bruk». I familien lurer vi på hvor mye formuskatten blir.

Svar:
Fribeløpet er 200 000. Overstigende belastes med formuesskatt til både stat og kommune.
Det er definitivt en fordel rent skattemessig å eie eiendom, siden likningsverdien er langt lavere enn den reelle verdien. Formuesskatten blir dermed langt lavere enn når man har penger i banken.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatt på utleie av hus

Spørsmål:
Hvis du eier to hus og skal leie ut det ene, hvor stor prosent må du da skatte av leieinntekten?

Svar:
Leieinntekter minus kostnader som vedlikehold, vann, kloakk og renovasjon mm. Av dette må du skatte 28%.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Investere i eiendom – god idè?

Mange sier at det å investere pengene sine i eiendom er en sikker vinner når det kommer til sikker tilbakebetaling av pengene – men er det så enkelt at du bare kan kjøpe opp en hel haug med boliger og leie ut til studenter for en høy pris?

Vel, det er i hvert fall egentlig en ganske genial idè. Kjøpte en leilighet med lånte penger fra banken. Lån opp til noen hvitevarer og slikt, så er det bare å leie ut til en god pris.

Alle pengene som kommer inn går til å betale avdag og renter. Når folk har bodd der noen år, så sitter du på en eiendom helt gratis. Du kan velge å selge, eller bo der senere når det blir aktuelt. Du kan være så heldig at du til og med har noe til overs for det de betaler i leie, og i tillegg har jobb ved siden av. Da lever jo man nærmest i en gullgruve. Pusser du opp leilgheten og den ligger slik til at den stiger i verdi, så er jo dette her bare rene fryden?

Er jo folk som har blitt mangemilliardærer med å kjøpe, pusse opp og selge dyrere. En mangemilliardær i Storbritania startet slik. Kjøpte en falleferdig leilighet. Utrolig hva folk faktisk betaler bare det ser moderne, rent og pent ut. Det å skape en moderne stemninger trenger ikke nødvendigvis koste så enormt mye heller.

Men nå er det vel slik at du ikke kan kjøpe leilighet i ditt navn, for så å leie hele bokomplekset ut til andre? Man må vel bo i komplekset minst 1 år uten å betale skatt eller noe i den duren der? Er vel en grunn til at folk ikke gjør det. Regner med regelverket tar deg her når jeg tenker meg om. Folk skal jo ikke få lov til å tjene penger må huske på.

Jeg har lenge tenkt på det å bygge et ganske enkelt hybelkompleks i nærheten av en høyskole her i nærheten. Må jo være gullgruve om en får til 5-6 hybler i en bygning. 5000,- per mnd for en grei hybel. 5000 x 6 = 30.000,- i måneden. Skal ikke mange årene til her før alt går rett i egen lomme. På 10 år har det hele steget til over 3.600.000! Leier du ytterligere ut 10 hybler og tar la oss si 7000 i mnd (noe man må regne med for en grei hybel veldig nært en høgskole) då har vi over 8.400.000 på 10 år.

Skal du investere i eiendom, så blir ikke dette bare en hobby. Her slipper man jo å jobbe. Så var det dette med tomt og slike ting da. Det lar seg nok gjennomføre om man har en god del kapital. Skulle ikke tro det tar så veldig mange årene før dette her er et desidert vinningsprosjekt for sin egen del.

Vi anbefaler deg å investere i eiendom om du har en del penger til overs. Men du må vite at du trenger en god del startkapital før du i det hele tatt bør begynne å vurdere slike investeringer!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Boligmarkedet lysner

12. mai 2010

Står du og skal kjøpe bolig, er det nok å velge imellom. For øyeblikket er det 58.757 boliger til salgs, viser et oppgjør fra Realkreditrådet. Tilbudet fordeler seg på henholdsvis 39.574 parsell- og rekkehus, 9411 selveierleiligheter og 9772 fritidshus. Det burde dermed være noe for en hver smak. Vi er på vei mot bedre tider på boligmarkedet.

Følg prisutviklingen i området din her .
Lavere tilbud enn i fjor
Tilbudet er lavere enn i samme måned i fjor, hvor det var 3881 flere boliger til salgs. Det siste halve årets tids gode stemningen på boligmarkedet har imidlertid betydd at tilveksten på månedsnivå faktisk er tiltakende. Boligtilbudet er nemlig steget med 2188 boliger bortover den siste måneden. Generelt er det alltid mer gang i boligmarkedet over våren, men sesongkorrigert, er det faktisk snakk om en stigning i tilbudet på henholdsvis 1,39 prosent for parsell- og rekkehus, 1,90 prosent for selveierleiligheter samt 1,46 prosent for fritidshus over den siste måneden. Utviklingen understreker at boligtilbudet i praksis er langt større enn statistikken viser, idet mange har ventet med å banke «til salgs» skiltet opp og har for eksempel leid ut boligen, til det er kommet bedre tider. De bedre tidene er nå, hvorfor vi ser en stigende handelsaktivitet, stigende priser mv. når man ser på ejendomsprisstatistikken Den spirende optimismen på boligmarkedet betyr at flere igjen har lyst til å forsøke og sette boligen til salgs igjen. Det er særlig de lavere rentene i kjølvannet av finanskrisen som har gitt anledning til de bedre tidene.
København slår an tonen
Historisk har det i Danmark vært slik at boligmarkedet i og omkring København har vært foran det andre boligmarkedet i utviklingen sin. Det er mye som tyder på at det fortsatt forholder seg slik. Det betyr, vi faktisk ser at tilbudet stiger forholdsvis svært i denne delen av landet. Til gjengjeld viser statistikken også en høyere omsetning på boligmarkedet, idet tilbudstider og liggetider er synkende. Tilsvarende ser man stigende tilbudspriser og nedslastingpriser. Det viser at boligselgerne raskere kan kvitte seg med boligene deres, samt at de faktisk er mer optimistiske mht. det de kan selge dem til, samt at nedslagene i prisene antagelig er avtagende. På landsplan finner man ikke helt den samme utviklingen enda, om enn at liggetidene på landsplan er synkende. Utviklingen er mest markant på selveierleilighetene, som er den typiske boligformen i indre København.
Liggetidene faller
Det krever imidlertid stadigvekk en viss porsjon tålmodighet å selge boligen sin. Liggetiden, altså det gjennomsnittlige antallet dager en bolig som er tatt fra ned nettet har vært til salgs, er synkende på landsplan. De boligene som er tatt i ned april har dermed vært til salgs i 178 dager for parsell- og rekkehus, 172 dager for selveierleiligheter samt 123 dager for fritidshus. I mars var tallene henholdsvis 182 dager, 204 dager samt 129 dager for de tre boligkategoriene. I fjor var det 186, 206 og 257 dager. Utviklingen går altså i riktig retning. Det viser at det er blitt lettere for selger og kjøper å møtes. Vi har dermed beveget oss langt fra det maksimale antallet dager, det har tatt å selge en bolig på 263 dager for parsell- og rekkehus, 258 dager for selveierleiligheter samt 374 dager for fritidshus, som var antallet av dage boligene var til salgs i vinter 09/10. Til gjengjeld er det også langt til de beste tidene, hvor det tok henholdsvis 99 dager (april 06), 88 dager (juli 05) samt 96 (juli 04) dager å selge eneboligen, selveierleiligheten eller fritidshuset.
Det er imidlertid forventningen vår at de bedre tidene på boligmarkedet vil fortsette. Rentene er falt markant, og mye tyder på at de vil bli på et lavt nivå i en viss rom tid. Tilsvarende synes vi å være kommet over den verste delen av den finansielle krisen, hvorfor flere vil få mot på å kjøpe fasteiendom igjen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Boligmarkedet tar ikke sommerferie

