Kategori | EU

RSS feed for this section

Eu er en viktig institusjon når det gjelder europas pengepolitikk. Her finner du artikler og tekster om Eu`s disposisjoner.

Den europeiske union. EU, regional samarbeidsorganisasjon i Europa, nåværende navn fra 1993. Etter undertegnelsen av Romatraktaten 1957 ble Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC, Fellesmarkedet) opprettet fra 1958 av seks vesteuropeiske land («de indre seks»): Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Forbundsrepublikken Tyskland (daværende Vest-Tyskland). 1967 ble de tre fellesskapene – Det europeiske kull- og stålfellesskap (Kull- og stålunionen), Det europeiske økonomiske fellesskap (Fellesmarkedet) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) – slått sammen til De europeiske fellesskap (EF). Enhetsakten av 1986 inneholdt beslutningsprosedyrer for å lette overgangen til det indre marked, som ble opprettet i 1993. Samme år la Maastricht-avtalen grunnlaget for den politiske og den økonomiske unionen (ØMU). Fellesvalutaen euro ble innført i 2002. Amsterdam-avtalen av 1999 styrket Europaparlamentets, dvs. de folkevalgtes, stilling, mens Nice-traktaten av 2000 la til rette for utvidelse av unionen med en rekke land fra Øst- og Sør-Europa. I 2004 ble det enighet om en grunnlovstraktat som samler hele EUs rettsgrunnlag og med målsetninger om en bedre forankring av EU i befolkningen. Grunnlovstraktaten formaliserte også Europaflagget, med 12 gule stjerner i sirkel på blå bunn, Europadagen 9. mai og «Ode an die Freude» («Gledeshymnen») fra Beethovens 9. symfoni som «Europasangen».

Fra slutten av 1960-årene har EF/EU vært åpen for utvidelse. Storbritannia, Irland og Danmark ble medlemmer 1973, Hellas 1981, Spania og Portugal 1986 og Sverige, Finland og Østerrike 1995. Utvidelsen i 2004 omfattet Polen, Ungarn, Kypros, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, og Malta. Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007. Tyrkia og Kroatia hadde status som kandidatland. Makedonia søkte om medlemskap i 2004. Norge har to ganger forhandlet om medlemskap, men i folkeavstemningene 1972 og 1994 ble det flertall mot medlemskap.

Reformtraktaten

I 2007 feiret EU sitt 50-årsjubileum og overvant samtidig krisen omkring grunnlovstraktaten. Den nye og slankere Reformtraktaten steg opp av grunnlovsprosessens ruiner. Gjennombruddet for den nye traktaten kom på toppmøtet i juni, og i Lisboa i desember 2007 kunne dokumentet signeres av EU-landenes 27 regjeringssjefer. Avgjørende for utfallet ble forbundskansler Angela Merkels reisende interndiplomati under den tyske formannskapsperioden, første halvår 2007, mens hennes portugisiske etterfølger besørget sluttetappen – med den uoffisielle betegnelsen Lisboa-traktaten som synlig bevis.

Til forskjell fra det ambisiøse forslaget til grunnlovstraktat er den kompromisspregede reformtraktaten renset for symboler av typen EU-flagget (12 gule stjerner på blå bunn), EU-hymnen (Beethovens «Ode an die Freude») og EU-dagen (9. mai). Fjerningen av en passus om «fri og uhindret konkurranse», etter krav fra Frankrikes nye president Nicolas Sarkozy, var ment å dempe den markedsliberale profilen – men fremstod kanskje like mye som et eksempel på at traktaten gir rom for ulike tolkninger ut fra nasjonale politiske behov. Men om det er lite som pekte mot et Europas Forente Stater, brakte Reformtraktaten neppe noen vidtrekkende avklaring i spørsmålet om EUs videre utvikling.

Hovedsiktemålet var imidlertid å tilpasse EUs institusjoner og beslutningsprosesser til en union som er utvidet fra 15 til 27 land, og hvor stadig nye anmelder ønske om fremtidig medlemskap. En supplerende målsetning går ut på å «bringe EU nærmere folket», noe som ble løftet frem etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005. I den påfølgende fasen ble imidlertid «eliten i Brussel» kritisert for angivelig mindre åpenhet under utformingen av Reformtraktaten enn i grunnlovsprosessen, og for at teksten ikke var blitt enklere å tilegne seg for lesere flest.

Her er hovedpunktene i Reformtraktaten:

– Ministerrådet skal fatte sine vedtak med dobbelt flertall, dvs. minst 55 % av medlemslandene, som må ha minst 65 % av EUs befolkning. Dette trer i kraft fullt ut fra 2017, med en overgangsordning de siste tre årene.

– Antallet kommissærer reduseres fra 27 (én fra hvert land) til 15, ved en rotasjonsordning.

– Flertallsavgjørelse innføres i en lang rekke saker, mens vetoadgangen reduseres. Storbritannia har fått en omfattende reservasjonsadgang.

– Det europeiske råd (EU-toppmøtene) blir en fast institusjon, ledet av en president som velges for 2,5 år. Fortsatt halvårlig, roterende formannskap, men bare for «vanlige» ministermøter (ikke toppmøter).

– Det etableres en stilling som utenrikspolitisk koordinator – «Høy representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk»

– til å opptre på EUs vegne i internasjonale fora. (Storbritannia nedla veto mot betegnelsen «utenriksminister», og medlemslandene beholder vetoretten i utenriks- og sikkerhetspolitikk).

– Europaparlamentet får mer reell makt, og samtidig 35 færre mandater – nå 750. Også nasjonalforsamlingene i hvert enkelt land øker sin makt i forholdet til EU.

Den havarerte grunnlovstrakraten rakk å bli ratifisert av 18 medlemsland, bl.a. Tyskland, Spania og Finland, mens ni land utsatte, avstod eller forkastet den i folkeavstemning. Spørsmålet om hvorvidt også den nye traktaten skulle legges ut til folkeavstemning, vakte strid flere land, ikke minst i Storbritannia hvor EU-skepsisen synes å være på fremmarsj. I Danmark avlyste statsminister Anders Fogh Rasmussen en signalisert avstemning, etter en ekspertutredning som konkluderte med at det juridisk sett ikke var nødvendig, ettersom traktaten ikke innebærer noen ny suverenitetsavståelse.

Generelt innen EU ble det argumentert med at det ville være uklart om et «ja» eller «nei» skulle omfatte alle punktene i den omfattende traktatteksten, og hvor mange nye avstemningsrunder et «nei» eventuelt ville kreve. Bare Irland vedok å holde ny folkeavstemning, det eneste landet med en grunnlov som eksplisitt krever det. Irene sa et klart nei til traktaten i folkeavstemningen i juni. Etter kjøreplanen skulle alle medlemsland ratifisere Reformtraktaten i løpet av 2008, men etter det irske nei-vedtaket er dens videre skjebne per sommeren 2008 fortsatt uviss.

Oppfølging etter gjennomgang av Lamfalussy-prosessen

I Kommisjonens gjennomgang av Lamfalussy-prosessen – Styrking av den tilsynsmessige konvergensen (KOM (2007) 0727) – finnes en rekke foranstaltninger, som har til formål å styrke Lamfalussy-prosessen og forbedre samarbeidet og konvergensen på tilsynsområdet. Det Interinstitutionelle Overvågningsutvalg har i sin endelige rapport om Lamfalussy-prosessens gjennomføring og funksjon fremsatt tilsvarendee henstillinger. Økofin-rådde behandlet på sin samling 4. desember 2007 Lamfalussy-prosessen. Både i Kommisjonens melding og Økofin-Rådets konklusjoner understrekes betydningen av Lamfalussy nivå 3-utvalg, og at de bør ha tilstrekkelige midler til å utføre sine oppgaver med hensyn samarbeid og konvergens på tilsynsområdet. I Økofin-Rådets konklusjoner understrekes også behovet for effektivt tilsyn med grenseoverskridende grupper og for behovet for å utarbeide en rutetabell med henblikk på å forbedre den nåværende situasjonen. Det fremgår dessuten tydelig av Økofin-Rådets tidligeree konklusjoner av 9. oktober 2007 om EUs ordninger for finansiell stabilitet, at det er behov for en bedre koordinering av de relevante tilsynsmyndighetene og de berørte institusjonene. Økofin-rådde vedtok med henblikk på dette en strategisk rutetabellen som bygger på henstillingene i rapporten fra EFCs ad hoc arbeidsgruppe om finansiell stabilitet.

Europaparlamentet, som lenge har krevd en økte konvergens i de nasjonale tilsynsmetodene og forbedring av de eksisterende ordningene for krisestyring i EU, gleder seg derfor over begge av Økofin-Rådets konklusjoner og er enig i at det er nødvendig med konsekvens mellom utviklingen av going concern-tilsyn-ordninger, på både nasjonal og tverrnasjonalt plan, og ordninger for krisestyring/finansiell stabilitet. På bakgrunn av Økofin-Rådets to konklusjoner og den stadig uavsluttede finansielle krisen, hvem sin fart og fart har overrasket mange markedsdeltakere og tilsynsmyndigheter og i lyset av de farene som krisen stadig påfører EUs finansielle marked og dens spredning til EUs økonomi, bes formannskapet opplyse hva det anser for passendee skritt på dette området med henblikk på bedre å reagere på utfordringene som følge av global integrerte marked og med henblikk på å bevare soliditeten og stabiliteten på EUs finansielle marked? Hvordan vil Europaparlamentet og Kommisjonen bli inndratt? Vil Råden anmode Kommisjonen om å legge fram forslag, som skal drøftes som ytterligere skritt med Europaparlamentet og Rådde?

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

EU-utsendingene stiller spørsmål til overvåking av finansmarkedene

06-03-2008

I lyset av den stadig uavsluttede finansielle krisen og en gjennomgang av den såkalte Lamfalussy-prosessen til overvåking av finansmarkedene ønsker Finansutvalget å vite hvordan Rådet og Kommisjonen vil reagere på den finansielle uroen og stadig bevare solidariteten og stabiliteten på finansmarkedene.

Lamfalussy-prosessen ble satt i verk i 2001 og siktet på å innføre en effektiv mekanisme, som kunne skape sammenhenger i medlemslandenes overvåking av finansmarkedene og gjøre det mulig å reagere rask på utviklingen på markedene. Lamfalussy-prosessen består av fire nivå. På nivå 1 blir rammelovgivningen fastlagt. På nivå 2 vedtatt de tekniske detaljene formelt av Kommisjonen i det kompetente Forskriftsutvalg. I den tekniske utarbeidelsen av gjennomføringsforanstaltningene rådgis Kommisjonen av et utvalg, som består av representanter fra medlemslandenes tilsynsmyndigheter, de såkalte nivå 3 utvalg. Nivå 4 er det, hvor Kommisjonen håndhever gjennomføringen av EU-lovgivning-bestemte arbeid.

I Kommisjonens gjennomgang av Lamfalussy-prosessen fra 2007 blir betydningen av nivå 3 utvalgene understreket. Parlamentets Økonomiutvalg ønsker i sin forespørsel å vite hva Råden anser for å være passendee skritt til å reagere på utfordringene fra de global integrerte markedene for å bevare solidariteten og stabiliteten på EUs finansielle marked og vil vite hvordan Parlamentet og Kommisjonen vil bli inndratt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bankvirksomhet i EU er stadig et lotteri

Det er stadig ikke ens spilleregler i EU, hvis du vil skifte banker eller ha et kredittkort på konkurransedyktige vilkår.

I 2004 mottok banker i Luxembourg 265 EUR for hvert enkelt ansfordringkonto – og banker i Sverige bare 22 EUR. En EU-undersøkelse av detaljbanksektoren, som ble offentliggjort denne uken, avslører store problemer.

Forbrukere i hele EU betaler for høye gebyr for kredittkort og løper inn i problemer, hvis de vil flytte sine kontoer til en annen bank. Du kan tilogmed bli tvunget til å tegne en forsikring, selv om du bare ønsker å åpne en ansfordringkonto!

De gebyr virksomhetene skal betale, kan variere betydelig fra et land til et andre – opp til 400 % i tilfelle av kredittkorttransaksjoner. Bankgebyr koster hvert år europeiske virksomheter omkring 25 mrd.er EUR.

Noen banker har frivillig tatt fatt på at løse viss problemer, men Kommisjonen akter å skride overfor inn de bankene som ikke gjør noe med saken: «Kommisjonen vil gjøre full bruk av sine myndigheter under konkurranseretten til å fjerne disse barrierene», uttaler konkurransekommissær Neelie Kroes.

Rapporten setter fokus på de ømtålige spørsmålene, som skal avklares i banksektoren for å bane vei for det felleseuropeiske betalingsområdet (SEPA), hvor det bliver lige så billig og let at anvende euro internasjonalt som hjemme.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Økonomi og Valuta i EU

Presentasjon og kompetanser

Dette utvalgs saksområde omfatter:

1. Unionens økonomiske og monetære politikk, Den Økonomisk og Monetær Unions funksjon samt det europeiske monetære og finansielle systemet (herunder forbindelsene med de relevante institusjonene og organisasjoner)
2. frie bevegelighet for kapital og betalinger (betalinger på tvers av grensene, felles betalingsområde, betalingsbalanse, kapitalbevegelser og låne- og utlånspolitikk, kontroll med kapitalbevegelser fra tredjeland, foranstaltninger til framme av Den Europeisk Unions kapitalutførsel)
3. det internasjonale monetære og finansielle systemet (herunder forbindelsene med finansielle og monetære institusjoner og organisasjoner)
4. reglene om konkurranse og statsstøtte eller offentlig støtte
5. fiskale bestemmelser
6. regulering av og kontroll med finansielle tjenesteytelser, institusjoner og marked, herunder finansiell rapportering, revisjon, regnskapregler, selskapsstyring og andre selskapsrettslige anliggender, som spesifikt svinger seg om finansielle tjenesteytelser.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Dominique Strauss-Kahn: Den finansielle krisen er ikke overstått

16-05-2008

Sjefen for IMF, Dominique Strauss-Kahn, besøkte siste torsdag Parlamentet for å redegjøre for sin tanker om den finansielle krisen. Les her hvorfor han mener at den finansielle krisen enda ikke er der borte hvilken kontrollfunksjonen IMF kan spille i forhold til de finansielle markedene, samt hvorfor han er bekymret for den globale matvarekrisen.

Strauss-Kahn om den finansielle krisens betydning for verdenen

Det er en nye form for krise, noe som betyr at vi enda ikke kjenner de krisetypene som vil komme i de følgende årene. Boligprisene er stadig stigende i USA, og det er ingen tegn på stabilisering. Hvis årsakene til krisen stadig er til stede, så vil konsekvensene også være det.

Verken Europa eller andre utviklingsmarked er uavhengige av den amerikanske økonomien. Alle er berørt av stillstanden i den amerikanske økonomien. I land som India og Kina vil det stadig være høy vekst, men krysse enn tidligere. Udviklingsøkonomierne er ikke immune!

Og fremtidsutsiktene …

Den berømte setningen om at det er for tidlig å dra konklusjoner om konsekvensene av den franske revolusjonen gjør seg også gjeldende i forhold til den finansielle krisen. Ikke desto mindre er det god tomt til å tro at den verste delen er overstått … særlig i USA men også i Europa.

Det største problemet er sammenhengen mellom den finansielle krisen og reelløkonomi. Denne sammenheng har langvarige konsekvenser: Innflytelsen på forbruker- og investeringmønster samt mulige problemer med å ta opp låner rundt om i verdenen.

Vi er nødt til å betrakte situasjonen en tid enda: Optimistene sier at krisen er der borte i slutten av denne åren, mens pessimistene tror vi skal helt frem til midten av 2009. Det er ingen, som kjenner svaret med sikkerhet.

Om overvåking av de finansielle markedene

Det Finansielle Stabilitetsforum har utgitt en omfattende rapporter, hvor de kommer med sine anbefalinger til hvordan markedenes og de finansielle institusjonenes utholdenhet kan forlenges. De anbefaler f.eks. en styrking av overvåkingen av kapital og likviditet, mer risikokontroll, større gjennomsiktighet samt en styrking av tilsynsmyndighetene. Men hvordan skal disse tiltakene implementeres? Og hvordan sikrer man seg at de er blitt implementert? På grunn av globaliseringen er det ikke nok bare å implementere i de utviklete landene. Hvis det ikke er de samme kontrolltiltakene alle stedene, vil resultatet være meget begrenset.

For å implementere denne formen for praksiser er det behov for en universell institusjon, som f.eks. IMF. Vi er nødt til å utbre resultatene av Det Finansielle Forums arbeid til hele verdenen, og deretter bør IMF forsøke å kontrollere eller i det miste se til at implementeringen av disse reglene og praksiser finner sted.

Om matvarekrisen og dens årsaker

De høye fødevareprisene utgjør et stort humanitært problem. Folk sulter. Det faktum at mange barn ikke har adgang til mat har konsekvenser for resten av sitt liv.

Det finnes langsiktige og kortsiktige årsaker. På lang sikt vil det være stor etterspørsel ikke bare på mat men også på andre varer. Vi mener at markedet siste ende vil løse dette problemet, men når er «i siste ende»? Vi ønsker ikke å vente altfor lenge. Vi er nødt til å handle. Et godt eksempel er Malawi, hvor landbruksproduksjonen er blitt mer enn fordoblet på bare to årer. Det skjedde alene fordi, det ble implementert en rasjonell politikk: Bruk av kunstgjødsel. Vi har behov for politikker, som setter fokus på den slags spørsmål. Vi er nødt til å implementere en hensiktsmessig landbrukspolitikk.

Internett forum

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

ECOFIN

EUs sentrale beslutningstage organ er Rådd, som regelmessig møtes på ministernivå – Rådet omtales derfor også som Ministerrådet. Alt etter hvilke spørsmål, det er på dagsordenen, møtes Råd i forskjellige sammensetninger og fungerer som talerør for medlemsstatene. Det er i alt ni rådsformation. Rådet er i fellesskap med Europa-Parlamentet EUs lovgivende myndighet.

Når spørsmål om økonomi og finanspolitikk er på dagsordenen, er det EU-landenes økonomi- eller finansministrer, som deltar – dette kalles i daglig tale ECOFIN eller Rådet (økonomiske og finansielle anliggender).

ECOFIN fastlegger EUs politikk med hensyn til: –

koordinasjon av den økonomiske politikken –
forbedringer i medlemslandenes økonomiers strukturer –
samarbeid om skatte- og avgiftspolitikk –
samarbeid om finansielle marked –
ØMU og euro –
EUs budsjett –
finansiell assistanse til Sentral-og Østeuropa eller andre tredjeland

Når EU-landene samarbeider om den økonomiske politikken – dvs. finanspolitikk og strukturpolitikk mv. – er det med henblikk på at politikkene i de enkelte landene skal støtte de felles målene om prisstabilitet, økonomisk vekst og høy sysselsetting.

