Kategori | BOLIGLÅN

RSS feed for this section

Boliglån – til leilighet og hus trenger du boliglån

Boliglån

De beste boliglånene får du hvis du sjekker mange tilbud. Det er hundrevis av utlånere som vil at du skal ha boliglånet ditt i akkurat deres firma. Det er store penger å tjene for disse utlånerne hvis du velger dem. Du kan spare tusenvis av kroner i året på å velge riktig utlåner for boliglånet ditt så stå på. Boliglån er noe man ikke tar opp mange ganger i livet så gjør det beste ut av det med en gang og ikke gå inn i dyre avtaler. Sørg for å prute skikkelig så skal du se at du får et rimelig boliglån.

Så er valget da, skal man velge fastrente eller flytende rente på lånet sitt. Det har vist seg at flytende er billigst, men for de som må ha en stor grad av forutsigbarhet så kan det være best med fastrente på boliglånet sitt.

Du kan også velge å låne penger til bolig i en bank som ikke er i nærheten av deg. Det finnes mange gode lokalbanker som har bedre betingelser for boliglån en de store. Har du sjanse til å låne fra slekt er det selvfølgelig det beste. Da kan du slippe unna med et boliglån uten renter. Høres bra ut ikke sant ? Vel, de fleste av oss må nok belage seg på å betale renter på boliglånet, men selg deg dyrt . 🙂

——————————-

Boliglån

De fleste låner penger i banken når de skal kjøpe bolig. Det er vanlig at banken krever at kjøperen har litt penger selv (egenkapital) slik at man ikke låner alle pengene boligen koster. Men det er ulike regler i bankene. Hvor høy rente en må betale på lånet, avhenger også av hvor stor del av boligens verdi som er belånt.

Det er lurt å sjekke betingelsene i flere banker før man tar opp boliglån. Et lån vil påvirke din og familiens økonomi i mange år framover. Det er også lurt å undersøke i kommunen om det er noen låneordninger der som kan gjelde deg. Husbanken har spesielle låneordninger for ungdom og andre som trenger hjelp til å skaffe seg bolig. Kommunen administrerer disse ordningene. (De slipper unna med å ta snarveier)
Hun nevner som eksempler at inntekten din kan bli lavere fordi du velger å jobbe mindre, og i den mer ekstreme graden, at du blir ufrivillig arbeidsledig eller arbeidsufør.

Det er i hovedsak to typer boliglån:

annuitetslån
serielån

Annuitetslån
Annuitetslån betyr at terminbeløpene er like store gjennom hele nedbetalingsperioden forutsatt at renten ikke endrer seg. Til å begynne med er rentedelen høy og avdragsdelen lav. Etter hvert som lånet nedbetales, blir rentedelen mindre og avdragsdelen større. Når renten endrer seg, endrer også terminbeløpet seg. Løpetiden på lånet blir den samme. De samlede rentekostnadene er høyere for et annuitetslån enn for et serielån. De fleste velger annuitetslån, fordi de månedlige lånekostnadene blir lavere i starten. På utgiftssiden kan en moderat hendelse være at gjeldsrentene øker, eller en ekstrem hendelse være at du blir skilt eller noen i familien din blir syk.

—————————

Boliglån til ansatte fra Universitetets fondsmidler

Universitetets fondskapital kan diponeres til utlån til ansatte vedrørende boligformål. Med boligformål menes anskaffelse av bolig, tilbygg eller restaurering. Boliglån gis på vanlige rentevilkår som for 1. prioritets pantelån. Ledelsen er NOE av problemet, men det er heller en veldig kravstor arbeidsstyrke som er problemet.

Lånets størrelse er på maksimum kr 100 000,- og gis til fast ansatte og stipendiater ved UiTø. Lånet må betales tilbake i sin helhet når arbeidsforholdet opphører.

—————————-

Frykter dyrere lån på bolig
Særnorske regler kan gjøre at det blir dyrere for norske banker å tilby boliglån enn for utenlandske konkurrenter som Nordea og Handelsbanken, frykter banknæringen. Det kan også hende at den økonomiske situasjonen vi har plassert våre eksempelpersoner i, innenfor de rammene som er gitt av Finansportalen.no, ikke gir dem.

Når banker låner ut penger må de sette av en viss andel av lånet som reserve. Denne reserven kalles kapitaldekning og må tas fra bankens egenkapital. Kapitaldekningen skal redusere risikoen for at banker går konkurs og påfører staten tap. Staten garanterer nemlig for kundenes innskudd. Derfor vil ikke vanlige folk ha noe å frykte selv om en bank skulle tape så mye penger at den ikke har råd til å betale ut innskuddene.
Neste år innføres nye regler for kapitaldekning i EU og Norge. Regelverket har felles minstekrav som de enkelte land må oppfylle. Det er imidlertid anledning til å innføre strengere regler enn minstekravene. Med de nye reglene vil bankene trenge mindre kapitaldekning enn i dag.

Nye regler for europeiske banker kan gjøre boliglån billigere neste år. Men Finansdepartementet viser til prispresset i boligmarkedet og spør om det bør stilles strengere krav til sikkerhet for norske banker enn minimumskravet i EU. Denne artikkelen gir et kjapt innblikk i det som er problemet ved lav arbeidsløshet.

Arne Skauge, som er administrerende direktør i FNH – Finansnæringens Hovedorganisasjon – tror ikke strengere krav vil føre til mindre prispress i boligmarkedet.

Det nye regelverket har antagelig ført til billigere boliglån allerede, fordi bankene har tatt de nye reglene på forskudd. I sommer har bankenes fortjeneste på boliglån falt med 0,2-0,3 prosentpoeng på grunn av sterk konkurranse. Med de nye reglene vil boliglån binde opp mindre egenkapital enn tidligere. Dermed vil bankenes kostnader til boliglån gå ned. Om bankene presser prisen ytterligere neste år er usikkert.

