Kategori | EU

RSS feed for this section

Eu er en viktig institusjon når det gjelder europas pengepolitikk. Her finner du artikler og tekster om Eu`s disposisjoner.

Den europeiske union. EU, regional samarbeidsorganisasjon i Europa, nåværende navn fra 1993. Etter undertegnelsen av Romatraktaten 1957 ble Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC, Fellesmarkedet) opprettet fra 1958 av seks vesteuropeiske land («de indre seks»): Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Forbundsrepublikken Tyskland (daværende Vest-Tyskland). 1967 ble de tre fellesskapene – Det europeiske kull- og stålfellesskap (Kull- og stålunionen), Det europeiske økonomiske fellesskap (Fellesmarkedet) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) – slått sammen til De europeiske fellesskap (EF). Enhetsakten av 1986 inneholdt beslutningsprosedyrer for å lette overgangen til det indre marked, som ble opprettet i 1993. Samme år la Maastricht-avtalen grunnlaget for den politiske og den økonomiske unionen (ØMU). Fellesvalutaen euro ble innført i 2002. Amsterdam-avtalen av 1999 styrket Europaparlamentets, dvs. de folkevalgtes, stilling, mens Nice-traktaten av 2000 la til rette for utvidelse av unionen med en rekke land fra Øst- og Sør-Europa. I 2004 ble det enighet om en grunnlovstraktat som samler hele EUs rettsgrunnlag og med målsetninger om en bedre forankring av EU i befolkningen. Grunnlovstraktaten formaliserte også Europaflagget, med 12 gule stjerner i sirkel på blå bunn, Europadagen 9. mai og «Ode an die Freude» («Gledeshymnen») fra Beethovens 9. symfoni som «Europasangen».

Fra slutten av 1960-årene har EF/EU vært åpen for utvidelse. Storbritannia, Irland og Danmark ble medlemmer 1973, Hellas 1981, Spania og Portugal 1986 og Sverige, Finland og Østerrike 1995. Utvidelsen i 2004 omfattet Polen, Ungarn, Kypros, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, og Malta. Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007. Tyrkia og Kroatia hadde status som kandidatland. Makedonia søkte om medlemskap i 2004. Norge har to ganger forhandlet om medlemskap, men i folkeavstemningene 1972 og 1994 ble det flertall mot medlemskap.

Reformtraktaten

I 2007 feiret EU sitt 50-årsjubileum og overvant samtidig krisen omkring grunnlovstraktaten. Den nye og slankere Reformtraktaten steg opp av grunnlovsprosessens ruiner. Gjennombruddet for den nye traktaten kom på toppmøtet i juni, og i Lisboa i desember 2007 kunne dokumentet signeres av EU-landenes 27 regjeringssjefer. Avgjørende for utfallet ble forbundskansler Angela Merkels reisende interndiplomati under den tyske formannskapsperioden, første halvår 2007, mens hennes portugisiske etterfølger besørget sluttetappen – med den uoffisielle betegnelsen Lisboa-traktaten som synlig bevis.

Til forskjell fra det ambisiøse forslaget til grunnlovstraktat er den kompromisspregede reformtraktaten renset for symboler av typen EU-flagget (12 gule stjerner på blå bunn), EU-hymnen (Beethovens «Ode an die Freude») og EU-dagen (9. mai). Fjerningen av en passus om «fri og uhindret konkurranse», etter krav fra Frankrikes nye president Nicolas Sarkozy, var ment å dempe den markedsliberale profilen – men fremstod kanskje like mye som et eksempel på at traktaten gir rom for ulike tolkninger ut fra nasjonale politiske behov. Men om det er lite som pekte mot et Europas Forente Stater, brakte Reformtraktaten neppe noen vidtrekkende avklaring i spørsmålet om EUs videre utvikling.

Hovedsiktemålet var imidlertid å tilpasse EUs institusjoner og beslutningsprosesser til en union som er utvidet fra 15 til 27 land, og hvor stadig nye anmelder ønske om fremtidig medlemskap. En supplerende målsetning går ut på å «bringe EU nærmere folket», noe som ble løftet frem etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005. I den påfølgende fasen ble imidlertid «eliten i Brussel» kritisert for angivelig mindre åpenhet under utformingen av Reformtraktaten enn i grunnlovsprosessen, og for at teksten ikke var blitt enklere å tilegne seg for lesere flest.

Her er hovedpunktene i Reformtraktaten:

– Ministerrådet skal fatte sine vedtak med dobbelt flertall, dvs. minst 55 % av medlemslandene, som må ha minst 65 % av EUs befolkning. Dette trer i kraft fullt ut fra 2017, med en overgangsordning de siste tre årene.

– Antallet kommissærer reduseres fra 27 (én fra hvert land) til 15, ved en rotasjonsordning.

– Flertallsavgjørelse innføres i en lang rekke saker, mens vetoadgangen reduseres. Storbritannia har fått en omfattende reservasjonsadgang.

– Det europeiske råd (EU-toppmøtene) blir en fast institusjon, ledet av en president som velges for 2,5 år. Fortsatt halvårlig, roterende formannskap, men bare for «vanlige» ministermøter (ikke toppmøter).

– Det etableres en stilling som utenrikspolitisk koordinator – «Høy representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk»

– til å opptre på EUs vegne i internasjonale fora. (Storbritannia nedla veto mot betegnelsen «utenriksminister», og medlemslandene beholder vetoretten i utenriks- og sikkerhetspolitikk).

– Europaparlamentet får mer reell makt, og samtidig 35 færre mandater – nå 750. Også nasjonalforsamlingene i hvert enkelt land øker sin makt i forholdet til EU.

Den havarerte grunnlovstrakraten rakk å bli ratifisert av 18 medlemsland, bl.a. Tyskland, Spania og Finland, mens ni land utsatte, avstod eller forkastet den i folkeavstemning. Spørsmålet om hvorvidt også den nye traktaten skulle legges ut til folkeavstemning, vakte strid flere land, ikke minst i Storbritannia hvor EU-skepsisen synes å være på fremmarsj. I Danmark avlyste statsminister Anders Fogh Rasmussen en signalisert avstemning, etter en ekspertutredning som konkluderte med at det juridisk sett ikke var nødvendig, ettersom traktaten ikke innebærer noen ny suverenitetsavståelse.

Generelt innen EU ble det argumentert med at det ville være uklart om et «ja» eller «nei» skulle omfatte alle punktene i den omfattende traktatteksten, og hvor mange nye avstemningsrunder et «nei» eventuelt ville kreve. Bare Irland vedok å holde ny folkeavstemning, det eneste landet med en grunnlov som eksplisitt krever det. Irene sa et klart nei til traktaten i folkeavstemningen i juni. Etter kjøreplanen skulle alle medlemsland ratifisere Reformtraktaten i løpet av 2008, men etter det irske nei-vedtaket er dens videre skjebne per sommeren 2008 fortsatt uviss.

Ensartet informasjon fra virksomheter

I fremtiden blir det lettere å sammenligne selskapenes nøkkeltall Nye lovendringer vil bety at regnskap og informasjon fra børnsnotere selskap blir mer ensartede – også for private investorer. Forbrukerrådet ser derfor positivt på endringene i finansielle lover. Det blir blant annet mulig å fravelge å få meldinger om uttrekninger på realkredittobligasjoner. Dette er i øyeblikket er obligatorisk og pålegges gebyr, som kan være høye for de mindre investorene. Høringsuttalelser til Finanstilsynet 20.01.2004 Forbrukerrådets høringsuttalelser vedr. lov om endring av lov om verdipapirhandel, m.v., lov om finansiell virksomhet, lov om serhvervsdrivende virksomheters avleggelse av årsregnskap m.v. (årsregnskapsloven) m.fl. lover Forbrukerrådet avgir hermed svar på Finanstilsynets høringsbrev av 19. desember 2003. Det er Forbrukerrådets holdning, at de i lovforslaget inneholde endringer generell vil resultere i en betryggende kontroll med overholdelse av gjeldende standarder for ensartet regnskapsavleggelse og informasjon fra børsnotert selskap. Forbrukerrådet hefter seg spesiellt ved følgende elementer i lovforslaget; At kontrollen forankres hos en offentlig myndighet, hvorved den høyeste graden av upartiskhet oppnås. At Fondsrådet, som den overordnede kontrollerende myndigheten vil få en ny sammensetning, med en representasjon, som avspeiler en likelig fordeling mellom medlemmer, som er uavhengige av den finansielle sektoren og medlemmer, som representerer erhvervsmessig interesser på verdipapirmarkedet. At Finanstilsynet og Erhvervs-og-Selskabsstyrelsen medderes forskjellige kompetansene henholdsvis innenfor finansielle børsnotert virksomheter og ikke-finansielle børsnotert virksomheter sideordnet vil ivareta sekretariatsfunksjonen for Fondsrådet. At kontrollen opprioriteres med en ytterligere tildeling av sammenlagt 10 årsverk til Finanstilsynet og Erhvervs-og-Selskabsstyrelsen over de neste to årene. Ovennevnte tiltak vil samlet sett bidra til å skjerpe kontrollen med børsnotert selskap, på en måte, som er konsistent med de siste direktivene og anbefalinger fra blant andre EU-kommisjonen og CESR. Det er i forlengelse herav viktig for Forbrukerrådet, at de private investorene sikres, at børsnotert virksomheter leverer ensartede regnskapsavleggelser og informasjon, som gjør det mulig å sammenligne de forskjellige selskapene. Dette sikrer en høyere grad av gjennomsiktighet og dermed et bedre grunnlag for investorenes investeringsbeslutninger. Kompetanse- og arbeidsdelingen mellom Fondsrådet, Finanstilsynet og Erhvervs-og-Selskabsstyrelsen forekommer fornuftig, idet Fondssrådet hovedsakelig vil treffe prinsipielle avgjørelser og avgjørelser av vidtrekkende karakter, imot detaljskontrollen primært forsvinnes av Finan-tilsynet og Erhvervs-og-Selskabsstyrelsen. Videre tolkes endringen i §68, stk. 3 som en forbedring for forbrukerne, idet denne endringen åpner mulighet for at den enkelte investoren kan fravelge de på nåværende tidspunkt, obligatoriske meldinger om uttrekninger på vedkommendes realkredittsobligasjonbeholdninger. De gebyr som pålegges uttrekningmeldingene utgjør for investorer med mindre beholdninger en ikke uvesentlig del av uttrekningene, hvilket minsker den beløpet som er til rådighet for gjeninvestering. Det er slik vesentlig for investorer med mindre beholdninger å kunne fravelge disse meldingene. Når lovforslaget trår i kraft, er det viktig, at de private investorene sikres klar informasjon om reglene for fravalg av ovennevnte uttrekningsmeldinger, slik at det rask skapes en generell bevissthet om den nye valgmuligheten. Idet de foreslå lovendringene som nevnt skaper en ny struktur og kompetansesfordeling innenfor kontrollen med børssnotert selskaps regnskapssavleggelse og avgivelse av informasjon, foreslår Forbrukerrådet at det etter en gitt periode etter lovens ikrafttreden, forsvinnes en evaluering av den nye strukturen, for å avdekke om det er behov for justeringer. Forbrukerrådet har ikke umiddelbar ytterligere kommentarer.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Brev til Folketingets Europautvalg