Det overordnede redskapet i samarbeidet om den økonomiske politikken er de integrert retningslinjene, som vedtas av ECOFIN hvert tredje år på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og i overensstemmelse med retningslinjene fra Det Europeisk Råd.

I forbindelse med møter i ECOFIN møtes eurogruppen, som er et uformelt diskusjonforum for økonomi- og finansministrene fra de 15 EU-medlemslandene, som har innført euro. I eurogruppen drøftes primært spørsmål vedrørende ØMU (Den Økonomisk og Monetære Union).

Det avholdt som utgangspunkt møter i ECOFIN en gang om måneden. Dessuten er hvert formannskap vert for ett uformelt økonomi- og finansministermøte. På de uformelle rådsmøtene – karakterisert ved at det ikke treffes formelle beslutninger – drøfter statsrådene bl.a. den finansielle stabiliteten og langsiktige økonomisk-politiske problemstillinger.

Kommisjonen fremsetter forslag til nye rettsakter. ECOFIN behandler deretter forslagene enten egenhendig eller i samarbeid med Europaparlamentet. Det avhenger av om den vedkommende rettsakten vedrører et område under prosedyren for felles beslutningstaging eller samarbejdsprosedyren.

ECOFIN kan treffe beslutninger ved enstemmighet eller kvalifisert flertall. Det avhenger av det behandlet området. Ved kvalifisert flertall forstås, at et flertall av medlemsland skal stemme for (imot) Kommissionens forslag samtidig med at 72,3 prosent av det samlet stemmeantallet skal være for (imot). Dessuten skal de avgitt stemmene for (imot) representere minst 62 prosent av befolkningen i EU.

Når ECOFIN eller både ECOFIN og Europaparlamentet er enige om en rettsakt, skal rettsakten vedtas – Som regel som et A-punkt – på et rådsmøte for å være formelt vedtatt. Et A-punkt er et punkt på rådsmøtedagsordenen, som vedtas uten drøfting. Vedtak av et A-punkt kan forekomme under andre rådsformation enn den, som har behandlet saken.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold. Sponset av Webforum
————————————
Internett forum

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren i EU

FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING

om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren

(2007/2201(INI))

Europaparlamentet ,

– det henviser til Kommisjonens melding om sektorundersøkelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 ( KOM (2007) 0033 ),

– det henviser til foreløpig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og foreløpig rapport 2 av 17. juli 2006 om anfordringkontoer og dermed forbundne tjenesteytelser,

– det henviser til grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ),

– det henviser til Kommisjonens melding om et indre marked for Europa i det 21. århundredeen» ( KOM (2007) 0724 ),

– det henviser til avgjørelsen nylig om Mastercards multilaterale Interbank-gebyr innenfor EØS (COMP 34/579 MasterCard),

– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å ta opp og utøve virksomhet som kredittinstitutt (omarbeiding) (1)

(kapitalkravsdirektivet) og Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2006/49/EF av 14. juni 2006 om kravene til investeringsselskabers og kreditinstitutters kapitalgrundlag

(omarbejdning)(2) (kapitalgrundlagsdirektivet),

– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/64/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre markedet (3) (betalingstjenestedirektivet),

– det henviser til sin holdning fastlagt ved annenbehandlingen 16. januar 2008 med henblikk på vedtak av Europaparlamentets og Rådets direktiv om forbrukerkredittavtaler og om

opphevelse av Rådets direktiv 87/102/EØF (4) (forslag til forbrugerkreditdirektiv),

det henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om hvitboken om politikken for finansielle tjenesteytelser 2005-2010 (5),

det henviser til sin beslutning av 4. juli 2006 om konsolidering i den europeiske industrien for finansielle tjenester (6),

det henviser til forretningsordenens artikkel 45,

det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0185/2008),

A. det henviser til et velfungerende integrert finansielt marked som en forutsetning for oppfyllelse av målsettingene i Lisboadagsordenen, slik at Den Europeisk Union kan bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen og skape en bæredyktig økonomisk vekst med flere og bedre jobber,

B. det henviser til den viktigste rollen, som detaljbankene spiller i forbindelse med i relevant omfang å videreformidle pengepolitiske betingelser til markedet, spesielt til små og mellomstore virksomheter (SMVer) og forbrukere,

C. det henviser til at det er behov for bedre finansielle tjenesteytelser i detaljleddet for å gjennomføre handlingsplanen for finansielle tjenesteytelser fullt ut, og for at forbrukerne og detaljsektoren kan dra full nytte herav,

D. det henviser til at adgang til grunnleggende banktjenester, som f.eks. å opprette en bankkonto, er enhver borgers rett,

E. det henviser til detaljbanksektorens betydning for EUs økonomi i forhold til vekst og sysselsetting og dens betydning for forbrukere og små og mellomstore virksomheter,

F. det henviser til vanskelighetene i forbindelse med harmonisering av forbrukerpolitikken i Den Europeisk Union og de finansielle produktenes komplekse karakteren,

G. det henviser til at EUs konkurransepolitikk har stor betydning for gjennomføringen av det indre marked og etablering av like vilkår for alle aktører,

H. det henviser til at forskjellen på de juridiske modellene og forretningsmessige mål for de finansielle enhetene i detaljbanksektoren (banker, sparebanker, andelsbanker mv.) er et grunnleggende aktivum for EUs økonomi, som beriker sektoren, imøtekommer markedets pluralistiske natur og hjelper med å øke konkurransen på det indre markedet,

I. det henviser til nødvendigheten av å skape balanse mellom en høy grad av forbrukerbeskyttelse og et indre marked, som fungerer tilfredsstillende,

Generell

1. støtter Kommisjonens integrerte tilgang, som omfatter støtte av politikker for det indre markedet med målrettede sektorundersøkelser; beklager ikke desto mindre timingen av denne sektorundersøkelsen, og at det ikke er foretatt noen undersøkelse av hvordan de pengepolitiske forholdene videreformidles til detaljmarkedet, og oppfordrer Kommisjonen til å følge opp på sitt arbeid, når virkningen av direktivene om kapitalgrunnlag, det felleseuropeiske betalingsområdet (SEPA), betalingstjenester og forbrukerkreditt kan bedømmes i praksis;

2. beklager at det i sektorundersøkelsen ikke er tatt tilstrekkelig høyde for de spesifikke aspektene av den strengt regulert banksektoren og betydningen av kultur, vaner og språk for forbrukernes valg og beskyttelse av finansielle produkter; mener at mangelen på forbrukermobilitet i EU ofte dikteres av det langsiktige tillitsforholdet, som ofte bygges mellom opp banken og forbrukeren; er bekymret over at Kommisjonens vurdering av markedsintegrasjon bygger på for få økonomiske indikatorer og dermed ikke behørig avspeiler denne sektorens egenskaper;

3. minner om at konkurransepolitikk er et viktig verktøy til gjennomføring av det indre markedet, men at målsettingen om mer konkurranse verken bør resultere i svekket risikostyring i banksektoren eller bringe stabiliteten i en særlig viktig og strategisk sektor i verdensøkonomien i fare; understreker at både markedets og forbrukernes tillit er av avgjørende betydning for videreutviklingen av de finansielle tjenesteytelsene, og at det er nødvendig å fremme forbrukeropplysninger om finansielle tjenesteytelser for å styrke forbrukernes rolle som markedsdeltakere;

4. peker på at meget fragmenterte juridiske rammer er en hindring for utviklingen av grenseoverskridende banktjenester; støtter derfor Kommisjonens initiativ til å gjenåpne behandlingen av Europaparlamentets og Rådde direktiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser til forbrukerne (7) som likeledes må omfatte en gjennomgang av direktivene om elektronisk handel (8) og elektroniske signaturer (9) med henblikk på å sikre at disse oppfyller sitt erklærte mål;

5. mener at selv gjennomføringen av lovgivningen om hvitvasking av penger kan utgjøre en hindring for forbrukernes mobilitet, f.eks. i forbindelse med åpning av grenseoverskridende kontoer, som følge av de forskjellige kravene til identifikasjon og kontroll, som bankene skal oppfylle; oppfordrer Kommisjonen til å vurdere hvordan reglene i lovgivningen om hvitvasking av penger påvirker forbrukernes mobilitet; Forbrukernes mobilitet

6. oppfordrer Kommisjonen til å yte en innsats for å lette forbrukernes mobilitet og overvåke medlemsstatenes utvikling med hensyn til å gi forbrukerne bedre mulighet for å velge en annen leverandør og dermed styrke en sunn konkurranse mellom leverandører; ønsker såvidt mulig ikke noen avbrytelse i ytelse av service, heller ikke når man lukker en konto eller skifter leverandør, og ser dessuten gjerne at man unngår kostbar overlapping av tjenesteytelser;

7. oppfordrer til at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteytelser og fjerningen av hindringer for forbrukernes mobilitet ikke kommer til å medføre lavere standarder for forbrukerbeskyttelse i medlemsstatene;

8. anbefaler utelukkende å tillate fullt berettigete gebyr i forbindelse med lukking av kontoer, hvis det overhodet skal kreves gebyr, for dermed å fremme mobilitet og konkurranse; oppfordrer banksektoren til å yte bestee praksiser i relasjon til raske og effektive prosedyrer for bankskifte, hvor det både tas høyde for prosedyrens varighet og de kostnadene som er knyttet dermed; mener at ønsket om bankskifte ikke bør være til skade for forbrukerne; er imot alle unødvendige kontraktsmessige forbindelser, som hindrer forbrukernes mobilitet;

9. understreker at det med hensyn til produktbinding skal skjelnes tydelig mellom produktkombinasjoner, som er til fordel for både forbrukere og banker og felles for alle næringslivets sektorer på den ene side, og praksiser, som medfører illojal konkurranse på den andre siden;

10. mener at adgang til grunnleggende finansielle tjenesteytelser, så som åpning av en konto, er en temmelig, og oppfordrer Kommisjonen til å peke på de faktorene som hindrer utøvelsen av denne retten, samt på bestee praksiser i den finansielle detaljsektoren i den henseenden; Informasjon og gjennomsiktighet

11. mener at informasjon av forbrukerne er grunnleggende for å sikre konkurranse mellom banker; anmoder om opplysninger, som er av bedre kvalitet, lett å lese og dermed tilgjengelige for forbrukerne; mener at det i øyeblikket for ofte er tidrøvende og byrdefullt for forbrukerne å innhente slike opplysninger;

12. anerkjenner at det er en hårfin balanse mellom behovet for å unngå å gi for mange opplysninger og å gi forbrukerne tilstrekkelige opplysninger; foretrekker opplysninger av kvalitet fremfor kvantitet; anmoder derfor Kommisjonen om å oppfordre forbrukerorganisasjonene til å definere, noe som opplysninger de anser for å være nødvendige for å sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget;

13. anmoder Kommisjonen om å arbeide på å sikre, at banksektoren som et supplement til de eksisterende nasjonale bestemmelsene, før kundene åpner en konto, tilbyr dem et kortfattet oppsummering med alle opplysninger om samtlige kostnader, herunder de eventuelle kostnadene, som er knyttet med å lukke en konto, på en måte, som kan sammenlignes i hele Den Europeisk Union; oppfordrer Kommisjonen til å fremsette lovgivningsforslag om dette i tilfelle av at bankene ikke oppfyller sin forpliktelse;

14. gleder seg over Kommisjonens undersøkelse av det lovgivningsmessige landskapet for investeringsprodukter i detaljleddet og mener at dette vil medføre bedre opplysninger om kostnader, risikoer og betingelser og dermed fremme nyttige grenseoverskridende sammenligninger;

15. henstiller, at det opprettes en felles europeisk standard for formidling av opplysninger fra leverandøren til forbrukeren om de grunnleggende produktene, dermed forbundne kostnader og betingelser for å gjøre det mulig å foreta en lett og gjennomsiktig sammenligning, som på nåværende tidspunkt ikke kan la seg gjøre i forbindelse med bunta produkter; oppfordrer til at det etter anmodning opplyst om værdikædeomkostninger for finansielle produkter i detaljleddet for å sikre like vilkår for konkurransen; foreslår at bankene arbeider på muligheten for å opprette en europeisk søkemotor med henblikk på å gjøre det lettere å foreta sammenligninger på tvers av grensene; Forbrukeropplysning i forbindelse med detaljbanksektoren

16. oppfordrer til at det utvikles et finansielt utdannelsesprogram, som har til formål å gjøre forbrukerne mer oppmerksomme på hvilke muligheter de har for å forvalte sine penger;

17. støtter bestrebelsene i Kommisjonen og sektoren for finansielle tjenesteytelser på å øke forbrukernes kunnskap om produkter innenfor finansielle tjenesteytelser og iverksette utdannelsesprogram på dette området, ettersom opplysninger fra leverandørene av slike produkter også skal kunne forstås og anvendes av forbrukeren;

18. minner om at det er viktig å utvikle finansiell utdannelse som supplement til tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, spesielt innenfor detaljbanksektoren (f.eks. om låner, prioritetslåner, varierte og sikker sparing og investering); oppfordrer medlemsstatene og banksektoren til å treffe og koordinere foranstaltninger med henblikk på å øke borgernes kunnskap om finansielle forhold, herunder barn, unge, lønnstakerer og pensjonister, for å bringe dem i stand til å søke bedre, billig og mer hensiktsmessige produkter og tjenesteytelser og fremme konkurranse, kvalitet og innovasjon innenfor banksektoren; minner om at optimistiske investorer kan tilføre ytterligere likviditet til kapitalmarkedene;

19. anmoder medlemsstatene om å overveie å opprette en uavhengig nasjonal ombudsmandsinstitusjon med ansvar for finansielle tjenester; Kreditt – registre og formidlere

20. understreker betydningen av at det er pålitelige data om kreditt og bedrageri til rådighet for bankene og andre kredittformidlere, og at disse dataene skal være tilgjengelige på et rimelig og gjennomsiktig grunnlag; insisterer ikke desto mindre på nødvendigheten av å beskytte forbrukernes personopplysninger; anmoder Kommisjonen om å identifisere hindringer for utveksling av data og stille forslag om interoperabilitet for dataregister og samtidig beskytte forbrukernes privatliv og rett til innsikt ogrektifikation; mener at forbrukerne bør informeres i tilfelle av grenseoverskridende forespørsler om kredittopplysninger, som vedrører dem; gleder seg over at Kommisjonen har til hensikt å opprette en ekspertgruppe for kreditthistorie, som skal assistere Kommisjonen under forberedelsen av ovennevnte tiltak;

21. oppfordrer Kommisjonen til å intensivere innsatsen vedrørende kredittformidlere (kredittagenter/- meglere) for å sikre forbrukerbeskyttelse og unngå uhensiktsmessig salgspraksiser, som særlig er skadelig for den mer sårbare delen av forbrukerne; gleder seg over at Kommisjonen i den forbindelsen vil offentliggjøre resultatene av en analyse av EUs kreditformidlingsmarked med en gjennomgang av de lovgivningsmessige rammene og undersøke om det er bestemmelser med negative konsekvenser for forbrukerne;

22. oppfordrer Kommisjonen til å klarlegge og harmonisere formidlernes ansvar og forpliktelser etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler», idet det ofte oppstår problemer i forbindelse med salg, administrasjon og håndhevelse av avtaler om finansielle tjenesteytelser; understreker at en udifferensiert «one size fit all-strategi», vil ha negativ innflytelse på produktenes mangfoldighet; henleder Kommisjonens oppmerksomhet på forskjellen mellom informasjon, som skal være klar, presis, lett leselig og gratis og skreddersydde rådgivningstjenester for kunden; Samarbeid mellom banker

23. gleder seg over Kommisjonens videre undersøkelse av samarbeidet mellom banker med henblikk på å vurdere hvor et slik samarbeid kan medføre økonomiske fordeler og fordeler

for forbrukerne, og om det kan medføre begrensning av konkurransen; understreker imidlertid at samarbeid mellom banker, f.eks. kredittinstitutt i desentraliserte banknettverk,

kan medføre økonomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og at det derfor er nødvendig å foreta en grundig analyse og anvende en upartisk strategi;

24. mener at sparebanker og andelsbanker samt andre kredittinstitutt bidrar vesentlig til finansieringen av den lokale økonomien og til utviklingen av regionenes endogene

potensial og letter adgangen til finansielle tjenesteytelser for alle forbrukere; understreker at pluralistiske bankmarked og mange forskjellige leverandører er en

forutsetning for konkurransen i EUs bankmarked, forutsatt at det ikke skjer noen forvridning av konkurransen, og at alle markedsdeltakere sikres like vilkår etter prinsippet

«samme aktivitet, samme risiko, samme regler»;

25. fastholder, at ikkediskriminere samarbeid mellom uavhengige kredittenheter, som – ettersom de stadig konkurrerer med hverandre, er mer effektive og sikrer større

interoperabilitet og tilbud av tjenesteytelser til sluttforbrukerne – kan hjelpe sektoren med å fungere og bidra til å nå målene i punkt 12;

Betalingssystem

26. er overbevist om at SEPA og direktivet om betalingstjenester vil være løsningen på fragmenteringen og den manglende konkurransen, som påvises i sektorundersøkelsen om

betalingsinfrastrukturer; minner om at første fase av SEPA tro i kraft 28. januar 2008 med krav om integrerte clearing- og avregningssystem, som fungerer på grunnlag av samme

regler og tekniske standarder; understreker at adgangskriteriene for SEPA bør være rettferdige og gjennomsiktige, og at forvaltningen bør ta høyde for alle interessenter i

systemet og ikke bare finansielle institusjoner; minner dessuten om at det i henhold til direktivet om betalingstjenester ikke må diskrimineres i forbindelse med adgang til

betalingssystem utover det omfanget som måtte være nødvendig for å beskytte mot risikoer og sikre finansiell og operasjonell stabilitet; peker under på henvisning til

prinsippet om nøytralitet i fellesskapets politikker at en enkelt betalingsmetode ikke bør foretrekkes fremfor andre, og at kostnadene i forbindelse med bruk av de

forskjellige betalingssystema bør være gjennomsiktige, så forbrukerne kan velge betalingsmetode på et fullt opplyst grunnlag;

27. oppfordrer Kommisjonen til å undersøke om gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet reduserer antallet av leverandører av betalingstjenester, og til å treffe

øyeblikkelige foranstaltninger, hvis store leverandører utvikler en monopolstilling, som kan minske konkurransen;

28. merker at Kommisjonen og mange nasjonale konkurransemyndigheter ved utallige leiligheter har ledet at multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) ikke i seg selv er ulovlige i

henhold til EF-traktatens artikkel 81; merker ikke desto mindre at Kommisjonen nylig har fokusert på om et MIF-system er forenelig med fellesskapets konkurranselovgivning;

anbefaler at Kommisjonen utarbeider forslag til klare retningslinjer og indikasjoner, som har til formål å rette feil på markedet; minner Kommisjonen om at det er viktig å

sikre såvel eksisterende som nye markedsdeltakere rettssikkerhet med hensyn til å utvikle og fornye sine tjenester;

29. mener at det er et stort behov for bedre klarleggelse av metodologien og reglene for forvaltning av de multilaterale Interbank-gebyrene for betalinger med kort og for

mekanismen til beregning av Interbank-gebyr for kontantautomater og andre betalingsmåter; minner om at ordninger med direkte debitering og kredittoverførsel, som f.eks.

