Kategori | EU

RSS feed for this section

Eu er en viktig institusjon når det gjelder europas pengepolitikk. Her finner du artikler og tekster om Eu`s disposisjoner.

Den europeiske union. EU, regional samarbeidsorganisasjon i Europa, nåværende navn fra 1993. Etter undertegnelsen av Romatraktaten 1957 ble Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC, Fellesmarkedet) opprettet fra 1958 av seks vesteuropeiske land («de indre seks»): Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Forbundsrepublikken Tyskland (daværende Vest-Tyskland). 1967 ble de tre fellesskapene – Det europeiske kull- og stålfellesskap (Kull- og stålunionen), Det europeiske økonomiske fellesskap (Fellesmarkedet) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) – slått sammen til De europeiske fellesskap (EF). Enhetsakten av 1986 inneholdt beslutningsprosedyrer for å lette overgangen til det indre marked, som ble opprettet i 1993. Samme år la Maastricht-avtalen grunnlaget for den politiske og den økonomiske unionen (ØMU). Fellesvalutaen euro ble innført i 2002. Amsterdam-avtalen av 1999 styrket Europaparlamentets, dvs. de folkevalgtes, stilling, mens Nice-traktaten av 2000 la til rette for utvidelse av unionen med en rekke land fra Øst- og Sør-Europa. I 2004 ble det enighet om en grunnlovstraktat som samler hele EUs rettsgrunnlag og med målsetninger om en bedre forankring av EU i befolkningen. Grunnlovstraktaten formaliserte også Europaflagget, med 12 gule stjerner i sirkel på blå bunn, Europadagen 9. mai og «Ode an die Freude» («Gledeshymnen») fra Beethovens 9. symfoni som «Europasangen».

Fra slutten av 1960-årene har EF/EU vært åpen for utvidelse. Storbritannia, Irland og Danmark ble medlemmer 1973, Hellas 1981, Spania og Portugal 1986 og Sverige, Finland og Østerrike 1995. Utvidelsen i 2004 omfattet Polen, Ungarn, Kypros, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, og Malta. Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007. Tyrkia og Kroatia hadde status som kandidatland. Makedonia søkte om medlemskap i 2004. Norge har to ganger forhandlet om medlemskap, men i folkeavstemningene 1972 og 1994 ble det flertall mot medlemskap.

Reformtraktaten

I 2007 feiret EU sitt 50-årsjubileum og overvant samtidig krisen omkring grunnlovstraktaten. Den nye og slankere Reformtraktaten steg opp av grunnlovsprosessens ruiner. Gjennombruddet for den nye traktaten kom på toppmøtet i juni, og i Lisboa i desember 2007 kunne dokumentet signeres av EU-landenes 27 regjeringssjefer. Avgjørende for utfallet ble forbundskansler Angela Merkels reisende interndiplomati under den tyske formannskapsperioden, første halvår 2007, mens hennes portugisiske etterfølger besørget sluttetappen – med den uoffisielle betegnelsen Lisboa-traktaten som synlig bevis.

Til forskjell fra det ambisiøse forslaget til grunnlovstraktat er den kompromisspregede reformtraktaten renset for symboler av typen EU-flagget (12 gule stjerner på blå bunn), EU-hymnen (Beethovens «Ode an die Freude») og EU-dagen (9. mai). Fjerningen av en passus om «fri og uhindret konkurranse», etter krav fra Frankrikes nye president Nicolas Sarkozy, var ment å dempe den markedsliberale profilen – men fremstod kanskje like mye som et eksempel på at traktaten gir rom for ulike tolkninger ut fra nasjonale politiske behov. Men om det er lite som pekte mot et Europas Forente Stater, brakte Reformtraktaten neppe noen vidtrekkende avklaring i spørsmålet om EUs videre utvikling.

Hovedsiktemålet var imidlertid å tilpasse EUs institusjoner og beslutningsprosesser til en union som er utvidet fra 15 til 27 land, og hvor stadig nye anmelder ønske om fremtidig medlemskap. En supplerende målsetning går ut på å «bringe EU nærmere folket», noe som ble løftet frem etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005. I den påfølgende fasen ble imidlertid «eliten i Brussel» kritisert for angivelig mindre åpenhet under utformingen av Reformtraktaten enn i grunnlovsprosessen, og for at teksten ikke var blitt enklere å tilegne seg for lesere flest.

Her er hovedpunktene i Reformtraktaten:

– Ministerrådet skal fatte sine vedtak med dobbelt flertall, dvs. minst 55 % av medlemslandene, som må ha minst 65 % av EUs befolkning. Dette trer i kraft fullt ut fra 2017, med en overgangsordning de siste tre årene.

– Antallet kommissærer reduseres fra 27 (én fra hvert land) til 15, ved en rotasjonsordning.

– Flertallsavgjørelse innføres i en lang rekke saker, mens vetoadgangen reduseres. Storbritannia har fått en omfattende reservasjonsadgang.

– Det europeiske råd (EU-toppmøtene) blir en fast institusjon, ledet av en president som velges for 2,5 år. Fortsatt halvårlig, roterende formannskap, men bare for «vanlige» ministermøter (ikke toppmøter).

– Det etableres en stilling som utenrikspolitisk koordinator – «Høy representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk»

– til å opptre på EUs vegne i internasjonale fora. (Storbritannia nedla veto mot betegnelsen «utenriksminister», og medlemslandene beholder vetoretten i utenriks- og sikkerhetspolitikk).

– Europaparlamentet får mer reell makt, og samtidig 35 færre mandater – nå 750. Også nasjonalforsamlingene i hvert enkelt land øker sin makt i forholdet til EU.

Den havarerte grunnlovstrakraten rakk å bli ratifisert av 18 medlemsland, bl.a. Tyskland, Spania og Finland, mens ni land utsatte, avstod eller forkastet den i folkeavstemning. Spørsmålet om hvorvidt også den nye traktaten skulle legges ut til folkeavstemning, vakte strid flere land, ikke minst i Storbritannia hvor EU-skepsisen synes å være på fremmarsj. I Danmark avlyste statsminister Anders Fogh Rasmussen en signalisert avstemning, etter en ekspertutredning som konkluderte med at det juridisk sett ikke var nødvendig, ettersom traktaten ikke innebærer noen ny suverenitetsavståelse.

Generelt innen EU ble det argumentert med at det ville være uklart om et «ja» eller «nei» skulle omfatte alle punktene i den omfattende traktatteksten, og hvor mange nye avstemningsrunder et «nei» eventuelt ville kreve. Bare Irland vedok å holde ny folkeavstemning, det eneste landet med en grunnlov som eksplisitt krever det. Irene sa et klart nei til traktaten i folkeavstemningen i juni. Etter kjøreplanen skulle alle medlemsland ratifisere Reformtraktaten i løpet av 2008, men etter det irske nei-vedtaket er dens videre skjebne per sommeren 2008 fortsatt uviss.

Bedre tilsyn med bankovertakelser

Europaparlamentet skal i neste uke dra stilling til endringer i de europeiske reglene for hvordan bank-sammenslåinger blir godkjent, når betenkning fra Økonomi- og valutautvalget skal gjennom førstehjelpen.

Betenkningen foreslår over hundre endringsforslag til Kommisjonens planer om å endre på noen av prosedyrene og på evalueringskriteriene for den tilsynsmessige vurderingen av bankovertakelser.

Når en bank eller en lignende finansiell institusjon skifter eiere er det mer på spill enn de vanlige konkurransehensynene ved andre typer sammenslåinger eller overtakelser, fordi de relevante finansielle overvåkingsmyndighetene også skal se på om det nye eierskapet vil ha konsekvenser for bankens finansielle stabilitet.

Etter en undersøkelse, som viste at denne tilsynsgodkendelsesproceen ble betraktet som en vesentlig hindring for grenseoverskridende fusjoner og ervervelser, har Kommisjonen foreslått å stramme på opp de europeiske reglene og prosedyrer, som blir anvendt i forbindelse med en tilsynsmessig vurdering av en potensiell erverver.

I Økonomiutvalgets betenkning av Wolf Klinz (ALDE, DE) foreslår EU-utsendingene i utvalget en rekke endringer til flere kjerneområder i Kommisjonens forslag.

