Kategori | DIV

RSS feed for this section

Om alt og ingenting.

Tips i Canada

Skal du til Canada må du forberede deg på å tipse omtrent slik man gjør i USA. Det er vanlig å gi 15% til alle som hjelder deg, men du kan gi fra 10 til 20% alt ettersom hvor god service du syns du har fått.

Lønningene i USA er ikke som her hjemme og serverings og servicepersonale har ikke god grunnlønn. Mennesker i servicebransjen i Canada tar ofte opp lån for å etablere seg og for å klare å betale ned på lånene så trenger de å motta nok tips.

Det er ikke slik i Canada som i USA at hvis du glemmer å tipse så får du deg en skyllebøtte av en annen verden, canadiere er stortsett  ikke så aggresive i så henseende, men det er viktig å tipse slik at de får en ok lønn. Uten dem så er det tross alt ikke så lett å få ordnet seg.

Det er også slik at det meste av tjenester koster mye mindre i Canada enn i Norge så det aller meste blir rimelig selv med et påslag på 15% sammenlignet med her hjemme. Det som ikke er billigere i Canada er lånerentene så tenk på det neste gang du tipser.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Massasje for økonomien din

Å tenke og planlegge økonomi, kredittkort og lån kan være som god massasje for økonomien din. Masser bankkontoen, lommeboka og ved å planlegge det økonomiske livet ditt.

Når man tenker over hvordan man vil ha ting så fungerer det som massasje, over tid kommer man frem til en løsning som fungerer.

Massasjen utføres best ved ikke å sløse, ved å planlegge, ved å ta ansvar, ved å gi ansvar og delegere økonomiske rutiner. Da vil du få en velsmurt og «myk» økonomi som kan holde i mange gode år.

Hva får man ved massasje?

- Forbygging
- Styrke
- Trygghet
- Glede
- Energi

Lykke til!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Asia-Pacific Economic Coorporation

Asia-Pacific Economic Coorporation er fra 1989 og består av 12 stater i Stillehavet:

Peru, Russland, Vietnam, Canada, USA, Japan, Sør-Korea, Filippinene, Australia, New Zealand, Indonesia, Brunei, Singapore, Malaysia og Thailand. Senere kom Mexico, Chile, Kina, Hongkong, Taiwan og Papua Ny Guinea med. APEC har frihandel for medlemslandene som mål.

Asia-Pasific Economic Cooperation (APEC) ble etablert I 1989 I forbindelse med den avhengigheten som var til nasjonalt samarbeid. APEC har utviklet seg fra å være en liten statsråd-dialog betont gruppe på 12 medlemmer, har APEC utviklet seg til et formidabelt regionalt forum, spesielt med introduksjonen av det årlige «Økonomi Leders Møde» i 1993. Målet dets er å effektivisere økonomien og samfunnet i de asiatiske stillehavsområdene, gjennom etablering av frihandel.

I dag er det 21 medlemmer i APEC, det dekker over omkring 2.5 milliarder mennesker, en BNP på 18.000 milliarder i 1999 og over 47 % av verdens handel. APEC har etablert seg som den primære organisasjonen for utbredelsen av åpen handel, partisk økonomi og teknisk samarbeid.

Hvert år holder APEC en statsråd møte: «Økonomi Leders Møde»

Det legger fram og lager de årets program for APECs 3 komiteer: politikks nivå gruppe, arbeidsgrupper og andre grupper.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Svein Aaser

Svein Aaser, født 7. oktober 1946, fødested Fredrikstad, Østfold. Siviløkonom og næringslivsleder. Foreldre: Distriktssjef Arnfinn Torjus Aaser (1917–83) og Hanna Louise Andersen (1917–2000). Gift 6.6.1970 med adjunkt Kari Fredriksen (25.12.1948–), datter av grosserer Olav Fredriksen (1917–81) og Aase Krogstad (1922–).

Svein Aaser har bred ledererfaring fra industri og finans og har i sine ulike sjefsroller gjennomført flere oppkjøp og krevende fusjonsprosesser. Han er en teamorientert og målbevisst næringslivsleder med fokus på gjennomføring og drift. Som leder vekker Aaser tillit og vektlegger “å få mennesker med på det du mener er riktig”. Han setter krav og gir klare tilbakemeldinger, både positive og når endringer er påkrevd.

Aaser tok siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1970 og fulgte lederutviklingsprogram ved IMEDE i Lausanne, Sveits 1976. De første to årene etter eksamen arbeidet han med strategisk planlegging, markedsføring og økonomisk styring som assistent for viseadministrerende direktør i M. Peterson & Søn i Moss. Dette var områder han kom til å arbeide videre med gjennom store deler av sin karriere. Fra assistentstillingen gikk han 1972 til stillingen som markedsdirektør og fra 1975 direktør i Divisjon kartong i Sarpsborg Papp AS. 1979 flyttet han over til Nora Matprodukter AS som administrerende direktør. Her gjennomførte han fusjonen mellom Nora matproduksjon og Stabburet 1984.

Etter to år som administrerende direktør i Storebrand Skade AS 1986–87 tiltrådte Aaser som konsernsjef i Hafslund-Nycomed AS. Gjennom oppkjøp av Actinor to år tidligere hadde Hafslund-konsernet overtatt farmasiselskapet Nycomed AS. Aaser satt som konsernsjef i en periode med stor vekst. Mens Nycomed hadde 750 ansatte da Aaser kom inn 1987, var det verden over 5600 ansatte i selskapet ved utgangen av 1996. Veksten kom som resultat av flere oppkjøp i Norge, Danmark, Sverige, USA og Østerrike.

Aaser ble konsernsjef i Nycomed ASA da Hafslund-Nycomed AS fisjonerte 1996. Året før hadde han arbeidet for å få til en fusjon med det amerikanske konsernet IVAX uten å komme i mål. Fusjonen med det britiske konsernet Amersham lyktes derimot 1997, og Aaser ble visekonsernsjef i Nycomed Amersham plc. Han ble ett år i London før han overtok som konsernsjef i DnB ASA 1998.

Også i DnB gjennomførte Aaser flere oppkjøp med det mål å danne et norskbasert finanskonsern i klasse med de store nordiske finansinstitusjonene. Skandia Asset Management i Stockholm ble innlemmet 2002, mens DnB overtok Nordlandsbanken året etter. Postbanken stod for tur 1999. Forsøket i 2002 med Storebrand måtte derimot avbrytes. Selv om prosessen gikk langt, kom man ikke til enighet.

Fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR ble realisert fra 2003 med aksept fra Konkurransetilsynet. Aaser ble konsernsjef i DnB NOR ASA. Mediefokuset var sterkt under prosessen, men vel så kraftig da DnB under Aasers ledelse blokkerte det finske finanskonsernet Sampos forsøk på å overta Storebrand 2001.

Aaser var viseformann i DnB ASAs styre før han tiltrådte konsernsjefstillingen. Han er medlem i bedriftsforsamlinger i flere større norske selskaper som Norsk Hydro ASA, Orkla ASA og Norske Skog ASA, samt medlem av Det norske Veritas’ råd. Tidligere har han hatt styreverv og vært medlem av flere råd og representantskap i norsk næringsliv. Han var blant de første eksterne styrerepresentanter ved Norges Handelshøyskole og har vært styreleder for Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF).

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) valgte Svein Aaser til president 1992. Det var en turbulent periode, da saken med NHO-fallskjerm til Pål Kraby førte til uro i NHO, som var dannet ved sammenslåing av Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund. Aaser overlot en slagkraftig organisasjon til sin etterfølger i presidentvervet da han trakk seg 1994.

