Kategori | EU

RSS feed for this section

Eu er en viktig institusjon når det gjelder europas pengepolitikk. Her finner du artikler og tekster om Eu`s disposisjoner.

Den europeiske union. EU, regional samarbeidsorganisasjon i Europa, nåværende navn fra 1993. Etter undertegnelsen av Romatraktaten 1957 ble Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC, Fellesmarkedet) opprettet fra 1958 av seks vesteuropeiske land («de indre seks»): Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Forbundsrepublikken Tyskland (daværende Vest-Tyskland). 1967 ble de tre fellesskapene – Det europeiske kull- og stålfellesskap (Kull- og stålunionen), Det europeiske økonomiske fellesskap (Fellesmarkedet) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) – slått sammen til De europeiske fellesskap (EF). Enhetsakten av 1986 inneholdt beslutningsprosedyrer for å lette overgangen til det indre marked, som ble opprettet i 1993. Samme år la Maastricht-avtalen grunnlaget for den politiske og den økonomiske unionen (ØMU). Fellesvalutaen euro ble innført i 2002. Amsterdam-avtalen av 1999 styrket Europaparlamentets, dvs. de folkevalgtes, stilling, mens Nice-traktaten av 2000 la til rette for utvidelse av unionen med en rekke land fra Øst- og Sør-Europa. I 2004 ble det enighet om en grunnlovstraktat som samler hele EUs rettsgrunnlag og med målsetninger om en bedre forankring av EU i befolkningen. Grunnlovstraktaten formaliserte også Europaflagget, med 12 gule stjerner i sirkel på blå bunn, Europadagen 9. mai og «Ode an die Freude» («Gledeshymnen») fra Beethovens 9. symfoni som «Europasangen».

Fra slutten av 1960-årene har EF/EU vært åpen for utvidelse. Storbritannia, Irland og Danmark ble medlemmer 1973, Hellas 1981, Spania og Portugal 1986 og Sverige, Finland og Østerrike 1995. Utvidelsen i 2004 omfattet Polen, Ungarn, Kypros, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, og Malta. Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007. Tyrkia og Kroatia hadde status som kandidatland. Makedonia søkte om medlemskap i 2004. Norge har to ganger forhandlet om medlemskap, men i folkeavstemningene 1972 og 1994 ble det flertall mot medlemskap.

Reformtraktaten

I 2007 feiret EU sitt 50-årsjubileum og overvant samtidig krisen omkring grunnlovstraktaten. Den nye og slankere Reformtraktaten steg opp av grunnlovsprosessens ruiner. Gjennombruddet for den nye traktaten kom på toppmøtet i juni, og i Lisboa i desember 2007 kunne dokumentet signeres av EU-landenes 27 regjeringssjefer. Avgjørende for utfallet ble forbundskansler Angela Merkels reisende interndiplomati under den tyske formannskapsperioden, første halvår 2007, mens hennes portugisiske etterfølger besørget sluttetappen – med den uoffisielle betegnelsen Lisboa-traktaten som synlig bevis.

Til forskjell fra det ambisiøse forslaget til grunnlovstraktat er den kompromisspregede reformtraktaten renset for symboler av typen EU-flagget (12 gule stjerner på blå bunn), EU-hymnen (Beethovens «Ode an die Freude») og EU-dagen (9. mai). Fjerningen av en passus om «fri og uhindret konkurranse», etter krav fra Frankrikes nye president Nicolas Sarkozy, var ment å dempe den markedsliberale profilen – men fremstod kanskje like mye som et eksempel på at traktaten gir rom for ulike tolkninger ut fra nasjonale politiske behov. Men om det er lite som pekte mot et Europas Forente Stater, brakte Reformtraktaten neppe noen vidtrekkende avklaring i spørsmålet om EUs videre utvikling.

Hovedsiktemålet var imidlertid å tilpasse EUs institusjoner og beslutningsprosesser til en union som er utvidet fra 15 til 27 land, og hvor stadig nye anmelder ønske om fremtidig medlemskap. En supplerende målsetning går ut på å «bringe EU nærmere folket», noe som ble løftet frem etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005. I den påfølgende fasen ble imidlertid «eliten i Brussel» kritisert for angivelig mindre åpenhet under utformingen av Reformtraktaten enn i grunnlovsprosessen, og for at teksten ikke var blitt enklere å tilegne seg for lesere flest.

Her er hovedpunktene i Reformtraktaten:

– Ministerrådet skal fatte sine vedtak med dobbelt flertall, dvs. minst 55 % av medlemslandene, som må ha minst 65 % av EUs befolkning. Dette trer i kraft fullt ut fra 2017, med en overgangsordning de siste tre årene.

– Antallet kommissærer reduseres fra 27 (én fra hvert land) til 15, ved en rotasjonsordning.

– Flertallsavgjørelse innføres i en lang rekke saker, mens vetoadgangen reduseres. Storbritannia har fått en omfattende reservasjonsadgang.

– Det europeiske råd (EU-toppmøtene) blir en fast institusjon, ledet av en president som velges for 2,5 år. Fortsatt halvårlig, roterende formannskap, men bare for «vanlige» ministermøter (ikke toppmøter).

– Det etableres en stilling som utenrikspolitisk koordinator – «Høy representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk»

– til å opptre på EUs vegne i internasjonale fora. (Storbritannia nedla veto mot betegnelsen «utenriksminister», og medlemslandene beholder vetoretten i utenriks- og sikkerhetspolitikk).

– Europaparlamentet får mer reell makt, og samtidig 35 færre mandater – nå 750. Også nasjonalforsamlingene i hvert enkelt land øker sin makt i forholdet til EU.

Den havarerte grunnlovstrakraten rakk å bli ratifisert av 18 medlemsland, bl.a. Tyskland, Spania og Finland, mens ni land utsatte, avstod eller forkastet den i folkeavstemning. Spørsmålet om hvorvidt også den nye traktaten skulle legges ut til folkeavstemning, vakte strid flere land, ikke minst i Storbritannia hvor EU-skepsisen synes å være på fremmarsj. I Danmark avlyste statsminister Anders Fogh Rasmussen en signalisert avstemning, etter en ekspertutredning som konkluderte med at det juridisk sett ikke var nødvendig, ettersom traktaten ikke innebærer noen ny suverenitetsavståelse.

Generelt innen EU ble det argumentert med at det ville være uklart om et «ja» eller «nei» skulle omfatte alle punktene i den omfattende traktatteksten, og hvor mange nye avstemningsrunder et «nei» eventuelt ville kreve. Bare Irland vedok å holde ny folkeavstemning, det eneste landet med en grunnlov som eksplisitt krever det. Irene sa et klart nei til traktaten i folkeavstemningen i juni. Etter kjøreplanen skulle alle medlemsland ratifisere Reformtraktaten i løpet av 2008, men etter det irske nei-vedtaket er dens videre skjebne per sommeren 2008 fortsatt uviss.

EUS FINANSER

Forfatningstraktatens endringer vedrørende beslutninger om EUs finanser omfatter dels en formalisering av prosedyrer, som ikke tidligere har vært skrevet i inn traktaten, dels en økte innflytelse til Europaparlamentet. Slik traktatfestes såvel bruken av flerårige finansielle rammer (i dag kalt finansielle overslag) som bruken av forliksutvalget i budsjettprosedyren.

Den vesentligste nydannelsen er, at Europaparlamentets innflytelse styrkes ved fastleggelsen av rettsakter på de budsjetttunge områdene, ikke minst landbruk og strukturfonder. Samtidig skjer det en likestilling av Rådet og Europaparlamentet i den årlige budsjettprosedyren.

Dessuten styrkes Europaparlamentet ved fastsettelsen av de flerårige finansielle rammene, hvor Europaparlamentets innflytelse tidligere var begrenset.

Den flerårige finansielle rammen

Siden 1987 har det vært vanlig praksis, at Det Europeisk Råd avtalte flerårige utgiftstak for EUs budsjett for perioder på fem, seks, eller syv årer ad gangen med henblikk på å sikre langsiktige politiske prioriteter og busjettdisiplin. Disse flerårige finansielle rammene har siden fastsatt de årlige takene for forbruket under EU-budsjettets forskjellige budsjettkategorier. Europaparlamentet har i dag meget begrenset innflytelse på avtalene om flerårige utgiftsrammer. En endelig inter-institusjonell avtale om den flerårige finansielle rammen for 2007-2013 ble inngått i mai 2006 De nye bestemmelsene om den flerårige finansielle rammen vil først bli relevante ved fastleggelsen av den flerårige finansielle rammen fra 2013 og fram.

