Kategori | EU

RSS feed for this section

Eu er en viktig institusjon når det gjelder europas pengepolitikk. Her finner du artikler og tekster om Eu`s disposisjoner.

Den europeiske union. EU, regional samarbeidsorganisasjon i Europa, nåværende navn fra 1993. Etter undertegnelsen av Romatraktaten 1957 ble Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC, Fellesmarkedet) opprettet fra 1958 av seks vesteuropeiske land («de indre seks»): Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Forbundsrepublikken Tyskland (daværende Vest-Tyskland). 1967 ble de tre fellesskapene – Det europeiske kull- og stålfellesskap (Kull- og stålunionen), Det europeiske økonomiske fellesskap (Fellesmarkedet) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) – slått sammen til De europeiske fellesskap (EF). Enhetsakten av 1986 inneholdt beslutningsprosedyrer for å lette overgangen til det indre marked, som ble opprettet i 1993. Samme år la Maastricht-avtalen grunnlaget for den politiske og den økonomiske unionen (ØMU). Fellesvalutaen euro ble innført i 2002. Amsterdam-avtalen av 1999 styrket Europaparlamentets, dvs. de folkevalgtes, stilling, mens Nice-traktaten av 2000 la til rette for utvidelse av unionen med en rekke land fra Øst- og Sør-Europa. I 2004 ble det enighet om en grunnlovstraktat som samler hele EUs rettsgrunnlag og med målsetninger om en bedre forankring av EU i befolkningen. Grunnlovstraktaten formaliserte også Europaflagget, med 12 gule stjerner i sirkel på blå bunn, Europadagen 9. mai og «Ode an die Freude» («Gledeshymnen») fra Beethovens 9. symfoni som «Europasangen».

Fra slutten av 1960-årene har EF/EU vært åpen for utvidelse. Storbritannia, Irland og Danmark ble medlemmer 1973, Hellas 1981, Spania og Portugal 1986 og Sverige, Finland og Østerrike 1995. Utvidelsen i 2004 omfattet Polen, Ungarn, Kypros, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, og Malta. Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007. Tyrkia og Kroatia hadde status som kandidatland. Makedonia søkte om medlemskap i 2004. Norge har to ganger forhandlet om medlemskap, men i folkeavstemningene 1972 og 1994 ble det flertall mot medlemskap.

Reformtraktaten

I 2007 feiret EU sitt 50-årsjubileum og overvant samtidig krisen omkring grunnlovstraktaten. Den nye og slankere Reformtraktaten steg opp av grunnlovsprosessens ruiner. Gjennombruddet for den nye traktaten kom på toppmøtet i juni, og i Lisboa i desember 2007 kunne dokumentet signeres av EU-landenes 27 regjeringssjefer. Avgjørende for utfallet ble forbundskansler Angela Merkels reisende interndiplomati under den tyske formannskapsperioden, første halvår 2007, mens hennes portugisiske etterfølger besørget sluttetappen – med den uoffisielle betegnelsen Lisboa-traktaten som synlig bevis.

Til forskjell fra det ambisiøse forslaget til grunnlovstraktat er den kompromisspregede reformtraktaten renset for symboler av typen EU-flagget (12 gule stjerner på blå bunn), EU-hymnen (Beethovens «Ode an die Freude») og EU-dagen (9. mai). Fjerningen av en passus om «fri og uhindret konkurranse», etter krav fra Frankrikes nye president Nicolas Sarkozy, var ment å dempe den markedsliberale profilen – men fremstod kanskje like mye som et eksempel på at traktaten gir rom for ulike tolkninger ut fra nasjonale politiske behov. Men om det er lite som pekte mot et Europas Forente Stater, brakte Reformtraktaten neppe noen vidtrekkende avklaring i spørsmålet om EUs videre utvikling.

Hovedsiktemålet var imidlertid å tilpasse EUs institusjoner og beslutningsprosesser til en union som er utvidet fra 15 til 27 land, og hvor stadig nye anmelder ønske om fremtidig medlemskap. En supplerende målsetning går ut på å «bringe EU nærmere folket», noe som ble løftet frem etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005. I den påfølgende fasen ble imidlertid «eliten i Brussel» kritisert for angivelig mindre åpenhet under utformingen av Reformtraktaten enn i grunnlovsprosessen, og for at teksten ikke var blitt enklere å tilegne seg for lesere flest.

Her er hovedpunktene i Reformtraktaten:

– Ministerrådet skal fatte sine vedtak med dobbelt flertall, dvs. minst 55 % av medlemslandene, som må ha minst 65 % av EUs befolkning. Dette trer i kraft fullt ut fra 2017, med en overgangsordning de siste tre årene.

– Antallet kommissærer reduseres fra 27 (én fra hvert land) til 15, ved en rotasjonsordning.

– Flertallsavgjørelse innføres i en lang rekke saker, mens vetoadgangen reduseres. Storbritannia har fått en omfattende reservasjonsadgang.

– Det europeiske råd (EU-toppmøtene) blir en fast institusjon, ledet av en president som velges for 2,5 år. Fortsatt halvårlig, roterende formannskap, men bare for «vanlige» ministermøter (ikke toppmøter).

– Det etableres en stilling som utenrikspolitisk koordinator – «Høy representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk»

– til å opptre på EUs vegne i internasjonale fora. (Storbritannia nedla veto mot betegnelsen «utenriksminister», og medlemslandene beholder vetoretten i utenriks- og sikkerhetspolitikk).

– Europaparlamentet får mer reell makt, og samtidig 35 færre mandater – nå 750. Også nasjonalforsamlingene i hvert enkelt land øker sin makt i forholdet til EU.

Den havarerte grunnlovstrakraten rakk å bli ratifisert av 18 medlemsland, bl.a. Tyskland, Spania og Finland, mens ni land utsatte, avstod eller forkastet den i folkeavstemning. Spørsmålet om hvorvidt også den nye traktaten skulle legges ut til folkeavstemning, vakte strid flere land, ikke minst i Storbritannia hvor EU-skepsisen synes å være på fremmarsj. I Danmark avlyste statsminister Anders Fogh Rasmussen en signalisert avstemning, etter en ekspertutredning som konkluderte med at det juridisk sett ikke var nødvendig, ettersom traktaten ikke innebærer noen ny suverenitetsavståelse.

Generelt innen EU ble det argumentert med at det ville være uklart om et «ja» eller «nei» skulle omfatte alle punktene i den omfattende traktatteksten, og hvor mange nye avstemningsrunder et «nei» eventuelt ville kreve. Bare Irland vedok å holde ny folkeavstemning, det eneste landet med en grunnlov som eksplisitt krever det. Irene sa et klart nei til traktaten i folkeavstemningen i juni. Etter kjøreplanen skulle alle medlemsland ratifisere Reformtraktaten i løpet av 2008, men etter det irske nei-vedtaket er dens videre skjebne per sommeren 2008 fortsatt uviss.

Spar penger på å utnytte Eurokrisen

Eurokrisen er et begrep som omfatter store deler av den sør-europeiske økonomien. Land som Hellas, Spania og til dels Italia sliter med stor arbeidsløshet, opprør blant studenter og unge mennesker samt en rimelig skakkjørt økonomi. Ingen bruker penger og landet stagnerer rent økonomisk.

Men hvordan kan du som nordmann utnytte dette?

Her i Norge går bankene rimelig godt. Vi har gode backup-løsninger i form av en naturlig stimulerende økonomi som gjør at bankene kan låne ut mye penger til nordmenn som elsker å reise. Og det er akkurat denne koblingen som gjør at du kan få en særdeles hyggelig reise ned til disse landene.