Særnorske regler kan få to konsekvenser, mener han: Enten må norske banker ta høyere rente på boliglån enn utenlandske banker. I så fall vil utlendingene øke sin markedsandel i Norge. I dag har Nordea, Fokus og andre banker med utenlandske eiere 25-30 prosent av markedet, og de vokser raskere enn norskeide banker. Statsminister Anders Fogh Rasmussens altoverskyggende utfordring blir å håndtere en rekke trusler mot dansk økonomi . De økonomiske vismennene, Nationalbanken og OECD krever en rask oppstramning av finanspolitikken – fremfor å løpe risikoen for en lengre periode med høyere ledighet og lavkonjunktur.

Ikke billigere boliglån likevel?

Nye regler åpner for billigere boliglån. Men nå har Finansdepartementet kommet på banen.

Neste år blir det innført nye regler for kapitaldekning i EU og Norge. Med disse vil bankene binde opp mindre egenkapital i boliglån enn tidligere, noe som igjen betyr lavere kostnader.

Men Finansdepartementet spør ifølge avisen nå om det bør stilles strengere krav til sikkerhet for norske banker enn EUs minstekrav, og viser til prisgaloppen i boligmarkedet. I 2008 og 2009 vil statsminister Anders Fogh Rasmussen og VK-regjeringen bli konfrontert med vanskelige økonomiske utfordringer. Ministerholdets evne til å reagere riktig vil få betydning for, om flere års opptur for dansk økonomi ender i en myk eller hard landing.

Konsekvensen kan bli at norske banker må tilby boliglån dyrere enn for utenlandske konkurrenter som Nordea, Handelsbanken og Fokus Bank (eid av Danske Bank).

————————————

Får jeg boliglån etter en inkassosak?

Spørsmål: Hei! Har havnet i en inkasso sak hos sparebanken, men er ferdig med å betale i juni. Jeg har veldig lyst til å ta opp et boliglån. Kan jeg da få det hos banken fra juni av eller må jeg vente i et år før jeg kan søke om boliglån?

Svar: Det finnes ingen regler om at du må vente med å søke boliglån fordi du har en inkassosak gående. Erfaringsmessig kan det være vanskeligere å få lån når du har hatt en inkassosak, men det blir opp til banken å vurdere.

————————————

Slutt på gunstige boliglån
Statsansatte har ikke lenger gunstige boliglån som frynsegode. Etterspørselen etter boliglån i SPK faller nå så kraftig at den må si opp ansatte.

Billige boliglån i SPK har helt siden ordningen ble etablert vært regnet som et viktig frynsegode for statsansatte. De har kunnet låne inntil 750 000 kroner til en rente som det siste tiåret i snitt har ligget 1,5 prosentpoeng under renten i det ordinære lånemarkedet. Men det siste årets kraftige rentefall har snudd situasjonen på hodet. Siden i fjor høst har renten på boliglån i SPK ligger over det ordinære markedet.
Og nå synker interessen blant kundene:

Antall låntagere i SPK falt fra 38 200 i januar til 36 300 ved utgangen av august. Første halvår i fjor kom det i snitt 190 nye lånesøknader i uken, mens det første halvår i år falt ned mot 120 pr. uke. Regjeringen kjemper allerede med den nye barske virkeligheten. DERE ukene opp til folketingsvalget 13. november 2007 tegnet de letende statsrådene fortsatt rosenrøde scenarier for økonomien, og valgkampen var preget av løfter om massive investeringer i sykehus, eldrepleie og skoler, liksom regjeringen reklamerte for sin nye skattepakken med lettelser av skatten på arbeid.

– Da vi godtok et nulloppgjør i vår, mener vi at vi fikk løfter fra Norman om at renten på boliglånet vårt skulle ligge 1,5-2 prosent under det ordinære markedet. Vi er sure for at Regjeringen ikke har fulgt opp, sier han.

Statsansattes rett til boliglån i SPK er nedfelt i tariffavtalen, mens renten fastsettes av Stortinget. Renten ble regulert ned i forbindelse med revidert budsjett i vår, og Regjeringen har varslet en ny nedjustering i høst med tilbakevirkende kraft fra 1. september. Det vil sette SPK-renten ned fra dagens 5,5 prosent til 4 prosent. Men selv etter denne rentenedgangen, vil statsansatte ikke ha noe spesielt gunstig boliglån.

Boliglån
Boliglån med sikkerhet ytes med inntil 750 000 kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Nettadresse: www.spk.no/person/boliglan I dag lyder helt andre toner. Med en bemerkelsesverdig uttalelse har den nye finansministeren Lars Løkke Rasmussen advart om at tarifforhandlingene i våren 2008 for de store gruppene av offentlig ansatt kan sende dansk økonomi i krise.

Boliglån og boliglån sa mannen som sto opp ned i motorrommet på bilen. Her skal vi ikke låne til bolig forkynte han. Bilen bruker opp alle penga våres og noe hus kommer ikke på tale på de første 10 årene. Kjerringa maser, men det spiller ingen rolle, boliglån er utelukket de ti første åra. Unga skal på skole og jeg holder på å le meg i hjel. Ja, det sa brura også. hehe, når kona får seg en feit og fin jobb i postvesenet tenker jeg at vi kan låne til bolig, men før det ? Ikke tale om. Saken er den at jeg liker å leie hus, ikke eie. Ja, leie ja, det er jo bare å kaste penga ut igjennom viduet det, men det driter jeg glatt i. da kan jeg flytte fra hus til hus akurat når jeg vil og slipper å tenke på å selge hver eneste gang. Boliglån er for pensjonister. pensjonister ja, låner de penger da ? Kanskje ikke det, nei, da blir det aldri noe lån på meg, det skal være sikkert og visst.

——————-

Når kan det betale seg å ta opp et boliglån?

Som utgangspunkt kan det ikke betale seg å ta opp et boliglån, hvis lånets sikkerhet ligger innenfor 80 prosent av boligens handelsverdi. I så fall vil det være billigere å ta opp et normalt hypoteklån.

Dessuten spiller faktorer som rente, gebyr og løpetid en avgjørende rolle for om det kan betale seg å ta opp et boliglån frem for å trekke på kassakreditten. Det handler nemlig ikke bare om lave renter, men også om de øvrige kostnadene i forbindelse med opptaket av boliglånet. Utgifter til tinglysning og bankens gebyr kan nemlig rask gjøre et mindre boliglån til en dyr fornøyelse. Under onsdags høringer i Repræsentanterns Hus antydet Federal Reserve-sjefen at han er klart til å senke renten enda engang, selv om han ser tegn på stigende inflasjon, som det også er bankens oppgave å avverge.

