Kategori | NÆRINGSLIV

RSS feed for this section

Økende miljøbevissthet i finansverdenen

I finansmiljøer verden over har tapene som investorer i fossil-baserte europeiske kraftselskap har opplevd som følge av veksten i sol og vindkraft fått stor oppmerksomhet. Tysklands Energiewende bekrefter allikevel det vi vet om transformative skift – med raske omveltninger kommer uforutsigbarhet og uforutsette konsekvenser. Virksomheters omstillingsevne er viktig med hensyn på framtidig konkurranseevne.

Et viktig utviklingstrekk de siste par årene har vært finansverdenens økte fokus på klima- og karbonrisiko samt at «grønne» investeringer blir stadig mer attraktive. Flere av de store internasjonale bankene har de siste årene gitt ut rapporter om økt risiko i fossile kraftselskap og ikke minst økt risiko ved kullinvesteringer. Den britiske banken Barclays mener for eksempel at amerikanske kraftselskapers obligasjoner er overpriset og at markedet ikke forstår «trusselen» som ligger i kombinasjonen av solanlegg på hustak og nye lokale lagringsalternativ. (Barclays forventer at solinstallasjoner pluss lagring vil lønne seg for husholdninger i staten New York allerede i 2018.) Et endret risikobilde betyr høyere risikopremie for fossile investeringer og fossilbaserte selskaper.

Stadig flere investorer etterspør tydeligere og mer langsiktig klimapolitikk som kan redusere risikoen ved å investere i lavutslippsteknologi og -infrastruktur. En gruppe på mer enn 340 institusjonelle investorer, som til sammen representerer 24 000 milliarder dollar, offentliggjorde i september en «Global Investor Statement on Climate» der de ber politikere verden over om å prise karbon og å redusere fossile subsidier. Disse innser at dersom vi ikke klarer å begrense global oppvarming vil dette ha stor negativ effekt på mange av deres investeringer.

Et annet område som illustrerer skiftet i finansmarkedene er fremveksten av et marked for grønne obligasjoner (green bonds). En grønn obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som er kommersielt omsettbart i et annenhåndsmarked, men til forskjell fra en vanlig obligasjon garanterer utsteder at lånebeløpet benyttes til investeringer i miljøvennlig teknologi eller prosjekter. Grønne obligasjoner utgjør fremdeles en liten del av det totale obligasjonsmarkedet, men har vokst veldig raskt siden Verdensbanken utstedte den første grønne obligasjon i 2007. De fleste grønne obligasjonene utstedes nå av private selskaper og pensjonsfond, i tillegg til statlige investeringsfond. I 2013 utgjorde dette markedet i overkant av 10 milliarder dollar, mens det estimeres at markedet i 2014 vil være omtrent 50 milliarder dollar (The Economist, 05.07.14).

Den positive trenden er at karbonrisiko og klimarisiko er temaer som finansverdenen og næringslivet i økende grad er opptatt av. Det er grunn til å anta at denne oppmerksomheten vil tilta i styrke i årene fremover, både i lys av risikoen som ligger i klimaendringer, risikoen som ligger i klimapolitiske avgjørelser og ikke minst mulighetene det grønne skiftet medfører.

«Stronger political leadership and more ambitious policies are needed for us to scale up our investments.»

 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

App-bruken øker kraftig – og finansbransjen henger med

Bruken av apper øker innen reise, underholdning, finans og media, og generer nå mer datatrafikk enn mobilsurfing globalt. Bilbransjen skiller seg ut med betydelig lavere vekst i app-bruk – og høyest vekst i mobilsurfing. Finansbransjen er med på topp. Lanseringen av iPhone 6 har styrket Safaris popularitet i kampen mot Googles Chrome.

– Generelt sett har det vært en økning i bruken av apper, men fordelingen er ujevn og vi ser at bilbransjen opplever mindre vekst enn andre. Én forklaring kan være at folk fortsatt søker informasjon om mulig bilkjøp fra PCen eller fysisk besøker bilforhandlere. Men med tanke på utviklingen innen eksempelvis boligkjøps-apper, kan det se ut som dette er en uutnyttet markedsføringskanal for mange bilprodusenter.

Mens handle-apper har en vekst på henholdsvis 78 og 86 prosent i Nord-Amerika og Asia, ligger europeerne langt etter med 13 prosent økning. Til gjengjeld har folk i Europa og resten av EMEA en større forkjærlighet for bank-apper, som i snitt vokser ca. 30 prosentpoeng mer enn i resten av verden.

Her er noen av funnene i undersøkelsen:

iPhone 6 reddet Safari i kampen mot Chrome
Etter lanseringen av iPhone 6 økte andelen av mobiltrafikk fra Safari, sammenlignet med Googles Chrome. De to nettleserne var på vei til å bli like store, men etter lanseringen nådde Safari samme nivå som i januar 2014, med nesten 55 prosent av den totale mobiltrafikken fra mobile nettlesere.

Helse fra sofaen og flatskjermer på farten
Undersøkelsen viser at mesteparten av trafikken fra reise- og handle-apper kommer via mobilnettet, noe som indikerer at disse benyttes mens vi er på farten, f.eks. i et kjøpesenter eller på reise til/fra jobb. Til sammenligning er mesteparten av trafikken fra helse- og medie-apper WiFi-basert. Dette tyder på at disse brukes på jobb eller hjemme – der store datamengder er billigere, samtidig som f.eks. helsesjekk er av mer privat karakter.