27. juli 2010

Det er nettopp kommet duggfriske tall fra Realkreditrådet for boligprisene for 2. kvartal 2010. De viser at vi fortsatt ser prisstigninger på landsplan på årsbasis for parsell- og rekkehus, selveierleiligheter og sommerhus. Det er godt nyt, da det betyr at det fremdeles er gang i boligmarkedet. Vi har sesongkorrigert tallene, og parsell- og rekkehus er steget med 1,6 prosent, selveierleilighetene med 8 prosent og sommerhusene med 6 prosent på årsbasis. På kvartalet ser vi litt lavere prisstigninger på parsell- og rekkehus og selveierleiligheter – henholdsvis 1,2 prosent og 1,8 prosent. Mens sommerhusene viser et fall på kvartalet på 0,2 prosent.
Lokale tendenser – Region Hovedstaden viser veien fram
Dykker vi ned i tallene, kan vi se de lokale tendensene i prisene. Det er fremdeles særlig i Region hovedstad at vi opplever de største prisstigningene for parsell- og rekkehus. I Københavns by er prisene for eksempel steget 5,8 prosent på kvartalet, mens de på året er steget 13,5 prosent, etter at vi har sesongkorrigert tallene. Det henger antagelig også litt sammen med at vi særlig her så et synkende boligtilbud i juni for parsell- og rekkehus. I Øst- og Vestsjælland samt i størstedelen av Jylland ser vi svake prisfall på parsell- og rekkehus. Selveierleilighetene i København by stiger likeledes fortsatt, og her snakker vi om årsstigninger på 11,9 prosent og 3,5 prosent på kvartalet (sesongkorrigert). Erfaringen viser at Københavnsområdet er «frontrunder» på pristendensene på resten av landet, og hvis denne trenden har tenkt seg å fortsette, kan vi forvente at prisene på landsplan vil stige ytterligere de neste kvartalene.
Antallet handler stiger kraftig
Antallet handler for parsell- og rekkehus er steget kraftig på landsplan. Her er det snakk om en stigning på 27,6 prosent på årsbasis. Også antallet handler på sommerhus og selveierleiligheter er godt med, her er det snakk om stigninger på henholdsvis 34,9 prosent og 27,0 prosent på årsbasis. Det er altså ingen tvil om at vi i løpet av de siste månedene har sett en ekstra aktivitet på boligmarkedet.
Rentene holder hånden over boligmarkedet
Stigningen i antallet handler henger uvegerlig sammen med de lave rentenivåene, vi fremdeles opplever. Mange låntagere velger fortsatt rentetilpasningslån, hvor renten er lavest. Men også det med fastrente lånet med 4 prosent i rente finner innpass og er attraktivt for øyeblikket. Den lave renten er med på å holde hånden over boligmarkedet, da den gir appetitt på å investere i en bolig til fordelaktige priser. Nationalbanken har likeledes i dag offentliggjort rentestatistikk for juni, og det viser likeledes et stadig fall i private utgifter til rentebetalinger, noe som bare understreker, det lave rentenivået. Rentene kan imidlertid ikke fortsette med å være så lage, hvorfor vi må forvente at når vi igjen ser stigende renter, så må boligprisene til dels bli påvirket. Spørsmålet er så, hvor mye boligprisene vil rykke som følge av de stigende rentene – eller sagt med andre ord, vil stabiliteten i det nåværende oppsvinget bli testet.
Boligtilbudet tar brottet av stigninger
Boligtilbudet er steget gjennom de siste månedene, noe som har vært med på å ta av brodden de prisstigningene vi aktuelt opplever på boligmarkedet på landsplan. I København viste boligtilbudet seg imidlertid fortsatt synkende i juni for parsell- og rekkehus, noe som som nevnt kan ha satt sporene sine på boligprisene i området. Antallet tilbydde selveierleiligheter var imidlertid steget i København, noe som antagelig primært henger sammen med at prosjektleilighetene nå forsøkes solgt. Prisene på selveierleiligheter ser imidlertid ikke ut til å være påvirket
Forventninger
Dagens tall bekrefter vendingen på boligmarkedet. Vi har som nevnt fortsatt lave renter, noe som også påvirker prisene. Når vi igjen ser stigende renter, må forventer vi at det vil påvirke boligmarkedet og antagelig legge en demper på aktiviteten. Når vi gjør status for 2010 forventer vi imidlertid fortsatt å se en viss stabilisering av boligmarkedet med svakt stigende boligpriser med opp til 5 prosent på årsbasis på landsplan.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Førstegangkjøperne er på boligmarkedet, og de er ikke alene