Eksempel: Låner du 100.000 kr. med sikkerhet i eiendommen, koster tinglysningsavgift alene 2.900 kr.. Skal du attpåtil betale 3.000 kr. i gebyr til banken, kan et trekk på kassakreditten være en bedre løsning, enda renten kanskje er litt høyere enn på boliglånet.

——————–

LOfavør Medlemslån

Lån til bolig
Med gunstige vilkår
Hvis takst kreves av banken, refunderes taksthonoraret når lånet utbetales.
Flyttes lånet til SpareBank 1 eller Sparebanken Vest, eller tas det opp nytt lån, betales ikke omkostninger til banken (inntil kr 1.500,-)

—————————————-

Avdragsfrie boliglån i skuddet

Bare én av fire med gjeld har et mål om å bli gjeldfri i løpet av livet. Den nye holdningen til gjeld gjør at stadig flere velger avdragsfrie boliglån.

Ifølge Kredittilsynets boliglånsundersøkelse for 2005, ble hvert åttende av 3000 sjekkede boliglån i fjor høst gitt med avdragsfrihet. DnB Nor bekrefter at avdragsfrie lån blir mer og mer populære, mens Nordea Bank tror tallet er enda høyere.
– Et anslag vi har gjort viser at omtrent hvert tredje boliglån blir gitt med noen års avdragsfrihet. Dette inkluderer såkalt boligkreditt, sier Nordeas informasjonsdirektør Kjell Flø. Hvilket underminerte mange danskers privatøkonomi. De oppsiktsvekkende uttalelsene fra statsråden ble rygget opp av Fogh, som også advarte mot at de offentlig ansette skrudde dem lønnskravene opp. Det vil skade konkurranseevnen og sette en ond spiral i gang, sa regjeringssjefen.

Kjøper i stedet
– Trenden er at man har gjeld i lenger tid, og fenomenet er økende. Stadig flere vil nok komme til et punkt der de vil slutte å nedbetale gjeld og i stedet kjøpe fritidsbolig, en ny bil, pusse opp huset, investere i aksjer eller bare øke levestandarden. Da kan avdragsfrihet på boliglånet være løsningen, sier informasjonsdirektør Eivind Grønstad i DnB Nor til Dagens Næringslivs nettredaksjon.
Boliglånsundersøkelsen viste at vi bruker lenger tid på å nedbetale gjeld, men hverken Grønstad eller Flø er bekymret for at folk låner over evne når fleksibiliteten blir større. Selv om de månedlige utgiftene blir langt lavere i en periode:
– Å få et boliglån med avdragsfrihet er en kurant sak. De aller fleste kan få det, men vi sjekker at lånetagerne kan håndtere en rentestigning på cirka fem prosentpoeng og en inntektsnedgang, så de ikke havner i skvis.

Det hender til og med at bankene ikke krever etableringsgebyr ved slike utvidelser av boliglånet.

For eksempel opplyser DnBNOR at banken ikke krever etableringsgebyr ved søk om lån over nettbank, det vil si lånesøknader som kun krever enkel behandling.

– Vi oppfordrer ofte kunder til å skaffe seg et slikt økonomisk handlingsrom når vi skal tinglyse panteobligasjoner, sier informasjonsdirektør for DnBNORs personmarked Eivind Grønstad, og mener at kunder bør legge inn rom for en ny bil, eller oppussing av bad i beløpet, når først en tinglysning skal gjøres.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Låne- og finansieringsformer

Husprisenes himmelsflukt har skapt helt nye låne- og finansieringsformer. Mange dansker tar avdragsfrie lån, som gir frihet her og nå. Men lånte penger skal betales tilbake på ett eller annet tidspunkt. Spørsmålet er bare når og hvordan. Og det trenger ikke være en dårlig ide å søke mot avdragsfrihet. Men det er flere ting, man bør ta i betraktning.

Samlet sparing

Først og fremst er det et spørsmål om familiens samlet sparing. Hvordan ser den ut i forhold til ønskene dere for hvordan DERE vil leve i dag? Og levesmåten, når dere går av med pensjon? Hvor stor er friverdien dere i boligen? Sparer DERE opp til pensjon og hvor mer? Sparingen har stor betydning for avdragsfrihet.
Som illustrasjon er valgt to familier (begge 38 år) med presis den samme inntekten. Familien Hansen bor i et hus, som er dobbel så dyrt som det, familien Nielsen bor i, nemlig tre mill. kr. mot 1,5 mill. kr.. Familien Hansen har en gjeld i huset på 1,5 mill. kr. og en frisverdi på samme beløp. Familien Nielsen har en gjeld i huset på en mill. kroner og en frisverdi på en halv mill. kr..
Ifølge beregninger har Hansen råd til avdragsfrihet, fordi de har en større friverdi, og fordi de løpende sparer mere, i og med at avdragene på lånet er større.

Vi er godt polstret

De stigende boligpriser har ikke betydd at vi har måttet skru ned for forbruket. Det månedlige rådighetssbeløpet for en gjennomsnittsfamilie er steget med 3,5 prosent mer i året enn den vanlige prisutviklingen siden 1993. Derfor er danskene klare, selv om renten skulle stige attpåtil. I perioden fra i dag, til de blir 60 år, og går på AFP, sparer Hansen nesten 1,9 mill. kr. opp, mens Nielsen «bare» sparer knapp 1,5 mill. kr. opp. Hvis familien Hansen f.eks. velger 10 års avdragsfrihet på hypoteklånet dem, gir det dem ekstra 2.400 kr. til forbruk hver måned i ti år. Og formuen dem er stadig relativ stor, når de blir 85 år, nemlig hele 885.000 kr. Hvis familien Nielsen velger avdragsfrihet, blir det derimot på bekostning av levestandarden deres som pensjonister. Underskuddet, når de blir 85 år, vil slik være oppe på 1,2 mill. kr. – eller ytterligere ett underskudd på 171.000 kr. i forhold til situasjonen uten avdragsfrihet. Så man skal altså tenke seg godt om, før man trykker på den økonomiske pauseknappen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

BOLIGØKONOMI – Konvertering av boliglån

Realkreditinstituttene tilbyr flere forskjellige typer lån til boligeiere mot sikkerhet i fast eiendom. KONVERTERING: Grunnleggende er det tre typer lån til boligeiere med sikkerhet i fast eiendom: De tradisjonelle med fastrente obligasjonslåna, rentetilpassningslån (flexlån) og variabelt forrentet lån med innebygget rentetak (garantilån).