Bank-apper er mest populært i Europa
Europeere har siden ifjor åpnet bank-apper 84 prosent mer enn året før. Til sammenligning har medie- og handle-apper bare vokst med 13 og 15 prosent. Motsatt er det i APAC-regionen, der den største veksten har vært innen handle-apper, med nesten 85 prosent, etterfulgt av medie- og bank-apper, begge med ca. 50 prosent. I Nord-Amerika opplever handle-apper størst vekst med nesten 80 prosent, etterfulgt av bank-apper (ca. 50 prosent) og medie-apper (i underkant av 40 prosent). Finansbransjen øker dermed nest mest.

Topp 6: Slik utvikler finansapp-bruken og annen app-bruk seg
Bruken av apper vokser mer enn mobilsurfing, men ikke alle bransjer henger like godt med. Her en oversikt over hvordan app-forbruket har vokst i løpet av det siste året, på tvers av sektorer og landegrenser.

1. Shopping
Handle-apper har hatt mest vind i seilene, med en vekst på 100 prosent globalt. Mens handle-apper har vokst med over henholdsvis 78 og 86 prosent i Nord-Amerika og Asia, ligger Europa langt bak med 13 prosent.

2. Bank & finans
Bruken av bank-apper har økt med 79 prosent globalt. EMEA leder an med en vekst på 84 prosent.

3. Reiseliv
Bruk av reiselivs-apper har økt med ca. 50 prosent. De brukes i økende grad på vei fra A til B, f.eks. når vi er på ferie og skal finne veien til hotellet eller sjekke anmeldelser på nettet.

4. Medier og underholdning
Sosiale medier og gaming-apper har lenge vært populære, og har nå vokst med 48 prosent. Disse appene brukes mest via WiFi, og i stor grad i hjemmet.

5. Helse
Helse-apper har vokst med ca. 43 prosent, og vi bruker spesielt løpe- og trenings-apper for å holde styr på kalorier og tilbakelagte kilometer. Den økende populariteten gjenspeiles i Apples Health App i iOS, som kan samle inn data fra alle ens helse-apper.

6. Bil
Bilbransjen har hatt minst vekst i app-bruk, med 20 prosent, trolig fordi vi fortsatt søker informasjon om dette fra PCen eller besøker bilforhandleren fysisk.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Derfor burde du benytte deg av et elektronisk gratis fakturaprogram

Elektronisk generering av fakturaer sparer bedriften din for store ressurser hvert år, og gjør det lettere å holde oversikt.

Hva er elektronisk fakturagenerering?

Elektroniske fakturaer er generert ved hjelp av skreddersydd programvare. Dette programmet kjøpes som regel på lisens, hvor man får jevnlige oppdateringer fra selskapene. Noen av de største selskapene innen slike løsninger er Vista og Mamut. Disse selskapene har spesialisert seg på å tilby elektroniske løsninger for utstedelse, purring og betaling av fakturaer, men er kostbare å bruke kun til fakturering, særlig for nystartede bedrifter. Du finner et gratis fakturaprogram hos Debet.no.

Disse fakturasystemene har først blitt populære de siste 5-6 årene. Prisene har også holdt seg lave som følge av den intense konkurransen i markedet mellom de forskjellige selskapene. Programmene som tilbys kommer i forskjellige pakker, og ofte vil selskaper tilby en pakke som inkluderer både regnskapsføring og faktureringsprogrammer samtidig. Enda man selv registrerer fakturaer er man fortsatt nødt til å levere et regnskap, og det kan dermed lønne seg å kjøpe en slik pakke, et godt gratis regnskapsprogram finnes ikke.

Funksjoner og fordeler

En av de største fordelene er at programmet befinner seg i «nettskyen«. Dette betyr at all informasjonen lagres i en datapark og dermed gjøres tilgjengelig over internettet når enn man ønsker det. Siden fakturaene ikke lagres lokalt på datamaskinen slipper du å uroe deg for harddisker som smelter, brann og vannskader. Enda dataen blir skadet har du fortsatt full tilgang til informasjonen ved å logge deg på din elektroniske konto.

Produktene har flere spesielle funksjoner, og en av de viktigste er muligheten for å generere samt utstede elektroniske fakturaer. Når man genererer en elektronisk faktura vil den som regel lages i PDF format. Dette er en type bildefil som lar kunden laste ned den opprinnelige fakturaen. Filen blir gjort til et vedlegg i eposten, og den inneholder all den nødvendige informasjonen for at en faktura skal være gyldig.

Enkel tilgang

Fakturaprogrammer gir deg full tilgang til alle døgnets tider, og de er svært enkle å benytte. De fleste selskapene tilbyr egen undervisning på hvordan man bruker programmet ved hjelp av egne online videoer. Det er likevel lurt å ha en egen bakgrunn i økonomi ettersom programmene ofte inneholder ord og begreper som kan virke fremmede hos de uten økonomi utdannelse.

Alt du trenger for å komme inn på systemet er en internett tilkobling. Her ligger det også en annen spennende funksjon tilgjengelig. Du har som regel muligheten til å integrere bankkontoen din med regnskapsprogrammet. Godkjenner du denne koblingen kan programmet selv registrere når du mottar en betaling, ikke ulikt systemet som tilbys med KID nummer.

Lagring av vedlegg og bildefiler

En annen viktig fordel med disse programmene er muligheten de gir til å lagre egne bildevedlegg. Dersom du selv har mottatt en elektronisk faktura kan du laste opp denne og knytte den til en utgående betaling. Her kan du spesifisere informasjon (inkl. MVA, purringer og gebyrer).

