Kategori | JOBB / ARBEID

RSS feed for this section

Tid er penger – vær effektiv på jobb

Klisjeen «tid er penger» hører du veldig ofte i arbeidslivet. Det å kunne utføre mest mulig arbeid på minst mulig tid er selve formelen for en suksessfull bedrift. Mange mener jo at det er mulig å lykkes med alle mulige idèer så lenge man jobber hardt nok og lenge nok.

Klart; det å selge luksusvarer til blodpris i sentrale deler av afrikanske u-land er ingen knallgod forretningsidè i seg selv, men ser man innenfor visse realistiske rammer, så finnes det knapt begrensninger for hva man kan tjene gode penger på.

Og tid er penger, så det gjelder å være effektiv på jobb. Om man sliter med å motivere seg, så har man helt klart et problem. Flere og flere bedrifter har sett på det mentale til sine ansatte for å på best mulig måte skaffe seg en kostnadseffektiv bedrift.

Jo mer lønn du har, jo bedre bør du effektivisere arbeidet ditt. Det å ha fem til syv års utdanning har veldig lite å si dersom du ikke er en arbeidsmaur som jobber knallhardt for bedriften. I Norge har man et ganske liberalt forhold til hvor mye og i hvilket tempo man utfører ting på arbeidsplassen, mens det for eksempel i Kina er en helt annen mentalitet.

Norske bedrifter har derfor i lengre tid nå sett seg til østen og andre kulturer for å tette inn hullene som skapes ved at ikke alle norske ansatte er like effektive.

Så vi anbefaler i aller høyeste grad samtlige arbeidere der ute å være lojal mot bedriften sin og gjøre sitt ytterste på jobb for at man skal rettferdiggjøre den lønnen man sitter igjen med.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Høyere lønn som nattevakt

Spørsmål:

Jeg har bare et spørsmålet til dere: Om sommeren snur jeg døgnrytmen min fullstendig, og i den anledning, så er det like greit for meg å ha sommerjobb om natten. For dette fører jo til høyere lønn, ikke sant? Isåfall: Har dere noen forslag til jobb for meg?

Om det ikke er noen aktuelle nattjobber, så har jeg en jobb for dagtid. Men vil gjerne høre deres forslag .

Svar:

Nattvakt på hoteller kan jo være en god ide. Hvis du er gammel nok da. Siden det skjer veldig lite om natten så kan du sitte der å studere, mens du får betalt. Er vel det det er mest av på det markedet. Jobbe på en fraktavdeling kanskje?

Det varierer fra sted til sted hva man får i tilleg, så sjekk rundt på aktuelle steder.

Mange institusjoner som har nattevakter, som f.eks. omsorgsboliger o.l.

Men nattevakter er som oftest fordi det KAN skje noe veldig galt på stedet, så ikke ta

nattevakt om du har svake nerver eller er useriøs generelt.

Dog kan det være økonomisk smart å være nattevakt da det som regel er bedre betalt som deltidsjobb enn vanlige dagjobber. Deltidsjobber som ikke krever utdanning er i seg selv ikke veldig godt betalt, men du kan virkelig skyte gullfuglen om du er fleksibel på arbeidstiden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Spørsmål om lønn

Spørsmål:

Jeg begynte å jobbe den 22. juni, og får lønn hver 14. dag. Får altså lønn første gang den 8. juli.

Er det en universal regel om hvor mange dager jeg vil få lønn på nå på onsdag, eller er det fra bedrift til bedrift?Hadde vært greit å vite sånn ca. iaf, noen med erfaring om 14dagerslønn?

Kunne selvfølgelig spurt på jobb òg, men tror sjefene synes jeg er «masete» fra før.

Svar:

Men bedriften hadde lønningsdag den 24. juni – da fikk jeg ikke lønn ettersom jeg hadde jobbet i 2 dager.

Nå er jeg usikker på om jeg får/hvor mye jeg får, eller rettere sagt – er jeg på en måte på etterskudd?

Altså, hvordan blir lønnsdagene delt ut? Får jeg lønn i det hele tatt nå? Får jeg lønn for den første uken? Får jeg lønn for de 3 dagene som inngår i uken etter de faste ansatte fikk lønn?

Det avhenger helt av arbeidsplassen. Den gamle jobben min betalte ut lønning regnet fra 20.-20. på den siste dagen i måneden. Det vil altså si at jeg var konstant på etterskudd fordi det var x-antall dager jeg ikke fikk med på den månedens lønning. Det er bare rart første måneden egentlig.

Etter det så blir man vant til det og tenker at en måned er en måned (da jobbet jeg riktignok fast). Det ble riktignok litt funky innimellom da jeg håpet på å få med en dag jeg hadde jobbet mange timer overtid for å booste lønnen litt. Det er vanskelig for noen som ikke kjenner din arbeidsplass rutiner å gi et svar på det. Enten må du spørre eller bare vente og se.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Lønn og enkeltmannsforetak

Spørsmål:

Jeg har noen fyrer som «freelancer» for meg. Til nå har jeg vært litt sniky og gitt dem av min private lønn fra min ordinære jobb littegrann. Men jeg vil heller lønne dem riktig via firma av inntektene for hver jobb. Si at jeg skal lønne «Knut» 5000kr

2.1. Arbeideravgift. Hvor mange prosent er den på? Og må dette taes av de 5000 eller av firmaet? Og skal de prosentene regnes ut fra lønna?

2.2. Hvordan vet jeg hva skatt jeg skal trekke av Knuts lønn? Og dette skal trekkes av de 5000kr såvidt jeg vet?

Svar:

Usikker på hva du mener som «freelancer». Ser laila har svart noe. Men for å klargjøre det andre scenarioet. Om det er slik at du skal lønne han som ansatt i bedriften din, blir det slik som dette.

2.1 – Du trekker 14,1% arbeidsgiveravgift av de 5000 du lønner Knut(før skatt). Det er

forskjellige satser rundt i landet(google). Jo lenger nord i landet du kommer, jo lavere arbeidsgiveravgift.

