Kategori | BOLIG

RSS feed for this section

Tikkende bombe under huseierne

Boligeiere hardt presset – selv med store friverdier
Mange boligeiere er hardt pressa økonomisk – også enda de sitter med store friverdier. De kan ikke ta lån i friverdien, fordi dem rådighetsbeløpet er for mindre.
En ny undersøkelse fra Handelshøjskolen viser at hver annen barnefamilie sitter for stramt i det.
– Familienes rådighetsbeløp er så lavt i forhold til hva forbrukerstyrelsen mener, man skal ha å leve for at de blir ekstremt sårbare overfor rentestigninger og fall i boligprisene, sier økonom i forbrukerrådet, Lotte Aakjær Jensen, til Radioavisen 12. mars klokken 08.00.
forbrukerstyrelsen anbefaler at barnefamilier med for eksempel to barn skal ha et månedlig rådighetsbeløp på 11.000 kroner. Men i Handelshøjskolens undersøkelse svarer hver tredje barnefamilie at de lever for mindre enn 6.000 kroner om måneden, mens hver femte familie angir at de har mellom 6.000 og 10.000 kroner til rådighet.
– Renten er mer lav i øyeblikket, så det er ikke urealistisk å forestille seg at den stiger på et tidspunkt. Det kan gå utover boligprisene, men sannelig også det beløpet, boligeierne skal betale hver måned, forklarer Lotte Aakjær Jensen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Andelsboligeiere risikerer stavnsbinding

Til kjøpere av andelsboliger: Se deg godt for. Kjøp av andelsbolig er ikke like risikofritt som for bare få år siden. For ganske få år siden kostet andelsboliger relativ lite. De mange hadde råd til å kjøpe en andelsbolig, og boligene var så attraktive, at de typisk ble i familieeie eller ble fordelt via intern venteliste. Det var ikke noe vanlig åpent marked. Samtidig steg andelsboliger generell ikke i pris, det var ikke noen god investering, men en billig og sikker boligform. I dag er dette bildet helt endret av dels stigningene i de offentlige vurderingene i 2004 og 2006, og dels med muligheten for å ta opp individuelle banklån med pant i andelen fra 2005. En andelsbolig, som tidligere kostet 20-40.000 kr. koster i dag en million kroner eller mer. Derfor må dagens kjøpere tenke seg mer grundig om, før de skriver under på andelsbeviset: Er det overhodet et godt kjøp? Hvordan finansierer man en million kroner? Og hvilke risikoer er det med i et slik kjøp? Det er ikke helt praktisk å vurdere om en andelsbolig er et godt kjøp eller ikke. Den samlet boligutgiften består både av den månedlige boligavgiften til foreningen og finansieringen av selve kjøpsprisen. Dermed blir det vanskeligere å sammenligne prisen med en tilsvarende selveierleilighet. Når SKATT vet siste offentlige vurdering takserte andelsboliger til 16 tusentall kroner pr. kvadratmeter, er det lavere enn boligprisen på eierboligmarkedet. Derfor er andelsboligene stadig attraktive, men hvis prisene faller, kan denne situasjonen endre seg radikalt. «Utover å se på om andelsboligen er et godt kjøp i dag, så skal kjøper være oppmerksom på at andelsboliger også vil svinge i verdi akkurat som eierboligmarkedet. Det kan skje direkte, når SKATT vurderer andelboligmarkedet (neste gang i 2008), eller når eierboligmarkedet faller attpåtil i verdi, hvoretter andelsboliger ikke lengre kan selges til full pris. Det er allerede i dag eksempel på andelsboliger, som selges med betydelige nedslag i pris, sier Carsten Holdum, økonom i Forbrukerrådet. Samlet sett skifter andelsboligmarkedet karakter i disse årene fra et lukket til et åpent marked. Selv om det er fortsatt et attraktivt boligmarked med en forholdsvis lav kvadratmeter-pris og med lave kostnader til å flytte inn og ut, skal kjøper likevel være forberedt på at andelsboligen fremover kan falle i pris.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Boligpriser – prisdannelse på eierboliger