Svein Aaser er Singapores generalkonsul i Norge fra 2003. Han har mottatt flere æresbevisninger og er bl.a. kommandør av den danske Dannebrogordenen.
Verker

* Verdiskaping, sysselsetting og velferd. Hvem tar ansvaret for fremtiden?, Kristofer Lehmkuhl-forelesning NHH, Bergen 1993

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Preben Munthe

Preben Munthe, Preben Hempel Munthe, født 15. oktober 1922, fødested Aker (nå Oslo). Sosialøkonom. Foreldre: Overbibliotekar Wilhelm Munthe (1883–1965) og dr.philos. Jenny Hempel (1882–1975). Gift 1953 med arkitekt Siri Serck-Hanssen (13.11.1928–), datter av lege Trygve Serck-Hanssen (1890–1966) og Lucie von Tangen (1900–87). Bror av Gerhard Munthe (1919–97).

Preben Munthe har vunnet ry for sitt vidtfavnende sosialøkonomiske forfatterskap og sin aktive deltakelse i det offentlige liv med mange viktige oppdrag og verv for stat, næringsliv og kulturliv. Han har gitt mye av sin arbeidskraft til etablerte institusjoner og står frem som en tradisjons- og samfunnsbevarer med vidsynt intellekt, konstruktivt lynne og praktisk handlekraft.

Munthe har levd det meste av sin tid i Oslo, med unntak av 13 år i Bergen, da han arbeidet ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han tok examen artium 1941, studerte sosialøkonomi i Oslo og Stockholm og ble cand.oecon. ved Universitetet i Oslo (UiO) 1946. Året etter ble han utnevnt til høyskolestipendiat i samfunnsøkonomi ved NHH, der han avanserte til dosent 1956. Han hadde studieopphold i USA 1947–48 og 1960 og i Storbritannia 1955–56. Munthe tok dr.oecon.-graden ved NHH 1961. Samme år ble han utnevnt til professor i distribusjonsøkonomi ved UiO, en stilling han innehadde til han gikk av med pensjon 1992.

Fra 1961 begynte et nytt avsnitt i Munthes aktive liv. Det ble især knyttet til fire områder: forskning og forelesninger i det nye fagområdet distribusjonsøkonomi, utarbeidelse av den moderne sosialøkonomi i fem store bind egnet som lærebøker for økonomistudenter, store og krevende offentlige oppdrag, som startet med formannsverv i Statens flyplassutvalg (de nye småflyplasser) 1962 og riksmeglingsmann i bistilling 1965–74, og styreverv og andre oppdrag i det private næringsliv.

Munthe greide å organisere sine evner, energi og tid til verdifull innsats i økonomisk forskning og offentlig forvaltning og til en rekke styreverv i privat nærings- og kulturvirksomhet. Han var formann i Bankkriseutvalget 1992, styreformann i Norsk Hydro 1974–77, i A/S Freia 1978–90 og i Aschehoug forlag 1979–92, og han var medlem av styrene i Bergen Bank, IBM og Nora Industrier i en årrekke. Også ideelle institusjoner hører med; Munthe var konsulent for Nobelkomiteen 1959–83 og formann i styret for Institusjonen Fritt Ord 1981–2000.

Som lærebokforfatter tok Preben Munthe opp arven etter norsk sosialøkonomis ruvende skikkelse på 1800-tallet, professor Torkel Aschehoug. Munthes læreboksyklus, som kom i årene 1963–94, har vært standardverket i landet i 30 år, og de enkelte bøkene er hittil (2002) kommet i opptil fem utgaver. Hans forfatterskap har aldri vist tegn til stillstand, selv om han har nådd en alder av 80 år. Ved siden av avhandlinger om pris- og kartellteori har han skrevet om etableringsfrihet i næringslivet, om befolkningsteori og norsk jordbruk, svensk samvirkebevegelse og et kritisk debattskrift om den famøse prisloven fra 1950-årene. Han har skrevet portrettstudier av kjente norske og utenlandske sosialøkonomer og hobbyøkonomer, bl.a. et vakkert minneskrift og biografi over sin lærer Thomas Sinding. Han var redaktør for Bergens Privatbanks kvartalskrift 1967–82.

Som sosialøkonom viser Munthe liten sans for “teoretisk teori”, mer for resultatorientert teoretisk analyse av vesentlige problemer i den økonomiske virkelighet. Sosialøkonomenes felles væremåte, deres habitus, er han dog del av. Han er ingen opprører mot sosialøkonomenes konformitet, metodeuniformering og andre rigorøse konvensjoner. Men han kan rette kritisk lys mot enkelte dogmer og koryfeer, som f.eks. Ragnar Frisch.

Munthe har også engasjert seg i kunnskapsformidling i et bredere perspektiv, som medlem av hovedredaksjonen for 4. utgave av Familieboka (1973–75) og 1. og 2. utgave av Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon (1978–81 og 1985–89) og som formann i redaksjonsrådet for 3. utgave av samme leksikon (1995–99). Som styreformann i Institusjonen Fritt Ord var han en pådriver for å sikre det økonomiske grunnlaget for utgivelsen av 2. utgave av Norsk biografisk leksikon fra 1999. I pressen har han i alle år vært en aktiv kronikkskribent og spaltist. Foredrag og forelesninger om økonomiske emner og aktuelle debattema gir han beredvillig, gjerne krydret med humor og satire.

Preben Munthe er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1974 og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1971. Han var kansler (ordensrådets formann) for St. Olavs Orden 1985–2000.
Verker

* Prisloven. Et debattinnlegg, Bergen 1952
* Freedom of Entry Into Industry and Trade, Skr. fra NHH. Økonomiske avh. 3, Bergen 1959
* Produsentens vertikale markedspolitikk som pristeoretisk problem og Horisontale karteller, dr.avh., Skr. fra NHH. Økonomiske avh. 4–5, Bergen 1960–61
* Markedsøkonomi, 1972 (4. utg. 1986)
* Sirkulasjon, inntekt og økonomisk vekst. Innføring i makroøkonomi, 1976 (5. utg. 1992)
* Penger, kreditt og valuta, 1978 (2. utg. 1980)
* Produksjon og velferd. Innføring i sosialøkonomi, 1985 (2. utg. 1994)
* Norsk jordbruk, politikk og utvikling. Noen hovedpunkter, 1986
* Bedrifters regnskap, finansiering og vekst, 1987 (2. utg. Regnskap og kapital, 1991)
* Befolkningslære, 1990
* Norske økonomer. Sveip og portretter, 1992
* Thomas Sinding, en universitetslærer, Forum for universitetshistorie, UiO. Skr. 3, 1996
* Populister og originale økonomer, 1999
* Christen Smith, botaniker og økonom, 2004

Kilder og litteratur

* HEH, flere utg.
* Stud. 1941, 1966
* E. S. Andersen og T. Greve (red.): Bedrift og samfunn. Et festskrift til Preben Munthe, 1982
* N. H. von der Fehr: intervju med P. Munthe i Sosialøkonomen nr. 2/1993
* G. Hjeltnes, G. F. Rieber-Mohn og E. Rudeng (red.): Ordet er fritt! En bok til Preben Munthe, 2000

Portretter m.m.

* Tegning av Pedro, gjengitt i Bedrift og samfunn, 1982 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
* Tegning av Jan O. Henriksen, gjengitt i P. Munthe: Populister og originale økonomer, 1999
* Tegning av Finn Graff, gjengitt i Ordet er fritt, 2000 (se ovenfor, avsnittet Kilder)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Christen Sveaas

Christen Sveaas, født 18. juni 1956. Finansmann og investor. Foreldre: Anders Sveaas (1914–82) og Marit Maria Margarethe Hansen (1920–91).

Kombinasjonen av gammel industrihistorie og moderne forretningssans gjorde investoren Christen Sveaas til en av Norges rikeste menn i slutten av 1990-årene. Men så investerte den nybakte milliardæren tre milliarder kroner i selveste Orkla ASA, en milliard kroner i Storebrand ASA og nærmere en milliard kroner i Merkantildata ASA og holdt på å brekke nakken finansielt etter dramatiske kursfall på børsen 2002/03. Også i hans andre favorittbransjer – eiendom, shipping/offshore, data og oppstartsfinansiering – har det gått opp og ned for sønnesønnen til grunnleggeren av A/S Kistefos Træsliberi på Jevnaker.

