Kategori | ØKONOMI

RSS feed for this section

Om økonomi

Utregning av bidragskalkyle og selvkostmetoden

Bidragskalkyle (bare variable kostnader)

Dekningsbidrag= Pris – VEK
                                = inntekt – VK

Selvkostkalkyle (både variable og faste kostnader)
Fortjeneste = pris – selvkost

Oppgave 1 fra arket. Nortech AS.

Satser:
Indirekte variable kostnader: 7200/720= 0,01
Indirekte faste kostnader= 28800/720= 0,04

Produksjonsavdelingen
Indirekte variable kostnader: 90’/300’= 0,3 = 30 prosent. For hver eneste tusenlapp i lønn slår vi på 300 kroner på indirekte variable kostnader.

I antall timer= 90’/1500’= 60 kr/t

Indirekte faste kostnader= 60’/300’= 0,2
Faste kostnader= 60’/1500= 50 kr/t

Lakkering:

 Indirekte faste kostnader= 252’/360’=0.70
Faste kostnader: 252’/3600= 0.07
i antall timer: 180’/3600= 50 kr/t

Salg og administrasjon

Bidragskalkyle: Variabel tilvirkningskost. Alle variable produksjonskostnader.

Selvkost: tilvirkningskost. Alle produksjonsutgiftene. Tilvirkning betyr produksjon.

Finne tilvirkningskost = 2397600 – 399600 = 1998000,-.

Indirekte faste kostnad for salg og administrasjon: 399 600/ 1998000 = 0,2 = 20 %.

BIDRAGSKALKYLE med kun variable kostnader!:

Direkte Materialer: 1000
DLp: 2500
Dll: 1500
Indirekte variable kostnader i materialer: 0,01*1000= 10
Indirekte variable kostnader i produksjonsavdelingen: 0,3*2500= 750
indirekte variable kostnader i lakkering: 0,5*1500= 750
Variabel tilvirkningskost: 6510
Indirekte variable kostnader i salg og admir: 0

Variabel kost: 6510

Dekningsbidrag (DB): 5154

Kan også skrives som dekningsgrad (DG). DB/Pris=5154/11665= 0,4419

Pris: 11665

Selvkostkalkyle:

Direkte materialer: 1000
DLp -direkte lønn produskjon: 2500
Dll- direkte lønn lakkering: 1500
Indirekte variable koster material: 10
Faste kostnader material: 0,04*1000= 40
Indirekte variable kostander produksjoN: 750
Faste kostnader produksjon: 0,2 * 2500= 500
Indirekte variable kostnader lakkering: 750
Faste kostnader lakkering: 0,7 * 1500= 1050
____________________________-
Tildekningskost: 8100

Indirekte variable kost salg og admir: 0
faste kostnader s/A: 0,2*8100= 1620
______________________________
selvkost: 9720

Fortjeneste: 0,2*9720= 1944 (velger bare 20 % fortjeneste)
Pris: 11664

Dette er bare noen eksempler på hvordan man kan skaffe seg en oversikt over hva man skal gjøre om man skal ta å skaffe seg en bidragskalkyle eller utføre det via en selvkostmetode. Det finnes mange problemer som skal løses når en bedrift skal bestemme hvor mye varene sine skal koste, og dette er bare to måter å gjøre det på.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.4/5 (15 votes cast)

Kostnadsbegreper i økonomistyring

Kostnadsbegreper – 3 stykker.

Kostnad: Forbruk av ressurser.

Utgift: En betalingsforpliktelse.

Utbetaling: Penger ut av lommen, enten om man betaler med kort eller om man gir de i kontanter.

Eks: GÅr på rema 1000 og handler melk. Legger melken i kurven: utgift. Går i kassen, og utfører en utbetaling. Så går vi hjem og setter den i kjøleskapet. Og så drikker vi den: og det er kostnaden, altså forbruken av melken som ressurs.

Eks: vorspiel. Og man skal ha pizza hos peppes. Utgift. Peppesk ommer på døren og leverer: utbetaling. Vi begynner å spise pizza; kostnad. Rester av pizza igjen; varelager.

Kostnadsbærer: Noe som skal bære kostnaden, noe man ønsker å måle kostnaden i. En vare, en avdeling, en kunde osv.

Kostnadssted: Det er der kostnaden hører hjemme. Altså; hvem er det som forårsaker kostnaden? For eksempel materialavdeling fordi de sendte en bestilling på et eller annet. Eller i produksjonsavdeling pga produksjon.