Faktorer som rente og arbeidsløshet er avgjørende elementer i prisfastsettelsen av boliger. Dessuten spiller et utall av andre faktorer inn på boligprisene.
INNHOLD
* Hva bestemmer prisen på en eierbolig?
* Fungerer boligmarkedet som et marked?
* Hvor mer stiger boligprisen under normale forhold?
* Hvordan påvirker samfunnsøkonomien boligprisene?
* Hvorfor er den samme typen bolig billigere i Gram enn i Gentofte?
* Hva får boligprisene til å stige unormalt mer?
* Hva får boligprisene til å falle unormalt mer?
* Hvilken rolle spiller psykologiske faktorer?
* Får forbedringer boligens pris til å stige?
* Hva betyr beliggenheten?
Hva bestemmer prisen på en eierbolig?
Murermesterhus Prisen på en eierbolig bestemmes ut fra en rekke faktorer, som i en forenklet form kan inndeles i tre grupper.
På det helt overordnede nivået er en rekke samfunnsøkonomiske faktorer avgjørende for prisnivået på boligmarkedet. Det svinger seg om rente, lønnsstigningstakt, inflasjon, arbeidsløshet og generell økonomisk aktivitet i samfunnet.
På mellomnivået spiller en rekke demografiske og kulturelle faktorer en betydelig rolle. Eksempelvis kan store årganger av eldre borgere øke etterspørselen etter mindre rekkehus og anledninger, hvilket vil presse prisen på eneboliger ned og styrke prisen på selveierleiligheter og rekkehus.
På det individuelle nivået, hvor vi ser på boligprisene i et avgrenset lokalområde, spiller faktorer som beliggenhet, innredning og vedlikeholdelsesstand en avgjørende rolle i prisdannelsen.
Fungerer boligmarkedet som et marked?
På et effektivt marked vil en stor etterspørsel etter f.eks. campingvogner presse prisen opp på kort sikt. De høyt priser og dermed større avanser vil trekke nye produsenter til markedet, hvoretter tilbudet økes, og markedet vil nå en tilstand av likevekt. Prisen vil nå falle tilbake på et nivå, som bare sikrer selgerne en rimelig fortjeneste.
Sånn fungerer boligmarkedet imidlertid ikke. Mens campingvognen kan flyttes rundt fra sted til sted, er verken et hus eller en selveierleilighet mobil. Avgjørende for prisen på en bolig sett i forhold til prisen på andre boliger er nemlig beliggenheten. Og den kan det i sakens natur ikke produseres ubegrensede mengder av. Det betyr at etterspørselen retter seg mot en rekke attraktive områder, hvor det ofte ikke kan produseres flere boliger. Prisen vil derfor stige til et høyere nivå, hvor en rekke potensielle kjøpere blir presset ut av markedet, og det igjen etableres likevekt mellom tilbud og etterspørsel.
Hvor mer stiger boligprisen under normale forhold?
Enda prisen på et gjennomsnittlig enebolig nesten er firedoblet siden 1980, og prisen er steget 13 år i trekk, er det grenser for prisstigningene.
Erfaringen og de økonomiske teoriene taler for at de årlige prisstigningene på en bolig på langt sikt vil ligge på nivå med lønnsstigningstakten. Stiger lønnen med 4 prosent årlig over en lengre årrekke, bør boligen stige noenlunde tilsvarende.
Den faktiske utviklingen i husprisene i perioden 1980 til 2005 bekrefter i store trekk teorien. I denne perioden er prisen på et gjennomsnittlig enebolig steget med 264 prosent, mens en industriarbeiders lønn er steget med 236 prosent.
Du bør derfor ikke sette nesen opp etter eksorbitante prisstigninger på fast eiendom på langt sikt, men bør stille deg tilfreds med en årlig verdistigning på eiendommen, som matcher de generelle lønnsstigningene.
Hvordan påvirker samfunnsøkonomien boligprisene?
Erfaringsmessig er det en tett sammenheng mellom arbeidsløshet og boligprisenes stigning. Det innlysende prinsippet er, at en familie truffet av arbeidsløshet ikke har råd til å betale for en dyr eierbolig.
Dit kommer, at en høy ledighet alt annet like legger et press på lønnsstigningene. Med en høy arbeidsløshet er insentiv til å forlange en kraftig lønnsstigning ikke særlig stort. Bunnlinjen er, at det i befolkningen sammenlagt blir færre penger mellom hendene.
Blant økonomer kalles det, at den økonomiske aktiviteten i samfunnet er lav, hvilket presser boligprisene nedover. Vi så det senest i begynnelsen av 90, hvor arbeidsløsheten lå på 10-12 prosent, og antallet av tvangsauksjoner hver dag steg til nye høyder.
Hvorfor er den samme typen bolig billigere i Gram enn i Gentofte?
En nyrenovert villa fra 1931 på 140 m2 med en grunn på 968 m2 er satt til salg for 995.000 kr. i Gram, mens en tilsvarende villa på Ranunkelvej i Gentofte koster 8.995.000 kr.
Årsaken til den store prisforskjellen skal utelukkende søkes i beliggenheten. Mens Gram Kommune ligger i et lavvekstområde, hvor jobbene er sparsomme, og lønningene lave, ligger Gentofte-villaen i et høyvekstområde med masser av høytlønnede jobber. Oven i hatten kommer, at sysselsettingsutsiktene i Gram peker i den feil retningen, hvilket sau folk til å søke mot områder med bedre jobbmuligheter. Hovedstadsområdet er derimot inne i et økonomisk boom, som trekker flere mennesker til regionen og dermed øker etterspørselen etter boliger.
Hva får boligprisene til å stige unormalt mer?
Siden 1994 er boligprisene på landsplan steget år for år. Prisstigningene satte inn samtidig med et langvarig rentefall og et fortsatt fall i arbeidsløsheten.
Rentefallet betydde at man skulle betale færre penger for å låne penger til boligen. Dermed fikk boligkjøpere råd til å betale en høyere pris for drømmeboligen uten å skulle betale mer i månedlig nettoytelse. I takt med rentefallet og liberaliseringen av lånemarkedet falt arbeidsløsheten, og stemningen blant forbrukerne ble mer optimistisk.
Med skattestoppet i 2001 og det fortsatt rentefallet ble jorden gjødslet for ytterligere stigninger i boligprisene. Skattestoppet satte en øverste grense for eiendomsverdiskatten, hvilket betydde lavere utgifter for boligeiere og dermed mulighet for å by en høyere pris for boligen, uten at nettoytelsen av den tomten ble høyere.
Som en foreløpig kulminasjon innførte realkredittselskapene i 2003 mulighet for avdragsfrie lån, hvilket atter ga nye kjøpere mulighet for å betale en høyere pris for en bolig.
Hva får boligprisene til å falle unormalt mer?
Stigende renter, høy arbeidsløshet og forhøyelser av skatter og avgifter er rendyrket giftet for boligmarkedet.
Vi så det i begynnelsen av 80, hvor både arbeidsløsheten og rentene steg, hvilket fikk boligprisene til å falle. Sent kom potetkuren i 1986, som redusert verdien av rentefradraget fra 70 til 50 prosent, hvilket gjorde det markant dyrere å låne penger og dermed også dyrt å bo i eierbolig. Da arbeidsløsheten samtidig fortsatte med å stige, ble det forutsigbare resultatet synkende boligpriser, som først opphørte i 1994.
Under oppgangsperioden i 90 ble det påny justert på rentefradraget, og verdien ble satt ned til 33 prosent. Men støttet av en lav arbeidsløshet, nye muligheter for variabelt forrenta lån og lavere renter fortsatte boligprisene likevel uhindret med å stige.
Hvilken rolle spiller psykologiske faktorer?
Psykologiske faktorer får ofte en selvforsterkende effekt. Når avisene skriver at det tar lengre tid å få solgt en bolig, blir kjøperne mer avventende og ser tiden an. Boligene hoper seg opp hos meglerne, og noen selgere er villige til å gi et avslag i prisen, hvilket rask ryktes.
På samme vis gir frykten for arbeidsløshet en negativ stemning blant forbrukerne. Boligkjøpere vil gjerne ha litt penger i reserve, hvis de skulle bli truffet av ledighet. Derfor har de ikke lyst til å betale så mye for en bolig, hvilket i best fall legger en kraftig demper på prisene og i verste fall får boligprisene til å falle.
For et par år siden så vi den motsatte effekten på salg av prosjekterte boliger, som lynhurtigt steg i pris. Kjøperne stilte seg i kø ved salgskontoret og kjøpte kanskje to-tre leiligheter med henblikk på videresalg og i håp om en rask fortjeneste. De første prosjektene ble rask utsolgt, hvilket ga kjøperne til de neste prosjektene blod på tanna, med den resultatet at prisene steg.
Får forbedringer boligens pris til å stige?
Forbedringer som nye vindu eller et nytt tak vil sjelden bety at prisen på boligen stiger tilsvarende. En bolig kjøpes normalt under den forutsetningen at tak og vindu er tette, og kjøper ser derfor ingen grunn til å betale full pris for den typen forbedringer.
En god vedlikeholdelsesstand betyr likevel som hovedregel at boligen blir mer ettertraktet. Men som boligeier skal du ikke regne med at huset blir 400.000 kr. mer verdt på grunn av et nytt tegltak til samme pris. Tilsvarende kan hele utgiften til et nytt badeværelse eller en påbygg ikke automatisk hentes hjem ved et salg. Dels har kjøperne vanskelig ved å vurdere verdien av forbedringen, og dels ville de nye eierne kanskje ha innrettet badeværelset annerledes.
Hva betyr beliggenheten?
Som eiendomsmeglere ofte sier, er boligens beliggenhet avgjørende for prisen. Beliggenhet er imidlertid ikke bare ett spørsmål om havutsikt eller grønne områder i nabolaget.
Først og fremst er det avgjørende at de nye eierne kan få arbeid i området uten å skulle bruke flere timer på den daglige transporten. Prinsippet er, at jo tettere boligen ligger ved de attraktive arbeidsplassene, jo høyt er etterspørselen og dermed prisen. Derfor er boligsprisene markant høyere i vekstområder som København, Århus og trekantsområdet ved Veile enn i ytterdistrikt som Falster, Nordjylland og Langeland.
Når jobbsituasjonen er avklart, retter boligkjøperen blikket mot lokalområdet, hvor den rette beliggenheten med havutsikt rask kan bety en million ekstra oven i prisen. Dreier det seg om de tradisjonelle familieboligene, vil de mange kjøperne foretrekke en bolig tett på skole og daginstitusjoner. Gode innkjøpmuligheter og grønne områder i nærheten teller som et ekstra pluss, fremgår det av meglernes boligannonser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Høyere husleie ved prisfall på boliger