29. juli 2010

De fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt drømt om en ny bolig. Bakgrunnen kan være ønsket om å bli herre i eget hus, familieforøkelse og derfor behov for mer plass, eller kanskje det motsatte, hvor barna er fløyet fra reden, man er blitt eldre og ønsker seg derfor mindre plass med knapp så mye vedlikehold. Fra drøm til handling er det imidlertid fremdeles et stykke vei, men vi ser nettopp nå en stigende aktivitet, hvor primært førstegangkjøperne, men også annengangskjøpere kommer på banen. Bak begrepet «annengangskjøper» finner vi boligeiere som ikke er helt nye på markedet, men som kjøper boligen deres nr. 2 eller kanskje 3 og altså i en litt større størrelse enn den typiske førstegangkjøperen.
Stigning i antallet handler
Overordnet viser tall for 2. kvartal 2010 at eneboligsalget steg med 1712 handler eller ca. 28 prosent i forhold til samme tidspunkt året før, mens selveierleiligheter kunne notere seg en stigning på 506 handler eller 27 prosent. Går man et spadestikk dypere, ser man at de største stigningene for eneboliger, målt på andelen av handler, skjer for eneboliger i størrelsen 75-99 m2er samt 100-124 m2er med 0,60 prosentpoeng sammenlikne figur 1, altså hus som er typiske for førstegangkjøpere, hvor plassbehovet enda ikke er så stort. For leiligheter gjelder det at det er de helt små leilighetene, det vil si dem i størrelsen 25-49 m2er og 50-74 m2er som handles. Begge intervaller stiger med 0,60 prosentpoeng og utgjør nå ca. 69 prosent av samtlige handla leiligheter sammenlikne figur 2.
Prosentvis fordeling av handler
Figur 1. Prosentvis fordeling av handler fordelt på størrelse i hele landet for eneboliger     Figur 2. Prosentvis fordeling av handler fordelt på størrelse i hele landet for selveierleiligheter
    
Det er imidlertid ikke bare førstegangkjøperne som har funnet vei til boligmarkedet. For ser vi på andelen av handler for eneboliger i størrelsen 150-174 m2er, hvilken ikke normalt ses som det typiske førstegangkjøpet, stiger andelen av handler fra 19,8 prosent til 20,3 prosent.
Markant fall i boligbyrden
Når såvel første- som annengangskjøperne i stigende grad finner vei til boligmarkedet skyldes det i høy grad at boligbyrden er falt markant sammenlikne figur 3. Boligbyrdeindeksen forteller hvor mye boligutgiftene dvs. renter og skatter fyller i husholdningenes disponible inntekt, når man bor i en gjennomsnittlig bolig og tar utgangspunkt i et med fastrente lån. Det forutsettes at det er snakk om en gjennomsnittlig enebolig på 140 kvadratmeter og en selveierleilighet på 75 kvadratmeter.

De lave rentene, reallønnsframgang og skatteletter kombinert med priskorreksjonen på boliger de siste parene år betyr at boligbyrden nettopp nå ligger på omtrent det laveste nivået for eneboliger siden 1995, hvor Realkreditrådets prisstatistikk startet, mens vi ligger på 1998-nivå for leiligheter.
Boligbyrdeindeksen for eneboliger samt selveierleiligheter

Ser vi litt fremover, forventer vi at de lave rentene også i den nærmeste framtiden vil medvirke til å holde boligbyrden nede. Det samme gjør seg ikke gjeldende for reallønnen og skattelettene. For ser man på de siste avtalene, er det lagt opp til en begrenset lønnsøkning, samtidig med at regjeringen med gjenopprettingsplanen signaliserer at det ikke er ytterligere skatteletter i vente den kommende tiden. Ser vi på boligprisene, forventer vi at de på landsplan når året er forbi, samlet sett vil være steget med opp til 5 prosent, noe som samlet sett betyr at boligbyrden over året vil flate ut.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Boligprisene ligger langt fra det historiske gjennomsnittet

12. mai 2011

Det er ingen tvil om at boligprisene har vært svært skiftende i nivå i løpet av de siste mange årene, hvor det har vært ført statistikk over utviklingen. Siden 1992 har blant annet Realkreditrådet ført statistikk over utviklingen i boligprisene, og prisene på samtlige boligtyper ligger i dag ikke overraskende over det historiske gjennomsnittet. Prisene på sommerhus ligger knapp 62 prosent over det historiske gjennomsnittet, mens prisene på selveierleiligheter og parsell- og rekkehus ligger vel 47 prosent over det historiske gjennomsnittet. Altså ligger prisene på boliger vesentlig over det gjennomsnittlige nivået, vi har sett over de siste 19 årene.

Kvadratmeterpriser og historisk gjennomsnitt på landsplan for parsell- og rekkehus, selveierleiligheter og fritidshus fra 1992-2010

Boligprisene på Frederiksberg, Sønderborg og Skive er lengste fra det historiske gjennomsnittet
Hvis vi dykker ned i tallene, viser det seg kanskje ikke så overraskende at boligprisene i samtlige kommuner og for samtlige boligtyper på nåværende tidspunkt ligger over det historiske gjennomsnittet. Men det er imidlertid en vesentlig forskjell på hvor langt prisene ligger fra de historiske gjennomsnittene i de enkelte kommunene. Vi har beregnet gjennomsnitt for prisene i de enkelte kommunene og sett på hvor langt prisen i 4. kvt. 2010 ligger herfra. Prisen på en parsell- og rekkehus på 140 kvm. ligger for eksempel lengst fra det historiske gjennomsnittet i Frederiksberg Kommune med et spenn på 90,8 prosent, derimot er parsell- og rekkehusprisene i Samsø Kommune bare 13,2 prosent fra å treffe det historiske gjennomsnittet i kommunen.

For prisene på selveierleilighetene viser det seg at det er i Sønderborg Kommune, prisene ligger lengst fra det gjennomsnittet man har gitt for en selveierleilighet gjennom de siste 19 årene. Nemlig hele 84,4 prosent fra. Tar vi fra det sørlige til det nordlige Jylland, finner vi Frederikshavns Kommune, hvor prisene på selveierleiligheter ligger tettest på det historiske gjennomsnittet med en forskjell på 9,7 prosent.

Priser for en gjennomsnittlig parsell- og rekkehus, selveierleilighet og fritidshus på landsplan samt i de kommunene hvor prisene i 4. kvt. 2010 ligger henholdsvis lengst fra og tettest på deres
historiske gjennomsnitt