Sveaas-familiens ry som investorer og industribyggere begynte med Christen Sveaas’ farfar, konsul Anders Sveaas (1840–1917), som var en typisk gründer. Han drev forretninger i Australia og Sør-Amerika, og han så mulighetene ved den 10 meter høye Kistefossen i Randselva ved Jevnaker i slutten av 1880-årene. Han kjøpte fallrettighetene til fossen og stiftet A/S Kistefos Træsliberi 1889. Sliperiet fortsatte driften til 1955.

Det gamle tresliperiet med omliggende herligheter lå ubrukt de neste tiårene, og Sveaas-familien valgte etter en familiestrid å selge selskapet til Viul Tresliperi A/S, eier av daværende Bergen Bank (senere DnB Nor) i 1983. Christen Sveaas var største aksjonær i A/S Kistefos Træsliberi, og salget skjedde mot hans vilje, samtidig som familien ikke ville selge sine aksjer til ham.

Christen Sveaas startet sitt første investeringsselskap, A/S Aldebaran, allerede 1979 med 150 000 kroner i aksjekapital, og Kistefos-salget gav ham økt investeringskapital. Den nyutdannede siviløkonomen fra handelshøyskolen i St. Gallen i Sveits investerte i historierike børsnoterte selskaper som Viking Askim AS og Borgestad-rederiet i Skien, samt i ikke-børsnoterte selskaper som Timms Reperbane AS og Aug. Pellerin et Fils & Co. AS Oslo Margarinfabrikk.

I det våknende norske kapitalmarkedet i 1980-årene utmerket Christen Sveaas seg som en klassisk substansjeger: faglig dyktig, tålmodig, men aggressiv – og aldri nølende til å bruke jus og makt for å få hånd om skjulte verdier i selskapene han oppdaget.

Christen Sveaas var betydelig investor i både Vestenfjeldske Bykreditt A/S og senere Norgeskreditt AS og arrangerte som største enkeltaksjonær salget av begge institusjoner til Kreditkassen. Han var også betydelig aksjonær i Norges Hypotekinstitutt AS i Bergen og Skipskredittforeningen AS i Kristiansand og pådriver i forbindelse med disse selskapers strategiomlegging ved at shipping-låneporteføljene ble solgt til Nedskip Bank.

Sakte, men sikkert kjøpte Sveaas eiendommer og skip. Han hadde investert i supplyskipsbransjen allerede før 1980, og utover i 1980-årene økte han stadig supplyskipsengasjementet. 1988/89 kjøpte han sammen med partnere supplyskipsrederiet Skips A/S Excelsior i Kristiansand. Selskapet innledet en betydelig ekspansjonsfase med nykontraheringer av supplyskip og betydelige rigginvesteringer; det ble senere omdøpt til Viking Supply Ships AS og børsnotert. Markedene ble betydelig svekket 1991/92, noe som medførte at Christen Sveaas kjøpte ut de fleste av aksjonærene.

Christen Sveaas har helt siden begynnelsen av 1980-årene vært engasjert i venture capital-industrien og investerte tidlig tungt i bl.a. Sysdeco A/S, Datavarehuset AS og Microsoftware Group A/S. Senere har det vært investeringer i Avenir AS, NetSource AS og Zoomit AS, senere Kelkoo S.A., Catch Communications ASA med flere.

1993 – 10 år etter at Sveaas-familien solgte seg ut – benyttet Christen Sveaas sjansen til å kjøpe tilbake A/S Kistefos Træsliberi fra Viul/DnB. Med på kjøpet fulgte store skogområder og de gamle fabrikkbygningene. I løpet av få år ble museumsplanene en realitet og stiftelsen Kistefos-Museet etablert. Betydelige beløp ble investert i oppgradering av bygningsmassen for å få dem og området rundt attraktivt for museumsbruk. Kistefos-Museet er i dag det eneste gjenværende av over 300 tresliperier i Norge og står på Riksantikvarens liste over tekniske og industrielle kulturminner.

Så sent som i slutten av 1990-årene anslo Kapital Sveaas-formuen til fem milliarder kroner. I forbindelse med statens salg av aksjene av Kreditkassen engasjerte Christen Sveaas seg sterkt som bankens største private aksjonær for at salget måtte skje til høystbydende. Som storeier i Storebrand ASA gikk Christen Sveaas sterkt inn for salget av Storebrand til Sampo Oy., men dette ble blokkert av DnB. Senere da DnB foreslo å fusjonere med Storebrand, støttet han aktivt Storebrands administrasjon da DnB ville prute på bytteforholdet.

Sveaas var sterkere finansielt enn noensinne, og på sin absolutte måte bestemte han seg for å gå tungt inn i industri- og investeringsselskapet Orkla. Resultatet ble en opprivende kamp mot Orkla-ledelsen generelt og den mektige konsernsjefen Jens P. Heyerdahl spesielt. Sveaas vant første omgang og fikk plass i Orkla-styret, mens Heyerdahl gikk av. Men seierens triumf ble kortvarig. Orkla-kursen sank kraftig, og Sveaas fikk problemer med å betjene sine banklån. Dermed sank han stadig dypere inn i finansielle problemer og ble til slutt nødt til å selge seg ut av både Orkla og Storebrand med blodige tap.

Sveaas klarte imidlertid å ri stormen av og samlet sine investeringer i selskapet Kistefos AS. Selskapets portefølje teller nå store investeringer innen shipping/offshore, ulike høyteknologiselskaper, fast eiendom og venture capital.

Christen Sveaas er en stor bidragsyter til Kistefos-Museet, som foruten det historiske tresliperiet omfatter en skulpturpark og holder årlige kunstutstillinger i de gamle fabrikklokalene. Han har vært hovedsponsor for Vigelandsanlegget og -museet gjennom flere år og har ytet bidrag til en rekke kulturelle tiltak, bl.a. innkjøp av Eremitage-pokalen til Kunstindustrimuseet i Oslo. Han har også vært hovedsponsor for damelandslaget i alpint og for Toppforskningsprogrammet.

Til tross for sin høye investeringsprofil er privatmannen Christen Sveaas et relativt ubeskrevet blad. Det er kjent at han er lidenskapelig interessert i god mat og dyre viner – i tillegg til kunst, mynter og galopphester. Kjente pressebilder av Christen Sveaas viser ham på Øvrevoll Galoppbane med mørke solbriller og store sigarer under Norsk Derby. Christen Sveaas har innstiftet Marit Sveaas’ Minneløp (etter sin mor), som er det løp i Skandinavia med høyest 1. premie, omkring 800 000 kroner. Han eier også Stall Mr. S sammen med aksjemegleren Jan Petter Sissener. Stallens hest Vespone vant sommeren 2003 Grand Prix de Paris med hele 2,3 millioner kroner i 1. premie.

I internasjonal sammenheng er Sveaas en av verdens største vinsamlere. Ifølge det anerkjente bransjebladet Wine Spector stod han 1999 bak det til da største vinsalget noensinne. Hele 14,4 millioner dollar innbrakte hans 48 000 flasker vin på auksjonen hos Sotheby’s. To år tidligere solgte han en annen del av sin samling – denne gang for 11 millioner dollar – gjennom Christie’s i London. Blant vinene var kassevis av Château Lafite Rothschild fra 1900-tallet, mange kasser Château Cheval-Blanc 1947 og Château Mouton-Rothschild 1945.

Sveaas eier også Norges beste restaurant, Bagatelle i Oslo, med to stjerner i Guide Michelin.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Pengespill

Pengespill, spill for penger med risiko for tap. Fellestrekk ved de ulike formene for pengespill er at spilleren satser eller vedder penger eller et objekt av verdi, innsatsen kan ikke tas tilbake når den er satset, og resultatet av spillet er basert på tilfeldigheter. Spill med penger er i utgangspunktet forbudt i Norge, men det er åpnet for begrensede tillatelser når målet er å skaffe penger til humanitære og samfunnsnyttige formål.