Av de 5000 igjen skal du trekke 10,2% feriepenger(evt. google). Når du så har trekt de 10,2%

feriepengene av lønna(som skal betales til Knut). Så trekker du nye 14,1% i arbeidsgiveravgift av

de feriepengene. Dvs

5000*14,1%=705,- i arbeidsgiveravgift

5000*10,2%=510,- i feriepenger

510*14,1%=71,92,- i arbeidsgiveravgift av feriepengene

2.2 – Du trekker skatt etter den satsen Knut har angitt på skattekortet. Dette beløpet holder du av

og betaler inn til staten med jevne mellomrom.

Hvis Knut har skattetrekk på 50%.

Du betaler Knut 2500,-. De resterende 2500,- holder du av, og betaler inn til

staten. (Usikker når dette gjøres opp).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (8 votes cast)

Spørsmål om lønn og egenmelding

Spørsmål:

Ved egenmelding; skal man uansett få lønn om man jobber fast og er satt opp

på å jobbe de dagene?

Hvordan er det med lønn på helligdager og bevegelige helligdager?

Skal man også ha lønn disse dagene uavhengig av hvor man jobber når annet ikke er

skrevet i kontrakten, og ikke har tariff på arbeidsplassen?

Håper noen kunne forklart meg litt om dette.

Har prøvd å lest litt på nettet, men virker som det samme står overalt.

Helst ikke svar hvis du tror du vet svare.

Svar:

Ved egenmelding har du krav på lønn fra arbeidsgiver. Husk at du bare kan ha 4 egenmeldinger a 3 dager de siste 12 mnd. Utover dette må du til lege og få sykemelding, men du har også da krav på lønn.

Hvis du har fast arbeidstid, eks hver mandag og fredag, har du krav på lønn når disse dagene faller på en helligdag eller offentlig fridag. Eks, hvis du jobber hver fredag, har du krav på lønn neste fredag, 1. mai,  selv om du har fri.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.5/5 (11 votes cast)

Problem med lønn på hyggelig arbeidsplass

Spørsmål:

Heisann. Jeg har nå jobbet et sted i 2 år ved siden av studier. Dette er på en bondegård hvor mine arbeidsoppgaver har vært mange. Blant annet forefallende arbeid som oppusing og vedlikehold og også stort ansvar ved arrangementer som det var masse av der. En jobb jeg liker alt ved. Jeg får som regel jobbe ute og gjør som regel forskjellige ting hver eneste dag. Arbeidsmoralen er kjempebra. Dette er ingen vanlig bondegård, men siden jeg er feig og redd for å røpe for mange opplysninger om meg selv så stopper vi forklaringen av gården her.

Det jobber mange der og alle er kjempehyggelige. Arbeidsmiljøet er på topp. Jeg har en lønn på 100 kroner timen + tillegg som jeg er brukbart fornøyd med i en alder av 18 år. Jeg vil virkelig fortsette å jobbe her.

Problemet er det at dette er sesongbasert og med en bil som bruker litt mer enn 1 liter/mil så blir det tynt i vinter. Jeg vet på en annen side at jeg kan få jobb på et lager i nærheten med en timelønn på 150-200 i timen + tillegg og her kan jeg så og si jobbe så mye jeg vil. Også så mye overtid jeg vil.

Jeg har et par kamerater som jobber her og siden det er stort med mange avdelinger og mange hundre ansatte vil jeg mest sannsynlig ikke jobbe sammen eller samtidig som dem. Dette er et sted blottet for arbeidsmiljø. Her sitter man og spiser maten sin mutters alene før man går tilbake til arbeidet uten å snakke med noen. For det er så og si ikke tillatt.

Problemet er at hvis jeg tar denne jobben må jeg si opp den jeg liker så godt og det vil jeg ikke. Samtidig som jeg trenger mer penger. Kan selvfølgelig prøve å få meg jobb et annet sted, men sitte bak kassa på Rema 1000 eller Statoil er liksom ikke helt min greie. Tror jeg ville kjedet meg i hjel.

Håper på noen gode råd her.

Svar:

Fortell arbeidsgiveren din at du stortrives med jobben din, men med den time-/årslønn din er det vanskelig å få kronene til å gå opp. Prøv å forhandle deg opp, det er jo ikke slik at du må slutte om du får avslag.

Jeg vil ihvertfall si at om du trives på jobben så er det desidert det viktigste.

Det finnes ikke noe verre en å være så lei at du knapt klarer å komme deg opp av køyen om morgen. Da mister du all livsgleden – been there, done that.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.9/5 (7 votes cast)

Hvor mye tjener ungdommen i Norge?

Spørsmål:

Sitter her og lurer på hva norsk ungdom tjener. Jeg er 18, og vil gjerne egentlig jobbe mest mulig, for mest mulig lønn ved å gjøre minst mulig, ikke ulikt de fleste andre i min alder.

Jeg jobber på posten, der har jeg 140 kroner timen, men får sjeldent jobbe mer enn 3-4 timer om dagen, og jobben er slitsom og krevende med tungt fysisk arbeid man blir lei av før man har begynt på dagen.

Jeg jobber også på pizzabakeren som sjåfør, der har jeg 109 kroner i timen, + helg og kveldstillegg jeg faktisk ikke helt vet hva er, da jeg ikke har fått min første lønning derifra ennå. Relativt OK jobb, kjører, skjærer pizza og tar kasse.

Vurderer å finne meg noe annet, en annen jobb der jeg tjener litt mer, og kanskje ikke like mye fysisk arbeid. Lurer litt på hva dere andre tjener der ute? Hvor gamle er dere, og hva gjør dere i arbeidstiden?

Svar:

Her er noen svar hentet fra diverse ungdom landet rundt.

Arbeidsplass: Statoil

Lønn: 116krt pluss UB-tillegg.