Endelig er det fritidshusene i Skive Kommune som ligger klart over det historiske prisnivået, nemlig ingenting mindre enn 134,3 prosent, mens fritidshusene i Slagelse Kommune ligger 29 prosent fra å ramme det historiske gjennomsnittet. Generelt bør det merkes at det er store forskjeller i antallet handler i de enkelte boligtypene på tvers av kommunene. Det betyr for eksempel at i kommuner med svært få handler, kan de gjennomsnittlige prisene lettere bli påvirket av enkelte svært billig/dyrt solgte boliger.
Langt fra å ramme de historiske gjennomsnittene
Altså er vi de fleste stedene i landet langt fra å ramme det historiske nivået. Det kan være verdt å bli med i overveielsene sine, når man skal investere i en bolig, hvor lang prisene er skrudd opp i forhold til det gjennomsnittlige nivået. Noen steder gir det naturligvis mer mening, da det her kan være snakk om et desidert nivåskifte i boligprisene, som bare ikke har vist seg i det historiske gjennomsnittet enda. Andre steder bør man nok være mer varsom. Generelt sett tyder svært på at vi gjennom de siste årene har opplevd et nivåskifte, som på den lengre banen også vil sette seg i det historiske prisgjennomsnittet. Det er derfor ingen tvil om at det vil gå noe tid, før vi når ned på det historiske gjennomsnittet.
Prisene fastholdes i 2011
Det er som nevnt vanskelig å forestille seg at vi rammer et nivå som minner om det historiske gjennomsnittet innen de neste paret år. Det er tross alt et stykke vei. Vi har også en forventning om at vi gjennom 2011 vil se en stabil utvikling i prisene på landsplan. Det betyr at vi på landsplan vil oppleve stigninger i omegnen av opp til 2 prosent på parsell- og rekkehus og selveierleiligheter. Og omvendt har vi en forventning om at prisene på fritidshus vil være svakt synkende med opp til 2 prosent bortover året.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Boligeierne vet ikke hva en rentestigning betyr for privatøkonomien deres

21. september 2010

Knapp en tredjedel av de danske boligeierne som har rentetilpasningslån, kjenner ikke konsekvensen for privatøkonomien deres, hvis renten stiger med 1 prosentpoeng. Det viser en undersøkelse fra YouGov Zapera A/S, som BRF-kreditt har fått foretatt. Undersøkelsen er en spørreskjemaundersøkelse som er laget blant tilfeldig valgte ut boligeiere med 1-årige rentetilpasningslån på mer enn 800.000 kr.
Boligeierne er fristet av de historisk lave rentene
Gjennom lengre tid har rentetilpasningslån vært den mest populære låneformen her. Det betyr at mer enn hvert annet lån i den samlede porteføljen av hypoteklån i Danmark aktuelt er rentetilpasningslån. Det skyldes blant annet at mange boligeiere er blitt fristet av de historisk lave rentene, vi har opplevd her i kjølvannet av den finansielle krisen. Det er dermed mange , det har stort fokus på å få det billigst mulige lån. Umiddelbart er det ikke slik at boligeierne velger lånene deres i blinde. Det forholder seg nemlig slik at 85 prosent av de spurte boligeierne kjenner til fordeler og ulemper ved rentetilpasningslån. Det er imidlertid noen, for hvem det er vanskelig å omsette disse fordelene og ulemper til faktiske størrelser i privatøkonomien.
God idé å lage aktiv gjeldspleie
Generelt er det en tendens til at boligeierne har stort fokus på fordeler og ulemper, når de tar opp lån. Når valget så er truffet, er det de færreste som løpende overveier å lage aktiv gjeldspleie. Denne utviklingen fremgår av Realkreditrådets utlånsstatistikk. Her sees en tendens til at boligeierne ved nyopptatte lån velger variabelt forrenta lån, når renten faller, og med fastrente lån, når renten stiger. Det er jo i seg selv fint nok, men i virkeligheten kunne boligeierne også utvise rettidig omhu på deres eksisterende lån. Det er nemlig en fordel å fastlåse renten, når denne er nådd bunnen. Aktiv og rettidig gjeldspleie er typisk for sen, når renten er begynt å stige igjen. For øyeblikket har vi historisk lave renter, og det er ikke forventningen vår at de skal stige voldsomt fra den ene dagen til den annen. Men gitt at rentene aktuelt er så lave, snakker sannsynligheten for at vi gjennom høsten vil se dem stige.
Søg ly for renten
Slik som vi aktuelt ser renteutviklingen, er det en overveielse verdt å søke sikkerhet på en eller annen måte. Umiddelbart finnes det flere forskjellige måter å søke sikkerhet på. Aktuelt vil det være relevant å gjøre i form av et med fastrente lån, men synes man, det er for dyrt på grunn av forskjellen i renten, finnes det alternativer som f.eks. F3, F5 eller Kort Garantilån.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Boligmarkedet har glede av vitamintilskudd

26. oktober 2010

Boligprisene stiger fortsatt! Dermed er boligprisene generelt 3,3 prosent høyere enn for et år siden for parsell- og rekkehus. Det viser dagens offentliggjøring av Realkreditrådets Ejendomsprisstatistik for 3. kvartal 2010. For selveierleilighetene som historisk ofte har vært primusmotor for det danske boligmarkedet, er prisene tilsvarende steget med 7,8 prosent over året. Omvendt er sommerhusene falt med 2,4 prosent gjennom de siste 12 månedene.
Historisk billig boligmarked for både første- og annengangskjøpere
Boligmarkedet har aktuelt stort gagn av det vitamintilskuddet de lave rentene gir. Holdt de lave renter sammen med stigende inntekter, skatteletter samt den samlede priskorreksjonen, så er det historisk billig for førstegangkjøpere å komme inn på boligmarkedet. Det ser vi aktuelt en positiv effekt av. Tilsvarende er det også historisk billig for annengangskjøpere å skalere opp boligen i størrelse og kvalitet. Effekten er imidlertid mindre enn for førstegangkjøperne, hvorfor vi også ser de kraftigste prisstigningene på selvseierleilighetmarkedet, som er det markedet førstegangkjøperne oftest kaster seg over.
 
Ser man på utviklingen på kvartalsnivå, er det snakk om en stigning på 0,5 prosent for parsell- og rekkehus på landsplan (sesongkorrigert). For selveierleiligheter er prisene likeledes steget med 0,5 prosent på landsplan fra 2. til 3. kvartal. Det er dermed en forholdsvis kraftig sesongeffekt i statistikkens 3. kvartal, noe som blant annet skyldes at den primært dekker over annen halvpart av 2. kvartal. Det selges nemlig typisk flere boliger i vår- og sommermånedene enn i høst og vinteren.
Største prisstigninger i region Hovedstaden
Geografisk er det snakk om en forholdsvis stor spredning i de positive nyhetene fra boligmarkedet. Ikke overraskende har de største stigningene vært i region Hovedstaden, hvor prisene er steget med 11,6 prosent over året for parsell- og rekkehus og med 10,7 prosent for selveierleiligheter. På landsplan er det ikke stigninger over hele linjen, idet det flere steder på Jylland fortelles om synkende priser over året. Det er dermed en tendens til at det er boligmarkedet i og omkring Region hovedstad som først er kommet inn i en vending etter den forholdsvis kraftige korreksjonen i 2009. Det er ikke overraskende at det er hovedstaden, det vender først, idet det var her at boligprisene falt mest i 2009.