Utvalget ønsker blant annet, å gi de tilsynsførendee myndighetene bedre tid til å gjennomgå alle dokumenter, før de treffer en beslutning om å gjøre eventuelt innsigelser mot en overtakelse.

Utvalget foreslår 47 arbeidsdager til dette mot Kommisjonens foreslåe 30.

Myndighetene skal også ha flere dager til å be om ytterligere opplysninger fra de berørte firmaene (10 dager i stedet for Kommisjonens forslag på 5).

Dessuten skal det klart fremgå, at myndigheter i medlemslandene ikke skal kunne sette barskere kriterier enn direktivet legger til opp.

Det blir også gjort klart, at myndighetene skal offentliggjøre sin begrunnelse for å gå i mot eller godkjenne en overtakelse.

Betenkningen ble vedtatt i utvalget med stemmer fra Ppe-Ed og ALDE gruppe, mens medlemmene fra PSE-gruppen unnlot å stemme.

Det forventes å komme flere endringsforslag, samt kompromissendringsforslag som kanskje vil kunne avslutte behandlingen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Lett å overføre penger og bruke kortet i Europa

Det skal være likeså praktisk å overføre penger til Hamburg som til Hobro.

EU-utsendingene stemte om et nytt direktiv, som skal innføre et nytt system for betalingstjenester i Europa.

En uformell avtale med Råden betyr, at reglene, som også vil gjøre det lettere å bruke bankkort i andre land, ble vedtatt allerede etter førstehjelpen, noe som vil gi banksektoren tid til å nå målsettinger om å kunne gjennomføre det nye systemet fra 2010.

Selv om pengesedlene og myntene i euro-landene har vært de samme siden 2002, er det stadig forskjell på reglene for de elektroniske betalingene avhengig av hvilket land man bor i.

Ofte er det knyttet med gebyr, og det kan ta lang tid å overføre penger mellom land.

Det skal direktivet om betalingstjenester nå rette opp på.

Ideen med direktivet for betalingstjenester er å skape ett’ indre marked for betalinger’, som vil bety at det skal være like praktisk å overføre penger til Hamburg som til Hobro.

Det gjort med å innføre et felles system for bankene til overførsel av penger.

Forslaget betyr også at leverandørene av betalingstjenester skal ha mulighet for å tilby sin tjeneste overalt i Europa, og at forbrukerne får de samme rettighetene over hele Europa.

Da Kommisjonens la sine forslag til direktiv på borden, var det bekymring for om, det ville bety at de danske forbrukerne skulle betale gebyr hvert gang de kjørte igjennom kredittkort, og for om egenandelen, hvis man mister eller får stjålet sitt kort, ville bli hevet.

De problemer skulle være løst, etter at finansministrene ble enige om en avtale 27. mars, som sikrer at det ikke skal betales gebyr, samt at de europeiske reglene for, hvor meget man selv skal hefte for, hvis man mister sitt kort, blir minimumregler, så nordmenn ikke skal betale mer, hvis de mister sine kort.

Den europeiske betalingsindustrien har forpliktet seg selv til å sikre at alle EU-borgere fra 2010 kan foreta betalinger overalt i Europa til samme vilkår som i sitt hjemland.

Det er mulig med et nytt system, hvor innlands – og utlandsbetalinger skal kunne foretas på samme måte og like rask.

Det betyr også at nasjonale bankkort skal kunne brukes i hele Europa.

Blant de punktene i kompromisset som ble vedtatt ved dagens avstemning i Parlamentet er blant annet: &

opprettelsen av en nye kategori av leverandører «betalingsinstitutt», som bare formidler betalinger og ikke tar innskudd på den måten som banker gjør. &

betalinger skal være utført senest den følgende arbeidsdagen, båter når det er snakk om overførsler i euro til en euro-konto eller fra f.eks. kroner til euro. &

gebyr skal deles mellom betaler og mottaker, men det slåss fast at gebyr kan være likt nul eller at alle gebyr kan påhvile mottakeren.

Det betyr at systemet, hvor vi fritt kan kjøre igjennom kredittkortet i supermarkedet kan få lov til å bli.

Direktivet vil gjelde for alle medlemsland, både dem som er med i euroen og dem som ikke er.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

De nye Eu-landene og eurosamarbeidet

Kypros og Malta ble tatt opp i eurosamarbeidet 1. januar 2008. Slovenia ble tatt opp 1. januar 2007.

De øvrige syv landene, som ble tatt opp i EU 1. mai 2004 (Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn), og de to landene, som ble tatt opp 1. januar 2007 (Romania og Bulgaria), deltar ikke i eurosamarbeidet. Når de oppfyller Traktatens adgangskrav, særlig konvergenskriteriene, har de imidlertid plikt til å delta i eurosamarbeidet og vil kunne søke om opptak.

De nye EU-landene har generell som mål å bli tatt opp i eurosamarbeidet, når sine økonomier er klar, og de ønskene, at oppholdet i ERM II blir så kort som mulig.

Fire av de nye EU-landene deltar på nåværende tidspunkt i Erm ii. Estland og Litauen ble tatt opp 28. juni 2004, Latvia 2. mai 2005 og Slovakia 28. november 2005.

Polen, Ungarn, Tsjekkia, Bulgaria og Romania ventes å søke om opptak i Erm ii på et senere tidspunkt.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Stabilitet- og vekstpakten

Stabilitet- og vekstpakten inneholder et sett felles spilleregler for finanspolitikk i EUs økonomiske og monetære union, ØMU. Spillereglene vedrører størrelsen på og utviklingen i saldoen på de offentlige finansene. De presiserer traktatens forpliktelse til å unngå uforholdsmessig store underskudd, dvs. offentlige budsjettunderskudd på over 3 prosent av BNP, og de fastsetter en forpliktelse til å etterleve en mellemfristet målsetting om en offentlig budsjettsaldo tett på balanse eller i overskudd i gjennomsnitt over et konjunkturforløp. Spillereglene vedrører slik saldoen på de offentlige finansene og ikke størrelsen på utviklingen i og fordelingen av de offentlige inntektene og utgifter. Det er det enkelte medlemslandets egen ansvaret å tilrettelegge finanspolitikken innenfor rammene av traktaten og Stabilitet- og vekstpakten.

Stabilitet- og vekstpakten fastlegger videre prosedyrene for overvåkingen av medlemslandenes etterlevelse av forpliktelsen til å unngå uforholdsmessig store budsjettunderskudd i Ministerrådet av økonomi- og finansministrer (ECOFIN), herunder bestemmelser om henstillinger til medlemsland med uforholdsmessig store underskudd samt bestemmelser om økonomiske sanksjoner overfor euroland med konstante underskudd.

Hovedformålet med Stabilitet- og vekstpakten er å sikre en balanse mellom dels behovet for å unngå at medlemsland fører en finanspolitikk med store og konstant underskudd, som kan ha negative effekter på andre land og på tilretteleggelse av den felles pengepolitikken i euroområdet, og dels behovet for å sikre at det enkelte landet har et finanspolitisk spillerom, som kan anvendes til å stabilisere den økonomiske utviklingen m.v.

Stabilitet- og vekstpakten består av:

* Forordningen om styrking av overvåkingen av budsjettsstillinger samt overvåking og samordning av de økonomiske politikkene, som bl.a. innfører den mellemfristet målsettingen om en budsjettssaldo tett på balanse eller i overskudd og fastlegger prosedyren for medlemslandenes årlige stabilitet- og konvergensprogram om utviklingen i de offentlige finansene, samt innfører et tidlig advarselssystem («early warning») for å unngå fremkomsten av uforholdsmessig store underskudd. Les mer her

* Forordningen om fremskyndelse og avklaring av prosedyren i forbindelse med uforholdsmessig store underskudd, som bl.a. fastlegger den prosedyren som trår i kraft, hvis et medlemsland har et uforholdsmessig stort underskudd og får en henstilling og som for eurolandenes vedkommende kan føre til økonomiske sanksjoner i form av en bot. Les mer her
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Nordisk-Baltisk Finansministerkonference

Hvert år møtes finansministrene fra de 10 Østersølandene (Danmark, Norge, Island, Finland, Sverige, Estland, Latvia og Litauen, Polen og Tyskland) til en uformell Nordisk-Baltisk Finansministerkonference for å drøfte aktuelle spørsmål om økonomisk politikk og økonomisk vekst i Østersøregionen. Blant tidligere emner er EU-utvidelsen, skattepolitikk, strukturreformer, økonomisk samarbeid, outsourcing samt strategier for forskning og utvikling.