Hellas, Spania og Italia har ikke bare en elendig dagsaktuell økonomi som fellestrekk. I tillegg er dette gode ferieland som tiltrekker seg utrolig mange nord-europeere hvert eneste år. Om du har litt ekstra penger, så kan du fort få veldig mye for pengene når du først er der nede. I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan man se at dårligere økonomi gir mindre kronerulling i det dagligdagse, noe som setter både privatpersoner og banker på prøve.

Du kan nå skaffe deg et forbrukslån og dra ned til Hellas og kjøpe en hel masse goder for en billig penge. Hoteller, aktiviteter og dagligdagse kjøp er alle svært billig i forhold til det som var tilfelle for et par år siden. Ikke bare er du med på å gjøre din egen ferie til noe du kommer til å huske i lang tid, men du kan også se på det som en slags nødhjelp for folk som trenger at økonomien stimuleres.

Noen generelle tips dersom du ønsker å spare noen penger på andres land dårlige økonomi:

1. Følg med på hvordan valutaene ligger an fra dag til dag. Det pleier som regel ikke være store svingninger daglig, men på sikt vil du spare en hel masse penger dersom det er et land som det går svært dårlig med.

Et annet tips vil være å følge mye med i nyhetsbildet.

2. Benytt deg av utenlandske nettbutikker som for eksempel Ebay når du vet at dollaren er lav. Slik vil du kunne spare mye penger.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.5/5 (2 votes cast)

Italiensk finanspanikk truer euro

Offentliggjort 11.07.11 kl. 11:38 – oppdatert kl. 11:55

Hele eurosamarbeid er truet, hvis ikke EU får stoppet eskaleringen av krisen, sier økonom.

De siste dagenes utbrudd av finansiell uro i Italia utgjør et alvorlig problem for EU og eurosamarbeidet, advarer Frank Øland Hansen, økonom i Danske Bank.

«Italia er det tredje største landet i eurosamarbeidet, slik at det er svært alvorlig, hvis de også får bruk for hjelp. De tre landene som inntil nå har fått hjelp er økonomisk sett ganske små og utgjør hver bare 2-3 prosent av euroområdets BNP. Italia står til gjengjeld for 16 prosent av euroområdets BNP. Hvis finansministrene ikke viser handlekraft og får stoppet eskaleringen av krisen, så er hele eurosamarbeidet truet», mener Frank Øland Hansen.

EU-president Herman Van Rompuy valgte i helgen å hasteinnkalle en rekke av de mest mektige folket i EU til møte mandag – herunder sentralbanksjef Jean-Claude Trichet, eurogruppeformann Jean-Claude Juncker, formann for EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso og EUs økonomiske kommissær Olli Rehn.
Økonom: Det er et krisemøte

En EU-talsmann kaller det et «koordinasjonsmøte», men Frank Øland Hansen nøler ikke med å kalle det et krisemøte.

Finansuroen i Italia blusset for alvor opp på fredag, hvor de italienske statsrentene steg kraftig som en indikator for markedets mistillit til Italias økonomiske bærekraft.

Også de italienske bankaksjene falt over en bred kam som følge av frykt for at flere av bankene ikke vil greie EUs bankstresstest, som blir offentliggjort på fredag.

Mandag er det ingen utsikt til ro på finansmarkedene. Tvert imot fortsetter de italienske statsrentene i luften. Ved middagstid ligger den effektive renten på 10-årige italienske statsobligasjoner på 5,40 prosent, noe som er det høyeste nivået siden eurosamarbeidets fødsel i 1999.
Frykter at spareplan faller

«Bekymringen om Italias gjeldssituasjon skyldes ikke minst rykter om at finansministeren, Giulio Tremonti, kanskje trer tilbake. Han er tilsynelatende falt i unåde hos statsminister Silvio Berlusconi og er samtidig rotet inn i en korrupsjonsskandale», forklarer Frank Øland Hansen.

«Tremonti er den sterkeste forkjemperen for finanspolitiske oppstramninger og markedet er bekymret for at en regjering uten Tremonti vil innføre nye skatteletter for å vinne det neste valget. Italia har imidlertid dårlig råd til skatteletter, siden statsgjelden allerede er helt oppe på 119 prosent av BNP og underskuddet er omkring 5 prosent av BNP», mener Frank Øland Hansen, som imidlertid samtidig påpeker at den store offentlige gjelden i høy grad tilsvares av en stor formue i den private sektoren.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Krisestemningen i euroland blusser opp igjen

Offentliggjort 11.07.11 kl. 10:01

Dominoeffekten truer igjen eurosonen, hvor den blusset opp krisen i Hellas nå smitter av på Italia.

Krisestemningen er for alvor vendt tilbake i EU.

Etter en uke, hvor først Portugal og deretter Italia er kommet under press på finansmarkedene, har EUs president, Herman Van Rompuy, kalt inn ledere av forskjellige EU-institusjoner til et møte mandag formiddag.

– Det er et koordinasjonsmøte, ikke et krisemøte, sier Dirk De Backer, talsmann for Herman Van Rompuy.

Van Rompuy vil få selskap av EU-kommisjonens formann, José Manuel Barroso, formannen for Den europeiske Sentralbank, Jean-Claude Trichet, formannen for eurogruppen, Jean-Claude Juncker, og EUs økonomikommissær, Olli Rehn.
Hellas i sentrum

Ifølge talsmannen er det en ny hjelpepakke til Hellas, og ikke den økonomiske uroen i Italia, som er på dagsordenen ved møtet.

Det har ellers skapt stor bekymring at Italia, som er eurosonens tredje største økonomi, holder på å bli sugd inn i krisen. På fredag ble renten på de italienske statsobligasjonene satt i luften, mens de italienske bankene fikk hogg på aksjemarkedet.

Uroen i Italia skyldes dels at landet har den nest høyeste statsgjelden i eurosonen – bare overgått av Hellas – men også frykt for at italienske banker vil dumpe i de stresstestene som ventes offentliggjort på fredag.

Senere mandag vil eurolandenes finansministrer igjen diskutere utformingen av en ny hjelpepakke til Hellas, som skal inndemme krisen, før den løper løpsk og sprer seg til andre land.
Ny modell ikke ferdig

Men det er fortsatt store uenigheter om, hvordan banker som har penger i klemme i greske statsobligasjoner, skal inndras i en ny hjelpepakke.

De siste ukenes arbeid med å finne en modell, hvor bankene frivillig kan utsette tilbakebetalingen av greske statsobligasjoner eller få dem byttet til om ny, har ikke gitt noe resultat.

Derfor ventes det ikke noen endelig enighet om en hjelpepakke på mandags møte.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Gjeldskrisen forverres time for time

Offentliggjort 11.07.11 kl. 15:20

Investorer på flukt skaper tumult på finansmarkedene. Krisen er blitt dypere siden i morges.

Den europeiske gjeldskrisen forverres mandag time for time.

En kraftig stigning i mistilliten til den økonomiske situasjonen i Italia, Spania og de andre gjeldsplagde eurolandene sender mandag investorene på flukt vekk fra de vedkommende landenes statsobligasjoner.

Investorflukten sender statsrentene på himmelflukt. Både den spanske og den italienske 10-årige statsrenten stiger til rekord i henholdsvis 5,94 prosent og 5,55 prosent.

I stedet søker de panikkramme investorene «sikker havn» i blant annet tyske, amerikanske og danske statsobligasjoner, hvor rentene faller til de laveste nivåene siden november i fjor, da Irland måtte kaste håndkleet i ringen og motta en hjelpepakke fra EU og IMF.
Krisen er verre nå enn i morges

Tidligere på mandag utsendte Jacob Graven, sjeføkonom i Sydbank, en analyse av den siste utviklingen i gjeldskrisen.

Han sier at situasjonen nå midt på ettermiddagen allerede er verre, enn den var tidligere på dagen, da han laget analysen sin.

«Gjeldskrisen er blitt forsterket siden i morges med de kraftige rentestigningene i Italia og Spania», vurderer Jacob Graven.