Ser vi på aktiviteten på boligmarkedet, er det også positive nyheter å hente. Antallet handler er nemlig steget med henholdsvis 11,8 prosent for parsell- og rekkehus, 6,9 prosent for selveierleiligheter og 13 prosent for sommerhus. Utviklingen er dermed i god tråd med Nationalbankens offentliggjøring av utlånsstatistikken i går som viste et stigende utlån til husholdningene.
Rentefølsomt boligmarked
Til tross for de mange positive nyhetene for boligmarkedet, skal det også lyde en løftet pekefinger. I takt med at rentene er falt markant, har boligeierne i enda kraftigere grad enn tidligere tatt rentetilpasningslån til seg. Det er det for så vidt ikke noe galt i, men det betyr bare at boligmarkedet er blitt enda mer rentefølsomt. Vi må derfor fremoverrettet forvente at boligprisene vil bøye av, i takt med at rentene normaliserer seg. I de siste parene uker har vi sett stigende renter, og det er forventningen vår at denne utviklingen vil fortsette gjennom 2011. Det betyr at vi antagelig vil se at prisene på landsplan ender med å stige mellom 5 og 10 prosent over året, når vi kan gjøre endelig status over 2010, mens vi i 2011 må forvente at prisene i høyere grad følger inflasjonen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tæring etter næring – har du friverdi i boligen din?

6. juni 2011

Et relevant og interessant spørsmål for mange boligeiere er, om de har friverdi i boligen deres. Å ha friverdi i boligen sin er nemlig ensbetydende med større frihet i form av for eksempel boligforbedringer, kjøp av bil eller bare vissheten om at man har noe å tære på, hvis man plutselig skulle få bruk for det. Man kan selv påvirke størrelsen av friverdien sin ved å nedbetale på gjelden i boligen, men friverdien er dessverre også påvirket av faktorer, man som boligeier ikke selv er herre over – nemlig utviklingen i boligprisene. I løpet av de siste fem årene er vi gått fra å se toppen av boligprisene til igjen å komme ned i prisnivå. Friverdien i boligen er altså i høy grad påvirket av når man kjøpte boligen sin.
Store regionale forskjeller i friverdiene
Det er store regionale forskjeller i friverdiene. Det henger uvegerlig sammen med at lånestørrelsene er forskjellige fra landsdel til landsdel, og samtidig har prisutviklingen i løpet av det siste halve tiåret utviklet seg svært forskjellig i de enkelte delene av landet. Det er antatt i beregningene at boligeierne ikke har nedbetalt på lånene deres siden opptaket, og at belåningsprosenten er 80 prosent.

Størrelsen av friverdien svinger mest i og omkring Hovedstadsområdet, og når vi beveger oss lengre vestpå, blir friverdien i boligen mer og mer stabil og uavhengig av når man har investert i boligen sin. På landsplan har parsell- og rekkehuseiere med en gjennomsnittlig bolig på 140 kvm. for eksempel en friverdi på knapp 355.000 kr., hvis de kjøpte boligen for et år tilbake. Har man til gjengjeld hatt boligen i tre år, er friverdien bare knapp 170.000 kr. Og det viser seg at man er stilt stort sett like godt, uansett om man har kjøpt boligen for ett eller fem år tilbake.

Gjennomsnittlig friverdi (kr.) etter eierskap på henholdsvis 1, 3 og 5 år og hele landet samt på landsdel på en gjennomsnittlig parsell- og rekkehus på 140 kvm. og en belåningsgrad på 80 prosent.

Beveger vi oss ut i de enkelte landsdelene, skjer det en viss forskyvning i spredningen av friverdiene. Jo lengre vestpå vi beveger oss, jo mindre avhengig er friverdien av om eierskapet er ett eller tre år. Dessuten er boligeiere i Hovedstadsområdet nesten like godt stilt, uansett om de har kjøpt for tre eller fem år siden, mens for eksempel de nordjyske boligeierne er nesten like godt stilt, uansett om de har kjøpt for ett eller tre år siden. Årsaken skal primært finnes i boligprisenes utvikling. Bølgene gikk høyst i Hovedstadsområdet for 3-5 år siden, mens skvulpingene har spredt seg til resten av landet i løpet av de siste parene år.
Størst friverdi i selveierleiligheten, hvis man like har kjøpt
For en gjennomsnittlig selveierleilighet på 90 kvm. på landsplan er friverdien etter eierskap på et år knapp 385.000 kr., mens et kjøp for tre år siden gir en friverdi i dag på knapp 155.000 kr. Til gjengjeld er det nesten ingen friverdi tilbake for københavnske boligeiere, hvis de kjøpte boligen deres for fem år siden. Eierne av leiligheter i Odense og Århus er best stilt, hvis de har kjøpt boligen deres for fem år siden. Men også for selveierleiligheter gjelder det at friverdien blir mindre avhengig av hvor lang tid man har hatt boligen sin.

Gjennomsnittlig friverdi (kr.) etter eierskap på henholdsvis 1, 3 og 5 år i hele landet og fem store danske byer på en gjennomsnittlig selveierleilighet på 90 kvm. og en belåningsgrad på 80 prosent.
Boligprisutviklingen er utslagsgivende for friverdiens størrelse
Friverdiene avhenger som tidligere nevnt av flere faktorer. I ovenstående figurer har vi vist hva den gjennomsnittlige friverdien er for boliger med en belåningsprosent på 80 prosent. Er belåningsprosenten mindre, er det naturligvis mer friverdi. Dessuten har vi i analysen valgt å se på avdragsfrie lån. Han man imidlertid valgt å nedbetale løpende på gjelden sin, har man sannsynligvis spart opp noe friverdi i boligen. Imidlertid avhenger den endelige størrelsen av friverdien av boligen nettopp av utviklingen i boligprisene, da en gunstig utvikling i prisene på boligen kan være ensbetydende med en gunstig friverdi – uansett om man har nedbetalt på gjelden din eller ikke. Mens det motsatte også kan være tilfellet, nemlig at en mindre gunstig boligprisutvikling kan være årsak til at friverdien i boligen er forminsket.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Boligprisene fem år fra å nå toppen