31. mai 2007 ble Nordisk-Baltisk Finansministerkonference avholdt i Oslo, Norge.

Hovedpunktene på dagsorden var: –

Arbeidsmarkedreformer – forbedring av tilbudet av arbeidskraft –
«Building Social Bridges» – for mer sysselsetting og sosial inndraging –
Bæredyktig utvikling – klimaforandringer og energiseffektivitet
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

OECDs organisasjonsstruktur

Det øverst beslutningorganet er Rådd, som er sammensatt av en representant fra hvert medlemsland og en representant fra EU-kommisjonen. Rådet har det overordnede ansvaret for OECDs strategiske retning. Rådet møtes jevnlig på ambassadørnivå for å diskutere generelle retningslinjer for OECD. Rådet møtes på statsrådnivå en gang årlig, hvor OECDs prioriteter fastlegges. Beslutninger i Rådet tas ved konsensus.

Under Rådet finnes en lang rekke komiteer, hvis representanter kommer enten fra medlemslandenes nasjonale administrasjoner, fra medlemslandenes permanente representasjoner ved OECD eller fra land med observatørstatus. Det er i alt omkring 200 komiteer, arbeidsgrupper og ekspertgrupper i OECD.

Sekretariatet, som har 16 sekretariat, bidrar med undersøkelser, analyser og forslag til komiteene. Det er omkring 2.500 ansatt i sekretariatet, som ligger i Paris.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Penger- og valutapolitikk i EU

1. januar 1999 ble euro innført. Til å begynne med eksisterte euro bare som elektronisk valuta, men 1. januar 2002 ble eurosedler og mynter satt i omløp.

De 15 EU-land, som deltar i eurosamarbeidet, har en felles penger- og valutapolitikk, som ivaretas av Den Europeisk Sentralbank (ECB). ECB ble opprettet 1. juni 1998 og har hovedsete i Frankfurt am Main i Tyskland.

Danmark har ikke innført euro men er tett knyttet til euro. Det skjer innenfor rammene av ERM II-samarbeidet, som er et valutasamarbeid med euro som ankervaluta. Formålet med Erm ii er å sikre valutakursstabilitet mellom euroområdet og de landene i EU som ikke har innført euro. ERM II ble etablert i 1999.

På nåværende tidspunkt deltar Danmark sammen med fire av de nye EU-landene (Estland, Latvia, Litauen og Slovakia) i ERM II-samarbeidet. Polen, Ungarn, Tsjekkia, Bulgaria og Romania forventes å søke om opptak på et senere tidspunkt. Slovenia ble tatt opp i eurosamarbeidet 1. januar 2007, og Kypros og Malta ble tatt opp 1. januar 2008.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Økonomisk-politisk samarbeid

EU har et bygget ut samarbeid om den økonomiske politikken. Tettest og mest forpliktende er eurolandenes samarbeid på det pengepolitiske området, hvor en felles myndighet – Den Europeisk Sentralbank – fastsetter den korte renten og bestemmer omfanget av pengeutstedelsen. På de øvrige økonomisk-politiske områdene er samarbeidet preget av mange forskjellige samarbeidsformer med meget forskjellige kjennetegn. de fleste av disse samarbeidsområdene er gradvis blitt bygget ut og styrket over de siste parene tiår, men er fortsatt kjennetegnet ved at innsatsen på EU-nivå primært består i erfaringsutveksling, vedtak av anbefalinger til medlemslandene og – i begænse omfang – initiativ, som kan understøte og supplere medlemsstatenes egen innsats eller tilskynde til grenseoverskridende prosjekt.

På det overordnede økonomisk-politiske området er samarbeidet karakterisert ved at EU-traktaten inneholder en rekke juridisk forpliktende bestemmelser, som fastsetter noen – meget brede – rammer for medlemslandenes politikker. Disse omfatter blant annet prosedyren vedrørende uforholdsmessig store underskudd og i den forbindelsen referanseverdien på 3 prosent av BNP for når et budsjettunderskudd er uforholdsmessig stort, sammenlikne avsnitt om Stabilitet- og vekstpakten. Utover bestemmelsene i Traktaten er de integrert retningslinjene – som består av de overordnede økonomisk-politiske retningslinjene og sysselsettingretningslinjene – det sentrale elementet i koordinasjonen av den overordnede økonomisk-politiske strategien i EU, Lisboa-strategien.

Samarbeidet omfatter dessuten noen redskap, som utdyper samarbeidet på de enkelte politikkområdene, herunder vet at de enkelte landene legger fram rapporter om sin økonomiske politikk på de forskjellige områdene. Dessuten holder Det Europeisk Råd (DER) hvert vår et toppmøte, hvor det settes fokus på økonomiske reformer, sosial samhørighet og bæredyktig utvikling. Det er viktig for et effektivt samarbeid å ha ett samlende instrument – nemlig de integrert retningslinjene – som omfatter alle de nevnte politikkområdene. Det skyldes blant annet at EU-landenes felles mål om å få flere i arbeid og å sikre en holdbar økonomi og en bæredyktig utvikling m.v. krever en bred økonomisk-politisk strategi, som omfatter finanspolitikk samt en rekke økonomiske reformer og dermed også sysselsettingspolitikk. De forskjellige økonomiske politikkene skal tilrettelegges i en sammenheng og trekke i samme retning, og politikkene kan derfor ikke sees isolert.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Håp for dankortet

EUs finske formannskap vil forsøke å redde Dankortet Forbrukerrådets direktør, Ketil Kjeldal, og økonomi- og erhvervsstatsråd Bendt Bendtsen var sjokkert, da det i siste måned sto klart, at det nye utkastet til betalingstjenestedirektiv om billige betalinger i EU kunne treffe det danske abonnement-systemet, hvor butikkene betaler et fast beløp for å kunne tilby Dankort, mens det er forbudt å kreve gebyr av korteieren. EU vil nemlig ha, at butikk og kunde hver for sig betaler egne gebyrene, så det er klarhet over prisen for å betale med bankkort. Nå forsøker det finske EU-formannskapet å redde Dankortet med en tilføyelse om at medlemsstater for debetkort må forby at det kreves gebyr av korteieren. – Det er positivt, at embetsmennene har fått tilføyelsen inn i det siste utkastet til direktivet. Det er likevel altfor tidlig å feste enda. Det kommer masser av utkast til direktivet i disse her dagene, og forslaget overlever ikke nødvendigvis behandlingen i Ministerrådet eller Europa parlament. Det er stadig masser av hardt arbeid forut, hvis Dankortet skal reddes, konstaterer økonom Lotte Aakjær, Forbrukerrådet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Kreditt: Dårligere forbrukerbeskyttelse