Over 80 % av den norske befolkning deltar i en eller annen form for pengespill. Halvparten av disse spiller én gang per uke eller mer. Under 10 % av dem som spiller, står for over halvparten av omsetningen på pengespill i Norge. I 2003 var 60 % av omsetningen på pengespill knyttet til spilleautomater (se spilleautomat), mens 24 % av omsetningen kom fra Norsk Tippings spill (spill som Lotto, Oddsen og Ekstra).

Spilleavhengighet har fått økende oppmerksomhet de siste årene, og det er grunn til å tro at problemet er økende. Særlig skyldes dette utviklingen i spilleautomatmarkedet. Forskning har vist at minst 50 000 nordmenn er spilleavhengige, og 3,2 % eller rundt 11 000 barn og unge viser klare tegn på spilleproblemer. Se spillavhengighet.
Fortjeneste

For spilleautomater går 8 % av fortjenesten til det gode formål (frivillige organisasjoner som Røde Kors, Kreftforeningen, Norges Skiforbund m.fl). For Norsk Tippings spill går overskuddet til idrett og kultur og for Norsk Rikstotos spill går overskuddet til å styrke hestesport, hestehold og norsk hesteavl. Det finnes rundt 125 bingoer i Norge som spiller til inntekt for i underkant av 3000 lag og foreninger.
Lovgivning

Pengespillmarkedet reguleres av tre lover. Lotteriloven regulerer de private lotteriene (for eksempel spillautomater og bingovirksomheter, se bingo). Pengespilloven regulerer de statlige pengespillene som Norsk Tippings spill. Totalisatorloven regulerer hestespill (galoppsport og travsport).

1. januar 2001 ble det innført 18-årsgrense for å spille på spilleautomater. I 2004 ble det også innført 18-årsgrense på Norsk Tippings oddsspill. Internasjonalt har det vært 18-årsgrense på pengespill i mange år. Det er ingen aldersgrense for å spille på lotto, skrapelodd og bingo.

Følgende spill er ifølge norsk lov ikke tillatt i Norge: Kasino, rulett, alle former for pyramidespill og såkalte lykkekjeder.

Spill på Internett er ikke lovlig i Norge, men Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og Norske Spill, som er en sammenslutning av ni humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, har fått tillatelse til å teste ut spill på Internett.
Historikk

Gjennom det meste av 1900-tallet hadde de fleste nordmenn en negativ holdning til pengespill, antakelig basert på negative erfaringer med at folk spilte seg fra gård og grunn og familier dermed mistet både bolig og inntekstmuligheter. I 1913 ble pengelotteriet introdusert. Hestespill ble innført i 1927, drevet frem av Bondepartiet for å støtte hesteavl og landbruk. I slutten av 1930-årene fikk humanitære organisasjoner som Røde Kors tillatelse til å sette opp spilleautomater. Norsk Tipping ble etablert i 1948, og de første bingohallene kom i 1960-årene.

Spillmarkedet holdt seg stabilt frem til 1980- og 1990-årene. De store endringene kom dels med moderniseringen av spillene og dels med en ny holdning om at pengespill kan være en enkel måte å skaffe penger til gode formål på. Spillene endret seg, nye spill ble introdusert samtidig som aldersgrensen forsvant og begrensningene på premiestørrelsene ble opphevet.

I 1990-årene skjedde det en eksplosjon i spilleautomatmarkedet. Spilleautomater hadde vært forbeholdt organisasjoner som Røde Kors og Redningsskøytene, men i 1995 fikk alle «samfunnsnyttige organisasjoner» tillatelse til å få inntekter fra spilleautomater. Antall automater økte dramatisk. I 1997 var antallet automater oppe i 25 000. Det var lite kontroll med og bevissthet om de negative konsekvensene av dette spillet. Flere private aktører kom inn på markedet og vokste seg store på kort tid. Norsk Lotteridrift står sammen med Røde Kors og Redningsskøytene for 80 % av automatdriften (2005).

Parallelt med liberaliseringen fra myndighetenes side endret automatene seg fra å være manuelle spill der man kunne spille for mynter, til avanserte spill der man kunne putte på femhundrekronersedler. Fra 1990 til 1999 ble omsetningen femtidoblet. Til tross for økende fokus på spillets negative konsekvenser, opprettelse av Lotteritilsynet i 2001 og gjeninnføring av aldersgrense på de spillene som regnes som farligst, har omsetningen på spill bare fortsatt å øke. Sikre tall fra før 2000 finnes ikke, men omsetningen – på spilleautomater alene – har økt fra ca. 7 milliarder i 1999 til nærmere 23 milliarder i 2003.

I 2003 tok Kultur- og kirkedepartementet initiativ til at det skulle utarbeides en handlingsplan med sikte på forebygging av spilleavhengighet og redusere skader fra overdrevent pengespill i Norge. Lotteritilsynet fikk i oppgave å utarbeide handlingsplanen som ble forelagt departementet i desember 2004. Målsetningen er å øke kunnskapsgrunnlaget om pengespill og pengespillproblemer, færre skal utvikle et pengespillproblem, og at omfanget av skader forårsaket av pengespillproblemer skal reduseres.

Stortinget vedtok i juni samme år at antall spilleautomater i Norge skulle halveres, at selve automatene skulle endres radikalt og fjernes fra butikker og kjøpesentre og at Norsk Tipping skulle få monopol på automatdrift i Norge. Automatmonopolet skulle etter planen innføres fra 1. januar 2005, men ble utsatt. Forslaget ble møtt med motstand fra de private aktørene og en del av de ideelle organisasjonene, og Stortingets beslutning ble klaget inn for EFTAs kontrollorgan ESA som konkluderte med at automatmonopol er i strid med EØS-avtalen. Saken var oppe i tingretten og lagmannsretten. De norske domstolene støtter ESAs syn på denne saken og en avgjørelse i Borgarting lagmannsrett la ned forbud mot innføring av monopol inntil forholdet til EØS-avtalen er endelig avklart. I desember 2005 besluttet Høyesterett å utsette sin vurdering. Våren 2006 tok ESA ut traktatsbruddssøksmål for EFTA-domstolen mot Norge med den begrunnelse at monopolet strider mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Dagens automater er gitt forlengelse i påvente av at EFTA-domstolen har behandlet saken, sannsynligvis i løpet av første halvår 2007.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Norsk mafia omsetter for 10 milliarder

Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI, anslår at organisert kriminalitet i Norge kan ha en omsetning på rundt 10 milliarder kroner.

Organisert kriminalitet av norsk mafia omfatter narkotikaomsetning, menneskesmugling, menneskehandel, organiserte tyverier, hvitvasking av penger, innsidehandel og annen økonomisk kriminalitet. Gottschalk har forsket på kriminelle organisasjoner og nettverk; hvordan de er organisert og hvordan de opererer. Anslaget på omsetningen har han kommet frem til ved å beregne antatt inntekt for bakmenn og de som er operative fordelt på de ulike formene for kriminalitet.

- Halvparten av all organisert kriminalitet foregår i lovlige organisasjonsformer som MC-klubber og næringsliv, den andre halvparten i ulovlige organisasjonsformer som kriminelle nettverk, sier Gottschalk.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

PC og telefon – nettbank

Få overblikk med PC og telefon

Med Nettbank og telefonbank kan du komme i kontakt med din bank – uansett hvor du befinner deg.
Nettbank

Sjekk saldo, betal regninger, overfør penger, og legg budsjett. Er du fordel- eller fordel-kunde, kan du også maile med din rådgiver.