Alder: 18

Arbeidsoppgaver: Jobber på statoil, stå i kassa, hente varer, lage fast-food, hente gass, vaske, ta ut varer,osv. Litt varierende arbeidsoppgaver etter hva som trengs å gjøre akkurat den dagen. Det trives jeg nokså greit med, men har det kun som en deltidsjobb. Kan egentlig få så mye jobb jeg selv vil ettersom de trenger folk på min stasjon.

Arbeidsplass: Kommunen, vgs skole.

En annen skriver følgende:

Sitter i kiosk på campingplass

17 år (straks 18)

90kr timen

Helt ok lønn for og gjøre INGENTING. Sitter bare her, drikker cola og surfer på nettet. Nå som det er såppas fint vær er det rolig, så og si ingenting som skjer. Blir det kjedelig er det ikke noe problem og få over en kompis eller tre som sitter sammen med meg utenfor kiosken.

Mens en tredje har følgende regnestykke på sin lønn:

9780 kr,- i attføringspenger fra NAV pr mnd. (men betaler 3700 i skatt, så blir 6080,-)

+ ca 5000 pr mnd fra Bambusa Ltd.

+ ca 1000`lappen for å fikse fucka maskiner hos noobs.

+ ca 2000 pr mnd for å selge ting jeg har kjøpt på eBay

+ 4400 fra kommunen til å betale husleie/strøm

Altså, 18400 tilsammen pr mnd. Men nå har jeg masse gjeld som jeg betaler på, så 50% går til dette. Sitter altså igjen med 9k pr mnd som jeg kan bruke på alt jeg vil.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (9 votes cast)

Sommerjobb for en 14-åring – tips?

Spørsmål:

Det er nå sommer.

I og med at det er sommer, tenkte jeg og tjene litt penger.

Så prøvde og finne en sommerjobb. Men det var vannsklig.

Lette litt på finn.no. Men alle skulle jo ha folk over 18år ++

Jeg er 14, så noen som har noen tips?

Svar:

Du er nok ganske sent ute når det gjelder sommerjobb, spesielt når du også er under 18 blir det med en gang mye vanskeligere å skaffe seg jobb.

Eneste jeg kommer på er avisbud, stikk innom aftenposten budkontor og hør om de noen budmenn er blitt syke og de tilfeldigvis mangler en.

De fleste bedrifter har for lenge siden satt opp jobbelister for sommermånedene nå, og den eneste måten jeg kan se for meg at du da får jobb er om du ringer/går rundt og tilfeldigvis kommer over en sjef som nettopp har fått vite at en av sine ansatte er syke og han trenger en til den jobben.

Gjør du småjobber for privatpersoner får du selvfølgelig pengene rett i hånda, stort sett.

Finn deg en hobby du. De fleste leter etter sommerjobb allerede rett etter nyttår, for å skaffe en skikkelig jobb altså. Men de fleste krever folk på 16 og 18 år. Er jo så evig mye du ikke får lov til etter arbeidsmiljøloven når du er så ung – derfor gidder ikke folk ansette unge folk, pga ansvaret det gir. Dessuten er dem uerfarene og lite kjent med hvordan det er å ha 7.5 timers dager….

Søker du jobb nå. Start med noe deltidsarbeid.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.3/5 (4 votes cast)

Tilbud om to deltidsjobber – dilemma

Spørsmål:

Nå har det seg slik at etter en liten periode hvor jeg søkte på alle mulige jobber og ringte rundt om uten å få noe napp, har det motsatte problemet. Jeg har nemmelig to baller i luften.

Jeg ble innvitert til intervju på en statoil stasjon, i dag, på onsdag. Men et varelager er også veldig interessert i meg. Det som er med varelageret er at de ikke klarer å komme fram til noe konkret. De ringer så og si hver dag for å høre når jeg har ferie etc.

Det virker som varelageret ikke trenger meg før i fellesferien og utover høsten, men jeg trenger penger nå.

Statoil-jobben er jeg som sagt bare innkalt til intervju på, men jeg har en liten følelse av at jeg får den jobben. Jeg så navnet til hun som sendte melding om intervju (jeg tok ikke tlf, ettersom jeg var nede på butikken uten mob en tur) og hun bor i nabolaget til fattern og bor svært nært farmoren og farfaren min. Ettersom jeg har et etternavn stasjons sjefen kjenner godt til og jeg er en svært positiv og hyggelig kar (ja her er vi selvgod) så tror jeg faktisk at jeg kanskje få den jobben.

Nå vet ikke jeg enda hva jeg har i timen på statoil og hvilke arbeidstider da, men kan tenke meg det ligger rundt 100,- kr og kvelds- og helges jobbing hører med.

På lagerjobben vet jeg at jeg tjener over 120,- kr i timen og arbeidstiden er veldig fleksi. Jeg kan velge om jeg vil jobbe om morgenen eller på kvelden – Bare jobben blir gjort. Jeg har egentlig mest lyst på den lagerjobben, MEN jeg vet aldri når jeg kan få den.

Ettersom jeg har dillet vekk 20.000,- den siste perioden på diverse ting, så trenger jeg sårt lommepenger til sydenturen jeg skal på 27. juni. Så jeg skulle helst hatt en jobb snaræst. Om jeg ikke skaffer meg en jobb innen 1-2 uker, så må jeg leve på 2-3.000,- kr i 14 dager i syden. Trist.

Her er planen; Har alt sagt at det passer for meg å stille til intervju på onsdag. Jeg har tenkt å stille på intervjuet og være så positiv jeg klarer (selvsagt). Så etter jeg har vært der, så ringer jeg til lageret og sier jeg har blitt tilbydd en annen jobb, og om de enda er interessert i meg. Så kan jeg føre til at jeg helst vil jobbe hos de (varelageret).

Hvordan er dette? Teit å ringe å «presse» varelageret?

Hva ville dere gjort.. og har dere vært i samme situasjon før?

Lurer også litt på hva timesbetalingen ligger på for en på 18 år på en statoil stasjon? Er jo første måneden min OM jeg får jobben, så sånn advokat-lønn hadde jo jeg ikke ventet.

Vet det er flere her som jobber på statoil.