SEPA-ordningene, støtter tjenester, som tilbys i fellesskap av to leverandører, og som to forbrukere i fellesskap har anmodet om, idet dette skaper økonomiske fordeler takket

være den såkalte nettverkseffekten; foreslår at Kommisjonen fastlegger kriterier for markedsoperatørenes definisjon på den metodologien som skal anvendes til beregning av alle

multilaterale Interbank-gebyr, som Kommisjonen deretter drar til etterretning for å sikre like vilkår og håndhevelse av konkurransereglene, og at den informerer interessentene

om dette;

30. minner Kommisjonen om at det er like viktig å fokusere på gebyr og priser som å oppnå større gjennomsiktighet i sektoren med hensyn til å opplyse forbrukerne om de enkelte

betalingsproduktenes og tjenesteytelsenes egenskaper og om sine rettigheter og forpliktelser som brukere og dermed stimulere konkurransen på markedet;

Generelle overveielser

Det bifalles, at Kommisjonen i sektorundersøkelsen har fokusert på effektiviteten og funksjonen av en sektor som detaljbanksektoren, som er særlig utsatt, fordi sektorens

målgruppe er familier og små og mellomstore virksomheter, og fordi sektoren fortsatt er den viktigste undersektoren innenfor banksektoren med over 50 % av EUs samlete

aktiviteter i relasjon til bruttoinntekt.

Det kan muligens settes spørsmålstegn ved Kommisjonens undersøkelse i relasjon til noen av de metodevalgene som Kommisjonen har truffet i sammenligningen av forskjellige

markedssituasjoner og nasjonale system, men undersøkelsen gir et meget nøyaktig og realistisk bilde av hvordan markedet fungerer, med de største feilene og mangler, og det

fremsettes overveielser om hvordan de kan hjelpes gjennom konkurransereglene.

I sektorundersøkelsen avdekkes noen punkt, som gir anledning til bekymring, som fullt ut deles av talspersonen, angående konkurranse i industrien for betalingssystem, særlig

betalingskortsystem, kredittregistre og viktigst av alt bankenes fastsettelse av priser og politikker. Hva angår aktivitetene i sparebanker og andelsbanker har Kommisjonen

undervurdert noen av disse finansinstitusjonenes særlige kjennetegnene, som f.eks. sin nærvær i områder som betraktes som perifere, sine betydning for de vedkommende

samfunnene og sin sosiale rolle. Det skal nevnes, at sistnevnte forhold særlig er viktige, hva angår effektiviteten av tjenesteytelsene.

Konklusjonene av sektorundersøkelsen viser tydelig et behov for å skape et mer konkurransedyktig miljø blant leverandørene, særlig i detaljmarkedene, og hvis disse

målsettingene oppfylles, kan de europeiske forbrukerne dra full fordel av det indre markedet.

Talspersonen mener at enkle, selvregulerende foranstaltninger er utilstrekkelige verktøy for bankindustrien, hvis effektiviteten av tjenesteytelsene i detaljleddet skal

forbedres. Derfor vil et europeisk lovforslag være relevant for å sikre markedseffektivitet og større fordeler for forbrukerne. Kommisjonen bør derfor treffe tilstrekkelige

foranstaltninger både ved å håndheve konkurranselovgivningen og iverksette politiske initiativ.

1. – Banktjenester

Banktjenester er noe særlig, idet tillitsforholdet mellom bankene og sine kunder kan svekke forbrukernes ønske om å sette konkurransemekanismer i gang. Banktjenester styrker også virksomhetenes markedsposisjon, som i noen tilfeller medfører høyere priser. Problemet er, at bankene, hvis de utnytter denne stillingen, kan treffe kommersielle foranstaltninger, som bevirker at det blir for dyrt for kundene å forlate banken, eller som hemmer kundens evne til å forstå og sammenligne innhold og priser på de tjenesteytelsene som tilbys på markedet.

Den omstendighet at det på samme marked er en rekke kontohaverer, som nesten ikke eller slett ikke har mottatt informasjon, har tilsynelatende gjort det mulig for banksektoren i noen land å dra fordel av denne mangelen på informasjonssymmetri.

Det er derfor meget viktig å samarbeide på EU-planer om å fremme initiativ vedrørende formidling av informasjon. Ordninger til oppnåelse av finansiell kunnskap og større gjennomsiktighet skaper også mer mobil etterspørsel, som dermed kan endre den nåværende balansen mellom tilbud og etterspørsel, som er et typisk trekk for markedet for finansielle tjenesteytelser. I denne sammenhengen støtter talspersonen de foranstaltningene som Kommisjonen har truffet om formidling av finansiell kunnskap i meldingen KOM (2007) 0808 av 18. desember 2007.

Det er viktig, at forbrukere, som ønsker å skifte leverandør, ikke avholdes fra eller hindres i å oppfylle dette ønsket. Et marked med velinformerte og mobile forbrukere betyr at de finansielle institusjonene skal konkurrere for å tiltrekke og beholde forbrukerne.

1(a) – Bundtningspolitikker

Bankenes bruk av anfordringkontoer som et strategisk verktøy for å bygge opp et forhold med en kontohaver, basert på mange andre tjenesteytelser, er ofte en praksis, som ikke er fremmende for mobilitet.

Når mange andre tjenesteytelser er knyttet med en ansfordringkonto, kan en slik konto bare i teorien lukkes umiddelbar eller innenfor få dager, da det i praksis innebærer en prosedyre, som iblant er komplisert og meget langvarig. I noen EU-land krever bankene, når en kunde lukker en ansfordringkonto at direkte betaling av serviceregninger

annulleres, og at bankkort og kredittkort returneres. Dette kan skape problemer for kontohaverene og avholde dem fra å skifte banker. Det vil derfor være positivt i

forbindelse med et bankskifte, hvis det i det miste tas skapes en overgangsordning, som ikke medfører ytterligere kostnader eller perioder, hvor en kontohaver er uten

bankservice, og som skal være tilstrekkelig lang til å foreta et slik skift.

Vi skal derfor sikre, at kostnadene (økonomiske, tidsavhengige og administrative) knyttet med å skifte banker fjernes eller i det miste reduseres til et minimum ved å fjerne

alle unødvendige kontraktsmessige eller faktiske forbindelser mellom anfordringkontoer og andre tjenesteytelser, f.eks. låner, sparingkontoer, verdipapirer og

forsikringspoliser.

Vi har med andre ord bruk for å utvikle mekanismer, som gjør anfordringkontoer flyttbare.

1(b) – Information til forbrugere

Talspersonen er overbevist om at det er nødvendig å forbedre forbrukernes evne til å treffe beslutninger, som er relevante for sitt økonomiske forhold, for å øke

effektiviteten av tjenesteytelser i detaljbanksektoren. Derfor er det nødvendig med tiltak på flere nivå:

rettidig formidling av klar og tydelig og tilstrekkelig informasjon

kvalitetsrådgivning

og viktig av alt

likt konkurransevilkår for ensartede produkter.

Hvis forbrukerne er velinformerte, har de bedre mulighet for å velge de største fordelene, uavhengig av leverandøren av de finansielle tjenesteytelsene.

Selv om det bør være en forutsetning, at det formidles informasjon, er det ikke tilstrekkelig til å skape balanse i konkurransen. Det, som er viktig, er kvaliteten av de vedkommende opplysningene, og om de kan anvendes av forbrukerne i praksis. Hvis informasjonen til forbrukeren ikke er tilfredsstillende, og kostnadene knyttet med å innhente opplysninger er så store, at de overstiger de forventet fordelene av de vedkommende opplysningene, anspores forbrukerne ikke til å innhente opplysninger. Av undersøkelser foretatt av Kommisjonen og en rekke nasjonale tilsynsmyndigheter fremgår det, at mange informasjonsbrosjyrer ikke inneholder betingelser for bankoverførsler, bruk av bankkort,

gebyr for å heve penger fra andre banker enn egen bank osv.. Det finnes slik ikke en generell brosjyre med de vanlige opplysningene om utgifter til tjenesteytelser, som typisk

anvendes i håndteringen av en ansfordringkonto. Derfor er det nødvendig en gang årlig å opplyse ansfordringkontohaverer om de utgiftene som er pålagt kontoen, og eventuelle

endringer i forhold til åren før.

Dette kan eventuelt gjøres på en standardisert måte på EU-planer, slik at de økonomiske betingelsene, som pålegges av bankene, kan sammenlignes effektivt i EU, noe som vil

være en fordel for forbrukerne i forbindelse med valg av banktjenester.

Det vil videre være hensiktsmessig å utvikle informasjonskilder – ekte søkemotorer – som er uavhengige av bankene, og som vil gjøre det lettere å sammenligne kostnadene for

tjenesteytelser, som tilbys av de forskjellige bankene i Europa.

2 – Betalingssystemer

I Kommisjonens sektorundersøkelse pekte det på en rekke alvorlige konkurranseproblemer på det europeiske markedet for bankkort.

Talspersonen er også av den oppfatningen, at mange av de problemene som ble identifisert i undersøkelsen, vil bli løst ved innføringen av SEPA (det felles

euro-betaling-området) og gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet. Det er en meget viktig sektor. I 2005 alene var den samlete verdien av kjøp foretatt i EU med

bankkort på over 1.350 milliarder euro.

Hva angår kortbetalingsnetværk, gir SEPA mulighet for å eliminere mange av de ineffektive punktene, som er framhevet i undersøkelsen, f.eks. kostnadene knyttet med

bankoverførsler eller tidsrammen for overførsel av penger. Hva angår bankkort, vil SEPA kunne tilby flere valgmuligheter blant leverandører og dermed styrke konkurransen i

dette meget konsentrerte markedet i Europa.

2(a) – Multilaterale interbankgebyrer

Multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) er en helt annen sak.

Talspersonen håper at Kommisjonen vil utarbeide en form for veiledning, som markedet kan anvende i forbindelse med inngåelse av slike avtaler, slik at det ikke er

begrensninger knyttet dermed. Det vil videre være hensiktsmessig for antitrust-myndighetene å iverksette en høringsprosess i likt med den prosessen som nå er vanlig praksis i

alle europeiske lovgivningsprosedyrer, slik at den beregningsmetoden for multilaterale Interbank-gebyr som hittil har vært anvendt under forskjellige forhold og noen ganger på

meget forskjellige måter, kan bli fastlagt av EU og omsider bli ensrettet på europeisk plan. Når denne beregningsmetoden er definert, skal den anvendes på samme måte i alle

betalingssystem, både på nasjonal, paneuropeisk og internasjonalt plan. En lignende løsning – som et tilsvarende instrument – vil være, at hvert betalingssystem har sitt egen

multilaterale Interbank-gebyr, hvem sin størrelse kan bestemmes ut fra systemets effektivitet. Det vil skape konkurranse mellom systemene og bane veien for suksess for det

mest effektive systemet.

3 – Kreditregistre

Endelig deler talspersonen fullt ut Kommisjonens bekymring over adgangen til kredittregistre i tilfelle, hvor forvaltningen av de vedkommende registrene er i strid med

konkurransereglene. Prinsippet om ikkediskriminere felles adgang til kredittregistre er et prinsipp, som skal følges overalt i Europa.

FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING

om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren

(2007/2201(INI))

Europaparlamentet ,

– det henviser til Kommisjonens melding om sektorundersøkelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 ( KOM (2007) 0033 ),

– det henviser til foreløpig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og foreløpig rapport 2 av 17. juli 2006 om anfordringkontoer og dermed forbundne tjenesteytelser,

– det henviser til grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ),

– det henviser til Kommisjonens melding om et indre marked for Europa i det 21. århundredeen» ( KOM (2007) 0724 ),

– det henviser til avgjørelsen nylig om Mastercards multilaterale Interbank-gebyr innenfor EØS (COMP 34/579 MasterCard),

– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å ta opp og utøve virksomhet som kredittinstitutt (omarbeiding) (1) (kapitalkravsdirektivet) og Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2006/49/EF av 14. juni 2006 om kravene til investeringsselskabers og kreditinstitutters kapitalgrundlag (omarbejdning)(2) (kapitalgrundlagsdirektivet),

– det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/64/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre markedet (3) (betalingstjenestedirektivet),

– det henviser til sin holdning fastlagt ved annenbehandlingen 16. januar 2008 med henblikk på vedtak av Europaparlamentets og Rådets direktiv om forbrukerkredittavtaler og om opphevelse av Rådets direktiv 87/102/EØF (4) (forslag til forbrugerkreditdirektiv),

det henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om hvitboken om politikken for finansielle tjenesteytelser 2005-2010 (5),

det henviser til sin beslutning av 4. juli 2006 om konsolidering i den europeiske industrien for finansielle tjenester (6),

det henviser til forretningsordenens artikkel 45,

det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0185/2008),

A. det henviser til et velfungerende integrert finansielt marked som en forutsetning for oppfyllelse av målsettingene i Lisboadagsordenen, slik at Den Europeisk Union kan bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen og skape en bæredyktig økonomisk vekst med flere og bedre jobber,

B. det henviser til den viktigste rollen, som detaljbankene spiller i forbindelse med i relevant omfang å videreformidle pengepolitiske betingelser til markedet, spesielt til små og mellomstore virksomheter (SMVer) og forbrukere,

C. det henviser til at det er behov for bedre finansielle tjenesteytelser i detaljleddet for å gjennomføre handlingsplanen for finansielle tjenesteytelser fullt ut, og for at forbrukerne og detaljsektoren kan dra full nytte herav,

D. det henviser til at adgang til grunnleggende banktjenester, som f.eks. å opprette en bankkonto, er enhver borgers rett,

E. det henviser til detaljbanksektorens betydning for EUs økonomi i forhold til vekst og sysselsetting og dens betydning for forbrukere og små og mellomstore virksomheter,

F. det henviser til vanskelighetene i forbindelse med harmonisering av forbrukerpolitikken i Den Europeisk Union og de finansielle produktenes komplekse karakteren,

G. det henviser til at EUs konkurransepolitikk har stor betydning for gjennomføringen av det indre marked og etablering av like vilkår for alle aktører,

H. det henviser til at forskjellen på de juridiske modellene og forretningsmessige mål for de finansielle enhetene i detaljbanksektoren (banker, sparebanker, andelsbanker mv.) er et grunnleggende aktivum for EUs økonomi, som beriker sektoren, imøtekommer markedets pluralistiske natur og hjelper med å øke konkurransen på det indre markedet,

I. det henviser til nødvendigheten av å skape balanse mellom en høy grad av forbrukerbeskyttelse og et indre marked, som fungerer tilfredsstillende,

Generell

1. støtter Kommisjonens integrerte tilgang, som omfatter støtte av politikker for det indre markedet med målrettede sektorundersøkelser; beklager ikke desto mindre timingen av denne sektorundersøkelsen, og at det ikke er foretatt noen undersøkelse av hvordan de pengepolitiske forholdene videreformidles til detaljmarkedet, og oppfordrer Kommisjonen til å følge opp på sitt arbeid, når virkningen av direktivene om kapitalgrunnlag, det felleseuropeiske betalingsområdet (SEPA), betalingstjenester og forbrukerkreditt kan bedømmes i praksis;

2. beklager at det i sektorundersøkelsen ikke er tatt tilstrekkelig høyde for de spesifikke aspektene av den strengt regulert banksektoren og betydningen av kultur, vaner og språk for forbrukernes valg og beskyttelse av finansielle produkter; mener at mangelen på forbrukermobilitet i EU ofte dikteres av det langsiktige tillitsforholdet, som ofte bygges mellom opp banken og forbrukeren; er bekymret over at Kommisjonens vurdering av markedsintegrasjon bygger på for få økonomiske indikatorer og dermed ikke behørig avspeiler denne sektorens egenskaper;

3. minner om at konkurransepolitikk er et viktig verktøy til gjennomføring av det indre markedet, men at målsettingen om mer konkurranse verken bør resultere i svekket risikostyring i banksektoren eller bringe stabiliteten i en særlig viktig og strategisk sektor i verdensøkonomien i fare; understreker at både markedets og forbrukernes tillit er av avgjørende betydning for videreutviklingen av de finansielle tjenesteytelsene, og at det er nødvendig å fremme forbrukeropplysninger om finansielle tjenesteytelser for å styrke forbrukernes rolle som markedsdeltakere;

4. peker på at meget fragmenterte juridiske rammer er en hindring for utviklingen av grenseoverskridende banktjenester; støtter derfor Kommisjonens initiativ til å gjenåpne behandlingen av Europaparlamentets og Rådde direktiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser til forbrukerne (7) som likeledes må omfatte en gjennomgang av direktivene om elektronisk handel (8) og elektroniske signaturer (9) med henblikk på å sikre at disse oppfyller sitt erklærte mål;

5. mener at selv gjennomføringen av lovgivningen om hvitvasking av penger kan utgjøre en hindring for forbrukernes mobilitet, f.eks. i forbindelse med åpning av grenseoverskridende kontoer, som følge av de forskjellige kravene til identifikasjon og kontroll, som bankene skal oppfylle; oppfordrer Kommisjonen til å vurdere hvordan reglene i lovgivningen om hvitvasking av penger påvirker forbrukernes mobilitet;

Forbrukernes mobilitet

6. oppfordrer Kommisjonen til å yte en innsats for å lette forbrukernes mobilitet og overvåke medlemsstatenes utvikling med hensyn til å gi forbrukerne bedre mulighet for å velge en annen leverandør og dermed styrke en sunn konkurranse mellom leverandører; ønsker såvidt mulig ikke noen avbrytelse i ytelse av service, heller ikke når man lukker en konto eller skifter leverandør, og ser dessuten gjerne at man unngår kostbar overlapping av tjenesteytelser;

7. oppfordrer til at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteytelser og fjerningen av hindringer for forbrukernes mobilitet ikke kommer til å medføre lavere standarder for forbrukerbeskyttelse i medlemsstatene;