Huseiere kan bli tvunget til å bringe lån eller skyte ekstra sikkerhet inn som følge av nye regler for boliglån. Regjeringen gjør klar til å vende opp og ned på boliglånene. Håpet er større konkurranse og dermed lavt priser. Men resultatet kan bli en voldsom ørefik til boligeierne, hvis husprisene faller, skriver Morgenavisen Jyllands-Posten. Den nye loven får bare konsekvenser for framtidige boliglån basert på de nye obligasjonene. Men nesten hver annen danske har ett-, tre- eller femårige rentetilpasningslån. Når de fra neste år skal rentetilpasses, får boligeierne ett av de nye lånene og skal overholde lånegrensene. Den løpende overholdelsen av lånegrensene bekymrer Forbrukerrådet. Her frykter man at forbrukerne stilles i en uholdbar økonomisk situasjon.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hva er din bolig verdt?

Alle eiendommer har en offentlig eiendomstaksering. Den danner grunnlaget for den hovedskylden og eiendomsskatt du betaler. BOLIGVERDI: Alle lands eiendommer blir vurdert av skattemyndighetene hver annet år, og vurderingen finner sted på bakgrunn av opplysninger om de eiendomshandlene som har vært i området siden forrige vurdering. Eiendommen har altså en skattemessig vurdering, som i nesten alle tilfeller vil være lavere enn markedsvurderingen. Den offentlige eiendomsstakseringen har altså intet med den aktuelle markedsprisen å gjøre. Boligens beliggenhet er i første omgang avgjørende for boligens pris. Den voldsomme etterspørselen på boliger omkring hovedstaden og de større byene skyldes særlig beliggenheten nær arbeidssplasser og tilbudet av servicesytelser og kulturelle tilbud. Beliggenheten i et bestemt kvarter og i forhold til veier, jernbaner, hav og grønne områder spiller også inn i prisfastsettelsen. Boligens alder, innredning og svedligeholdelsesmæssig stand påvirker også prisen. I de mange tilfellene kan du få en høyere pris for en vedlikeholdt og pen eiendom. En bolig med en god planløsning er alt annet like lettere å selge enn en bolig, som er uhensiktsmessigt innrettet. Alvorlige bemerkninger i tilstandsrapporten kan til gjengjeld presse prisen ned – akkurat som ulovlige installasjoner eller større konstruksjoner, som krever reparasjon eller utskiftning. Finansiering Boliger handles på kontantprisen, men det er reellt den månedlige husleien, som fastsetter prisen, fordi boligkjøpere først og fremst ser på hva de har råd til å sitte for om måneden. Husleien avhenger i høy grad av prisen på boliglånet, som skal finansiere boligkjøpet, og derfor avhenger boligprisen primært av den aktuelle markedsrenten. De mer lave rentene og nye, avdragsfrie lån har de senere årene presset boligprisene i været – særlig omkring de større byene – fordi folk har fått råd til å sitte i stadig dyrere boliger. Hvis renten på et tidspunkt stryker til værs, og dermed gjør det vesentlig dyr å låne penge, vil det ikke være mange, som har råd til å kjøpe bolig til de nåværende priser. Det vil få etterspørselen til å falle, og en generell synkende etterspørsel tvinger prisene ned, inntil markedet igjen er i balanse.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kostnader ved å eie bolig