Nei. Vanskelig luksusproblem det der.

Svar:

Jeg var litt i samme situasjon som deg for et par måneder siden. Jeg hadde fått jobb og var fornøyd med det, men så fikk jeg tilbud om en annen jobb som var mer interessant. Endte med at jeg tok jobben, så nå har jeg to jobber.

Kanskje det kan være et alternativ for deg også? Ettersom varelagerjobber er relativt fleksibel så kan du jo i teorien jobbe så mye du gidder, i alle fall i sommer. Vet ikke om du hadde tenkt å jobbe etter sommeren også, men da går det jo an å si opp en plass. Er ikke noe problem for de å skaffe nye folk hvis du sier fra god tid i forveien.

Men å ha to jobber forutsetter jo at minimum en arbeidgiver må kunne gi deg fleksibel arbeidstid, eller evt. være behjelpelig med å finne gunstig arbeidstid for deg. Jeg har blitt nødt til å kutte ut alle timene mine i sommer på den ene arbeidplassen, nettopp fordi sjefen ikke gidder å sette meg opp når jeg kan jobbe.

 Og også fordi jeg jobber så mye på den andre plassen. Men hvis du vil jobbe mye, så vil jeg anbefale deg å ta begge jobbene. En varelagerjobb bør kunne være fleksibel, så da kan du jobbe ræva av deg mens du tenker framover mot syden. Da kommer pengene veeldig godt med.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Minstelønn i Norge

Spørsmål:

Jess, da har det seg sånn at denne karen her er dårlig i å søke på lover å sånn.

Så mitt spørsmål er da, hva lov er det om minstelønn?

Hva er det minste en kan tjene?

Jobber da i en barnehage og har lønn på skal vi se: 111,33kr timen. Er godt over 18 år, og jobber der som vikar.

Lurer på hva er loven om minstelønn? Er tross alt godt over 18. Har tenkt til å spørre sjefen, men gjør jo ikke det uten at eg vet hva lov som gjelder for minstelønn.

Dette er jo da i en kommune. Å 113,33kr timen er jo ikke noe særlig å skryte av. Vet en hel andre plasser der en tener MYE mer, på samme alder. En kompis av meg jobbet på barneskole å tente over 160kr timen.

Svar:

Synes å huske at 85,- kr var minstelønn i Norge når man var over 18 år. Var man under dette synes jeg noen og 60,- var minstelønn som var lovlig.

Jeg hater slike gjerrige sjefer som skal utnytte ungdommen! Snakker ikke om kun ditt sitt tilfelle, men mange av de jeg hører om.

En i klassen min jobber på en China-Fast-Food resturant og tjener 80,- kr i timen, enda han er over 18 år! ICA Maxi her i byen utnytter også ungdommen her over 18 år med snaue 85,- kr i timen. Synes det er pillråttent jeg! Selfølgelig er det frivillig å jobbe, men det finnes da grenser.

Selv tjente jeg 110,- kr i timen i sommer som elektriker (uten utdanning osv) helt skattefritt.

Men kan høre med muttern siden hun jobber i barnehage, hva som er vanlig å få uten utdanning innen barn og ungdom.

Tror nok du har helt normalt betalt ettersom det er en kommunal barnehage og du ikke har noe utdanning innen dette (siden du sier du er vikar)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Økonomisk studenttips: jobbe og bo på sjøen

Spørsmål:

Jeg har lenge tenkt «jobbe på sjøen er sikkert greit» mye pga jeg kjenner en del som har reist på sjøen og kommer igjen med en god slant og at man ikke bruker penger der omtrent, der finnes nesten ingenting å bruke penger på. Så da blir jo det bare en stor sparegris.

Men hvordan blir muligheten for meg å jobbe på sjøen når jeg er 17 år og går media & kommunikasjon 2.året VGS? Eneste jeg har hørt som er kravet er et sikkerhetskurs, men så vil jo helst båtene ha fagfolk som lærlinger osv, du skjønner, noen som har en framtid og en fot i bransjen da for å si det slik.

Jeg tenkte å jobbe i sommer, jeg er da 18 år og skal begynne på 3.året Media VGS (sett at jeg kommer inn)

Hvor eller hvordan jeg vil jobbe er jeg litt usikker på. Sikkert pga jeg mangler erfaring og kompetanse på området, jeg vet ikke så mye. Men linebåt eller tråler? Har ikke peiling på hvor lenge disse båtene er ute om gangen jeg, har hørt alt i fra 4 uker til 4 måneder. Jeg tenkte å jobbe store deler av sommerferien som kommer, la oss si seks eller syv uker da.

Hvordan er det med lønn osv? Jeg har hørt at første gangene får du bare halv løt. Altså en halv lønn av hva som ville vært normalt om jeg var utdannet.

Noen som jobber på sjøen som kan forklare meg litt nærmere og kjangsene for at jeg kan få meg jobb på sjøen, og kanskje gi en liten pekepinne på hvor lønnen for en slik som meg vil komme på? Skjønner jo at det med lønn er avhengig av ekstremt mye som fangst, båt, lenge jeg er ute osv, men bare sånn gjennomsnittlig for diverse båter.

Er samma for meg om jeg sløyer fisk eller jobber på supply båt, så lenge jeg får komt meg på sjøen og får en god slant.

Svar:

Er ikke sikker på hva du trenger av utdanning på supplybåt. For å være ærlig så tror jeg ikke det er mye. Sikkerhetskurs høres jo fornuftig ut, men utover det vet jeg faktisk ikke. mob båt kan jo sikkert være en fordel å ha. supplybåtene har 4/4 ukers schedule.

Du tjener godt når du jobber på sjøen, men det er litt risiko involvert.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvorfor er arbeidsledigheten i Norge slik den er?

Problemet i dag er at minstelønn holder ukvalifisert arbeidskraft ute av arbeidsmarkedet. De kan simpelten ikke forsvare minstelønnsatsen med produktiviteten. Dermed holdes de utenfor arbeidslivet, og får aldri muligheten til å tilgegne seg kvalifikasjoner.