I forfatningstraktaten traktatfestes bruken av flerårige finansielle rammer i art. I-55 og III-402. Av art. III-402 fremgår, at den flerårige finansielle rammen vedtas for en periode på minst fem årer. Den finansielle rammen fastlegges ved en europeisk lov vedtatt av Råden, som Europaparlamentet skal godkjenne. Det fremgår videre, at Det Europeisk Råd med enstemmighet kan beslutte at Råden fremover kan vedta den flerårige finansielle rammen med kvalifisert flertall. Se nermer kapittel 12 om tilpasningsmuligheter. I en bilateral erklæring fra Nederland understrekes det, at Nederland vil kunne slutte til seg en overgang til bruk av kvalifisert flertall ved vedtaket av den flerårige finansielle rammen, når det er funnet en for Nederland tilfredsstillende løsning med hensyn til dette landets store negative nettobetalingspositionet overfor EUs budsjett.

EUs budsjett

Forfatningstraktaten likestiller i praksis Rådet og Europaparlamentet i den årlige budsjettprosedyren. Hittil har Europaparlamentets innflytelse på fastleggelsen av budsjettets obligatoriske utgifter (primært utgiftene til EUs landbrukspolitikk) vært begrenset. Den inntil nåe skillet mellom obligatoriske og ikke-obligatoriske utgifter i EU-budsjettet oppheves med forfatningstraktaten. Dermed får begge institusjoner full innflytelse på alle budsjettets utgiftsposter.

EUs årlige budsjett

* Europaparlamentets innflytelse styrkes ved fastleggelse av rettsakter på budsjetttunge områder som landbrugs- og struktursfondområdet.

* Rådd og Europaparlamentet likestilles i den årlige budsjettprosedyren.

* Budsjettprosedyren forenkles fra i dag to lesninger til en lesning i Rådet og Europaparlamentet.

* Et forliksutvalg settes sammen, hvis det ikke enighet mellom Rådet og Europaparlamentet etter første lesning.

* Resultatet fra forliksutvalget skal godkjennes av Rådet og Europaparlamentet.

* Bare hvis Rådet ikke bakker opp om sine representanter i forliksutvalget, kan Europaparlamentet selv fastlegge budsjettet ved å vedta forslagene fra sine representanter i forliksutvalget.

Det presisert i art. III-413, at Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen sørger for at det er tilstrekkelige midler til rådighet til at EU kan oppfylle sine juridiske forpliktelser overfor tredjemann. I art. III-414 skrives videre inn, at formennene for Europaparlamentet, Rådet og kommisjonen på kommisjonens initiativ med jevne mellomrom vil bli kalt inn til møte som ledd i budsjettprosedyrene med henblikk på å fremme samarbeidet mellom institusjonene på budsjettområdet.

Beslutninger om EUs egne inntekter – herunder innføring av nye typer inntekter og avskaffelse av eksisterende typer inntekter – vil fortsatt skulle treffes ved enstemmighet i Råden etter høring av Europaparlamentet. Reglene om egne inntekter kan først trå i kraft, når alle medlemsland har godkjent den i overensstemmelse med sine forfatningsmessige bestemmelser, sammenlikne art. I-54, stk. 3. Som noe nytt kan Råden i den forbindelsen beslutte seg for at etterfølgende gjennomføringsforanstaltninger skal vedtas med kvalifisert flertall etter Europaparlamentets godkjenning, sammenlikne art. I-54, stk. 4.

En rekke budsjettprinsipper, som allerede gjelder i dag, skrives i inn forfatningstraktatens art. I-53. Det gjelder prinsippet om balanse mellom inntekter og utgifter, prinsippet om ettårige budsjett, prinsippet om busjettdisiplin, prinsippet om at budsjettet skal finansieres av egne inntekter, og prinsippet om forsvarlig økonomisk forvaltning. Hit skrives inn prinsippet om dobbelt rettsgrunnlag og et prinsipp om overholdelse av den flerårige finansielle rammen i forfatningstraktaten.

Reglene om bekjempelse av svik fastholdes og framheves i et selvstendig avsnitt i forfatningstraktaten (art. III-415). Det presiseres her, at EUs og medlemslandenes foranstaltninger til bekjempelse av svik og andre ulovlige aktiviteter ikke bare skal virke avskrekkende og yte effektiv beskyttelse i medlemslandene, men også i EUs institusjoner, organer, kontor og agentur.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE POLITIKKEN I EU

I overensstemmelse med målsettingartikkelen i art. I arbeider EU for en bæredyktig utvikling i Europa basert på en avbalansert økonomisk vekst og prisstabilitet og en sosial markedsøkonomi med høy konkurranseevne. Et sentral middel hit er den økonomiske og monetære politikken, hvis overordnede karakter beskrives i art. III77. Sentrale elementer er samordning av medlemslandenes økonomiske politikker og euroen som felles valuta (for de landene som ikke har dispensasjon).

De konkrete reglene for den økonomiske og monetære politikken endres bare i begrenset omfang. Det gjelder f.eks. i forbindelse med prosedyren for uforholdsmessig store underskudd, sammenlikne art. III84, stk. 6. Her skal Rådet fremover fastslå om det i et gitt medlemsland er snakk om et uforholdsmessig stort underskudd på de offentlige finansene, på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og uten å ta stemmegivningen fra det vedkommende medlemslandet i betraktning. I den nåværende traktatteksten treffer Rådde avgjørelse på bakgrunn av en henstilling fra Kommisjonen, og alle medlemsland stemmer. Denne endring innebærer en styrking av Kommisjonen, da det krever enstemmighet i Rådet å endre et forslag fra Kommisjonen, mens en henstilling kan endres med kvalifisert flertall, sammenlikne art. III95, stk. 1.

Hvis Rådet fastslår at det foreligger et uforholdsmessig stort underskudd, vedtar Råden en henstilling om å bringe det uforholdsmessig store underskuddet til opphør innenfor en gitt frist. Henstillingen, samt eventuelle ytterligere skritt, vedtas med kvalifisert flertall av Råden. Det vil fortsatt skulle skje på bakgrunn av henstillinger fra Kommisjonen, sammenlikne art. III84, stk. 6 og 7.

I en erklæring til art. III84 om prosedyren for uforholdsmessig store underskudd bekreftes det, at EUs og medlemslandenes økonomiske politikk og finanspolitikk har til formål å øke vekstpotensialet og sikre sund budsjettmessige stillinger, og at Stabilitet- og vekstpakten er et viktig verktøy til oppnåelse av disse målene. EU-landene bekrefter videre sine forpliktelser med hensyn til bestemmelsene i Stabilitet- og vekstpakten.

På viss områder, hvor det kan vedtas rettsakter alene vedrørende euroland, utvider forfatningstraktaten en suspensjon av stemmeretten for ikke-eurolander. Det gjelder f.eks. i forhold til henstillinger som ledd i den multilaterale overvåkingen, herunder stabilitetsprogram og advarsler, og foranstaltninger i relasjon til uforholdsmessig store underskudd i euroland, sammenlikne art. III97, stk. 4.

Forfatningstraktaten bestemmer i art. I-8, at EUs felles mynt er euroen. Samtidig fremgår det av overgangsbestemmelsene i art. III97-202, at ikke alle medlemsland har innført euroen. For eurolandene introduseres et avsnitt med spesifikke bestemmelser (art. III94-196). Bestemmelsene fastslår at eurolandene kan treffe foranstaltninger med henblikk på å styrke samordningen av busjettdisiplin og felles økonomisk-politiske retningslinjer. Eurolandenes retningslinjer skal være i overensstemmelse med de retningslinjene som er vedtatt for hele EU. Innenfor rammene av internasjonale finansielle institusjoner kan eurolandene videre vedta felles holdninger om spørsmål, som er av særlig interesse for den økonomiske og monetære unionen, og vedta foranstaltninger med henblikk på å sikre eurolandenes representasjon. I forbindelse med disse beslutningene presiseres det, at bare euroland har stemmerett.

Av en protokoll til forfatningstraktaten fremgår, at statsrådene fra euroland møtes uformelt med henblikk på å drøfte spørsmål vedrørende den felles valutaen. Kommisjonen deltar i møtene, og Den Europeisk Sentralbank oppfordres til å delta. Statsrådene fra eurolandene velger med flertall en formann for to og et halvt år ad gangen.