De samlet kostnadene ved å bo i egen hus består av utgifter til drift, renter og avdrag. I en tradisjonell familiebolig utgjør driftskostnadene cirka en tredjedel, mens renter og avdrag tegner seg for resten.
INNHOLD
* Hvor meget skal du betale i samlet husleie?
* Hva skal du betale på hypoteklånet?
* Hvor meget koster boliglånet?
* Hvor meget skal du betale for den samlet finansieringen?
* Hva koster driften av boligen?
* Hva koster det å bo selvseierleilighet?
* Hvilken oppvarmingsform er billigst?
* Hva løper elregningen opp i?
* Hvor meget skal du av med i boligskatter?
* Hva koster forsikring?
* Hvor meget koster vedlikehold?
* Hvilke andre utgifter skal du regne med?
Ældre villa Hvor meget skal du betale i samlet husleie?
Ved en normal utbetaling på 5 prosent og en handelspris på omkring 2,5 mill. kr. bør du som tommelfingerregel regne med at din samlet nettohusleien kravler opp på 7-8 prosent av boligens handelspris.
For en standardbolig til 2.495.000 kr. i Odense utgjør de samlet utgiftene til forbruksavgifter, vedlikehold, forsikring, skatter, renter og avdrag m.v. ca. 16.400 kr. månedligt, når boligen finansieres med et tradisjonelt med fastrente lån til 5 prosent (kurs pr. 1.11.06). Dermed utgjør den samlet nettoboligutgiften ca. 7,9 prosent av handelsverdien.
Hva skal du betale på hypoteklånet?
Prisen på et hypoteklån bestemmes av den aktuelle renten og av lånetypen. Et tradisjonelt med fastrente lån er dyrest, da du er sikret mot rentestigninger og samtidig kan dra fordel av et større rentefall gjennom en låneomlegging. For standardboligen i Odense til 2.495.000 kr. gir forskjellige lånetyper dette resultatet:
* Med fastrente lån: Netto-renter og avdrag på et med fastrente lån utgjør ca. 4,2 prosent av handelsprisen.
* Rentetak: Ønsker du en litt lavere ytelse, kan du velge et lån med rentetak, hvor nettoytelsen ligger på ca. 4 prosent av handelsprisen.
* Variabel forrentet lån: Ett variabelt forrentet lån (F1) er litt billigere, da du som låntar bærer en risiko for høyere husleie, hvis renten skulle stige. Netto-kostnadene utgjør ca. 3,9 prosent av handelsprisen.
* Avdragsfritt og med fastrente lån: Med et med fastrente lån med avdragsfrihet har du mulighet for å utsette avdragene i 10 år. Avdragfriheten betyr at første års nettoytelse havner helt nede på ca. 3 prosent av handelsprisen.
* Avdragsfritt og variabelt forrentet lån: Den ultimat laveste nettoytelsen får du med et avdragsfritt og variabel forrentet lån (F1). Her er den årlige nettoytelsen 2,4 prosent av handelsprisen.
Hvor meget koster boliglånet?
Den såkalte restfinansieringen finansieres typisk av enten et boliglån i banken eller et selgerpantebrev. Renten ligger Aktuelt på 7-8 prosent, og lånet kan nedbetales over 20-30 år. Med en variabel rente på 7 prosent blir nettoytelsen på boligen i Odense ca. 0,9 prosent av handelsverdien.
Vær oppmerksom på at bankene beregner forskjellige rentesatser på boliglån og gebyr for opprettelsen.
Hvor meget skal du betale for den samlet finansieringen?
Med det aktuelle rentenivået (pr. 1.11.06) skal du regne med å bruke mellom 3,2 og 5,1 prosent av boligens handelsverdi til nettorenter og eventuelle avdrag.
For boligen i Odense med en salgspris på 2.495.000 kr. blir utgiften mellom 6.700 og 10.600 kr. om måneden i renter og eventuelle avdrag, avhengigt av lånetype.
Hva koster driften av boligen?
Enda du betaler boligen din kontant og ikke tar opp lån i den, skal du likevel av med en månedlig husleie, som dekker utgiftene til drift av boligen.
For boligen i Odense utgjør utgiftene ca. 5.800 kr. månedligt, dvs. ca. 69.000 kr. årlig. Beløpet omfatter forbruksavgifter som elektrisitet, vann og varme og dessuten utgifter til skatter, forsikring, vedlikehold, skorsteinfei, renovasjon, antenneavgift m.v.
Som en tommelfingerregel bør du kalkulere med at driftsutgifter for et eldre hus i familieklassen utgjør ca. 2,8 prosent av boligens handelsverdi.
Hva koster det å bo selveierleilighet?
Bor du i selvseierleilighet, er utgiftsnivået ikke markant annerledes. Typisk skal du betale litt mer i fellesutgifter, enn du ellers skulle avsette til vedlikehold av et mindre hus. Derimot er grunnskatten lavere på en selveierleilighet enn på et enebolig. Utgifter til varme, fellesantenne og internettforbindelse er som hovedregel lavere i en leilighet enn i et frittliggende enebolig.
Hvilken oppvarmingsform er billigst?
Fjernvarme er den billigste oppvarmingsformen, mens oppvarming med oljesfyr gjennomsnittlig er den dyreste løsningen. Har du adgang til billig tre, vil en effektiv vedsovn likevel kunne konkurrere med den billigste prisen på fjernvarme.
For et standardsenebolig på 135 m2 er utgiftene for forskjellige oppvarmingsformer som følger:
* Fjernvarme: Oppvarming og varmt vann koster i 2006 årlig cirka 14.600 kr. inklusive den fast avgiften. Den gjennomsnittlige prisen på fjernvarme dekker over store forskjeller fra område til område.
* Naturgass: Oppvarming med naturgass koster ca. 18.700 kr. årlig, men også her er det tale om betydelige prisforskjeller, avhengigt av leverandør og individuelt avtalte priser.
* Fyringsolje: Fyring med olje er den dyreste oppvarmingsformen, da energiinnholdet i olje normalt bare utnyttes med 80-90 prosent, og prisen på fyringsolje er steget kraftigt. Regn med en årlig utgift på 22.800 kr. til kjøp av olje.
* Brenne: Gjort opp i energienheter ligger brenne prismessigt på nivå med fjernvarme, hvis brenne er tørt og kjøpt inn til markedspriser.
Hva løper elregningen opp i?
Med et årlig gjennomsnittsforbruk på 5.600 kWh og en kraftigt stigende elpris er elregningen blitt en av de tunge postene på budsjettet. For en familie på fire personer skal du regne med en årlig utgift på omkring 10.000 kr. med en elpris i nivået 1,70 kr. pr. kWh.
Hvor meget skal du av med i boligskatter?
Skatten på en eierbolig er sammensatt av eiendomsverdiskatt og grunnskatt. For huset i Odense beløper den samlet skatten seg til ca. 18.000 kr. årlig.
Les mer i Bolius Fakta: Beskatning av eierboliger (eiendomsverdiskatt og grunnskatt)
Hva koster forsikring?
En husforsikring er for langt de mange boligeierne obligatorisk, da panthavere ikke vil akseptere utlån med sikkerhet i eiendommen uten en forsikring. Prisen er avhengig av husets størrelse, takdekning og alder. Dessuten svinger prisene fra selskap til selskap med gruppe- og fagbaseret ordninger som de billigste. Prisene spenner fra 2.000 til 5.000 kr. årlig. Undersøk derfor om du i kraft av din jobben eller fag har mulighet for å tegne en billigere forsikring.
For huset i Odense har vi satt forsikringsutgiften til et gjennomsnitt av premien i tre store selskap, hvilket utgjør 3.942 kr. årlig.
Hvor meget koster vedlikehold?
Uansett husets alder bør du avsette et vis beløp til vedlikehold. Utgiften avhenger av hvor meget du selv kan ordne, og av husets alder. Med utgifter til maling, besøk i byggemarkedet og håndverkere taler meget for at du ikke bør regne med temmelig mer mindre enn 75 kr. årlig pr. m2, hvilket svarer til ca. 10.000 kr. årlig. Dit kommer utgifter til vedlikehold å ha i form av gjødsel, planter m.v.
Hvilke andre utgifter skal du regne med?
Utover ovennevnte utgifter bør du kalkulere med utgifter til renovasjon, eventuell grunneierforening, skorsteinfei, antenneavgift samt andre løpende utgifter på boligen.
For boligen i Odense er beløpet ca. 4.000 kr. årlig
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Boligpriser – prisdannelse på boliger