Arbeidsledigheten i Norge er lav, men deltagelsen i arbeidslivet er faktisk også ganske lav. Det som gjør arbeidsledigheten lav er blant annet at folk på trygd holdes utenfor arbeidsledighetsstatistikken. Videre er det ufattelig mange ansatt i offentlig sektor, og disse skal bæres av det private. Sistnevnte er selvfølgelig ikke arbeidsledige, men mange av dem jobber med oppkonstruerte ting som er totalt uproduktivt samfunnsmessig.

En annen ting er subsidier og beskatning. I Norge stimulerer man for eksempel jordbruket gjennom subsidier. Dette må betales av andre gjennom beskatning. Dermed er resultatet at bedrifter som går bra og tjener penger må betale skatt, slik at staten kan gi penger til de som ikke klarer å drive for egen regning. Da fratar altså staten de selskapene som går godt muligheten til ekspansjon og nyansettelser, for å gi det til ikke-bærekraftig virksomhet.

Oppsigelsesvernet er også for sterkt. Det er enorm risiko forbundet med å ansette noen i Norge, fordi det er så vanskelig å bli kvitt dem igjen. Man kan ikke bare si opp noen. Mange innvandrere har store problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, nettopp fordi oppsigelsesvernet er så sterkt (i tillegg til minstelønn). Altså virker kombinasjonen av minstelønn og sterkt oppsigelsesvern mot sin hensikt, nemlig å hjelpe folk inn på arbeidsmarkedet og holde ledigheten lav.

Mye av det vi sier er heller ikke radikal teori, men faktum som også læres i norsk skole. Både mikroøkonomi og makroøkonomi forteller hvordan beskatning gjør samfunnet mindre effektivt, og at tariffer, prisregulering (på arbeidkraft, utleie, produkter, tjenester) og så videre svært ofte virker mot sin hensikt. Selv var jeg selvlært innen økonomi, og fattet så stor interesse for temaet at jeg faktisk studerer til siviløkonom i ganske voksen alder. Jeg har svært gode karakterer, og kjenner fagene mine meget godt.

Etter andre verdenskrig ble det innført prisregulering på husleie en rekke steder i Oslo. Dette var for å hjelpe samfunnets svakerestillte til billig bokostnader. Hva tror du konsekvensen av denne politikken ble? Selvfølgelig ble eiendommene stående og forfalle, da eierne ikke hadde noe insentiv til å vedlikeholde boligene. De kunne uansett ikke sette prisen høyere pga høyere standard. Videre ble mange leiligheter tatt av leiemarkedet, pusset opp og solgt. Det gjorde tilgjengeligheten av utleieleiligheter mindre, og folk måtte bo mange i en knøttsmå leiligheter. Ventelistene på leilighet ble også lange. De fleste som hadde slitt hardt med å finne bolig før, fikk det nå enda verre.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (8 votes cast)

Lei av jobben – økonomiske utsikter?

Spørsmål:

I en alder av, la oss si, 30+, og som IT-konsulent, har man sett sin andel av progress-bars, servere, datamaskiner og ikke minst alt stresset som følger med. Det er ikke lenger så veldig morsomt å løpe rumpen av seg for å tilfredsstille kunden, mens telefonene står i kø. Man blir utbrent i dette yrket. Det er det ingen tvil om. Og tanken på å fortsette i flere år til frister ikke.

Som eksempel kan jeg si at jeg slår av mobiltelefonen klokka 16 om dagene, og den er aldri på i helgene lenger. Dette medfører at det fosser inn med tekstmeldinger når jeg slår den på (Netcom sender jo en SMS for tapte anrop nå… jippi).

Så til saken: Hva skal man ellers gjøre? Finnes det muligheter for omskolering uten at man går personlig konkurs? Finnes det IT-jobber som er «roligere», uten alt maset? Har noen av dere erfaringer/tanker rundt dette?

Hvordan vil det gå med økonomien min? Kjedelig å utelukkende leve av forbrukslån og kredittkort når jeg er såpass ung som jeg er da.

Svar:

Det er stor mangel på IT kompetanse i Norge i dag. Mange ledige jobber… Det vil være samfunnsmessig feil å omskolere IT-folk til andre jobber, da må det vel være bedre å finne IT-releaterte jobber som en kan trives i. Søk på noen stillinger, gå på noen jobbintervju, snakk med noen headhuntere… Kanskje finner du noe som du vil trives med der du kan bruke kompetansen din.

Skaff deg en finansiell løsning med banken din. Det går helt fint å leve på forbrukslån og kredittkort en mindre periode, men i lengden bør du ha fast jobb med god inntekt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (7 votes cast)

Pølsebod – godt finansielt investeringsprosjekt?

Spørsmål:

Jeg satt på skolen i dag og i kjedsomhet nevnte jeg på tull hvor kult det hadde vært å hatt en egen pølsebod og jobbet på i sommer, blant annet ved å selge is, brus, aviser og kanskje pølser til de uttallige båtturistene som besøker øya vår hver eneste sommer.

Etterhvert begynte jeg å leke med tanken på å faktisk gjennomføre det og tok turen innom finn.no. Der kom jeg egentlig frem til at det ville bli en nokså dyr affære å kjøpe en salgsvogn til 30-40 000 uten å vite om dette ville gå.

Så kom jeg plutselig på at nede i gjestehavna finnes det en lite hus eller bod som faktisk er bygget til nettopp dette, men som aldri har vært i bruk. Uten å vite helt sikkert hvem som hadde ansvaret for boden sendte jeg like godt en mail til ordføreren i kommunen for å høre hva han syntes om idèen og om han trodde den var gjennomførbar.

Ettersom sentrum i kommunen har blitt svært søvnig og forbigått av de mindre stedene i kommunen når det gjelder det meste har nylig ordføreren og de andre politikerene blitt enige om å gjøre sentrum i kommunen mer synlig i årene fremover. Derfor ble ordføreren svært begeistret da han fikk mail fra meg og sa fra med en gang at «Dette her må vi få til.»