13.11.2002

EU-direktiv vil gjøre det vanskelig for forbruk å gjennomskue lånemarkedet. Det skal være gjennomskuelig for forbrukerne å sammenligne renter på kreditter i hele EU. Et nyt forbrukerkreditdirektiv legger opp til at medlemslandene skal innføre ens regler, som vedrører definisjon av rentebegreper, parametere og beregningsmetoder. Det vil ifølge forbrukerrådet gjøre det praktiskere for forbrukerne å sammenligne en lånene i flere land. Standardmålet for oppgjør av lånekostnader er ÅOP – årlige kostnader i prosent søkes forbedret i forhold til det nåværende direktivet. forbrukerrådet ønsker likevel at også kostnader ved å føre en konto med både betaling- og kreditttransaksjoner, kostnader ved betaling- eller kredittkort samt kostnader ved kreditttransaksjoner generell skal inngå i beregningene av ÅOP. Kommissionen mener at disse bare skal innregnes så fremt at de ikke opplyses klart og tydelig på f.eks. en kredittavtale. Direktivet legger også opp til at det skal innføres maksimumharmonisering av reglene i forbrukerkredit-direktivet. En generell maksimumharmonisering i det nye direktivet fra Kommissionen vil på sentrale områder medføre en vesentlig forringelse for forbrukerne i Danmark. For eksempel nyter de danske forbrukerne i kraft av kredittavtaleloven en høy grad av forbrukerbeskyttelse, som ikke kan opprettholdes av, hvis direktivet gjennomføres i sin nåværende formen. Derfor foreslår forbrukerrådet at forbrukerbeskyttelsen blir på høyde med eller høy enn den landet som har de best reglene. Direktivet åpner for at det nasjonalt kan opprettes sentrale databaser til registrering av personlige kredittopplysninger. Databasen vil samle alle opplysninger om en persons kredittforhold, og alene det er betenkelig. Videre vil alle kredittgivere i EU få adgang til opplysningene i databasen. Ifølge forbrukerrådet, så risikerer man som forbruker å miste kontrollen med hvem som er i besittelse av noen av individets mer private og følsomme data. Dette skriver forbrukerrådet blant annet i sitt høringsuttalelsen om forbrukerkreditdirektiv til Justitsministeriet. Høringsuttalelser til Justitsministeriet 13.11.2002 Høringsuttalelser vedr. Kommissionens forslag til forbrukerkreditdirektiv Hermed sendes frem forbrukerrådets umiddelbare kommentarer til Kommissionens forslag til harmonisering av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om forbrukerkreditt. Det siktet mot en holdningtilkjennegivelse til hovedområder i direktivforslaget med relevans for forbrukersaken. forbrukerrådet vil i den forsætte behandlingen av direktivforslaget komme med mer utdypende kommentarer til de mange forskjellige aspektene som behandles i direktivet. Innledningsvis skal forbrukerrådet understreke at vi hilser det velkomment at det på vis områder etableres en bedre forbrukerbeskyttelse for de europeiske forbrukerne. forbrukerrådet er videre mer tilfreds med at det tilstrebes å styrke det indre markedet for finansielle virksomheter. Det er viktig, at også forbrukerne får mulighet for å utnytte de fordelene et velfungerende indre marked kan gi. forbrukerrådet mener at direktivforslaget er et skritt i den retningen. Maksimumharmonisering forbrukerrådet har forståelse for at det kan være en fordel for både forbrukere og virksom-varmer, at det eksisterer felles regler og fremgangsmåter i alle medlemsstatene. Her tenkes særlig på de artiklene i direktivforslaget som vedrører definisjoner av rentebegreper, parametere og beregningsmetoder, hvor en reglene vil virke fremmende for en direkte sammenligning av kreditt-produkter på tvers av landene og derved fremmende for konkurranse på kredittmarkedene. forbrukerrådet er imidlertid sterkt bekymret for, at en generell innføring av maksimum-harmonisering på den nivået, som det foreligge direktivutkastet foreslår, på sentrale områder vil medføre en vesentlig forringelse av forbrukerbeskyttelsen i Danmark og andre medlemsstater. For eksempel nyter de danske forbrukerne i kraft av kredittavtaleloven en høy grad av forbrukerbeskyttelse, som ikke nødvendigvis kan opprettholdes, hvis kredittavtaleloven eller deler av loven erstattes av det foreligge direktivforslaget. Såfremt direktivet skal baseres på maksimum-harmonisering, må det forutsettes, at forbrukersbeskyttelsenivået er på høyde med eller over nivået i den medlemslandet som i den konkrete sammenhengen har den best forbrukersbeskyttelsen. Det må videre sikres, at maksimumsharmonisering ikke forhindrer en effektiv og smidig tilpassing av lovgivningen, hvis det i fremtiden viser seg behov for det. Opprettelse av sentrale databaser forbrukerrådet vil gjerne advare mot den i direktivet foreslå opprettelse av sentrale nasjonale databaser til registrering av personlige kredittopplysninger. At samtlige «negative» opplysninger, som vedrører den enkelte forbrukerens kredittengasjement på tvers av kredittgivere samles i en sentral database i hver land, er i seg selv etisk betenkelig, men at direktivforslaget attpåtil medfører, at samtlige kredittgivere i EU-landene vil ha adgang til disse dataene, skaper en situasjon, hvor man som forbruker vil miste kontrollen med hvem som er i besittelse av noen av individets mer private og personfølsomme data. Dette er ut fra forbrukerrådets synspunkt fullstendig uakseptabelt. Konsekvensene av at databasene blir hacke eller på annen måte misbrukt, er i tillegg uoverskuelige. Det skal understrekes, at direktivforslaget legger opp til en total registrering av alle forbrukere, som har en kreditt og ikke bare minoriteten av dårlige betalere, via såkalte «positive» databaser. forbrukerrådet mener i den forbindelsen ikke at det skal åpnes mulighet for en sentral registrering av den flertallet av forbrukere som rettmessigt oppfyller dem forpliktelsene som debitorer. Det merkes videre, at det ikke er krav om hvem som kan etablere slik databaser. Såfremt det ender med at de etableres, er det helt avgjørende at de etableres et sikkert og nøytralt sted som for eksempel under nasjonalbankene eller finanstilsynene. Utvidet hensyn til kausjonister forbrukerrådet er tilfreds med at direktivforslaget sikter på å øke informasjonsnivået for kausjonister vedrørende de engasjementene de stiller sikkerhet for. På andre områder søker direktivsteksten å begrense omfanget av sikkerhetsstillelse ved inngåelse av kausjonsavtaler, hvilket er positivt ut fra et forbrukerssynspunkt. For eksempel har artikkel 23, stk. 1 til formål å forby kausjonsavtaler, som vedrører tidssubegrensede kausjoner. Oppmerksomheten skal imidlertid henledes på at forbrukerrådet og Finansrådet har inngått en avtale om kausjon, som i bestrebelsene på å sikre kausjonisten er mer vidtgående enn direktivforslaget. Da vesentlige deler av avtalen etter hvert er avspeilt i dansk lovgivning, er det forbrukerrådets ønske fremover å fastholde dette nivået av forbrukersbeskyttelse. Direktivet må slik utvides, så forbrukersbeskyttelsenivået i det danske regelsettet sikres. Årlige kostnader i prosent Standardmålet for oppgjør av lånekostnader, ÅOP, er fortsatt et sentralt område i direktivforslaget, men søkes forbedret på noen få områder i forhold til det någjeldende direktivet. Vesentlige kostnadsområder, som tidsligere ikke har vært beskrevet, er nå forsøkt definert og inkorporert i beregningen. Det svinger seg om kostnader ved å føre en konto, hvor det både registreres betaling- og kreditttransaksjoner, kostnader ved bruk og drift av et kort eller et annet betalingsmiddel, som gir mulighet for å foreta betaling- og kreditt-transaksjoner samt kostnader ved kreditttransaksjoner generell. Dette er områder, som også forbrukerrådet har slått til lyd for skulle inngå i beregningen. Dessverre unntar forslaget samtidig disse kostnadene for å skulle inngå i beregningen, i de tilfellene kostnadene fremgår «klart og tydelig» av kredittavtalen eller «enhver annen» avtale, som er blitt inngått med forbrukeren. Det er forbrukerrådets holdning, at de nevnte kostnadene alltid skal inngå i ÅOP-beregningen, også selv om samme kostnader fremgår separat av kredittavtalen. Hvis kostnadene ikke alltid inngår, vil ÅOP miste en del av sin verdien som sammenligning-standard for forskjellige kreditttilbud. En annen vesentlig kostnad skal likevel ifølge forslaget tas med obligatorisk i ÅOP. Det svinger seg kostnader i form av forsikringspremier, som fremover skal inngå i de samlet kostnadene i forbindelse med kreditten i de tilfellene hvor forsikringen signeres i forbindelse med inngåelse av kredittavtalen. forbrukerrådet mener at det er riktig og naturlig å ta med disse kostnadene i beregningen. André aspekter Andre punkt, hvor direktivforslaget ut fra et forbrukersynspunkt forbedrer, er muligheten for tilbaketreden fra kredittavtalen innenfor en frist på 14 dager samt skjerpet regler for kreditors rettigheter i forbindelse med tilbaketa av de i forbindelse med kreditten pantsatte gjenstander. forbrukerrådet finner også rådgivningsplikten interessant. Det er i den sammenhengen viktig, at direktivet kommer til å avspeile de kravene som blant annet fremgår av de etiske retningsslinjene for finanssinstitusjoner i Danmark, samt de retningsslinjene Finanstilsynet overveier i forbindelse med utstedelse av god skikk regler for finansielle virksomheter. forbrukerrådet vender gjerne tilbake med konkrete input til dette. forbrukerrådet hilser det velkomment at det foreslås, at det fastlegges regler for mulighetene for at debitorrentene kan variere. Det har i lang tid vært ugjennomskuelig for de danske forbrukerne, med hvilken bakgrunn bankene endrer rentesatsene. forbrukerrådet hilser det likeledes velkomment, at en tidsubegrenset kredittavtale bare kan sies opp med minst 3 måneders varsel. forbrukerrådet er uforstående overfor at det som foreslått i artikkel 33 skal være opp til medlemsstatene å dra stilling til hvem som har bevisbyrden for at kredittgiverens forpliktelser er overholdt. Den ansvar skal entydig plasseres hos kredittgiveren. Endelig er forbrukerrådet ikke helt avklart omkring det fornuftige i å skjerme realkreditt-området fra direktivets regler. Det krever en nermer analyse av fordeler og ulemper, før det dras stilling til dette spørsmålet. Kartlegning av konsekvenser Selv om Kommissionen med direktivforslaget ønsker å etablere et høyt nivå for forbrukerbeskyttelse på kredittmarkedene innenfor EUområdet, er det forbrukerrådets oppfatning, at nasjonal lovgivning i dag på mange av de områdene som behandles i direktivet, yter forbrukerne en bedre beskyttelse. Vedtaket av den samlet direktivteksten i sin nåværende utformingen må derfor forventes å ha en vesentlig negativ effekt på blant annet det danske nivået for forbrukerbeskyttelse. forbrukerrådet oppfordrer derfor til at det settes igang en undersøkelser, med den formålet å kartlegge den best nasjonale forbrukerbeskyttelsen for hver enkelt tema i direktivet. Denne kartslegning må så utgjøre den nederst grense for forbrukersbeskyttelsenivået for et direktiv, som krever maksimumsharmonisering. Alternativt må direktivet alene foreskrive minimum-harmonisering. Konsekvensene av sistnevnte bør også belyses nøye.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