For så vidt angår prosedyren for opptak av nye land i eurogruppen, inneholder forfatningstraktatens art. III98, stk. 2, en tilføyelse. Råden treffer beslutning om opphevelse av det vedkommende landets dispensasjon fra deltakelse i den felles valutaen på forslag av Kommisjonen og – som noe nytt – etter å ha mottatt en anbefaling fra et kvalifisert flertall blant eurolandene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Russland i EU

Etter opptaket av de 10 nye landene i EU, kommer spørsmålet rask, hvem blir de neste. Utover de resterendee østlandene diskuteres Tyrkia meget, men det er faktisk en annen lagt opp og økonomisk langt mer interessant kandidat, nemlig Russland.

Kommisjonens formann Romano Prodi har sagt om Russlands eventuelle opptak i EU at Russland var for stort til at EU kunne greie oppgaven å ta opp Russland. Bevares, innbyggertallet i Russland er bare dobbel så stort som de 10 nye medlemslandene. Men hva han mente med dette var at EU ikke hadde den økonomiske styrken til å forvrenge markedskreftene i Russland.

For hva er det EU gjør nå hvor det er kommet 10 nye land med i EU, jo man sikrer seg at de rask mulig kommer opp på et EU prisnivå, så de ikke er en handelsmessig konkurrent til de gamle EU land. Dette gjør man med å overføre milliarder av Euro til disse nye landene. Resultat, opptaket av de nye EU land ødelegger det frie markedet og konkurranseevnen.

Det er en økonomisk fordel å ta opp de 10 nye EU land fordi det er så stor økonomisk forskjell på dem og oss. Dette vil styrke EUs økonomi fordi et fritt marked alltid vil utlikne de økonomiske forskjellene gjennom vekst. Østlandene har en større vekst enn vestlandene og ved å ta opp østlandene sauer vi del i denne veksten.

russland i EU

Men nettopp derfor er Russland enda mer interessant å få inn i med EUs indre marked. Veksten i Russland er enda større enn i de østlandene som vi har tatt med. Og Russland har ambisjoner om å fordoble BNP i løpet av de nestee 10 årene. Derfor gjelder det om raskest mulig å få Russland inn i innhegningen.

Dessverre så tyder EU kommisjonens formanns uttalelser på at det er EUs akt rask mulig å ødelegge fordelene ved det indre markedet. EU er ikke Terese-rett i økonomisk utvikling, men i politisk utvikling.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Utvidelse av Eurosonen Euro

– 24-11-2005-16:

21 Økonomi-og-Valutautvalget har, med Dariusz Rosati (PSE, PL) som talsperson, utarbeidet en betenkning om den forordningen som skal tillate nye medlemsstater å tiltrede Euroen fra 1. januar 2007.

Utvalget anbefaler å godkjenne Kommisjonens forordningsforlag som endret.

A6-0329/2005 Betenkning om forslag til Rådets forordning om endring av forordning (EF) nr. 974/98 om innføring av euroen

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

EBGU skal kunne finansiere gjenoppbygging og utvikling i Mongolia Økonomiske og monetære anliggender

11 Økonomi-og-Valutautvalget støtter et forslag om endring av avtalen om opprettelse av Den Europeisk Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (EBGU) for å gi banken mulighet for å finansiere transaksjoner i Mongolia.

A6-0298/2005 Betenkning om forslag til Rådets avgjørelse om endring av avtalen om opprettelse av Den Europeisk Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (EBGU) for å gi banken mulighet for å finansiere transaksjoner i Mongolia.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

En momssats på 25 % skal være maksimum beskatning

21 Økonomi-og-Valutautvalget har satt momsen på dagsordenen.

I to betenkninger av Zsolt László=Becsey (Epp-Ed, HU) behandles henholdsvis medlemsstatenes minimumssats for moms og en forenkling av momssystemet, i forbindelse med særlig små virksomheters grenseoverskridende aktiviteter.

Videre har utvalget stilt et muntlig spørsmål til Kommisjonen om satte ned momssats for arbeidskraftsintensive tjenesteytelser.

Etter de nåværende reglene er medlemsstatene forpliktet til å kreve en moms på minimum 15 %, mens det ikke er noe øverste tak for hvor høy en momssats den enkelte medlemsstaten kan kreve.

Kommisjonen ønsker en forlengelse av denne ordningen frem til 2010.

Utvalget anbefaler å støtte en forlengelse av minimumssatsen, men et flertall i utvalget ønsker videre en maksimumssats på 25 %.

Minimum og maksimum vil deretter svare til det nåværende spennet mellom medlemsstatenes satser.

Ved å sette et momstak kan man unngå at forskjellene i momssatsene blir større i fremtiden.

Hvis forskjellene økes, vil dette ifølge utvalget kunne føre til strukturell ubalanse i EU.

Forenkling av momsrefusjon fra utlandet
Den annen betenkningen handler om de siste aspektene av den såkalte étstedsordningen, som skal forenkle momssystemet for en virksomhet, som utfører handler utenfor sin egen medlemsstat.

Betenkningen handler i særdeleshed om regler for momsrefusjon til momspliktige personer fra andre medlemsstaters myndigheter.

Disse regler er blitt lagt fram Parlamentet sen enn den øvrige delen av lovpakken som følge av en endring av rettsgrunnlaget.

Reglene fastsetter at momspliktige personer kan søke om og få tilbakebetalt moms direkte fra den medlemsstaten hvor utgiften er avholdt, selv om personen ikke er registrert i den vedkommende staten.

Uviss framtid for forsøk om satte ned momssats Pga..

manglende fremganger i Råden, har Pervenche BERÈS (PSE, FR) på vegne av Økonomi-og-Valutautvalget stilt et spørsmål til Kommisjonen om noe som konsekvenser utløpt av det forsøket som har tillatt satte ned momssats for viss arbeidskraftsintensive tjenesteytelser (viduespudsning, hjemmepleie mv.), vil få for sysselsettingen i de berørte sektorene.

Likeledes ønsker utvalget svar på om Kommisjonen kan støtte Parlamentets holdning, som går ut på å forlenge og utvide ordningen, slik at alle interesserte medlemsstater kan slutte til ordningen i fremtiden.

A6-0323/2005 om forslag til Rådets direktiv om endring, for så vidt angår bruksperioden for minimumsnivået for normalsatsen, av direktiv 77/388/EØF om det felles merverdiavgiftssystemet A6-0324/2005 Betenkning om forslag til Rådets direktiv om detaljerte regler for tilbakebetaling av moms i henhold til direktiv 77/388/EØF til avgiftspliktige personer, som ikke er etablert på landets område, men i en annen medlemsstat B6-0342/2005 Muntlig forespørsel om moms på arbeidskraftsintensive tjenesteytelser

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Europaparlamentet godkjenner medlem av ECBs ledelse

Europaparlamentet bakker opp om Rådets anbefaling av Jürgen Stark til nytt medlem av ECBs ledelse.

Parlamentet kunne bekrefte Starks faglige kompetanse samt hans åpenhet i forhold til Europaparlamentets rettigheter.

15. februar 2006 anmodet Råden Europaparlamentet om en uttalelse om utnevning av Jürgen Stark til medlem av Den Europeisk Sentralbanks ledelse for en embetsperiode på åtte årer.

Utvalget avholdt deretter 18. april 2006 en halvannen times høring med Stark, hvor denne avga en innledende erklæring og deretter svarte på spørsmål fra utvalgets medlemmer.

Ifølge Økonomi-og-Valutautvalgets medlemmer fremgikk det av drøftingen, at Jürgen Stark er overbevist europeer og en kompetent person, som føler seg forpliktet av kravet om ECBs uavhengighet og av målsettingen om å fastholde prisstabilitet.

Utvalgets medlemmer konstaterte også at høringen særlig var nyttig, fordi den viste Starks klare holdning på det valutapolitiske området.