8. anbefaler utelukkende å tillate fullt berettigete gebyr i forbindelse med lukking av kontoer, hvis det overhodet skal kreves gebyr, for dermed å fremme mobilitet og konkurranse; oppfordrer banksektoren til å yte bestee praksiser i relasjon til raske og effektive prosedyrer for bankskifte, hvor det både tas høyde for prosedyrens varighet og de kostnadene som er knyttet dermed; mener at ønsket om bankskifte ikke bør være til skade for forbrukerne; er imot alle unødvendige kontraktsmessige forbindelser, som hindrer forbrukernes mobilitet;

9. understreker at det med hensyn til produktbinding skal skjelnes tydelig mellom produktkombinasjoner, som er til fordel for både forbrukere og banker og felles for alle næringslivets sektorer på den ene side, og praksiser, som medfører illojal konkurranse på den andre siden;

10. mener at adgang til grunnleggende finansielle tjenesteytelser, så som åpning av en konto, er en temmelig, og oppfordrer Kommisjonen til å peke på de faktorene som hindrer utøvelsen av denne retten, samt på bestee praksiser i den finansielle detaljsektoren i den henseenden;

Informasjon og gjennomsiktighet

11. mener at informasjon av forbrukerne er grunnleggende for å sikre konkurranse mellom banker; anmoder om opplysninger, som er av bedre kvalitet, lett å lese og dermed tilgjengelige for forbrukerne; mener at det i øyeblikket for ofte er tidrøvende og byrdefullt for forbrukerne å innhente slike opplysninger;

12. anerkjenner at det er en hårfin balanse mellom behovet for å unngå å gi for mange opplysninger og å gi forbrukerne tilstrekkelige opplysninger; foretrekker opplysninger av kvalitet fremfor kvantitet; anmoder derfor Kommisjonen om å oppfordre forbrukerorganisasjonene til å definere, noe som opplysninger de anser for å være nødvendige for å sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget;

13. anmoder Kommisjonen om å arbeide på å sikre, at banksektoren som et supplement til de eksisterende nasjonale bestemmelsene, før kundene åpner en konto, tilbyr dem et kortfattet oppsummering med alle opplysninger om samtlige kostnader, herunder de eventuelle kostnadene, som er knyttet med å lukke en konto, på en måte, som kan sammenlignes i hele Den Europeisk Union; oppfordrer Kommisjonen til å fremsette lovgivningsforslag om dette i tilfelle av at bankene ikke oppfyller sin forpliktelse;

14. gleder seg over Kommisjonens undersøkelse av det lovgivningsmessige landskapet for investeringsprodukter i detaljleddet og mener at dette vil medføre bedre opplysninger om kostnader, risikoer og betingelser og dermed fremme nyttige grenseoverskridende sammenligninger;

15. henstiller, at det opprettes en felles europeisk standard for formidling av opplysninger fra leverandøren til forbrukeren om de grunnleggende produktene, dermed forbundne kostnader og betingelser for å gjøre det mulig å foreta en lett og gjennomsiktig sammenligning, som på nåværende tidspunkt ikke kan la seg gjøre i forbindelse med bunta produkter; oppfordrer til at det etter anmodning opplyst om værdikædeomkostninger for finansielle produkter i detaljleddet for å sikre like vilkår for konkurransen; foreslår at bankene arbeider på muligheten for å opprette en europeisk søkemotor med henblikk på å gjøre det lettere å foreta sammenligninger på tvers av grensene;

Forbrukeropplysning i forbindelse med detaljbanksektoren

16. oppfordrer til at det utvikles et finansielt utdannelsesprogram, som har til formål å gjøre forbrukerne mer oppmerksomme på hvilke muligheter de har for å forvalte sine penger;

17. støtter bestrebelsene i Kommisjonen og sektoren for finansielle tjenesteytelser på å øke forbrukernes kunnskap om produkter innenfor finansielle tjenesteytelser og iverksette utdannelsesprogram på dette området, ettersom opplysninger fra leverandørene av slike produkter også skal kunne forstås og anvendes av forbrukeren;

18. minner om at det er viktig å utvikle finansiell utdannelse som supplement til tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, spesielt innenfor detaljbanksektoren (f.eks. om låner, prioritetslåner, varierte og sikker sparing og investering); oppfordrer medlemsstatene og banksektoren til å treffe og koordinere foranstaltninger med henblikk på å øke borgernes kunnskap om finansielle forhold, herunder barn, unge, lønnstakerer og pensjonister, for å bringe dem i stand til å søke bedre, billig og mer hensiktsmessige produkter og tjenesteytelser og fremme konkurranse, kvalitet og innovasjon innenfor banksektoren; minner om at optimistiske investorer kan tilføre ytterligere likviditet til kapitalmarkedene;

19. anmoder medlemsstatene om å overveie å opprette en uavhengig nasjonal ombudsmandsinstitusjon med ansvar for finansielle tjenester;

Kreditt – registre og formidlere

20. understreker betydningen av at det er pålitelige data om kreditt og bedrageri til rådighet for bankene og andre kredittformidlere, og at disse dataene skal være tilgjengelige på et rimelig og gjennomsiktig grunnlag; insisterer ikke desto mindre på nødvendigheten av å beskytte forbrukernes personopplysninger; anmoder Kommisjonen om å identifisere hindringer for utveksling av data og stille forslag om interoperabilitet for dataregister og samtidig beskytte forbrukernes privatliv og rett til innsikt og rektifikation; mener at forbrukerne bør informeres i tilfelle av grenseoverskridende forespørsler om kredittopplysninger, som vedrører dem; gleder seg over at Kommisjonen har til hensikt å opprette en ekspertgruppe for kreditthistorie, som skal assistere Kommisjonen under forberedelsen av ovennevnte tiltak;

21. oppfordrer Kommisjonen til å intensivere innsatsen vedrørende kredittformidlere (kredittagenter/- meglere) for å sikre forbrukerbeskyttelse og unngå uhensiktsmessig salgspraksiser, som særlig er skadelig for den mer sårbare delen av forbrukerne; gleder seg over at Kommisjonen i den forbindelsen vil offentliggjøre resultatene av en analyse av EUs kreditformidlingsmarked med en gjennomgang av de lovgivningsmessige rammene og undersøke om det er bestemmelser med negative konsekvenser for forbrukerne;

22. oppfordrer Kommisjonen til å klarlegge og harmonisere formidlernes ansvar og forpliktelser etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler», idet det ofte oppstår problemer i forbindelse med salg, administrasjon og håndhevelse av avtaler om finansielle tjenesteytelser; understreker at en udifferensiert «one size fit all-strategi», vil ha negativ innflytelse på produktenes mangfoldighet; henleder Kommisjonens oppmerksomhet på forskjellen mellom informasjon, som skal være klar, presis, lett leselig og gratis og skreddersydde rådgivningstjenester for kunden;

Samarbeid mellom banker

23. gleder seg over Kommisjonens videre undersøkelse av samarbeidet mellom banker med henblikk på å vurdere hvor et slik samarbeid kan medføre økonomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og om det kan medføre begrensning av konkurransen; understreker imidlertid at samarbeid mellom banker, f.eks. kredittinstitutt i desentraliserte banknettverk, kan medføre økonomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og at det derfor er nødvendig å foreta en grundig analyse og anvende en upartisk strategi;

24. mener at sparebanker og andelsbanker samt andre kredittinstitutt bidrar vesentlig til finansieringen av den lokale økonomien og til utviklingen av regionenes endogene potensial og letter adgangen til finansielle tjenesteytelser for alle forbrukere; understreker at pluralistiske bankmarked og mange forskjellige leverandører er en forutsetning for konkurransen i EUs bankmarked, forutsatt at det ikke skjer noen forvridning av konkurransen, og at alle markedsdeltakere sikres like vilkår etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler»;

25. fastholder, at ikkediskriminere samarbeid mellom uavhengige kredittenheter, som – ettersom de stadig konkurrerer med hverandre, er mer effektive og sikrer større interoperabilitet og tilbud av tjenesteytelser til sluttforbrukerne – kan hjelpe sektoren med å fungere og bidra til å nå målene i punkt 12;

Betalingssystem

26. er overbevist om at SEPA og direktivet om betalingstjenester vil være løsningen på fragmenteringen og den manglende konkurransen, som påvises i sektorundersøkelsen om betalingsinfrastrukturer; minner om at første fase av SEPA tro i kraft 28. januar 2008 med krav om integrerte clearing- og avregningssystem, som fungerer på grunnlag av samme regler og tekniske standarder; understreker at adgangskriteriene for SEPA bør være rettferdige og gjennomsiktige, og at forvaltningen bør ta høyde for alle interessenter i systemet og ikke bare finansielle institusjoner; minner dessuten om at det i henhold til direktivet om betalingstjenester ikke må diskrimineres i forbindelse med adgang til betalingssystem utover det omfanget som måtte være nødvendig for å beskytte mot risikoer og sikre finansiell og operasjonell stabilitet; peker under på henvisning til prinsippet om nøytralitet i fellesskapets politikker at en enkelt betalingsmetode ikke bør foretrekkes fremfor andre, og at kostnadene i forbindelse med bruk av de forskjellige betalingssystema bør være gjennomsiktige, så forbrukerne kan velge betalingsmetode på et fullt opplyst grunnlag;

27. oppfordrer Kommisjonen til å undersøke om gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet reduserer antallet av leverandører av betalingstjenester, og til å treffe øyeblikkelige foranstaltninger, hvis store leverandører utvikler en monopolstilling, som kan minske konkurransen;

28. merker at Kommisjonen og mange nasjonale konkurransemyndigheter ved utallige leiligheter har ledet at multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) ikke i seg selv er ulovlige i henhold til EF-traktatens artikkel 81; merker ikke desto mindre at Kommisjonen nylig har fokusert på om et MIF-system er forenelig med fellesskapets konkurranselovgivning; anbefaler at Kommisjonen utarbeider forslag til klare retningslinjer og indikasjoner, som har til formål å rette feil på markedet; minner Kommisjonen om at det er viktig å sikre såvel eksisterende som nye markedsdeltakere rettssikkerhet med hensyn til å utvikle og fornye sine tjenester;

29. mener at det er et stort behov for bedre klarleggelse av metodologien og reglene for forvaltning av de multilaterale Interbank-gebyrene for betalinger med kort og for mekanismen til beregning av Interbank-gebyr for kontantautomater og andre betalingsmåter; minner om at ordninger med direkte debitering og kredittoverførsel, som f.eks. SEPA-ordningene, støtter tjenester, som tilbys i fellesskap av to leverandører, og som to forbrukere i fellesskap har anmodet om, idet dette skaper økonomiske fordeler takket være den såkalte nettverkseffekten; foreslår at Kommisjonen fastlegger kriterier for markedsoperatørenes definisjon på den metodologien som skal anvendes til beregning av alle multilaterale Interbank-gebyr, som Kommisjonen deretter drar til etterretning for å sikre like vilkår og håndhevelse av konkurransereglene, og at den informerer interessentene om dette;

30. minner Kommisjonen om at det er like viktig å fokusere på gebyr og priser som å oppnå større gjennomsiktighet i sektoren med hensyn til å opplyse forbrukerne om de enkelte betalingsproduktenes og tjenesteytelsenes egenskaper og om sine rettigheter og forpliktelser som brukere og dermed stimulere konkurransen på markedet;

Generelle overveielser

Det bifalles, at Kommisjonen i sektorundersøkelsen har fokusert på effektiviteten og funksjonen av en sektor som detaljbanksektoren, som er særlig utsatt, fordi sektorens målgruppe er familier og små og mellomstore virksomheter, og fordi sektoren fortsatt er den viktigste undersektoren innenfor banksektoren med over 50 % av EUs samlete aktiviteter i relasjon til bruttoinntekt.

Det kan muligens settes spørsmålstegn ved Kommisjonens undersøkelse i relasjon til noen av de metodevalgene som Kommisjonen har truffet i sammenligningen av forskjellige markedssituasjoner og nasjonale system, men undersøkelsen gir et meget nøyaktig og realistisk bilde av hvordan markedet fungerer, med de største feilene og mangler, og det fremsettes overveielser om hvordan de kan hjelpes gjennom konkurransereglene.

I sektorundersøkelsen avdekkes noen punkt, som gir anledning til bekymring, som fullt ut deles av talspersonen, angående konkurranse i industrien for betalingssystem, særlig betalingskortsystem, kredittregistre og viktigst av alt bankenes fastsettelse av priser og politikker. Hva angår aktivitetene i sparebanker og andelsbanker har Kommisjonen undervurdert noen av disse finansinstitusjonenes særlige kjennetegnene, som f.eks. sin nærvær i områder som betraktes som perifere, sine betydning for de vedkommende samfunnene og sin sosiale rolle. Det skal nevnes, at sistnevnte forhold særlig er viktige, hva angår effektiviteten av tjenesteytelsene.

Konklusjonene av sektorundersøkelsen viser tydelig et behov for å skape et mer konkurransedyktig miljø blant leverandørene, særlig i detaljmarkedene, og hvis disse målsettingene oppfylles, kan de europeiske forbrukerne dra full fordel av det indre markedet.

Talspersonen mener at enkle, selvregulerende foranstaltninger er utilstrekkelige verktøy for bankindustrien, hvis effektiviteten av tjenesteytelsene i detaljleddet skal forbedres. Derfor vil et europeisk lovforslag være relevant for å sikre markedseffektivitet og større fordeler for forbrukerne. Kommisjonen bør derfor treffe tilstrekkelige foranstaltninger både ved å håndheve konkurranselovgivningen og iverksette politiske initiativ.

1. – Banktjenester

Banktjenester er noe særlig, idet tillitsforholdet mellom bankene og sine kunder kan svekke forbrukernes ønske om å sette konkurransemekanismer i gang. Banktjenester styrker også virksomhetenes markedsposisjon, som i noen tilfeller medfører høyere priser. Problemet er, at bankene, hvis de utnytter denne stillingen, kan treffe kommersielle foranstaltninger, som bevirker at det blir for dyrt for kundene å forlate banken, eller som hemmer kundens evne til å forstå og sammenligne innhold og priser på de tjenesteytelsene som tilbys på markedet.

Den omstendighet at det på samme marked er en rekke kontohaverer, som nesten ikke eller slett ikke har mottatt informasjon, har tilsynelatende gjort det mulig for banksektoren i noen land å dra fordel av denne mangelen på informasjonssymmetri.

Det er derfor meget viktig å samarbeide på EU-planer om å fremme initiativ vedrørende formidling av informasjon. Ordninger til oppnåelse av finansiell kunnskap og større gjennomsiktighet skaper også mer mobil etterspørsel, som dermed kan endre den nåværende balansen mellom tilbud og etterspørsel, som er et typisk trekk for markedet for finansielle tjenesteytelser. I denne sammenhengen støtter talspersonen de foranstaltningene som Kommisjonen har truffet om formidling av finansiell kunnskap i meldingen KOM (2007) 0808 av 18. desember 2007.

Det er viktig, at forbrukere, som ønsker å skifte leverandør, ikke avholdes fra eller hindres i å oppfylle dette ønsket. Et marked med velinformerte og mobile forbrukere betyr at de finansielle institusjonene skal konkurrere for å tiltrekke og beholde forbrukerne.

1(a) – Bundtningspolitikker

Bankenes bruk av anfordringkontoer som et strategisk verktøy for å bygge opp et forhold med en kontohaver, basert på mange andre tjenesteytelser, er ofte en praksis, som ikke er fremmende for mobilitet.

Når mange andre tjenesteytelser er knyttet med en ansfordringkonto, kan en slik konto bare i teorien lukkes umiddelbar eller innenfor få dager, da det i praksis innebærer en prosedyre, som iblant er komplisert og meget langvarig. I noen EU-land krever bankene, når en kunde lukker en ansfordringkonto at direkte betaling av serviceregninger annulleres, og at bankkort og kredittkort returneres. Dette kan skape problemer for kontohaverene og avholde dem fra å skifte banker. Det vil derfor være positivt i forbindelse med et bankskifte, hvis det i det miste tas skapes en overgangsordning, som ikke medfører ytterligere kostnader eller perioder, hvor en kontohaver er uten bankservice, og som skal være tilstrekkelig lang til å foreta et slik skift.

Vi skal derfor sikre, at kostnadene (økonomiske, tidsavhengige og administrative) knyttet med å skifte banker fjernes eller i det miste reduseres til et minimum ved å fjerne alle unødvendige kontraktsmessige eller faktiske forbindelser mellom anfordringkontoer og andre tjenesteytelser, f.eks. låner, sparingkontoer, verdipapirer og forsikringspoliser.

Vi har med andre ord bruk for å utvikle mekanismer, som gjør anfordringkontoer flyttbare.

1(b) – Information til forbrugere

Talspersonen er overbevist om at det er nødvendig å forbedre forbrukernes evne til å treffe beslutninger, som er relevante for sitt økonomiske forhold, for å øke effektiviteten av tjenesteytelser i detaljbanksektoren. Derfor er det nødvendig med tiltak på flere nivå:

rettidig formidling av klar og tydelig og tilstrekkelig informasjon

kvalitetsrådgivning

og viktig av alt

likt konkurransevilkår for ensartede produkter.

Hvis forbrukerne er velinformerte, har de bedre mulighet for å velge de største fordelene, uavhengig av leverandøren av de finansielle tjenesteytelsene.

Selv om det bør være en forutsetning, at det formidles informasjon, er det ikke tilstrekkelig til å skape balanse i konkurransen. Det, som er viktig, er kvaliteten av de vedkommende opplysningene, og om de kan anvendes av forbrukerne i praksis. Hvis informasjonen til forbrukeren ikke er tilfredsstillende, og kostnadene knyttet med å innhente opplysninger er så store, at de overstiger de forventet fordelene av de vedkommende opplysningene, anspores forbrukerne ikke til å innhente opplysninger. Av undersøkelser foretatt av Kommisjonen og en rekke nasjonale tilsynsmyndigheter fremgår det, at mange informasjonsbrosjyrer ikke inneholder betingelser for bankoverførsler, bruk av bankkort, gebyr for å heve penger fra andre banker enn egen bank osv.. Det finnes slik ikke en generell brosjyre med de vanlige opplysningene om utgifter til tjenesteytelser, som typisk anvendes i håndteringen av en ansfordringkonto. Derfor er det nødvendig en gang årlig å opplyse ansfordringkontohaverer om de utgiftene som er pålagt kontoen, og eventuelle endringer i forhold til åren før.

Dette kan eventuelt gjøres på en standardisert måte på EU-planer, slik at de økonomiske betingelsene, som pålegges av bankene, kan sammenlignes effektivt i EU, noe som vil være en fordel for forbrukerne i forbindelse med valg av banktjenester.

Det vil videre være hensiktsmessig å utvikle informasjonskilder – ekte søkemotorer – som er uavhengige av bankene, og som vil gjøre det lettere å sammenligne kostnadene for tjenesteytelser, som tilbys av de forskjellige bankene i Europa.