Kostnadsart: Art betyr type. Det kan være direkte eller indirekte.

Kostnadsfordeling: Betyr å flytte kostnader til de som i utgangspunktet har forårsaket kostnaden. Alle regnigner kommer til økonomiavdeling, men de har ikke skyld i alle kostnader. Må flyttes for å sjekke lønnsomhet og liknende.

Kostnadsdriver = fordelingsnøkkel. Noen kostnader er enkle å spore, mens andre er vanskeligere. De vanskelige må fordeles etter en eller annen fordelingsnøkkel. Eksempelvis: lys i BI-salen . Vi kan slå på en bryter som måler forbruket. Men lyset står på hele lyset, så hvem skal da ha ansvar for lyset mellom kl 11 og kvart over 11?

Variabel kostnad: en kostnad som varierer avhengig av produksjonen. To ting avgjør om det er en variabel eller fast kostnad: 1. tidsaspektet. vanligvis er det ett års sikt. Noen kostnader kan man kvitte oss med, mens andre ikke kan endres.

Fast kostnad: står i ro uansett om man produserer 100 eller 1000 enheter.

Variabel kostnad. Og fast kostnad= helt rett linje.

Sprangvis faste kostnader: En fast kostnad som er konstant en stund før den ikke er det.  Kan eksempelvis være at en maskin kan bare klare å produsere X antall enheter, så man må investere i nye maskiner.

Irreversible kostnader: Kan ikke omgjøres. Har du først skaffet deg denne kostnaden, så må du slite med den resten av livet. Eksempel: kjøp av nisjeprodukter i produseringseksempler. Maskiner som kun kan brukes av din bedrift og liknende.

Grensekostnad: er kostnaden ved å produsere èn enhet til. Må holde grensekostnaden opp mot grenseinntekten. Hva tjener man ved å produsere og selge èn enhet til? Det avgjør om man skal gjøre det – grenseinntekt og grensekostnad.

Differanseenhetskostnad:  kostnadsøkningen i et intervall når du har satt opp antall produserte enheter og totalkostnade. Antall: 0. TK= 100. Antall: 10. TK=200. da er DEK 100/10= 10.

Direkte og indirekte kostnader: DIrekte kostnad er noe du enkelt kan spore. Indirekte kostnad er noe som ikke kan spores like enkelt. Indirekte kostnader må fordeles via en fordelingsnøkkel fordi det ikke er lett å si hvem som har grunn i kostnaden.

Periodekostnad: er en kostnad som ikke kan legges på lager.

Produktkostnad: en som kan legges på lager.

Eksempel: Hvis du produserer så har du alltid en råvarekostnad og en lønnskostnad – både ved tjenester og varer. Det er kostnader du kan legge på lager. I tillegg har du indirekte kostnader i forbindelse med produksjonen som også kan legges på lager. Det vil være produktkostnader. Salg og administrasjonskostnader kan ikke legges på lager , så det er periodekostnader.

Sunk costs: en kostnad som har skjedd og som du ikke kan gjøre noen ting med. Eksempel: vi har kjøpt en dyr og ny bil. Vi satte oss i bilen og skrudde på tenningen. VIPS, gikk 50,000 ut i verdi. Synker i verdi. Det vi har betalt for bilen er sunk costs.

Eksempel 2: Vurderer å relokalisere oss som bedrift. Gjør undersøkelser før vi skal foreta en beslutning. Undersøkelsen er sunk costs når vi har satt oss ned og skal vurdere situasjonen. Kan ikke gjøre noen ting med.

Alternativkost: Beslutningsrelevant – skal man beholde bilen eller ikke? Hva er inntekten ved å selge kontra det å bruke den? definert som; kostnaden ved å gjøre en ting i stedet for noe annet.

Eksempel : Vi arver en tomt, og skal nå bygge hus.Har funnet det riktige huset, som koster 3000000 å oppføre. Tomten er attraktiv og kan selges for 1 million. Det koster deg 4 millioner å bygge huset, på grunn av at du går glipp av 1 million ved å bygge i stedet for å selge. Gå glipp av inntekt er det samme som å ha en kostnad.

Beslutningsrelevante inntekter og kostnader: Kostnader og inntekter som er forskjellige i to situasjoner.

Hvorfor drive med kostnadsfordeling?