Faktorer som rente og arbeidsløshet er avgjørende elementer i prisfastsettelsen av boliger. Dessuten spiller et utall av andre faktorer inn på boligprisene. Hva bestemmer prisen på en eierbolig? Murermesterhus Prisen på en eierbolig bestemmes ut fra en rekke faktorer, som i en forenklet form kan inndeles i tre grupper. På det helt overordnede nivået er en rekke samfunnsøkonomiske faktorer avgjørende for prisnivået på boligmarkedet. Det svinger seg om rente, lønnsstigningstakt, inflasjon, arbeidsløshet og generell økonomisk aktivitet i samfunnet. På mellomnivået spiller en rekke demografiske og kulturelle faktorer en betydelig rolle. Eksempelvis kan store årganger av eldre borgere øke etterspørselen etter mindre rekkehus og anledninger, hvilket vil presse prisen på eneboliger ned og styrke prisen på selveierleiligheter og rekkehus. På det individuelle nivået, hvor vi ser på boligprisene i et avgrenset lokalområde, spiller faktorer som beliggenhet, innredning og vedlikeholdelsesstand en avgjørende rolle i prisdannelsen. Fungerer boligmarkedet som et marked? På et effektivt marked vil en stor etterspørsel etter f.eks. campingvogner presse prisen opp på kort sikt. De høyt priser og dermed større avanser vil trekke nye produsenter til markedet, hvoretter tilbudet økes, og markedet vil nå en tilstand av likevekt. Prisen vil nå falle tilbake på et nivå, som bare sikrer selgerne en rimelig fortjeneste. Sånn fungerer boligmarkedet imidlertid ikke. Mens campingvognen kan flyttes rundt fra sted til sted, er verken et hus eller en selveierleilighet mobil. Avgjørende for prisen på en bolig sett i forhold til prisen på andre boliger er nemlig beliggenheten. Og den kan det i sakens natur ikke produseres ubegrensede mengder av. Det betyr at etterspørselen retter seg mot en rekke attraktive områder, hvor det ofte ikke kan produseres flere boliger. Prisen vil derfor stige til et høyere nivå, hvor en rekke potensielle kjøpere blir presset ut av markedet, og det igjen etableres likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Hvor mer stiger boligprisen under normale forhold? Enda prisen på et gjennomsnittlig enebolig nesten er firedoblet siden 1980, og prisen er steget 13 år i trekk, er det grenser for prisstigningene. Erfaringen og de økonomiske teoriene taler for at de årlige prisstigningene på en bolig på langt sikt vil ligge på nivå med lønnsstigningstakten. Stiger lønnen med 4 prosent årlig over en lengre årrekke, bør boligen stige noenlunde tilsvarende. Den faktiske utviklingen i husprisene i perioden 1980 til 2005 bekrefter i store trekk teorien. I denne perioden er prisen på et gjennomsnittlig enebolig steget med 264 prosent, mens en industriarbeiders lønn er steget med 236 prosent. Du bør derfor ikke sette nesen opp etter eksorbitante prisstigninger på fast eiendom på langt sikt, men bør stille deg tilfreds med en årlig verdistigning på eiendommen, som matcher de generelle lønnsstigningene. Hvordan påvirker samfunnsøkonomien boligprisene? Erfaringsmessig er det en tett sammenheng mellom arbeidsløshet og boligprisenes stigning. Det innlysende prinsippet er, at en familie truffet av arbeidsløshet ikke har råd til å betale for en dyr eierbolig. Dit kommer, at en høy ledighet alt annet like legger et press på lønnsstigningene. Med en høy arbeidsløshet er insentiv til å forlange en kraftig lønnsstigning ikke særlig stort. Bunnlinjen er, at det i befolkningen sammenlagt blir færre penge mellom hendene. Blant økonomer kalles det, at den økonomiske aktiviteten i samfunnet er lav, hvilket presser boligprisene nedover. Vi så det senest i begynnelsen av 90, hvor arbeidsløsheten lå på 10-12 prosent, og antallet av tvangsauksjoner hver dag steg til nye høyder. Hvorfor er den samme typen bolig billigere i Gram enn i Gentofte? En nyrenovert villa fra 1931 på 140 m2 med en tomt på 968 m2 er satt til salg for 995.000 kr. i Gram, mens en tilsvarende villa på Ranunkelvej i Gentofte koster 8.995.000 kr. Årsaken til den store prisforskjellen skal utelukkende søkes i beliggenheten. Mens Gram Kommune ligger i et lavvekstområde, hvor jobbene er sparsomme, og lønningene lave, ligger Gentofte-villaen i et høyvekstområde med masser av høytlønnede jobber. Oven i hatten kommer, at sysselsettingsutsiktene i Gram peker i den feil retningen, hvilket sau folk til å søke mot områder med bedre jobbmuligheter. Hovedstadsområdet er derimot inne i et økonomisk boom, som trekker flere mennesker til regionen og dermed øker etterspørselen etter boliger. Hva får boligprisene til å stige unormalt mer? Siden 1994 er boligprisene på landsplan steget år for år. Prisstigningene satte inn samtidig med et langvarig rentefall og et fortsatt fall i arbeidsløsheten. Rentefallet betydde at man skulle betale færre penge for å låne penge til boligen. Dermed fikk boligkjøpere råd til å betale en høyere pris for drømmeboligen uten å skulle betale mer i månedlig nettoytelse. I takt med rentefallet og liberaliseringen av lånemarkedet falt arbeidsløsheten, og stemningen blant forbrukerne ble mer optimistisk. Med skattestoppet i 2001 og det fortsatt rentefallet ble jorden gjødslet for ytterligere stigninger i boligprisene. Skattestoppet satte en øverste grense for eiendomsverdiskatten, hvilket betydde lavere utgifter for boligeiere og dermed mulighet for å by en høyere pris for boligen, uten at nettoytelsen av den tomten ble høyere. Som en foreløpig kulminasjon innførte realkredittselskapene i 2003 mulighet for avdragsfrie lån, hvilket atter ga nye kjøpere mulighet for å betale en høyere pris for en bolig. Hva får boligprisene til å falle unormalt mer? Stigende renter, høy arbeidsløshet og forhøyelser av skatter og avgifter er rendyrket giftet for boligmarkedet. Vi så det i begynnelsen av 80, hvor både arbeidsløsheten og rentene steg, hvilket fikk boligprisene til å falle. Sent kom potetkuren i 1986, som redusert verdien av rentefradraget fra 70 til 50 prosent, hvilket gjorde det markant dyrere å låne penge og dermed også dyrt å bo i eierbolig. Da arbeidsløsheten samtidig fortsatte med å stige, ble det forutsigbare resultatet synkende boligpriser, som først opphørte i 1994. Under oppgangsperioden i 90 ble det påny justert på rentefradraget, og verdien ble satt ned til 33 prosent. Men støttet av en lav arbeidsløshet, nye muligheter for variabelt forrenta lån og lavere renter fortsatte boligprisene likevel uhindret med å stige. Hvilken rolle spiller psykologiske faktorer? Psykologiske faktorer får ofte en selvforsterkende effekt. Når avisene skriver at det tar lengre tid å få solgt en bolig, blir kjøperne mer avventende og ser tiden an. Boligene hoper seg opp hos meglerne, og noen selgere er villige til å gi et avslag i prisen, hvilket rask ryktes. På samme vis gir frykten for arbeidsløshet en negativ stemning blant forbrukerne. Boligkjøpere vil gjerne ha litt penge i reserve, hvis de skulle bli truffet av ledighet. Derfor har de ikke lyst til å betale så mye for en bolig, hvilket i best fall legger en kraftig demper på prisene og i verste fall får boligprisene til å falle. For et par år siden så vi den motsatte effekten på salg av prosjekterte boliger, som lynhurtigt steg i pris. Kjøperne stilte seg i kø ved salgskontoret og kjøpte kanskje to-tre leiligheter med henblikk på videresalg og i håp om en rask fortjeneste. De første prosjektene ble rask utsolgt, hvilket ga kjøperne til de neste prosjektene blod på tanna, med den resultatet at prisene steg. Får forbedringer boligens pris til å stige? Forbedringer som nye vindu eller et nytt tak vil sjelden bety at prisen på boligen stiger tilsvarende. En bolig kjøpes normalt under den forutsetningen at tak og vindu er tette, og kjøper ser derfor ingen tomt til å betale full pris for den typen forbedringer. En god vedlikeholdelsesstand betyr likevel som hovedregel at boligen blir mer ettertraktet. Men som boligeier skal du ikke regne med at huset blir 400.000 kr. mer verdt på grunn av et nytt tegltak til samme pris. Tilsvarende kan hele utgiften til et nytt badeværelse eller en påbygg ikke automatisk hentes hjem ved et salg. Dels har kjøperne vanskelig ved å vurdere verdien av forbedringen, og dels ville de nye eierne kanskje ha innrettet badeværelset annerledes. Hva betyr beliggenheten? Som eiendomsmeglere ofte sier, er boligens beliggenhet avgjørende for prisen. Beliggenhet er imidlertid ikke bare ett spørsmål om havutsikt eller grønne områder i nabolaget. Først og fremst er det avgjørende at de nye eierne kan få arbeid i området uten å skulle bruke flere timer på den daglige transporten. Prinsippet er, at jo tettere boligen ligger ved de attraktive arbeidsplassene, jo høyt er etterspørselen og dermed prisen. Derfor er boligsprisene markant høyere i vekstområder som København, Århus og trekantsområdet ved Veile enn i ytterdistrikt som Falster, Nordjylland og Langeland. Når jobbsituasjonen er avklart, retter boligkjøperen blikket mot lokalområdet, hvor den rette beliggenheten med havutsikt rask kan bety en million ekstra oven i prisen. Dreier det seg om de tradisjonelle familieboligene, vil de mange kjøperne foretrekke en bolig tett på skole og daginstitusjoner. Gode innkjøpmuligheter og grønne områder i nærheten teller som et ekstra pluss, fremgår det av meglernes boligannonser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kjøp nytt hus