Så nå sitter jeg her da, med en ide om en liten pølsebod, uten så alt for mye peiling og skal snart møte ordføreren og diskutere hvordan vi skal få gjennomført dette. Så da kunne jeg gjerne trengt noen tips fra dere. Ettersom jeg egentlig ikke trodde at han ville være så ivrig med å få dette til har jeg egentlig ikke tenkt så langt når det gjelder gjennomføringen.

Tanken er å selge aviser, is og brus i første omgang, for så å muligens kanskje innføre noe lettvint varm mat om det lar seg gjøre. Noen som har gjort noe lignende før? Noen som har tips om hva vi bør selge som vi kan tjene noen kroner på? Noen som i det hele tatt tror dette vil la seg gjennomføre?

Håper på gode råd!

Svar:

Hørtes ut som et spennende prosjekt.

Syns det hørtes lurt ut å begynne i det små, og når du har følt litt på etterspørselen kan du tilby flere varer.

Om du tror det er marked for å få denne pølseboden i overskudd så er det noe du bør prøve, men husk at det kan slå feil vei.

Du bør sette deg opp ett budget hvor du ser hvor mye det koster med leie, innkjøp av varer, strøm, etc. for å deretter finne ut hvor du skal kjøpe varene.

Vet ikke om det er mulig å få støtte til noe slik, men kanskje ordføreren vil hjelpe deg i gang, eller om det er kommunen som eier boden så får du vel en god deal på leie.

Det er ikke riskfritt siden du må bruke dine egne penger som startkapital, men jeg skal krysse fingere for deg.

Ligger det kiosker i nærheten? I såfall er det rimelig dristig gjort å konkurrere mot «kjedepølsene». Men med et bredt utvalg av gode og spesielle pølser, f.eks. røde danske pølser så øker sjansene.

Hvis du skal det, så bør du satse på: «Lokale pølser fra slakter’n, med eget og friskt spesialtilbehør». Da kan du markedsføre det som lokalt, (organisk), og sunt. Det har mer sjarm, men pass opp! Folk er rimelig opptatt av hygienen, så sørg for at alt ser ship-shape ut.

Hvor mange kommer i land, og ikke minst: Hvorfor kommer de i land?

Hvis båtfolket kommer til byen for å gå på resturant der de skal ete, så er selvsagt en pølsebod overflødig.

Hvis de kommer for å drekka, for så å ete fyllepølse på natta, så er du inne på noe. Du burde ikke overpopulere den vesle kiosken din med varer, for da kan du brenne inne med dem, i tillegg bør du være selektiv med varetypene. Feks: Sjokolade smelter, sjokoladekake går ut på dato, så pass på å ikke ha slike ting i ei bu uten air condition.

Jeg synes potetforslaget er godt. Dersom det er sultne fyllegjester, så kan du glatt selge ei bakt potet for 50-75 kr + 25-30 kr for brus. Ta en 100 eller 90 totalt, så slipper du masse veksel og rot. (Da sier det seg selv at du vil tjene rimelig godt med penger)

Hvis du skal ha aviser, så må du ha retur osv, og det krever ekstra innsats, til liten fortjeneste. Her hadde jeg personlig styrt langt unna.

Jeg ville prioritert det enkelt og uten kassaapparat. Ved å gjøre alt simpelt, og med runde summer, så forenkler du all administrasjon betraktelig.

Som rema1000 sier: Det enkleste er ofte det beste.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (9 votes cast)

Katastrofale arbeidtall fra USA

Offentliggjort 08.07.11 kl. 14:34 – oppdatert kl. 14:56

Tredje måned med stigende arbeidsløshet i USA truer oppsvinget. Horrible tall, sier økonom.

Nye skrekktall fra det amerikanske arbeidsmarkedet øker frykten for at det økonomiske oppsvinget i USA er under svekkelse.

I juni lyktes det bare å skape 18.000 nye arbeidsplasser utenfor landbruket i USA. Det var langt mindre enn de 90.000 nye arbeidsplassene, som et gjennomsnitt av analytikere ifølge nyhetsbyrået Reuters på forhånd hadde regnet med.

Samtidig ble tallene for april og mai nedrevidert, da det ble skapt 44.000 færre arbeidsplasser enn tidligere innrapportert.
Ledigheten stiger igjen

Den dårlige jobbskapelsen betyr at den offisielle amerikanske ledigheten steg fra 9,1 prosent i mai til 9,2 prosent i juni. Det er den tredje måned i strekker med en stigning i ledigheten som ikke har vært større siden desember i fjor.

Jes Asmussen, sjeføkonom i Handelsbanken, kaller fredags amerikanske arbeidsmarkedrapport for «horribel» lesning.

Han kan ikke finne noe som helst positivt å si om arbeidtallene som skuffet over hele linjen.
Truer økonomisk oppsving

«Det var ingen formildende omstendigheter å finne i rapporten, hvor ledighetsstigningen ville ha vært enda større, hvis ikke 272.000 hadde valgt å forlate arbeidsstyrken. Som vi flere gang har fastslått, så er bedring på arbeidsmarkedet en forutsetning for et sterkere og mer selvbåren oppsving, hvor dagens tall absolutt ikke peker i den retningen», lyder konklusjonen fra Jes Asmussen.

Han påpeker at arbeidtallene muligens fremdeles har vært påvirket av midlertidige forhold som for eksempel naturkatastrofen i Japan og de høye oljeprisene.

«Vi har også fått noen signaler om at økonomien viste litt bedre takter mot slutten av måneden, og derfor skal vi heller ikke overdramatisere dagens tall. Men det er klart at hvis ikke vi i neste måned ser en langt mer markant bedring på arbeidsmarkedet, så blir det altså vanskelig å bevare optimismen omkring det amerikanske oppsvinget», mener Jes Asmussen.
Aksjer og obligasjonsrenter ned

Den dystre arbeidrapporten sendte øyeblikkelig aksjekursene ned på begge sider av Atlanterhavet.