Meld på deg Gratis hverdag i Nettbank og spar penger på en rekke hverdags serviceytelser. Les mer om Gratis hverdag her.
Telefonbanken

Sjekk saldo og bevegelser på din konto og overfør penger. Med en telefon ved hånda kan du gå i banken uavhengig av tid og sted.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kontoer i det daglige – En eller flere kontoer

Hvor mange kontoer du har bruk for, avhenger helt av dine behov. Det viktigste er, at du har overblikk og fleksibilitet.
Grunnkontoen – til det hel

Med en Grundkonto kan du kombinere lønnskonto, kassakreditt og betaling av regninger på en konto. Du kan spare renter sammenlignet med vanlig kassakreditt og lån, fordi du bare betaler for det, du har trukket på kontoen. Til gjengjeld krever løsningen både overblikk, løpende oppmerksomhet og selvdisiplin.
Flere Grundkonti – til lønn, forbruk og regninger

Du kan velge å ha flere Grundkonti. F.eks. en, som du bruker til din lønn og ditt daglige forbruk, og hvorfra du hvert måned flytter penger over til din annen Grundkonto. Den annen brukeren du til å betale dine fast utgifter på bakgrunn av ditt budsjett – det kaller vi Grundkonto med betaling.
Suppler med en kassakreditt – og få mer luft

Begge løsninger kan du supplere med en kassakreditt, så har du ekstra plass i økonomien – også sist på måneden. Du bestemmer selv, når og hvor mye du ønsker å bruke kreditten, og du betaler bare rente av det, du bruker.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Spar mange tusen kroner på din a-kasse

Blir du ledig, får du det samme beløpet i dagpenger, uansett hvilken a-kasse du er medlem av. Likevel kan det over et arbeidsliv være tusenvis av kroner å spare ved å velge a-kassen med det billigste kontingenten. A-kasser: En arbeidsløshetstrygd er ikke mer annerledes enn alle andre typer av forsikringer. De mange tegner en, men de færreste håper å skulle gjøre bruk av den. Men uansett om du får bruk for din a-kassen eller ikke, er det selvfølgelig ingen grunn til å betale mer for et medlemskap enn høyst nødvendigt. Med et billigere kontingent blir det flere penger til overs til investering, pensjon eller bare fornøyelser i hverdagen. Så er du en av de mer enn 2 millionene dansk, som har forsikret seg mot lediggang i en arbeidsløshetskasse, eller skal du velge a-kasse for første gang, ligger det kanskje en økonomisk gevinst og venter på deg. En gjennomgang av landets a-kasser viser nemlig at du som lønnstaker kan spare opp til 25 prosent på din årlige kontingenten alt avhengig av hvilken a-kasse du er medlem av. Og med en mulig besparelse på over 19 prosent er de selvstendigt erhvervsdrivende også invitert med til festen. 28.000 kroner på 40 år Alle vi beregningene tar utgangsspunkt i et fulltidsmedlemskap uten bidrag til AFP. Og beregningene viser at ved å velge det billigste alternativet kan medlemmer i Danmarks dyreste a-kasse for lønnstaker, Nærings-og-Nydelsesmiddelarbejdernes Arbeidsløshetskasse, se fram til en bruttobesparelse på mer enn 42.000 kroner i løpet av 40 år på arbeidsmarkedet. Da innbetaling til a-kasse er fradragsberettiget med en skatteverdi på 33 prosent, gir det en besparelse etter skatt på litt mer enn 28.000 kroner. Det er også gode penger å spare for mange av landets øvrige sysselsettingsgrupper. På et arbeidsliv kan medlemmer i omkring hver annen a-kasse spare minst 10.000 kroner etter skatt, og jo dyrt en nåværende a-kassen er, desto flere penger svinger det seg i sakens natur om. Hvis du velger løpende å investere besparelsen fornuftigt, kan det i siste ende komme til å handle om en større sum enn de beløpene, som fremgår av vi tabellene her på sidene. A-kasser ligner hverandre. Det er ingen hemmelighet, at det er forskjell i kostnadsnivået i landets 30 arbeidsløshetskasser. Siden 2000 har Arbejdsdirektoratet offentliggjort en årlig undersøkelse, som viser forskjellen på a-kasser målt på forskjellige parametere som eksempelvis administrasjonsutgifter, utbetaling og tidsforbruk. Det er med andre ord forskjell på hvordan landets a-kasser blir drevet. Likevel er det verdt å nevne to områder, hvor a-kassene faktisk ligner hverandre. Alle utbetaler en fast dagpengesats til ledige medlemmene, hvis de oppfyller de nødvendige dagpengekravene, og alle må se en stor del av medlemmenes kontingenter gå videre til staten i form av bidrag til arbeidsløshetstrygd og ATP. Disse bidrag er fastsatt i loven om arbeidsløshetstrygd og er dermed felles for alle a-kasser. Men her stopper likhetene også. Samme vare, forskjellig pris
For mens politikere har vedtatt statens andel, så fastsetter a-kassene selv administrasjonsbidraget, som går til dekning av a-kassens egne utgifter. Dette bidrag svinger fra a-kasse til a-kasse, og forskjellen kommer til uttrykk i medlemmenes samlet kontingent, som altså varierer betydelig. De dyreste a-kassene hevder ofte at de yter medlemmene en bedre service, når de skal finne nytt arbeid, og det kan bestemt ikke utelukkes. I vi prissjekken har vi imidlertid valgt å fokusere på det direkte målbare og kontante – nemlig hvor meget medlemmene skal betale for å få adgang til dagpenger, hvis de blir arbeidsløse. Her er virkeligheten altså, at noen a-kasser krever ett markant større beløp enn konkurrentene. Den høye graden av valgfrihet på det danske markedet for a-kasser gjør det heldigvis mulig å skifte sin dyre a-kassen ut med et billigere alternativ – likevel med vis begrensninger. Noen a-kasser er fagligt avgrenset og dermed forbeholdt en bestemt erhvervsgruppe, mens andre er tverrfaglige og åpne for alle erhvervsgrupper. Det står deg frit for å skifte din fagligt avgrenset a-kasse ut til fordel for en av de billigere tverrfaglige a-kassene eller omvendt. Derimot kan du som utgangspunkt ikke skifte mellom fagligt avgrenset a-kasser, med mindre du skifter faglig område. Tabellen viser veien Ved å benytte tabellene her på sidene kan du få et overblikk over, hvor dyr din egen a-kassen er. Samtidig kan du se den mulige besparelsen, som ligger ved å skifte til den billigste tverrfaglige a-kassen. Selv om det ikke kan betale seg for alle å finne en ny a-kasse, så er det bestemt tilfellet for de mange. Så er du en av dem, som ikke vil betale en krone mer enn høyst nødvendig for din arbeidsløshetstrygden, vil vi tabellene vise veien.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Nytt kredittkort i front