Er det for mye å kalle reaksjonen for panikk?

«Om man vil kalle det panikk er vel et spørsmål om temperament. Det er i hvert fall en kraftig markedsreaksjon, som viser at investorene er svært nervøse for utviklingen», sier Jacob Graven.
Vanskelige å redde

Analysestrateg ved den tyske banken WestLB, Michael Leister, sier til nyhetsbyrået Reuters at utviklingen på de finansielle markedene i Europa er markant.

«Det indikerer at investorene er i panikk, og at krisen sprer seg videre og videre. Spania og Italia er de «systemiske» landene for eurosonen, og de vil være vanskelige å redde», sier Michael Leister til Reuters.
Euro og kronen dykker

Mandags europeiske finanstumult gir også et kraftig dykk til euro – og dermed også den danske kronen som defacto er bundet til euro gjennom den danske fastkursaftale.

Euro/kronedykket kan blant annet leses i av kursen på sveitserfranc. Midt på ettermiddagen koster en franc dermed 6,36 kr. – alle tiders høyeste sveitserfranckurs overfor euro og den danske kronen.

Også overfor dollaren tar euro og kronen et stort dykk mandag. Midt på ettermiddag koster en amerikansk dollar dermed 5,31 kr. – det høyeste nivået i månedsvis.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Nedtur i internasjonale aksjemarkeder

Offentliggjort 11.07.11 kl. 17:38

Gjeldskrise i EU og amerikanske arbeidtall fører til nedgang på internasjonale aksjemarkeder.

Mandag ble en dårlig dag for aksjeeiere verden over. Kursen gikk ned over så godt som hele linjen like fra Tokyo i Japan over Europa til New York i USA.

Gjeldskrise i euroland, dårlige arbeidtall i USA og stigende inflasjon i Kina skaper pessimisme og uro på aksjemarkedene.

I New York falt kursene med vel ett prosent i løpet av de første minuttenes handel mandag ettermiddag dansk tid. Særlig banker og finansinstitusjoners aksjer gikk ned.

I Japan gikk Nikkei-indeksen ned med knapp 0,7 prosent, mens Hang Seng-indeksen i Hongkong falt med 1,67 prosent.

I Europa gikk aksjekursene også raskt ned. Verst var det i Italia, hvor kursene gikk ned med hele fire prosent.

Særlig frykt for at Italia er på vei ut i samme gjeldsproblemer som Hellas og Portugal, skaper uro og nervøsitet.

Et lyspunkt er imidlertid at de problemene som tar opp de internasjonale aksjemarkedene kan trå i bakgrunnen, når regnskapssesongen begynner i USA natten i tirsdag.

Observatører regner med at toneangivende amerikanske virksomheter kommer med forholdsvis gode regnskaper med stigende overskudd.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tyskland ser frem til å få Island inn i EU

Offentliggjort 11.07.11 kl. 14:44

Den tyske kansleren, Angela Merkel, vil ønske Island velkommen som nytt EU-land.

– Vi har stor respekt for den måten Island har taklet den finansielle krisen, og vi vil være svært glade for å by Island velkommen som nytt medlem av EU, sier Angela Merkel mandag etter et møte med den islandske statsministeren, Johanna Sigurdardottir.

Det skriver Bloomberg News.

Island kollapset under krisen på grunn av voldsom låntaging i landets banksektor og private lån i andre valutaer enn den islandske kronen.

I siste uke gjennomførte Island med suksess en større obligasjonsutstedelse og vendte dermed tilbake til de internasjonale lånemarkedene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

EU klar med bankers stresstester på fredag

Offentliggjort 08.07.11 kl. 13:21

Resultatene av EUs stresstest av banker vil bli offentliggjort fredag 16. juli kl. 18 dansk tid.

Det opplyser to kilder til Bloomberg News.

Ifølge et internt dokument fra EU, som Bloomberg har fått fingrene i, vil banker som dumper stresstesten, få en frist til utgangen av september til å legge fram planer som viser at de kan imøtekomme kapitalkravene.

Dessuten vil de få tre måneder til å gjennomføre planene deres og reise den nødvendige kapitalen.
91 banker er undersøkt

91 banker skal angivelig delta i testen, hvor det undersøkes om de kan oppretthold en kjernekapital (tier 1) på 5 prosent under forskjellige stresscenarier.

Siste år ble EUs stresstest kritisert for ikke å være barske nok. De viste at bankene hadde bruk for ytterligere 3,5 mrd. euro, noe som bare var en tiendedel av det laveste analytikerestimatet, skriver Bloomberg.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Renteøkninger på vei i EU

Offentliggjort 09.06.11 kl. 14:43

ECB-sjefen Jean-Claude Trichet signaliserer at renten stiger i neste måned.
ECB løfter skjønn for BNP og inflasjon:

ECB løfter skjønnet sitt for veksten i eurosonen for 2011, mens den stort sett fastholdes for 2012, fremgår det av bankens kvartalsvise økonomiske prognose.
For i år ventes veksten i intervallet 1,5-2,3 prosent mot en ventet vekst på 1,3-2,1 prosent i mortsprognosen.
For neste år er prognosen stort sett uendret. Nå ventes 0,6-2,8 prosent mot 0,8-2,8 prosent i mars.
Skjønnet for inflasjonen løftes også. I år til 2,5-2,7 prosent fra 2,0-2,6 prosent i mars.
For 2012 ventes nå en inflasjon på 1,1-2,3 prosent mot 1-2,4 prosent i mars.

Se alle >>
Slik virker rentevåpenet: Høyere rente

Høy økonomisk vekst medfører stor etterspørsel og dermed risiko for store prisstigninger. Ved å heve renten demper sentralbankene etterspørselen og demper dermed inflasjonen.

Lavere rente

I perioder med lav økonomisk vekst eller likefrem resesjon vil inflasjonen som regel falle av seg selv i takt med at etterspørselen faller. Sentralbankene kan derfor uten risiko for høy inflasjonen senke renten for å stimulere økonomien.

LES OGSÅ: Folio … Hvaffor en rente?

Renten i Europa er fortsatt 1,25 prosent fremgikk det etter et møte i sentralbankens styre torsdag middag, og på det etterfølgende pressekonferansen gjorde formannen for ECB, Jean-Claude Trichet, det klart at økonomien i EU-landene er ved gjenvinne styrken sin.

Det gir også et press på inflasjonen i EU-landene, og Trichet uttrykte forventninger til at det vil være et stigende inflasjonspress som akkurat nå er på 2,7 prosent i EU-landene.

ECB-sjef Trichet brukte dermed det magiske ordet «strong vigilance» om inflasjonsutviklingen – og det antyder at en renteøkning er på vei over sommeren fra sentralbankens side.
Venter stigende inflasjon

Trichet hevet samtidig forventningene til veksten i EU fra en forventning om vekst i spennet mellom 1,3 prosent og 2,1 prosent til nå mellom 1,5 prosent til 2,3 prosent.

Jean-Claude Trichet omtalte i flere omganger at ECB er av den vurderingen at prisstabilitet er forutsetningen for økonomisk vekst på langt sikt. Så derfor ser man særlig på å holde inflasjonen i age, og i mindre grad på den kortsiktet økonomiske veksten, fremgikk det.

Handelsbanken: Rente opp i juli

Et forhold, som også sjeføkonom Jes Asmussen fra Handelsbanken hefter seg ved.

«Vi kan allerede nå slå fast at ECB med ekstrem stor sannsynlighet vil heve renten på det neste rentemøtet 7. juli. ECB-sjef Trichet brukte dermed det magiske ordet «strong vigilance» som i ECB-kodespråk er å tolke som en klar intensjon om å sette renten i luften med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent på det næstfølgende møte», sier Jes Asmussen i en kommentar.
Sydbank: Ventet beskjed

Også sjeføkonom Jacob Graven fra Sydbank mener nå at renten i eurosonen – og dermed også i Danmark – vil bli hevet om en måned.