– Muliggjøre bedre beslutninger
– Fremme effektiv kostnads- og lønnsomhetskontroll
– Bygge opp under ansvarsregnskapet

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.6/5 (9 votes cast)

Noen viktige økonomiske begreper

4.1 – Innbetalinger og utbetalinger

Kontantstrømmer er det som påvirker langsiktige investeringer. Forskjell på kontantstrømmer og inntekter/utgifter er at kontantstrømmer ALLTID kan måles i kroner og øre. Et lån er for eksempel en kontantstrøm da man aldri i bedriftsøkonomisk sammenheng kan ta opp et lån i andre verdier enn nettopp penger.

4.2 – Pengenes Tidsverdi

Tre faktorer skiller pengene i dag og i morgen:

Rentefoten. Som igjen er delt inn i tre faktorer:

– Man taper penger på at andre skal ha dem for deg, derfor må du kreve en premie for ventetiden.
– Usikkerhet – så du må ta høyde for risikotillegg, og legge dette til renten.
– I tillegg til å ta høyde for eventuell inflasjon som skulle skje på dette tidspunktet før du får penger igjen.

Venteperiodens lengde – hvor lenge må man vente på pengene? Gir mindre penger.
Beløpets størrelse – med mindre det er oppgitt i prosent.

AVKASTNINGSKRAVET = Risikofri rente + Risikotillegg + Inflasjonstillegg

4.4 Nåverdimetoden

– Økonomisk modell som sier deg om prosjekter er lønnsomme eller ikke når du vet avkastningskrav og kontantstrømmer.

1. Sjekk innskuddet ditt, hvor stort det er.
2. Sett et avkastningskrav på for eksempel 10 %.
3. Start med å skrive siste års kontantstrøm delt på «1+avkastningskravet».
4. Deretter plusser du med nest siste kontanstrøm, og deler igjen på «1+avkastningskravet i prosent».
5. Helt til du har kommet tilbake til år 1.
6. Til slutt trekker du fra innskuddsbeløpet ditt, altså den pengemengden du har investert i firmaet. Da skal du sitte igjen med nåverdien.

Man sitter alltid igjen med avkastningskravet sitt i prosent i tillegg til nåverdien som er endelig. Man sitter alltid igjen med penger , til tross for at det er 0 i nåverdi.

4.4.2 Beslutningsregler for nåverdimetoden

– Velg alltid det som gir best avkastning, det gunstigste greia. Høyest nåverdi.
– Om det er uavhengige prosjekter, så bør alle med positivt nåverdi velges.

Spørsmål: Hva skjer med nåverdien i et investeringsprosjekt om avkastningskravet økes?
Svar: Den minker, på grunn av at du må dividere på større tall som grunnlag av at det blir trukket mer penger per år.

4.5 Internrentemetoden

Gir avkastning i prosent, ikke i kroner.
Internrente er den prosentvise beløpet som du får igjen i forhold til innskuddet ditt i bedriften.

Ved uavhengige prosjekter er alle prosjekter som har en internrente som overskriver avkastningskravet interessante.

Ved gjensidige utelukkende prosjekter er internrentemetoden brukt på vanlig måte i prinsippet uegnet. Og nåverdimetoden bør dermed benyttes.

Etter at man ved hjelp av nåverdimetoden har funnet ut hvilket prosjekt som bør velges, kan man eventuelt finne hvilken internrente prosjektet har.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.5/5 (2 votes cast)

NAV og økonomi for en ung gutt

Siden du har fylt 18 år har du flere krav du kan støtte deg på. Du kan søke om å få hjelp til depositum fra Nav og videre hjelp til leie osv. Det viktigste er at eier godtar kommunal garanti (det vil si at kommunen betaler husleia hvis du ikke har mulighet til det). Du har krav på penger enten fra Nav eller sosialen (4100 kr. eller noe slikt etter at regninger er betalt).

Jeg tror at hvis du avtaler ett møte med Nav og snakker med de ang. depositum og kommunal garanti så har du kanskje en mulighet til å få deg ditt eget sted. 4000 i mnd. er ikke mye, men nok til å dekke mat og andre nødvendige ting. De vil også mest sannsynlig betale strøm.

Nav fungerer forskjellig fra kommune til kommune så hør med Nav i din kommune om hvilke alternativer du har. Si også at du er ute etter job og vil klare deg selv. Vil tro at de vil hjelpe deg på vei iallefall.