2 – Betalingssystemer

I Kommisjonens sektorundersøkelse pekte det på en rekke alvorlige konkurranseproblemer på det europeiske markedet for bankkort.

Talspersonen er også av den oppfatningen, at mange av de problemene som ble identifisert i undersøkelsen, vil bli løst ved innføringen av SEPA (det felles euro-betaling-området) og gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet. Det er en meget viktig sektor. I 2005 alene var den samlete verdien av kjøp foretatt i EU med bankkort på over 1.350 milliarder euro.

Hva angår kortbetalingsnetværk, gir SEPA mulighet for å eliminere mange av de ineffektive punktene, som er framhevet i undersøkelsen, f.eks. kostnadene knyttet med bankoverførsler eller tidsrammen for overførsel av penger. Hva angår bankkort, vil SEPA kunne tilby flere valgmuligheter blant leverandører og dermed styrke konkurransen i dette meget konsentrerte markedet i Europa.

2(a) – Multilaterale interbankgebyrer

Multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) er en helt annen sak.

Talspersonen håper at Kommisjonen vil utarbeide en form for veiledning, som markedet kan anvende i forbindelse med inngåelse av slike avtaler, slik at det ikke er begrensninger knyttet dermed. Det vil videre være hensiktsmessig for antitrust-myndighetene å iverksette en høringsprosess i likt med den prosessen som nå er vanlig praksis i alle europeiske lovgivningsprosedyrer, slik at den beregningsmetoden for multilaterale Interbank-gebyr som hittil har vært anvendt under forskjellige forhold og noen ganger på meget forskjellige måter, kan bli fastlagt av EU og omsider bli ensrettet på europeisk plan. Når denne beregningsmetoden er definert, skal den anvendes på samme måte i alle betalingssystem, både på nasjonal, paneuropeisk og internasjonalt plan. En lignende løsning – som et tilsvarende instrument – vil være, at hvert betalingssystem har sitt egen multilaterale Interbank-gebyr, hvem sin størrelse kan bestemmes ut fra systemets effektivitet. Det vil skape konkurranse mellom systemene og bane veien for suksess for det mest effektive systemet.

3 – Kredittregistre

Endelig deler talspersonen fullt ut Kommisjonens bekymring over adgangen til kredittregistre i tilfelle, hvor forvaltningen av de vedkommende registrene er i strid med konkurransereglene. Prinsippet om ikkediskriminere felles adgang til kredittregistre er et prinsipp, som skal følges overalt i Europa.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

EU – Flere valgmuligheter og lavere kostnader for bankkunder i EU

30-05-2008

Bankkunder skal ha flere valgmuligheter og betale mindre for ytelsene i banken, mener Parlamentets økonomi- og valutautvalg, som ønsker å gjøre det lettere for kundene å få gagn av bankprodukter på tvers av grensene. Det kan blant annet gjøres med å minske forskjellene mellom reglene i medlemslandene. EU-utsendingene understreker også behovet for å gjøre forbrukerne bedre rustet til å begå seg på det finansielle markedet.

I to initiativbetenkninger vil Parlamentet se nærere på vilkårene for bankkundene i EU. Betenkningen av Othmar Karas (Epp-Ed, AT) er en reaksjon på Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenesteytelser i det indre markedet, og betenkningen av Gianni Pittella (PES, IT), ser nærere på Kommisjonens undersøkelse av detaljbanksektoren.

Kundene skal ha klare fordeler
I betenkningen av Othmar Karas gleder EU-utsendinger seg over Kommisjonens grønnbok om finansielle ytelser og om de konkrete målene om fordeler til forbrukerne i form av større tilbud, lavere priser og økte forbrukertillit. Den grenseoverskridende handelen (med unntak av investeringsinstituttene) er på nåværende tidspunkt meget begrenset. EU-utsendingene mener at det er viktig med en «målrettet full harmonisering» så man sikrer at medlemslandenes regler ligner hverandre mest mulig.

For å gjøre forbrukerne bedre i stand til å begå seg på et større marked, og være i stand til å dra fordeler av de mulighetene det gir, mener EU-utsendingene at det skal være meget høye standarder for forbrukerbeskyttelse i detaljleddet, og at det som supplement til forbrukerbeskyttelsen også skal gjøres mer ut av, å utdanne forbrukerne og utvikle den’ finansielle utdannelsen.’

Forskjellige regler hindrer grenseoverskridende banktjenester

I betenkningen av Gianni Pittella, understreker EU-utsendingene at de forskjellige reglene i landene er med til å utgjøre en hindring for at forbrukerne kan benytte banktjenester på tvers av grensene, og mener blant annet at reglene mot hvitvasking av penger er med til å utgjøre en hindring for brukernes mobilitet. De ber derfor Kommisjonen undersøke hvordan reglene for hvitvasking påvirker forbrukernes mobilitet.

Lett å skifte banker
Når kunder skifter banker, skal det foregå gliende og uten at adgangen til kontoen blir avbrutt, mener EU-utsendingene, som også peker på at banker bare må ta gebyr for å lukke en konto, hvis de er berettigete. EU-utsendinger mener at adgangen til å åpne en bankkonto er en temmelig, og at Kommisjonen derfor skal sette fokus på de faktorene som er med til å hindre utøvelsen av denne retten.

EU-utsendingene ønsker også mer gjennomsiktighet i forhold til gebyr og oppfordrer Kommisjonen til å sikre at banksektoren gir kundene alle relevante opplysninger før de åpner en konto.

Gebyr bankene imellom
Betenkningen oppfordrer også til å se nærere på de forskjellige typene gebyr bankene imellom, for kreditt kort, heve-maskiner og andre betalinger. EU-utsendingene ønsker at Kommisjonen skal fastlegge kriterier for hvordan operatørene skal arbeide på sammen dette området, så det sikres like vilkår.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Om den finansielle krisen i EU

02-06-2008

«Etter ti måneder har vi enda ikke sett slutten på krisen. Tvert imot sprer problemene seg til andre sektorer». Slik beskrev den franske EU-utsending Pervenche Berès, som er formann for utvalget om Økonomi og Valuta, den aktuelle krisen på de internasjonale finansmarkedene. EU-utsendingene Ieke vanne Burg og Margarita Starkeviciute forsnakket oss om sitt syn på den aktuelle situasjonen samt om sine forventninger til framtiden.

Margarita Starkeviciute Demokrater for Europa, Litauen):
«Enhver destabiliserende faktor i det finansielle systemet har innflytelse på hele økonomien. Det begynte med problemer i forskjellige sektorer, særlig på bygger – og boligområdet. I Den Europeisk Union har vi to forskjellige bankmodeller. Den første anvendes hovedsakelig i de kontinentale landene og er basert på innskudd. Med støtte fra Den Europeisk Sentralbank eller de nasjonale sentralbankene er disse bankene i stand til å greie kriser fordi de har konstant adgang til kapital».

«Den annen modellen, den angelsaksiske modellen, er bygget på engrosmarked og problemet er, at investorene ikke lengre har adgang til kapital, så de er nødt til å finne nye måter å tjene penger på. Det er et stort og langsiktig problem ….

Når banker gambler

Ieke vanne Burg «Det er hva vi kaller «moral hazard». Gevinstene og bonusene går til privatene, men tapene blir overdratt til samfunnet. Men vi kan ikke bare si: «La dem om å løse det hel selv og la aksjonærene myke. Hvis Northern Rock var brutt sammen, ville konsekvensene ha vært katastrofale. Derfor er regjeringene nødt til å treffe sine foranstaltninger».

Tilsyn med de finansielle markedene

Ieke vanne Burg «Vi har behov for en strengere overvåking av bankene. En overvåking som fokuserer på de viktigste aktørene, fordi det er dem, som utgjør de systematiske risikoene for den finansielle stabiliteten. Det er 40 store banker i Den Europeisk Union, og de mange av dem er basert i London. Jeg går inn for en overvåkingsmekanisme på europeisk plan.

Finansiell ombudsmann

Margarita Starkeviciute «Vi har bruk for et omfattende og sammenhengende system for innskuddssikkerhet, så kundene er tilstrekkelig beskyttet i tilfelle av insolvens hos finansinstitusjonene, og så regjeringene ikke trenger å gripe inn. Parlamentet forslår opprettelsen av en finansiell ombudsmann, akkurat som i Storbritannia. Folk vil kunne henvende seg til ham, når de har problemer med bankene. Det vil bidra til å beskytte befolkningens rettigheter».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

EU`s budsjett

Finansministeriet ivaretar den koordinerende funksjonen for den danske håndteringen av EU-budsjett-saker. Dette innebærer særlig følgende forhold:

* Fastleggelse av det kommende årets EU-budsjett
* Løpende stillingtagen til enkeltsaker med sudgiftsmæssig konsekvenser
* EU-budsjettets gjennomføring, herunder kontroll og svikbekjempelse
* Lønn, pensjon og personalpolitiske spørsmål for EUs ansatt (ivaretas sammen med Udenrigsministeriet)
* Fastleggelse av flerårige budsjettavtaler (ivaretas sammen med Udenrigsministeriet
* Større analyser av reform av utgiftspolitikk (landbruk, strukturfonder mv.) i samarbeid med andre involverte departement.

EUs budsjett fremsettes av Kommisjonen, hvoretter det behandles av de to budsjettmyndighetene: Rådd og Europaparlamentet. I Rådet ivaretas denne oppgaven av Budsjettrådet som er sammensatt av EU-landenes økonomi-/finansministre eller budsjettstatsråder.

Kommissionen legger fram sitt budsjettforslag med bidrag fra de øvrige institusjonene i mai måned. Budsjettforslaget skal gjennomgå to lesninger i såvel Rådde som i Europaparlamentet. En lesning vil si at budsjettforslaget gjennomgås med henblikk på forslag til endringer i de samlet bevilgningene og/eller omfordeling av de foreslå bevilgningene. Lesningene forløper normalt slik:

Juli: Rådets 1. lesning
Oktober: Parlamentets 1. lesning
November: Rådets 2. lesning
Desember: Parlamentets 2. lesning.

Det avholdes slik normalt to Budgetrådsmøder om året i henholdsvis juli og november.

Det er en tett knytting til ECOFIN-rådet. Det er praksiser, at ECOFIN-rådet i våren fastlegger retningslinjer for det kommende årets budsjett. Videre legges fram EU-program med vesentlig budsjettvirkning for ECOFIN-rådet, liksom ECOFIN spiller en vesentlig rolle i fastleggelse av flerårs-avtaler om EU-budsjettet.

Budsjettleggingen tar utgangspunkt i en inter-institusjonell avtale, som er inngått mellom Kommissionen, Rådet og Parlamentet. Denne avtale baserer seg på den såkalte dagsordenen 2000-avtale, som ble inngått ved Det Europeisk Råds møte i Berlin i mars 1999. Heri fastlegges takene for budsjettet for 2000-2006 fordelt på en rekke utgiftskategorier.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Ønsker bedre vilkår for bankkunder i EU

05-06-2008

Bankkunder skal ha flere valgmuligheter og betale mindre for ytelsene i banken, mener Europaparlamentet, som torsdag vedtok to betenkninger, hvor EU-utsendingene ønsker å gjøre det lettere for kundene å få gagn av bankprodukter på tvers av grensene. Det kan blant annet gjøres med å gjøre reglene i medlemslandene mer likt. EU-utsendingene understreker også behovet for å gjøre forbrukerne bedre rustet til å begå seg på det finansielle markedet.

I to initiativbetenkninger, som ble vedtatt med stort flertall torsdag, ser Parlamentet nærere på vilkårene for bankkundene i EU. Betenkningen av Othmar KARAS (Ppe-de, AT) er en reaksjon på Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenesteytelser i det indre markedet, og betenkningen av Gianni PITTELLA (PSE, IT) ser nærere på Kommisjonens undersøkelse av detaljbanksektoren.

Kundene skal ha klare fordeler
I betenkningen av Othmar Karas, som ble vedtatt med 452 stemmer for 44 imot og 13 verken for eller imot, gleder EU-utsendingene seg over Kommisjonens grønnbok om finansielle ytelser og om de konkrete målene om fordeler til forbrukerne i form av større tilbud, lavere priser og økte forbrukertillit. Den grenseoverskridende handelen (med unntak av investeringsinstituttene) er på nåværende tidspunkt meget begrenset. EU-utsendingene mener at det er viktig med en «målrettet full harmonisering» så man sikrer at medlemslandenes regler ligner hverandre mest mulig.

For å gjøre forbrukerne bedre i stand til å begå seg på et større marked og være i stand til å dra fordeler av de mulighetene det giver, mener EU-utsendingene at det skal være meget høye standarder for forbrukerbeskyttelse i detaljleddet, og at det som supplement til forbrukerbeskyttelsen også skal gjøres mer ut av å utdanne forbrukerne og utvikle den’ finansielle utdannelsen,’ og derigjennom ruste forbrukerne bedre til å treffe kvalifiserte valg i forhold til produktene på de finansielle markedet.

EU-utsendingene mener også at det skal rettes særlig oppmerksomhet mot markedsføring i forhold til sparinger og pensjonsordninger, da det er meget viktige produkter for forbrukerne.

Forskjellige regler hindrer grenseoverskridende banktjenester

I betenkningen av Gianni Pittella, som ble vedtatt med 562 stemmer for 16 imot og 10 verken for eller imot, understreker EU-utsendingene at de forskjellige reglene i landene er med til å utgjøre en hindring for at forbrukerne kan benytte banktjenester på tvers av grensene og mener blant annet at reglene mot hvitvasking av penger er med til å utgjøre en hindring for brukernes mobilitet. De ber derfor Kommisjonen undersøke hvordan reglene mot hvitvasking påvirker forbrukernes mobilitet.

Lett å skifte banker
Når kunder skifter banker, skal det foregå gliende og uten at adgangen til kontoen blir avbrutt, mener EU-utsendingene, som også peker på at banker bare må ta gebyr for å lukke en konto, hvis de er berettigete. EU-utsendinger mener at adgangen til å åpne en bankkonto er en temmelig, og at Kommisjonen derfor skal sette fokus på de faktorene som er med til å hindre utøvelsen av denne retten.

EU-utsendingene ønsker også mer gjennomsiktighet i forhold til gebyr og oppfordrer Kommisjonen til å sikre at banksektoren gir kundene alle relevante opplysninger, før de åpner en konto.

Gebyr bankene imellom
Betenkningen oppfordrer også til å se nærere på de forskjellige typene gebyr, som bankene krever av hverandre for f.eks. kreditt kort, heve-maskiner og andre betalinger. EU-utsendingene ønsker at Kommisjonen skal fastlegge kriterier for hvordan operatørene skal arbeide på sammen dette området, så det sikres like vilkår.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Slovakia med i euroen fra 2009

12-06-2008

EU-utsendingene fra Økonomi-og-Valutautvalget er enig med Kommisjonen i at Slovakia fra 1. januar 2009 kan tas i opp Euroen. De understreker likevel at Slovakia fortsatt skal gjøre en innsats for å holde inflasjonen nede, og at de skal fortsette reformene av sin økonomi.

I betenkningen av David CASA (Ppe-de, MT) peker på EU-utsendingene at Slovakia har oppfylt kriteriene for opptak i euroen, og hilser Slovakias opptak i euroen pr. 1. januar 2009 velkomment. EU-utsendingene henviser til Den Europeisk Sentralbanks bekymring over inflasjonen og ber Slovakia om å opprette et observasjonsorgan, som skal holde øye med prisutviklingen på dagligvarer. EU-utsendingene mener dessuten at den slovakiske regjeringen og sentralbank skal ta initiativ til å sikre en lav inflasjon og fortsette reformene av økonomien.

Endelig er EU-utsendingene bekymrete over de slovakiske borgernes mindre støtten til euroen, og de oppfordrer derfor de slovakiske myndighetene til å iverksette en offentlig informasjonskampanje, som skal forklare fordelene ved den felles valutaen og ta alle de nødvendige skrittene for å begrense prisstigninger i løpet av overgangsperioden.

FORSLAG Til Europa Parlaments LOVGIVNINGSMÆSSIGE BESLUTNING

om forslag til Rådets beslutning i henhold til traktatens artikkel 122, stk. 2, vedrørende Slovakias tilslutning til den felles valutaen 1. januar 2009

( KOM (2008) 0249 C6-0198/2008 – 2008/0095(CNS))

(Høringsprocedure)

Europaparlamentet ,

det henviser til Kommisjonens forslag til Råden ( KOM (2008) 0249 ),

det henviser til Kommisjonens konvergensrapport fra 2008 om Slovakia ( KOM (2008) 0248 og Den Europeisk Centralbanks (ECB) konvergensrapport fra mai 2008,

det henviser til forslag til Rådets beslutning om opphevelse av beslutning 2005/182/EF om et uforholdsmessig stort underskudd i Slovakia (SEK (2008) 0572),

det henviser til sin beslutning av 12. juli 2007 om årsrapport om euroområdet for 2007 (1),

det henviser til sin beslutning av 20. juni 2007 om forbedring av metoden for høring av Europaparlamentet i prosedyrer vedrørende utvidelse av euroområdet (2),

det henviser til sin beslutning av 1. juni 2006 om utvidelse av euroområdet (3),

det henviser til Rådets avgjørelse 2003/223/EF av 21. mars 2003 om endring av artikkel 10, stk. 2, i statutten for Det Europeisk System av Sentralbanker og Den Europeisk Sentralbank (4),

det henviser til sin beslutning av 13. mars 2003 om ECBs henstilling om Rådets beslutning om endring av artikkel 10, stk. 2, i statutten for Det Europeisk System av Sentralbanker og Den Europeisk Sentralbank (5),

det henviser til EF-traktatens artikkel 122, stk. 2, som danner grunnlag for Rådets høring av Parlamentet (C6-0198/2008),

det henviser til forretningsordenens artikkel 51,

det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0231/2008),

A. som henviser til at Slovakia har oppfylt Maastricht-kriteriene i overensstemmelse med Ef-traktatens artikkel 121 og protokollen om konvergenskriteriene, som det heri henvises til

B. det henviser til at en delegasjon fra Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg har besøkt Slovakia for første gang for å vurdere om landet er klart til å tiltrede euroområdet,

C. som henviser til at erfaringen 10 årer etter opprettelsen av Den Økonomisk og Monetær Union har vist at insentivene til å gjennomføre strukturelle reformer avtar etter tiltredelse av euroområdet, og spørsmålet om varig karakter har fått økt betydning,

1. godkjenner Kommisjonens forslag;

2. går inn for Slovakias tilslutning til euroen 1. januar 2009;