Dette gjør det mulig å holde en god oversikt over både utgående og inngående fakturaer. Ved å registrere disse betalingene i nettskyen slipper du også å uroe deg for å miste informasjonen, noe som sparer deg for ekstra ressurser.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bølgekraft – et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr?

ocean-energy.no prøver å selge seg inn til norske småinvestorer, les pressemelding her:

PRESSEMELDING:

Ser du de enorme mulighetene i dette bildet? Bølgekraft – et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i.

Det norske energiselskapet Ocean energy er en pioner i arbeidet med å sikre tilgang til det som kan bli en av fremtidens viktigste energi kilder: Bølgekraft.

Nå har vanlige små-sparere og investorer mulighet til å ta del i utviklingen av et spennende industrieventyr – med en grønn og bærekraftig profil! Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært sterkt begrenset av èn stor hindring: Nemlig havari under periodene med ekstremvær til havs. Men selskapet Ocean Energy har de siste årene utviklet og fått patentert en løsning som vil løse dette problemet.

Slik fungerer det: Med «The Storm Buoy», stormbøyen, kan et bølgekraftverk motstå de enorme naturkreftene som inntreffer under uvær og stormer på havet uten at anlegget er unødvendig overdimensjonert. Det skjer ved at den flytende delen av kraftverket senkes under vann ved ekstremsituasjoner, og dermed «rir været av».

Selve generatoren er trygt palssert på havbunnen. «The storm Buoy» utvikles i samarbeid med Universitetsmiljøet i Trondheim og det maritime kompetanse-clusteret på Nordvestlandet. Prosjektet er grundig evaluert og støttes av Innovasjon Norge, og nominert til DNBs Innovasjonspris. Vil du ta del i det som kan bli et nytt, norsk industrieventyr? Det ligger et enormt marked i utviklingen av nye og bærekraftige energikilder.

Norske myndigheter har tro på «The Storm Buoy», og ca. 50% av prosjektet er allerde finansiert gjennom statlige Innovasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke andre, private og halvoffentlige investorer med. Nå kan også du få din andel av den videre utviklingen. Vi inviterer til en «folkeemisjon», der alle nordmenn kan kjøpe seg inn i selskspaet, med små eller større andeler.

Det handler både om å gjøre en investering, og om å bidra til utviklingen av grønn energi for fremtiden. Vil du gripe muligheten? Les mer om prosjektet, besøk hjemmesiden på www.ocean-energy.no Motta komplett informasjon ved å sende henvendelse til E-mail: oce@oce.as Eller kontakt vår telefon for komplett informasjon på: 88 00 30 40

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Skeptisk til Dokumenthjelp.no – Ideal Media AS

Det er ingen tvil om at det kan lønne seg for mange firmaer å opprette AS og nå har det blitt forholdsvis billig å gjøre det. Man trenger kun 30.000 kroner i egenkapital. Det finne en del firmaer som hjelper til med å opprette AS. Et av dem er Dokumenthjelp.no – Ideal Media AS. Et annet er Conta.

Vi på lane.no ville i fjor undersøke hvordan man enklest oppretter AS og besøkte da Conta sine sider. Vi skulle undersøke igjen nå og fant da Dokumenthjelp.no, som er en kopi av Conta. Dermed tenkte vi at dette er samme firma, men bare med to forskjellige navn. Slikt skjer jo for å få flest kunder på nettet, det er ikke uvanlig at et firma bruker forskjellige navn. Vi så tidligere det samme med DNBNOR og Postbanken.

Men når vi sjekker nærmere oppdager vi denne tråden i et diskusjonsforum, ideal-media-dokumenthjelp-no-har-stj-let-skjemaet-vårt. Der kommer det ganske tydelig frem at Dokumenthjelp.no har stjålet innholdet på siden til Conta og presenterer det samme innholdet på sine egne nettsider.

Det gjør at vi blir uhyre skeptisk til Dokumenthjelp. Og det er vel ingen tvil om at Conta er å foretrekke å bruke for å opprette AS.

Her ser du bilder av de to nettsidene, først Conta sin orginale og så Dokumenthjelp.no sin kopi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Apple vil nok ikke trenge et lån for å dekke utgifter i forbindelse med iPad 4G feilen

Mange myndigheter i land utenfor USA og Canada har nå vurdert eller faktisk saksøkt Apple for villedende markedsføring av den nye iPad som skal ha 4G muligheter. For de har markedsført den som om den skulle støtte 4G overalt hvor den er lansert. Det er ikke tilfelle, den vil kun støtte 4G LTE som finnes i USA og Canada. Derfor er ikke brukere berørt der. I tiden etter iPad lanseringen så ble markedsføringen på sidene til Apple og deres partnere endret til å promotere den nye iPad og da med påskrift om dette med 4G. Det er der problemet ligger. For forbrukermyndigheten i flere land mener dette da var villedende. Så de har gått til søksmål mot Apple, eller vurderer å gjøre det.

Apple er som kjent et veldig suksessfullt selskap etter Steve Jobs kom tilbake. De har per i dag mest penger på bok av alle selskap i verden. Så de vil nok ikke trenge et lån for å dekke saksomkostninger og eventuelle tap i rettsaker rundt dette.