27.05.2005
Forbrukersikkerheten på et finansielt indre marked skal vekte høyt
Møte i Europaudvalget 20. mai 2005
Hermed forbrukerrådets kommentarer til ett av punktene på Europa-utvalgets dagsorden 20. mai 2005 kl. 11.
Pkt. 5. Drøfting av utvalgets behandling av Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenester (2005-2010). KOM (2005) 0117.
I grønnboken framheves markedet for finansielle tjenester til forbrukerne som et fragmentert marked. forbrukerrådet vil gjerne henlede oppmerksomheten på, at hvis det skal skapes et reellt indre marked for finansielle tjenester, så bør EU-kommisjonen forholde seg til følgende:
# Forbrukersikkerheten skal være i orden på et høyt nivå, før forbrukerne «tør» kaste seg ut i å kjøpe bankytelser i andre land eller bare velge en utenlandsk leverandør i hjemlandet.
# Rådgivning og muligheter for sammenligning av produkter fra forskjellige leverandører i forskjellige land skal være tilgjengelige for forbrukerne.
# Utover de lovgivningsmessige barrierene kan det være f.eks. økonomiske og kulturelle barrierer for å skape et indre marked. Eksempelvis vil mobiliteten blant forbrukerne fortsatt forbli lav, hvis kostnadene ved å skifte bank er høye. Kommissionen må forholde seg til hvordan disse andre barrierene kan fjernes.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Bank på tvers av grenser

27.05.2005
Forbrukersikkerheten på et finansielt indre marked skal vekte høyt
forbrukerrådet sender kommentarer til dagsorden i Folketingets Europaudvalg.
Brev til Folketingets Europaudvalg
27.05.2005
Forbrukersikkerheten på et finansielt indre marked skal vekte høyt
Møte i Europaudvalget 20. mai 2005
Hermed forbrukerrådets kommentarer til ett av punktene på Europa-utvalgets dagsorden 20. mai 2005 kl. 11.
Pkt. 5. Drøfting av utvalgets behandling av Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenester (2005-2010). KOM (2005) 0117.
I grønnboken framheves markedet for finansielle tjenester til forbrukerne som et fragmentert marked. forbrukerrådet vil gjerne henlede oppmerksomheten på, at hvis det skal skapes et reellt indre marked for finansielle tjenester, så bør EU-kommisjonen forholde seg til følgende:
# Forbrukersikkerheten skal være i orden på et høyt nivå, før forbrukerne «tør» kaste seg ut i å kjøpe bankytelser i andre land eller bare velge en utenlandsk leverandør i hjemlandet.
# Rådgivning og muligheter for sammenligning av produkter fra forskjellige leverandører i forskjellige land skal være tilgjengelige for forbrukerne.
# Utover de lovgivningsmessige barrierene kan det være f.eks. økonomiske og kulturelle barrierer for å skape et indre marked. Eksempelvis vil mobiliteten blant forbrukerne fortsatt forbli lav, hvis kostnadene ved å skifte bank er høye. Kommissionen må forholde seg til hvordan disse andre barrierene kan fjernes.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

20-cent – nasjonale sider

Nasjonale sider
20 cent

*
20 cent Belgia

20-cent nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet.
*
20 cent Tyskland

20-cent nasjonal side
Motivet på 10-, 20- og 50-cent-myntene er Brandenburger Tor, et symbol på Tysklands deling og etterfølgende gjenforening. Perspektivet i denne designen av Reinhard Heinsdorff framhever Brandenburger Tors åpning og understreker dermed Tysklands og Europas forening.
*
20 cent Irland

20-cent nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes.
*
20 cent Hellas

20-cent nasjonal side
På 20-cent-mynten feires minnet om Ioannis Kapodistrias (1776-1831), en førende nasjonal og europeisk politiker og diplomat, som ble Hellas’ første president (1830-1831) etter den greske uavhengighetskrigen (1821-1827).
*
20 cent Spania

20-cent nasjonal side
På 10-, 20- og 50-cent-myntene sees Miguel de Cervantes, spansk litteraturs fader, i et portrett, som avspeiler «mannen og hans verks universelle karakter».
*
20 cent Frankrike

20-cent nasjonal side
På 10-, 20- og 50-cent-myntene sees «La semeuse» – kvinnen, som sår, en konstant i den franske francens historie. I Laurent Jorlos’ utførelse representerer denne moderne, tidløse grafikk Frankrike som forblir tro mot seg selv, mens det integreres i Europa.
*
20 cent Italia

20-cent nasjonal side
20-cent-mynten viser en skulptur av Umberto Boccioni, leder av den italienske futuristiske skolen.
*
20 cent, Kypros

20 cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 10-, 20- og 50-cent-myntene vises Kyreniaskibet, et handelsskip, som daterer seg tilbake til det 4. århundredeen f.Kr., og som er et symbol på Kypros’ historie som en sjøfarende nasjon og øyens betydning som et sentrum for handel.
*
20 cent Luxembourg

20-cent nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle mynter i Luxembourg preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk.
*
20 cent, Malta

20 cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
Skjolden er rammet av inn en olivengrein på venstre side og en palmegren på høyre, symbol på fred, som tradisjonelt knyttes med Malta. Disse danner en krans, som bindes nederst med et bånd, som bærer inskripsjonen «Repubblika ta Malta» (Republikken Malta).
*
20 cent Nederland

20-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland») langs myntenes kant.
*
20 cent Østerrike

20-cent nasjonal side
På 20-cent-mynten sees Belvedere-slottet, ett av de peneste barokkslottene i Østerrike. Traktaten om gjenetablering av Østerrikes suverenitet ble signert her i 1955, noe som har gjort slottets navn til et synonym for frihet.
*
20 cent Portugal

20-cent nasjonal side
I midten av 10-, 20- og 50-cent-myntene sees det kongelige sigden fra 1142.
*
20 cent Slovenia

20-cent nasjonal side
På denne mynten er noen lipizzanerer avbildet.
*
20 cent Finland

20-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene sees en reproduksjon av en heraldisk løve designet av billedhoggeren Heikki Häiväoja. Den heraldiske løven har vært brukt i forskjellige utgaver på en rekke finske mynter i årenes løp, for eksempel på den finske 1-marken i perioden 1964-2001.
*
20 cent Monaco

20-cent nasjonal side
Fyrst Alberts monogram er avbildet på 10-, 20- og 50-cent-mynten.
*
20 cent San Marino

20-cent nasjonal side
Sankt Marinus er avbildet på 20-cent-mynten. Inspirasjonen er hentet i et bilde fra Guercino-skolen.
*
20 cent Vatikanstaten

20-cent nasjonal side
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Ødelagte euro pengesedler

Skadet eller ødelagte eurosedler (f.eks. delvis brant, klippet, revnet eller oppløste sedler), som oppfyller viss kriterier, byttes av om de nasjonale sentralbankene i eurolandene. Eurosedler, som forsettlig er blitt skadet eller ødelagt, kan ikke byttes om.