Jürgen Starks CV:

1973-1978:

Forskerassistent, Hohenheim Universitet

1978-1988:

Referent i det tyske finansdepartementets avdeling for økonomisk politikk

1982-1983:

Førstesekretær i Forbundsrepublikken Tysklands permanente representasjon i GATT, Genève, Sveits

1988-1992:

Leder av avdelingen «Foreign Trade and Payments, Money and Foreign Currency, Financial Mærkets», forbundskanslerens kontor

Oktober 1992:

Leder av det tyske finansdepartementets underavdeling for nasjonal valutapolitikk, kapitalmarkedspolitikk, Tyskland som et nasjonal rom, låner

1993-1994:

Leder av det tyske finansdepartementets underavdeling for internasjonale monetære og finansielle forhold, finansielle forhold i EU

1995-1998:

Statssekretær i det tyske finansdepartementet og personlig rådgiver for forbundskansleren vet forberedelsene til G7-toppmøtene

September 1998-april 2002 Visedirektør for Deutsche Bundesbank (1. periode);

medlem av den tyske sentralbankens ledelse;

stedfortreder for direktøren i ECBs styresråd

Mai 2002 til dato:

Visedirektør for Deutsche Bundesbank (2. periode);

ansvarlig for internasjonale relasjoner og intern revisjon;

stedfortreder for direktøren i ECBs styresråd

Siden juni 2005:

Æresdoktor ved det økonomiske fakultetet på Eberhard Karls universitet i Tübingen

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Medlemsstaters finanspolitikk under angrep

Parlamentet har vedtatt en betenkning, som sterkt kritiserer medlemsstatenes evne til å holde styr på budsjettunderskudd og samordning av de økonomiske politikkene.

I betenkningen, som opprinnelig ble utarbeidet av Dariusz Rosati (PSE, PL), uttrykker EU-utsendinger sin bekymring over den lave veksten i Europa siden 2002.

De advarer om risikoene ved raske økonomiske inngrep, og anbefaler i stedet en stabil og konkurransedyktig økonomisk politikk.

Parlamentet støtter den nye orienteringen mot innovasjon og utdannelse.

EU-utsendinger fastslår at den forfeilet tilpassingen til Vekst-og-Stabilitetspagten har betydd at det ikke har vært forbedringer i medlemsstatenes finanspolitikker siden siste år og understreker nødvendigheten av at medlemsstatene atter får styr på de offentlige budsjettunderskuddene.

EP forventer en mer ambisiøs reduksjon i de offentlige budsjettene i 2006 – ikke bare mindre lappeløsninger.

Parlamentet problematiserer videre den manglende politiske koordinasjonen innenfor eurosonen – særlig med hensyn til divergensen i finanspolitikkene – og oppfordrer euro-gruppeformannen til å utarbeide løpende betenkninger om implementeringsprosessen.

Talsperson:

Dariusz ROSATI (PSE, PL)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Utvidelse av Eurosonen – Økonomisk og monetær union

Finansutvalget fastslår at medlemskap av eurosonen krever full etterlevelse av Maastricht-kriteriene om økonomisk konvergens.

EU-utsendingene i utvalget siktet ikke mot noe spesifikke kandidatland, men gjorde derimot meget ut av å understreke at Maastricht-kriteriene gjelder for samtlige land, som ønsker å tiltrede eurosonen.

I forbindelse med vedtaket av Werner Langens (Ppe-de, DE) betenkning, advarte finansutvalget om at for tidlig inntreden i eurozone-samarbeidet kan føre til en utilsiktet utvikling i den økonomiske konvergensprosessen.

Betenkningen framhever viktigheten av at man tar EUs «absorberingsvene» alvorlig, noe som vil si at framtidige utvidelser under ingen omstendigheter må underminere eller skade eurosonens overordnede stabilitet.

Under alle omstendigheter er dette et formelt kravet, men for finansutvalget var det viktig å fastslå at dette kravet, ikke bør avvikes av politiske årsaker.

Beslutningen om om et land etterlever kriteriene om inflasjon og rentenivå, skal ikke treffes av politikere, men alene avgjøres av den Europeiske Centralbank i Frankfurt.

Til gjengjeld peker på utvalget at de nåværende inflasjonreglene bør endres.

Problemet med de gjeldende reglene, som ble vedtatt før eurosonen ble skapt, er at de ikke tar høyde for den såkalte Balassa Samuelson-effekten (den omstendigheten at rask voksende økonomier i overgangsfasen vil ha relativ høye inflasjonsrater).

En for streng tolkning av reglene, vil derfor kunne hemme økonomier i en ellers ganglig vekstfase.

Bakgrunn Kommisjonen hadde i sin konvergensberetning fra oktober 2004 meddelt at ingen av de 11 medlemsstatene med dispensasjon på daværende tidspunkt oppfylte alle nødvendige kriterier.

De medlemsstater som er omfattet av dispensasjon, er alle de 10 landene, som ble medlem av Den Europeisk Union 1. mai 2004, samt Sverige.

Kommisjonen har i sin beretning drøftet og redegjort for alle forberedelser på nasjonalt plan og på fellesskapsplaner og uttalt seg om den offentlige holdningen i de nye medlemsstatene.

I den forbindelsen henviste Kommisjonen til at søkerland og medlemsland med dispensasjon på bakgrunn av erfaringene fra euroen innføring i årene 1998-2002 kan dra mangfoldige fordeler herav i forbindelse med sine praktiske forberedelser.

Kriteriene viktigste punkt: &

En høy grad av prisstabilitet.

I den forbindelsen må inflasjonsraten i de foregående 12 månedene ikke ha ligget høyt enn den gjennomsnittlige inflasjonsraten i de tre landene med den laveste inflasjonsraten pluss 1,5 prosentpoeng. &

En offentlig budsjettstilling, som på lang sikt er bæredyktig, krever et avbalansert statsbudsjett eller et overskudd.

Hvis underskuddet når opp på 3 % av BNP, må man avvente en nedgang.

Gjeldsnivået må høyt utgjøre 60 % av BNP eller skal rask og konstant nå opp på denne verdien. &

Landet skal ha holdt sin valutakurs innenfor ERM II utsving marginene over to årer uten en devaluering, som det selv er ansvarlig for, og uten sterke utsvinger. &

Rentekonvergensen krever at den langfristete rentesatsen for et år ikke må ha ligget høyt enn gjennomsnittet av de langfristete rentesatsene i de tre EU-statene med de laveste rentesatsene pluss maksimalt 2 %. &

Rettssystemets forenlighet med Maastricht-traktaten skal påvises og være gjennomført.

I den forbindelsen svinger det seg først og fremst om Sentralbankens uavhengighet og integrering i eurosystemet. &

Den reelle konvergensen skal kunne påvises.

I overensstemmelse med Rådets forordninger fra 1997 og 2005 fastlegges det her ikke nøyaktige spesifikasjoner, men det fastlegges en undersøkelse av den økonomiske konvergensen ved hjelp av markedsintegrasjon, betalingsbalansens løpende poster, lønnkostnader pr. enhet og attpåtil disponible indikatorer.

Ved vurderingen av den reelle konvergensen svinger det seg om en klar bestemmelse, som i henhold til en utlegning av Maastricht-traktaten er ubestridelig, og hvis overholdelse er av omfattende betydning for eurosystemets stabilitet og for tiltredelseslandene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU-utsendinger godkjenner Slovenias tiltredelse i eurosamarbeidet

Et flertall av EU-utsendinger i Økonomi-og-Valutautvalget støtter Kommisjonens anbefaling om Slovenias inntreden i eurosamarbeidet fra 1. januar 2007.

Dette er også konklusjonen i betenkningen, som Werner Langen (Ppe-de, DE) utarbeidet for utvalget.

2. mars 2006 anmodet Slovenia om en evaluering fra Kommisjonen og ECB av om landet oppfylte betingelsene for fullgyldig deltakelse i Den Økonomisk og Monetær Union.

16. mai 2006 offentliggjorde Kommisjonen og ECB sine respektive konvergensrapporter, og på grunnlag av sin rapport foreslo Kommisjonen at Slovenia slutter til seg euroen i januar 2007.

Både Kommisjonens og ECBs rapporter viser at Slovenia oppfyller konvergenskriteriene fastsatt i traktaten og protokollen til traktatens artikkel 121: &

En høy grad av prisstabilitet & En offentlig budsjettstilling uten uforholdsmessig stort underskudd & Deltakelse i valutakursmekanisme II i minst to årer og overholdelse av de normale utsvingsmarginene & Konvergens i de langfristete rentesatsene, overensstemmelse med regelsettet i Maastricht-traktaten & En uavhengig sentralbank & Økonomisk konvergens.

Et flertall i Økonomi-og-Valutautvalget er som en konsekvens herav kommet til fram den konklusjonen at Slovenia oppfyller betingelsene for tilslutning til euro-sonen i januar 2007.