Bare ikke gi deg med jobbsøkingen, det kommer til slutt. Steder som McD og lignende trenger alltid folk. For en vanlig 37.5 uke med 110 kr timen vil du få utbetalt ca 10-11 000 pr måned etter skatt. Det er ikke mye, men vil holde deg gående til du evt begynner på skole igjen neste år, eller bestemmer deg for å finne ny jobb. Du har dessuten mulighet til å søke om støtte fra husbanken til husleie.

Bare IKKE gå til NAV og la det gå tid der, du mister masse verdifull tid som er høy potensiel arbeidserfaring. Tro meg, du vil ikke sitte i en liten hybel til 4000 og spille data resten av livet… (ikke at jeg insinuerer at du gjør da vel å merke, i’m just saying).

120 kanskje, men 140 høres svært høyt ut for min del, spesielt med tanke på at du ikke har noe form for ansinitet. Natt/helg osv, da får man ofte 15 til 30 kr ekstra så da kan man ende opp på 140++, men tviler sterkt på at en nyansatt uten erfaring får 140 i grunnlønn. Men for all del, hvis det stemmer så er det bra betalt i så fall.

Uansett, bare unngå å gå ledig over lengre tid, finn noe, hva som helst egentlig. Er usunt å «gå og slenge», det er bare det jeg vil si . Da vil du ikke få noen bedre form for økonomi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Slik fungerer det økonomiske arbeidsmarkedet i Norge

Hver eneste bedrift i Norge drives under diktatur. De daglige beslutningene tas av de administrerende, de viktigere av styret og aksjonærene. De store og rike aksjonærene. Javisst er ledelsen i noen selskaper åpen for innspill fra «grasrota», men tro ikke at de tar noen viktige beslutninger dersom det ikke gavner dem økonomisk. Et selskap er, i likhet med deg, et eget skatteobjekt. Du kan se på et foretak som en person, en person uten samvittighet. Firmaet har ett eneste mål, nemlig å tjene mest mulig penger til aksjonærene sine. De gjør det som kreves, om det så er å kjøpe opp, sparke og selge eiendeler for hurtig profitt eller langsiktig og bedret avkastning. Alt handler om bunnlinjen.

Hva er det jeg sier? Men det finnes jo «snille» firmaer også!!! – Ja, og de er noen idioter som etterhvert blir overkjørt, utkonkurrert og slaktet. Franchising er et tydelig eksempel på hvordan man kan overkjøre, ødelegge og dominere markedet totalt. De som vil dominere noe, har aldri gode hensikter, de vil alltid flå deg for så mye som mulig. Husker da jeg var liten, da drev folk egne kiosker og matbutikker. I dag derimot, er det de samme kjedene overalt, alt blir likt. – Det spiller ingen trille om du er på Narvesen eller Rimi, i Narvik eller Oslo, for absolutt alt er likt. Det er kanskje en grunn til at norges rikeste driver med dagligvare og kioskvirksomhet? Med franchising kan man markedsføre, presse leverandører for kvantumspriser og reklamere kollektivt. Den lille kioskeieren kan bare slukke lysene, og du kan glemme mangfoldet.

Ja, eh, men de gir jo store summer til veledighet? Da er de vel snille? Pengene de gir, kommer godt med, det skal være sikkert. Men de gir ikke pengene uten at det går ubemerket hen. Hvis de gav pengene for å hjelpe organissasjonene, hvorfor skulle de da fortelle folk om det. Det samme gjelder «Fair Trade», det eneste de vil oppnå med «Fair Trade» er et konkurransefortrinn foran de andre, de vil at du skal sympatisere med dem, velge dem, så lommene deres blir feitere. – Ikke fordi de skal hjelpe noen som helst. Videre: Donasjoner til veledighet er markedsføring på sitt mest utspekulerte. De vil at du skal assosiere dem med storsinnethet og omtanke. Alt handler nemlig om assosiasjoner, og her er noen eksempler.

Hva har en cowboy med Marlboro å gjøre? Blir du cowboy ved å røyke Marlboro? Neppe, du får heller kreft og dævver. Hva har Kvikklunch med natur og friluftsopplevelser å gjøre? Ingenting. Hva har klovner med McDonalds og fastfood å gjøre? Er det sirkus med mange dyr og spennende opplevelser på McDonalds? Nei, der er det bare burgere som gjør ræva di større. Lurt av dem å bruke en klovn og arrangere barnebursdager der da, da skaper de et «kundeforhold» til folk allerede i barnealder. Nice!