10. november 2010

Tross spirende optimisme på boligmarkedet er det fremdeles et stykke vei til de nivåene, prisene nådde opp på i 2006/2007. BRF-kreditt har beregnet hvor lang tid du skal vente, for at boligen din skal ha samme verdi, som hvis du kjøpte den på toppen.
Skyhøye nivå i 2006/2007
Beregningene viser at det fremdeles er et stykke vei til de nivåene prisene nådde i 2006/2007. Aldri har det vært så mye gang i boligmarkedet som den gang, og det presset opp prisene i skyhøye nivå. Mange sitter derfor nå med en bolig kjøpt i for eksempel 2007, som siden er falt i verdi. Selv om optimismen så smått er tilbake, så er det lang vei for de boligeierne som kjøpte på toppen, hvis de skal flytte og holde skinnet på nesen.
Fem år fra toppen
I beregningene har vi antatt at den framtidige boligprisutviklingen avspeiler utviklingen i byggekostnadsindeksen, som historisk har utviklet seg med 2,7 prosent per år. Det kan være år, hvor det går raskere og år, hvor det går langsommere, men på den lange banen stiger de eksisterende husene ikke mer, enn det det koster å bygge et tilsvarende nytt hus. På landsplan viser det at du som eier av en gjennomsnittlig parsell- og rekkehus skal vente i fem år for å kunne selge til samme pris, som du kjøpte for på toppen. Eierne av leiligheter blir satt på en noe større prøve, de skal nemlig vente åtte år, hvor sommerhuseiere kan nøye seg med fire år. Det har altså lange utsikter, hvis du for eksempel ønsker å selge boligen sin til minimum samme pris, som du ga for den.
Lange utsikter for København
Hvis vi ser på tallene på landsplan, og du for eksempel kjøpte en gjennomsnittlig selveierleilighet i Københavns by i 2006, Hvis kvadratmeterprisen her var på toppen med et nivå på vel 32.700 kr., skal du vente i 12 år fra nå, før kvadratmeterprisen stiger til et tilsvarende nivå. Generelt har prisene på selveierleiligheter vært skrudd mer i luften, og det stavnsbinder til en viss grad de kjøperne som kjøpte på toppen.

Parsell- og rekkehuseierne trenger ikke å vente i like lang tid, men her er det også lang vei til toppen. En gjennomsnittlig parsell- og rekkehus i for eksempel Nordsjælland er falt så mye i verdi, siden markedet toppet at du med en prisutvikling på 2,7 prosent årlig må vente i 11 år, før du kan forvente å selge huset for det samme, som du kjøpte det for.
Det gode kommer til dem som venter
Det skal alltid tas noen forbehold, når det regnes på gjennomsnittlige satser. Har man gjort en god handel, da prisene var på toppen, kan det forskjønne utsiktene. Men det generelle bildet er at boligeiere må væpne seg med tålmodighet, hvis de forventer å få det samme ut, som de selv ga.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Fra minus til pluss: Vent med å dra forhastede konklusjoner

23. mars 2011

I starten av uken kunne vi endelig gjøre status over utviklingen på boligmarkedet i 2010. Overordnet sett har vi i 2010 hatt en positiv utvikling, om enn den har vært dempet. Konklusjonene på kvartalet var imidlertid mindre positive, idet samtlige boligtyper viste tegn på nedgang i prisene. Men er det nå også den eviggyldige sannheten? For sesongkorrigerer vi de «råen» tall, blir minus nemlig til pluss!
Sesongkorreksjon endrer bildet
Sesongkorrigert tallene på kvartalsbasis, viser det seg at utviklingen i pilen for boligprisene nå peker litt oppover. Altså at prisene faktisk er steget fra 3. kvartal 2010 til 4. kvartal 2010. De sesongkorrigerte tallene viser dermed at parsell- og rekkehusene er steget 0,3 prosent fra 3. til 4. kvartal 2010, og de tilsvarende tallene for selveierleiligheter og fritidshus viser stigninger på 1,3 prosent og 0,7 prosent. Det er altså et annet og litt mer positivt bilde som tegner seg. Tendensene viser seg også lokalt.

Det er stadig appetitt på boligmarkedet
Sesongkorreksjonen setter også sporene sine lokalt. Faktisk viser det seg at utviklingen i prisene på de forskjellige boligtypene i nesten samtlige landsdeler er mer positiv enn ved første øyekast. Det ser altså ut til at boligmarkedet ikke er nær så matt i sokkene, som de første rått tall indikerer. Det er et godt tegn, da det nettopp viser at det fremdeles er en viss appetitt på å kjøpe bolig. Vi skal heller ikke glemme at selv om vi i det neste stykke tid antagelig vil se et fall i etterspørselen som følge av de høyere rentene, er det imidlertid neppe snakk om en fullstendig stopp i aktiviteten på boligmarkedet. Det ser nemlig ut til å være moderate rentestigninger, vi vil se gjennom 2011. Det er fortsatt forholdsvis billig å låne. Vi skal også huske på at rentenivået fortsatt er svært lavt og støttende for økonomien. Men vi har vent oss til et ekstremt lavt rentenivå, hvorfor selv mindre stigninger i renten kan virke voldsomme. Alt i alt forventer vi noenlunde flat prisutvikling på landsplan – med Hovedstaden en spiss foran.
Sesongkorreksjon gir god mening
Det gir god mening å sesongkorrigere tallene. Hvis man for eksempel tenker på salget av is. Det kan visst ikke herske mye tvil om at isselgeren har bedre tall på bunnlinjen, når været er varmt, enn når det er kaldt. Altså er omsetningen av is størst om sommeren sett i forhold til omsetningen om vinteren. Juletre er et annet godt eksempel – dem selges det i sakens natur flest av i desember. For å få et rettvisende bilde av utviklingen mellom to kvartaler, bør man derfor ta høyde for nettopp denne sesongpregede forskjellen i omsetningen. Det samme gjør seg til dels også gjeldende for boligkjøp. Det er kanskje ikke like markant som i eksemplet med isen eller juletrærne, men fremdeles er det utsvinger i boligkjøp mellom kvartalene. Det vil også sette seg ujevnt i prisene i de enkelte kvartalene. Derfor viser sesongkorreksjonen vår av tallene nettopp et annet bilde, enn de umiddelbare tallene for kvartalsutviklingen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Status på boligprisene i 2010

22. mars 2011

Boligmarkedet viser stadigvekk tegn på utmattelse i annet halvår av 2010. Boligprisene falt dermed med 0,9 prosent i 4. kvartal. På selveierleilighetene var falt 0,2 prosent. Tallene dekker imidlertid over store regionale forskjeller, hvorfor det fortsatt er gode takter på boligmarkedet i og omkring Hovedstaden. I Hovedstaden er prisene på eneboliger steget med 3,3 prosent i 4. kvartal og 1,7 prosent for selveierleiligheter. Hovedstaden har historisk sett vært foran den andre delen av boligmarkedet, hvorfor det var her, vi så de største prisstigningene før den «store» priskorreksjonen i 2009. Det er også i Hovedstaden at boligmarkedet fortsatt viser en god grunnform. Det viser ny statistikk fra Realkreditrådet.
Dempet, men positiv utvikling
Statistikken gir oss også langt om lenge mulighet for å gjøre status over prisutviklingen i 2010 på boligmarkedet. Overordnet sett er det snakk om ett dempet, men positiv utvikling nominelt. I praksis er det snakk om prisfall på landsplan for eneboliger. For parsell- og rekkehus ser vi en nominell prisstigning på 1,5 prosent, mens det for selveierleiligheter er snakk om en stigning på 4,1 prosent, og endelig er fritidshusene falt med 2,6 prosent. Vi hadde en forventning om at vi på årsbasis kunne oppleve prisstigninger på opp mot 10 prosent regionalt. Det har vist seg å holde stikk for Hovedstaden, hvor prisstigningene har vært 10,2 prosent for eneboliger og 9,8 prosent for selveierleiligheter.