Boliglån fås i en rekke forskjellige utgaver – eksempelvis med eller uten avdrag og med løpetider på opp til 30 år. Det er ikke noe klart svar på hvilket lån det er mer fordelaktig. Valget avhenger av faktorer som temperament, økonomi og fremtidsutsikter. Jo større risiko, du som låntar løper, desto større vil den mulige besparelsen være. Et lån med variabel rente gir her og nå en lavere ytelse sammenlignet med et med fastrente obligasjonslån. Til gjengjeld kjenner du ikke dine avdragene temmelig lang tid fram. Avdragene på lånet stiger og faller i takt med utviklingen i renten, fordi lånet løpende skal refinansieres – eksempelvis en gang om året, hvis man velger et F1-lån med rentetilpasning hver år. Ved et med fastrente lån kjenner du ytelsen i hele lånets løpetid. Det beskytter også mer effektivt friverdien i boligen, når renten stiger. En stigende rente slår negativt igjennom på boligprisene, men vet at konvertere (legge om) et med fastrente lån er det mulig å forminske restgjelden.

Loddrett konvertering

Når du legger om dine med fastrente obligasjonslåna til andre obligasjonslån med en høyere eller lavere rente, foretar du en konvertering. Du konverterer opp, når du skifter til et lån med en høyere rente, og du konverterer ned, når du skifter til et lån med en lavere rente. Den form for konvertering kalles for loddrett konvertering. Boligeiere kan tjene penger som enten renten går opp eller ned. Når rentene stiger, faller kursen på obligasjonene. Det betyr at du kan innfri din gjelden for færre penger ved å kjøpe obligasjonene tilbake til en lavere kurs. Det gir mindre restgjeld.

Det er naturligvis ikke gratis å legge om lånene sine. De gamle lånene skal finansieres med nybegynnere, som har en høyere rente, og det er kostnader knyttet med låneomleggingen. Resultatet er som regel, at du betaler litt høyere månedlige avdrag etter skatt, men har mindre restgjeld. En oppkonvertering blir en god forretning, hvis renten etterfølgende faller igjen. Så kan du nemlig nedkonvertere – det vil si legge om lånene til en lavere pålydende rente og derved oppnå både en lavere restgjeld og lavere månedlige avdrag etter skatt. Rentetilpassningslån er ikke velegnede til å beskytte boligens friverdi, blant annet fordi kursen ikke svinger særlig mye. Garantilån kan godt beskytte boligens friverdi, men gevinsten er ikke like stor som med et med fastrente obligasjonslån.

Vannrett konvertering

Et lavt og forholdsvis stabilt rentenivå samt et rentefradrag, som ikke er så høyt som tidligere, har de senere årene minsket fordelen ved å konvertere opp og ned. Derfor har mange i stedet valgt å legge om lån fra med fastrente til variabler (eller omvendt). Det kalles vannrett konvertering. Har man eksempelvis et med fastrente obligasjonslån og vil konvertere vannrett, kan man håpe på at den lange (30-årig) rente stiger et par prosentpoeng, mens den korte (ettårige) renten er stort sett uendret. I den situasjonen kan de 30-årig obligasjonene kjøpes tilbake til markedskurs. Kjøpet av obligasjonene kan eksempelvis finansieres med et lån med rentestilpasning hver år. Manøveren skjærer omkring 15 prosent av restgjelden, og avdraget på det nye lånet er lavere. I hvert fall det første året inntil neste rentestilpasning.

Timing av låneomleggingen

En tommelfingerregel for når det kan betale seg å konvertere er:

– Den effektive renten skal endre seg minst to prosentpoeng.

– Restløpetiden for lånet skal være rimeligt lang – helst over 10 år. Jo lengre løpetid, desto større gevinst.

– Restgjelden skal være over 250.000 kroner – ellers er gevinsten for mindre i forhold til kostnadene ved låneomleggingen. Realkredittselskapene tilbyr en service, som overvåker markedet, og kontakter kunden, når det er fordelaktig å legge lånet om. Det er likevel langt fra sikkert, at tilbudet kommer på det riktige tidspunktet. Det best tidspunktet kan være forspilte, eller kanskje kan det bedre betale seg å vente. Det avhenger av utviklingen i renter og kurser og vil alltid i et visst omfang være et sats.

I situasjonen skal du sammenligne et konkret lånetilbud inklusive kostnadene med din nåværende lånet og veie for og imot. For at sammenligningen er reell skal tilbudet matche lånene, så det nybegynneren og det gamle har samme løpetid. Hva koster det? Utgiftene ved en låneomlegging består av en rekke avgifter, gebyr, renter m.m.. Noen er fast, mens andre stiger eller faller avhengig av blant annet lånets størrelse. Det er utgifter til kurtasje, differansesrente, lånessakgebyr, tinglysningsavgift til staten m.m.. For et lån på en million kroner beløper utgiftene seg typisk til cirka 15.000 kroner. Beløpet svinger, alt etter om f.eks. det gamle lånet innfris straks eller til terminen. Det er også mindre forskjeller mellom realkredittselskapene, som alle har boligberegnerer på hjemmesidene, hvor man kan taste inn data og sammenligne lån, se kostnader, ytelser før og etter skatt m.m..
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Nytt dyrere boliglån

Garantilån koster mer i årlige kostnader.

Realkredit Danmark var først med garantilån, sent fulgte andre etter. Er de i de virkeligheten pengemaskin for realkreditten og ikke for kundene?

Debatt i studiet med Realkredit Danmarks direktør, Thomas Mitchell, og forbrukerrådets avdelingsleder, Will Hannson.