Men tilbake til poenget, demokrati; en illusjon? Ja, i mange tilfeller er det nettopp det. Fra vi er små dritunger blir vi lært om demokrati på skolen, blant annet gjennom elevrådet. Rekk opp handa dem som har gått i en klasse hvor de «mest populære» blir valgt på tross av sitt intelekt, mens de smarteste og mindre sosialt aksepterte knapt får stemmer. Hva får deg til å tro at det er annerledes på landsbasis? Det er en grunn til at dagens mest profilerte politikere oppfører seg mer som riksklovner, stiller opp i x antall underholdningsprogrammer i beste sendetid, og hvor tema er milevis fra politikk. De vil at du skal assosiere dem med det.

Jeg vil gjerne påpeke en ting til med det såkalte demokratiske elevrådet. Har noen av dere noen gang forsøkt å ta opp litt viktigere saker der? Haha, for en vits. Selvom man har flertall i elevrådet og klassene, er det fortsatt ikke vedtatt før skoleledelsen aksepterer det. Igjen har vi et eksempel på «demokrati under diktatur». Hadde man latt elevrådet få gjennomslag bare pga flertall, er jeg sikker på at skoletimene hadde vart noe sånt som i 5 minutter, og friminuttene en time.

Må også spørre om du har fått dårlig karakter av en lærer, ikke på grunn av måten du skrev på, men hva du skrev om? Hvor mange ufortjente dårlige karakterer gis det til folk hvert år, bare fordi de skriver noe annet enn det læreren mener? Kan i alle fall si at jeg reiv inn en haug av 6’ere bare ved å skrive det jeg visste læreren mente. Det kostet riktignok endel av min intigritet, men man må jo tuktes av øvrigheta.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (8 votes cast)

Gullpris

Nyheter om gullprisene

———————-

18-07-11: 08:32

Oljeprisene faller mandag morgen, og særlig Nordsjøoljen blir påvirket av at det i den nærmeste framtiden ventes et lavere forbruk i Europa, som følge av gjeldskrisens effekt på veksten.

– På global plan ser det ut til at vi opplever et midlertidig fall i etterspørselen, men det forventer vi endrer seg i løpet av de kommende månedene, med mindre det skjer noe uventet på de finansielle markedene eller gjeldskrisen blir forverret, sier Ben Westmore, energiøkonom ved National Australia Bank, til Bloomberg News.

Nordsjøoljen faller mandag morgen med 0,22 prosent og prises til 117,00 dollar per tønne, mens WTI-oljen handles i 97,21 dollar per tønne, noe som er et minimalt fall på 0,03 prosent siden i går.

Gull stiger med 0,48 prosent, og er oppe på en den rekordhøye prisen 1597,70 dollar per ouncer. Det er den fortsatte usikkerheten omkring den amerikanske økonomien, samt den europeiske gjeldskrisen som gjør gull til en populær alternativ investering.

Kobberprisen stiger med 0,7 prosent metallbørs i London, og handles til 9735,00 dollar per tonn. Det er forventninger om en økt kinesisk etterspørsel i de kommende månedene, hvor regjeringen har annonsert store investeringer i infrastrukturen.

———————-

20-04-11

Gull tiltrekker investorer i en urolig og usikker tid. Og med de nåværende usikre økonomiske og geopolitiske tidene, er det tradisjonelt relativt verdisikre metall igjen i vinden som et sted, hvor likviditet fra salg av mer volatile og risikohefta investeringer – hvis tingene går helt galt – kan plasseres med sinnsro.

Det har igjen gjort gull til mange spekulanters favoritt, hvor «parkerte» penger kan hvile i fred.

Den store interessen har drevet gullprisen til nye høyder og med overskridelsen av 1500 dollar per troyouncer – som svarer til 31,1 gram – synes gull og som mange andre råvarer nå dyrere enn noensinne.

Eller er det?

For hvis man justerer gullprisen for inflasjon, er det fremdeles langt til tidligere tiders pristopp. Og hvis man som danske samtidig tar høyde for at prisen avregnes i amerikanske dollar, blir forskjellen enda større.

Tilbake i januar 1980, nådde gullprisen 825,50 dollar per ouncer og ifølge Minneapolis Feds kalkulasjoner, svarer det i nåtidens penger til 2212 dollar per ouncer.

Og med en dollarkurs mot kroner i januar 1980 på ca. 5,40 svarer det til en gullpris i 1980 på 11.945 kr. per troyouncer eller 384,08 kr. per gram.

Sees det så på dagens gullpris 1502,50 dollar og den aktuelle dollarkursen på 5,1450, svarer gullprisen til 7730 kr. per ouncer eller 248,56 kr. per gram.