Talsperson:

Werner LANGEN (Epp-Ed, DE)

A6-0200/2006 Betenkning om forslag til Rådets beslutning i henhold til traktatens artikkel 122, stk. 2, vedrørende Slovenias tilslutning til den felles valutaen 1. januar 2007

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

EU-utsendinger vil ha klarhet over offentlig service

Hvordan skal man se EUs konkurranseregler og reglene for det indre markedet i forhold til de serviceytelsene som det offentlige tradisjonelt tar seg av?

Europaparlamentet vil ha Kommisjonen til å oppklare forholdet mellom forsyningspligtsydelsene og den fri konkurransen.

Parlamentet vedtok onsdag en betenkning, som ber om retningslinjer, prinsipper og juridiske initiativ i forhold til forsyningspligtsydelsene.

I betenkningen av Bernhard RAPKAY (PSE, DE) ønsker Parlamentet mer juridisk klarhet over området for forsyningspligtsydelser.

Betenkningen, som skaper felles fotslag på tvers av de politiske gruppene, uttrykker bekymring for den usikkerheten som individuelle avgjørelser fra EF-Domstolen og de eksisterende retningslinjene fra Kommisjonen kan skape.

Det er f.eks. uklart for dem, som er involvert i å levere disse offentlige serviceytelsene, i noe som omfang, EUs regler for f.eks. konkurranse og Det Indre Marked kan brukes.

Parlamentet ønsker derfor et klarere skille mellom de forsyningspligtsydelsene som er av økonomisk karakter (f.eks. vannforsyning, elforsyning etc.) og de forsyningspligtsydelsene som ikke er av økonomisk karakter (f.eks. politi, domstoler og viss sosiale ytelser etc.)

Ideen er å skjelne mellom de ytelsene som kan ha betydning for det indre markeds funksjon, fordi de er av økonomisk interesse og de tjenesteytelsene som ikke innvirker på markedet.

Likevel erkjenner Parlamentet at en for stram definisjon på EU-nivå vil være i konflikt med medlemslandenes frihet til selv å bestemme hvordan de definerer offentlige serviceytelser.

EU-utsendingene understreker at det skal være opp til den kompetente offentlige myndigheten å bestemme om serviceytelser skal sendes i tilbud.

Medlemmene er enige om at det særlig på sosial- og helseområdet er særlige behov, og ber Kommisjonen om å komme med et direktiv, som vedrører denne sektoren.

Jens-Peter BONDE (Ind-dem, DK) la under debatten tirsdag vekt på at det skal være opp til velgerne i hvert land å sette grensene mellom marked og samfunn og fastlegge kvalitets- og servicenivå og brukerrettigheter.

«Folkestyret skal kunne styre markedet, så det også blir generelle tjenesteytelser til dem, som ikke er født med en sølvskje i munnen», sa han.

Kommisjonsformann José Manuel BARROSSO lovet under debatten at han innen utgangen av 2006 ville legge fram en melding med Kommisjonens planer på området.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Blir våre bankoverførsler overvåket?

Kikker CIA med på kontoen, når vi betaler for å leie et sommerhus i Spania eller kjøper over nettet?

Og hva gjør EU for å beskytte borgernes personlige opplysninger om f.eks. bankoverførsler?

Flere utvalg fra Parlamentet ønsker nå svar fra Rådet og Kommisjonen i den saken.

Egentlig er det for å rekke opp terroristbander, men mange vanlige nordmenn har kanskje fått overvåket sine internasjonale overførsler av de amerikanske myndighetene i sin jakt på terroristnettverk.

I juni 2006 kom det fram i pressen, at SWIFT, som formidler de internasjonale bankoverførslene, hadde utlevert personopplysninger til de amerikanske myndighetene siden slutten av 2001.

22. november 2006 konkluderte den særlige arbeidsgruppen for databeskyttelse under Kommisjonen at EUs datasbeskyttelsedirektiv ikke var blitt overholdt i forbindelse med utleveringen av opplysninger fra SWIFT, og derfor har Parlamentet en rekke spørsmål til både Rådd og Kommisjonen.

Råden skal blant annet forklare hvorfor Rådd og medlemsland har vært så tause i denne saken.

«Hvorfor har Rådd og medlemsstatene vært passive i denne saken hvor borgernes personlige data ikke er blitt tilstrekkelig beskyttet, og hvor det er mistanke om næringslivsspionasje» spør formennene for Økonomi-og-Valutautvalget og utvalget om Borgernes Rettigheter og Rettslige og Indre Anliggender.

Kommisjonen blir bedt om å svare på hva de har tenkt seg å gjøre for å sikre respekten for de grunnleggende prinsippene om databeskyttelse overfor USA, og om det er andre virksomheter, f.eks. de, som framstiller kredittkort, som er blitt bedt om å gi lignende opplysninger til USA.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Ekte eller falske penger

Pengesedler fra hele verdenen på en hvit bakgrunn EU bekjemper euroforfalskninger Næsten 5 årer etter dens innføring er det intet som tyder på at euroen er blitt forfalsket i den graden som noen hadde fryktet.

Den er tvert imot blitt utsatt for færre forfalskninger, enn dens forgjengere.

En av grunnende til denne suksessen er Pericles-programmet, som har til formål å beskytte euroen mot forfalskninger.

EU-utsendinger stemte onsdag for en forlengelse av Pericles-programmet inntil 2013, og for å utbre det til medlemsland, som står utenfor euro-sonen.

Pericles-programmet ble opprettet 17. desember 2001, like før euroen innføring.

Formålet med programmet er, å støtte medlemsstatene i sine bestrebelser på å forhindre forfalskninger av euroen.

Det avholdes jevnlig seminar, møter, konferanser med mer, hvor man utveksler erfaringer.

Det årlige budsjettet for programmet er 1 million euro, og i perioden inntil 2013 vil det bli avsatt i alt 7 millioner euro.

Pericles:

En suksess

Pericles-programmet har fullt ut innfridd dets målsetting, da antallet av forfalskninger har vært minimalt.

I første halvdel av 2006 er 300.000 forfalska eurosedler blitt trukket av ut omløp.

Antallet av forfalskninger er forblitt stabilt i over to årer.

Sim Kallas, som er kommissær for administrative anliggender, revisjon og bekjempelse av svik sier:

«Forfalskning er stadig et problem selv om omfanget ikke er alarmerende».

Den spanske EU-utsending Augustín Díaz de Mera fra Ppe-de Gruppen, som har vært talsperson på betenkningene om forlengelsen og utvidelsen av Pericles-programmet, sier:

«Pericles-programmet har hatt stor betydning for borgernes tillit til våre valuta».

Litt statistikk

1. juli 2006 var det 10.586 milliarder banksedler med en totallverdi på 598.467 millioner euro og 67.382 millioner mynter med en total verdi på 17.417 millioner euro i omløp.

Siden 1. januar 2002 har euroen vært myntfoten i 12 EU-land, nemlig Belgia, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Østerrike, Portugal og Finland.

1. januar 2007 blir Slovenia det 13. landet, som innfører euroen.

Har jeg en falsk euroseddel i min lommebok?

Eurosedler blir produsert via en avansert trykketeknikk.

De har videre en rekke innebygget høyteknologiske sikkerhetselementer, som gjør dem lette å skjelne fra forfalskninger.

Det er derfor ikke stor sannsynlighet for at du renner rundt med den uekte varen i din lommebok.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Debatt om Den Europeisk Sentralbank Økonomiske og monetære anliggender

Torsdag morgen vil formannen for den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet debattere sentralbankens politikk i Parlamentet.

Økonomi-og-Valutautvalget har utformet en betenkning, som roser bankens rentepolitikk, men mener at renteforhøyelser skal foretas med forsiktighet for ikke å bringe veksten i fare.

Utvalget ønsker også mer demokratisk kontroll med Sentralbankens arbeid, blant annet ved offentlige beslutningsreferat fra Sentralbankens styresmøter.

Parlamentets egen-initiativ-betenkning, som er utformet av Pervenche Berès (PSE, FR) formann for Finansutvalget, er et svar på Den Europeisk Centralbanks (ECB) årsrapport fra 2005.

Utvalget roser Sentralbanken for å konsentrere seg om sin viktigste målsetting, nemlig å sikre prisstabilitet, og sier også at det var korrekt av ECB å heve renten i 2005.