Lavere aktivitet og færre handler, men kortere salgstider
Boligmarkedet har i 2010 til stadighet vært drevet av skaftet renter. Det har derfor vært ett noe bedre år for boligmarkedet, enn 2009 var det målt på prisene. Ser vi på utviklingen over de siste 12 månedene, er det fortsatt på landsplan en lavere aktivitet med færre handler, men imidlertid kortere salgstider. Det endrer imidlertid igjen ikke ved at det også her er det snakk om svært store regionale forskjeller. For eksempel er prisnedslåtte fra selgers side relativt sett det halve, når man sammenligner Hovedstadsområdet med det jyske.
Et mer dempet boligmarked venter i 2011
I 2011 skal vi ikke regne med nær så gyldne tider for boligmarkedet. Vi ser allerede nå at rentene så smått begynner å stige, noe som vil legge en demper på etterspørselen. Tilbudet derimot feiler ikke noe. Mange har antagelig hatt et ønske om å selge, men har ventet til bedre tider. Den økte etterspørselen kombinert med at vi i flere av de siste kvartalene har sett stigende tilbud, har betydd at boligmarkedet har hatt et godt år i 2010. Selv om vi det neste stykket tid antagelig vil se et fall i etterspørselen som følge av de høyere rentene, er det imidlertid neppe snakk om en fullstendig stopp i aktiviteten på boligmarkedet. Det ser nemlig stadig ut til å være moderate rentestigninger, vi vil se gjennom 2011. Det er altså fremdeles forholdsvis billig å låne, og vi skal da heller ikke glemme at rentenivået stadigvekk er svært lavt og støttende for økonomien. Men da vi har vent oss til et ekstremt lavt rentenivå, kan selv mindre stigninger i renten virke voldsomme. Alt i alt forventer vi en noenlunde flat prisutvikling på landsplan – med Hovedstaden en anelse foran.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Obligasjonsleilighet

obligasjonsleilighet, leilighet som bortleies mot at leieren yter et lån til huseieren og som sikkerhet får en pantobligasjon i eiendommen. Husleieloven av 26. mars 1999 forbyr nye avtaler om lån fra leieren som vilkår for leie av bolig. For avtaler inngått før lovens ikrafttredelse 1. jan. 2000 gjelder bestemmelsene i den gamle husleieloven av 16. juni 1939 kap. 9.

Leieavtalen skal gi leieren en uoppsigelig leierett i minst 5 år. Etter den uoppsigelige leieperioden fortsetter leieforholdet inntil det blir brakt til opphør ved oppsigelse. Leieavtalen kan ikke sies opp før pantelånet tidligst kunne vært oppsagt. Så lenge leieren er innehaver av pantelånet, kan ikke leieforholdet sies opp.

Pantobligasjonen og leieretten kan overdras uavhengig av hverandre, med mindre annet er avtalt. Så lenge leieavtalen er uoppsigelig, har leieren rett til å overdra leieretten; overdragelse krever utleiers godkjenning, men han kan bare nekte hvis det foreligger saklig grunn. Leieren har dessuten rett til å fremleie leiligheten i til sammen 2 år i den tid leieavtalen er uoppsigelig.

Utleier kan heve avtalen hvis leieren vesentlig misligholder avtalen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

10 bud i budrunden

1. Du skal alltid finne boligens prisområde. Du kan nemlig ikke stole blindt på taksten. Taksten kan være både for høy og for lav. Gå derfor på mange visninger, gjerne et halvt år før du egentlig har tenkt å kjøpe bolig. Sjekk kvadratmeterpriser på tilsvarende boliger på finn.no.

2. Du skal aldri by på mer enn én bolig av gangen. Et bud er alltid bindende, og med to tilslag sitter du i saksen.

3. Du skal alltid se an selger. Det er viktig å få en følelse av hvordan selger er. Har hun allerede kjøpt ny bolig, ønsker hun normalt å selge raskt.

4. Du skal alltid ta eiendomsmegleren med en klype salt. Megleren er ansatt av selger og har som mål å selge dyrest mulig. Megleren er ikke nøytral.

5. Du skal sette en grense for budene dine på forhånd. Ikke bli revet med til å by mer enn du synes boligen er verdt, og mer enn du har råd til.

6. Du finner alltid en annen drømmebolig. Det kommer nye muligheter. Enkelte budrunder er det greit å tape.

7. Du skal alltid ha litt å gå på. Det finnes mange ulike strategier for budgivning. Noen mener det er smart å begynne lavt og så øke budene trinnvis. Andre mener man bør sitte på gjerdet til budrunden nærmer seg slutten, og da legge inn et høyt bud. Ved sistnevnte strategi bidrar ikke du til å drive opp prisen underveis. Dann deg et inntrykk av de andre budgiverne ved å «fiske» informasjon fra megleren.

8. Du skal alltid ringe megler og vise interesse. Du er ikke garantert å bli kontaktet av megleren selv om du skrev deg opp på interessentlisten under visning.
Vurdér å legge inn et lavt bud tidlig for å stå på meglerens prioriterte ringeliste, selv om din strategi er å sitte på gjerdet og vente mot slutten av budrunden med å by.

9. Du skal som hovedregel ikke by over deg selv dersom du er eneste budgiver. Unntaket er selvsagt dersom du har lagt inn et skambud.

10. Du skal gi korte tidsfrister på budene dine. Etter at 24-timers fristen for aksept er gått ut, reduserer du budfristene når du føler at selgeren er på gli. Dette gjelder i storbyene. I mindre byer og tettsteder skjer budrundene langsommere, gjerne over flere dager.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Eierbolig

Å være «herre i egen hus» drømmer mange om

Dere skal tenke det godt gjennom, for kjøp av bolig er en beslutning, som påvirker dere økonomi i mange år.