– Det er ingen grunn til, at disse her boliglånene er dyrere, enn alle andre produkter, de har utviklet i bransjen, sier Will Hanson.

– Hvis du låner en million kroner, så er det 30.000 krone ekstra for dette her produktet fremfor andre – fullstendig ubegrunnet, sier han.

– Vi har å gjøre med en bransje, som er kjent for overhodet ikke å konkurrere med hverandre; de har de samme produktene, og de har de samme prisene, sier Will Hanson, og fortsetter:

– Derfor roper vi varsko og sier: DERE har et særlig ansvar, for DERE konkurrerer ikke med hverandre. Vi har ikke noe valg – så kan DERE altså ikke bare begynne å loppe oss enda mer med boliglån, sier Will Hanson til TV Avisen.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Lån og boligkjøp – Kan du nøye deg med ett lån?

Lån og boligkjøp – Kan du nøye deg med ett lån?

Når du skal låne penger til å finansiere din nye boligen, blir det samlet lånebeløp (kontantprisen) typisk oppsstykket sammen av følgende elementer:

* Et hypoteklån på opp til 80 prosent av husets pris
* En utbetaling på ca. 6 prosent av kontantprisen
* Eventuelt banklån per boliglån på det resterende beløpet.

Hypoteklån

Du kan låne opp til 80 prosent av husets samlet pris som et hypoteklån. Hypoteklånet er normalt den billigste formen for finansiering av en bolig. Det skyldes at realkredittsinstituttet får pant og sikkerhet i huset ditt, så de løper en minimal risiko, når de låner deg pengen.
Utbetaling

Du skal typisk betale en utbetaling på 6 prosent av kontantprisen. Hvis du ikke kan betale dem kontant, kan du låne pengen i banken, f.eks. som et samlet boliglån, som også dekker restfinansieringen.
Banklån per boliglån

De resterende 14 prosentene av husets samlet pris kan du låne som et banklån per boliglån. Det kalles også etterfinansiering eller restfinansiering. Du kan finansiere denne delen med enten et selgerpantebrev eller et boliglån i din banken. Et boliglån er som regel dyrere enn et hypoteklån, fordi banken ikke har den samme sikkerheten i boligen som realkredittinstituttet. Et boliglån kan akkurat som hypoteklånet ha en løpetid på opp til 30 år. Du kan få lånet med enten fast eller variabel rente – med eller uten avdrag.
Hva er brutto- og nettoytelse?

I salgsoppstillingen er det beregnet en bruttoytelse og en nettoytelse. Du kan ikke være sikker på at du kommer til å sitte med presis de samme brutto- og nettoutgifter. Det avhenger bl.a. av hvilken type lån du velger.

* Bruttoytelsen angir den samlet utgiften før skatt til utgifter og kostnader for hypoteklånet og et evt. selgerpantebrev pluss utgiftene til eiendomsskatt, forsikringer og eventuelle fellesutgifter.

* Netto-ytelsen angir den samlet utgiften etter skatt. Det vil si at rentene til lånet er trukket fra i skatt.

Salgsoppstillingen inneholder også anslått utgifter til elektrisitet, vann og varme samt antenneavgift
Hvilke typer hypoteklån er det på markedet?

Når du skal vurdere hva du har råd til å sitte for, er det typisk den månedlige utgiften til lånet (terminytelsen), som er den vesentligste posten på boligbudsjettet.

Den månedlige ytelsen avhenger bl.a. av hvilken type hypoteklån du velger. Litt firkantet kan man si at du løper en større risiko for ubehagelige endringer av din økonomien, hvis du velger et lån med en lav, variabel rente og dermed en lav ytelse her og nå, enn hvis du velger et lån med en høyere, fast rente. Rentestigninger vil få ytelsen på lån med variabel rente til å stige.

Når du velger hypoteklån, skal du i første omgang se på selve lånetypen. Hypoteklån ytes enten som lån med fast rente, lån med rentetak eller lån med variabel rente. Alle lånetyper kan velges med eller uten avdrag i en 10-årig periode.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

De beste rentene

Pass på å få de beste rentene hvis du er i markedet for lån. Her er dagsbeste:

Topp Dagligbank

Grue Sparebank 208 kr
Time Sparebank 245 kr
Aurskog Sparebank 266 kr
Indre Sogn Sparebank 290 kr

Topp BSU

Sunndal Sparebank 7,25%
Orkdal Sparebank 7,00%
Nesset Sparebank 6,60%
Totens Sparebank 6,60%
Sparebanken Narvik 6,55%

Topp Banksparing

Verdibanken ASA 6,2%
yA Bank og Forsikring 6,0%
Bank Norwegian 6,0%
Grue Sparebank 5,9%
 

Topp  Boliglån:

Voss Veksel- og Landmandsbank ASA 6,419%
Voss Sparebank 6,419%
Flekkefjord Sparebank 6,445%
SkagerakDirektebank.no (Bamble og Langesund Sparebank) 6,448%
   
VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Boligeier – sjekk renten

Når du som boligeier vet litt om renten, blir det lettere å velge den lånetypen som er den riktige for deg, så du ikke spiller hasard med privatøkonomien din. Hvorfor er det viktig å vite noe om renten? Det blir snakket og skrevet mye om renten, og mange har en mening om hvorvidt renten vil gå opp eller ned. Bankene og kredittinstituttene er sjelden enige om renteforventningene. Derfor er det en fordel, hvis du selv har en viss forståelse for hva renten er for en størrelse og hvilke ting, det påvirker den.

På den måten får du lett ved å velge det boliglånet som passer best til deg og privatøkonomien din. I sin mer enkle form er renten den prisen du betaler, for å kunne låne penger til å kjøpe boligen din. Renten avhenger bl.a. av:

– Lånets løpetid.

– Om lånet er med fast eller variabel rente.

– Om lånet er med eller uten avdrag.

– Hvor stor sikkerhet utlåneren har for å få pengene igjen.

Renten har stor betydning for hvor meget du skal betale i avdrag på lånet. Men den har også betydning for hva det vil koste deg å innfri gjelden, og dermed for, hvor godt friverdien din er beskyttet. Friverdien er forskjellen mellom boligens og gjeldens verdi.