3. noterer seg at EF-traktatens artikkel 121 fastslår om det er oppnådd en høy grad av konstant konvergens ved å undersøke om de enkelte medlemsstatene har oppfylt følgende kriterier: en høy grad av prisstabilitet; holdbare offentlige finanser; overholdelse av de normale utsvingsmarginene i valutakursmekanismen og den varige karakteren av den konvergensen, medlemsstaten har oppnådd, samt av dens deltakelse i det europeiske monetære systemets valutakursmekanisme, som avspeilt i de langfristete rentesatsene;

4. konstaterer at Den Europeisk Sentralbanks konvergensrapport fra 2008 identifiserer risikoer, hva angår holdbarheten av den lave inflasjonstakten, som er oppnådd, og oppfordrer inntrengende til at det tas de nødvendige skrittene for å unngå inflasjon;

5. er bekymret over avvikelsen mellom Kommisjonens og Sentralbankens konvergensrapporterer, hva angår inflasjonens varige karakter;

6. henstiller at de slovakiske myndighetene oppretter et observasjonsorgan, som kan overvåke prisene på utvalgte basisvarer på ukentlig basis med henblikk på å bekjempe falske forestillinger om prisstigninger;

7. oppfordrer den slovakiske regjeringen til å sikre en videreføring av de nødvendige strukturelle reformene av arbeids-, tjeneste- og varemarkedet ved spesielt å sikre en økte mobilitet på arbeidsmarkedet og investeringer i menneskelig kapital; oppfordrer den slovakiske regjeringen til å sikre konkurranse, spesielt i følsomme sektorer som energisektoren;

8. oppfordrer Slovakias regjering til sammen med den slovakiske sentralbanken å sikre en stabil lav inflasjon, som kan oppnås gjennom ytterligere budsjettkonsolidering og en tilstrekkelig stram finanspolitikk med henblikk på å oppnå likevekt i budsjettet på mellomlang sikt; oppfordrer arbeidsmarkedets parter i Slovakia til å holde lønnsstigningene på linje med produktivitetsstigningen i en overskuelig framtid;

9. understreker, at den skattepolitikken som føres av de medlemsstatene som deltar i euroområdet, skal være i overensstemmelse med prinsippene om god regjeringsføring på beskatningsområdet;

10. gjentar sin fast overbevisning om at Rådet og Kommisjonen bør anlegge den holdningen at en prosedyre i forbindelse med et uforholdsmessig stort underskudd vedrørende en medlemsstat skal være avsluttet, før det foretas en vurdering av om Maastricht-kriteriene er oppfylt, som fastlagt i artikkel 2 i protokollen om konvergenskriteriene; beklager at Kommisjonen enda en gang ikke har klart å anvende traktaten korrekt i denne henseenden;

11. oppfordrer medlemsstatene til å gi Kommisjonen mulighet for å vurdere oppfyllelsen av Maastricht-kriteriene på grunnlag av klare, aktuelle og pålitelige data av høy kvalitet;

12. er bekymret over de slovakiske borgernes mindre støtten til euroen; oppfordrer derfor de slovakiske myndighetene til å iverksette en offentlig informasjonskampanje, hvem sin sikt er å forklare fordelene ved den felles valutaen, og ta alle de nødvendige skrittene for å begrense prisstigninger i løpet av overgangsperioden;

13. noterer seg de bestrebelsene som er blitt gjort av alle parter for å forbedre de betingelsene hvorunder Parlamentet utøver sin rett til høring i henhold til EF-traktatens artikkel 121 og 122 i forhold til opplysninger og tilretteleggelse, og gleder seg over Økonomi-og-Valutautvalgets initiativ til å organisere et studiebesøk i Slovakia for å foreta sin egen vurdering av situasjonen;

14. henstiller til Kommisjonen og Den Europeisk Sentralbank å ta hensyn til alle aspekter, når de anbefaler den endelige valutakursen for den slovakiske korunaen;

15. oppfordrer Råden til å underrette Parlamentet, hvis det ikke akter å følge den teksten, Parlamentet har godkjent;

16. anmoder Råden om fornye høring, hvis det akter å endre Kommisjonens forslag i vesentlig grad;

17. pålegger sin formann å sende Parlamentets holdning til Rådet, Kommisjonen, Den Europeisk Sentralbank, Eurogruppen og medlemsstatenes regjeringer og parlament.

4. april 2008 anmodet Slovakia om en vurdering av om det oppfylte de nødvendige betingelsene for å kunne slutte til seg euroen 1. januar 2009 i henhold til EF-traktatens artikkel 122, stk. 2. Innholdet av de konvergensrapportene som skal utarbeides av Kommisjonen og Den Europeisk Sentralbank, er bestemt i EF-traktatens artikkel 121, stk. 1, og protokollen om konvergenskriterier, som er tilføyd traktaten. Slovakia er for øyeblikket en «medlemsstat med dispensasjon» og dermed ikke medlem av euroområdet.

EF-traktatens artikkel 122, stk. 2, fastlegger, at Råden på grunnlag av rapportene fra Kommisjonen og Den Europeisk Sentralbank etter høring av Europaparlamentet og etter drøfting i Det Europeisk Råd bestående av stat- og regjeringssjefene på forslag fra Kommisjonen ved kvalifisert flertall treffer avgjørelse om, hvilke medlemsstater med dispensasjon som oppfyller de nødvendige betingelsene basert på kriteriene i artikkel 121, stk. 1, og opphever de vedkommende medlemsstatenes dispensasjon. 7. mai 2008 foreslo Kommisjonen at Slovakia slutter til seg euroen i 2009.

Europaparlamentet skal gjennomgå den konvergensrapporten som er inngitt, og avgi uttalelse. Til tross for betraktelige forbehold i enkelte spørsmål anbefaler talspersonen at dispensasjonen oppheves med virkning fra 1. januar 2009.

Om konvergenskriteriene under EF-traktatens artikkel 121, stk. 1, og den nøyaktige oppfyllelsen av disse kriteriene, særlig om det er oppnådd en høy grad av konstant konvergens:

1. Den nasjonale lovgivningens forenlighet med artikkel 108 og 109 og med Escb-statutten

For å fjerne de manglende overensstemmelsene, som ble pekt i på konvergensrapporten fra 2006, er loven om Slovakias sentralbank blitt justert tilsvarende. Den juridiske vurderingen foretatt av Den Europeisk Sentralbank og Kommisjonen førte til den konklusjonen at disse endringene har gjort bestemmelsene fullt ut forenelige med traktaten og ESCB-statutten. Kriteriet er oppfylt.

2. Oppnåelse av en høy grad av prisstabilitet

Med en gjennomsnittlig inflasjonsrate på 2,2 % i referanseperioden (april 2007 til mars 2008) ligger Slovakia klart under referanseverdien på 3,2 %. Kriteriet er oppfylt fullt ut. Det er likevel stadig tvil med hensyn til holdbarheten av den lave inflasjonsraten i Slovakia: For det første kan noen av de faktorene som hittil har bidratt til en lav inflasjon, gå hen og vise seg å være av midlertidig art. Inflasjonen steg allerede til 3,6 % i mars 2008. For det andre har vurderingen av den nominelle kursen for den slovakiske koronaen hatt en inflasjonshemmende virkning, som vil falle bort, når euroen først er vedtatt. For det tredje vil det relativ lave prisnivået i Slovakia (58 % av EU-gjennomsnittet i 2006) muligens føre til prisstigninger på lang sikt. På denne bakgrunnen mener talspersonen at det er vesentlig, at man nøye overholder de politiske forpliktelsene, som er vedtatt, så som erklæringen mellom arbeidsgivere og fagforeninger om å holde lønnsstigningene i takt med veksten i produktivitet og regjeringens løfte om å oppnå balanse på det generelle statsbudsjettet innen 2011.

3. Holdbarheten av statens finansielle posisjon;

Slovakias statsunderskudd er blitt brakt i de senere årene og lå i 2007 på 2,2 % av BNP (forventes i 2008 å bli på 2,0 %), altså tydelig krysse enn referanseverdien på 3 %. Det hersker likevel stadigvekk tvil om om det lave budsjettunderskuddet i Slovakia er holdbart, særlig sett på bakgrunn av de solide vekstratene gjennom de senere årene, idet en strammere skattepolitikk ville ha vært mulig foruten lavere vekstrater i fremtiden. Prognosen for 2009 på 2,3 % er allerede betraktelig over det nasjonale målet på 1,7 % av BNP. Dessuten forventes det strukturelle underskudd å forverres mellom 2007 og 2008, noe som ikke er i overensstemmelse med Stabilitets-og-Vækstpagten.

Forholdet mellom statsgjeld og BNP er falt betragtelig siden 2000, hovedsakelig takket være privatiseringsinntekter, og var på 29,4 % i 2007, markant under referanseverdien på 60 %.

En avgjørelse fra Råden er i kraft, hvorfølge som er et uforholdsmessig stort underskudd i Slovakia. I henhold til artikkel 2 i protokollen om konvergenskriteriene er det nødvendig, at den vedkommende medlemsstaten på tidspunktet for undersøkelsen ikke bør være underlagt en avgjørelse fra Råden under traktatens artikkel 104, punkt 6, som fastslår at det er et uforholdsmessig stort underskudd. Kriteriet kan bare oppfylles, hvis Råden beslutter å oppheve prosedyren i forbindelse med et uforholdsmessig stort underskudd for Slovakia, noe som betyr at kriteriet ikke er oppfylt på nåværende tidspunkt og på tidspunktet for undersøkelsen.

I sin beslutning av 18. juni 2007 om forbedring av metoden til høring av Parlamentet i forbindelse med utvidelse av euroområdet oppfordret Europa-Parlamentet Kommisjonen og Råden til å anlegge den holdningen at en hvilken som helst underskuddsprosedyre vedrørende en medlemsstat skal være avsluttet, før det foretas en vurdering av oppfyllelsen av Maastricht-kriteriene. Ikke å være underlagt en prosedyre for uforholdsmessig stort underskudd er en vesentlig sjanse for medlemsstatene til å bevise at de er i stand til og rede til å overholde Stabilitets-og-Vækstpagten, som i seg selv er en grunnleggende del av styringen av ØMU. Den kjensgjerning at det enda er en prosedyre for uforholdsmessig underskudd, som ikke er blitt stilt inn, før det ble foreslått å oppheve en dispensasjon for en medlemsstat, skal det derfor ikke tas alt for lett på.

4. Overholdelse av de normale utsvingsmarginene i valutakursmekanisme II i mindst de to siste årene

Slovakia har deltatt i Erm ii siden 28. november 2005. Den slovakiske koronaen er siden da blitt vurdert i forhold til euroen. Med virkning fra 19. mars 2007 ble den sentrale kursen for den slovakiske koronaen i Erm ii revaluert med 8,5 % for å avspeile vurderingen. Den slovakiske koronaen er blitt vurdert flere ganger siden og handles innenfor utsvingsmarginen, men markant over den nåværende sentrale pariteten. Det har likevel ikke funnet noen devaluering sted i de siste to årene, så kravet er oppfylt.

5. Konvergensens holdbarhet sett fra ut rentenivå på lang sikt

Den gjennomsnittlige langsiktige renten i referanseperioden var på 4,5 %, klart under referanseverdien på 6,5 %. Kriteriet er oppfylt.

6. Økonomisk integrasjon og konvergens

Ifølge artikkel 121, stk. 1, siste del, skal også andre faktorer, som har relevans for økonomisk integrasjon og konvergens, f.eks. finansiell markedsintegrasjon og markedsintegrasjon for produkter samt utviklingen i betalingsbalansen, undersøkes.

Den slovakiske økonomien er i omfattende grad integrert i EU, omfattende samhandel og FDI-forbindelser med andre medlemsstater og en finansiell sektor, som i vesentlig grad er integrert i EUs økonomi. Den eksterne balansen (dvs. betalingsbalansens løpende poster og kapitalposter til sammen) har vært ytterst flyktig i de senere årene, mens underskudd alltid har kunnet finansieres gjennom store utenlandske nettoinvesteringer. I 2006 oppnådde Slovakia et BNP pr. innbygger målt i kjøpekraft på 63,7 % av gjennomsnittet for EU7. Kriteriet er oppfylt.

7. Avstemningsmodaliteter i ECBs Styringsråd

I henhold til ESCB-statuttens artikkel 10, stk. 2, endres avstemningsmodalitetene i ECBs Styringsråd, når antallet av sentralbanksjefer, som representerer de nasjonale sentralbankene, i euroområdet overstiger 15, noe som vil være tilfellet, hvis Slovakia slutter til seg euroområdet.

Råden vedtok i 2003 avgjørelsen om de nye avstemningsmodalitetene basert på en ECB-henstilling, som ga mulighet for denne endringen med det formålet å bevare Den Europeisk Centralbanks Styrelsesråds kapasitet til effektivt og rettidig å kunne treffe avgjørelser i et utvidet euroområde. Avgjørelsen innfører en rotasjonsordning, som er basert på en inndeling av landene i tre kategorier etter sin størrelse, som definert av BNP, og bankaktiviteter. Europaparlamentet har likevel i sin beslutning avvist ECB-henstillingen og igjen slått til lyd for den eksisterende regelen, ifølge noe som alle sentralbanksjefer i euroområdet har full og uinnskrenket stemmerett, eller det kan som alternativ innføres en ordning, hvor operasjonelle avgjørelser så som hevelse av rentene, vil bli truffet av ett styre, som utvides til ni medlemmer. Den sistnevnte løsningen ville imidlertid kreve en endring av EF-traktaten.

Selv om ECBs Styrelsesråd kunne treffe avgjørelse med to tredjedelers flertall om å utsette starten på rotasjonsordningen inntil den datoen hvor antallet av medlemmer av Styrelsesrådet overstiger 18, mener talspersonen, at modalitetene for rotasjonsordningen, dvs. i hvilken retning stemmerettighetene ville rotere og hyppigheten av denne rotasjonen, bør spesifiseres så snart som mulig, for at man kan være forberedt på ytterligere utvidelser av euroområdet.

8. Høring av Europaparlamentet

Etter å ha funnet det vanskelig å utføre en uforbeholden og objektiv undersøkelse av konvergenskriteriene i overensstemmelse med betingelsene fastlagt i EF-traktaten i forbindelse med Slovenias, Kypros’ og Maltas tilslutning til euroen, har Europaparlamentet vedtatt en beslutning om forbedring av metoden til høring av Europaparlamentet i forbindelse med prosedyrer vedrørende utvidelsen av euroområdet. Kommisjonen har gjort noen bestrebelser på å gi Europaparlamentet mer tid til overveielse ved å vedta konvergensrapportene for 2008 så snart som mulig etter Eurostats offentliggjøring av data vedrørende underskudd og gjeld, idet Eurostat også innvilget i å offentliggjøre disse dataene innen utløpet av den lovgivningsmessige fristen. Disse bestrebelser påskjønnes i høy grad, men Europaparlamentets tidsramme er likevel stadig krevende.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Parlamentarikere ønsker fri bevegelighet for kunnskap

12-02-2008

Frie bevegelighet for kunnskap, mindre byråkrati og økte investeringer i utdannelse og arbeidsmarkedet samt mer støtte til de små og mellomstore virksomhetene, var blant anbefalingene fra de mer enn 100 parlamentarikerne fra hele Europa, som mandag og tirsdag sammen med medlemmer av Europaparlamentet deltok i det fjerde interparlamentariske møtet om Lisboastrategien.

Konklusjonene fra møtet vil bli gitt videre til stat- og regjeringslederne når de holder vårstoppmøte den 13. og 14. mars.

«Våre største utfordring er å sikre at Lisboastrategien ikke blir en nye byråkratisk øvelse», sa EU-kommisjonens formann José Manuel Barroso, under avslutningsdebatten tirsdag. Han understreket i den forbindelsen at Kommisjonen hadde foreslått en rekke initiativ for å minske byråkratiet særlig i forhold til små- og mellomstore virksomheter, som er med til å skape 9 ut av 10 nye jobber i EU.

Mandag hadde parlamentarikerne debattert forskjellige aspekter av Lisboastrategien i arbeidsgrupper, som la fram resultatene tirsdag.

Malcolm Harbour (Epp-Ed, UK), som presenterte resultatene fra arbeidsgruppen om globaliseringen, understreket, at de høye kostnadene, som var knyttet med de administrative byrdene var med til å ta penger fra forskning og utvikling. Han tilføyde at skattemessige insentiver skulle overveies for å sikre flere private investeringer. Harbo-klokke understreket også at de små virksomhetene er nøkkelfaktoren i forhold til å skape nye jobber, og at de derfor skulle bli hjulpet til å vokse seg større.

Fra arbeidsgruppen om arbeidsmarkedspørsmål, mente EU-utsendinger Ilda Figueiredo (GUE/NGL, PT.) at det skulle investeres mer i menneskelige ressurser. Hun understreket, at man, hvis man skulle imøtegå den demografiske utviklingen var nødt til å gjøre noe for å minske antallet av unge, som dropper ut av skolen for tidligere, og at handikappede skal integreres bedre på arbeidsmarkedet.

Franc Horvat, medlem av det slovenske parlamentet, presenterte diskusjonene fra arbeidsgruppen, som hadde beskjeftiget seg med hvordan man kan male implementeringen av Lisboastrategien. Han nevnte forskning og utvikling, energisikkerhet, og fattigdom som områder, hvor det ikke er gjort nok for å implementere strategien. Han mente at det var viktig med en femte ‘fri bevegelighet’ – nemlig fri bevegelighet for kunnskap.

Den samme poenget – fri bevegelighet for kunnskap – ble ført fram av formannen for den slovenske forsamlingen, France Cukjati. Han tilføyde at det også var viktig med en felles energipolitikk purke, kunne være med til å gjøre Europa til en rollemodell for resten av verdenen og letende i forhold til kampen mot global oppvarming.

Lisboastrategien ble lansert i 2000 med det formålet å gjøre EU til den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsøkonomien i verdenen innen 2010. Resultatene ved midtveisevalueringen levde ikke opp til forventningene, og strategien ble relansert i 2005 med fornye fokus på å sette skubb i vekst og skapelsen av flere jobber. Det er fjerde gang, at parlamentarikere fra de nasjonale parlamentene i medlemslandene og fra Europaparlamentet møtes til Interparlamentarisk møte om Lisboastrategien.

11/02/2008
Møteledere: Rodi KRATSA-TSAGAROPOULOU (Epp-Ed, GR)
France CUKJATI (Formann for den slovenske nasjonalforsamlingen, SL)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

OECD

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Utvikling) ble opprettet i 1961 som avløser for Organisasjonen for Europæisk Økonomisk Samarbejde (OEEC) og har Aktuelt 30 medlemsland. Formålet med organisasjonen er å fremme de best beslutningene for vekst, sysselsetting og høy levestandard mv. ved å skape et forum for internasjonal politikkformulering, hvor landene kan sammenligne erfaringer på politikkområder, søke svar på felles problemer, identifisere gode fremgangsmåter og koordinere initiativ. Det gjennomført bl.a. på bakgrunn av OECDs komparative undersøkelser, analyser og framskrivninger

OECD beskjeftiger seg med en lang rekke politikkområder av relevans for medlemslandene, herunder makroøkonomi, handel, offentlig forvaltning, undervisning, energi, miljø, skatt, arbeidskraft og sosiale forhold.