Også på fondsbørsen i København, hvor det toneangivende C20-indeksen i løpet av få minutter falt fra et nivå omkring 440,5 til 336,8 – som svarer til et fall i omegnen av 1 prosentpoeng.

Samtidig satte tallene investorene i bevegelse mot typiske «sikker havninvesteringer» som amerikanske og tyske statsobligasjoner.

Den effektive renten på 10-årige tyske statsobligasjoner ligger dermed til et fall på dagen på 13 basispoeng i 2,84 prosent, mens renten på den tilsvarende amerikanske statsobligasjonen ligger 11 basispoeng lavere i 3,03 prosent.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Det boomer med nye jobber i Norge

Offentliggjort 15.06.11 kl. 09:47

Norske virksomheter vil muligens hente arbeidere fra Asia eller Midtøsten.

Norges statistiske sentralbyrå (SSB) vurderer at det vil bli opprettet 220.000 nye arbeidsplasser i landet frem til 2014. De fleste av dem ventes å bli okkupert med utenlandsk arbeidskraft, da mange virksomheter i forveien har problemer med å få nye ansatte, skriver Aftenposten.

– Etterspørselen økes sterkt i norsk økonomi. Både det private forbruket og investeringer kommer til å bli økt kraftig, sier SSB-direktør Hans Henrik Scheel til avisen.
Oljeindustrien

Veksten ventes først og fremst å skje i private sektorer som oljeindustrien.

Hver fjerde virksomhet i Norge har problemer med å skaffe arbeidskraft, og det mangler for øyeblikket minst 61.000 personer på det norske arbeidsmarkedet, heter det i nylige vurderinger fra det statlige Navet som forvalter ordninger som dagpenger, støtte og pensjon.
Hver 10. virksomhet mangler folk

Antallet ledige jobber er økt med 20 prosent innen det siste året. Hver 10. virksomhet har så store rekrutteringsproblemer at de har færre ansatte enn de har bruk for.

Norske arbeidsgivere sier at en hardere kamp om arbeidskraften i EU kan føre til at norske virksomheter er nødt til å hente arbeidere fra Asia eller Midtøsten for å få fylt ut de mange ledige stillingene.
Polakker vil søke til Tyskland

De siste årene har behovet for økte arbeidskraft i Norge vært dekket av polakker. Men nå er det mye som tyder på at mange polakker vil være i stand til å finne en jobb mye tettere på hjemlandet deres.

I dag er det også mangel på arbeidskraft i flere bransjer i Tyskland. Samtidig vil fem millioner tyske arbeidstakere bli pensjonister i løpet av de kommende 15 år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Mistet jobben din? Her er den økonomiske løsningen!

Denne artikkelen er skrevet av en person som har lyst til å advare andre mot de finansielle problemene du kan møte ved å ikke være klar over at slike situasjoner kan oppstå.

Nylig mistet jeg nesten jobben min. Det er grunn av en nedtrappingen i den bedriften jeg jobber i , og at vi møtte ganske harde tider i markedet vi opererer i. Heldigvis fikk jeg tillit fra den overordnede og jeg klarer å beholde jobben min nå.. Jeg ønsker å snakke om hva som er min backup-plan hvis jeg skulle virkelig miste jobben min. For det fikk meg virkelig til å tenke.

Da jeg fikk nyheten om at jeg vil miste jobben min var det første jeg kan tenke på hvordan jeg kommer til å betale regninger, og daglige utgifter som lån til bolig, forsikring, kredittkort etc. Heldigvis fra tid til annen, hadde jeg lit sparepenger til slike nødstilfeller. Jeg regnet med at jeg kan leve uten jobb i minst 6 måneder. Det fikk meg til å føle meg litt lettere, uten at det helt betrygget meg. Jeg bor heldigvis i et av verdens beste land å bo i, med en ordning for folk som mister jobben sin slik at man skal klare seg økonomisk. Og ut over litt penger å sparekonto har jeg noen penger i aksjemarkedet og i diverse aksjefond.

Jeg har også noen penger på diverse lånekontoer, som huslånkontoen. Jeg har en ordning som gjør at jeg vil dytte penger inn der hver månede, noe som igjen vil redusere lånerenten. Men jeg kan fortsatt ta ut ekstra penger når som helst hvis jeg trenger det. Jeg tror dette er en veldig god funksjon. Hver måned skal jeg betale ekstra penger til lånekontoen min på bolig slik at jeg får en ekstra ”buffer” en plass der ingen regner med å ha noe særlig til disponible penger.

Så til nå, har jeg en anstendig sum penger på den kontoen i tillegg til andre kontoer. Samtidig hjelper det å redusere renten på mitt boliglån om jeg skal være skikkelig ille ute økonomisk.

I dag er de fleste av folks økonomiske situasjoner slik at det ikke engang vil tillate dem å leve èn enkelt måned hvis de mister jobben. Nordmenn er verstinger på det å spare penger i trygge omgivelser, noe finanskrisen var et levende eksempel på. Utrolig mange som tidligere var rike mistet en hel del penger som følge av finanskrisen, Det er først når du har mistet jobben at du vet hvor tøft det er.

Mitt tips; spar så mye penger som mulig om du er i arbeid som kan sette deg i en faresituasjon. Jobber du i trygge omgivelser slik som i NRK, Veivesenet (alle jobber som gis penger fra statlige hold) trenger du ikke bekymre deg så alt for mye. Men pass på økonomien fortsatt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

Feriepenger – hva om jeg ikke tar ferie?

Spørsmål:

Lurte på noe ang dette med feriepenger.

Er det slik at jeg ikke har krav på dem hvis jeg ikke tar ferie?

Hjelper lite med synsing da jeg helst vil ha fakta.

Svar:

Hvordan har du planer om å ikke ta ferie? «Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle full ferie, dette gjelder også når du skifter arbeidsgiver. Arbeidsgiver er pliktig å sørge for at arbeidstaker avvikler full ferie.»