«Beskjeden var i vid utstrekning forventet, og ga derfor ikke større utsvinger på de finansielle markedene. Meldingen fra ECB svarte til forventningene våre. Vi forventer derfor fortsatt at ECB hever renten med ytterligere 0,25 prosentpoeng på neste rentemøte 7. juli. Den renteøkningen vil bli kopiert av Danmarks Nationalbank», sier Jacob Graven.

Hva som deretter skjer, er særdeles usikkert, legger til sjeføkonomen som som utgangspunkt forventer at ECB blir en pause med renteøkningene.

«Det vil imidlertid kreve at inflasjonen i eurosonen faller, og det kommer tydelige tegn på oppbremsing i den økonomiske veksten. Alternativt skal gjeldskrisen eskalere ytterligere. Ellers vil ECB sannsynligvis heve renten igjen i løpet av høsten. Under alle omstendigheter er det imidlertid ingenting som tyder på at renten vil bli hevet raskt og kraftig etter renteøkningen i juli. Tross utsikten til en snarlig renteøkning, kan danske låntagere med variabelt forrenta lån ta situasjonen relativt avslappet», sier Jacob Graven.
Nordea: Årsrente på 1,75 prosent

Samme holdning inntar sjefanalytiker Anders Matzen fra Nordea Markets som fant små tegn i Trichets tale på at det neppe blir snakk om særlig mange renteøkninger deretter.

«Vi venter at ECB hever renten med 25 prosent til 1,50 prosent i begynnelsen av juli, men den siste tidens svekkelse av de økonomiske nøkkeltallene, og Trichets uttalelser på pressekonferansen peker på at det kanskje ikke kommer til å gå helt så raskt med å heve renten deretter. Vi ser dermed en ECB rente på 1,75 prosent ved årets utgang», fastslår Anders Matzen fra Nordea.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvordan blir norsk økonomi med EU-medlemsskap?

Norge har en typisk råvareøkonomi som i stor grad er basert på eksport av olje, fisk, metaller og papir. Det betyr at norsk økonomi er svært knyttet til råvareprisene på verdensmarkedet. Når disse er høye går norsk økonomi godt. Tilfellet for EU er det motsatte. De fleste av EU-landene har en økonomi som innebærer videreforedling av råvarer. For eksempel blir norsk aluminium benyttet i bilindustrien i Tyskland.

Dermed sier  det seg selv at industrien i EU går best når råvareprisene er lave. Situasjonen blir da at når norsk økonomi går godt går økonomien i EU dårlig, og omvendt. Dette vises godt på økonomisk statistikk. Det fører til at norsk økonomi ofte har behov for andre finanspolitiske grep en EU-landene. For eksempel kunne man ha behov for lavere kurs dersom økonomien gikk dårlig.

Dersom Norge var med i ØMU ville det vær umulig å føre en slik finanspolitikk. Den finanspolitiske handlefriheten Norge har i dag ville en ikke kunne beholde. Da ville det vært EUs sentralbank som bestemte finanspolitikken, og det ville trolig være en politikk som nesten alltid ville være mot Norges økonomiske interesser. De langsiktige konsekvensene for Norsk økonomi ville trolig blitt svært dårlige.

EU ville fått for store økonomiske konsekvenser for Norge dersom vi hadde gått inn i EU. Det er som regel økonomien som ville blitt annerledes rent samfunnsmessig om Norge aksepterte å bli med i EU. Men før den tid er det nok nødt til å bli en ny folkeavstemming før man kan komme seg inn i EU – norske politikere ville nok ikke tørre noe annet slik situasjonen er nå.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

EUs budsjett

Finansministeriet ivaretar den koordinerende funksjonen for den danske håndteringen av EU-budsjett-saker. Dette innebærer særlig følgende forhold:

* Fastleggelse av det kommende årens EU-budsjett
* Løpende stillingtagen til enkeltsaker med udgiftsmæssige konsekvenser
* EU-budsjettets gjennomføring, herunder kontroll og svikbekjempelse
* Lønn, pensjon og personalpolitiske spørsmål for EUs ansatter (ivaretas med sammen Udenrigsministeriet)
* Fastleggelse av flerårige budsjettavtaler (ivaretas med sammen Udenrigsministeriet
* Større analyser av reform av utgiftspolitikk (landbruk, strukturfonder mv.) i samarbeid med andre involverte departement.

EUs budsjett fremsettes av Kommisjonen, hvoretter det behandles av de to budsjettmyndighetene: Rådd og Europaparlamentet. I Råden ivaretas denne oppgaven av Budsjettråden som er sammensatt av EU-landenes økonomi-/finansministre eller budsjettstatsråder.

Kommisjonen legger fram sitt budsjettforslag med bidrag fra de øvrige institusjonene i mai måned. Budsjettforslaget skal gjennomgå to lesninger i såvel Rådde som i Europaparlamentet. En lesning vil si at budsjettforslaget gjennomgås med henblikk på forslag til endringer i de samlete bevilgningene og/eller omfordeling av de foreslåe bevilgningene. Lesningene forløper normalt slik:

Juli Rådens 1. lesning
Oktober Parlamentets 1. lesning
November Rådens 2. lesning
Desember Parlamentets 2. lesning.

Det avholdes slik normalt to Budgetrådsmøder om åren i henholdsvis juli og november.

Det er en tett knytting til ECOFIN-råden. Det er praksiser, at ECOFIN-råden i våren fastlegger retningslinjer for det kommende årens budsjett. Videre legges fram EU-program med vesentlig budsjettvirkning for ECOFIN-råden, liksom ECOFIN spiller en vesentlig rolle i fastleggelse av flerårs-avtaler om EU-budsjettet.

Budsjettleggingen tar utgangspunkt i en inter-institusjonell avtale, som er inngått mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. Denne avtale baserer seg på den såkalte dagsordenen 2000-avtale, som ble inngått ved Det Europeisk Råds møte i Berlin i mars 1999. Heri fastlegges takene for budsjettet for 2000-2006 fordelt på en rekke utgiftskategorier.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Den felles pengepolitikken

Eurolandenes nasjonale pengepolitikker ble ved euroen innførsel erstattet av en felles pengepolitikk. Den føres av Den Europeiske Centralbank (ECB).

Målet for den felles pengepolitikken er å fastholde stabile priser. Det er fastlagt i Traktatens artikkel 105. ECB har definert, at stabile priser skal forstås som en stigning i prisene i euroområdet på under, men tett på 2 prosent om åren på mellomlang sikt.

Hvis målet om prisstabilitet ikke bringes i fare, kan den felles pengepolitikken også medvirke til å øke vekst og sysselsetting i eurolandene.

ECB treffer sine pengepolitiske beslutninger på bakgrunn av analyser av en rekke økonomiske faktorer, som har innflytelse på prisutviklingen, herunder realøkonomiske og finansielle nøkkeltaller samt utviklingen i pengemengden.

ECBs instrument til å utføre den felles pengepolitikken er blant annet renteendringer.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Selskapsbeskatning i EU

I relasjon til selskapsbeskatningen er det som ledd i gjennomføringen av det indre markedet vedtatt viss felles regler, som skal fjerne skattemessige hindringer for selskaps operasjoner på tvers av landegrenser, herunder dobbeltbeskatning.