Ombyttingen er i utgangspunktet gratis. Det kreves et gebyr for eurosedler, som er blitt skadet av fargepatroner i forbindelse med et tyveri.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Verdipapirhandel blir mer sikkert

EU gjennomfører større gjennomskuelighet i forbindelse med verdipapirhandler. Forbrukerrådet hilser EU-kommisjonens initiativ til større gjennomskuelighet på de finansielle markedene velkommen. Direktivforslaget betyr eksempelvis at det blir barskere krav til offentliggjørelse av årsrapporter at det innføres harmoniserte krav til innholdet av halvårsrapporterer at aksje- og obligasjonsutstedere skal offentliggjøre regelmessige rapporter, liksom det fastsettes en lavere grense for når innehavere av store aksjeposter skal trå offentlig frem. Forbrukerrådet er ikke minst tilfredse med at direktivet ikke fremsettes som et forslag om totalharmonisering, hvilket betyr at de enkelte landene kan fastholde eller innføre strammere regler. Høringsuttalelser til Finanstilsynet 26.05.2003 EU gjennomfører større gjennomskuelighet i forbindelse med verdipapirhandler. Vedr. Kommissionens direktivforslag om harmonisering av gjennomsiktighetskrav til opplysninger om utstedere, hvem sin verdipapirer er tatt opp til omsetning på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF. Forbrukerrådet skal hermed gi sitt svaret på Finanstilsynets høringsbrev av 28. april 2003. Det skal innledningsvis beklages, at høringsfristen har vært så kort. Hvis det fremover ønskes et fyllestgjørende svar på så omfattende direktivforslag, er det nødvendig å avsette en svarperiode, som gjør det mulig å gjennomføre en grundig analyse av direktivteksten. Det avgitt høringsuttalelsen tar derfor bare høyde for de generelle prinsippene i forslaget, og Forbrukerrådet vil eventuelt. komme fram med flere kommentarer sent. Direktivforslaget legger opp til en stramning av de gjeldende EU regler vedrørende opplysning-forpliktelser for verdipapirusted, med den formålet å øke gjennomsiktigheten på de finansielle markedene. Middelet er å øke frekvensen samt tilpasse innholdet av den rapporteringen som tilgår offentligheten. Direktivforslaget legger slik opp til en økte investorbeskyttelse gjennom: Kortere frister for offentliggjørelse av årsrapporter. Harmonisering av innholdet av halvårsrapporter. Innføring av obligatoriske halvsårsrapporter for obligasjonsutstedere. Innføring av obligatoriske kvartalmeldinger for aksjeutstedere. Lavere grenser for offentliggjørelse av store aksjebesitte. Flere legges det vekt på at investorene oppnår lettere adgang til relevante informasjon. Forslaget søker derfor å fremme bruken av grenseoverskridende elektroniske informasjon-nettverk, som skal kunne tilgåes av offentligheten. Direktivforslaget sees umiddelbar å øke investorsbeskyttelsen ved å stille større krav til opplysning-forpliktelser for virksomheter, som utsteder verdipapirer. Forslaget skaper derfor ut fra et forbrukersynspunkt et bedre grunnlag for transparens på de finansielle markedene og dermed en bedre markedsmæssig overvåking av verdipapirutstedende virksomheter. Det skal videre noteres, at direktivforslaget ikke fremsettes som forslag om totalharmonisering, hvilket gjør det mulig på nasjonalt plan å fastholde eller innføre strammere regler, som i enda høyere grad beskytter investorene. I forbindelse med en eventuell framtidig implementering av direktivteksten i dansk lovgivning vil det derfor være naturlig å diskutere på hvilke områder, det i Danmark ønskes skjerpa regler.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester

EU vil i harmoniseringens navn forringe forbrukerbeskyttelsen i en rekke land Like siden de finansielle tjenestene ble tatt ut av det generelle fjernsalgsdirektiv, har det vært voldsom kritikk av Europa-kommisjonen bl.a. fra Forbrukerrådet. Rådet er derfor glade for at Kommisionen endelig har fremsatt et direktivutkast om fjernsalg av finansielle tjenester. Direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester er nødvendig for å sikre at vanlige forbrukere kan dra fordel av det indre markedet for finansielle tjenester. Men utkastet er ikke godt nok, skriver Forbrukerrådet til Justitsministeriet. Beskyttelsesnivået er slett ikke høyt nok. Reellt vil direktivet medføre en mindre en mindre beskyttelse av forbrukerne enn den allerede eksisterende lovgivningen i mange land. En vedtak av direktivet som et harmoniseringsdirektiv er derfor et alvorlig skritt ned av baker for forbrukerbeskyttelsen. Høringsuttalelser til Justitsministeriet vedrørende direktivforslag om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser 17.06.2002 EU vil i harmoniseringens navn forringe forbrukerbeskyttelsen i en rekke land Justitsministeriet har i brev av 27. november 1998 anmodet om Forbrukerrådets kommentarer til direktivforslag om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser. I brev av 22. desember 1998 anmodet Forbrukerrådet om utsettelse, da Forbrukerrådet fant det nødvendig at Justitsministeriet foretok en vurdering av hvilke lovgivningsmessige konsekvenser direktivet har for gjeldende dansk rett. Forbrukerrådet fikk utsettelse til 5. februar 1999. Det er Forbrukerrådets oppfatning, at direktivet om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser er nødvendig for å sikre at det indre markedet kan komme til å fungere for vanlige forbrukere. Like siden de finansielle tjenestene ble tatt ut av det generelle fjernsalgsdirektiv har Forbrukerrådet ved gjentatt leiligheter, bl.a. i forbindelse med Kommissionens grønnbok om finansielle tjenesteytelser, gjentatt sitt kravet om gjennomføring av et direktiv for området vedrørende finansielle tjenester. Sett i den lyset skal Forbrukerrådet hilse Kommissionens initiativ velkommen. Forbrukerrådet har likevel flere kritiske kommentarer dels vedrørende direktivets overordnede utforming, dels vedrørende de enkelte bestemmelsene. Forbrukerrådet finner ikke at beskyttelsesnivået i forslaget til direktivet er tilstrekkelig høyt til at det på noen måte kan være rimelig å utarbeide direktivet som et harmoniseringsdirektiv. Som det blir pekt på, vil direktivet gripe dypt inn i gjeldende nasjonal lovgivning, sammenlikne Justitsministeriets notat til Folketingets Europaudvalg av 19. januar, og i flere tilfeller vil direktivet medføre forringelser vedr. returretten, forsåvidt angår forsikringer i forhold til i dag. Slik vil den generelle returretten bli innskrenket til bare å gjelde, når særlige forutsetninger er tilstede, og forbrukeren kan bli møtt med et økonomisk motkrav, hvis forbrukeren gjør returretten gjeldende. Forbrukerrådet finner det videre mer betenkelig, at det første forbrukersbeskyttelsedirektivet, som gjennomføres som et sharmoniseringsdirektiv, reellt medfører en mindre beskyttelse av forbrukerne enn den allerede eksisterende lovgivningen i mange land. En vedtak av direktivet som et sharmoniseringsdirektiv er derfor et alvorlig skritt ned av baker for forbrukersbeskyttelsen. Gjennomføringen av direktivet som et harmoniseringsdirektiv forekommer videre uhensiktsmessig ut fra en betraktning om at fjernsalget av finansielle tjenester er i sin vorden, og man derfor neppe kan ha et klart overblikk over de problemene som utviklingen hen imot et større salg av finansielle tjenester via fjernkommunikationsmidl vil kunne gi anledning til i relasjon til forbrukerne. Direktivets form vil gjøre det vanskeligere å justere lovgivning i forhold til de problemene som måtte oppstå på dette ganske nye markedet. Endelig skal det generell merkes, at bestemmelsene vedr. betenkningstid og returrett, dvs. artikkel 3 og artikkel 4, forekommer mer uoverskuelige og kan gi store problemer i den praktiske hverdagen for forbrukerne. Sondringen imellom betenkningstid og egentlig returrett er ny i forhold til den angerregelen som gjelder ifølge det generelle direktivet om fjernsalg. Det er videre uheldig, at det gjelder forskjellige regler vedrørende anger for finansielle tjenesteytelser og vanlige varer, som er omfattet av det generelle fjernsalgsdirektiv, og det kan gi anledning til forvirring hos forbrukerne og alt annet like en svekkelse av forbrukernes rettsstilling. En forhastet inngåelse av en finansiell avtale eller en inntasting ved en feil kan ha vidtgående konsekvenser for en forbruker. Dette sammenholdt med de finansielle produktenes kompleksitet bør føre til en klar, allmenn gjeldende returrett på det finansielle området i direktivet. Kommentarer til de enkelte artiklene: Artikkel 1: Avgrensningen av anvendelsesområdet i stk. 2 er uklar og åpen for fortolkninger. Artikkel 2: Av litra A) fremgår det, at en avtale vedr. fjernssalg skal være inngått «som ledd i et salgssystem eller som ledd i et system til levering av tjenesteytelser organisert for å være omfattet av direktivet». Denne avgrensning som gjenfinnes i det generelle fjernsalgsdirektiv, er aldeles uhensiktsmessig i et sharmoniseringsdirektiv. Avgrensningen betyr, at avtaler, som ikke inngås «som ledd i salgssystem m.v.», ikke vil ikke være omfattet. Det forekommer innlysende, at det vil være situasjoner, hvor det vil være umulig for forbrukeren å vurdere om avtaleinngåelse skjer «som ledd i et salgsystem», og om han slik er omfattet av direktivets beskyttelseregler eller ikke. Det eneste, som vil være klart for forbrukeren, er avtalesituasjonen, dvs. den forholdet at avtalen skjer ved hjelp av bruken av fjernkommunikationsteknik. Det forekommer også klart, at leverandøren vil ha et insentiv til å hevde at en gitt avtale ikke var ledd i et salgssystem m.v., hvis forbrukeren skulle ønske å gjøre sin retursretten gjeldende. Derfor bør alle former for avtaler, det inngås via fjernkommunikationsteknik, være omfattet av direktivets forbrukersbeskyttelse. Ad litra B) bør det uttrykkelig fremgå, at bankkort er omfattet av bankkortloven. Ad litra F) skal det merkes, at Forbrukerrådet har forståelse for at man i forbindelse med fjernsalgstransaktion tilstreber å bruke de nye teknologiske mulighetene for blant annet avtalevilkår. Forbrukerrådet finner det imidlertid helt avgjørende at overførelse skjer på en måte, som dels sikrer forbrukerens informasjonsbehov, dels et behov for dokumentasjon i forbindelse med en eventuell tvist med den finansielle leverandøren. Det må derfor sikres, at vilkårene oversendes i et format, som til hver en tid vil kunne leses av forbrukeren. Dessuten er det avgjørende at det ikke sent skal kunne reises tvil om dokumentets riktighet. Derfor bør avtalevilkårene forsynes med en digital signatur. Endelig er det viktig å understreke at forbrukeren skal kunne bestemme, på hvilken måte avtalevilkårene skal sendes frem. Artikkel 4: Artikkel 4 handler om returrett etter avtalens inngåelse. Hovedregelen er, at forbrukeren ikke har mulighet for å angre en avtale om ervervelse av finansielle tjenester, med mindre de spesielle forholdene, sammenlikne stk. 1 og stk. 2, er oppfylt. Av stk. 1 fremgår det, at forbrukeren har mulighet for å angre avtalen, såfremt han på tidspunktet for avtalens inngåelse ikke har mottatt et eksemplar av avtalen. Den finansielle tjenesteleverandøren har slik et stort insentiv til å sende frem avtalevilkårene forut for avtalens inngåelse, hvilket alt annet like er positivt. Det er imidlertid lett å forestille seg situasjoner, hvor framsendingen av avtalevilkårene forut for avtaleinngåelse ikke i seg selv vil gi forbrukerne mulighet for å gjennomgå avtalevilkårene i detaljer. Eksempelvis kunne man forestille seg at avtalevilkårene fremgikk av avtalebekreftelsen ved avtaler inngått på internettet. Da selve mediet legger opp til raske og kanskje forhastet beslutninger, vil en forbruker ved å bekrefte avtalen avskjære seg fra en videre mulighet for å angre. Direktivet forholder seg ikke til denne problematikken. Det fremgår videre, at for å angre vilkårene skal avtalen være inngått på forbrukerens foranledning. Det reiser selvfølgelig spørsmålet om noe som gjelder, hvis avtalen er inngått på leverandørs foranledning. Forbrukerrådet kan ikke se noen grunn til at avtaler, inngått på leverandørs foranledning, ikke skulle være omfattet av returretten. Av stk. 2 fremgår det, at det gjelder en særlig returrett, hvis avtalen er inngått innen utløpet av den omtalt betenkningstiden, og forbrukeren på «illojal vis» er blitt tilskyndet til å inngå avtalen. Forskjellen i forhold til stk. 1 er, at det ikke lengre er noen frist for når angeren i tilfelle vil kunne skje. Formuleringen reiser flere problemstillinger. For det første er det vanskelig å vurdere, noe som ligger i begrepet «illojal vis». Forbrukeren vil i tilfelle kunne bli nødt til å gå til domstolene for å påvise at han er blitt påvirket på «illojal vis», og generell må det forventes, at det kan være vanskelig å løfte bevisbyrden. Derfor bør det i tilfelle gjelde en omvendt bevisbyrde, så leverandøren skal dokumentere at det ikke er skjedd påvirkning på «illojal vis». Videre forekommer det urimelig, at såfremt forbrukeren er blitt påvirket på «illojal vis» av leverandøren, alene vil kunne angre, såfremt avtalen er inngått innen utløpet av betenkningstid. Det er ikke noe, som forhindrer den finansielle leverandøren i å forsøke å «presse» forbrukeren til å avta et finansielt produkt også etter utløpet av betenkningstiden. Derfor kan man forestille seg, at to forbrukere, som har vært utsatt for den samme illojale påvirkningen fra leverandørens side, ville være forskjellig stilt, hvis de har inngått avtalen før og etter utløpet av betenkningstiden. Forbrukerrådet skal i den forbindelsen henlede oppmerksomheten på avtalelovens §36, hvoretter en avtale kan tilsidesettes helt eller delvis, hvis det vil være urimelig eller i strid med redelig handlemåte å gjøre avtalen gjeldende uten å forholde seg til hvor lang tid det er gått fra mottakelse av avtalevilkårene og avtalens inngåelse. Av stk. 4 fremgår det, at en avtale om kjøp av finansielle ytelser, som er betalt på kreditt grunne avtale mellom tredjemann og leverandøren, oppheves, såfremt angeren skjer i henhold til stk. 1. Angeren innebærer at forbrukeren også opphever kredittavtalen, uten å skulle betale kostnader derved. Forbrukerrådet finner det umiddelbar vanskelig å forstå hvorfor det ikke skal gjelde samme bestemmelser, såfremt forbrukeren på «illojal vis» er blitt tilskyndet til å inngå den vedkommende avtalen. Artikkel 5: Av stk. 1 fremgår det, at en forbruker, som gjør sin returretten gjeldende i henhold til hele artikkel 4, bare er forpliktet til å betale for den delen av den finansielle ytelsen som faktisk er levert. Det innebærer en forringelse i forhold til gjeldende dansk lovgivning, hvor forbrukeren kan angre kjøp av forsikring uten å skulle betale kostnadene derved. Hvis direktivet blir gjennomført i sin nåværende ordlyden, vil det bety, at en forbruker, som rekvirerer en skadeforsikring, som løper fra avtaletidspunktet, ved en senere anger vil bli pålagt utgifter for de opp til 14 dagene, forsikringen har vært gjeldende. Forbrukerrådet forstår stk. 2 slik, at eventuelle etableringskostnader, stempelkostnad, skatter, avgifter som kreves i forbindelse med låntaking, tegning av forsikring m.v. skal fordeles utover hele engasjementets forventet løpetid, slik at forbrukeren alene skal betale en forholdsmessig andel, svarende til de dagene forbrukeren har hatt mulighet for å disponere over det finansielle godet. Ut fra en umiddelbar vurdering forekommer formuleringen av stk. 3 for løs. Forbrukerne har ingen forutsetninger for å vite hva «rimelig tid» er i f.eks. Frankrike. Det må derfor innsettes et maksimalt antall dager for når beløpet skal være refundert. Det kunne f.eks. være 14 dager etter at forbrukeren har gitt leverandøren beskjed. Artikkel 6: Artikkel 6 inneholder bestemmelser om at leverandøren skal opplyse forbrukeren om betenkningstid og returrett. Forbrukerrådet foreslår at det presiseres, at denne opplysningen skal gis skriftlig i forbindelse med framsendingen av vilkårene for avtalen. Artikkel 7: Det er avgjørende, at forbrukeren selv kan velge hvordan den skriftlige kommunikasjonen skal foregå. Det skal gjøres oppmerksom på at forbrukeren ikke nødvendigvis bestiller ytelsen fra sin egen PC-en, hvorfor en overssending av avtalevilkår via PC til harddisken kan være problematisk, hvis forbrukeren f.eks. bestiller forsikringsytelsen elektrisitet. lign. fra en PC på et bibliotek eller fra sin arbeidssplassen. Artikkel 8: Artikkel 8 inneholder bestemmelser om indisponible tjenesteytelser, dvs. tjenesteytelser som ikke kan leveres helt eller delvis. Det forekommer paradoksalt, at forbrukerne er bundet av en avtaleinngåelse, med mindre forutsetningene i artikkel 4 er oppfylt, mens den finansielle leverandøren bare ved en melding om at tjenesten er indisponibel og tilbakebetaling av mottatt beløp, kan fragå en inngått avtale. Forbrukerrådet finner ikke at den finansielle tjenesteleverandøren skal ha mulighet for å fragå en inngått avtale, med mindre det kan begrunnes i de forutsetningene avtalen er inngått etter. Artikkel 10: Av stk. 2 fremgår det, at den enkelte medlemstaten kan velge å implementere bestemmelser om uanmodet henvendelser som en oPT-IN modell, hvor forbrukeren skal gi sitt samtykket til å bli kontaktet telefonisk m.v., og en OPT-OUT modell, hvor forbrukeren kan kontaktes uanmodet, med mindre forbrukeren uttrykkelig har motsatt seg det. oPT-IN modellen svarer til dørssalglovens bestemmelser vedrørende forbud mot uanmodet henvendelse m.v.. Forbrukerrådet er av den oppfatningen at OPT-IN modell er klart å foretrekke. OPT-IN modellen vil bl.a. sikrer at forsikringsselskapene forhindres i å henvende seg uanmodet til forbrukerne. Forbrukerrådet har den holdningen at det ikke lengre eksisterer en begrunnelse for å gi forsikringsselskapene adgang til dette. Forbrukerrådet anser det for øvrig for viktig å være oppmerksom på, at bruken av en aggressiv markedsføring, hvor såvel midler som innhold går tett på forbrukerne blir mer og mer vanlig. Det er derfor Forbrukerrådets klare holdning, at forbrukerne skal sikres størst mulig beskyttelse derfor via OPT-IN modellen. Det er umiddelbar vanskelig å vurdere, noe som ligger i begrepet «automatiske oppkallssystem». Artikkel 12: Av stk. 3 fremgår det, at medlemsstatene skal tilskynde de offentlige og private klageorganene til at samarbeide ved løsning av grenseoverskridende tvister. Det er en illusjon å forestille seg at medlemsstatenes tilskyndelse vil være tilstrekkelig til å sikre forbrukerne effektive klagemuligheter på tvers av landegrensene. Avslutningsvis skal det opplyses at Forbrukerrådet har erfart at ett eller flere medlemsland har fremsatt ønsker om å unnta realkredittområdet fra direktivet. Forbrukerrådet skal på det skarpen ta avstand fra at man innskrenker direktivets anvendelsesområde.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvem tilhører underskriften på eurosedlene?

Eurosedlene er signert av enten Willem F. Duisenberg, Den Europeisk Sentralbanks første formann, eller av Jean-Claude Trichet, som fulgte etter ham 1. november 2003. Eurosedler er gyldige, uansett om de bærer den nåvære eller den tidligere formannens underskrift.

*

Hvem har designet eurosedlene?

Robert Kalina, en østerriksk kunstner. Hans design tar utgangspunkt i temaet «Europas tidsaldre og stilarter». De viser syv arkitektoniske stilarter fra forskjellige perioder i Europas kulturhistorie: klassisk stil (5), romansk stil (10), gotisk stil (20), renaissancestil (50) og barokk- og rokokkostil (100), jern- og glassarkitektur (200) og moderne arkitektur fra det 20. århundredeen (500). Vindu og portaler er hovedmotivet på sedler forside. På bakksiden er det broer. Motivene er typiske eksempel på arkitektur fra de forskjellige periodene snarere enn eksisterende bygninger.
Toppen av siden

*

Hvorfor er ordet EURO skrevet både med greske og latinske bokstaver?