OECD avgir også omkring hvert 18. måned vurderinger av medlemslandenes økonomiske politikk. Du kan her lese referatet fra den siste økonomiske undersøkelsen av Danmark – Economic Survey grynt Denmark 2006.

Finansministeriet deltar i det økonomiske samarbeidet innenfor OECD. OECDs økonomiske og strukturpolitisk analyser utgjør en vesentlig inspirasjonskilde for Finansministeriets arbeid, liksom Finansministeriet er med til å prege OECDs arbeid. Dette skjer blant annet gjennom deltakelse i en rekke arbeidsgrupper.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold. Sponset av Webforum

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Det indre markedet for finansielle tjenesteytelser i detaljleddet

Finansielle tjenesteytelser i detaljleddet er av makroøkonomisk betydning. I detaljbanksektoren tjenes årlig 2 % av EUs BNP. Dessuten øker befolkningens aldring behovet for privat og yrkesmessig alder-, helse- og sykeomsorg. Dette er en av forklaringene på forsikring- og investeringsfondssektorenes stigende økonomiske betydning. I slutten av 2004 beløp primærforsikrene investeringer seg til 6 mrd.er EUR, og private pensjonskasser i EU sto for investeringer på 2,5 mrd.er EUR. Investeringsinstitutfondene har en kapital på over 5,7 mrd.er EUR, noe som utgjør over 50 % av EUs BNP. Livsforsikringspremiene alene beløper seg til 5 % av EUs BNP.

Den grenseoverskridende detaljhandelen – med unntak av investeringsinstituttene – er likevel begrenset. Ifølge Kommisjonens undersøkelser erverver bare 1 % av EUs forbrukere på nåværende tidspunkt grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser via fjernkommunikationsmidler, mens den innenlandske andelen er på 26 %. Like sånn forholder det seg i forsikringsbransjen, hvor over 90 % av de samlete premieinntektene på de mange markedene stammer fra innenlandske forsikringsforretninger.

Uten ytterligere bestrebelser vil de europeiske markedene for finansielle tjenesteytelser forbli relativ fragmenterte for private kunder.

Grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet

I sin grønnbok KOM (2007) 0226 undersøker Kommisjonen metoder og midler til attpåtil å fremme integrasjonen av detaljmarkedet for finansielle tjenesteytelser. Den foreslår i den forbindelsen tre store strategier: «Større utvalg og laver priser», «forbrukertillit» og «styrking av forbrukerne». Etter uttalelse fra alle berørte parter offentliggjorde den sine konklusjoner i et bilag SEK (2007) 1520 til meldingen «et indre marked for Europa i det 21. århundredeen» ( KOM (2007) 0724 ).

Utover grønnboken handler om denne betenkningen i relevant omfang undersøkelsene KOM (2007) 0033 vedrørende detaljbanksektoren og undersøkelsen KOM (2007) 0556 vedrørende næringslivsforsikring.

Metode

Denne betenkning er utarbeidet av Økonomi-og-Valutautvalget. Den er utarbeidet i utvidet samarbeid med Utvalget om det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse i henhold til artikkel 47 i Parlamentets forretningsorden. Begge utvalg bestreber seg på å unngå overlappende arbeid, hvorfor ECON-betenkningen begrenser seg til å handle om bedre lovgivning, tilbudssiden samt generelle spørsmål og gir utvalget om det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse forrang i forbindelse med alle tema vedrørende etterspørsel, forbrukerbeskyttelse osv.

II. Innhold

Generell

Et marked krever både tilbud og etterspørsel. Som følge herav skal såvel tjenesteleverandørene, f.eks. banker, forsikringer og fondsselskap, som mottakerne, f.eks. forbrukere, styrkes for å oppnå et indre marked for finansielle tjenesteytelser i detaljleddet. En ensidig støtte til den ene av disse to sidene ville være mindre effektiv eller til og med skadelig for markedets integrasjon.

Dessuten er det ikke bare private kunder, som har problemer med grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser. Også SMVer står overfor lignende vanskeligheter. Opprettelsen av et detaljmarked for finansielle tjenesteytelser vedrører derfor ikke bare forbrukerne, men også 98 % av alle europeiske virksomheter. Disse vil ikke kunne utnytte en videreutvikling av forbrukersbeskyttelserettighetene. Foranstaltninger og initiativ, som kommer alle aktører til gode, hilses derfor velkommen.

Endelig bør det merkes, at detaljsektoren på grunn av sin art – kulturelle og språklige faktorers store betydning samt behovet for personlig kontakt – for en stor dels vedkommende forblir et lokalt foretak. Det vil visstnok bare kunne oppnås større fremganger i grenseregioner og i forbindelse med enkle forretninger – f.eks. kontoer, sparingkontoer osv.. Ervervelse av komplekse produkter – som f.eks. livsforsikringer – vil bare sjelden finne sted over store avstander.

Bedre lovgivning

Kommisjonen er forpliktet til å undersøke alle bindende forslag innen offentliggjøring av en konsekvensanalyse. I den forbindelsen bør det understrekes, at en slik analyse først og fremst skal inneholde en korrekt «status quo analyse». Denne situasjonsbedømmelse kan likevel bare framstå korrekt, hvis flest mulig faktorer tas i betraktning. Det er slik f.eks. feilaktig å konkludere at markedet er fragmentert, alene fordi premiene på motorkjøretøyforsikringer er forskjellige. Forskjeller i den nasjonale infrastrukturen, kjøringkulturen osv. kan berettige forskjellige premier. Prissammenligninger alene er utilstrekkelige til å bedømme markedets integrasjon.

På nåværende tidspunkt har fellesskapet to harmoniseringsordninger til rådighet: full harmonisering og minimumsharmonisering. Det er et spenningsforhold mellom de to metodene på grunn av den delvise uoverensstemmelsen mellom de bak vede interessene: For det første er full harmonisering den mest effektive metoden til å støtte de grenseoverskridende forretningene. Jo færre forskjeller det forekommer, desto enkelt blir adgangen til en annen medlemsstat. For det andre er fellesskapet forpliktet til å overholde subsidiaritetsprinsippet. De nasjonale tradisjonene og sedvaner, også med hensyn til fremgangsmåten for behandling av retsmateriale, skal tas i betraktning. Forbrukerbeskyttelse er viktig, men medlemsstatenes bevaring av sine egne tradisjoner er forståelig nok enda sterkt. Det forblir slik en tautreking å begrense tiltakene til det vesentlige ved hjelp av målrettet harmonisering, og det er masser av anledning til strid om definisjonen av det vesentlige.

Arbeidet med en mulig 28. rettslig ramme kunne i den forbindelsen bringe en løsning. Hvis begge kontraktparter hadde mulighet for å velge en rent europeisk rett i forbindelse med en gitt forretning, f.eks. en forsikringsavtale, ville de tilpassingskostnadene som alltid forekommer ved grenseoverskridende forretninger, falle bort. På nåværende tidspunkt kan en forbruker ganske sikkert beslutte seg for å anvende en annen medlemsstats rett, men de bindende forbrukersbeskyttelsebestemmelsene i forbrukerens hjemstat kan det ikke gis avkall på. En 28. rettslig ramme vil likevel bare bli akseptert, hvis den oppfyller de høyeste kravene til forbrukerbeskyttelse. Det ser i hvert fall ut til å kunne betale seg å arbeide videre i denne retningen. Spørsmålet om den ansvarlige tilsynsmyndigheten bør samtidig behandles parallelt, selv om det ikke er strenget knyttet hermed.

Standardiseringen av produkter må klart avvises. Kommisjonen sikter selv mot å tilby forbrukerne og andre mottakere av finansielle tjenesteytelser i detaljleddet større valgmuligheter. Harmoniseringen av produkter står i diametral motsetning til dette. I den forbindelsen skal det imidlertid skjelnes mellom rets- og produktharmonisering.

Lavt priser og større tilbud for forbrukere og små og mellomstore virksomheter

Gunstigere produkter og større utvalg kan bare realiseres med reell konkurranse. Konkurransen i seg selv krever et stort antall markedsdeltakere. En begrensning av markedet til få store leverandører ville være i motsetning til dette målet. Av samme tomt skal retsformenes mangfoldighet (aksjeselskap, andelsselskap, sparebanker og gjensidig forening) støttes.

Konkurranse krever dessuten like konkurransevilkår. Ifølge prinsippet «lik risiko, lik regulering» skal en transaksjoner behandles likt. F.eks. skal forbrukere ved forretninger, som innebærer samme risikoer, ha de samme opplysningene. Dette er særlig viktig i forbindelse med substitusjonsprodukter.

De finansielle tjenesteytelsenes forming er imidlertid meget avhengig av lovgivningen. Det synes derfor like viktig bare å behandle ens sak- og risikoforhold likt. Forskjeller som f.eks. nærværet av en garanti, som enten denne gis av leverandøren selv eller en uavhengig tredjemann, berettiger en forskjellig håndtering. Kunsten må slik bestå i å behandle det, som er en, likt og det, som er forskjellig, forskjellig.

Som følge herav stilles det i rapporten forslag om konkrete foranstaltninger til støtte av tilbudssiden. Bl.a. følgende:

· For det første bør ervervelsen av finansielle tjenesteytelser ved hjelp av fjernkommunikationsmidler støttes attpåtil. I denne forbindelsen skal hvitvaskingsdirektivet også dras til opp overveielse. Mange av bestemmelsene har til formål å sette en stopper for hvitvasking, men vanskeliggjør forretninger som f.eks. kontoopprettelse i fjernsalg. Målet må være bestemmelser, som vanskeliggjør hvitvasking attpåtil, men ikke forhindrer lovlige forretninger. Den elektroniske signaturen kan i den forbindelsen medføre forbedringer.

· En ytterligere hindring for tilveiebringelse av grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser er medlemsstatenes forskjellige skattesystem og sin lave interoperabilitet. Særlig det, hvor viss finansielle produkter støttes skattemessig – som f.eks. pensjonsforsikringer, pensjonsfond osv. – er det ofte vanskelig for produkter fra tredjeland å utnytte fordelene ved de nasjonale begunstigelsene. På grunn av enstemmigheten i Råden påhviler det i den forbindelsen medlemsstatene et særlig ansvar for å oppnå fremganger.

· For å oppnå en vellykket avvikling av kredittforretninger i bredeste forstand er adgangen til kreditoplysningsregistre nødvendig. Forbrugerkreditdirektivet inneholder allerede en bestemmelse om dette. Bestemmelsen er enda meget upresis, idet den verken handler om forhold vedrørende offentlige og private registre eller negative og positive kredittopplysninger. Adgangen til kredittopplysninger er også av stor betydning for kundene, da de ellers ville miste sin kreditthistorie ved flytting og eventuelt få problemer med å oppnå kreditt. Kundene skal naturligvis ha rett til å få innsikt i og korrigere sine opplysninger. Datasbeskyttelsebestemmelsene skal overholdes.

· Av samme tomt hilses forlengelsen av forordning (EF) nr. 358/2003 om gruppefritak på forsikringsområdet velkommen. I forordningen erklærer Kommisjonen viss former for samarbeid for å være forenelige med konkurranseretten: Den felles innsamlingen og vurdering av nasjonale risikoopplysninger, utvikling av nasjonale allmenne forretningsbetingelser samt ensartet vurdering av sikkerhetsforanstaltninger er former for samarbeid, som letter forsikringsselskapenes inntrenging på et nytt marked uten å hindre konkurransen.

· Nødvendigheten av at forsikringsselskap har en fast representant i hvert forretningsland er i dag tvilsom. Det burde være mulig for fellesskapet å utvikle mer egnede instrument til å gi forretningslandet mulighet for å håndheve sine skattekrav.

· Kommisjonens initiativ til å revidere de nasjonale «bestemmelsene av generell interesse» hilses velkommen, idet disse bestemmelsene begrenser de grunnleggende frihetene. Bare bestemmelser, som følger Domstolens rettspraksis, dvs. som er ikkediskriminere, effektive og forholdsmessige, samt tjener en interesse, som Domstolen anser for berettiget, bør derfor bevares.

Utvalget om det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse oppfordrer Økonomi-og-Valutautvalget, som er korresponderende utvalg, til å ta opp følgende forslag i det vedtaksforslaget det vedtar:

understreker dessuten at det skal finnes et fornuftig kompromiss mellom en høy standard for forbrukerbeskyttelse og velfungerende interne markedsmekanismer; mener at Kommisjonen bør fremme nasjonale initiativ, som skaper forståelse for finansielle spørsmål, for å sikre en korrekt forståelse for prinsippet om «risiko/utbytter» og de finansielle instrumentenes særlige egenskapene;

2. anerkender, at selv om efterspørgslen på de finansielle detailmarkeder i dag primært er indenlandsk, er internet og e-banker blevet centrale instrumenter for forbrugere, der ønsker at udføre grænseoverskridende finansaktiviteter i detailleddet, opfordrer derfor alle interessenter til at fremme udviklingen av sådanne tjenester og samtidig sikre den elektroniske korrespondances sikkerhed, navnlig i forhold til forbrugerne;

3. understreger imidlertid, at forbrugere, der ikke har adgang til disse teknologier, eller som har vanskeligt ved at bruge dem, f.eks. på grund av alder, ikke bør glemmes;

4. mener, at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteydelser og fjernelsen av hindringer for kundernes mobilitet ikke bør føre til lavere standarder for forbrugerbeskyttelse i medlemsstaterne;

5. tager sin beslutning av 11. juli 2007 om politikken for finansielle tjenesteydelser (2005-2010) – hvidbog(1) til etterretning, spesielt dens anbefaling om «etablering av en busjettpost i EUS budsjett til å finansiere finansiell markedsekspertise i organisasjoner for forbrukere og SMVER»;

6. er enig i, at forbrugere, der ønsker at skifte udbyder av finansielle tjenesteydelser, skal have mulighed for at gøre dette til enhver tid med minimale juridiske hindringer og omkostninger, og at kontraktbestemmelser for et sådant skifte skal formuleres i et gennemskueligt og letforståeligt sprog og eksplicit bringes til forbrugernes opmærksomhed;

oppfordrer inntrengende Kommisjonen til å legge fram forslag om en strømlinjeforming av de lovgivningsmessige kravene til distribusjon og organisering av sammenlignbare detaljprodukter og opplysninger om dem; mener dessuten at disse forslagene bør baseres på prinsippene i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om marked for finansielle instrument (2) (”MiFid-direktivet”) som f.eks. dem om «bedste rådgivning» og «kend din kunde»;

foretrekker kvalitet fremfor kvantitet; oppfordrer derfor Kommisjonen til å høre forbrukerorganisasjoner for å fastslå, hvilken informasjon, den anser for å være nødvendig for å sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget; understreker at det skal skjelnes klart mellom informasjon og rådgivning;

mener at det derfor er behov for en koordinert innsats på nasjonal og europeisk plan for å forbedre graden av finansiell kunnskap i alle medlemsstater;

oppfordrer Kommisjonen til å fremme «bestee praksiser» innenfor alternative konfliktløsningsmodeller;

understreker at Fin-nett bør spille en sentral rolle for koordineringen av offentlige opplysninger i alle medlemsstater med henblikk på klagemuligheter og alternative konfliktløsningsmodeller, spesielt i forbindelse med grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser;

anmoder derfor Kommisjonen om å undersøke innvirkningen på grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser i detaljleddet av forordning (EF) nr. 44/2001 av 22. desember 2000 om rettenes kompetanse og om anerkjennelse og fullbyrdelse av rettsbeslutninger på det sivilt- og handelsrettslige område (3);

foreslår at man vurderer innvirkningen av system, som nylig er blitt innført på nasjonal plan;

oppfordrer derfor inntrengende leverandører av finansielle tjenesteytelser til som minimum å tilby en kredittbaseret girokonto til kunder, som uttrykker interesse heri.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet

FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING om grønnboken om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet

Europaparlamentet ,

– det henviser til Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ),

– det henviser til Kommisjonens melding «Sektorundersøgelse i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 (Endelig rapport)» ( KOM (2007) 0033 ),

– det henviser til Kommisjonens melding «Sektorundersøgelse vedrørende næringslivsforsikring i henhold til artikkel 17 i forordning 1/2003 (Endelig rapport) ( KOM (2007) 0556 ),

– det henviser til Kommisjonens melding «Et Indre Marked for Europa i Det 21. Århundrede» ( KOM (2007) 0724 særlig Kommisjonens tjenestegreners tilhørende arbeidsdokument vedrørende initiativ innenfor finansielle tjenesteytelser i detaljleddet (SEK (2007) 1520),

– det henviser til Kommisjonens forordning (EF) nr. 358/2003 av 27. februar 2003 om bruk av traktatens artikkel 81, stk. 3, på viss kategorier av avtaler, vedtak og samordnet praksis på forsikringsområdet (1),

– det henviser til sin holdning ved annenbehandling til Rådets felles holdning med henblikk på vedtak av Europaparlamentets og Rådets direktiv om forbrukerkredittavtaler og om opphevelse av Rådets direktiv 87/102/EØF (2),

– det henviser til sin beslutning av 12. desember 2007 om europeisk avtalerett (3),

– det henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om politikken for finansielle tjenesteytelser (2005-2010) – hvitbok (4),

– det henviser til sin beslutning av 4. juli 2006 om en omfattende konsolidering av sektoren for finansielle tjenesteytelser (5),

– det henviser til forretningsordenens artikkel 45,

– det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget og uttalelser fra Utvalget om det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse (A6-0187/2008),

A. det henviser til at borgernes tilslutning til den europeiske integrasjonen avhenger av sine konkrete fordeler ved integrasjonen, og at det indre markedets fordeler derfor i rimelig grad skal komme borgerne til gode,

B. det henviser til at detaljbanksektoren har en avgjørende innflytelse på om pengepolitiske betingelser på passende vis overføres til markedet, særlig til små og mellomstore virksomheter og forbrukere,

C. det henviser til at den europeiske økonomiske modellen i henhold til Lisboa-traktaten er den bæredyktige sosiale markedsøkonomien,

D. det henviser til at integrasjonen av det indre markedet for finansielle tjenesteytelser for større erhvervskunder heldigvis er skredet rask fremad i de siste årene, men at det indre markedet for finansielle tjenesteytelser for private kunder samt for små og mellomstore virksomheter (SMVer) derimot stadig kan bygges ut,