Blant de senest vedtatte direktivene vedrørende selskapsbeskatning er
– Fusionsskattedirektivet
– moder-/datterselskapsdirektivet

Les mer her:

Fusionsskattedirektivet
På ECOFIN-møtet 7. desember 2004 ble forslaget til endring av fusionsskattedirektivet vedtatt. Formålet med fusjonsdirektivet er å harmonisere beskatningen av yrkesmessige omstruktureringer. Som utgangspunkt vil en omstrukturering, hvorved det overdras aktiva mellom to selskap, bli betraktet som et salg. Det har den konsekvensen at eventuelle kapitalgevinster – så som gjenvunne fradrag, fortjeneste på aksjer, obligasjoner og eiendommer – kommer til beskatning. Direktivet gir mulighet for fortsatt å utsette denne beskatningen, slik at selskap kan foreta omstruktureringer uten å utløse skatt. Samtidig tilgodeser direktivet medlemsstatenes finansielle interesser gjennom kravet om at medlemsstatene skal bevare muligheten for å beskatte ved et senere salg av de overført aktiva.

Moder-/datterselskapsdirektivet
29. juli 2003 la fram Kommisjonen et forslag til endring av moder-/datterselskapsdirektivet. Siktet med direktivet er å harmonisere de skattemessige reglene for forbindelsene mellom moder- og datterselskap, som er beliggende i forskjellige medlemsstater. Det innføres ved direktivet en nøytral beskatningsordning. Dette oppnås ved å avskaffe dobbeltbeskatning av de utbyttene som tjenes av datterselskap i en gitt medlemsstat og loddes til ut sine morselskap i en annen medlemsstat. Derved forminskes de skadelige virkningene av en velkjent skattemessig hindring i det indre markedet.

På ECOFIN-møtet 25. november 2003 ble direktivet vedtatt. Det ble blant annet vedtatt å sette ned moder-/datterselskapsprocenten, dvs. kravet til den aksjebesittelsen som et selskap skal ha i et andre selskap, for at det førstnevnte selskapet kan kvalifiseres til å være morselskap og det sistnevnte selskapet til å være datterselskap, til 20 prosent fra 1. januar 2005, 15 prosent fra 1. januar 2007 og 10 prosent fra 1. januar 2009.

Kommisjonen har i 2001 lagt fram en rapport om selskapsbeskatning, som dels foreslår en rekke målrettede initiativ for å fjerne skattebarrierer for selskap i det indre markedet, og dels legger opp til alternative muligheter for innføring av en felles konsolidert selskapsskattebase, som kan gjøre det mulig for selskap å beregne skattegrunnlaget for sine aktiviteter i hele EU ut fra ett sett regler. Det ble i 2004 satt ned en teknisk arbeidsgruppe, som hjelper Kommisjonen med å utarbeide forslag til regler for en slik base.

I tidligere omtalte rapport fant Kommisjonen videre at det mellom EU-landene er store forskjeller i den effektive beskatningen av selskap, noe som primært skyldes forskjeller i de nominelle skattesatsene og i mindre grad forskjeller i beskatningsgrunnlaget. EU-landene har innledet drøftinger på disse områdene.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EUs energibeskatningsdirektiv

Råden vedtok i våren 2003 enstemmig et nyt energibeskatningsdirektiv, som utvider grunnlaget for EUs minimumssatser til også å omfatte kull, naturgass og elektrisitet. Tidligere var bare mineralolje omfattet herav.

Direktivet reduserer den konkurransevridningen som ellers har eksistert mellom EUs medlemsstater som følge av forskjellige energibeskatningsniveauer. Energibeskatningsdirektivet følger den modellen som det danske formannskapet utarbeidet i høsten 2002.

For Danmark medfører direktivet bare mindre justeringer i den nasjonale lovgivningen. Direktivet minsker konkurransevridning for danske virksomheter på det indre markedet, fordi andre medlemsstater skal respektere minimumsafgiftsniveauen. Danmark kan med direktivet samtidig forvente en mer forutsigbar og dermed lettere statsstøttebehandling på energibeskatningsområden.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU arbeider med enighet innen møte i USA

07. november 2008 kl. 17:10 på P1

EU-landene, og ikke minst det fransk formannskap, vil gjerne føre an, når det i neste uke er toppmøte i Washington om en reform av verdens finansielle institusjoner.

Krise eller ikke, så er det vanskelig for for eksempel Frankrikes Nikolas Sarkozy og Tysklands Angela Merkel å finne en formel for en økonomisk politikk, som passer dem begge.

Så lunsjen i dag med EUs ledere er trukket ut.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Det vil stort sett ikke være framgang for økonomien i EU neste år

03. november 2008 10.57 Utland Opdat.: 03. november 2008 11.05

Det vil stort sett ikke være framgang for økonomien i EU neste år, forutser EU-kommisjonen i en økonomisk prognose.

Som en direkte konsekvens av finanskrisen vil den økonomiske veksten bli halvert i år i forhold til året før til 1,4 prosent.

Neste år vil økonomien i unionen nærme seg total stillstand med en vekst på bare 0,2 prosent. I 2010 vil det imidlertid begynne å lysne igjen med en vekst på 1,1 prosent, forutser kommisjonens embetsmenn.

Flere arbeidsløse
Økonomiene i Tyskland og Frankrike vil oppleve nullvekst neste år, mens Storbritannia er på vei inn i resesjon med en tilbakegang på 1 prosent, spår kommisjonen.

Også sysselsettingen vil bli hardt truffet. Etter en arbeidvekst på nesten seks millioner i 2007 og 2008, vil det i 2009 og 2010 samlet sett bare bli skapt 250.000 nye jobber i EU. Det resulterer i en stigende arbeidsløshet på omkring ett prosentpoeng, lyder prognosen.

Hard dansk boliglanding
I kommisjonens avsnitt om utsiktene for den danske økonomien, som har fått tittelen «Glider ned fra toppen av taket», fokuseres særlig på den bristet danske boligboblen.

– Med den fortsatte forverringen av forholdene på det finansielle markedet er det stadig mindre muligheter for en myk landing på boligmarkedet, skriver kommisjonen blant annet.

Historisk sett har en nedtur på boligmarkedet medført stigende arbeidsløshet, poengterer kommisjonen, som derfor venter fram en stigning i arbeidsløsheten på mer enn ett prosentpoeng mot 2010.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Spådamer og klarsynte tjenester

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU – Europas økonomi går i stå

Redningspakke greier ikke fortsatt nedtur

Den knapp en måned gamle garantipakke for banksektoren, som skulle øke kundenes tillit til bankene og tilliten bankene imellom, kan ikke løse sektorens problemer, hvis den økonomiske nedturen her forverres.

Det skriver dagsavisen Børsen.

En voldsom økonomisk utmattning risikerer å skape en såkalt solvenskrise, som man allerede har sett det andre stedene i Europa, blant annet i Storbritannia.

I så fall blir det nødvendig med en ny redningsplan, opplyser kilder i Nationalbanken og Erhvervs-og Økonomiministeriet.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

OECD forutser inngrep i 2009

OECD sier nei til et finanspolitisk inngrep for å sette gang i veksten i dansk økonomi allerede nå, men holder en kattelem åpen til et finanspolitisk inngrep i løpet av 2009, hvis nedturen i internasjonal og dansk økonomi blir større enn forventet.

Det skriver dagsavisen Børsen.

Senior-økonom Jens Lundsgaard sier til dagsavisen Børsen at den første forsvarslinjen i dansk økonomisk politikk er utsikten til ytterligere rentenedsettelser fra Den Europeisk Sentralbank (ECB) og de allerede vedtatte skattelettene, som vil stimulere veksten i 2009.

Usikker situasjon
Børsen: Lukker OECD dermed døren til gjennomføringen av finanspolitiske lempelser i 2009?
– Hvis det går vesentlig verre, enn vi forventer skal man holde øynene åpne. Så vil det foreligge en ny situasjon. Det hele handler om de økonomiske nyhetene i de kommende månedene. Vi er i en usikker situasjon, og vi kan ikke utelukke at det går verre, enn vi forventer sier Jens Lundsgaard til Børsen.