Før du erstatter det gule trygdebeviset med en nytegnet reiseforsikring, så kikk like på dine kredittkortene. Med det riktige kortet kan du kanskje få både den kreditten og den tryggheten som du har bruk for på reisen. Artikkelen handler om at du bør kikke på dine kredittkortene, før du erstatter det gule trygdebeviset med en nytegna reiseforsikring. Med det riktige kortet kan du kanskje få både den kreditten og den tryggheten som du har bruk for på reisen. I artikkelen gjennomgikk vi de utbredt kredittkortenes reiseforsikring-dekning. Men grunnet eksistensen av flere forskjellige offentlig tilgjengelige forsikringspoliser for forsikringen til American Express, inneholder disse kortenes opplysninger feil. Det grønne kortet fra American Express forsikrer ikke ved behandling, hjemtransport eller tilkalling, liksom kortets forsikring heller ikke inneholder dekning ved rettshjelp eller ansvar. Kortet dekker maksimalt i reisens første 30 dager, og ved bagasjeforsinkelse er den maksimale ytelsen 5000 kroner pr. person. Også opplysninger om American Express Gold krever en rettelse. Ved tilkalling av pårørende er den maksimale ytelsen til opphold 1500 kroner pr. dag for en person i seks dager samt transport til et samlet maksimum på 50.000 kroner. Kortet har likeledes en avbestillingsforsikring, hvor den maksimale ytelsen er 15.000 kroner pr. person, likevel maksimalt 45.000 kroner pr. hendelse. Danske Bank, som utbyr American Express i Danmark, presiserer at den gjeldende forsikringspolisen er den, som kan finnes via bankens egen hjemmesside. Danskebank.dk/privat For American Express Gold og Platinum gjelder dessuten at forsikringene til begge kort er gjeldende, uansett om reisen er betalt med kortet eller ikke. For Eurocard Gold og Globecard Platinum gjelder at kortenes reiseforsikringer bare trår i kraft, såfremt reisen er betalt med kortet. Dette fremgår av tilleggsbetingelser til kortenes opprinnelige forsikringspoliser, som er gjort gjeldende pr. 1. August, 2007. De nye opplysningene, som er oppdatert i skjemaet herunder, endrer en smule på artikkelens konklusjon. Vi anser ikke lengre Globecard Platinum for å være et kort med en «solid dekning», på grunn av de skjerpa betingelsene for dekningens gyldighet. Derimot finner vi at America Express Platinum utmerker seg blant de undersøkte kortene ved å ha den bredeste dekningen med det høyeste premietaket på alle undersøkelsens sentrale områder. Viktigst er det likevel, at kortet dekker uansett hvordan reisen er betalt, og det mener vi gir en «solid dekning». SÅDAN DÆKKER KREDITKORTENE DIT BEHOV FOR REJSEFORSIKRING, del 1 Tre kredittkort, American Express Platinum, Sydbank Mastercard Platinum og Jyske Mastercard Platinum (alle markert med gull i skjemaet) gir en solid dekning.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Er «Danmark» penger verdt for deg?

Knapp to millioner dansker er medlem av Sykeforsikringen «Danmark». Har du svakt syn, dårlige tenner og et skrantende helse, er det en god forretning. For flertallet – primært yngre med godt helse – er det likevel en unødvendig utgift. SYKEFORSIKRING: Nesten to millioner danskere betaler av egen lomme for å være medlem av Sykeforsikringen «Danmark», og for gjennomsnittlige medlemmer er det en dårlig forretning. De betaler nemlig mer for forsikringen, enn de mottar i tilskudd til medisin, tannlege, kontaktlinser, behandlinger m.v. Men hvem er det så, det med fordel kan betale til Sykeforsikringen «Danmark» kvartal etter kvartal? Og burde du overveie av skifte gruppe eller helt melde deg ut? Det gir vi noen fingerpek om. Men først en kort beskrivelse av konseptet bak Sykeforsikring «Danmark». Sykeforsikringen er en privat brukersbetalingforsikring, som ikke skal gi over skudd. Forsikringen yter i bunn og grunn et vennlig, løpende tilskudd til fortrinnsvis små og nødvendige utgifter. Målsettingen er, at ca. 90 % av premiesinntektene betales tilbake til medlemmene, mens resten bl.a. går til administrasjon. Og heri ligger det grunnleggende problemet. «Med en tilbakebetalingsprosent på 90 kan man som utgangsspunkt ikke forvente å dra økonomisk fordel, så sett heller penger i banken», fastslår helsesøkonom Jakob Kjellberg fra Institutt for Helsestell. Han poengterer, at de friske menneskene, som fortrinnsvis er medlemmer, nødvendigvis må bruke briller og/eller kontaktlinser samt ha bruk for regelmessig tannlegehjelp for bare å få en rimelig andel av penger tilbake. Når alt kommer til alt, så er det kombinasjonen av den enkelte graden av forsiktighet/ønske om imøtegåelse av risiko for utgifter til helsesytelser kombinert med viten om egen framtidig helsestilstand, som i siste ende avgjør om Sykeforsikringen «Danmark» er en fordel. Optimer din medlemskapet. Når det for flertallet er en skitt forretning, er det derfor ytterst relevant å se på seg selv og forsøke å optimere et evt. medlemskap mer muligt. De relevante spørsmålene er dels, når man skal melde seg inn for å øke sannsynligheten for å få mer enn gjennomsnittet, dels når man mer optimalt skifter gruppe, når man først er medlem. Som medlem kan man nemlig være medlem av flere forskjellige grupper med hver sin dekningsprofilen. Sykeforsikringen «Danmark» ønsker ikke å offentliggjøre statistikk over erstatninger splittet på aldersgrupper. Det kunne ellers ha gitt et godt fingerpek om når det gjennomsnittlig er en god ide å melde seg inn – under forutsetning av at man oppfyller helsesbetingelsene. Men vanlig sunn fornuft og et par beregninger kan gi et fornuftig svar. Hvis man antar at man får bruk for flere og flere helsesytelser, jo eldre man blir, så gjelder det om å melde seg inn så sent i livet som mulig. På den annen side skal man likevel ikke vente for lenge, da det er en rekke helseskrav, man skal leve opp til. Venter man for lenge, kan løpet derfor vise seg å være kjørt. Den problematikk har Sykeforsikringen «Danmark» tenkt på, da det har en særlig gruppe, Basis-Sygeforsikringen, hvor man ikke får erstatninger, men betaler 380 kroner om året (2007-satser) for at man frit kan skifte til en av de gruppene som gir erstatning, uten å avgi fornye helseserklæring. Basisgruppen er dermed en opsjon på senere erstatningsgivende medlemskap. Meld deg inn etter de 35 årene Sykeforsikringen «Danmark» opplyser at det gjennomsnittlige forløpet er innmelding omkring de 30 årene i forbindelse med medisinkrevende barn kanskje kombinert med behov for briller/kontaktlinser supplert med tilskudd til de to årlige tannlegebesøkene. Det gir et gjennomsnittlig medlemskap, som løper i ca. 45-50 år ved en gjennomsnittlig levetid på 75-80 år. Under antakelse av et stigende behov for helsesytelser med stigende alder samt den gjennomsnittlige erstatningsprosenten på 90, så betyr det at man så vid mulig bør utsette innmeldingen med minst 10 % i forhold til den «normalen». dvs. at man først bør melde på seg etter det fylte 35 år – under forutsetning av at man kan oppfylle helsesbetingelsene. Dermed øker man sannsynligheten for å kunne få mer ut av forsikringen enn gjennomsnittet. Det gjelder generell, at jo lengre man venter, jo større blir sjansen for at man kan tjene kontingenten hjem igjen. Likevel er aldersgrensen ved innmelding 60 år. Hvis man ikke tør vente og for øvrig er frisk, så kan man tegne Basis-Sygeforsikringen og løpende vurdere når det kan betale seg å skifte til en av de erstatningsgivende gruppene. Sykeforsikringen «Danmark» ble dannet i 1973. Det er et gjensidig selskap, som eies av medlemmene. Ved årsskiftet 2007 hadde foreningen ca. 1,95 millioner medlemmer. Omkring 30.000 dansker forlater Sykeforsikringen «Danmark» hver år. Halvdelen på grunn av dødsfall, den annen halvdelen som følge av utmelding. Det er primært unge, som flytter hjemmefra og dermed melder av sykeforsikringen. Barn er gratis med i foreldres forsikring, inntil de fyller 16 år.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Pensjonssparing

Hvis du plasserer din pensjonssparingen riktig, kan du i best fall få mer enn det tredoble ut av dine penger. PENSJONSSPARING: Innbetaler du 100.000 kroner på din pensjonssparingen, kan du etter 30 år heve 338.671 kroner i Skandia-banken før skatt. I DiBa Bank kan du etter 30 år bare heve 142.231 kroner før skatt. Dette beløp har du, som tabellen viser, allerede oppnådd etter mindre enn 10 års sparing hos Skandia-banken. Også Basisbank og Sparbank tilbyr fornuftige rentesatser. Her kan du i best fall fordoble penger. Utbetaling fra pensjonssparing, hvis du har innbetalt 100.000 kroner Innbetaler du 100.000 kroner på din pensjonssparingen, kan du etter 30 år heve 338.671 kroner i Skandia-banken før skatt. I DiBa Bank kan du etter 30 år bare heve 142.231 kroner før skatt. Dette beløp har du, som tabellen viser, allerede oppnådd etter mindre enn 10 års sparing hos Skandia-banken. Også Basisbank og Sparbank tilbyr fornuftige rentesatser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