1. gleder seg over Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet, dvs. bank-, forsikring- og pensjonsprodukter, og grønnbokens mål om konkrete fordeler for forbrukerne i form av større tilbud og lavt priser, økte forbrukertillit samt styrking av forbrukerne;

Generell

2. konstaterer at ikke bare private kunder, men også små og mellomstore virksomheter er mindre tilbøyelige til å benytte seg av grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser; understreker nødvendigheten av også å la fordelene ved det indre markedet for finansielle tjenesteytelser komme små og mellomstore virksomheter til gode; peker imidlertid på at dette skal skje, uten at forbrukersbeskyttelsebestemmelsene utvides til å omfatte små og mellomstore virksomheter; understreker dessuten at en samlet strategi for detaljleddet omfatter en lang rekke foranstaltninger, og at forbrukersbeskyttelsebestemmelser bare er en av dem;

3. mener at utførelse av finansielle tjenesteytelser for private kunder og små og mellomstore virksomheter, særlig på etterspørselssiden, for en stor dels vedkommende skjer lokalt på grunn av språklige og kulturelle faktorer samt det faktumet at mange foretrekker personlig kontakt; anerkjenner samtidig mulighetene ved å åpne detaljmarked på tilbudssiden, og oppfordrer derfor private kunder og små og mellomstore virksomheter til å utnytte de fordelene med hensyn til konkurranse og tilbud som er knyttet med grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser;

4. understreker at et indre marked for finansielle tjenesteytelser for forbrukere bare kan realiseres gjennom foranstaltninger, som skaper sikre forhold på såvel etterspørsel- som tilbudssiden, også med hensyn til erstatningsbetingelsene; anser det for avgjørende at slike foranstaltninger får en form, som baner vei for nye produkter, tjenesteytelser og markedsaktører;

5. understreker behovet for å undersøke og definere en ramme og nasjonale myndigheter for samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter med henblikk på innenfor en kort tidsramme å finne konkrete løsninger hva angår tilsyn med grenseoverskridende finansielle grupper i detaljsektoren; er positiv overfor tilsynskollegier, som behandler finansielle konglomerat, som opererer innenfor flere forskjellige rettssystem;

Bedre regulering

6. er enig med Kommisjonen i, at bare initiativ, som påviselig medfører konkrete fordeler for borgerne, og som er velbegrunnede og har vært gjenstand for grundige kost-nytteanalyser og passendee konsekvensanalyser, bør gjennomføres; er enig i at grenseoverskridende aktiviteter er avgjørende for økte konkurranse, som normalt skaper større tilbud, lavere kostnader og en mer dynamisk utvikling;

7. minner om at en passende konsekvensanalyse også alltid skal inneholde et element, som korrekt registrerer de opprinnelige markedsbetingelsene; understreker at vurderingen av et markeds integrasjon og konkurranseevne samt konsekvensene av et initiativ ikke bare bør baseres på en enkelt indikator, men bør skje på grunnlag av flest mulig måleverdier; oppfordrer Kommisjonen til utover markedstilbudets pris og omfang også å ta kvaliteten av ytelsene samt de sosiale og kulturelle rammene i betraktning;

8. konstaterer, at det – av de forskjellige lovgivningsmessige tilgangene, som er til rådighet – er målrettet full harmonisering, som innebærer full harmonisering av vesentlige elementer, som anses for å være viktige, som er den beste fremgangsmåten til utvikling av grenseoverskridende forbrukerbeskyttelse og dermed integrasjon av detaljmarkedet; mener at det bør skje gjensidig anerkjennelse av forskjellige nasjonale regler for de elementene hvor det ikke kan gjennomføres en harmonisering;

9. er klar over at en 28. ordning som f.eks. den felles referanserammen har vært fremført som en mulig nye lovgivningsmessig tilgang til europeisk regulering med henblikk på å muliggjøre grenseoverskridende brukeradgang til felleseuropeiske finansielle produkter med ensartede høye forbrukersbeskyttelsestandarder; oppfordrer Kommisjonen til å foreslå en tidsplan for en grundig undersøkelse av gjennomførligheten av en 28. ordning og av om den etterspørres fra de finansielle tjenesteyternes og forbrukernes side, og om den kan gi positive resultat; understreker at den 28. ordningen under ingen omstendigheter må være en hindring for nye tjenesteytelser og produkter;

10. stiller seg kritisk til ideen om en standardisering av produkter gjennom lovgivning, hvis dette er i motsetning til målet om større produktmangfoldighet; mener at lovgivningsmessig harmonisering, f.eks. av informasjon eller forsiktighetskrav, er veien fram, hvis man vil forbedre sammenlignbarheten av konkurrerende finansielle produkter;

11. mener at selvregulering i noen tilfeller kan vise seg å være effektiv innenfor sektoren for finansielle tjenesteytelser; understreker at selvregulering bør fremmes særlig i disse særlige tilfellene og gjennomføringen herav overvåkes omhyggelig; oppfordrer sektoren for finansielle tjenesteytelser til gjennom selvregulering å arbeide målrettet hen imot målene i ovennevnte grønnbok og dermed minske nødvendigheten av bindende rettsakter;

Større tilbud og lavere priser for forbrukere og SMVer

12. understreker at europeisk konkurranse og et grenseoverskridende tilbud av finansielle tjenesteytelser er en av de grunnleggende forutsetningene for etablering av et indre marked for finansielle tjenesteytelser for private kunder og små og mellomstore virksomheter; minner om å lavere priser, større tilbud og høyere kvalitet i det store og hele er et resultat av sunn konkurranse mellom leverandørene av finansielle tjenesteytelser; understreker at direktiv om finansielle tjenesteytelser til gagn for SMVer bare bærer frukt, hvis det er en effektiv konkurranse mellom leverandørene av finansielle tjenesteytelser;

13. gleder seg over betalingssektorens initiativ til å opprette et felles eurobetalingsområde, men understreker at en slik ordning bør føre til større gjennomsiktighet, særlig vedrørende formidlingsgebyr;

14. minner Kommisjonen om at effektiv konkurranse mellom leverandører av finansielle tjenesteytelser sikres gjennom et høyt antall markedsaktører, som konkurrerer på like vilkår, og en konstant strøm av forbrukerrelevant informasjon; minner om sin beslutning om konsolidering av sektoren for finansielle tjenesteytelser, hvor det konstaterer, at det europeiske bankmarkedets pluralistiske strukturen, hvor finansielle institusjoner kan anta forskjellige selskapsformer alt etter sine forskjellige forretningsmål, er et aktivum for den europeiske sosiale markedsøkonomien, forbrukerne og stabiliteten på finansmarkedene;

15. merker at gjensidig forsikring spiller en viktigste rolle på det europeiske forsikringsmarkedet, idet den tegner seg for 68 % av forsikringsselskapene og en markedsandel på 25 % og betjener mer enn 230 millioner europeiske borgere; understreker at de eksisterende redskapene til forretningsutvikling i det indre markedet ikke er forenelige med den gjensidige selskapsstrukturen;

16. peker på at en statutt for et europeisk gjensidig selskap ville gjøre det mulig for gjensidige forsikringsselskap å drive virksomhet på like vilkår med andre forsikringsselskap, særlig i en grenseoverskridende situasjon, og slik øke tilbudet av forsikringsprodukter; understreker, at gjensidige organisasjoner gjennom sin ledelse, som direkte inndrar kundene, bidrar til generell å øke kundenes tillit til EUs finansielle marked; er overbevist om at den demokratiske ledelsesformen i gjensidige organisasjoner kan øke kundenes bevissthet om og deltakelse på finansmarkedene;

17. merker at reell og fair konkurranse bare kan oppstå, når vilkårene er en; lukker herav at all lovgivning skal baseres på prinsippet om at alle er underlagt den samme risiko og de samme reglene; minner imidlertid om at utforming av produkter i sektoren for finansielle tjenesteytelser spesielt påvirkes av lovgivningssituasjonen, og at en udifferensiert felles tilgang for alle ville innvirke negativt på produktmangfoldigheten; understreker derfor betydningen av en differensiert tilgang avhengig av produkttype; er likevel overbevist om at det er behov for sammenlignbare krav til distribusjon og framleggelse for alle konkurrerendee investeringsprodukter, særlig på salgsstedet; beklager at problemet med sammensatte finansielle produkter hittil ikke er blitt tilstrekkelig grundig behandlet; oppfordrer derfor Kommisjonen til å beskjeftige seg med uberettigede uoverensstemmelser og andre mangler ved den relevante lovrammen;

18. oppfordrer inntrengende Kommisjonen til å legge fram forslag om en strømlinjeforming av de lovgivningsmessige kravene til distribusjon og organisering av sammenlignbare detaljprodukter og opplysninger om dette; mener dessuten at disse forslagene bør baseres på prinsippene i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om marked for finansielle instrument (6) («MiFid-direktivet») som f.eks. principperne om «bedste rådgivning» og «kend din kunde»;

19. beklager at grenseoverskridende leverandører av finansielle tjenesteytelser har høye kostnader og lider under usikkerheten med hensyn til gjeldende lovgivning som et resultat av de forskjellige bestemmelsene og de nasjonale tilsynsmyndighetenes forskjellige praksisene; oppfordrer Lamfalussy-utvalgene til å intensivere sitt arbeid med ensartede europeiske standarder; ønsker særlig en avtale om enkle og praktiske standardformularer til registrering- og godkjenningsprosedyrer;

20. mener at utviklingen av internetttjenester endrer utsiktene for de europeiske finansmarkedene og åpner mulighet for å bli ledende i utviklingen av detaljtjenester; oppfordrer Kommisjonen og medlemsstatene til attpåtil å støtte e-handel og elektronisk signatur; oppfordrer dem dessuten til å undersøke, om hvitvaskingsdirektivet (7) er til hinder for fjerntjenester, og hvordan dette i så fall kan hjelpes;

21. erkjenner den store betydningen, formidlere av finansielle tjenesteytelser, dvs. såvel agenter som meglere, har i forbindelse med tilbud av finansielle tjenesteytelser fra andre medlemsstater til private kunder og små og mellomstore virksomheter; oppfordrer Kommisjonen til å skape en ramme til styrking av denne næringsgrenen; minner om at enhver ramme for denne finansielle tjenesteytelsessektoren bør følge prinsippet om «samme forretning, samme risikoer, samme regler», og at man bør unngå en ensrettet tilgang for alle; understreker at enhver lovbestemmelse om formidlere skal gi agenter og meglere rettssikkerhet og beskytte forbrukerne, f.eks. imot tvilsom salgspraksis; understreker dessuten at det også bør fastsettes regler om utdannelse av formidlere av finansielle tjenesteytelser, reklame og salgsrådgivning;

22. minner om betydningen av å utvikle finansiell utdannelse som et supplement til passende forbrukerbeskyttelse; oppfordrer medlemsstatene og alle berørte parter til å treffe og koordinere foranstaltninger med henblikk på å øke den finansielle forståelsen blant borgerne, herunder barn, unge, lønnstakerer og pensjonister, med henblikk på å styrke forbrukerne og lære dem å søke bedre, billig og mer hensiktsmessige produkter og tjenesteytelser samt fremme konkurranse, kvalitet og innovasjon innenfor sektoren, bygge opp forbrukerorganisasjoner, som råder over finansiell kunnskap og kan danne motvekt til næringslivet i den lovforbredelse prosessen; minner om, at borgere, som er fortrolige med å investere, kan tilføre kapitalmarkedene ytterligere likviditet;

23. minner om at forskjeller i skatterett utgjør en av de største hindringene for det indre markedet for finansielle tjenesteytelser; minner medlemsstatene om sitt særlig store ansvar i denne sammenhengen;

24. erkjenner på bakgrunn av erfaringene fra de nylige tilfellene av uro innenfor detaljbanksektoren (Northern Rock, IKB, Sachsen LB, Société Générale) at bankenes avlønningssystem bør omformes på grunnlag av langsiktige mål og retningslinjer fra tilsynsmyndigheter for mer effektivt å bekjempe fenomenet med den moralske faren og styrke den rollen, system med forsiktig risikostyring, spiller;

Banker

25. understreker kraftig viktigheten av å gi kredittinstitutt og kreditoplysningsformidlere mulighet for en ikkediskriminere grenseoverskridende adgang til kreditoplysningsregistre; oppfordrer bankene til å utnytte de disponible kredittopplysningene, spesielt med henblikk på å fremme kundemobiliteten, noe som igjen ville fremme en sunn konkurranse; understreker likevel at det samtidig bør sikres best mulig beskyttelse av forbrukeropplysninger og forbrukernes rett til om nødvendig, og å kontrollere og eventuelt rette sine personopplysninger;

26. oppfordrer inntrengende Kommisjonen til å presisere den rettslige statusen og tilsynsrammen for leverandører av forbrukerkreditt utenfor banksektoren, så som leverandører, som utelukkende er internet- og/eller sms-baserete;

27. understreker betydningen av pålitelige opplysninger ved bevilgning av banklån, som bør stilles til rådighet på grunnlag av rimelige, gjennomsiktige kriterier;

Forsikringer

28. henstiller kraftig til Kommisjonen å støtte et samarbeid i forsikringsbransjen med henblikk på bedre markedsadgang; oppfordrer den til å forlenge gyldigheten av forordning (EF) nr. 358/2003 utover 2010;

29. mener, at kravet om at det skal tilknyttes en skatterepresentant i forbindelse med opptak av virksomhet i en annen medlemsstat, først kan avskaffes, når den lovrammen som fastsetter ansvaret for tilsyn og for grenseoverskridende transaksjoner, er på plass;

30. støtter Kommisjonen i dens bestrebelser på å undersøke alle bindende nasjonale lovbestemmelser av generell interesse med hensyn til sin forenlighet med fellesskapsretten;

31. oppfordrer Kommisjonen til å gjenoppta arbeidet med en statutt for et europeisk gjensidig selskap ved å iverksette en gjennomførlighetsundersøkelse for dette lovgivningsprosjektet;

Økte forbrukertillit og større styrking av forbrukerne

32. peker på at EU-lovgivning om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet alltid skal tilstrebe meget høye standarder for forbrukerbeskyttelse, men at alle markedsaktører – herunder forbrukere/investorer – samtidig skal være fullt oppmerksomme på det grunnleggende finansmarkedprinsippet om at muligheten for høyere utbytter avspeiles i en høyere risiko, og at en høyere risiko er et uomgjengelig aspekt ved ethvert fungerte finansmarked; understreker dessuten at det skal finnes et fornuftig kompromiss mellom en høy standard for forbrukerbeskyttelse og velfungerende interne markedsmekanismer; mener at Kommisjonen bør fremme nasjonale initiativ, som skaper forståelse for finansielle spørsmål, for å sikre full forståelse for prinsippet om, risiko og utbytter henger sammen, og for de finansielle instrumentenes særlige egenskapene;

33. erkjenner, at internet- og e-banker blitt sentrale instrument for forbrukere, som ønsker å utføre grenseoverskridende finansaktiviteter i detaljleddet, til tross for at etterspørselen på de finansielle detaljmarkedene i dag primært er innenlandsk; oppfordrer derfor alle interessenter til å fremme utviklingen av slike tjenester og samtidig sikre den elektroniske korrespondanses sikkerhet, spesielt i forhold til forbrukerne;

34. understreker imidlertid, at forbrukere, som ikke har adgang til disse teknologiene, eller som har vanskelig ved å bruke dem, f.eks. på grunn av alder, ikke bør glemmes;

35. mener at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteytelser og fjerningen av hindringer for kundenes mobilitet ikke bør føre til lavere standarder for forbrukerbeskyttelse i medlemsstatene;

36. henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om politikken for finansielle tjenesteytelser (2005-2010) – hvitbok, spesielt anbefalingen av «etablering av en busjettpost i EUS budsjett til å finansiere finansiell markedsekspertise i organisasjoner for forbrukere og SMVER»;

37. er enig i, at forbrukere, som ønsker å skifte leverandør av finansielle tjenesteytelser, skal ha mulighet for å gjøre dette til enhver tid med minimale juridiske hindringer og kostnader, og at kontraktbestemmelser om et slik skifte skal formuleres i et gjennomskuelig og lettforståelig språk, og at forbrukerne uttrykkelig skal gjøres oppmerksomme så;

38. støtter Kommisjonens initiativ til å øke nivået for finansiell kunnskap og erkjenner at det vil kreve informasjon å oppnå dette, men erkjenner samtidig den vanskelige balansen mellom for meget informasjon og tilstrekkelig informasjon til forbrukerne; foretrekker kvalitet fremfor kvantitet; oppfordrer derfor Kommisjonen til å høre forbrukerorganisasjoner med henblikk på å fastslå hvilken informasjon, det er nødvendig for å sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget; understreker at det skal skjelnes klart mellom informasjon og rådgivning;

39. peker på at forbrukerne har bruk for tillit og tilstrekkelig kunnskap for å treffe det rette valget mellom de finansielle produktene; mener at det derfor er behov for en koordinert innsats på nasjonal og europeisk plan for å forbedre graden av finansiell kunnskap i alle medlemsstater;

40. anmoder om at forbrukerne får adgang til utenrettslige alternative konfliktløsningsprosedyrer med henblikk på å løse tvister vedrørende finansielle tjenesteytelser i detaljleddet, både nasjonalt og på tvers av grensene; oppfordrer Kommisjonen til å fremme «bestee praksiser» innenfor alternative konfliktløsningsmodeller;

41. oppfordrer medlemsstatene til å fremme forbrukernes bevissthet og kunnskap om Fin-nett; understreker at Fin-nett bør spille en sentral rolle for koordineringen av offentlige opplysninger i alle medlemsstater om adgang til klagemuligheter og alternative konfliktløsningsmodeller, spesielt i forbindelse med grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser;

42. minner om at tradisjonelle rettssaker forsætte vil være en viktig konfliktløsningsprosedyre; anmoder derfor Kommisjonen om å undersøke, hvilken innvirkning forordning (EF) nr. 44/2001 av 22. desember 2000 om rettenes kompetanse og om anerkjennelse og fullbyrdelse av rettsbeslutninger på det sivilt- og handelsrettslige område (8) har grenseoverskridende på finansielle tjenesteytelser i detaljleddet;

43. støtter en sammenhengende europeisk løsning, som gir forbrukerne adgang til avbalanserte nye former for kollektive klagemuligheter til løsning av grenseoverskridende klager i forbindelse med finansielle produkter i detaljleddet; foreslår at man vurderer innvirkningen av system, som nylig er blitt innført på nasjonal plan;

44. understreker behovet for å sikre alle interesserte parter adgang til finansielle tjenesteytelser; oppfordrer derfor inntrengende leverandører av finansielle tjenesteytelser til som minimum å tilby en kredittbaseret girokonto til kunder, som uttrykker interesse for det.

45. pålegger sin formann å sende denne beslutningen til Rådet og Kommisjonen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)