ECB skal være varsom med å heve renten Euro

12-07-2007-15:

33 Torsdag vedtok Parlamentet to egen-initiativ-betenkninger om Den Europeisk Centralbanks (ECB) og Eurolandenes politikker, som er Parlamentets svar på henholdsvis Årsrapporten fra ECB fra 2006 og Kommisjonens årlige rapport om euro-området fra 2007.

I betenkningen om Den europeiske Sentralbank, som Gay MITCHELL (Ppe-de, IE) er talsperson på noterer EU-utsendingene seg at det økonomiske oppsvinget i euroområdet er blitt en selvbærende prosess, og at det ble skapt 2 millioner jobber i 2006 og at arbeidsløsheten falt fra 8.4 % til 7,6 %.

De understreker likevel at ytterligere forhøyelse av renten skal skje med forsiktighet for ikke å sette den økonomiske veksten på spill.

Parlamentet mener at det er avgjørende, at lønningene stiger i takt med produktivitetsutviklingen for å fastholde konkurranseevnen i medlemsstatene og for å gi mulighet for å skape jobber i et klima, hvor det ikke er inflasjon.

Budsjettkonsolidering er viktig og enda mer nødvendig i gode tider for å oppnå langsiktig vekst, peker på de.

Valutakurser og huspriser I betenkningen uttrykker EU-utsendingene bekymring for oppskrivningen av euroen i forhold til andre valutaer, og bedeer derfor Eurogruppen, Rådet og ECB om å utøve sine myndigheter på området fullt ut.

I Mitchells betenkning konstaterer Parlamentet også at husprisene i hele euroområdet de siste 10 årene er steget sterkt, og EU-utsendingene oppfordrer ECB til nøye å overvåke denne utviklingen som kan ha konsekvenser for reelløkonomien.

Styringen av ECB parlament kommer dessuten med en rekke bemerkninger i forhold til styringen av Sentralbanken.

EU-utsendingene gjentar sin støtte til ECBs uavhengighet og til å beholde målet for Sentralbanken om å sikre prisstabiliteten og bekjempe inflasjonen.

EU-utsendingene mener også, at det i forbindelse med utnevningen av medlemmer til ECBs ledelse kan komme mer demokratisk kontroll og større gjennomsiktighet, hvis Råden ser på flere mulige kandidater, og hvis Parlamentet har mulighet for å godkjenne.

Parlamentet gjentar sin oppfordring til at banken offentliggjør et oppsummering av referat fra bankens styresråd.

Endelig ønsker EU-utsendingene at ECB skal undersøke hvorfor det er en stigning i antallet av 500-sedler i omløp på 13,2 %.

Situasjonen i euro-området under lupe Dariusz ROSATIs (PSE, PL) betenkning om Eurozonen kommer som svar på Kommisjonens årlige rapport fra 2007 om eurosonen, og denne betenkningen legger seg meget tett oppad rapporten om ECB, da de to emnene er nøye knyttet.

I Rosa-tiss betenkning er anbefalingene likevel mest rettet mot medlemslandene og Euro-gruppen.

EU-utsendingene oppfordrer til at det aktuelle oppsvinget brukes til å utlikne underskudd og bygge opp overskudd samt å forbedre kvaliteten av de offentlige finansene ved å investere i utdannelse, yrkesutdanning, infrastruktur og forskning.

Også denne betenkningen anbefaler at de nasjonale lovgiverne og regulatorer nøye overvåker utviklingen av boligmarkedet, da prisstigningene øker behovet for en forsiktig finanspolitikk.

Ro på med de gyldne håndtrykkene I forhold til lønnsutviklingen peker på Parlamentet, at lønnsstigningene de siste årene har ligget under veksten i produktiviteten, og understreker at det er behov for en «mer rettferdig fordeling av vekstens goder».

Parlamentet oppfordrer derfor aksjonærer og bedriftsledere til å føre en ansvarlig politikk i forhold til lønnpakker og bonuser på toppledernivå, da de store bonusene og gyldne håndtrykk sender feil signaler og svekker en ansvarlig lønnspolitikk.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Parlamentet sier nei til høyere avgifter på alkohol

12-07-2007

Parlamentet stemte tirsdag om Kommisjonens forslag om å la avgiftene på alkoholiske drikker (unntatt vin) stige. EU-utsendingene gikk imot et endringsforslag om å la minimumsavgiftene stige med 4,5 %, og forkastet deretter hele Kommisjonens forslag.

Den første blokken av endringsforslag, som støttet en stigning av minimumsavgiftene ble avvist med 307 stemmer fir og 250 stemmer imot (32 unnlot). Den eneste logiske muligheten fra begge sider (både fra dem som var imot å heve avgiftene og dem som helt ønska å avskaffe dem) var derfor å forkaste forslaget i sin helhet. Det ble bekreftet i avstemningen om den lovgivningsmessige beslutningen, hvor 46 EU-utsendinger stemte for og 627 imot (13 unnlot).

Parlamentets holdning i forhold til skattespørsmål er under alle omstendigheter bare veiledende, og den endelige beslutningen på dette området kan tas av statsrådene i enstemmighet.

Punktavgifter på alkohol har vært litt av en hodepine for utvalget for Økonomi og Valuta, og det var annen gang, Parlamentet skulle stemme om betenkningen av Astrid LULLING (Ppe-de, LU). Under avstemningen i Strasbourg i april ble resultatet så uklart, at EU-utsendingene endte med å stemme betenkningen tilbake til utvalget igjen. Utvalget kom med et nytt forslag, som gikk med til å øke minimumstakstene med 4,5 %, svarende til prisstigningene siden utvidelsen i mai 2004, en stigning, som var noe mindre enn den, som Kommisjonen opprinnelig hadde lagt til opp, som skulle reflektere inflasjonen helt tilbake fra 1992. Kommisjonen hadde likevel gitt uttrykk for å støtte siktingen på 4,5 % for å sikre at alle land kunne gå med til det. Men Parlamentet forkastet altså utvalgets holdning tirsdag.

Talsperson: Astrid LULLING (PPE-DE, LU)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Onsdag under EU-samlingen: Terrorisme, finansiell turbulens og flytende væsker

06-09-2007

Onsdags store debatt om terrorisme ble uhyggelig aktuell med anholdelsene i Danmark tirsdag morgen – og i Frankfurt onsdag morgen. Flere EU-utsendinger kritiserte EUs manglende handlekraft og beklaget at det enda ikke hadde vært mulig å peke ut en EU antiterror-koordinator. Dessuten var bl.a. reglene om flytende vesker på flyer og den internasjonale finansielle krisen på dagsordenen.