Variabel eller fast rente.

På noen lånetyper er renten fast gjennom hele løpetiden, mens andre lånetyper har variabel rente. Renten er normalt lavere på lån med variabel rente, men her er risikoen også større, da lav rente og høy risiko henger sammen. Hvis du har et lån med variabel rente, kan avdragene stige i lånets løpetid, og det er i prinsippet ikke noe øverste tak for rentestigningen. Friverdi din er også dårlig beskyttet, når du har et lån med variabel rente. Hva er forskjellen på hypoteklån og banklån? Renten er som hovedregel lavest på hypoteklån. Derfor kan det normalt best betale seg å låne penger til boligen din i et realkredittinstitutt, men her kan du bare belåne huset din opp til en grense på 80 prosent av husets verdi. Hvis du har bruk for å låne mer, må du ta et banklån. Når du låner penge i et realkredittinstitutt, er det først og fremst renten, som avgjør hvor dyrt lånet blir. Når du tar opp et hypoteklån, utsteder kredittforeningen obligasjoner, som de selger til investorer på de finansielle markedene. Salgsprisen avgjør renten, og salget av obligasjonene skaffer de pengen som du gjerne vil låne.

Bankene bestemmer derimot selv hvilken rente de vil låne penge ut til. Som vanlig boligeier må du derfor ofte forhandle med banken for å få fornuftige rentevilkår. På banklån er renten normalt variabel. Det betyr at banken med forholdsvis kort varsel kan endre renten og dermed kundenes kostnader.

Hva bestemmer renten?

Det er mange faktorer, som er med til å bestemme renten, men de helt grunnleggende faktorene er den økonomiske veksten og prisstigningene i samfunnet (inflasjonen). Økonomien har det med å bevege seg i bølger. Noen ganger går det godt, og økonomien befinner seg billedlig talt på toppen av en bølge, andre ganger går det dårlig. Når det går godt for økonomien, er veksten høy, og det er lav arbeidsløshet. I så fall snakker økonomene om høykonjunktur. I perioder, hvor det går godt for økonomien, er det er mange, som vil låne penger til forbruk og investeringer. Da penger ikke finnes i ubegrensede mengder, betyr den økte etterspørselen etter penger at renten stiger. Hver gang det kommer ny informasjon om den økonomiske utviklingen, påvirker det økonomenes syn på framtiden og dermed rentenivået. Hvis de økonomiske nyhetene tyder på fremgang eller fortsatt vekst i økonomien, vil renten typisk stige. Hvor meget renten stiger avhenger av om opplysningene kommer som en overraskelse. Jo mer overraskende, dess større effekt på renten.

Inflasjon

Inflasjon kan oversettes med «konstante prisstigninger». Det er inflasjonen, som bevirker at du om et år ikke kan kjøpe like mye for en hundrekroneseddel, som du kan i dag. Pengen blir simpelthen mindre verdt. I perioder med høy økonomisk aktivitet i samfunnet oppstår det lett mangel på arbeidskraft, hvilket presser lønningene oppover. Hvoretter de høye lønningene og den stigende etterspørselen etter varer og tjenesteytelser presser prisene opp. Den samme effekten sees ved stigende energipriser. Høye oljepriser gjør det dyrere å produsere, og det betyr i siste ende dyrere varer. Hvis investorene lånte penge ut til en rente, som var lavere enn inflasjonen, ville det være en ren underskuddsforretning. Derfor innregnes forventninger til inflasjon inn i renten, og renten blir dermed høyere. Siden midten av 1980 har vi hatt en lav og stabil inflasjon. Derfor er det ikke de store forventningene til en plutselig stigning. Slik forventninger er med til å holde renten i ro.

Renten historisk sett

Sett i historisk perspektiv lå renten og svingte omkring 4 til 5 prosent fram til starten av 1960. Heretter steg den med rakettfart til omkring 20 prosent i slutten av 1970, hvor vi hadde den siste store oljekrisen. Denne periode var kjennetegnet av høy inflasjon. I mange land, og særlig i USA og Europa, er det gjennom de siste tiårene kommet mer større fokus på å bekjempe inflasjon. Det betyr at renten nå befinner seg på et vesentlig lavere nivå. Blant økonomer er det bred enighet om at det er urealistisk, at renten skulle nærme seg det mer høye nivået fra 1970 igjen. Korte og lange renter Den korte renten Den korte renten er et generelt uttrykk for renten på lån, hvor løpetiden er opp til 10 år. Den helt korte renten, som gjelder for løpetider opp til ett år, har først og fremst betydning for boligeiere, som tar lån med variabel rente. I resten av avsnittet referert til den helt korte renten. De danske korte rentene har siden euro innføring i 1999 fulgt den Europeiske Sentralbanks (ECB) rentesats som en skygge, fordi Danmark har valgt å låse kronekursen fast til euro. Når ECB hever eller senker de korte rentene, gjør Nasjonalbanken det samme innenfor få timer. På den måten bevares styrkeforholdet mellom kroner og euro. Når den korte renten heves, blir lån med variabel rente dyrere.

Den lange renten

Den lange renten har betydning for lån med en løpetid på 10 år og derover. Det er først og fremst de fast forrenta hypoteklån, som følger den lange renten. Den lange danske renten er i vid utstrekning bestemt av den internasjonale renteutviklingen. Her er det først og fremst den økonomiske stabiliteten og utvikling i USA, som har betydning. Jo mer fart det er på økonomien i USA, dess mer vil det presse rentene oppover. Det skyldes at USA fungerer som økonomisk dynamo for resten av verdenen. Og den lange renten er et speilbilde av den globale økonomis tilstand. Den lange renten er normalt høyere enn den korte renten, fordi det for investorene er større risiko knyttet med å låne penger ut i lang tid. Kan man forutsi renten? De mange boligeierne ville være glade, hvis de kunne forutse rentens utvikling. Det ville gjøre det mer lettere å velge det best mulige lån fra starten. Men renten kan ikke leses av i en krystallkule. Mange rådgivere og eksperter vil gjerne gjøre seg kloke på noe som skjer med renten i fremtiden. Og når ekspertene spår at det er sjanse for en gevinst påvirker det boligeiernes lyst til å endre (konvertere) lånene deres. Det er i bankenes og realkredittinstituttenes interesse, for hver gang du konverterer lånet din, tjener finansinstitusjonene flere penge på gebyr m.m.. Til gjengjeld er det noe mer usikkert, om konverteringen reellt vil gagne deg. Renten kan nemlig ikke forutsies. Det fastslår en analyse, som Nationalbanken har offentliggjort i 2005. Likevel utarbeider finansinstitusjonene regelmessig renteprognoser, som de bruker, når de skal rådgi boligeierne om hvilken lånetype de skal velge. De færreste prognosene tør likevel gi et bud på renten mer enn ett år fram. Enda prognosen faktisk skulle vise seg å treffe flekk, er den av tvilsom verdi for deg som boligeier. For hva nytter det å kjenne renten et år fram, hvis du er ved å ta opp et 30-årig lån?