TIPS: En bankkonto er nok

Flere kontoer er dyrere enn en. Har du overblikk og selvdisiplin, er det derfor en god ide å nøye seg med en enkelt konto. SPAR-TIPS: Har du en eller flere sparingkontoer, en budsjettkonto, et forbrukslån, et boliglån og så kanskje en kassakreditt eller lønnskonto med kassakreditt? Hvis svaret er ja, så har du store besparelser i utsikt: Det er nemlig rasende uøkonomisk og helt unødvendig å ha så mange kontoer. Det mer optimale er å ha en konto til det hel, og det uansett om du har fast eiendom eller ikke. Lav et mindre regnestykke Pointen ved bare å ha en konto er ikke alene renten. Det er også i høy grad poenget om at det er dyrt å «låne» penger av seg selv via banken. Det er ingen grunn til å ha sparing stående på kontoer, som gir et par prosent i rente, og så ha lån, hvor det betales 10 prosent eller mer i rente. Derfor er det mer optimalt bare å ha en konto. Men utfordringen er, at det er praktisk å miste overblikket og bevare selvdisiplinen, når alt er samlet i ett. For selv om det kanskje står 50.000 kroner til disposisjon på «en konto-kassakreditten», så vil en del av penger være reservert til framtidige budsjettert utgifter, sparte opp avdrag, feriesparing med mer. Så det krever overblikk, konsekvens og et budsjett. Belønningen er lavere renteutgifter og økte fleksibilitet. Fordelen ved å ha alt på en konto er også, at du øker din økonomiske fleksibiliteten, da du praktisk utenom banksrådgiveren kan bevilge deg selv avdragsfrihet i særlig harde måneder eller nedsbetale ekstraordinært. Eneste krav er litt selvdisiplin og orden i økonomien.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Sånn skifter du bank

De mange av oss skifter sjelden bank, selv om det ofte er riktig mange penger å spare ved å skifte til en billigere bank. Men det er både praktisk og raskt å skifte. Se her hvordan du gjør. BANKSKIFTE: Det er de færreste, som skifter bank. De mange danskene foretrekker å bli, hvor de er og ønsker ikke pinlige avskjedsscener med den bankrådgiveren de kanskje har hatt i en menneskealder. Det er likevel ikke sikkert, at din nåværende banken er den billigste, og derfor kan det godt betale seg mellom å sjekke prisene i andre banker. Flere og flere har da også erkjent de senere årene at de har betalt for meget og har valgt å skifte bank. Før du skifter Før du har fått nok av din nåværende banken eller bare føler at du har tømt ut mulighetene for forhandling, er det kanskje på tide å finne en ny bank. Du skal helst skifte på et tidspunkt, hvor du ikke er presset av dårlig økonomi eller av at du skal ha finansiert en bil eller en bolig rask muligt. Gi deg god tid til å finne den rette banken, så du ikke trenger å skifte igjen om et halvt år. Tenk din egen behovet igjennom og finne fram til de rentesatsene eller serviceytelser som er viktige for deg. Sjekk det generelle rentenivået i markedet, så du har en ide om hvor høy eller lav en rente, det er rimelig å forvente. Og gå så ellers på jakt etter en bank, som kan oppfylle dine behovene. Internettbankene kan ofte gi deg de laveste utlånsrentene og gebyr? og ofte også de høyeste innlånsrentene. Til gjengjeld kan de ikke gi deg mulighet for å sitte ansikt til ansikt med din bankrådgiveren. Det kan bare de tradisjonelle bankene – likevel bare, hvis de er representerte i din lokalområdet. Du skal derfor veie din behovet for personlig kontakt opp mot kostnader ved å velge en tradisjonell bank. Har du ikke behov for den personlige kontakten, men foretrekker du likevel en tradisjonell bank, kan det være en god ide å sjekke prisene vest for Storebelt. De små jyske bankene har ofte lave utlånsrenter, som kan måle seg med internettbankenes satser. Særlig boliglån er et område, som de jyske bankene satser på. Boliglånet kan være en betraktelig post på budsjettet, hvis du skal kjøpe hus og finansiere de siste 20 prosentene av boligens verdi med et lån i banken. Her vil bare en litt lavere rente ha enorm betydning for dine månedlige utgiftene. Banker, som ikke har filialer i din lokalområdet, lider likevel under samme begrensninger som internettbankene. Du kan ikke gå ned i banken og sette en sjekk inn på din kontoen, og du kan bare heve i kortautomater. Derfor kan du ikke heve mer enn 5000 kroner ad gangen, og det er kanskje ikke alltid nok. Noen av bankene har likevel funnet en løsning på den problemet, så spør i banken hva de kan tilby. Vil du skifte bank, fordi det er dårlig kjemi mellom deg og din bankrådgiveren, kan du overveie bare å skifte filial, eller du kan be om å få en annen rådgiver i samme filial. Det kan gi deg den nødvendige fornyelsen og krever ikke noen stor innsats fra din siden. Sånn skifter du
Det er temmelig enkelt å skifte bank. Du ber bare din nye banken om å sørge for at alle dine bankforretningene blir flyttet over, så sørger banken for resten. På den måten unngår du pinlige avskjedsscener. Din nye banken sørger normalt også for at dine betalingsserviceavtalene blir overført, så det er sikkerhet for at dine regningene fortsatt blir betalt til tid. Den nye banken skal naturligvis ha mulighet for å kredittvurdere deg, før du kan flytte større lån over til den. Derfor vil banken sannsynligvis gjerne se dine lønnslipp og den siste skatteoppgjøret fra skattevesenet. I de mange tilfellene vil banken likevel være lykkelig for å låne penger ut til deg, da det er en riktig god forretning – for banken – så du vil neppe få problemer med å flytte dine lånene. Din gamle banken vil i noen tilfeller kreve et gebyr for å flytte dine kontoene. Spør din nye bankrådgiveren til råds og spør om ikke din nye banken vil betale dine kostnadene – hvis det er noen. Er det tale om store kostnader, kan du eventuelt selv gå ned og tømme dine kontoene. Det kan din gamle banken ikke kreve et gebyr for. Det tar normalt mellom to og fire uker, før alt er på plass – avhengigt av hvor rask din gamle finansinstitusjonen er til å behandle anmodningen om overførsel. Husk at du selv skal informere din arbeidsgiveren, offentlige myndigheter og andre interesserte om din nye kontonummeret.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Invester i attraktive tomter