Første skritt på veien til et huskjøp er å få overblikk over økonomien. Hva får DERE for det gamle huset, og hva kan og vil DERE betale om måneden til den nye boligen? Det er virkelig grunn til å holde tungen like i munnen, når det nye huset skal finansieres. Det kommer hele tiden nye lån på markedet, med forskjellige rentesatser, rentetak, avdragsfrie perioder og forskjellige løpetider. Legg for øvrig merke til at det er forskjell på vilkårene for å innløse lånene igjen, hvis DERE på et tidspunkt ønsker å legge dem om. Kjøp og salg Ved budsjettleggingen skal DERE regne med at flere faktorer endrer seg, når DERE flytter; nytt skatteprosent, rentefradrag, forsikringspremier, el- og varmesutgifter, transportutgifter, kjøringsfradrag og satsene i barnas institusjoner. Det er viktig, at overtakelsesdatoene på det gamle og det nye huset faller tett på hverandre, så DERE ikke står med utgifter til to hus. Det vil nesten alltid være utgifter til kjøpet, som kommer før inntekten fra salget. Kreditforeningen kan beregne et budsjett og tilby eventuell finansiering i perioden mellom salg og kjøp. Det kalles en mellomfinansiering. Få en søkeagent på internettet kan du opprette en «søkeagent», så du får en e-post, så snart som de har en bolig, som matcher ønskene dine. Fot på handelen Når huset er valgt, gir DERE et kjøpstilbud. Her kan DERE f.eks. foreslå en lavere pris, forbedringer eller kanskje en annen overtakelsesdag. Normalt er tilbudet blitt skrevet som en kjøpsavtale. Det blir så til en bindende avtale, når selger skriver under. Relevante linker til emnet – klikk her! Husk at eiendomsmegleren ikke kan reservere en bolig. Så selv om en annen kjøper har meldt seg, kan DERE godt gi et kjøpstilbud likevel. Selger kan så frit velge den tilbudet som er best for han. Kjøpsavtalen er et juridisk dokument, som inneholder det avtalt. Innholdet kan bare fravikes, hvis partene er enige om det, så lass kjøpsavtalen mer nøye gjennom, og spør eiendomsmegleren, hvis det er noe, DERE ikke forstår. Når både kjøper og selger har skrevet under, er huset solgt. Tilstandrapport og eierskifteforsikring Tilstandsrapporten inneholder dels den bygningsakkyndig resultat av et husettersyn og dels selgers opplysninger om eiendommens skader. Den bygningssakkyndige skal bare besiktige og må altså ikke skille bygningsdeler ad. Foto: EDC-meglerne Som kjøpere bør DERE alltid undersøke skader med betegnelsen UN (Undersøges Nærmere). Eierskifteforsikringen dekker ikke UN-skader, hvorfor skadens alvor og omfang bør avklares og evt. påvirke husprisen. Vær dessuten oppmerksom på om det ved hussettersynet var bygningsdeler, som var gjort utilgjengelige for den bygningssakkyndige; disse er heller ikke dekket av eierskiftesforsikringen. Det er under alle omstendigheter en god ide å få dere egen byggetekniske rådgiveren til å vurdere hva eventuelle skader samt reparasjon og vedlikehold vil koste, og ta disse tallene med i forhandlingene av husets pris. Ansvar i handelen Ejerskifteforsikringens formål er å dekke skader, som ikke fremgår av tilstandsrapporten, fordi de ikke har kunnet konstateres ved hussettersynet, eller som den bygningssakkyndige ved en feil ikke har angitt i rapporten. Eierskiftesforsikringen dekker ikke vanlig slit og elde. Det er selger, som skal legge fram en tilstandsrapport (maks. 6 mdr. gammelt) samt et bindende tilbud på en eierskiftesforsikring.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Huset – ditt livs best investering?