EU-utsendingene understreker at renteforhøyelser bør foretas med forsiktighet for ikke å bringe veksten i fare, og henleder oppmerksomheten på de risikoene som er knyttet med stigningen i Euroen valutakurs og oljeprisen – faktorer, som har spilt inn i forhold til den svake veksten i 2005.

Mer gjennomsiktighet i utnevningene
I forhold til utnevningene til de seks postene i sentralbankens daglige ledelse – ledelsen, understreker Finansutvalget at kandidatenes nasjonalitet ikke må spille noen rolle, og at det skal være sin profesjonelle erfaring på det monetære området eller bankområdet, som skal være avgjørende.

EU-utsendingene mener dessuten at det er viktig å sikre forskjellige profiler i ledelsen.

Når den Europeisk Sentralbank treffer beslutninger om pengepolitikken, f.eks. fastsetter rentenivået i euroområdet, foregår det i Styrelsesrådet, som består av de seks medlemmene i ledelsen samt nasjonalbankdirektørene i de 12 euro-landene.

Disse møter skal være mer gjennomsiktige, mener EU-utsendingene, som foreslår at Sentralbanken skal offentliggjøre beslutningsreferat fra møtene, hvor det klart fremgår noe som beslutninger det er tatt og begrunnelsene bak.

Dette skulle likevel ikke erstatte formannens presse-briefinger etter Styrelsesmøderne, som EU-utsendingene anser for å gi et «uvurderlig og rettidig fingerpek til observatører og markedsaktører».

Styr på hedgefonder og artigere pengesedler Utvalget deler Sentralbankens bekymring vedrørende de såkalte hedgefondeet, en form for investeringsfonder, som bruker litt andre instrument enn de tradisjonelle investeringsfondene.

Utvalget konstaterer at det er for litt kunnskap om hvordan disse fondene fungerer, og at investorene ikke har et klart bilde av sine resultat og besittelser.

Derfor mener EU-utsendingene at EU bør sette gang i en debatt om behovet for bedre kontroll av hedgefonder, og oppfordrer Den Europeisk Sentralbank til å foreta ytterligere undersøkelser på området.

Det er også Sentralbankens ansvar å utstede eurosedler.

EU-utsendingene ønsker at banken skal undersøke bakgrunnen for den store stigningen på 20,9 % i antallet av 500 eurosedler i omløp og finne ut av, i hvilke land de er etterspurt.

Bruken av de store sedlene kan ofte ha forbindelse med hvitvasking og svart økonomi.

EU-utsendingene ønsker også litt mer liv på pengesedlene, og oppfordrer Sentralbanken til å sette bilder av levende mennesker på sedlene, f.eks. europeiske personligheter.

Selv om Økonomiutvalgets betenkning er et resultat av kompromiss mellom de politiske gruppene i utvalget er det stadig kontroverser, som betydde, at en del EU-utsendinger fra PSE-gruppen avsto fra å stemme, da betenkningen skulle avgjøres i utvalget.

En del endringsforslag forventes å komme i forbindelse med avstemningen i Strasbourg, som finnes sted torsdag middag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Slovenia – Det første av de nye EU-medlemmene, som innfører euroen

Slovenia slutter til seg euroen Slovenia slutter til seg euroen Efter 5 årer med en felles valuta i EU, ble Slovenia det første landet blant de nye EU-medlemmene, som sluttet til seg euroen 1. januar 2007.

1. januar 2008 vil Slovenia likeledes bli den første blant de nye EU-medlemsstatene, som vil lede EUs roterende formannskap (som varer 6 måneder ad gangen).

De øvrige nye medlemsstatene har enda ikke sluttet til seg den europeiske valutaen.

Men når vil dette skje?

I år er det 5 årer siden at eurosedler og mynter ble innført i de 12 euro-landene, noe som skjedde 1. januar 2002.

Da Slovenia 1. januar i år innførte euroen, var det tredje gangen innenfor 15 årer, at landet skiftet valuta.

234 millioner slovenske euromynter vil bli preget, og atskillige nasjonale symbol vil være å finne på myntene, som for første gang vil ha avbildet et komplett Europakart på standardsiden.

Big-Bang scenario

Slovenia innfører euroen i et såkalt big-bang scenario, noe som innebærer at euroen innføres direkte.

Slovenia har bare 14 dager til å innføre euroen i praksis.

Fra og med 14. januar er det utelukkende euroen, som virker som betalingsmiddel.

Ifølge opinionsundersøkelser er slovenerne positive overfor innføringen av euroen, på tross av noen frykt for medfølgende prisstigninger.

De andre nye medlemsstatene – Status?

Litauen ønsket å slutte til seg euroen samtidig med Slovenia, men den Europeiske Centralbank og EU-kommisjonen vurderte at landets inflasjonsnivå var for høyt.

Det er fire økonomiske kriterier, som skal være oppfylt for at et land kan slutte til seg euroen.

Disse omfatter krav om prisstabilitet, krav om holdbare offentlige finanser, krav til den offentlige gjelden samt krav til den langfristete rentesatsen.

Da de nye medlemsstatene ble EU-medlemmer forpliktet de seg samtidig til å slutte til seg euroen så snart de kunne møte de ovennevnte kravene.

Danmark og Storbritannia er de enestee landene, som har ett formelt unntak på området, noe som innebærer at de kan velge å stå utenfor (som er tilfellet i øyeblikket) og eventuelt slutte til seg på et senere tidspunkt.

I desember 2006 la fram den Europeiske Centralbank og EU-kommisjonen sin vurdering av de øvrige 9 medlemsstatene, som har utsikt til å innføre euroen på et enda ikke fastsatt tidspunkt.

Herav fremgår det blant annet, at Tsjekkia, Kypros, Polen og Sverige møter inflasjonskravene, mens Estland, Latvia og igjen, Kypros og Sverige oppfyller kravene til den offentlige gjelden.

Alle land, unntatt Ungarn, oppfyller kravene til den langfristete rentesatsen.

EPs rolle

For medlemmer av Europaparlamentet (EU-utsendinger) er et sentralt ønske til de nye euro-medlemmene, at de gir særlig oppmerksomhet til forbrukerbeskyttelse i overgangsperioden, som blant annet kan innebære prisstigninger.

Den spanske EU-utsending José Manuel García-Margallo (det Europeiske Folkeparti (Kristelige Demokrater) og Europeiske Demokrater), som fremsatte den årlige betenkningen om euro-området i oktober 2006, mente at Kommisjonen hadde vært for streng i sin vurdering av Litauens egnethet til å slutte til seg euroen.

I betenkningen ble de nye medlemsstatene oppfordret til å innføre de påkrevde reformene for å kunne oppfylle euro-opptakskravene.

Videre beskjeftiger betenkningen seg med fullbyrdelsen av det Indre Marked, spesielt på området for tjenesteytelser, som er avgjørende for å fremme økonomisk vekst og nye jobber innenfor den Europeiske Økonomiske og Monetære Union.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU-utsendinger og politikere fra de nasjonale parlamentene debatterer Lisboastrategien

Hvordan skal EU bli verdensmester i vekst og bæredyktighet og skape flere jobber innen 2010?

Den 5. og 6. februar 2007 var Lisboastrategien til debatt mellom EU-utsendinger og politikere fra de nasjonale parlamentene under en interparlamentarisk konferanse i Brussel.

I mars 2000, på toppmøtet i Lisboa ble de Europeiske fælt enige om en ambisiøs plan, som skulle gjøre EU til den mest «konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen i år 2010».

Strategien, som fikk navn etter den portugisiske hovedstaden setter fokus på utdannelse, bedre jobber, modernisering av sosial velferd og sosial samhørighet.

De mer enn 150 politikere og representanter for de europeiske institusjonene var delt opp forskjellige arbeidsgrupper for å komme bedre rundt om problematikkene.

Møtet er det tredje av sin art – de to andre var i 2004 og 2005.

Tirsdag formiddag ble resultatene fra gruppene lagt fram og det var debatt med formannen for EU-kommisjonen José Manuel Barroso og den tyske statsråden Thomas de Maizere.

Arbeidsgruppen om bæredyktig energi Ifølge Jürgen Trittin (Tysk bundestag) som la fram gruppens resultat, hadde det vært bred enighet blant deltakerne på en rekke områder.

De mange parlamentarikerne var ifølge Trittin enige om at energieffektivitet og konstant energi spilte en viktig rolle i forhold til å sette gang konkurranse i de europeiske økonomiene og i forhold til å imøtekomme Lisboastrategiens mål.