Dermed er gullpris fremdeles knapp 35 prosent lavere i dag enn for vel 31 år siden.

———————-

Onsdag 20. april 2011, 11:22

I dag er en merkedag for gull som for første gang noensinne koster over 1500 dollar per ouncer. Og ingenting tyder på at prisen vil falle foreløpig, vurderer analytiker.

Prisen for gull nådde i dag for første gang noensinne opp på 1500 dollar per ouncer (31 gram), noe som svarer til vel 252 kroner for ett gram.

Det er de lave rentene i kjølvannet av finanskrisen sammen med en stigende inflasjonsfrykt i det meste av verden som over de siste parene år har drevet opp prisen på gull, påpeker råvareanalytiker Christin Tuxen fra Danske Bank overfor Business.dk

Den siste måneden er gullprisen steget med seks prosent, og de siste dagenes stigende gullprisene er en konsekvens av at kredittvurderingsbyrået Standard & Poors – såfremt USA ikke får styr på det gigantiske budsjettunderskuddet – overveier å nedgradere de amerikanske statsobligasjonene, vurderer Christin Tuxen.

«Det har skapt tvil om dollarens status i fremtiden og fått mange investorer til å flytte investeringene deres over i virkelige aktiva som gull», sier hun og kaller en gullpris over 1500 dollar for «psykologisk viktig».

———————-

28. januar 2009, 13:08

Diamanter er kanskje kvinners beste venn, men det er nå gull som smykker de fleste kvinnenes festskrud. Faktisk er det siden 2001 blitt brukt mer gull enn det kommer opp av gullgruvene, og det påvirker selvfølgelig gullprisen.

«Kjøp gull, og grav ned det i bakhagen.» Det var det kontante budet fra økonomen Marc Faber på investeringsselskapet Skagen Fondenes nyttårskonferanse for et par uker siden.

Marc Faber er alvorlig bekymret for den pågående økonomiske krisen, og når det er krise, så vender mange seg typisk mot gull. Faktisk er gullprisen alene siden begynnelsen av november steget med vel 25 prosent, slik at en Troy ouncer nå koster knapp 890 dollar. Det svarer til en kilopris på vel 162.000 kr.

Synkende produksjon støtter gullpris
I 2008 ble det gravd 2400 tonn gull ut av gullgruvene, noe som var et fall på 4 prosent i forhold til 2007. Faktisk er den globale gullproduksjonen falt hvert år siden 2001. Til sammenligning svarer siste års produksjon til den italienske sentralbankens gullreserver.

Det mer er, så er etterspørselen på gull langt høyere enn produksjonen. I 2007 ble det brukt 2400 tonn gull alene på smykkeproduksjon. Hit kommer vel 310 tonn som ble brukt i elektronikkproduksjon, 93 tonn til annen industriproduksjon og så ble det brukt 57,8 tonn av tannleger til gullplomber.

Endelig var det etterspørselen fra investorer i form av gullbarre og gullmynter. Det var i 2007 til sammen vel 656 tonn.

Sentralbanker selger ut av gullbeholdningen
Det innebar at det samlet stek ble brukt 1100 tonn mer gull enn det kom opp av minene. Differansen ble utliknet ved at verdens sentralbanker solgte 501 tonn fra gullreservene deres, mens 967 tonn kom fra omsmelting av smykker og gjenbruk av gull fra kabler, printplater og annen elektronikk.

«Grunnleggende har vi et positivt syn på gullprisen på lang sikt, for selv om mange faktorer påvirker gullprisene på kort sikt, så bestemmes prisene på lang sikt av tilbud og etterspørsel, og det er en klar støtte for gullprisene at etterspørselen er større enn tilbudet», sier Evy Hambro til Business.dk.

Han er forvalter av Blackrock World Gold Fund som styrer en formue på 4,6 milliarder dollar, eller 26 milliarder kr. som er investert i gull, gullmineselskaper og andre edelmetall.

Gull velegnet til investering
«Holdningen Vår er at gull har en rolle å spille i nesten enhver investeringsportefølje. Det skyldes at gull ikke er korrelert med andre aktiva. Det betyr at gullprisen typisk faller når det går godt for for eksempel aksjer, mens den stiger når det går dårlig for aksjer. For eksempel steg gullprisen i 2008 med 44 prosent målt i engelske pund, mens engelske aksjer falt markant», sier Evy Hambro.