En eierbolig er en form for sparing. En stor del av dere månedlige husleie er avdrag på de lånene Dere har i boligen. Derfor blir lånene mindre og mindre, hvilket giver «friverdi» – dvs. boligens verdi er større enn dere lån.

Det er dyrt å handle fast eiendom. Først når Dere kjøper – og enda dyrt er det å selge. Tenk dere derfor godt om, før Dere beslutter dere.
Forsikring

Hvis I kjøper hus, bør Dere overveie å kjøpe en eierskifteforsikring. Dere har også bruk for en husforsikring, som dekker hus, ha og dere ansvar som boligeiere.
Økonomi

Når I kjøper eierbolig, skal Dere regne med både utbetaling, kostnader ved kjøp og en månedlig ytelse på bolig- og lån med sikkerhet.
OBS!

Kjøp av eierbolig er en stor beslutning. Derfor er det en god ide å spørre en ekspert til råds.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Framleie

Framleie betyr at Dere leier en annen bolig i en fastlagt periode

Den aller størst fordelen er, at det er rimelig praktisk å finne en framleide bolig. Dere binder dere ikke, så hvis Dere på et tidspunkt vil flytte, kan Dere rask, lett og billig si opp dere bolig.

Bor Dere til leie i mer enn 2 år, faller leien inn under den vanlige leieloven, og Dere kan ikke sies opp. Ulempen er at F remleie normalt høyst varer 2 år og er derfor en forholdsvis kortsiktig løsning.
Økonomi

Det er ingen fast regler for innskudd per depositum eller husleiens størrelse. Som leieboere kan Dere søke boligsikring, som er et skattefritt husleietilskudd fra det offentlige.
OBS!

* Dreier det seg om en boligforening, så sjekke at foreningen har godkjent framleien.
* Noen framleieboere krever høyt leie, enn de selv betaler. Sjekk evt. hos Husleienævnet eller Leieboernes Landsorganisasjon om prisen er rimelig
* Hvis Dere kommer ut for at Dere blir tilbudt en bolig eller ekstra fordeler mot å betale dusør eller gebyr, så bet om en kvittering. Det er dere eneste mulighet for å kreve pengene tilbake, når Dere flytter
* Les av elektrisitet, vann og varme ved innflytting – og avtal med utleier hvordan utgiftene skal deles
* Når Dere på et tidspunkt sier opp leiemålet, så unnlat å betale husleie i det antallet måneder som svarer til innskuddet. Så unngår Dere problemer med å få dere penger tilbake

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Dere daglige økonomi
Det er mange fordeler ved å samle sin økonomi det samme stedet

Start med å legge et budsjett, så får Dere overblikk over dere daglige økonomi, og hvilke behov Dere har. Finn ut av noe som er praktiskest, billig og gir dere det best overblikket – det avhenger fullt ut av dere behov.

Flytte og flytte inn

Når Dere flytter sammen, er det noen utgifter – både til selve flyttingen og til istandsetting og innredning. Få et raskt overblikk over hva det kommer til å koste dere
Legg budsjett

Legg et budsjett, og få et overblikk: Svarer dere forventet utgifter til dere forventet inntekter?
Nettbank og telefonbanken

Med kontoer hos Nordea kan Dere gå i banken uavhengig av tid og sted – Dere får total fleksibilitet og overblikk med Nettbank og telefonbanken, dessuten har Dere mange muligheter for rådgiing og beregninger.

Fordelsprogram

I sparer penger og besvær ved å bruke samme bank. Til og med får Dere flere fordeler i våre Fordelsprogram. Det betyr bedre rente og flere muligheter. Det er ganske enkelt: «Jo mer Dere samler – dess flere fordeler.»

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Meglernes tips til røverkjøp av bolig

Særlig plassering i forhold til kommende motorveier er en avgjørende faktor for å kjøpe en bolig med mulig verdigevinst, vurderer meglere. Se de tre største meglerkjedenes røverkjøp her.

Bortsett fra å få tak over hodet, så kan en bolig også være en god investering. Den framtidige prisutviklingen avhenger ifølge de tre største kjedene av eiendomsmeglere, som her gir budene sine på områder med mulighet for et røverkjøp, av faktorer som:

Plassering i forhold til motorveier

Avstand til større byer med jobbmuligheter

Den inntil nåe prisutviklingen i området

Nybolig peker på at det blir avgjørende for boligenes prisutvikling, om det er en effektiv oppkobling av landsdelen til «Det Stor H», fordi et stigende antall nordmenn i fremtiden vil pendle til høyt specialiserede arbeidsplasser, som lokaliserer seg langs motorveinettet.

«Jylland vil bli preget av den fortsatte utviklingen mot et sammenhengende østjysk storbyområde, hvor byer i en kjøringavstand til dette området – svarende til 30- 45 min. transporttid – vil være billigere sammenlignet med de større byene og dermed attraktive bosetningsområder», peker på kommunikasjonssjef Eva Nørgaard Petersen fra Nybolig, som også peker på at klassiske prioriteter som naturskjønn beliggenhet fortsatt vil være en styrende faktor for prisutviklingen.

Offentlige investeringer

EDC fokuserer i utnevningen sin av fem byer med utsikt til godt kjøp svært på offentlige investeringer og prioriteter i de enkelte områdene.

«Det viser seg nemlig at fellesnevneren for alle 5 byer er at kommunen eller staten har gjort en innsats eller vedtatt en utvikling i byen, som vil skape arbeidsplasser og økt aktivitetsnivå», sier EDCs kommunikasjonssjef Jan Nordmann.

Homes kommunikasjonssjef Niels H. Carstensen har undersøkt den siste prisutviklingen i bestemte områder og peker på:

«Ifølge Homes boligbarometer koster husene i Slagelse 20-25 prosent mer nå enn for et år siden, mens boligeierne i Viborg og Herning kan glede seg over samme utvikling. Fredericia og Svendborg følger godt etter med et pluss på 15-20 prosent. Også Esbjerg, Randers og Holbæk taler – med vekst på 10-15 prosent – om et boligmarked med pene temperaturer. I flere andre byer svinger husprisene like omkring stabilt med små stigninger eller fall. Huseiere i København, Høje-Taastrup og Hillerød har derimot opplevd det største prispresset», sier han.

Han vurderer at de største prisfalla skjer i de områdene hvor det også har vært de største stigningene i de siste årene.

«Her har kjøperne vært mer kritiske overfor de tilbudt prisene, og de kan vel falle litt enda noen steder, men salgsprisene er ved å være på det nivået hvor flere kjøpere slår til», sier Niels H. Carstensen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)