Gruppen var også enige om at man skulle øke bruken av konstant energi, så det i 2020 skulle være oppe på 20 prosent, selv om Trittin likevel noterte seg at det ikke var kommet så mange konkrete forslag til hvordan det skulle gjøres.

Det hadde ikke vært mulig å nå til enighet om spørsmålet om atomenergi, da mange medlemsland har vid forskjellige holdninger.

Finland er f.eks. ved å bygge anlegg, mens Tyskland er ved å avvikle dem.

Den gjennomgående holdningen i gruppen var likevel, at det skulle være opp til medlemslandene å bestemme om de ville benytte atomenergi.

Arbeidsgruppen om Indre Marked og Innovasjon Medlem av Europaparlamentet Malcom Harbo-klokke (Epp-Ed, UK) la på vegne av sin gruppe vekt på at EU har behov for å beskytte de fire frihetene i det indre markedet (den fri bevegeligheten for borgere, varer, tjenesteytelser og kapital) mot medlemslandenes proteksjonisme.

Det er likevel stadig behov for reformer – f.eks. i banksektoren og innenfor telekommunikasjon.

Han bakket opp om forslaget om å gjøre det lettere for små og mellomstore virksomheter å handle over grensene ved å redusere sine administrative byrder med 25 %.

I forhold til innovasjon hadde gruppen vært enige om at forskning og utviklingspolitikker skulle ha en større prioritet i medlemslandene.

Habour understreket at de nasjonale politikerne ofte hadde det vanskelig, når de skulle overbevise den brede befolkningen om fordelene ved det indre markedet.

«Vi er nødt til å forklare våre borgere at det indre markedet er våre svar på globaliseringen», sa han.

Arbeidsgruppen om Menneskelig kapital – Utdannelse, jobbskapelse og sosiale aspekter Maria Manuel Oliviera (Assembleia da Republica, Portugal) sa at det i hennes gruppe hadde vært enighet om at den beste veien fram er å skape den rette balansen mellom sysselsetting, konkurransedyktighet og sosial sammenhørighed.

I forhold til utdannelse og skapelse av flere jobber, understreket hun viktigheten i å sikre prinsippet om like muligheter til alle.

Det skulle særlig være oppmerksomhet på kvinner, handikappede samt eldre og yngre lønnstakerer, som hadde det vanskelig på arbeidsmarkedet.

Et andre emne var overholdelsen av lønnstakerene sosiale rettigheter.

Gruppen var også her enige om en avbalansert tilgang.

Et fleksibelt arbeidsmarked skulle være fulgt av opp tilsvarende beskyttelse av de sosiale rettighetene.

Gruppen mente at EU skulle definere minimumsstandarder for beskyttelse av lønnstakerene til oppfølging i alle medlemsstatene.

Felles debatt med Barroso og De Maizère José Manuel Barroso, formann for Europa-kommisjonen tala tirsdag morgen også om behovet for å finne en balanse mellom konkurransedyktigheten og de sosiale rettighetene.

Han sa at det er mulig å ha et fleksibelt og «virksomhetsvennlig» Europa med høy sosiale standarder.

For å nå dette målet, sa Barroso at det var nødvendig å innføre sosiale sikkerhetsnett.

«Vi skal ikke beskytte jobber, som ikke kan greie konkurransen, men vi skal beskytte menneskene», sa han.

Barroso sa også at Europa øyeblikk opplevde en periode med vekst og skapelsen av flere jobber.

Økonomien i EU vokser med den største hasten siden 2000 og arbeidsløsheten var på sitt laveste nivå siden 1998.

For Barroso var dette ensbetydende med at det er på høye tid å sette fart i reformene både på EU-nivå og i medlemslandene, så de store forskjellene landene imellom kunne utliknes.

De nasjonale parlamentene kunne i denne forbindelsen sammen med Europaparlamentet sette gang i en’ parlamentarisk bevegelse’, som kunne være med til å skape disse forandringene, foreslo Barroso.

Thomas de Maizère, forbundsstatsråd for særlige oppgaver og sjef for forbundskanslerens kontor talte på vegne av det tyske formannskapet av Råden.

Han sa at Lisboastrategien nå var meget mer enn bare et slogan, idet medlemslandene i høyere grad hadde forpliktet seg.

Men det handler ikke bare om politikk, pekte på han
«Vi kan bruke flere penger på forskning og utvikling, men hvis de unge f.eks. ikke vil lese til ingeniør, hjelper pengene ikke.

Det handler derfor også om å endre viss fags image i samfunnet».

Han var enig i planene om å lette de administrative byrdene for de små og mellomstore virksomhetene, så det kunne frigjøres mer tid og penger til å skape flere jobber.

Det tyske formannskapet ville ifølge De Maizère tale med Russland om energispørsmålet og om behovet for langsiktig forsyningssikkerhet.

Det var også viktig å benytte EUs felles ståsted til å oppfordre USA til å gjøre mer.

Klimaendringer var også ett av de emnene hvor det ville være best å unngå forskjellige standarder på de to sidene av Atlanterhavet, sa han og nevnte også patentlovgivning, innsatsen mot piratkopiering og reguleringer på de finansielle markedene som eksempel.

Samlet kunne EU være sterkere i et takle global oppvarming, sa han og støttet Kommisjonens planer om å skjære 20 % i utledningene av CO2.

Formannen for Europa-Parlamentet-Hans-Gert-Pöttere-ing var meget tilfreds med konferansens resultat.

«For å øke EUs konkurransedyktighet er vi nødt til å samarbeide lokalt, regionalt, nasjonalt og på EU-nivå.

De nasjonale parlamentene spiller en nøkkelrolle i denne prosessen, da det er dem, som skal sørge for å utføre de nødvendige reformene i medlemsstatene», sa han

Han foreslo at et tilsvarende forum av parlamentarikere fra de nasjonale parlamentene og fra Europaparlamentet skulle settes for ned å debattere klimaendringer.
Sponset av Webforum

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Stigende energipriser

Europa bør handle nå Økonomiske og monetære anliggender – 08-02-2007-09:

13 Oljeprisenes himmelflukt har fått Økonomi-og-Valutautvalget til å komme med en betenkning som understreker at det er på høye tid, at Europa gjør seg fri av avhengigheten av olje.

Hvis det ikke settes nå inn, vil Europas avhengighet av olje stige fra 50 % til 71 % i 2030, hvorav 94 % består av oljeimport, noe som vil forverre de negative konsekvensene, som oljeprisstigningene har for den europeiske økonomien.

I betenkningen uttrykker talspersonen Manuel Antonio dos Santos (PSE, IT) bekymring over oljeprisenes himmelflukt fra en pris på 12 dollar pr. tønne før 2000 til 79 dollar pr. tønne 8. august 2006.

De høye prisene er til å minske intensiteten av gjenoppsvinget i Europas økonomi, peker på utvalget.

Massive investeringer i energiinfrastrukturen og forsyningen vil være nødvendige de kommendee årene, peker på utvalget, og oppfordrer til en grundig debatt i hele EU om de forskjellige energikildene, med inndraging av alle kostnader i forbindelse med energiproduksjon, lagring, distribusjon, transport, forbruk og forsyningssikkerhet og sikkerhet- og søppelsaspekter samt sitt bidrag til klimaendringer, særlig i forhold til CO2-utslipp.

Kommisjonen blir i den forbindelsen oppfordret til å utføre konsekvensanalyser av de forskjellige energikildene og drivstoffblandinger med utgangspunkt i disse parametrene.

Transport – og boligsektor hardt ram Det er stor forskjell på hvordan forskjellige sektorer blir truffet av prisstigningene.

Transportsektoren, som står for 56 % av EUs samlete oljeforbruk og boligsektoren blir hardt truffet, mens andre sektorer med suksess har minsket sin oljeavhengighet ved å forbedre energieffektiviteten og endre drivstoffsammensetningen.

Utvalget krever at det blir utarbeidet en omfattende EU-strategi til utfasing av bruken av fossile drivstoff i transportsektoren.

Det bør også opprettes en EU-nøtt-mekanisme for forsyningssikkerhet med en økning av minimumoljelagrene i EU fra 90 til 120 forbruksdager og til at det innføres et minimumslager for gass til minst 90 dager.