Du trenger kanskje et lån for å finansiere dine kjøp av Apple produkter. De er som kjent kostbare, men nydelige. Skal du bruke Apple produkter på best mulig måte er det derfor lurt å ha flere varianter av dem, fordi de spiller godt på lag. iPad, iPhone 4G, Macbook, Airport, Apple TV og iCloud kan synkronisere kjøp og overføre bilder og filer om hverandre via Apps. Skal du gå til innkjøp av alt sammen så kommer det for på 20 tusen og oppover alt ettersom hvilke modeller du går for. Forbrukslån kan du få i nesten alle klasser og da kan du spre kostnadene for kjøpet over tid. Tar du et forbrukslån på hele 50 tusen så vil det ligge på rett over tusenlappen i måneden for renter og avdrag over fem år, men da kan du også få deg de kuleste Apple utstyret, men dessverre uten 4G her i Norge.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

KIVA – lån til fattige

Kiva.org er verdens første nettsted med mikrolån til fattige arbeidere som gir deg som privatperson mulighet for å gi et lån til en gründer på den andre siden av jorden. Kiva ble grunnlagt i 2005 og misjonen deres er å knytte mennesker ved hjelp av lån som skal redusere fattigdom. Mer enn 480.000 mennesker har lånt mer enn 160 millioner US dollar til 400.000 gründere i 53 land. Kiva er en nonprofit organisasjon med hovedkvarter i San Francisco

Kiva.org er en hjemmeside hvor långivere kan låne penger direkte til små gründere rundt om i verden og hjelpe dem ut av fattigdom. Gründeren kan sette et beløp som de ønsker å oppnå og det de gjerne vil bruke pengene til. Så kan du som långiver låne dem et minstebeløp på 25 USD og følge utviklingen som gründeren gjennomgår. Når gründeren har mulighet for det, betaler han så de 25 USD tilbake til deg (du får ikke renter) hvoretter du kan fjerne pengene fra Kiva.orgs system eller låne ut dem til en ny gründer.

Akkurat nå har Kiva.org 500.000 onlinedeltakere, som har lånt 87 millioner dollar til utviklingen av verdens små gründere.

Lane.no ser frem til å samarbeide med Kiva om å støtte kvinners økonomiske uavhengighet over hele verden. Resultatet? Mindre fattigdom, hjemløshet og sult – og et sted med respekt for kvinnelige gründere i lokalsamfunn overalt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.2/5 (13 votes cast)

Tid er penger – vær effektiv på jobb

Klisjeen «tid er penger» hører du veldig ofte i arbeidslivet. Det å kunne utføre mest mulig arbeid på minst mulig tid er selve formelen for en suksessfull bedrift. Mange mener jo at det er mulig å lykkes med alle mulige idèer så lenge man jobber hardt nok og lenge nok.

Klart; det å selge luksusvarer til blodpris i sentrale deler av afrikanske u-land er ingen knallgod forretningsidè i seg selv, men ser man innenfor visse realistiske rammer, så finnes det knapt begrensninger for hva man kan tjene gode penger på.

Og tid er penger, så det gjelder å være effektiv på jobb. Om man sliter med å motivere seg, så har man helt klart et problem. Flere og flere bedrifter har sett på det mentale til sine ansatte for å på best mulig måte skaffe seg en kostnadseffektiv bedrift.

Jo mer lønn du har, jo bedre bør du effektivisere arbeidet ditt. Det å ha fem til syv års utdanning har veldig lite å si dersom du ikke er en arbeidsmaur som jobber knallhardt for bedriften. I Norge har man et ganske liberalt forhold til hvor mye og i hvilket tempo man utfører ting på arbeidsplassen, mens det for eksempel i Kina er en helt annen mentalitet.

Norske bedrifter har derfor i lengre tid nå sett seg til østen og andre kulturer for å tette inn hullene som skapes ved at ikke alle norske ansatte er like effektive.

Så vi anbefaler i aller høyeste grad samtlige arbeidere der ute å være lojal mot bedriften sin og gjøre sitt ytterste på jobb for at man skal rettferdiggjøre den lønnen man sitter igjen med.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Lønn og enkeltmannsforetak

Spørsmål:

Jeg har noen fyrer som «freelancer» for meg. Til nå har jeg vært litt sniky og gitt dem av min private lønn fra min ordinære jobb littegrann. Men jeg vil heller lønne dem riktig via firma av inntektene for hver jobb. Si at jeg skal lønne «Knut» 5000kr

2.1. Arbeideravgift. Hvor mange prosent er den på? Og må dette taes av de 5000 eller av firmaet? Og skal de prosentene regnes ut fra lønna?

2.2. Hvordan vet jeg hva skatt jeg skal trekke av Knuts lønn? Og dette skal trekkes av de 5000kr såvidt jeg vet?

Svar:

Usikker på hva du mener som «freelancer». Ser laila har svart noe. Men for å klargjøre det andre scenarioet. Om det er slik at du skal lønne han som ansatt i bedriften din, blir det slik som dette.

2.1 – Du trekker 14,1% arbeidsgiveravgift av de 5000 du lønner Knut(før skatt). Det er

forskjellige satser rundt i landet(google). Jo lenger nord i landet du kommer, jo lavere arbeidsgiveravgift.

Av de 5000 igjen skal du trekke 10,2% feriepenger(evt. google). Når du så har trekt de 10,2%

feriepengene av lønna(som skal betales til Knut). Så trekker du nye 14,1% i arbeidsgiveravgift av

de feriepengene. Dvs

5000*14,1%=705,- i arbeidsgiveravgift

5000*10,2%=510,- i feriepenger

510*14,1%=71,92,- i arbeidsgiveravgift av feriepengene

2.2 – Du trekker skatt etter den satsen Knut har angitt på skattekortet. Dette beløpet holder du av

og betaler inn til staten med jevne mellomrom.

Hvis Knut har skattetrekk på 50%.