Invester i velbeliggende tomter i Danmark eller i utlandet. Dette er trolig den mer rendyrket formen for investering i eiendomsmarkedet overhodet. Utvikler markedet seg gunstig, kan det oppnås enorme utbytter av den investert kapitalen. Investerings-strategi MEGET HØJ RISIKO: Fast eiendom har i folkemunne alltid hatt ry for å være en god investering. Og tjener den fast eiendommen også som bolig for en selv, finnes det neppe bedre investeringer. Også som spekulasjonselement kan fast eiendom være en gullsinnrammet investering – men bestemt også risikabel. Det finnes flere tilgangsvinkel til å prøve krefter som eiendomssspekulant. Man kan f.eks. kjøpe en eksisterende eiendom, som kan benyttes til utlegning. Den mer rendyrket formen for eiendomsinvestering er likevel å investere i tomter. Store prissutsving på tomter Når eiendommer stiger i verdi (utover inflasjonstaksten), er det nemlig i virkeligheden ikke selve eiendommen, som stiger i verdi, men derimot den tomten som bygningen ligger på. Gevinsten i kroner og øre vil derfor ofte være den samme, om man ligger inne med en tom tomt eller en tilsvarende tomt med bolig på. Men kapitalbindingen er klart mindre ved bare å kjøpe tomten, hvorfor den prosentvis gevinsten er mer større. Til gjengjeld kan tapet i forhold til den investert kapitalen også være riktig stort, hvis boligmarkedet utvikler seg negativt. Eiendomssmarkedet opplever akkurat som alle andre marked perioder med såvel synkende som stigende priser. Men er investeringshorisonten tilstrekkelig lang, og man derfor har råd til å ignorere perioder med synkende priser på boligmarkedet, vil man sjelden gå helt gal i byen ved å kjøpe attraktivt beliggende tomter.- Finn tomter i attraktive områder eller områder, som har potensial til å bli det. Det kan enten være i Danmark eller i utlandet.- Sørg for at det ikke er byggeplikt på tomten eller andre restriksjoner, som forhindrer at tomten ligger uberørt som investeringsobjekt.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

GUIDE: La penger yngle

Innlånsrenten er generelt så lav, at inflasjonen spiser formuen opp, hvis penger står i banken. Vi har samlet en rekke anbefalinger til bevarelse eller økning av formuen fordelt på risikonivå. Bruk banken effektivt Å sette penger i banken er noe nær den mer risikofrie måten å plassere sin formuen på. Dessverre gir det ofte ikke mer i utbytter enn å plassere penger under hodeputen. Sikre obligasjoner med lav risiko Sats på korte eller lange obligasjoner, og gjerne med en løpetid, som matcher din investeringshorisonten. Så er du ikke sårbar overfor kurssutslag. Lukket obligasjoner. Med lukket obligasjonsserier kan du med en god kupongrente oppnå et fornuftig utbytte. Aksjer med utbytte. Ved å investere i aksjer med fast, høyt utbytte, får du et merkbart utbytte, men løper også risikoen for å renne inn i et kursfall. Invester i attraktiv jord Invester i velbeliggende tomter i Danmark eller i utlandet. Dette er trolig den mer rendyrket formen for investering i eiendomsmarkedet overhodet. Utvikler markedet seg gunstig, kan det oppnås enorme utbytter av den investert kapitalen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

TYRKIA – Ny i klassen

Tyrkia er stormet inn på topp over de mer populære middelshavreisemålene for dansk med lyst til å kjøpe fast eiendom i utlandet. TYRKIA: Eiendomsmeglerne heller tyrkiske boliger over diskene i høyt tempo, men midt i euforien over de billige prisene bør man kaste et blikk på de skattemessige konsekvensene. INNTEKTSSKATT Tyrkisk inntektsskatt kreves etter en progressiv skala, som går opp til 45 % for inntekter over 546.000 kroner (2005). PENSJON Private pensjonsordninger beskattes i Danmark, som enten det er kapitalspensjoner, ratespensjoner eller livrenter. Arbeidsgiveradministrerte ordninger og sosiale pensjoner beskattes også i Danmark – likevel med et nedslag på 50 %. Så en alminnelig dansk folketrygd vil rekke betydelig lengre i Tyrkia. RENTEINNTEKTER/- UTGIFTER Finansierer man kjøpet av den tyrkiske boligen i Tyrkia, skal man være oppmerksom på at man ikke kan trekke fra renteutgiftene, hvis man bare benytter boligen privat. Bruker man den også til utlegning, avhenger fradragsretten av hvilken regnskapsmetode man velger å benytte ved oppgjøret av leiesinntektene. Kjøper man en feriebolig og blir boende i Danmark, vil det være fradrag for renteutgifter etter de danske reglene. FORMUESSKATT Det kreves ingen formuesskatt i Tyrkia. ARVEAVGIFT Som skal betales en arveavgift på mellom 1 og 10 % utover et bunnfradrag. Når man går av ved døden, skal det betales av gift av den tyrkiske eiendommens verdi – også selv om man var bosatt i Danmark. Var man bosatt i Danmark, skal det dessuten betales arvesavgift i Danmark – likevel med fradrag for den avgiften som allerede er betalt i Tyrkia. EIENDOMSAVANSESKATT Ejendomsavanser ved salg av fast eiendom beskattes ikke i Tyrkia, hvis boligen har vært eide i fire år. Hvis boligen har vært eide i mindre enn fire år, vil den delen av avansen som overstiger 56.000 kroner (2005), bli beskattet som inntekt. Selv om avansen ikke skulle bli beskattet i Tyrkia, vil avansen stadig kunne bli beskattet som kapitalinntekt i Danmark (med en skattesats på opp til 59 %), hvis salget ikke faller inn under parsellhusregelen eiendomsskatt Det betales årlig mellom 0,1 og 0,2 % av eiendommens verdi i skatt. Det skal også betales eiendomsskatt her etter de danske reglene – og det er ingen mulighet for å motregne den eiendomsskatten som allerede er betalt i Tyrkia. Skat AF LEIEINNTEKTER Leieinntekter skal beskattes både i Tyrkia og i Danmark. Det er likevel Tyrkia, som har den primære beskatningsretten, hvorfor det gis nedslag i den skatten som skal betales i Danmark, med den skatten som allerede er betalt i Tyrkia. Skattesbetalingen av leiesinntektene avhenger av hvilken regnskapsmetode det benyttes – på samme måte, som det kjennes her. Man kan enten anvende en metode, hvor man mottar et udokumentert fradrag på 25 %, men hvor man til gjengjeld ikke har andre fradrag (heller ikke fradrag for renteutgifter til finansieringen). Eller man kan velge å bli beskattet etter en regnskapsmessig metode, hvor det er fradrag for de faktiske utgiftene – herunder renteutgifter.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

ITALIA – Best ved fast bopel

De dansk, som har forelsket seg i Italia, ville ikke drømme om å kjøpe fast eiendom i et annen land. ITALIA: Det er andre steder enn Italia, hvor man kan oppnå mer gunstige skatteforhold. Men hvis man først har stilt inn seg på Italia, er det god grunn til å optimere sin økonomien til de italienske forholdene. INNTEKTSSKATT Inntektsskatten vil som bosatt i Italia utgjøre mellom 23 og 43 %. Den høyeste satsen betales ved inntekt over 745.000 kroner. PENSJON Det er Danmark, som har beskatningsretten til alle pensjonsutbetalinger. Så det er absolutt intet å spare på den kontoen ved å flytte til Italia som pensjonist. RENTEINNTEKTER/- UTGIFTER Renteinntekter beskattes som personlig inntekt. Derimot er det ingen fradragsrett for renteutgifter. Er det bare en feriebolig, man kjøper i Italia, så man stadig er bosatt i Danmark, vil man likevel stadig kunne trekke renteutgiftene fra på den hjemlige selvangivelsen. FORMUESSKATT Det kreves ingen formuesskatt i Italia. ARVEAVGIFT I prinsippet kreves det ingen arve eller gavesavgift i Italia. I stedet heter det en registrerekatt, som ligger på mellom 1 og 15 % av arv og gaver for mer enn godt 1.350.000 kroner. EIENDOMSAVANSESKATT Ejendomsavanser beskattes som vanlig inntekt, hvilket vil si med skattesatser på mellom 23 og 43 %. Eiendomsavanser på boligeiendommer er likevel skattefri, hvis de har vært brukt som den primære boligen. Men det gjelder jo dessverre ikke for ferieboliger, hvor avansen er skattepliktig. eiendomsskatt Det betales ingen eiendomsskatt i Italia. Men man skal stadig betale eiendomsskatt av boligen i Danmark, hvis man blir boende her. Skat AF LEIEINNTEKTER Leieinntekter beskattes som vanlig inntekt i Italia. Dessuten skal man betale skatt av leieinntektene her – likevel med fradrag for den skatten man allerede har betalt i Italia.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)