Utvalget understreker også den viktigste rollen, som Den Europeisk Investeringsbank (EIB) har for å fremme investeringene i ren energi og er glad for at banken har gitt tilsagn om å øke sitt bidrag til investeringer i infrastruktur, herunder nettverk for energisikkerhet, konstante energikilder og transeuropeiske nettverk, samt å fokusere mer på konstant energi ved å fordoble andelen av prosjektene for konstant energi fra 7 til 15 %.

Talsperson:

Manuel António DOS SANTOS (PSE, PT.)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Euroen er en troverdig valuta for Europa

For to måneder siden innførte Slovenia som det 13. landet offiselt euroen.

I siste uke søkte Malta sammen med Kypros offiselt om å kunne tre i inn myntfoten fra neste år.

Mens nye medlemmer slik nærest står i kø for å slutte til seg, holdt EU-utsendinger og nasjonale parlamentarikere i siste uke en to-dages debatt om euroen.

Debatten fokuserte på økonomisk vekst, bekjempelse av arbeidsløshet og EU-medlemmenes behov for en tettere koordinering av sin økonomiske politikk.

Formannen for den Europeiske Centralbank og dermed mannen, som har ansvaret for å koordinere Europas økonomiske politikk, Jean-Claude Trichet, tilbød et sterkt forsvar av den felles valutaen.

Han beskrev euroen som en «troverdig myntfot» og sa, å «få av oss trodde det mulig, men den er en stor suksess».

Likevel tilføyde han at EU er nødt til å ferdiggjøre sitt indre felles marked spesielt på serviceområdet samt å forbedre fleksibiliteten i arbeidsstyrken.

Pöttereing oppfordrer alle land til å innføre euro

Parlamentets formann Hans-Gert-Pöttere-ing kaller euro-prosjektet en «suksess» og oppfordrer alle EU-medlemmer til å slutte til seg.

For øyeblikket er Danmark og England ikke med, mens alle de landene som er trådd inn i EU i 2004 og 2007 er forpliktet av opptakstraktaten til å innføre euro.

Pöttereing oppfordret også til at den europeiske sentralbankens uavhengige valutapolitikken skulle bevares.

I november siste år utarbeidet EUs statistiske avdeling en særlig «Eurobarometer-undersøkelse», hvor folk ble spurt om sin oppfatning av euroen fem årer etter dens innføring.

Et flertall – 59 % sa at de «ikke hadde problemer» med å benytte sedler og mynter, mens 48 % mente at innføringen av euroen var «fordelaktig».

Begeistringen var mest tydelig i Irland og Finland.

Nobel-prismottaker i økonomi kaller euroen en «troverdig valuta»

Det var det politiske aspekten av euro-samarbeidet, som bekymret Pervenche Berès, formann for Parlamentets utvalg om Økonomi og Valuta.

Hun sa at de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet skulle samarbeide tett om økonomiske anliggender på den globale scenen.

Nobel-prisvinneren i økonomi Joseph Stiglitz sa under høringen at «den økonomiske globaliseringen er nådd mye lengre enn den politiske globaliseringen».

Han lykkønsket euroen med at den hadde etablert seg som en «troverdig valuta».

Tross det advarte han om at «veksten innenfor euro-sonen ikke har vært så stor, som den kunne ha vært, ettersom det har vært for sterkt fokus på å senke inflasjonen».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU-utsendinger vil erstatte felles minimumavgifter på alkohol med atferdskodeks

Avgiftene på alkohol varierer meget i de forskjellige EU-landene.

EU-utsendingene skal under samlingen i mai diskutere en betenkning, som ønsker å droppe minimumsavgiftene, og i stedet innføre en atferdskodeks, hvor medlemslandene skal forsøke å nærme seg gjennomsnitts EU-nivå.

I 1992 besluttet de den gang 12 EU-medlemsland å fastsette minimumsnivå for punktavgiftene på øl, sprit og andre alkoholiske drikker unntatt vin.

Formålet med det var å redusere de konkurransevridningene som var avledet av de meget forskjellige avgiftsnivåene i landene.

Kommisjonen ønsker nå at disse minimumsnivåene (som ble sett som absolutte størrelser, ikke som prosent) skal forhøyes i takt med inflasjonen.

Tyskland er ett av de landene hvor avgiftene ifølge Kommisjonen vil bli satt opp, men det vurderes ikke å få den store innvirkningen på grensehandelen, da de danske avgiftene stadig vil være tre ganger høyere enn de tysker.

Økonomi-og-Valutautvalget er likevel ikke enig med Kommisjonens forslag.

I en betenkning av Astrid Lulling (Ppe-de, LU) argumenteres det for at minimumssatsene ikke har ført til at landenes avgifter har nærmet seg hverandre, og at de derfor bør droppes.

I stedet foreslår EU-utsendinger i utvalget en atferdskodeks, som skulle motivere de medlemslandene som som f.eks. Danmark og Sverige har avgifter, som er over gjennomsnittet, til i første omgang å fryse fast avgiftene for deretter å senke dem.

Medlemskanne som har avgifter under gjennomsnittet skulle oppsnudde oppfordres til å forhøye sine punktavgifter for å sikre at landene treffer et noenlunde felles nivå.

I begge tilfeller kan medlemslandene ta med sin allmenne økonomiske situasjon i betraktning, noe som vil gjøre de landene som ønsker å leve opp til kriteriene for euroen, i stand til forhindre sin inflasjon i å stige ved rask å heve avgiftene på alkohol.

Betenkningen ble vedtatt i Økonomi-og-Valutautvalget med et snevert flertall for (19 for 15 imot og 2 unnlot).

I forhold til skatter og avgifter har Parlamentet bare høringsrett, og enhver beslutning om enten å avskaffe, forhøye eller senke minimumstakstene for punktavgiftene vil kreve enstemmighet blant medlemslandene i Råden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

EU-utsendinger forkaster forslag om endring av alkoholavgifter

Avgiftene på alkohol varierer meget i de forskjellige EU-landene, og det er i særdeleshed et emne, som kan dele EU-utsendingene.

Onsdag forkastet EU-utsendingene en betenkning, som ønsker å skifte ut minimumsavgiftene med en atferdskodeks, hvor medlemslandene skal forsøke å nærme seg gjennomsnitts EU-nivå.

Forslaget blir nå sendt tilbake til utvalget.

I forhold til spørsmål om skatter og avgifter har Parlamentet bare høringsrett.

I 1992 besluttet de den gang 12 EU-medlemsland å fastsette minimumsnivå for punktavgiftene på øl, sprit og andre alkoholiske drikker unntatt vin.

Formålet med det var å redusere de konkurransevridningene som var avledet av de meget forskjellige avgiftsnivåene i landene.

Kommisjonen ønsker nå, at disse minimumsnivåene (som ble sett som absolutte størrelser ikke som prosent) skal forhøyes i takt med inflasjonen.

I en betenkning av Astrid LULLING (Epp-Ed, LU), som ble forkastet onsdag, argumenterte utvalget for Økonomi og Valuta for at minimumssatsene ikke har ført til at landenes avgifter har nærmet seg hverandre, og at de derfor bør droppes.

I stedet foreslo EU-utsendinger en atferdskodeks, som skulle motivere de medlemslandene som som f.eks. Danmark og Sverige har avgifter, som er over gjennomsnittet, til i første omgang å fryse fast avgiftene for deretter å senke dem.

Medlemsland, som har avgifter under gjennomsnittet, skulle omvendt oppfordres til å forhøye sine punktavgifter for å sikre at landene treffer et noenlunde felles nivå.

I begge tilfeller kan medlemslandene ta med sin allmenne økonomiske situasjon i betraktning, noe som vil gjøre de landene som ønsker å leve opp til kriteriene for euroen, i stand til forhindre sin inflasjon i å stige ved rask å heve avgiftene på alkohol.

Blant annet den sosialdemokratiske gruppen gikk fortsatt inn for å bevare minimumsavgiftene, og etter en rekke motsattrettete avstemninger i salen ble den samlete betenkningen forkastet.

Tyskland er ett av de landene hvor avgiftene, ifølge Kommisjonen, vil bli satt opp, men det vurderes ikke å få den store innvirkningen på grensehandelen, da de danske avgiftene stadig vil være tre ganger høyere enn de tysker.

I forhold til skatter og avgifter, har Parlamentet bare høringsrett, og enhver beslutning om enten å avskaffe, forhøye eller senke minimumstakstene for punktavgiftene vil kreve enstemmighet blant medlemslandene i Råden.

Betenkningen vil nå bli sendt tilbake til fornye behandling i utvalget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)