Valutaens navn er skrevet både med latinske (EURO) og gresker (????) bokstaver, fordi begge alfabet anvendes i Den Europeisk Union.
Toppen av siden

*

Hvorfor er eurosedlene lette å bruke for blinde og svaksynte?

Det er flere tomter til at eurosedlene er meget brukervennlige for blinde og svaksynte. Seddelseriens syv sedler har alle forskjellig størrelse. De store, lettleste taller på forsiden av sedler (dvs. Verdi-angivelsen) er trykken med hivd skrift i forhold til papirets overflate og kan derfor identifisere ved berøring. Særlige merker, som kan føles, er trykken på 200-euro-seddelens nederst kant og på 500-euro-seddelens Høyre kant. Hvert seddelverdi har en fremtrede farge (20-euro-seddelen er f.eks. blå). «Naboværdier» har fått kontrasterende farger (10-euro-seddelen er f.eks. rød og 20-euro-seddelen blå). Den Europeisk Blindeunion bleie tatt på med råder helt fra designfasens begynnelse (1995).
Toppen av siden

*

Finnes broene på sedlenes bakside i virkeligheten?

Nei, det gjør de ikke. De er eksempel på en arkitektonisk stilart eller en periode i Europas historie. Hvis motivene hadde vert eksisterende broer, ville den vedkommende seddelen bli knyttet med det landet hvor broen befant seg. Broer, som ligner broene på eurosedlene, finnes mange steder i Europa. De vindu og portaler som er avbildet på sedler, er også stiliserte illustrasjoner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Samarbeidspartnere Euro

1. januar 2002 ble eurosedler og mynter innført i følgende 12 europeiske land: Belgia, Tyskland, Irland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland, Østerrike, Portugal og Finland.

I mai 2004 hilste Den Europeisk Union følgende ti nye medlemsland velkomment: Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia. To årer og åtte måneder sen, 1. januar 2007, kunne EU hilse Bulgaria og Romania velkommen. Med opptaket i EU forpliktet landene seg til å innføre euroen som valuta på et senere tidspunkt. Slovenia innførte euroen 1. januar 2007, og Kypros og Malta fulgte etter et år sen.

I de landene som forbereder seg på å innføre euroen, arbeider de nasjonale myndighetene, sentralbankene og Den Europeisk Sentralbank (ECB) sammen om å opplyse borgerne om eurosedlene og myntene og om overgangen til den nye valutaen.

ECB leter nå etter samarbeidspartnere til å spre budskapet om eurosedler og mynter til enkeltpersoner eller spesifikke målgrupper. Alle organisasjoner, som måtte være interesserte, klare og i stand hit, kan delta.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Innføring av eurosedler og mynter i Slovenia

* Faser i kontantombyttingen
* Sentrale datoer i forbindelse med kontantombyttingen
* Ytterligere opplysninger
* Pressemeldinger og publikasjoner

Faser i kontantombyttingen

Rådet for Den Europeisk Union godkjente 11. juli 2006 Slovenias søknad om opptak i euroområdet i 2007. Slovenia ble slik det første av de ti landene, som ble medlem av Den Europeisk Union 1. mai 2004, som innførte euroen.
Banka Slovenije

1. januar 2007 ble euroen lovlig betalingsmiddel i Slovenia og avløste den slovenske toLar (SITT). Den ugjenkallelig fastlåste omregningskursen ble satt til 239,640 SITT Eurosedler og mynter skulle derfor gjøres alminnelig tilgjengelige i Slovenia pr. 1. januar. For å kunne imøtekomme etterspørselen mottok finansinstitusjonene etter 25. september 2006 250 millioner euromynter til en verdi av 84 mill.er euro og etter 29. november 2006 41,5 millioner eurosedler til en verdi av 772 mill.er euro. Noen av disse sedlene og mynter ble videresendt til detaljhandelen og andre virksomheter. Dessuten begynte Banka Slovenije via de private finansinstitusjonene å selge startpakker med euromynter til kontanthåndterende virksomheter 1. desember 2006 og til offentligheten 15. desember 2006. Nermer opplysninger om forhåndssendingen av eurosedler og mynter er fastlagt i ECBs retningslinje ECB/2006/9 .

Kontantombyttingen var problemfri og rask overstått. Etter den første dagen var alle offentlig tilgjengelige minibanker og butikksterminaler omstilt, og verdien av eurosedler i omløp var høyere enn verdien av sedler i slovenske toLar i omløp. To uker etter at eurosedler og mynter var innført i Slovenia, var kontantombyttingen vel – og planmessig – overstått.

Etter 15. januar 2007 har det bare vært mulig å betale med eurosedler og mynter i Slovenia. Det er ikke satt noen tidsfrist for å veksle sedler i slovenske toLar i Banka Slovenije. Banka Slovenije veksler også mynter i slovenske toLar inntil 31. desember 2016.

Sedler i slovenske toLar som kan veksles
Toppen av siden
Sentrale datoer i forbindelse med kontantombyttingen
Dato
Salg av startsett med euromynter til kontanthåndterende virksomheter 1. december 2006
Salg av startsett med euromynter til offentligheten 15. december 2006
Kontokonverteringer og innføring av eurosedler og mynter 1. januar 2007
Siste dag hvor sedler og mynter i slovenske toLar var lovlig betalingsmiddel 14. januar 2007
Siste frist for gratis veksling av sedler og mynter i slovenske toLar i finansinstitusjonene 28. februar 2007
Siste frist for veksling av mynter i slovenske toLar i Banka Slovenije 31. december 2016
Siste frist for veksling av sedler i slovenske toLar i Banka Slovenije Ingen frist

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Innføring av eurosedler og mynter i Malta

* Faser i kontantombyttingen
* Sentrale datoer i forbindelse med kontantombyttingen
* Ytterligere opplysninger
* Pressemeldinger og publikasjoner

Faser i kontantombyttingen

Rådet for Den Europeisk Union godkjente 10. juli 2007 Maltas søknad om opptak i euroområdet pr. 1. januar 2008.
Bank Centrali ta’ Malta/Central Bank of Malta

1. januar 2008 ble euroen (EUR) lovlig betalingsmiddel i Malta, hvor den avløste den maltetiske liraet (MTL). Den ugjenkallelig fastlåste omregningskursen var blitt satt til MTL 0,429300 En rask forhåndssending av eurosedler og mynter til profesjonelle tredjeparter innen 1. januar 2008 bidro til å sikre en problemfri kontantombytting, minske den logistiske byrden og redusere kostnadene i forbindelse med dobbeltsirkulasjon. Forhåndssendingen («frontloading») av eurosedler til finansinstitusjonene begynte den første uken av november 2007. Forhåndssendingen av euromyntene begynte allerede i slutten av september 2007. Noen av disse sedlene og mynter ble etterfølgende videresendt til detaljhandelen og andre virksomheter («sub-frontloading»). Kredittinstitutt og andre autoriserte distributører begynte dessuten å selge startpakker med euromynter til detaljhandelen og andre virksomheter fra 1. desember 2007 og «mini kitts» til offentligheten fra 10. desember 2007. (Forhåndsudsendelsen av eurosedler og mynter er fastlagt i ECBs retningslinje ECB/2006/9 ).

Kontantombyttingen foregikk rask og problemfri.

Fra og med 1. februar 2008 er det bare eurosedler og mynter, som kan anvendes til kontantbetalinger i Malta, men kredittinstituttene fortsetter med å veksle kontanterer i maltesiske liri til den fastlåste omregningskursen inntil 31. mars 2008. Denne service er gratis for kredittinstituttenes kunder. Er man ikke kunde, kan man maksimalt veksle 250 MTL pr. person. Bank Centrali ta Malta/Central Bank of Malta fortsetter med å veksle sedler i maltesiske liri i ti årer og mynter i to årer, etter at de opphører med å være lovlig betalingsmiddel.

Sedler i maltesiske liri som kan veksles
Toppen av siden
Sentrale datoer i forbindelse med kontantombyttingen
Dato
«Sub-frontloading» til virksomheter 1. december 2007
Salg av startpakker med euromynter til virksomheter 1. december 2007
Salg av startpakker med euromynter, de såkalte «minien kitts», til offentligheten 10. december 2007
Kontokonverteringer og innføring av eurosedler og mynter 1. januar 2008
Siste dag hvor sedler og mynter i maltesiske liri er lovlig betalingsmiddel 31. januar 2008
Siste frist for gratis veksling av sedler og mynter i maltesiske liri i kredittinstituttene inntil 31. mars 2008
Siste frist for veksling av mynter i maltesiske liri i Bank Centrali ta Malta/Central Bank of Malta 1. februar 2010
Siste frist for veksling av sedler i maltesiske liri i Bank Centrali tå’ Malta/Central Bank of Malta 31. januar 2018.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Innføring av eurosedler og mynter i Kypros

* Faser i kontantombyttingen
* Sentrale datoer i forbindelse med kontantombyttingen
* Ytterligere opplysninger
* Pressemeldinger og publikasjoner

Faser i kontantombyttingen

Rådet for Den Europeisk Union godkjente 10. juli 2007 Kypros’ søknad om opptak i euroområdet pr. 1. januar 2008.
Central Bank of Cyprus udsmykket med europlakater

1. januar 2008 ble euroen (EUR) lovlig betalingsmiddel i Kypros, hvor den avløste det kypriotiske pundet (CYP). Den ugjenkallelig fastlåste omregningskursen var blitt satt til CYP 0,585274 En rask forhåndssending av eurosedler og mynter til profesjonelle tredjeparter innen 1. januar 2008 bidro til å sikre en problemfri kontantombytting, minske den logistiske byrden og redusere kostnadene i forbindelse med dobbeltsirkulasjon. Forhåndssendingen («frontloading») av eurosedler til finansinstitusjonene begynte 19. november 2007. Forhåndssendingen av euromyntene begynte allerede en måned tidligere 22. oktober 2007. En del av sedlene og myntene ble etterfølgende videresendt til detaljhandelen og andre virksomheter («sub-frontloading»). 3. desember 2007 begynte Central Bank of Cyprus, finansinstitusjoner og andelskredittinstitutt dessuten å selge startpakker med euromynter til offentligheten. (Forhåndssendingen av eurosedler og mynter er fastlagt i ECBs retningslinje ECB/2006/9 ).