EU-utsendinger: EUs innsats mot terrorisme er ikke tilstrekkelig

Samarbejdsmekanismene mellom EUs medlemsland i forbindelse med kampen mot terrorismen var gjenstand for onsdags store debatt. Særlig den gjeldende anti-terror-lovgivningen og reglene for utveksling av data ble debattert heftig. Det faktum at det enda ikke er pekt ut en antiterror-koordinator ble kritisert kraftig fra flere sider av salen.

Fra PPE-DE-gruppen var det Manfred WEBER (Ppe-de, DE) hadde ordet. «Borgerne er redd – borgerne forventer sikkerhet, og det er våre oppgave sikre dette. Men jeg må konstatere at man er lammet», sa han og var skuffet over at det ikke skjer mer. «Terrorismen er overalt i Europa. Den er rettet mot våre livsform, og det er en kulturell utfordring, som vi er utsatt for», sa han.

Retskommissær, Franco FRATTINI, la i sin tale ut med å nevne de siste eksemplene på anholdelser i Danmark og Tyskland og fortsatte: «Alle kilder indikerer at trusselen fra terrorangrep stadig er høy. Myndighetene i medlemslandene har vært i stand til å unngå en rekke angrep, noe som vi bør være meget takknemlige for.» Han sa videre, at ett ny en rekke tiltak, som er under forberedelse i Kommisjonen, vil bli presentert i høsten.

EU-utsendinger: Reglene om flytende vesker på flyer bør sees etter i sømmene

Er du trøtt av alltid å skulle gi din parfyme eller sjampo til sikkerhetspersonalet i flyplassene? EU-utsendinger ønsker å se på om de nåværende reglene om frakt av flytende vesker på flyer er for strenge. I en resolusjon, som ble vedtatt 5. september, oppfordrer EP Kommisjonen til å se reglene etter enda en gang.

Parlamentet, mener likevel at sikkerhetsforanstaltningene skal være realistisk utformet til å minimere risikoen for terror, og at de ikke skal være ute av proporsjoner. I forhold til reglene om medbringelse av vesker i flyer argumenterer EU-utsendingene i utvalget for at det har ført til økte kostnader for flyplassene, operatørene og de passasjerene som har fått konfiskert sine eiendeler. EU-utsendingene anerkjenner de plagene, lovgivningen har ført til for passasjerene, og derfor oppfordrer de Kommisjonen til omgående å oppheve reglene, som har vært gjeldende siden 6. november 2006, hvis det ikke kommer nye avgjørende argumenter for dem.
I resolusjonen understreker EU-utsendingene de mange kostnadene som restriksjonene har for både flyplasser og passasjerer.

Transportkommissær, Jacques Barrot sier i en pressemelding, at det ikke forligger alternative kontrollmekanismer, og at reglene derfor ikke kan endres så lenge trusselen om veskeeksplosiver stadig er aktuell.

Restriksjonene for transport at vesker i håndbagasje ble introdusert i november 2006 etter et mislykket forsøk på å sprenge flere transatlantiske flyer i luften.

Bedre overvåking av de finansielle markene er nødvendig
Under en debatt om sommerens uro på de internasjonale finansmarkedene – som begynte etter flere ukers stigning i manglende tilbakebetalinger på de såkalte «sub-prime låner» på det amerikanske boligmarkedet – bakket opp EU-utsendinger om Den Europeisk Sentralbanks respons til krisen. De oppfordret til bedre overvåking av de finansielle markedene og services.

John Purvis fra Det Europeisk Folkeparti beskyldte «de nye finansielle instrumentene» for å være så komplekse, at selv ikke bankene kunne forstå dem. Han oppfordret Den Europeisk Sentralbank til å finne en fornuftig løsning på problemet.

Robert Goebbels fra den sosialdemokratiske gruppen etterspurte bedre overvåking av de finansielle markedene og banker, og ga manglende informasjon og gjennomsiktighet skyld for krisens utvikling. Han spurte hvorfor ECB hadde pumpet flere pumpet flere penger inn i det finansielle systemet enn den amerikanske sentralbanken.

Poul Nyrup RASMUSSEN (PSE, DK) var en av talene under debatten:
«Denne krise er et «wake-up» Kall til alle inklusive Kommissær McCreevy. For bare et par måneder siden forsikret han oss om at snakken om finansielle ricisi og kriser var teoretisk og at vi ikke ville støte på nye bobler», sa Nyrup Rasmussen.

Margarita Starkeviciute fra den liberale gruppen sa, at krisen, når alt kom til alt, var skapt av aggresive finasielle politikker utenfor EU. «EU kan ikke diktere beslutninger i tredjeland, men vi kan være i dialog med de finansielle overvåkingsinstitusjonene», sa Starkeviciute.

I neste uke vil Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg stille spørsmål til Den Europeisk Sentralbanks direktør, Claude Trichet. Trichet skal her redegjøre for den siste utviklingen på kapitalmarkedet og besvare spørsmål fra EU-utsendinger. Det er første gang, at et slik ad hoc møte finner sted mellom Sentralbanken og Parlamentet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Tommelfingeren opp for euroen

En euromynt puttes i en automat

Euroen blir stadig mer populær her fem årer etter at over 315 millioner europeere første gang fikk den i lommen. Og det på tross av at folk ikke vet meget om hvilke fordeler den har gitt dem.

Lag inflasjon og rente, stabile valutakurser og marked, billigere import, mer samhandel og flere investeringer, lettere og billigere reiser og økte prisgjennomsiktighet og konkurranse er noen av de mindre

velkjente fordelene ved euroen, forteller EU-kommissæren for økonomi , Joaquín Almunia .

Mens et klart flertall (68 %) er glade for den felles valutaen, er mange ikke klar over alle de fordelene den gir dem, viser en frisk EU-undersøkelse Oppfatningen av at euroen har gitt prisstigninger, er stadig

utbredt, selv om kjensgjerningene viser noe andre. Etter innføringen av euroen har inflasjonen i mange land vært lavere enn noensinne (omkring 2 %).

Undersøkelsen viser at bare en fjerdedel av europeerne er klar over at de ikke skal betale ekstra gebyr, når de hever penger i et andre EU-land (23 %) eller bruker sine bankkort (27 %). Enda færre (16 %) vet at

det ikke er ekstra gebyr for å lage en bankoverførsel.

Det har likevel ikke forhindret en jevn vekst i mengden av kontanterer i omløp – Det svinger seg nå om over 600 mrd.er EUR. Antallet av eurosedler i omløp er nesten tredoblet – fra 221 mrd.er EUR til 595 mrd.er

EUR. For myntenes vedkommende er stigningen mindre markant – fra 13 mrd.er EUR til 17,6 mrd.er EUR.

Likevel er det enda ikke alle, som har vent seg til å tenke i den nye valutaen. 57 % av svarpersonene sier at de regner i euro til daglig, mens 22 % sier at de stadig regner i sin gamle valuta (og 21 % sier at

de bruker enten den ene eller den annen valutaen).

Tallene viser også at euroen er vid utbredt utenfor Europa. Den Europeiske Centralbank opplyser at 10-20 % av den samlete verdien av eurosedler i omløp brukes utenfor euroområdet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

EU-utsendinger etterspør gjennomsiktighet som svar på den finansielle krisen

31-08-2007

Turbulens på de internasjonale finansmarkedene traff investorer og finansielle institutt over hele verdenen denne sommeren. Det er planlagt en stor debatt om emnet på onsdag i neste uke, hvor Parlamentet er samlet i Strasbourg. Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg vil avholde et ekstraordinært møte med direktøren for Den Europeisk Sentralbank for å få svar på en rekke spørsmål om bankens rolle under krisen.

Hvilken lære kan det dras, hvem har skylden, for det som skjedde, og kunne noe lignende skje i Europa? Vi har tala med en rekke EU-utsendinger om sommerens finansielle krise, som ble utløst av uro på det amerikanske boligmarkedet.

Hvordan startet krisen?