Man kan investere i gull ved å kjøpe gullbarrer eller gullmynter; ved å investere i et investeringsfond som kjøper gull, eller ved å kjøpe gullgruveaksjer. Blackrocks World Gold Fund investerer primært i gullgruveaksjer, men Evy Hambro advarer mot å investere i enkelte gullmineselskaper.

«Det er utrolig mange ting som kan påvirke et gullmineselskap, som gullreserver, streiker og så videre, så det er absolutt best å investere via et fond, for å spre risikoen», sier Evy Hambro.

Gull en vinner hvis inflasjonen hopper
For investorer er gull spesielt en god investering hvis inflasjonen begynner å stige kraftig. Inntil begynnelsen av 1970 hadde gull faktisk en viktig rolle i å kontrollere inflasjon, fordi en del av sentralbankenes seddelutstedelse skulle garanteres av gullreserver.

Inntil 1931 kunne man i Danmark veksle penger til en gullbarre på 12,5 kilo i Nationalbanken, men den muligheten er for lengst forspilt. Det er imidlertid mulig å røre ved en gullbarre i Nationalbankens resepsjon i Havnegate i København. Resten av de danske gullreservene på knapp 67 tonn ligger deponert hos Bank of England i London, hvor de ble fraktet til innen utbruddet av 2. verdenskrig.

Tjen penger på utlån av gull
I motsetning til aksjer og obligasjoner er ett av problemene ved å investere i gull at man ikke får et årlig utbytte, utover gleden ved å se på det gyldne metallet.

Det er imidlertid mulig å låne ut gullet sitt til investorer eller gullforbrukere. Det tjener man litt over 1 prosent på, noe som er mer enn man for eksempel for tiden får ved å kjøpe kortløpende amerikanske statsobligasjoner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvordan fungerer penger og økonomi i dagens samfunn?

Penger kan være hva som helst, bare mange nok er villige til å akseptere det som betaling mot noe annet. Penger er en vare som alle andre, forskjellen er bare at penger er en vare alle vil ha. Med penger unngår man at bonden med egg som har lyst på ris, må finne en risbonde som vil ha egg i bytte mot ris. Han kan selge eggene sine på markedet, og betale risbonden med penger. Penger er altså bare et byttemiddel, og prisene på varene er det relative bytteforholdet.

Si at et egg koster 1 kr og én kg ris koster 2 kr. Da er prisen på én kg ris to egg. Sånn er det med inntekten til folk også, man får den betalt i kroner, men det er hva man får for kronene som er viktig og som evt. skaper fattigdom og rikdom.

Prisene har en annen veldig viktig funksjon også; det er å fortelle produsentene hva konsumentene vil ha. Hvis prisene synker, så betyr det at tilbudet er større enn etterspørselen (man sløser med ressurser). Da blir det ugunstig å produsere, og man bør heller bruke ressursene til å produsere noe konsumentene heller vil ha. Det som skjer når prisen er høy, er at mange vil produsere dette (fordi folk er villige til å betale godt). Dermed øker produksjonen og prisene faller, og i slike sykluser går det.

Økonomien er egentlig ikke penger, økonomien er et villt texas av byttehandler. Egentlig burde det ikke hete kjøp og salg, for egentlig er det bytting. Hvis du trenger genser, så betaler butikken deg en genser mot at du gir dem dine 800 kr. For å få disse, så måtte du f.eks. bytte arbeidskraften din mot dem.

Den eneste måten å fjerne penger på er å si at byttehandler mellom mennesker er ulovlig. Hvis man tillater byttehandler, men ikke penger som transaksjonsmiddel, så gjøres ting lite effektivt ved at bonden som vil ha ris mot egg, må finne en risbonde som vil ha egg mot ris. Man mister også muligheten til å enkelt overvåke hva folk vil ha gjennom prismekanismene. Jeg tror altså at fjerning av penger er veien til total fattigdom, og det kan kun innføres ved å straffe de som begynner å bruke noe som penger hardt.

