Kategori | JOBB / ARBEID

RSS feed for this section

To jobber?

Skatt 2009

      Må det betales 45% skatt (står på skattekortet) hvis jeg tar meg en ekstrajobb?

 

Hei!

Hvis de opplysningene som danner grunnlaget for skattekortet ditt er korrekte så stemmer nok det. Du skal levere del 1 av skattekortet – tabellkort – til hovedarbeidsgiver, mens en eventuell biarbeidsgiver skal trekke etter den prosentsatsen som står på del 2 av skattekortet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Selvstendig bedrift

Skatt 2009

      Jeg driver egen bedrift, som jeg vil tjene kanskje rundt 40 000 på i år. I tillleg har jeg fast jobb som vikar hvor jeg tjener ca 240 000 dette året. Jeg trekker her 35% skatt. Hvor mye skatt må jeg betale inn på bedriften?

 

      Jeg har hittil betalt 30 000 i forhåndsskatt (10 000 hver termin), må jeg da betale siste termin, ettersom jeg ikke kommer til å tjene mer?

 

Hei,

Din skatteprosent på en ekstra næringsinntekt på kr 40 000, når du fra før har en inntekt på kr 240 000, vil være 39. Dersom du trekker tilstrekkelig skatt av lønnsinntekten din gjennom skattekortet, har du altså betalt for mye forhåndsskatt (forutsatt at du ikke har andre inntekter/formue).Du kan be om endring av forhåndsskatten, slik at du slipper å betale siste termin. Gå inn på skatteetaten.no og fyll ut skjema RF-1102.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Sjekk at skattekortet stemmer

Viktig å sjekke på skattekortet, hvis ikke disse tingene stemmer så kan du få uriktig høy restskatt:

  • Aksjer: Skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i verdiene fra 31.12.07 på børsnoterte aksjer og aksjefond, og for ikke-børsnoterte selskaper 31.12.06. Verdiene per 01.01.09, som skal legges til grunn for formuen i neste skatteår, vil for de aller fleste være langt lavere. Skattytere med høy andel aksjer og fond i sin formue bør dermed få nedjustert skattekortet. Man bør imidlertid være klar over at aksjer og fond fra og med 2008 skal verdsettes til 100 prosent av markedsverdi mot 85 prosent i 2007, noe som medfører at reduksjonen i formuesverdien blir mindre enn børsfallet skulle tilsi.
  • Renter: Skatteetaten legger en prognose til grunn ved beregning av rentefradraget ved utstedelse av skattekort. Man kan imidlertid fort regne ut hvilken rente som er lagt inn ved å se på grunnlaget for skattekortet og dividere beløpet under post 3.3 med gjeld angitt under post 4.8. For de fleste vi dette gi en rente på fem-seks prosent, mens de fleste forventer en boligrente nede i tre-fire prosent i 2009. Mange med lån har dermed fått for høyt rentefradrag ved beregning av skattetrekk, noe som vil gi restskatt når skatteoppgjøret for 2009 kommer året etter. Man bør dermed følge nøye med på renteutviklingen og be arbeidsgiver trekke mer i skatt etterhvert som renten reduseres.
  • Inntektsnivå: Har man gått ekstraordinært opp eller ned i lønn på grunn av jobbskifte eller endret stillingsprosent, bør inntekten korrigeres i henhold til dette.
  • Endret sivil status: Har man skilt seg i 2008 eller skal gjøre dette i 2009, og samtidig vil ha omsorg for barn, har man krav på skatteklasse 2 og dermed over 10.000 kroner i redusert skatt. Går man motsatt vei, vil man miste klasse 2.
  • Kjøp og salg av bolig eller hytte: Slike transaksjoner medfører at rentekostnader og -inntekter kan ha forandret seg, noe som kan medføre at skattekortet bør justeres. Kjøp og salg av bolig påvirker også formuesverdiene og dermed formuesskatten.
VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tre av fire har stjålet på arbeidet

Flere enn tre ut fire dansker har stjålet fra arbeidsplassen sin.

Og det er alt like fra kulepenner, ringpermer og taxikvitteringer til firmaets egne produkter, som kommer med hjem, viser en ny meningsmåling, som Zapera har utført for MetroXpress.

Danske Næringsliv, som er landets nest størsde næringslivsorganisasjon, opplever en klar stigning i tyveri fra arbeidsplassen.

– Det er et sterkt voksende problem. Hver dag er det en fyring på grunn av tyveri. Det er sørgelig. I takt med at det er blitt normalt å skifte jobber hyppig, så faller lojaliteten til virksomheten, sier Lars Alexander Borke, som er prosessdirektør i Dansk Erhverv.

Ingen konsevenser
Her opplever man at problemet er vokst ytterligere, fordi konsekvensene er små.

– Politiets ressurser er så små at hvis en medarbeidere stjeler for under 1.000 kroner, så etterforsker politien det ikke. Så får man ingen straff og ingen flekk på vandelsattesten. Derfor er noen medarbeidere likeglade, når det ikke er noen konsekvenser, sier Lars Alexander Borke.

de fleste ting, som stjeles på jobben, beløper seg til svimlende beløp. Alene i detaljbransjen er det snakk om tyverier for en milliard kroner hvert år. På hele arbeidsmarkedet er tallet fem-seks milliarder kroner, viser undersøkelser og skjønn.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)