OECDs nye sjeføkonom, Klaus Schmidt-Hebbel, fastslo i går likeledes at risikoen for en negativ økonomisk overraskelse neste år er større enn sannsynligheten for en uventet bedring av den globale økonomien.

Ikke behov nå
Landeavsnittet fra OECD om Norge inneholder en mindre aggressiv avvisning av finanspolitiske lempelser enn for bare seks måneder siden.
– Det er slik ikke noe stort behov for akkurat nå å stimulere etterspørselen via finanspolitikken, særlig da pengepolitikken står til å bli lempet i takt med euroområdets, skriver OECD i den nye prognosen for Norge.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kypros og Malta med i euroområdet

Nye mynter og sedler i omløp i Kypros og Malta – de siste medlemmene av euroområdet.

Kypros og Malta kommer nå også til å merke fordelene ved euroen, lettere samhandel og praktiskere reiser for bare å nevne to. 1. januar ble det kypriotiske pundet omregnet til kurs 0,585 og den maltesiske liren til kurs 0,429 pr. euro.

Nå skal folk i de to landene ha tømt sine sparebøsser og punge og finne fram de pengene, de har lagt til side til dårlige tider. Landenes sentralbanker vil bytte om de gamle pengene gratis i en periode – to årer for mynter og ti årer for sedler.

For å gjøre overgangen så lett og smidig som mulig vil prisene bli angitt både i euro og i den gamle valutaen frem til 30. september 2008. Det finnes begynnersett med euromynter, og det er opprettet særlige nettsteder for innbyggerne i Kypros og Malta.

Hvordan ser myntene ut? Kypros har valgt mufflonfåren og Malta det forhistoriske tempelet i Imnajdra til 1, 2 og 5 cent-myntene, og på 10, 20 og 50 cent-myntene kan man se Cyperns Kyrenia-skip og Maltas emblem. På Kypros’ 1 og 2 euro-mynter er det et forhistorisk korslignende avgudsbilde – på Maltas det åttetakketeste malteserkorset.

De 200 millionene maltesiske euromyntene framstilt av Frankrikes mynt og de 395 millionene kypriotiske euromyntene Det er trykket ca. 80 millioner eurosedler til Malta og 79 millioner til Kypros.

For å komme til frykten for prisstigninger i overgangsperioden livs er det tatt en stripe initiativ, som skal styrke forbrukernes stilling og forhindre de handlende i å utnytte situasjonen til egen fordel. Et eksempel er FAIR-initiativet: 5 000 maltesiske virksomheter har inntil videre forpliktet seg til ikke å heve prisene og til å angi dem korrekt både i euro og den gamle valutaen. Det vil bli foretatt anonyme testinnkjøp for å få satt en stopper for praksiser, som strider mot god forretningsskikk. Resultatene vil bli offentliggjort sektor for sektor.

Med Kypros’ og Maltas deltakelse er det nå femten euroland. Av de andre landene, som ble medlem av EU i 2004, er det bare Slovenia, som også har innført euroen. Neste land ventes å bli Slovakia i 2009.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Beskatning av inntekter fra sparing i EU

EUs endelige formål er å muliggjøre, at inntekter fra sparing, som utbetales i en medlemsstat til fysiske personer med skattemessig bopel i en annen medlemsstat, gjøres til gjenstand for reell beskatning i overensstemmelse med den sistnevnte medlemsstatens lovgivning.

DOKUMENT

Rådens direktiv 2003/48/EF av 3. juni 2003 om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[ Se endringsrettsakt (er) ].
Resyme

Formålet med direktivet

Formålet med direktivet er å muliggjøre, at inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, som utbetales i en medlemsstat til «rettmessige eiere» * det er fysiske personer, som er hjemmehørende i en annen medlemsstat, gjøres til gjenstand for reell beskatning i overensstemmelse med den sistnevnte medlemsstatens lovgivning. Den reelle beskatningen av rentebetalinger i den medlemsstaten hvor den rettmessige eieren har sin skattemessige bopel, sikres ved hjelp av automatisk informasjonsutveksling om «rentebetalinger» * mellom medlemsstatene. I den forbindelsen treffer medlemsstatene de nødvendige foranstaltningene til å sikre, at de oppgavene som er nødvendige for å gjennomføre dette direktivet – samarbeid og utveksling av bankopplysninger – utføres av betalende agenter etablert på sitt område, uansett hvor debitor for den fordringen som gir renten, er etablert.

Anvendelsesområde

Direktivet er begrenset til beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger i forbindelse med fordringer, slik at spørsmål vedrørende beskatning av pensions- og forsikringsytelser utelukkes. Geografisk sett anvendes direktivet på renter betalt av en «betalende agent» * etablerte på det området, på noe som Traktaten finner bruk.

Generelle bestemmelser: informasjonsutveksling

* Den betalende agentens innskytelse av informasjon

Når den rettmessige eieren er hjemmehørende i en annen medlemsstat enn den, hvor den betalende agenten er etablert, fastsetter direktivet, at den informasjonen som den betalende agenten skal inngi til sitt etableringslands kompetente myndighet, som et minimum bl.a. skal omfatte den rettmessige eierens identitet og bopel, den betalende agentens navn og adresse, den rettmessige eierens kontonummer eller, dersom et slik ikke finnes, identifikasjon av den fordringen som gir anledning til renten, og opplysninger om rentebetalingen.

Den informasjon som den betalende agenten skal inngi vedrørende rentebetaling, skal dessuten som et minimum inneholde en differensiering mellom rentebetalinger etter særlige kategorier, som er nevnt i direktivet. Medlemsstatene kan likevel begrense dette minimumet av opplysninger til det samlete renten- eller inntektbeløp og det fulle beløpet av provenyet av avståelsen, innfrielsen eller tilbakekjøpet.

* Automatisk informasjonsutveksling

Ifølge direktivet skal den kompetente myndigheten i den betalende agentens medlemsstat – minst en gang om åren innenfor seks måneder etter utgangen av skatteåren for den betalende agentens medlemsstat – avgi de førnevnte opplysningene til den kompetente myndigheten i den rettmessige eierens bopelsland.

Overgangsbestemmelser: inntektsskatt (Belgia, Luxembourg og Østerrike)

I en overgangsperiode kan Belgia, Luxembourg og Østerrike unnlate å utveksle opplysninger om renteinntekter av sparing, som er omfattet av dette direktivet, hvis de i stedet krever inntektsskatt av disse inntektene. De tre medlemsstatene anvender denne overgangsordningen, inntil Det Sveitsisk Forbund, Fyrstendømmet Andorra, Fyrstendømmet Liechtenstein, Fyrstendømmet Monaco og Republikken San Marino har innført en effektiv utveksling av opplysninger om rentebetalinger på anmodning, og inntil Råden enstemmig konstaterer at USA har forpliktet seg til å utveksle opplysninger på anmodning som fastlagt i den modellavtalen som er utarbeidet av Organisasjonen for Økonomisk Samarbejde og Utvikling (OECD). Ifølge direktivet har disse tre medlemsstatene imidlertid temmelig til å motta opplysninger fra de andre medlemsstatene.

Med hensyn til kildeskatteordningen fastsetter direktivet, at Belgia, Luxembourg og Østerrike, når den rettmessige eieren er hjemmehørende i en annen medlemsstat enn den, hvor den betalende agenten er etablert, krever en inntektsskatt på 15 % i overgangsperiodens tre første årer, på 20 % i de følgende tre årene og deretter på 35 %.

Hva angår deling av provenyet skal medlemsstater, som krever inntektsskatt, ifølge direktivet beholde 25 % av sitt proveny og overføre 75 % av provenyet til den rettmessige eierens bopelsland.

Med hensyn til dobbeltbeskatning skal den medlemsstaten hvor den rettmessige eieren har sin skattemessige bopel, ifølge direktivet sikre avskaffelsen av enhver dobbeltbeskatning, som kan følge av oppkrevingen av inntektsskatt.