Du betaler Knut 2500,-. De resterende 2500,- holder du av, og betaler inn til

staten. (Usikker når dette gjøres opp).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (8 votes cast)

Erfaringer med sponsede økonomiske midler fra Frifond?

Spørsmål:

Skal søke om noe penger til å arrangere et LAN. Gjorde dette i fjor og alt gikk strålende, fikk 6k. Dessverre gikk økonomien litt skeis i fjor så vi gikk noen kroner i minus.

Jeg tenkte derfor å søke om 10k i år. Men noen her som har noen erfaringer om å søke penger der. Er redd får å søke om for mye. Fikk som sakt 6k av 6k i fjor. Men vet ikke helt om jeg tør søke om 10k.

Svar:

Søkte selv hos frifond, for ett par år siden, til ett foretak. Tror nok det går grett, viss du fører opp 10000kr. Før et saklig budsjett over hva du trenger penger til. Før opp tidligere erfaring fra samme arrangement, og si at dere gikk i underskudd. Viss de mener at det ikke er behov for mer bevilgning, så vil de bare justere ned summen du får.

Lykke til!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kredittkort og reserveløsninger – slik arbeider butikkene

Jeg jobber midt i heteste Oslo-gryta, og der er det veldig utbredt med kortsvindel. Tiltakene vi har i butikken for å unngå svindelen hvis handelen går på underskriftløsning er følgende:

1) Be om å få se kortet personen betalte med.

2) Om kortet er et kredittkort uten bilde, skal man be om legitimasjon med bilde og samme navn som på kortet det ble betalt med.

3) Sjekke at navnene på kortene stemmer overens.

4) Se på bildet og på personen og godkjenne at personen på bildet ligner på den som står foran deg. Er det ikke, trykkes det på vekterknappen under disken.

5) Få underskriften, og sjekke at den er nogenlunde lik den på et av kortene.

6) Skrive kontrollnummeret fra VISA (Eks. AAAA 012), evt. førerkortnummer eller passnummer på kvitteringen.

Når dette er gjort godkjennes handelen og kunden får sin egen kopi av kvitteringen. Med dette systemet skal det veldig mye til for å bli svindlet.

Det er litt forskjellige reserveløsninger, enten er det papirbasert reserveløsning, eller elektronisk reserveløsning.

Papirbasert reserveløsning (som de fleste har enda), krever at man skriver ned kontrollnummeret på baksiden av kortet. De kortene som ikke har dette, trenger man egentlig ikke å skrive ned noe som helst, men noter gjerne VISA-nummeret, itilfelle det skulle bli noe kluss.

Når det gjelder elektronisk reserveløsning, trenges kun kundenes signatur, men egentlig trenger man INGENTING for at denne skal gå igjennom. Signaturen er bare som en ekstra sikkerhet, og at kunden har skrevet under på at han/hun har betalt. Samme gjelder elektronisk VISA/MasterCard-betaling, man trenger ikke signatur der heller, sånn egentlig, betalingen blir trukket rett fra konto. De fleste benytter seg av dette.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Minstelønn i Norge

Spørsmål:

Jess, da har det seg sånn at denne karen her er dårlig i å søke på lover å sånn.

Så mitt spørsmål er da, hva lov er det om minstelønn?

Hva er det minste en kan tjene?

Jobber da i en barnehage og har lønn på skal vi se: 111,33kr timen. Er godt over 18 år, og jobber der som vikar.

Lurer på hva er loven om minstelønn? Er tross alt godt over 18. Har tenkt til å spørre sjefen, men gjør jo ikke det uten at eg vet hva lov som gjelder for minstelønn.

Dette er jo da i en kommune. Å 113,33kr timen er jo ikke noe særlig å skryte av. Vet en hel andre plasser der en tener MYE mer, på samme alder. En kompis av meg jobbet på barneskole å tente over 160kr timen.

Svar:

Synes å huske at 85,- kr var minstelønn i Norge når man var over 18 år. Var man under dette synes jeg noen og 60,- var minstelønn som var lovlig.

Jeg hater slike gjerrige sjefer som skal utnytte ungdommen! Snakker ikke om kun ditt sitt tilfelle, men mange av de jeg hører om.

En i klassen min jobber på en China-Fast-Food resturant og tjener 80,- kr i timen, enda han er over 18 år! ICA Maxi her i byen utnytter også ungdommen her over 18 år med snaue 85,- kr i timen. Synes det er pillråttent jeg! Selfølgelig er det frivillig å jobbe, men det finnes da grenser.

Selv tjente jeg 110,- kr i timen i sommer som elektriker (uten utdanning osv) helt skattefritt.

Men kan høre med muttern siden hun jobber i barnehage, hva som er vanlig å få uten utdanning innen barn og ungdom.

Tror nok du har helt normalt betalt ettersom det er en kommunal barnehage og du ikke har noe utdanning innen dette (siden du sier du er vikar)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Derfor koster det penger å kjøpe webside

Mange får litt sjokk når de finner ut hvor mye en nettside koster å lage for en som driver med å lage hjemmesider, og vi har satt opp en forklaring på hvorfor det kan være dyrt for bedrifter og privatpersoner å kjøpe en ferdig nettside med et ferdig design og CMS.

Hvis du er en profesjonell php-koder, så burte du ha liggende ferdige klasser/funksjoner slik at jobben stort sett bare består i å sette disse sammen på en god måte. Ser selv at de funksjonene som trådstarter her spør om er funksjoner som er tilstede på så og si ALLE sider man lager, og hvis man ikke har noen slike klasser/funksjoner liggende fra før, ville jeg ikke stolt på at denne personen var en erfaren programmerer.