Med andre ord kan du ikke ha ferie til gode som du fører over i penger.

DU har jo rett på feriepenger, det er jo dine penger så jeg vil jo gjette på at du får dem utbetalt uansett. Når en skifter jobb er det jo vanlig å få dem utbetalt med siste lønning.

Feriepengene dine er utbetalt på grunnlag av inntekten din fra IFJOR. Hvorvidt du tar ferie i år har nada å si.

Igrunn har ikke feriepenger noe som helst med ferien din å gjøre, det kunne like gjerne hett «bonusinntekt».

Det blir bare betalt ut før ferie fordi det liksom skal være en «bonus» til deg i ferien din.

Du må jo ikke bruke feriepengene dine på ferie, så hvorfor skal pengene ha noe med ferien du tar eller ikke tar å gjøre?

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Levestandard og inntekt

De fleste av oss sitter med gjeld, slik at det er ingen automatikk som tilsier at er du ansatt som sykepleier, tømrer, elektriker, kokk, lærer osv. så går man i pluss i forhold til de utgiftene man må ut med for å kunne leve etter en viss standard(som det på en måte kreves for å leve det vi mener er et godt liv). Levestandard og inntekt går veldig hånd-i-hånd i kapitalistiske samfunn, og det kommer vi faktisk ikke utenom.

Det er altså ikke det å tjene selve pengene som er vanskelig, men det å sitte igjen med en del som du faktisk «eier». Så på en måte tjener de fleste ikke penger på den jobben de gjør, det de gjør er å minske verdien som de skylder noen andre. Når man tjener penger, så betyr det at i den andre enden er det noen som taper penger. Ergo så hjelper man egentlig ikke til ved å tjene penger da pengesystemet fører til at en stor del mennesker da må «tape» her i livet. Noe som selvfølgelig er veldig synd.

Men det er også slik at når man arbeider, så bytter man sin kompetanse mot en sum penger. Noe som både er et pluss for deg og den bedriften du arbeider for. En slik ordning gjør at man hever livskvaliteten om man får til en levelig ordning for begge parter, noe som gavner samfunnet. Men man kan si at bedrifter taper på å lønne sine ansatte.

Hvorfor taper de? Jo, fordi det ikke finnes nok penger til å betale tilbake all gjeld, da gjeld må betales med en rente. Altså når man får pengene man låner så må man betale tilbake mer enn du lånte, og den eneste måten å tjene penger på er å få tak i penger fra andre. Derfor er tap(økonomisk sett) altså innebygd i det systemet vi har. Og er det en ting som ikke løser problemer så er det vel den ulikheten som systemet da skaper.

Og når jeg snakker om det å hjelpe andre så er ikke det snakk om et slikt bredt spekter som du nevner. Når jeg sa hjelper, så mener jeg det å tjene penger på å løse problemer. Da mener jeg ikke all verdens problemer, men de større problemene som igjen fører og er pådriver til mange av de mindre problemene.

Alt i alt bunner levestandarden i et land ned til de økonomiske forholdene. Lån er en økonomisk faktor som for alvor regulerer hvor høy levestandard man har, og er en kilde til betenkte situasjoner for en hel del mennesker. Men ved langvarig arbeid og innsats kan man unngå å måtte ta opp lån for å finansiere deler av livet sitt, og når du har nådd det punktet har du på mange måter ”vunnet”.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvordan og hvor mye koster det å starte AS eller opprette firma/selskap/bedrift som aksjeselskap?

Etter en del år med jobbing som privatperson har du nå begynt å leke med tanken på å starte AS i et eget lite firma/bedrift i form av et AS eller aksjeselskap. Tanken er kanskje til å begynne med å starte opp et lite firma som skal jobbe med akkurat det du best liker å drive med og kan best, eller du kan ha tanker om å drive et helt annet type firma bare for å tjene penger.

Spørsmålet er bare om det er noen her som har erfaringer med oppstart av noe lignende før? Tidligere når vi har arrangert har dette vært nærmest i form av dugnad og gjennom samfunnshus/grendehus osv. og vi har derfor sluppet unna med å betale verken skatt eller andre avgifter, men dette blir jo noe helt annet nå som tanken er å starte opp privat og etterhvert å tjene penger på det.

Vil gjerne ha tips om oppstart av bedrift/firma, AS eller lignende og kom også med kommentarer om det skulle være noe annet dere har på hjertet. Hvor mye koster det for eksempel å opprette et firma som aksjeselskap i Norge?

Svar:

Jeg anbefaler å få noen til å ta seg av oppstarten av AS / aksjeselskap. Det finnes firmaer på nettet som kan ordne dette på en grei og enkel måte.

Jeg har selv et AS selskap registrert i Brønnøysund. Og dette går ganske greit. Det gir store fordeler, og det trengs enaksjekapital på bare 30.000. Du kan også kjøpe et tomt AS for en 3-5000 – slik at du får norsk registrert AS, bare det at kapitalen er brukt opp. Ikke så mye vits kanskje, bedre da å starte et eget AS.

Når du har et  AS selskap skal du melde deg inn i MVA-registrert når du har passert en omsetning på over 50.000. Husk at du skal føre regnskap selv (eller bruke revisor/regnskapsfører) da må du ha peiling på debit, kredit, likviditet, MVA, prosentregning, skatter og slikt. En revisor koster 10-15.000 i året, men Mamut leverer noen regnskapsprogrammer tilpasset norske lover og forskrifter. Litt tungt å lære, men helt ok.

Et slikt regnskapsprogram koster mellom 1800 og 6000 avhengig av hva slags firma du skal ha. Mamut er veldig gode på service, så det skal nok gå godt. Du kan gå inn på mambut sine hjemmesider og bestille en «oppstartspakke» med DVD og diverse hefter gratis. Før mamut sender dette til deg, ringer de og spør litt ang dine planer osv. Du får også en kontaktperson hos mamut som du skal forholde deg til.

Men før du gjør noe med regnskap osv. må du starte AS`et.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (17 votes cast)