Sett friverdien i aksjer og reduser risikoen

«Godt vi kjøpte hus. Det har vært våre livs best investering». Den melding er med garanti ofte hørt ved middagsbordet i mange danskene hjem.

Danske boligeiere har nytt godt av den voksende friverdien. Husprisene har tordnet fram og eierne har opplevd himmelhøye salgssummer i forhold til den opprinnelige kjøpsprisen.

Aksjer svinger mer i kurs, men løper fra husprisene i det lange løpet. Fellesnevneren for de attraktive utbyttene er lang tidshorisont. En kombinasjon av bolig og aksjer øker formuen vesentlig – vel og merke uten å øke risikoen.

Forklaring: Utsvingene på aksjemarkedet og på boligmarkedet følges ikke ad. Bare to år ut av 50 er både aksjemarkedet og boligmarkedet falt samtidig. Derfor har det en positiv innflytelse, å ha formue spredt på både bolig og aksjer.

Fast eiendom oppleves som mer sikker
Aksjer svinger tre ganger så mye i kurs som fast eiendom. I det lyset er det berettiget, hvis danskene opplever fast eiendom som en mer sikker investering enn aksjer.

Oppfatningen av gevinstmulighetene på fast eiendom kan derimot ofte være overvurderte målt i forhold til gevinstmulighetene på aksjer.

For en huseier skyldes det sannsynligvis at huset er mye mer enn en økonomisk investering; nemlig en investering, som danner en del av rammen for hele tilværelsen.

Følgende sitat kunne meget lett komme fra en huseier i en større dansk provinsby:

Jeg kjøpte min hus i 1950 for 50.000 kroner. Megleren sier, jeg kan få nesten 3,5 mill. for det i dag. Det må være den best investeringen, jeg har gjort i min liv. 1

kroner er blitt til 70 kroner 1
krone investert i et enebolig i en større dansk provinsby er blitt til i perioden 1950-2006. Kjøp «for 1 krone enebolig» i 1950 er blitt til 70 kroner i dag svarende til en forrentning på 7,8 % p.a.

Aksjeeieren, som kjøpte en dansk aksjekurv i 1950, som har fulgt det generelle aksjeindeksen, har hatt en forrentning på 11,05 % p.a. svarende til 350-dobling på de 56 årene. Men man opplever sjelden aksjonæren med utsagnet:

Jeg investerte 50.000 i en kurv av aksjer i 1950. Min rådgiver sier at jeg kan få 17,5 mill. for dem i dag svarende til et utbytte på 11,05 % p.a.

Aksjer er mer omsettelige
Dessuten er aksjer lettere og mer fristende å omsette enn huset. Derfor har mange aksjeinvestorer og investeringsrådgivere glemt verdien av tidshorisonten – og glemt at hyppige handler reduserer utbyttet fremfor å øke det.

Prisforholdet mellom aksjer og fast eiendom har de siste 50 årene ikke vært så skjevt som nå. Aksjer er billige i forhold til fast eiendom.

Boliginvestering følsom
Man kan være uheldig å investere i et hus, som plutselig får dårlig beliggenhet f.eks. på grunn av endringer i lokalplan, miljøproblemer eller hvis Hells Angels flytter inn i nabohuset. I en slik situasjon, vil huset sikkert ikke ha fulgt prisindeksen på hus.

Aksjer kunne også ha fått problemer med å følge indeksen – spesielt hvis investor ikke har spredt sin investering ut på mange forskjellige selskap, bransjer og geografiske områder. Hvis alle aksjer var investert i Nordisk Fjer, var alle penger tapt underveis.

Investor kan også begå den feilen å ha for travel med aksjehandel. Da det er umulig å skape merverdi ved hyppig aksjehandel, vil de avledet kostnadene gjøre det umulig å følge indeksen for aksjer.

Invester en del av formuen i aksjer

Min oppfordring til dem, som har hele eller nesten hele sin formue plassert i eiendommer, er å investere en andel av formuen i aksjer. Men husk å bruke de gode erfaringene fra fast eiendom om ikke å handle for hyppig.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Sesongkorrigering på boligpriser

Utviklingen i boligprisene følger normalt et veldig fast mønster. Normalt stiger prisene mest om våren, mens de synker eller flater ut på høsten.

For å kunne vurdere om utviklingen i boligmarkedet er normal eller unormal ser man derfor på den sesongkorrigerte utviklingen.

Boligprisene stiger normalt med mellom 4 og 5 prosent i januar. Det er derfor ingen overraskelse hvis prisene en januar stiger med 4 eller 5 prosent. Det er normalt og ventet. Skulle derimot prisene et år kun stige med 3 prosent i januar, får man et sesongkorrigert fall.