Endelig forhindrer direktivet ikke medlemsstatene i å kreve andre typer inntektsskatt enn den, som er handlet i om direktivet, i overensstemmelse med sin nasjonale lovgivning eller dobbeltsbeskatningavtaler.

Bakgrunn

I forbindelse med den såkalte skattepakken, som har til formål å bekjempe skadelig skattekonkurranse, har Det Europeisk Fellesskap (EF) besluttet å innføre et regelsett, som skal hjelpe de nåværende fordreiningene i den reelle beskatningen av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger.

Renteinntekter fra sparing i fordringer utgjør en skattepliktig inntekt for valutaindlændinge i samtlige EU-medlemsstater. Men som følge av kapitalens frie bevegelighet (traktatens artikkel 56 60), og da det ikke er skjedd noen samordning av de nasjonale ordningene for beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, spesielt ikke med hensyn til behandlingen av rentebetalinger, som mottas av ikke-hjemmehørende personer, er det for øyeblikket ofte mulig for personer hjemmehørende i medlemsstatene å unndra seg enhver form for beskatning i sitt bopelsland av rentebetalinger mottatt i en annen medlemsstat. Denne situasjon fordreier kapitalbevegelsene mellom medlemsstatene, noe som ikke er forenelig med det indre markedet. Dessuten åpner den muligheten for skattemessig unndragelse av inntekter fra sparing og øker skattetrykket på mindre mobile beskatningsgrunnlag, som f.eks. arbeidskraften. Derved blir arbeidskraften dyrere, noe som indirekte går utover jobbskapelseen.

Da det ikke var tilslutning til det direktivforslaget fra 1998 som foreslo å løse disse problemene ved å gi medlemsstatene mulighet for å velge mellom utveksling av bankopplysninger og tilbakeholdelse av skatt, bygger det nåværende direktivet på den konsensusen som ble oppnådd på Det Europeisk Råds møte 19.-20. juni 2000 i Santa Maria da Feira og på de etterfølgende samlingene i Råden (økonomi og finans) 26.-27. november 2000, 13. desember 2001 og 21. januar 2003. Denne konsensus består i at det innføres en automatisk informasjonsutveksling mellom samtlige medlemsstater, med unntak av Belgia, Luxembourg og Østerrike, som i en overgangsperiode i stedet for å utveksle opplysninger med de andre medlemsstatene krever inntektsskatt av de renteinntektene av sparing som er omfattet av dette direktivet.

Rettsaktens nøkkelbegreper

* «Retmæssig eier»: I direktivet forstås ved rettmessig eier enhver fysisk person, som mottar en rentebetaling, eller enhver fysisk person, for hvem en rentebetaling er sikret, med mindre han legger fram bevis for at betalingen ikke er mottatt eller sikret til hans egen fordel.
* «Betalende agent»: I direktivet forstås ved betalende agent enhver økonomisk aktør, som betaler renter til eller sikrer betalingen av renter til umiddelbar fordel for den rettmessige eieren, uansett om aktøren er debitor for den fordringen som gir renten, eller den aktøren som debitor eller den rettmessige eieren pålegger å betale renter eller å sikre betalingen av renter. I særlige tilfeller, som er ledet i direktivets artikkel 4, betraktes enhver enhet, som er etablert i en medlemsstat, og som rentene til den rettmessige eieren betales til eller sikres for, også som betalende agent etter en slik betaling eller sikringen av en slik betaling.
* «Rentebetalinger»: I direktivet forstås ved rentebetalinger renter betalt eller kreditert en konto vedrørende fordringer av enhver art med eller uten prioritetsgaranti eller klausuler om andel i debitors utbytte, spesielt inntekter fra statsgjeldsbevis og inntekter fra obligasjoner eller forskrivninger, herunder premier eller gevinster i tilknytning til slike gjeldsbevis, obligasjoner eller forskrivninger (bortsett fra strafferenter for senest betaling); påløpne eller kapitaliserte renter i forbindelse med avståelse, innfrielse eller tilbakekjøp av de førnevnte fordringene; inntekt avledet av rentebetalinger, enten direkte eller via viss enheter, som er nevnt i direktivet, loddet ut av institutt for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsinstitutt), som er godkjent i overensstemmelse med direktiv 85/611/EØF eller viss andre institutt for kollektiv investering; inntekt i forbindelse med avståelse, innfrielse eller tilbakekjøp av andeler eller enheter i investeringsinstitutt, hvis de direkte eller indirekte via andre institutt for kollektiv investering eller enheter investerer mer enn 40 % av sine aktiva i fordringer.

Rettsakt Ikrafttredelse Gjennomføring i medlemsstatene Den Europeisk Unions Tidende
Direktiv 2003/48/EF høring CNS/2001/0164 ] Oprindeligt 1.1.2005
utsatt til 1.7.2005 Gjennomføringsdato: 1.1.2004
Bruksdato: 1.7.2005 EUT L 157 av 26.6.2003

Endringrettsakt (er) Ikrafttredelsesdato Gjennomføringsdato i
medlemsstatene Den Europeisk Unions Tidende
Direktiv 2004/66/EF 1.5.2004 1.5.2004 EUT L 168 av 1.5.2004
Direktiv 2006/98/EF 1.1.2007 1.1.2007 EUT L 363 av 20.12.2006

TILHØRENDE DOKUMENTER

Rådens avgjørelse 2005/357/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Republikken San Marino om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 114 av 04.05.2005].

Rådens avgjørelse 2005/356/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Andorra om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 114 av 04.05.2005].

Rådens avgjørelse 2005/353/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Liechtenstein om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 112 av 03.05.2005].

Rådens avgjørelse 2005/347/EF av 22. desember 2004 om inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Monaco om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende nr. L 110 av 30.04.2005]

Rådens avgjørelse 2005/35/EF av 7. desember 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Monaco om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av den dit knyttet hensiktserklæring[Den Europeisk Unions Tidende L 19 av 21.1.2005].
Formålet med denne avtalen er å sikre beskatning av renteinntekter fra sparing ved å innføre foranstaltninger svarende til dem, som anvendes i fellesskapet og er fastsatt i Rådets direktiv 2003/48/EF Dette omfatter dels oppkreving av inntektsskatt av renteinntekter, som utbetales til valutaindlændinge i EU-land, dels en ordning med provenydeling med rentebetalingsmottakerens bopelsland, dels frivillig melding av opplysninger om rentebetalinger, hvis den skattepliktige er innforstått med det, og endelig utveksling av opplysninger – etter anmodning – i tilfelle av skattesnyteri eller tilsvarendee overtredelser. Avtalen inneholder likeledes en bestemmelse om revisjon, som gjør det mulig å tilpasse avtalebestemmelsene etter utviklingen i de internasjonale forholdene.

Rådens avgjørelse 2004/903/EF av 29. november 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Republikken San Marino om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av det dit knyttet avtalenotat[Den Europeisk Unions Tidende L 381 av 28.12.2004].
Formålet er å få Republikken San Marino til å innføre foranstaltninger svarende til dem, som skal anvendes i Det Europeisk Fellesskap, for å muliggjøre en reell beskatning av renteinntekter fra sparing. Foranstaltningene handler om oppkreving av en inntektsskatt til en på forhånd fastsatt sats og med deling av provenyet, en frivillig prosedyre, som gir eieren mulighet for å bemyndige den betalende agenten til å gi videre opplysninger til skatteforvaltningen i stedet for at det kreves inntektsskatt, en ordning for utveksling av opplysninger- etter anmodning – vedrørende tilfeller av skattesnyteri eller tilsvarendee overtredelser i forbindelse med renter samt en bestemmelse om revisjon, som gjør det mulig for partene å konsultere hverandre hvert tredje år eller etter anmodning fra en av dem for å forbedre avtalens tekniske funksjon og ta høyde for den internasjonale utviklingen på området.