Hva skal jeg stille opp med som boligeier?

Det er ikke annen for enn å slå kaldt vann i blodet, da det likevel ikke er noen, som kan forutsi renten. Det betyr ikke at du skal se bort fra renten – tvert imot. Du skal bare ta høyde for noe som skjer med avdragene på de forskjellige lånetypene, hvis renten enten stiger, forblir uendret eller likefrem faller. Det skal sammenholdes med om du har luft i økonomien din til å kunne greie større avdrag, uten at det betyr at du må gå fra hus og hjem. Det kan selvfølgelig være fristende å velge et billig, variabelt forrentet lån, hvis økonomien ikke er helt sterk nok til å kjøpe drømmehuset. Men er økonomien din sårbar og uten luft til de store utsvingene i utgiftene, er det tross alt bedre å velge et fastrentelån. Med den typen lån kjenner du de presise ytelsene mange år fram og du slipper for å sove dårlig om natta, hver gang ekspertene spår at nå stiger renten. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at avdragene bare er en blant flere forhold, du skal være oppmerksom på, når du velger lån. Det finnes etter hvert mange forskjellige typer lån, så det kan være vanskelig å gjennomskue fordeler og ulemper ved de forskjellige lånetypene. Hvis du er usikker på, hvilken type lån som vil være best for deg, kan det være en god ide å søke råd hos en upartisk rådgiver med oppgave i privatøkonomi og lån. Du bør sikre deg at rådgiveren ikke formidler lån eller på annen måte har økonomiske interesser i valget din av lån.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Lån til boligkjøp

Det finnes mange forskjellige typer av lån, som du kan velge mellom, når du kjøper bolig. Noe som er det riktige valget for deg, avhenger bl.a. av hvor risikovilligt du er, og hvor meget sparing du har.

INNHOLD

* Hvor meget kan boligen koste?
* Kan du nøye deg med ett lån?
* Hva er brutto- og nettoytelse?
* Hvilke typer hypoteklån er det på markedet?
* Hvilke gebyr og andre kostnader er det på hypoteklån?

Hvor meget kan boligen koste?

Et budsjett over dine fast utgifter er viktig å ha, når du skal finne ut av hvor dyrt hus du har råd til å kjøpe. I din bank kan du få hjelp til å stille opp et realistisk budsjett for hvor meget du har råd til å betale i måneden. Det er ergelig å falle for en drømmebolig, som det så viser seg, at du slett ikke har råd til, når du får kikket nærmere på økonomien.

Kanskje tror du at du saktens kan leve billigt i det daglige. Men før du kjøper et hus, som er litt for dyrt, er det en god ide å prøve om du også i virkeligheten kan holde ut å skulle spare på utgiftene i det daglige. Prøv f.eks. i et halvt år å leve for et mindre beløp, enn du har til rådighet nå. Så kan du overbevise både deg selv og banken om at det ikke er noe problem for deg å skru ned forbruket.

Det er også en god ide å overveie hvordan din situasjonen vil være litt i fremtiden. Har du f.eks. planer om å gå på foreldrepermisjon, vil du gjerne ha mulighet for å sette arbeidstiden litt ned eller å dra på en lengre reise? I så fall skal du sørge for at det er tatt høyde for det i budsjettet, f.eks. vet at det er satt penger av til sparing.

Husk også å sette penger av til løpende vedlikehold av huset og kanskje også til større istandsettingsprosjekt.
En tommelfingerregel

Det er de færreste av oss, som har mulighet for å gå ut og kjøpe et hus kontant. Langt de fleste boligeierne låner penger til å kjøpe bolig for.

Hvis du skal låne hele beløpet til boligen din, har du som tommelfingerregel råd til å kjøpe en bolig med en kontantpris på mellom 3 og 3,5 ganger din husstands årsinntekt. Har husstanden en årsinntekt på under 500.000 kr., bør du nøye seg med å gange med 3, da de fast utgiftene utgjør en relativ stor andel av inntekten.

Eksempel:

* Er husstandssinntekten på cirka 500.000 kr., kan du kjøpe et hus til 1,5 mill. kr.
* Er husstandssinntekten på 1,5 mill. kr., kan du kjøpe et hus til cirka 5 mill. kr.

Tommelfingerregelen gjelder ikke, hvis du har annen gjeld eller et særlig stort forbruk. Har du til gjengjeld sparing eller friverdi i din nåværende bolig, kan du ved hjelp av disse midlene få råd til et hus med en høyere kontantpris. Når du benytter deg av tommelfingerregelen, skal du være oppmerksom på at renten har betydning for hvor dyrt det er å låne pengen – jo høyere renten er, jo dyrere er det å låne en million.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fordelaktige boliglån droppet

Boligeierne går glipp av store besparelser

Huseierne må se langt etter en ny slags boliglån, som samlet kunne ha spart dem for langt over en milliard kroner. Regjeringen har plutselig gitt opp å innføre lånet. Det forteller Radioavisen 12. juli 2005 klokken 09.00.

Lånene var tett på å bli en realitet, men nå er utvalget, som arbeidet med det, plutselig blitt nedlagt. Hvis det var blitt til noe, ville boligeierne kunne opprette kassakreditter i kredittinstituttene til omkring 2,5 prosent i rente. Det ville konkurrere direkte med bankenes prioritetslån, hvor renten ligger fra 3,5 og helt opp til nesten 8 prosent.