Kontantombyttingen foregikk rask og problemfri.

Fra og med 1. februar 2008 er det bare eurosedler og mynter, som kan anvendes til kontantbetalinger i Kypros, men finansinstitusjoner og andelskredittinstitutt veksler gratis sedler og mynter i kypriotiske pund til den fastlåste omregningskursen inntil 30. juni 2008. Det vil bli krevd et gebyr, hvis beløpet pr. kunde og transaksjon overstiger CYP 1.000 for sedlenes vedkommende og CYP 50 for myntenes vedkommende. Etter 30. juni 2008 vil det være mulig å veksle sedler i kypriotiske pund i Central Bank of Kypros i ti årer og mynter i to årer.

Sedler i kypriotiske pund som kan veksles
Toppen av siden
Sentrale datoer i forbindelse med kontantombyttingen
Dato
«Sub-frontloading» av euromynter til virksomheter 22. oktober 2007
«Sub-frontloading» av eurosedler til virksomheter 19. november 2007
Salg av startpakker med euromynter til offentligheten 3. december 2007
Kontokonverteringer og innføring av eurosedler og mynter 1. januar 2008
Siste dag hvor sedler og mynter i kypriotiske pund er lovlig betalingsmiddel 31. januar 2008
Gratis veksling i finansinstitusjoner og andelskredittinstitutt av sedler og mynter i kypriotiske pund inntil 30. juni 2008
Siste frist for veksling av mynter i kypriotiske pund i Central Bank of Cyprus 31. december 2009
Siste frist for veksling av sedler i kypriotiske pund i Central Bank grynt Cyprus 31. december 2017

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

1-cent nasjonale sider – EU

1 cent

*
1 cent Belgia

1-cent nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet.
*
1 cent Tyskland

1-cent nasjonal side
Motivet på 1-, 2- og 5-cent-myntene er en ekekvist, som minner om den, som opptrådte på de tidligeree tyske pfennigmyntene. Det er utformet av professor Rolf Lederbogen.
*
1 cent Irland

1-cent nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes.
*
1 cent Hellas

1-cent nasjonal side
Motivet på 1-cent-mynten er en avansert modell av en atensk triere, som i over 200 årer var det største sjøgående krigsskipet. Trieren stammer fra det athenske demokratiets epoke (femte århundrede f.Kr.).
*
1 cent Spania

1-cent nasjonal side
Katedralen i Santiago de Compostela, en juvel i spansk romansk kunst og ett av verdenens mest berømte valfartssteder, er avbildet på 1-, 2- og 5-cent-myntene. De viser Obradoiroen storveise fasade, et strålende eksempel på spansk barokkbygg, begynte på i 1667 av José del Toro og Domingo de Andrade. Katedralen ble ferdiggjort i det 18. århundredeen av Fernando Casas y Novoa.
*
1 cent Frankrike

1-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees en ung, feminin Marianne med besluttsomme trekker, som gir ønsket om et solid og varig Europa konkret form. Motivet er designet av Fabienne Courtiade, gravør i den parisiske mynten.
*
1 cent Italia

1-cent nasjonal side
På 1-cent-mynten sees slottet Castel del Monte.
*
1 cent, Kypros

1-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees et muflonsau, en vill saueart i Kypros, som representerer øyens dyreliv.
*
1 cent Luxembourg

1-cent nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle mynter i Luxembourg preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk.
*
1 cent, Malta

1-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1-, 2- og 5-cent-myntene vises alteret i det forhistoriske tempelkomplekset Mnajdra, som ble bygget omkring år 3.600 f.Kr. på en lav forhøyning med utsikt utover havet.
*
1 cent Nederland

1-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland») langs myntenes kant.
*
1 cent Østerrike

1-cent nasjonal side
På 1-cent-mynten sees en ensian, den siste blomsten i blomsterserien, som symboliserer et ansvarlig forhold til miljøet og den rollen som Østerrike spiller i utviklingen av en felles miljøpolitikk.
*
1 cent Portugal

1-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees det første kongelige sigden fra 1134 sammen med ordet «Portugal».
*
1 cent Slovenia

1-cent nasjonal side
På denne mynten er det en stork.
*
1 cent Finland

1-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene sees en reproduksjon av en heraldisk løve designet av billedhoggeren Heikki Häiväoja. Den heraldiske løven har vært brukt i forskjellige utgaver på en rekke finske mynter i årenes løp, for eksempel på den finske 1-marken i perioden 1964-2001.
*
1 cent Monaco

1-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene er fyrstefamiliens våpenskjold avbildet.
*
1 cent San Marino

1-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene er henholdsvis det tredje tårnet (Montale), frihetsstatuen og det første tårnet (Guaita) avbildet.
*
1 cent Vatikanstaten

1-cent nasjonal side
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Nasjonale sider 2 cent mynter – EU

*
2 cent Belgia

2-cent nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet.
*
2 cent Tyskland

2-cent nasjonal side
Motivet på 1-, 2- og 5-cent-myntene er en ekekvist, som minner om den, som opptrådte på de tidligeree tyske pfennigmyntene. Det er utformet av professor Rolf Lederbogen.
*
2 cent Irland

2-cent nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes.
*
2 cent Hellas

2-cent nasjonal side
På 2-cent-mynten sees en korvett, en skipstype, som ble brukt i den greske uavhengighetskrigen (1821-1827).
*
2 cent Spania

2-cent nasjonal side
Katedralen i Santiago de Compostela, en juvel i spansk romansk kunst og ett av verdenens mest berømte valfartssteder, er avbildet på 1-, 2- og 5-cent-myntene. De viser Obradoiroen storveise fasade, et strålende eksempel på spansk barokkbygg, begynte på i 1667 av José del Toro og Domingo de Andrade. Katedralen ble ferdiggjort i det 18. århundredeen av Fernando Casas y Novoa.
*
2 cent Frankrike

2-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees en ung, feminin Marianne med besluttsomme trekker, som gir ønsket om et solid og varig Europa konkret form. Motivet er designet av Fabienne Courtiade, gravør i den parisiske mynten.
*
2 cent Italia

2-cent nasjonal side
På 2-cent-mynten sees Mole Antonelliana, et tårn som ble tegnet av Alessandro Antonelli i 1863.
*
2 cent Kypros

2-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees et muflonsau, en vill saueart i Kypros, som representerer øyens dyreliv.
*
2 cent Luxembourg

2-cent nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle mynter i Luxembourg preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk.
*
2 cent Malta

2-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1-, 2- og 5-cent-myntene vises alteret i det forhistoriske tempelkomplekset Mnajdra, som ble bygget omkring år 3.600 f.Kr. på en lav forhøyning med utsikt utover havet.
*
2 cent Nederland

2-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland») langs myntenes kant.
*
2 cent Østerrike

2-cent nasjonal side
På 2-cent-mynten sees en edelweiss, som inngår i en blomsterserie, som symboliserer et ansvarlig forhold til miljøet og den rollen Østerrike spiller i utviklingen av en felles miljøpolitikk.

*
2 cent Portugal

2-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees det første kongelige sigden fra 1134 sammen med ordet «Portugal».

*
2 cent Slovenia

2-cent nasjonal side
På denne mynten sees kroningssteinen.

*
2 cent Finland

2-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene sees en reproduksjon av en heraldisk løve designet av billedhoggeren Heikki Häiväoja. Den heraldiske løven har vært brukt i forskjellige utgaver på en rekke finske mynter i årenes løp, for eksempel på den finske 1-marken i perioden 1964-2001.

*
2 cent Monaco

2-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene er fyrstefamiliens våpenskjold avbildet.
*
2 cent San Marino

2-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene er henholdsvis det tredje tårnet (Montale), frihetsstatuen og det første tårnet (Guaita) avbildet.

*
2 cent Vatikanstaten

2-cent nasjonal side
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Nasjonale sider 5 cent – EU

*
5 cent Belgia

5-cent nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet.
*
5 cent Tyskland

5-cent nasjonal side
Motivet på 1-, 2- og 5-cent-myntene er en ekekvist, som minner om den, som opptrådte på de tidligeree tyske pfennigmyntene. Det er utformet av professor Rolf Lederbogen.
*
5 cent Irland

5-cent nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes.
*
5 cent Hellas

5-cent nasjonal side
På 5-cent-mynten sees et moderne havgående tankskip, som avspeiler den innovative ånden i gresk sjøfart.
*
5 cent Spania

5-cent nasjonal side
Katedralen i Santiago de Compostela, en juvel i spansk romansk kunst og ett av verdenens mest berømte valfartssteder, er avbildet på 1-, 2- og 5-cent-myntene. De viser Obradoiroen storveise fasade, et strålende eksempel på spansk barokkbygg, begynte på i 1667 av José del Toro og Domingo de Andrade. Katedralen ble ferdiggjort i det 18. århundredeen av Fernando Casas y Novoa.
*
5 cent Frankrike

5-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees en ung, feminin Marianne med besluttsomme trekker, som gir ønsket om et solid og varig Europa konkret form. Motivet er designet av Fabienne Courtiade, gravør i den parisiske mynten.
*
5 cent Italia

5-cent nasjonal side
På 5-cent-mynten sees Colosseum, som ble begynt av på keiser Vespasian omkring år 75 e.Kr. og innviet av keiser Titus år 80 e.Kr.
*
5 cent Kypros

5-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees et muflonsau, en vill saueart i Kypros, som representerer øyens dyreliv.
*
5 cent Luxembourg

5-cent nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle mynter i Luxembourg preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk.
*
5 cent Malta

5-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1-, 2- og 5-cent-myntene vises alteret i det forhistoriske tempelkomplekset Mnajdra, som ble bygget omkring år 3.600 f.Kr. på en lav forhøyning med utsikt utover havet.
*
5 cent Nederland

5-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland») langs myntenes kant.
*
5 cent Østerrike

5-cent nasjonal side
På 5-cent-mynten sees alpefioler, som inngår i en blomsterserie, som symboliserer et ansvarlig forhold til miljøet og den rollen Østerrike spiller i utviklingen av en felles miljøpolitikk.
*
5 cent Portugal

5-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene sees det første kongelige sigden fra 1134 sammen med ordet «Portugal».
*
5 cent Slovenia

5-cent nasjonal side
På denne mynten er det en sedemann.