Rådens avgjørelse 2004/897/EF av 29. november 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Liechtenstein om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av det dit knyttet avtalenotat[Den Europeisk Unions Tidende L 379 av 24.12.2004]. Rådens avgjørelse 2004/828/EF av 2. november 2004 om undertegning av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Fyrstendømmet Andorra om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og om godkjenning og undertegning av den dit knyttet felles hensiktserklæring[Den Europeisk Unions Tidende L 359 av 4.12.2004].
Formålet med disse avtalene er å sikre beskatning av renteinntekter fra sparing ved å innføre foranstaltninger svarende til dem, som anvendes i fellesskapet og er fastsatt i Rådets direktiv 2003/48/EF Dette omfatter dels oppkreving av inntektsskatt av renteinntekter, som utbetales til valutaindlændinge i EU-land, dels en ordning med provenydeling med rentebetalingsmottakerens bopelsland, dels frivillig melding av opplysninger om rentebetalinger, hvis den skattepliktige er innforstått med det, og endelig utveksling av opplysninger – etter anmodning – i tilfelle av skattesnyteri eller tilsvarendee overtredelser. Avtalene inneholder likeledes en bestemmelse om revisjon, som gjør det mulig å tilpasse avtalebestemmelsene etter utviklingen i de internasjonale forholdene.

Rådens avgjørelse 2004/912/EF av 25. oktober 2004 om inngåelse av avtalen i form av brevveksling mellom Det Europeisk Fellesskap og Det Sveitsisk Forbund om datoen for bruken av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Det Sveitsisk Forbund om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF av 3. juni 2003 om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende L 385 av 29.12.2004]. Rådens avgjørelse 2004/911/EF av 2. juni 2004 om undertegning og inngåelse av avtalen mellom Det Europeisk Fellesskap og Det Sveitsisk Forbund om fastleggelse av foranstaltninger svarende til dem, som er fastlagt i Rådets direktiv 2003/48/EF om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, og det dit knyttet avtalenotat[Den Europeisk Unions Tidende L 385 av 29.12.2004].
Formålet med disse avgjørelsene er dels å få Sveits til å innføre foranstaltninger svarende til dem, som anvendes i fellesskapet, for å sikre en reell beskatning av renteinntekter fra sparing, dels å gi Sveits adgang til fellesbeskatningsordningene for moder- og datterselskap (direktiv 90/435/EØF) og for beskatning av renter og royaltieser, som betales mellom assosierte selskap () (direktiv 2003/49/EF) Til avtalen er det dessuten knyttet et ledsagende avtalenotat mellom Det Sveitsisk Forbund og Det Europeisk Fellesskap og dets medlemsstater. Avtalenotatet forplikter bl.a. de berørte partene til å innlede bilaterale forhandlinger med henblikk på i sine respektive konvensjoner om dobbeltbeskatning å innsette bestemmelser om utveksling av informasjon etter anmodning i saker om «skattesnyteri eller tilsvarende» med hensyn til inntektaspekter, som ikke er omfattet av avtalen men av sine respektive konvensjoner, og med henblikk på å definere de enkelte kategoriene av tilfeller, som kan henføres under «tilsvarende» i overensstemmelse med den gjeldende beskatningsprosedyren i disse landene. Avtalenotatet bekrefter også, at Det Europeisk Fellesskap i den overgangsperioden som er fastsatt i Rådets direktiv 2003/48/EF vil starte drøftinger med andre viktige finanssenter med henblikk på å foranledige disse jurisdiksjonene til å treffe foranstaltninger svarende til dem, som anvendes av fellesskapet. Endelig fastsettes det i avtalenotatet, at de avtalt foranstaltningene skal gjennomføres i god tro, og at partene ikke må handle ensidig uten behørig tomt for å unngå at ordningen skades.

Rådens beslutning 2004/587/EF av 19. juli 2004 om datoen for bruk av Rådets direktiv 2003/48/EF av 3. juni 2003 om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[Den Europeisk Unions Tidende L 257 av 4.8.2004].
Denne beslutning utsetter datoen for ikrafttredelsen av direktiv 2003/48/EF til 1. juli 2005.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU oppjusterer økonomiske forventninger

EU Kommisjonen har nettopp offentliggjort vårsprognosen for 2007 og 2008, og oppjusterer høstens forventning til veksten med en halv prosent fra 2,4 prosent til 2,9 prosent i 2007. Selv om veksten i euroområdet er litt mindre, forventer Kommisjonen fortsatt solide vekstrater på 2,6 prosent i år og 2,5 prosent i 2008.

Aktuell økonomisk analyse av sjeføkonom Jens Brendstrup, Dansk Erhverv

Årsaken til oppjusteringen er, ifølge Kommisjonen, stigendee investeringene og et solid privatforbruk som hovedsakelig skyldes en meget positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Siste år fordoblet veksten i sysselsettingen til 1,5 prosent hvilket er den største veksten siden 2000 med 3,5 mill.er nye arbeidsplasser.

Kommisjonen forventer en stigning på gjennomsnittlig 1,25 prosent i sysselsettingen i EU i år Det vil resultere i 9 mill.er nye jobber over den treårige perioden 2006-2008 og bringe den europeiske arbeidsløsheten ned på 6,7 prosent (6,9 prosent i euro område). Vi skal tilbake til 90 for å finne tilsvarende lave vekstrater.

Den positive utviklingen i Europa kommer som sagt ikke bare fra de «nye» EU land som naturligvis nyter godt av en sterk «catch up» effekt hvor investeringene økes markant, utviklingen går sterkt og vekstratene ligger betydelig over det de «gamle» EU land kan prestere. Arbeidsløsheten faller fortsatt i Tyskland, i 2007 forventes arbeidsløsheten å nå 8,7 i år mot over 10 prosent siste år, og Dansk Erhverv forventer at Tyskland igjen i år vil holde en vekstrate på 2,5 prosent, godt over trend på.

Oppjusteringen fra Kommisjonen skulle være godt nyt for de danske virksomhetene, som nyter godt av høyere vekst i Europa, som avtar langt størstedelen av den danske eksporten produksjon. Problemet er bare, at Danmark ikke får glede av det massivt forbrukerdrevne oppsvinget Det siste åren med stor kapasitetspress og uten mulighet for å skaffe den nødvendige arbeidskraften har tvunget mange virksomheter til å skrue ned for blusset og avvise nye ordrer.

Etterspørselen etter danske produkter er altså i den grader til stede, men de danske virksomheter har ikke kunnet følge med etterspørselen Konsekvensen er, at veksten i dansk eksport ikke forventes å stige i det omfanget den økonomiske prognosen for hele EU kunne indikere. Dansk Erhverv forventer en vekstrate i eksporten på 6 prosent i år noe som da stadig er en pen vekst, bare ikke sett i lyset av det store potensialet det er i europeisk økonomi.

70 pct. eller 381 mia. kr. (2006) av den danske eksport handles i EU, og en oppjustering av veksten skal smitte av på dansk økonomi. Kapasitetspressen har satt Danmark i en uheldig situasjon. Importørene av danske varer har vært nødsaget til å finne nye leverandører hvilket betyr tapte markedsandeler. De markedsandeler kan være vanskelige å gjenvinne og krever hardt arbeid fra de danske virksomhetene. Det krever dels en markedsføringsinnsats, og dels nytenking. Det er tvilsomt om alle de tapte markedene kan gjenvinnes. Det er særdeles tvilsomt om den relative andelen av eksporten til Tyskland kan økes til 20 prosent igjen. I stedet skal virksomhetene satse på andre marked, f.eks. de nye medlemmene av EU i Øst-Europa. F.eks. er meget av den tyske produksjonen, som de danske virksomhetene leverer til rykker mot øst hvor produksjonsomkostningene er billigere

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)