Og ikke nok med at huseierne kunne ha spart på renteutgiften – de nye lånene ville verken ha krevd stempelavgift eller tinglysningsavgift til staten.

Men nå er lånene lagt på hyllen.

– Det synes forbrukerrådet er ergelig. Det kunne ha gitt boligeierne mulighet for å få finansiert noen av deres lån billigere enn de kan i dag, sier økonomi Forbrukerrådet Lotte Aakjar Jensen til Radioavisen. Hun mener, bankene er skyld i at lånene nå er gitt opp.

– Det kan bare være, fordi bankene har en økonomisk gevinst ved at disse her lånene ikke blir til noe. Noe annen forklaring kan jeg ikke se, konstaterer hun.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Beste boliglån 02.06.2008

Listen er sortert etter effektiv rente.

Det valgte lånebeløpet er 1200000.

BANK Nominell rente Effektiv rente Etabl. gebyr Årlig termingebyr Åpen for alle
Sparebanken Hemne 6.20% 6.46% 1800 360 Ja
Meldal Sparebank 6.25% 6.51% 1500 360 Ja
Bjugn Sparebank 6.30% 6.55% 1000 360 Ja
Surnadal Sparebank 6.35% 6.61% 1300 360 Ja
BNP Paribas 6.60% 6.63% 1700 360 Ja
Voss Sparebank 6.45% 6.68% 1000 180 Nei
Fjaler Sparebank 6.50% 6.70% 500 0 Nei
Vik Sparebank 6.50% 6.71% 750 0 Ja
Skagerak Direktebank 6.49% 6.71% 0 180 Ja
Spydeberg Sparebank 6.50% 6.74% 1100 180 Ja
SkandiaBanken 6.55% 6.75% 0 0 Ja
SpareBank 1 Gudbrandsdal 6.50% 6.76% 1500 300 Ja
Oppdalsbanken 6.50% 6.77% 1600 360 Ja
Verdibanken 6.49% 6.78% 1250 540 Ja
Haugesund Sparebank 6.50% 6.79% 1900 420 Ja
Flekkefjord Sparebank 6.60% 6.82% 1000 0 Nei
DinBANK (Spb Øst) 6.64% 6.85% 0 0 Ja
Sparebanken Hardanger 6.60% 6.85% 1400 180 Ja
Eiendomskreditt 6.70% 6.87% 0 0 Ja
Sparebanken Vest 6.60% 6.87% 1000 360 Ja
Sparebanken Hedmark 6.60% 6.87% 1500 300 Ja
Fana Sparebank 6.60% 6.88% 1400 360 Ja
Øystre Slidre Sparebank 6.60% 6.88% 1500 360 Ja
SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg 6.60% 6.88% 1750 360 Ja
Sparebanken Grenland 6.60% 6.88% 1500 360 Ja
Bud, Fræna og Hustad Sparebank 6.60% 6.89% 1700 420 Ja
KLP 6.70% 6.90% 850 120 Ja
Lillesands Sparebank 6.65% 6.92% 1000 360 Ja
Modum SpareBank 1 6.65% 6.92% 1500 300 Ja
Evje og Hornnes Sparebank 6.65% 6.93% 1500 360 Ja
Drangedal og Tørdal Sparebank 6.65% 6.93% 1500 360 Nei
Ørskog Sparebank 6.65% 6.93% 1500 360 Nei
Ofoten Sparebank 6.65% 6.94% 1500 420 Ja
Arendal og Omegns Sparekasse 6.70% 6.97% 1500 300 Ja
Indre Sogn Sparebank 6.70% 6.97% 1000 300 Ja
Spareskillingsbanken 6.70% 6.98% 1500 360 Nei
Grong Sparebank 6.70% 6.98% 1500 360 Ja
SpareBank 1 Kongsberg 6.70% 6.98% 1500 360 Ja
Sandnes Sparebank 6.70% 6.99% 1500 420 Ja
Høland Sparebank 6.75% 7.01% 1500 180 Ja
Sparebanken Pluss 6.75% 7.03% 750 360 Ja
Helgeland Sparebank 6.75% 7.05% 1500 420 Ja
Gjensidige Bank 6.85% 7.07% 0 0 Ja
SpareBank 1 Jevnaker Lunner 6.80% 7.08% 1200 300 Ja
Andebu Sparebank 6.80% 7.09% 1500 360 Ja
Sparebanken Sør 6.80% 7.10% 2000 360 Ja
Nordea – Fordel Pluss 6.80% 7.10% 1500 420 Ja
Sparebanken Øst 6.80% 7.10% 1900 360 Ja
Gildeskål Sparebank 6.85% 7.12% 1000 240 Ja
Etnedal Sparebank 6.85% 7.13% 1500 240 Ja
Odal Sparebank 6.85% 7.13% 1500 300 Ja
Rindal Sparebank 6.85% 7.14% 1000 360 Ja
Totens Sparebank 6.85% 7.15% 2250 360 Ja
Tolga-Os Sparebank 6.90% 7.18% 1250 420 Ja
Aasen Sparebank 6.90% 7.20% 1500 360 Ja
Gjerstad Sparebank 6.90% 7.20% 1100 420 Ja
Tingvoll Sparebank 6.90% 7.21% 2500 360 Ja
SEB Privatbanken 6.95% 7.23% 1000 300 Ja
Vestre Slidre Sparebank 6.95% 7.24% 1500 300 Ja
Glitnir Bank 7.02% 7.25% 0 0 Nei
Holla og Lunde Sparebank 6.95% 7.25% 1500 360 Ja
Strømmen Sparebank 6.95% 7.25% 1500 360 Ja
SpareBank 1 Volda Ørsta 6.95% 7.26% 1300 420 Ja
Trøgstad Sparebank 7.00% 7.30% 1500 360 Ja
Aurskog Sparebank 7.00% 7.31% 2000 360 Ja
Melhus Sparebank 7.05% 7.36% 1500 360 Ja
GE Moneybank 7.05% 7.38% 1500 540 Ja
Setskog Sparebank 7.10% 7.42% 2500 360 Ja
VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)