Greit, kun kodedelen burte det gå ann å få til rundt 2500 kr, men da er det snakk om et lappeteppe av kode som er lite fleksibelt, og som bare «funker», og ikke no mer. Men, problemet er fort at det også kommer til design.

Alle som programerer nettsider har et vist forrhold til design. Hadde man bedt meg, som hovedsaklig driver med php/sql, så har jeg såklart kjennskap til html/css/js også, fordi alle disse språkene går så tett innihverandre når man utvikler nettsider. Så annser man seg selv som en god nettsideutvikler, burte man også klare å lage et enkelt design. Skulle det bli for vanskelig så kan man alltids bruke et template.

Så, trådstarter, du vet hvor du legger lista. Det er fult mulig å få en side til den prisen, men regn da med at ting er gjort i full fart, og «sydd sammen», og designet er gjort på halvannen – to timer.

Problemet ligger nemmelig i at du betaler ikke kun for de faktiske timene personen bruker på å utvikle siden. Det er ganske mye kunskap og mange timer med læring som ligger bak dette, som også må dekkes som en del av jobben. Kompetanse er ikke gratis, desverre.

Selv satte jeg sist opp en enkel nettside til byens swingklubb til 2000kr. Var gjort på en ettermiddag/kveld, og siden bruker cutenews som administrator panel, mens designet ble gjort i felleskap med styrelederen. Greit, siden så kanskje grell ut, og funksjonaliteten når man prøver å tilpasse cutenews til oppgaver det ikke er laget for blir kanskje litt så som så, men poenget er at de fikk en side de var fornøyde med, til en pris de var fornøyde med. Vips, alle er glade Selv hadde jeg en timepris på kanskje 300 – 350 kr for en så enkel jobb.

Poenget mitt er, sier kunden at han vil ha en side til 2000kr, så får kunden en side til 2000kr. Problemet er bare at jo mer funksjonalitet du prøver å putte inn i de 2000kr, jo mer kvantitet blir det. Men det er til syvende og sist faktisk kunden som bestemmer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Pølsebod – godt finansielt investeringsprosjekt?

Spørsmål:

Jeg satt på skolen i dag og i kjedsomhet nevnte jeg på tull hvor kult det hadde vært å hatt en egen pølsebod og jobbet på i sommer, blant annet ved å selge is, brus, aviser og kanskje pølser til de uttallige båtturistene som besøker øya vår hver eneste sommer.

Etterhvert begynte jeg å leke med tanken på å faktisk gjennomføre det og tok turen innom finn.no. Der kom jeg egentlig frem til at det ville bli en nokså dyr affære å kjøpe en salgsvogn til 30-40 000 uten å vite om dette ville gå.

Så kom jeg plutselig på at nede i gjestehavna finnes det en lite hus eller bod som faktisk er bygget til nettopp dette, men som aldri har vært i bruk. Uten å vite helt sikkert hvem som hadde ansvaret for boden sendte jeg like godt en mail til ordføreren i kommunen for å høre hva han syntes om idèen og om han trodde den var gjennomførbar.

Ettersom sentrum i kommunen har blitt svært søvnig og forbigått av de mindre stedene i kommunen når det gjelder det meste har nylig ordføreren og de andre politikerene blitt enige om å gjøre sentrum i kommunen mer synlig i årene fremover. Derfor ble ordføreren svært begeistret da han fikk mail fra meg og sa fra med en gang at «Dette her må vi få til.»

Så nå sitter jeg her da, med en ide om en liten pølsebod, uten så alt for mye peiling og skal snart møte ordføreren og diskutere hvordan vi skal få gjennomført dette. Så da kunne jeg gjerne trengt noen tips fra dere. Ettersom jeg egentlig ikke trodde at han ville være så ivrig med å få dette til har jeg egentlig ikke tenkt så langt når det gjelder gjennomføringen.

Tanken er å selge aviser, is og brus i første omgang, for så å muligens kanskje innføre noe lettvint varm mat om det lar seg gjøre. Noen som har gjort noe lignende før? Noen som har tips om hva vi bør selge som vi kan tjene noen kroner på? Noen som i det hele tatt tror dette vil la seg gjennomføre?

Håper på gode råd!

Svar:

Hørtes ut som et spennende prosjekt.

Syns det hørtes lurt ut å begynne i det små, og når du har følt litt på etterspørselen kan du tilby flere varer.

Om du tror det er marked for å få denne pølseboden i overskudd så er det noe du bør prøve, men husk at det kan slå feil vei.

Du bør sette deg opp ett budget hvor du ser hvor mye det koster med leie, innkjøp av varer, strøm, etc. for å deretter finne ut hvor du skal kjøpe varene.

Vet ikke om det er mulig å få støtte til noe slik, men kanskje ordføreren vil hjelpe deg i gang, eller om det er kommunen som eier boden så får du vel en god deal på leie.

Det er ikke riskfritt siden du må bruke dine egne penger som startkapital, men jeg skal krysse fingere for deg.

Ligger det kiosker i nærheten? I såfall er det rimelig dristig gjort å konkurrere mot «kjedepølsene». Men med et bredt utvalg av gode og spesielle pølser, f.eks. røde danske pølser så øker sjansene.

Hvis du skal det, så bør du satse på: «Lokale pølser fra slakter’n, med eget og friskt spesialtilbehør». Da kan du markedsføre det som lokalt, (organisk), og sunt. Det har mer sjarm, men pass opp! Folk er rimelig opptatt av hygienen, så sørg for at alt ser ship-shape ut.