*
5 cent Finland

5-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene sees en reproduksjon av en heraldisk løve designet av billedhoggeren Heikki Häiväoja. Den heraldiske løven har vært brukt i forskjellige utgaver på en rekke finske mynter i årenes løp, for eksempel på den finske 1-marken i perioden 1964-2001.
*
5 cent Monaco

5-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene er fyrstefamiliens våpenskjold avbildet.
*
5 cent San Marino

5-cent nasjonal side
På 1-, 2- og 5-cent-myntene er henholdsvis det tredje tårnet (Montale), frihetsstatuen og det første tårnet (Guaita) avbildet.

*
5 cent Vatikanstaten

5-cent nasjonal side
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Nasjonale sider på 10 cent mynter – EU

*
10 cent Belgia

10-cent nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet.
*
10 cent Tyskland

10-cent nasjonal side
Motivet på 10-, 20- og 50-cent-myntene er Brandenburger Tor, et symbol på Tysklands deling og etterfølgende gjenforening. Perspektivet i denne designen av Reinhard Heinsdorff framhever Brandenburger Tors åpning og understreker dermed Tysklands og Europas forening.
*
10 cent Irland

10-cent nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes.
*
10 cent Hellas

10-cent nasjonal side
På 10-cent-mynten er Rigas Fereos (Velestinlis) (1757-1798) avbildet. Han var foregangsmann for og en letende skikkelse under den greske opplysningen. Han var også visjonær og en talsmann for Balkans befrielse fra det osmanske styret.
*
10 cent Spania

10-cent nasjonal side
På 10-, 20- og 50-cent-myntene sees Miguel de Cervantes, spansk litteraturs fader, i et portrett, som avspeiler «mannen og hans verks universelle karakter».
*
10 cent Frankrike

10-cent nasjonal side
På 10-, 20- og 50-cent-myntene sees «La semeuse» – kvinnen, som sår, en konstant i den franske francens historie. I Laurent Jorlos’ utførelse representerer denne moderne, tidløse grafikk Frankrike som forblir tro mot seg selv, mens det integreres i Europa.
*
10 cent Italia

10-cent nasjonal side
På 10-cent-mynten feires minnet om en av den italienske kunsts største triumfene. Illustrasjonen viser en av de berømteste verkene i verdenen, «Venus fødsel» av Sandro Botticelli.
*
10 cent, Kypros

10-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 10-, 20- og 50-cent-myntene vises Kyreniaskibet, et handelsskip, som daterer seg tilbake til det 4. århundredeen f.Kr., og som er et symbol på Kypros’ historie som en sjøfarende nasjon og øyens betydning som et sentrum for handel.
*
10 cent Luxembourg

10-cent nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle mynter i Luxembourg preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk.
*
10 cent, Malta

10-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
Skjolden er rammet av inn en olivengrein på venstre side og en palmegren på høyre, symbol på fred, som tradisjonelt knyttes med Malta. Disse danner en krans, som bindes nederst med et bånd, som bærer inskripsjonen «Repubblika ta Malta» (Republikken Malta).
*
10 cent Nederland

10-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland») langs myntenes kant.
*
10 cent, Østerrike

10-cent nasjonal side
10-cent-mynten viser Stephan-domkirken, en av perlene i Wiens gotiske kunst og en populær turistattraksjon.

*
10 cent, Portugal

10-cent nasjonal side
I midten av 10-, 20- og 50-cent-myntene sees det kongelige sigden fra 1142.

*
10 cent, Slovenia

10-cent nasjonal side
På denne mynten sees et prosjektforslag til det slovenske parlamentet, som ble utarbeidet av arkitekt Jože Plecnik, men som aldri ble ført ut i liv.

*
10 cent, Finland

10-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene sees en reproduksjon av en heraldisk løve designet av billedhoggeren Heikki Häiväoja. Den heraldiske løven har vært brukt i forskjellige utgaver på en rekke finske mynter i årenes løp, for eksempel på den finske 1-marken i perioden 1964-2001.
*
10 cent Monaco

10-cent nasjonal side
Fyrst Alberts monogram er avbildet på 10-, 20- og 50-cent-mynten.
*
10 cent, San Marino

10-cent nasjonal side
Basilica del Santo er avbildet på 10-cent-mynten.

*
10 cent, Vatikanstaten

10-cent nasjonal side
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Nasjonale sider på 50 cent mynter – EU

*
50 cent Belgia

50-cent nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet.
*
50 cent Tyskland

50-cent nasjonal side
Motivet på 10-, 20- og 50-cent-myntene er Brandenburger Tor, et symbol på Tysklands deling og etterfølgende gjenforening. Perspektivet i denne designen av Reinhard Heinsdorff framhever Brandenburger Tors åpning og understreker dermed Tysklands og Europas forening.
*
50 cent Irland

50-cent nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet for alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes.
*
50 cent Hellas

50-cent nasjonal side
En av Hellas’ mest fremtredende politiske skikkelser, Eleftherios Venizelos (1864-1936), er avbildet på 50-cent-mynten. Han var foregangsmann innenfor sosiale reformer og en berømt diplomat, som spilte en avgjørende rolle i moderniseringen av den greske staten og befrielsen av det nordlige Hellas og De Egeisk Øer.
*
50 cent Spania

50-cent nasjonal side
På 10-, 20- og 50-cent-myntene sees Miguel de Cervantes, spansk litteraturs fader, i et portrett, som avspeiler «mannen og hans verks universelle karakter».
*
50 cent Frankrike

50-cent nasjonal side
På 10-, 20- og 50-cent-myntene sees «La semeuse» – kvinnen, som sår, en konstant i den franske francens historie. I Laurent Jorlos’ utførelse representerer denne moderne, tidløse grafikk Frankrike som forblir tro mot seg selv, mens det integreres i Europa.
*
50 cent Italia

50-cent nasjonal side
På 50-cent-mynten sees en statue av keiser Marcus Aurelius til hest.
*
50 cent Kypros

50-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 10-, 20- og 50-cent-myntene vises Kyreniaskibet, et handelsskip, som daterer seg tilbake til det 4. århundredeen f.Kr., og som er et symbol på Kypros’ historie som en sjøfarende nasjon og øyens betydning som et sentrum for handel.
*
50 cent Luxembourg

50-cent nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle mynter i Luxembourg preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk.
*
50 cent Malta

50-cent nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
Skjolden er rammet av inn en olivengrein på venstre side og en palmegren på høyre, symbol på fred, som tradisjonelt knyttes med Malta. Disse danner en krans, som bindes nederst med et bånd, som bærer inskripsjonen «Repubblika ta Malta» (Republikken Malta).
*
50 cent Nederland

50-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland») langs myntenes kant.
*
50 cent Østerrike

50-cent nasjonal side
Wiener Secessionen på 50-cent-mynten illustrerer at art nouveau oppsto i Østerrike. Bygningen er symbol på innledningen av en nye tidsalder, som bygger bro til en nye pengeæra.
*
50 cent Portugal

50-cent nasjonal side
I midten av 10-, 20- og 50-cent-myntene sees det kongelige sigden fra 1142.
*
50 cent Slovenia

50-cent nasjonal side
På denne mynten er Triglavfjellene avbildet.
*
50 cent Finland

50-cent nasjonal side
På 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-cent-myntene sees en reproduksjon av en heraldisk løve designet av billedhoggeren Heikki Häiväoja. Den heraldiske løven har vært brukt i forskjellige utgaver på en rekke finske mynter i årenes løp, for eksempel på den finske 1-marken i perioden 1964-2001.
*
50 cent Monaco

50-cent nasjonal side
Fyrst Alberts monogram er avbildet på 10-, 20- og 50-cent-mynten.
*
50 cent San Marino

50-cent nasjonal side
På 50-cent-mynten sees de tre tårnene: Guaita, Cesta og Montale.
*
50 cent Vatikanstaten

50-cent nasjonal side, anden myntserie
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Nasjonale sider på 1-euro mynter

1 €

*
1 € Belgia

1-euro nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet.
*
1 € Tyskland

1-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene opptrer det tradisjonelle symbolet på tysk suverenitet, ørnen, omgitt av de europeiske stjernene. Motivet er designet av Heinz og Sneschana Russewa-Hoyer.
*
1 € Irland

1-euro nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes.
*
1 € Hellas

1-euro nasjonal side
På 1-euro-mynten sees en ugle kopiert etter en 4-drakme-mynt fra oldtidens Athen (femte århundrede f.Kr.).
*
1 € Spania