I begynnelsen av dette tiåret begynte husprisene i USA å stige. Denne stigning var godt hjulpet på vei av en historisk lav rente og velvillige banker, som gjorde sin for å øke etterspørselen. Mange eiendomsmeglere tilbød låner til huskjøpere, som ikke var i stand til å stille noen form for finansiell sikkerhet for sitt lån. Bankene innkrevde høyere avdrag på lånene enn normalt – de såkalte «sub-prime-lånene».

Det har vært kjent i en årrekke, at det var problemer på det amerikanske boligmarkedet. Men de siste ukenes sterke stigningen i manglende tilbakebetalinger på de såkalte «sub-prime låner» utløste panikk på markedet. Flere analytikere pekte allerede siste år på problemet med disse risikable og dårlig finansierte boliglån; men ikke desto mindre fortsatte banker og finansielle institusjoner med å kjøpe amerikansk «boliggjeld» på det internasjonale markedet.

Flere beskylder de finansielle institusjonene, som har til oppgave å overvåke finansmarkedene, for å ha undervurdert betydningen av disse risikable lånene og ikke advart investorene i tide.

Kunne det samme være skjedd i Europa?

Flere EU-utsendinger er enige i den utlegningen: «De burde ha advart i tide om de potensielle risikoene i forhold til finansmarkedene», sier Pervenche Berés, som er formann for Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg. Hun indikerer en mulig interessekonflikt som forklaring på den manglende handlingen: «De eksisterende overvågningsmekanismer må sees etter i sømmene=$ …» og hun tilføyer: «Denne finansielle krisen treffer også europeiske borgere, som frykter at dereguleringen av de finansielle markedene i alvorlig omfang vil forverre sine finansielle prosjekt».

Tanken om at noe lignende kunne skje på de europeiske boligmarkedene vekker bekymring blant flere EU-utsendinger i Parlamentet. José Manuel Garcia-Margallo (Eep-Ed/ES) stiller spørsmålstegn ved om EUs medlemslands nåværende overvåking- og kontrollmekanismer er tilstrekkelige: «Vi er nødt til å se nærere på effektiviteten av disse mekanismene … ville de ha vært tilstrekkelige til at en tilsvarende krise kunne være blitt unngått i EU?». Garcia-Margallo overveier videre om EU-landenes forskjellige kontrollmekanismer kunne være mer effektive, hvis det var en mekanisme på europeisk nivå.

EU-utsendinger: Nødvendig med større gjennomsiktighet på finansmarkedene

Peter Skinner (PES/UK) betoner krisens internasjonale effekt på banksektoren: «Problemet handler ikke bare om «dårlige låner» på boligmarkedet men også om effekten på våre banksystem og banklån andre steder i verdenen».

Den Europeisk Sentral Bank begynte å pumpe penger inn i det finansielle systemet som et forsøk på å sikre likviditeten på markedene: «Sentralbanken har sannsynligvis forsøkt å stoppe en mulig monetær likviditetskrise», vurderer Brunetta (Epp-de/IT). Han tilføyer: Den » som tar feil bør selv betale, det bør være opp til investorene selv å skjelne mellom gode og dårlige investeringer, noe som bare er mulig, såfremt det innføres mer gjennomsiktighet for operatørene på markedet.

Peter Skinner (PES/UK) understreker betydningen av mer informasjon og gjennomsiktighet på de finansielle markedene. Ifølge Skinner, bør tilsvarendee kriser i fremtiden unngås gjennom en mer strukturert og konstant dialog på tvers av Atlanterhavet.

Alexander Stubb (Epp-Ed/FIN) mener likevel ikke at EP ikke skal handle utover sitt mandat som tilsynsførende med markedets overvåkingsmyndigheter: «Tid er snarere inne til at markedets overvåkingsmyndigheter er på merkene, så det ikke skjer flere utilsiktede konsekvenser, noe som skal skje innenfor rammene av sine nåværende kompetanseområder og overvåkingsstrukturer».

Direktøren for Den Europeisk Sentralbank besøker Parlamentet

For å få et bedre overblikk over situasjonen og diskutere mulige løsningsmodeller har formannen for Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg, Pervenche Berés invitert direktøren for Den Europeisk Sentralbank, Claude Trichet til Europaparlamentet. Trichet skal redegjøre for den siste utviklingen på kapitalmarkedet og besvare spørsmål fra EU-utsendinger. Det er første gang, at et slik ad hoc møte finner sted mellom Sentralbanken og Parlamentet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Trichet på besøk i Parlamentet: «Vi må gjenopprette tilliten»

12-09-2007

Den Europeisk Sentralbanks direktør, Jean-Claude Trichet er en travel mann i disse dagene, etter det er blitt stilt spørsmålstegn ved ECBs åker under den siste tidens uro på de finansielle markedene. På tirsdag var han i Parlamentet for å presentere sammen sitt syn på hendelsene med kommissærene, Charlie McCreevy og Joaquín Almunia. EU-utsendingene støttet generell ECBs handlinger under krisen, men de etterspurte bedre overvåkingen av finansmarkedene.

Det er første gang noensinne, at et slik ad hoc møte finner sted mellom Sentralbanken og Europaparlamentet. Normalt møtes Parlamentet og Sentralbanken bare til de obligatoriske kvartalsmøtene fire ganger om åren.

Under møtet, sa kommissær for økonomiske og monetære anliggender, Joaquin Almunia at den siste tidens uro «påvirket hele den generelle finansielle situasjonen i verdenen, til tross for at det er all mulig tomt til å ha tillit til EUs økonomi, som hviler på et solid finansielt grunnlag». Han fortsatte: «Ingen kunne forutse denne finasielleet turbulens … men det er for tidlig å dra konklusjoner … vi skal ikke overreagere». Kommissær for det indre markedet og tjenesteytelser, Charlie McCreevy la i sin tale vekt på at det var viktig at alle tog vet lære av de siste ukenes hendelser.

Mer gjennomsiktighet nødvendig

Til tross for den siste tidens uro på markedene er ECBs prognoser økonomisk vekst i Eurozonen stadig positive. Under debatten understreket flere EU-utsendinger nødvendigheten av bedre overvåking av utlånsinstituttenes virksomhet.

Den nederlandske sosialdemokraten, Ieke vanne Burg la vekt på at hele forløpet burde være en viktig lekse for alle, og han forslo at Sentralbanken spilte en mer aktiv rolle i overvåkingen av de finansielle markedene. Trichet svarte: «I EUs banksystem er overvåkingsmekanismene desentralisert … det som er bruk for, er mer samarbeid mellom sentralbankene». Han oppfordret til forsiktighet og realisme: «Vi er nødt til å gjenoppbygge forbrukernes tillit ved å skape mer gjennomsiktighet … ECB er et godt eksempel på gjennomsiktighet. Vi er den eneste sentralbanken, som i god redegjorde for hvordan og hvorfor vi reagerte, som vi gjorde».

Er risikoer en del av markedsøkonomi

Trichet fokuserte under møtet en del på hvordan, man i fremtiden kunne unngå en lignende krise: «Vi lever i en markedsøkonomi, som blant annet handler om å ta risikoer … når vi tar risikoer kan vi både bli straffet og belønnet … vi er nødt til å holde det for øye, og forsøke å minimere disse risikoene for å bevare en stabil økonomi». Han understreket at ECB flere ganger tidligere har advart om potensielle risikoer på finansmarkedene, og at ECB, etter hans oppfatning, hadde reagert ansvarlig i forhold til tumulten. Han oppfordret til en åpen diskusjon, om hvordan man bedre kunne handle i forhold til ikke-regulerte finansinstitutt og banker.

9. oktober møtes EUs finansministrer for å diskutere situasjonen og i oktober måned forventes Kommisjonen å offentliggjøre de økonomiske vekstprognosene for 2008.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

EU-utsendinger reaksjoner på Trichets besøk i Europaparlamentet

13-09-2007

I forlengelse av Jean-Claude Trichets besøk i Parlamentet siste tirsdag, har vi spurt rekke EU-utsendinger om hva de fikk ut av møtet.

Finner du at ECB har handlet korrekt i forhold til den siste tidens tumult på finansmarkedene?

Udo Bullmann (PSE/D):

«ECBs direktør er meget velinformert om situasjonen. Vi forventer at ECB i sine framtidige monetære beslutninger, vil ta like meget hensyn til behovet for vekst og utvikling på arbeidsmarkedene, som i forbindelse med den siste tidens krise».