Hvor mange kommer i land, og ikke minst: Hvorfor kommer de i land?

Hvis båtfolket kommer til byen for å gå på resturant der de skal ete, så er selvsagt en pølsebod overflødig.

Hvis de kommer for å drekka, for så å ete fyllepølse på natta, så er du inne på noe. Du burde ikke overpopulere den vesle kiosken din med varer, for da kan du brenne inne med dem, i tillegg bør du være selektiv med varetypene. Feks: Sjokolade smelter, sjokoladekake går ut på dato, så pass på å ikke ha slike ting i ei bu uten air condition.

Jeg synes potetforslaget er godt. Dersom det er sultne fyllegjester, så kan du glatt selge ei bakt potet for 50-75 kr + 25-30 kr for brus. Ta en 100 eller 90 totalt, så slipper du masse veksel og rot. (Da sier det seg selv at du vil tjene rimelig godt med penger)

Hvis du skal ha aviser, så må du ha retur osv, og det krever ekstra innsats, til liten fortjeneste. Her hadde jeg personlig styrt langt unna.

Jeg ville prioritert det enkelt og uten kassaapparat. Ved å gjøre alt simpelt, og med runde summer, så forenkler du all administrasjon betraktelig.

Som rema1000 sier: Det enkleste er ofte det beste.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (9 votes cast)

Tips for å selge økonomiprodukter pr telefon

Det er en del folk som må ta seg deltidsjobb ved siden av studier slik at man får en bedret privatøkonomisk situasjon. Noen gang er er det slik at man må ha jobb i tillegg til studielån for å få endene til å møtes, og intet er bedre enn en telefonselgerjobb. Et godt studenttips er å skaffe seg jobb hos en av de store telemarketerhusene dersom man ønsker å jobbe på provisjon og er god til å prate for seg.

Spørsmål:

Hei! Har akkurat starter jobb som telefonselger i et lite TM-Firma i Vestfold. Har prøveuke for tiden, og jeg lurer på om dere har noen gode tips/overtalelses metoder.

For tiden selger jeg Jubileumslodd for LHL (Landsforening for Hjerte-, og Lunge-syke.)

I løpet av 200 telefoner, 1 arbeidsdag fra 9-4. Drar jeg inn 2-4 salg. Jeg er som sagt inne i min første uke, så jeg skal ikke klage. Men det jeg lurer på er om dere har noen helt spesielle tips/triks, evt metoder for og overbevise kunden om at dette er noe de VIL ha.

Selv hater jeg telefonselgere, men som en ung gutt ,er dette den beste jobben tilgjengelig for meg.

Har selv søkt litt rundt, men ikke stort og finne. Men fant nettop ut at det finnes en film kalt » Riktig Mental Innstilling ». Og har veldig lyst og få sjekket den ut. Er det noen som har tilgang til filmen, eller lignende filmer, hadde jeg satt pris på det. Uansett, setter pris på alle tips

Svar:

Slik gjør du om du skal skaffe deg bedre økonomiske premisser som student i en telefonselgerjobb!

1. Vær entusiastisk og SMIL. Tro meg, når du snakker merker man hvordan munnen din er formet.

2. Ikke lyv, men gjerne fortell hvor fantastisk alt ved produktet er.

3. Tren for deg selv, ha en kommentar i fordel for enhver motstand. Noen eksempler :

Kunde : «Jammen, dette koster for mye for meg …»

Svar : «Dette koster deg INGENTING. Du kan for det første skrive det av på skatten som utgift for inntekt og for det andre er dette en INVESTERING.»

Kunde : «Jeg vet ikke om jeg har behov for dette …»

Svar : «Om du ikke hadde hatt behov for dette, tror du jeg hadde ringt og kastet bort tid ved å snakke med deg? Nei, dette er noe du har BEHOV for, la meg forklare hvorfor ……»

Kunde : «Vel, jeg vet ikke ….»

Svar ( en liten nødløgn ) : «Vel, hør her, egentlig kan jeg ikke si dette, men denne tjenesten koster dobbelt så mye til vanlig, dette er ett prøveprosjekt. Tilbudet står åpent til jeg får min siste kunde og skal HJEM. Jeg har bare 2 igjen … du velger selv, men vi kommer ikke til å gi deg dette tilbudet en gang til.»

Jobb utifra og rundt dette og du vil selge som en gal.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

The pirate bay tjener penger på piratkopiering

Det har vært mye blest rundt The Pirate Bay i media i det siste på grunn av at de kjører fildelingskampanjen på en ordentlig måte i media. De har både tilhengere og mostandere, men er en av få aktører i bransjen som tør å møte argumentene – til tross for at enkelte kritikere dog hevder at de gjør det på en barnslig og latterlig måte ved å sende dårlig formulerte brev til EA Sports og Windows med melding om å dra et visst sted.

Nå viser det seg at annonseinntektene på The Pirate Bay er såpass store at de kryper godt under 150,000 norske kroner pr/mnd.

Og her har vi noen meninger rundt dette emnet:

Sigh… Tjene penger på filesharing, og gjøre det til sin inntekt og daglig brød…

Jaja, jeg har sluttet å bry meg uansett, de slutter aldri å overraske meg, er kjempelei hele TPB og spesielt gjengen bak det. Gjør ikke noe annet enn å fremme seg selv, stå frem i media hver gang det er noe nytt på fildelingsfronten og gjøre generelle PR-stunts for å presse sida enda mer opp i pris.