Analytikere som følger boligmarkedet forholder seg til de sesongkorrigerte tallene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Gjør et boligkupp

I løpet av det siste året har prisene på leiligheter falt med 3,5% i Norge. Og tilbudet av leiligheter vokser. Du kan kanskje gjøre et boligkupp nå.

1. Du skal alltid finne boligens prisområde. Du kan nemlig ikke stole blindt på taksten. Taksten kan være både for høy og for lav. Gå derfor på mange visninger, gjerne et halvt år før du egentlig har tenkt å kjøpe bolig. Sjekk kvadratmeterpriser på tilsvarende boliger på finn.no.

2. Du skal aldri by på mer enn én bolig av gangen. Et bud er alltid bindende, og med to tilslag sitter du i saksen.

3. Du skal alltid se an selger. Det er viktig å få en følelse av hvordan selger er. Har hun allerede kjøpt ny bolig, ønsker hun normalt å selge raskt.

4. Du skal alltid ta eiendomsmegleren med en klype salt. Megleren er ansatt av selger og har som mål å selge dyrest mulig. Megleren er ikke nøytral.

5. Du skal sette en grense for budene dine på forhånd. Ikke bli revet med til å by mer enn du synes boligen er verdt, og mer enn du har råd til.

6. Du finner alltid en annen drømmebolig. Det kommer nye muligheter. Enkelte budrunder er det greit å tape.

7. Du skal alltid ha litt å gå på. Det finnes mange ulike strategier for budgivning. Noen mener det er smart å begynne lavt og så øke budene trinnvis. Andre mener man bør sitte på gjerdet til budrunden nærmer seg slutten, og da legge inn et høyt bud. Ved sistnevnte strategi bidrar ikke du til å drive opp prisen underveis. Dann deg et inntrykk av de andre budgiverne ved å «fiske» informasjon fra megleren.

8. Du skal alltid ringe megler og vise interesse. Du er ikke garantert å bli kontaktet av megleren selv om du skrev deg opp på interessentlisten under visning.

Vurdér å legge inn et lavt bud tidlig for å stå på meglerens prioriterte ringeliste, selv om din strategi er å sitte på gjerdet og vente mot slutten av budrunden med å by.

9. Du skal som hovedregel ikke by over deg selv dersom du er eneste budgiver. Unntaket er selvsagt dersom du har lagt inn et skambud. I en situasjon med kun én budgiver kan du normalt forvente at selger er villig til å selge under verditakst.

10. Du skal gi korte tidsfrister på budene dine. Etter at 24-timers fristen for aksept er gått ut, reduserer du budfristene når du føler at selgeren er på gli. Dette gjelder i storbyene. I mindre byer og tettsteder skjer budrundene langsommere, gjerne over flere dager.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Leiebolig – leie ut bolig ? Trenger du leiebolig?

Du kan leie deg inn hos privatene – eller leie en leilighet gjennom en boligforening

Fordelen ved å bo til leie er at du ikke bundet økonomisk, så du kan rask flytte igjen. Ulempen ved å bo til leie er at du ikke sparer opp til deg selv av husleien – som du ville gjøre det med kjøp av bolig. Leier du deg inn hos privatene, er du tett på andre privatliv. Ofte stiller det kravet til at du ikke spiller musikk, røyker osv..
Økonomi

Du skal regne med å betale et depositum eller innskudd. Som regel svarer det til 3 måneders husleie. Som leieboer kan du søke boligsikring, som er et skattefritt husleietilskudd fra det offentlige.
OBS!

* Sørg alltid for å få en leieavtale. Få evt. hjelp til utformingen hos den gratis rettshjelpen.
* Hvis du kommer ut for at du blir tilbudt en bolig eller ekstra fordeler mot å betale dusør eller gebyr, så bet om en kvittering. Det er din eneste mulighet for å kreve pengene tilbake, når du flytter.
* Gjennomgå leiligheten for feil og mangler, før du flytter inn. Ta evt. bilder som dokumentasjon.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tips til budrunden

1. Du skal alltid finne boligens prisområde. Du kan nemlig ikke stole blindt på taksten. Taksten kan være både for høy og for lav. Gå derfor på mange visninger, gjerne et halvt år før du egentlig har tenkt å kjøpe bolig. Sjekk kvadratmeterpriser på tilsvarende boliger på finn.no.

2. Du skal aldri by på mer enn én bolig av gangen. Et bud er alltid bindende, og med to tilslag sitter du i saksen.

3. Du skal alltid se an selger. Det er viktig å få en følelse av hvordan selger er. Har hun allerede kjøpt ny bolig, ønsker hun normalt å selge raskt.

4. Du skal alltid ta eiendomsmegleren med en klype salt. Megleren er ansatt av selger og har som mål å selge dyrest mulig. Megleren er ikke nøytral.

5. Du skal sette en grense for budene dine på forhånd. Ikke bli revet med til å by mer enn du synes boligen er verdt, og mer enn du har råd til.

6. Du finner alltid en annen drømmebolig. Det kommer nye muligheter. Enkelte budrunder er det greit å tape.

7. Du skal alltid ha litt å gå på. Det finnes mange ulike strategier for budgivning. Noen mener det er smart å begynne lavt og så øke budene trinnvis. Andre mener man bør sitte på gjerdet til budrunden nærmer seg slutten, og da legge inn et høyt bud. Ved sistnevnte strategi bidrar ikke du til å drive opp prisen underveis. Dann deg et inntrykk av de andre budgiverne ved å «fiske» informasjon fra megleren.

8. Du skal alltid ringe megler og vise interesse. Du er ikke garantert å bli kontaktet av megleren selv om du skrev deg opp på interessentlisten under visning.

Vurdér å legge inn et lavt bud tidlig for å stå på meglerens prioriterte ringeliste, selv om din strategi er å sitte på gjerdet og vente mot slutten av budrunden med å by.

9. Du skal som hovedregel ikke by over deg selv dersom du er eneste budgiver. Unntaket er selvsagt dersom du har lagt inn et skambud. I en situasjon med kun én budgiver kan du normalt forvente at selger er villig til å selge under verditakst.

10. Du skal gi korte tidsfrister på budene dine. Etter at 24-timers fristen for aksept er gått ut, reduserer du budfristene når du føler at selgeren er på gli. Dette gjelder i storbyene. I mindre byer og tettsteder skjer budrundene langsommere, gjerne over flere dager.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (6 votes cast)