Gunnar Hökmark (EPP-ED/SE):

Ja, det mener jeg. ECBs uavhengighet og dens manifestert evne til å handle samlet og med stor styrke, gir meg tillit til ECBs måte å håndtere situasjonen på.»

Karsten Friedrich Hoppenstedt (Epp-Ed/D):

«ECB har handlet på en god og fleksibel måte. Det ville ha vært enda mer ustabilitet, hvis banken ikke hadde insistert på sin egen uavhengighet …

Lapo Pistelli (ALDE/IT):

«Høringen i går understreker enda en gang behovet for bedre overvåking …»

Wolf Klinz (ALDE, D):

«Den måte som ECB valgte å handle på var både passende og ansvarlig. Ved å sikre den nødvendige likviditeten viste ECB sin evne til å handle rask. ECB var likevel ikke i stand til å løse det egentlige problemet: Å forbedre transparensen på markedene og i forhold til utlånsinstitusjonene.

Guuntars Grats (UEN/LV):

«ECB har handlet resolutt. For bare et par måneder siden var Sentralbankens største bekymring inflasjonspresset, men etter noe som nå er skjedd, er Trichets største utfordring å komme ut av krisen med minst mulig skade for veksten i Eurozonen. Hans kommentarer, ga meg tillit til at ECB vil treffe de riktige valgene for å unngå en virkelig krise, og at den vil bevare sitt sterke grep om den monetære politikken»

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Jean-Claude Trichet: «Det er stadig for tidlig å trekke konklusjoner»

24-01-2008

Den Europeisk Sentralbanks direktør Jean-Claude Trichet deltok onsdag i et møte med nasjonale parlament og Parlamentets Økonomiutvalg. Møtet handlet først og fremst om den siste tidens turbulens på finansmarkedene. Trichet la i sin tale særlig vekt på viktigheten av å holde inflasjonen under kontroll.

I sin tale sa Trichet at de nasjonale sentralbankenes viktigste oppgaven er å «sikre finansiell stabilitet» gjennom effektiv krisehåndtering. Nøkkelen til effektiv krisehåndtering besto ifølge sentralbankdirektøren i «på et tidlig stadium å identifisere potensielle trusler på nasjonal plan».

Trichet understreket at på EU-nivå er «den grenseoverskridende dimensjonen et nøkkelaspekt». Euro-systemet utgjorde etter hans oppfatning en «ekstrem sterk og effektiv beslutningsprosedyre». På grunn av den gjensidige avhengigheten mellom EU- landende økonomiske marked ville potensielle forstyrrelser på ett marked kunne påvirke hele eurosonen. Derfor var det ifølge Trichet særdeles viktig, at man fra europeisk plan rask og effektivt var i stand til å identifisere kriser med et grenseoverskridende potensial.

Visstnok ingen rentenedsettelser på vei

Tirchet indikerte at ECB ikke har tenkt seg umiddelbar å følge USAs beslutning om å senke renten markant:
«Nettopp i krevendee tider, hvor det er signifikante markedskorreksjoner og turbulens er det sentralbankens ansvar å fokusere på et fast holdepunkt i inflasjonsforventningene for å unngå ytterligere volatility», sa han og understreket viktigheten av å holde inflasjonen under kontroll.

Prevence Béres ( Gruppen for Selvstendighet/Demokrati, Frankrike) ville gjerne ha hørt noen mer utdypende detaljer om ECBs strategi i forhold til krisen, men han heftet seg ved at «ECBs politikk stadig var basert på prisstabilitet».

Kristen-demokraten José Manuel García-Margallo «Vi vet stadig ikke hva ECB har tenkt seg å gjøre i forhold til den monetære politikken … for meg ligner det orkesteret på Titanic, som fortsatte med å spille, selv om skipet var begynt å synke».

Wolf Klinz (Gruppen Alliancen av Liberale og Demokrater for Europa) var mer positiv: «Jeg hadde ikke forventet de store åpenbaringene i dag omkring rentenivauen og den monetære politikken». Han var enig med Trichet i at samarbeidet mellom de finansielle myndighetene på nasjonalt og europeisk nivå bør utvides attpåtil.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Intervju med Joseph Muscat

30-01-2008

Kypros og Malta innførte euroen som valuta 1. januar 2008. Dermed følger disse landene etter Slovenia som som det første av landene fra EU-utvidelsen i 2004 trådte i inn eurosamarbeidet i 2007. Vi fikk en snakk med den Maltesiske EU-utsending Joseph Muscat, som er nestleder i utvalget for Økonomi og Valuta, om hvilken betydning euroen vil få for hans land.

Var det vanskelig for Malta å leve opp til Eurozonens kriterier, og hva skjedde det underveis med Maltas økonomi?

Jeg mener, at æren for at det lykkes å oppfylle Maastricht-kriteriene må gå til våre lands befolkning. Men den hardeste testen vil være, når vi får de foreløpige resultatene for de første 12 måneder – så vil vi være i stand til å analysere effekten på inflasjonen.

Det var nødvendig å foreta endringer. Jeg håper at vi over de kommendee årene mer inngående vil kunne diskutere effekten av endringene i en mer økonomisk og apolitisk kontekst. Det ble uttrykt bekymring fra flere kanter av våre politiske spektrum, men nå er det der borte.

På hvilken måte ble det maltesiske folket inndratt i forberedelsene til euroen, og hvordan reagerte de i forhold til forandringene?

Den generelle stemningen har vært meget positiv og åpen i forhold til den nye valutaen. Det som skjedde i løpet av de første parene dager viste at folk var ivrige etter å skifte over (til den nye valutaen).

Ifølge en undersøkelse, er Malta – nest etter Nederland – det landet som rask har greid omstillingsprosessen.

Hva vil du anbefale de landene som enda ikke er trådt i inn euroen, men som stadig befinner seg i forberedelsesfasen?

Uten forbrukeren har euroen ingen betydning. Det er ikke den tekniske overgangsfasen, som er viktig. Det er forbrukeren, som er kjernen. Etter min oppfatning utførte NECC (Nasjonal Euro Changeover Committee) et flott stykke arbeid. Jeg var til gjengjeld skuffet over at det ikke var flere forbrukerorganisasjoner involvert

Vi er nødt til å innse at enhver omstillingsprosess vil medføre at noen vil forsøke å dra fordel av situasjonen ved å heve prisene. Resultatet vil ikke bare være at prisen på kaffe stiger. Resultatet vil være, at det oppstår en generell oppfatning av at den nye valutaen er knyttet med inflasjon.

Hva er Maltas erfaringer med hensyn til prisstigninger i forbindelse med introdusereingen av euroen?

Det var en god opplysningskampanje om omstillingsprosessen, som ut fra et teknisk perspektiv forløp utrolig godt. Det er likevel en oppfatning av at euroen har medført stigende priser. Vi mangler enda å få analysert om det direkte skyldes overgangen (til euroen), eller om folk benyttet lekelikheten til å heve prisene i forbindelse med overgangen til den nye valutaen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Ny klagenemnd for klager på fondsmeglerselskap

Med henblikk på å styrke forbrukernes rettsstilling har
Den danske Fondsmæglerforening og Forbrukerrådet opprettet et nytt klagenemnd for klager over fondsmeglerselskab. På denne måten vil tvister kunne avgjøres på en rask og praktisk måte, som alle parter kan ha tillit til Samtlige 28 fondsmeglerselskab i Danmark har sluttet til seg klagenemnda, som vil få navnet: Ankenævnet for Fondsmæglerselskaber. Ankenævnets kompetanse omfatter behandling av tvister mellom en forbruker og et fondsmeglerselskab. Ankenævnet begynner på sin virksomheten pr. 1. april og kan behandle tvister vedrørende forhold, som tidsmessigt ligger etter 1. januar 2004. Økonomi-.Erhvervsministeriet har godkjent det nye klagenemnda samt vedtektene derfor. Ankenævnet vil ha sekretariat hos Finansinstitusjonklagenemnda. Klagenemnda for fondsmeglerselskab kan derfor kontaktes på telefon 35 43 63 33 mellom kl. 9.30-12.30. Adressen er Østerbrogade 62, 2100 København Ø.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)