Wow, de tallene var en god del høyere enn det jeg ville antatt. Selv om jeg ikke er spesielt fan av folka bak tpb, fortjener de dette. Man kan si hva man vil om måten de klovner rundt i media til tider, men de har hatt(og har fortsatt) guts til å tale fildelingens sak offentlig der de fleste andre aldri kommer lengre enn å småmurre om det i ymse fora.

Har lest at de east point folkene tar halvparten cirka. Så sitter de igjen med 30k euro i måneden, noe som i følge valuta kalkulatoren på travelmarket dot no tilsvarer 234.606 kroner. Er vell realistisk å tro det går 100.000 kroner i utgifter til servere i måneden. Det betyr at de sitter igjen med i overkant av 134.000 kroner. Ganger man så med tolv finner man ut at dette blir 5 årslønner på 321.600. For å være helt ærlig – det unner jeg dem. Kan ikke forestille meg at de har særlig mye overtid.

En annen ting, visste dere at mange av de som bidrar har jobber på siden også? Det er kun noen få av de som faktisk får BETALT.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hvordan og hvor mye koster det å starte AS eller opprette firma/selskap/bedrift som aksjeselskap?

Etter en del år med jobbing som privatperson har du nå begynt å leke med tanken på å starte AS i et eget lite firma/bedrift i form av et AS eller aksjeselskap. Tanken er kanskje til å begynne med å starte opp et lite firma som skal jobbe med akkurat det du best liker å drive med og kan best, eller du kan ha tanker om å drive et helt annet type firma bare for å tjene penger.

Spørsmålet er bare om det er noen her som har erfaringer med oppstart av noe lignende før? Tidligere når vi har arrangert har dette vært nærmest i form av dugnad og gjennom samfunnshus/grendehus osv. og vi har derfor sluppet unna med å betale verken skatt eller andre avgifter, men dette blir jo noe helt annet nå som tanken er å starte opp privat og etterhvert å tjene penger på det.

Vil gjerne ha tips om oppstart av bedrift/firma, AS eller lignende og kom også med kommentarer om det skulle være noe annet dere har på hjertet. Hvor mye koster det for eksempel å opprette et firma som aksjeselskap i Norge?

Svar:

Jeg anbefaler å få noen til å ta seg av oppstarten av AS / aksjeselskap. Det finnes firmaer på nettet som kan ordne dette på en grei og enkel måte.

Jeg har selv et AS selskap registrert i Brønnøysund. Og dette går ganske greit. Det gir store fordeler, og det trengs enaksjekapital på bare 30.000. Du kan også kjøpe et tomt AS for en 3-5000 – slik at du får norsk registrert AS, bare det at kapitalen er brukt opp. Ikke så mye vits kanskje, bedre da å starte et eget AS.

Når du har et  AS selskap skal du melde deg inn i MVA-registrert når du har passert en omsetning på over 50.000. Husk at du skal føre regnskap selv (eller bruke revisor/regnskapsfører) da må du ha peiling på debit, kredit, likviditet, MVA, prosentregning, skatter og slikt. En revisor koster 10-15.000 i året, men Mamut leverer noen regnskapsprogrammer tilpasset norske lover og forskrifter. Litt tungt å lære, men helt ok.

Et slikt regnskapsprogram koster mellom 1800 og 6000 avhengig av hva slags firma du skal ha. Mamut er veldig gode på service, så det skal nok gå godt. Du kan gå inn på mambut sine hjemmesider og bestille en «oppstartspakke» med DVD og diverse hefter gratis. Før mamut sender dette til deg, ringer de og spør litt ang dine planer osv. Du får også en kontaktperson hos mamut som du skal forholde deg til.

Men før du gjør noe med regnskap osv. må du starte AS`et.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (17 votes cast)

Revisorer unødvendig i veldig mange tilfeller

Fint at småfirmaer endelig slipper revisorplikten.

Revisorer er unødvendig i mange tilfeller, men mange småfirmaer vil nok beholde revisor nå selv om de ikke trenger det. Da er vårt råd å bruke en halv dag på å finne seg en skikkelig regnskapsfører, de timene man bruker på det tjener man fort inn.

Småfirmaene tror de trenger det for å beholde troverdighet, men det er ofte ikke sant. Skal man selge firmaet kan man la en revisor gå igjennom gamle regnskap, eller skal man søke lån ditto, men i den daglige driften trengs ikke en revisor.

Småfirmaer som såvidt går med overskudd føler at det blir blodsugd av de store revisorfirmaene (som selvfølgelig går med kjempeoverskudd), pass på så ikke du blir blodsugd. Behold mye av pengene selv, lei en regnskapsfører istedenfor.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Solenergifirma byr på Opel

19. november 2008 16.27

Den kriserammede tyske bilprodusenten Opel blir kanskje reddet av et solenergifirma. Firmaet SolarWorld opplyste onsdag at det byr en milliard euro (5,9 milliarder kroner) for Opel-merket, fire fabrikker og et tysk forskningssenter.

SolarWorld samler og installerer strømgeneratorer, som hviler på solenergi og vindkraft. Firmaet vil forvandle Opel til «Europas første grønne bilproducent».

Opel er eid av den amerikanske giganten General Motors. Den tyske bilfabrikanten har bedt den tyske regjeringen om økonomisk hjelp til å komme gjennom krisen, som i særlig grad treffer bilsalget.

SolarWorld har hovedsete i Bonn i Tyskland. Firmaet har tilbudt 250 millioner euro i kontanterer for Opel og dessuten 750 millioner euro i banklån, hvis den tyske regjeringen aksepterer å garantere for banklånene.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)