1-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene vises et portrett av kong Juan Carlos de Borbón y Borbón.
*
1 € Frankrike

1-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene framstår treet, tegnet av kunstneren Joaquim Jiminez, som et symbol på liv, kontinuitet og vekst. Det er plassert i en sekskant omgitt av republikkens motto «liberté, égalité, fraternité» («frihet, likhet og brodskap»).
*
1 € Italia

1-euro nasjonal side
1-euro-mynten viser Leonardo da Vincis berømte tegning «Den Vitruvianske Mann» av det menneskelige legemets ideelle proporsjonene. Tegningen er stilt i ut Venezia på Akademiets galleri.
*
1, Kypros

€1 nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1- og 2-euro-myntene vises et korsstilt avgudsbilde fra den kalkolitiske perioden (3.000 f.Kr.). Dette karakteristiske eksemplet på øyens forhistoriske kunst avspeiler Kypros’ sentrale rolle i sivilisasjonen og den klassiske oldtiden.
*
1 € Luxembourg

1-euro nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle mynter i Luxembourg preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk.
*
1, Malta

€1 nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1- og 2-euro-myntene vises malteserordenens ordenstegn. I løpet av ordenens regjeringstid på Malta fra 1530 til 1798 ble korset med åtte takker knyttet til øyen, og det kalles i dag ofte et malteserkors.
*
1 € Nederland

1-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland»). De 12 stjernene holdes innenfor halvdelen av myntens omkrets.
*
1 € Østerrike

1-euro nasjonal side
På 1-euro-mynten sees den berømte østerrikske komponisten Wolfgang Amadeus Mozart som et bilde på Østerrike som musikks land.
*
1 € Portugal

1-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene opptrer landets slott og våpenskjold omgitt av de europeiske stjernene. Motivet symboliserer dialog, utveksling av verdier og dynamikken i oppbygningen av Europa. Det kongelige sigden fra 1144 er avbildet midt på mynten.
*
1 € Slovenia

1-euro nasjonal side
På denne mynten er Primož Trubar avbildet. Han var forfatter til den første boken, som ble trykket på slovensk.
*
1 € Finland

1-euro nasjonal side
Kunstneren Pertti Mäkinen har til 1-euro-mynten skapt et motiv, som dannes av to flygende svaner. De stammer fra hans forslag til konkurransen om en jubileumsmynt i anledning av firsårsdagen for Finlands uavhengighet.
*
1 € Monaco

1-euro nasjonal side
På den annen myntserien er fyrst Albert avbildet på 1- og 2-euro-mynten.
*
1 € San Marino

1-euro nasjonal side
Republikkens offisielle våpenskjold er gjengitt på 1-euro-mynten.
*
1 € Vatikanstaten

1-euro nasjonal side, anden myntserie
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

Nasjonale sider på 2-euro mynter

Hvis en mynt ikke er oppført på denne listen, kan det være snakk om en minnemynt.
2 €

*
2 € Belgia

2-euro nasjonal side
Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet. Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 & &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Tyskland

2-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene opptrer det tradisjonelle symbolet på tysk suverenitet, ørnen, omgitt av de europeiske stjernene. Motivet er designet av Heinz og Sneschana Russewa-Hoyer. På 2-euro-myntens kant finnes teksten «EINIGKEIT UND RECHT UND FREIHEIT» (Enhet og temmelig og frihet) og en avbildning av den tyske ørnen.
*
2 € Irland

2-euro nasjonal side
Den irske regjeringen valgte det samme motivet for alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes. Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 & &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Hellas

2-euro nasjonal side
Motivet på 2-euro-mynten forestiller en scene fra en mosaikk i Sparta (tredje århundrede e.Kr.), som viser Europa bli bortført av Zevs, som har antatt en okses skikkelse. Europa er den sagnfiguren fra den greske mytologien som verdensdelen Europa er kalt opp etter. På 2-euro-myntens kant står det»?????????????????? &» (Den Hellensk Republikk).
*
2 € Spania

2-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene vises et portrett av kong Juan Carlos de Borbón y Borbón. Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 & &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Frankrike

2-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene framstår treet, tegnet av kunstneren Joaquim Jiminez, som et symbol på liv, kontinuitet og vekst. Det er plassert i en sekskant omgitt av republikkens motto «liberté, égalité, fraternité» («frihet, likhet og brodskap»). Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 & &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Italia

2-euro nasjonal side
2-euro-mynten viser Rafaels portrett av Dante Alighieri, som henger i Pave Julius den Andens fløy i Vatikanet. Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Kypros

2-euro nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1- og 2-euro-mynten vises et korsstilt avgudsbilde fra den kalkolitiske perioden (3.000 f.Kr.). Dette karakteristiske eksemplet på øyens forhistoriske kunst avspeiler Kypros’ sentrale rolle i sivilisasjonen og den klassiske oldtiden.
*
2 € Luxembourg

2-euro nasjonal side
Myntene er designet av Yvette Gastauer-Claire etter avtale med storhertugens hoff og den luxembourgske regjeringen. Alle de luxembourgske euromyntene i preges med et portrett av Hans Kongelige Højhed, storhertug Henri, i profil. De bærer utstedelsesåren og ordet «Lëtzebuerg», som er storhertugdømmets navn skrevet på luxembourgsk. Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 & &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Malta

2-euro nasjonal side
(siden 1. januar 2008)
På 1- og 2-euro-myntene vises malteserordenens ordenstegn. I løpet av ordenens regjeringstid på Malta fra 1530 til 1798 ble korset med åtte takker knyttet til øyen, og det kalles i dag ofte et malteserkors.
*
2 € Nederland

2-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene viste dronning Beatrix i profil med ordene «Beatrix Koningin der Nederlanden» («Beatrix,Dronning av Nederland»). De 12 stjernene holdes innenfor halvdelen av myntens omkrets. På 2-euro-myntens kant står det «GOD & ZIJ & MET & ONS &» (gud være med oss).
*
2 € Østerrike

2-euro nasjonal side
På 2-euro-mynten sees et portrett av pasifisten Bertha von Suttner, et symbol på Østerrikes fredsbestrebelserer gjennom mange tiår. Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 EURO & & &», gjentas fire ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Portugal

2-euro nasjonal side
På 1- og 2-euro-myntene opptrer landets slott og våpenskjold omgitt av de europeiske stjernene. Motivet symboliserer dialog, utveksling av verdier og dynamikken i oppbygningen av Europa. Det kongelige sigden fra 1144 er avbildet midt på mynten. På 2-euro-myntens kant er det preget fem våpenskjold og syv borger med like store mellomrom.
*
2 € Slovenia

2-euro nasjonal side
På denne mynten sees dikteren France Prešeren og ordene «Shivé naj vsi naródi» (gud velsigne alle nasjoner); en linje som stammer fra hans berømte dikt «Zdravljica», som inngår i Slovenias nasjonalsang. Langs kanten står det S L O V E N I J A fulgt av etter en inngravert prikk.
*
2 € Finland

2-euro nasjonal side
På 2-euro-mynten sees multer og multeblomster designet av Raimo Heino. På 2-euro-myntens kant står det «Suomi finland & & &», hvor» &» representerer et løvehode.
*
2 € Monaco

2-euro nasjonal side
På den annen myntserien er fyrst Albert avbildet på 1- og 2-euro-mynten. Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 & &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € San Marino

2-euro nasjonal side
På 2-euro-mynten sees regjeringsbygningen (Palazzo Pubblico). Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.
*
2 € Vatikanstaten

2-euro nasjonal side, tredje serie
Den tredje serien ble utstedt i april 2006 og viser Hans Hellighed Benedikt og teksten «CITTA’= DEL VATICANO». Til høyre for pavens portrett sees årstallet» 2006″ og myntmerket «R». Til venstre finnes myntdesignerens initialer «DLER». Kantskriftet på 2-euro-mynten,» 2 & &», gjentas seks ganger og kan skiftevis leses fra den ene siden og fra den annen siden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Den nye 2-eurominnemynten i omløp fra 2009

26-02-2008

I anledning av 10-:året for ØMUEN ble alle borgere med bopel i EU bedt om å velge ut designen til en 2-eurominnemynt i ett online-utvalg. Avstemningen lukket 22. februar. Vinner-designen vil være å finne på omkring 90 millioner 2-euro-mynter fra januar 2009.

Avstemningen om den nye mynten

EUs borgere har valgt designer ‘2’ til 2-eurominnemynten i anledning av Den Økonomisk og Monetær Unions 10-års-dag. 41.48 % ut av i alt 141.675 avgitte stemmer stemte på det vinnende designen. Avstemningen fant sted fra 31. januar til 22. februar 2008.

Det vinnende designen er skapt av George Stamatopoulos og forestiller Euroen framstilt som resultatet EUs lange historie med samhandel – fra byttehandelen i forhistorisk tid (symbolisert ved det bevisst primitive designen) til Den Økonomisk og Monetær Union.

Den nye mynten er bare den annen fellesmynten, som representerer hele euro-området. Siste år ble en 2-euro-mynt introdusert for å markere Den Europeisk Unions 50 årers fødselsdag.

Minnemynter

Alle medlemsland i Eurosystemet har lov til en gang om åren å utstede en 2-euro-minnemynt. Disse mynter har samme karakteristika, egenskaper og felles side som de vanlige 2-euro-mynter. Det som skiller dem fra de vanlige 2-euro-mynter, er erindringsmotivet på den nasjonale siden.

Bare 2-euro-mynter må utsendes som minnemynter. De har status som lovlig betalingsmiddel i hele euroområdet, noe som betyr at de kan anvendes – og skal aksepteres – som enhver annen euromynt.

Neste i rekken: Slovenia

Det forventes, at Slovenia trer i inn eurofellesskapet 1. januar 2009. Samlere fra hele Europa venter allerede i spenning for å se de nye myntdesignene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)