Mye av Venus Project går mot det monetære systemet vi har nå. Dette kalles fractional reserve banking, og innebærer at penger er gjeld. I tillegg har vi sentralstyrte sentralbanker som kan trykke opp penger etter eget forgodtbefinnende. Dette øker pengemengden og gjør dermed eksisterende penger mindre verdifulle (flere penger i systemet = hver krone er mindre verdt). Kontrollen over pengemengden er den absolutte makt, og denne ligger utenfor demokratiske prosesser. Den påvirkes derimot av at sentralbanksjefens ego om godt ettermæle, og at sittende politikere ønsker økonomisk vekst, fordi en usunn økonomi vil gjøre velgerne sure (og politikerne dårlig ettermæle) og gi de politiske motstanderne makten. Derfor presses sentralbankene til å monetisere gjeld for myndighetene (kjøpe statsobligasjoner), slik at staten kan konsumere mer i perioder med lavkonjunktur. Videre selger staten statsobligasjoner i markedet, slik at man kan øke offentlig konsum mer. Problemet her er at all gjelden statsobligasonene gir, skal betales tilbake + renter. Dette vil øke skattetrykket i fremtiden, og dermed være en brems på vekst.

Her snakker vi om seriøs statlig intervensjon i markedet for veksten og stabilitetens skyld og for å fjerne fattigdom. Det akademiske og teoretiske belegget for å føre slik politikk finner vi i moderne makroøkonomi under keynesianismen (keynesianism). Navngitt etter økonomen som fant på dette, John M. Keynes. De skoleutdannede økonomene tror blindt på denne teorien. Dette er trist, for den gir akademisk legitimitet til sentralstyrt pengepolitikk.

Økonomien får ikke justere seg dit den vil naturlig for å rette opp gamle feil. Når staten bruker penger for å stimulere, er det byråkrater i sentraladministrasjonen som bestemmer hva pengene skal brukes på. Dette skaper bobler, og de få heldige som står for levering av tjenester når forbruket skjer, blir perverst rike. En lignelse kan være at Norbits vil dele ut 10 terra med upload for å stimulere, og at det kun er VIPene som får disse distribuert seg i mellom.

Som jeg sa fører det monetære systemet vårt til bobler. Veldig ofte kommer boblene tett opp til de nye pengene som kommer ut i systemet. Det vil si der ny gjeld skapes, f.eks. i boligmarkedet.

Videre går mye kapital inn i finansinstrumenter, eiendom og andre objekter for å øke avkastningen mer enn inflasjon og eventuell skattebyrde. La oss si du vinner 10 millioner kroner i lotto. Heldig som du er, så får du lottogevinsten skattefritt og setter den på høyrentekonto til 4 % per år.

Renter på ett år: 400 000 – 28 % skatt = 288 000

Inflasjon på ett år: 10 000 000 – 2,5 % = 250 000

Inflasjon på rentene (cirka): 7500

Formueskatt: 10 400 000 – 1,1 % = 114 000

Avkastningen på de 10 millionene var 400 000 per år. Skattebyrden på formue og kapitalinntektene = 483 500. Du taper ca 83 500 per år ved å ha pengene sittende på konto. Dette gjør at du må plassere pengene et annet sted.

Grunnen til at vi har hatt bobler i eiendom, er fordi dette er et investeringsobjekt som diskrimineres skattemessig. Kjøper du en bolig til 10 mill, så blir likningsverdien mye mindre enn om du hadde pengene på konto. Dermed slipper du unna mye formueskatt. Videre er avkastningen du får ved salg av bolig skattefri, dersom du har bodd i boligen selv. Dette er sterkere drivere i boligprisveksten.

Det har vært lønnsomt å låne mye, ta avdragsfrihet, kjøpe bolig og selge den kort tid etter med overskudd. Mye av overskuddet går dog direkte til staten (2,5 % dokumentavgift), meglerhonorar og rentene banken fikk underveis. De største vinnerne i boligeksplosjonen er altså folk som eier gjeldsfri bolig, bankene, staten og meglerbransjen. Grunnen er statlig intervensjon, et tankekors når du browser boliger på finn.

Det som hovedsakelig har skjedd internasjonalt, og som fikk Island til å knele, var carrytrade. Det innebærer at man låner penger i et land med lave renter, for å investere dem i et land med høye. F.eks. har Japan holdt veldig lave renter, så man kunne låne Yen, kjøpe f.eks. NOK, investere i Norge og tjene mye mer på lånet enn hva det kostet. Dette er gratis penger!

Så på svar om jeg tror det går ann å fjerne pengene, så er svaret nei. Jeg tror svaret vil være at pengene ikke kan være sentralstyrte. Dvs at det er oss som bestemmer hva som er penger, og at disse ikke kan trykkes og lages fritt av et sentralstyrt organ. Grunnen er som jeg har sagt at penger har viktige funksjoner i en økonomi. Altså dette med signaler til produsenter om hva konsumentene vil ha. Smidige transaksjoner mellom folk og så videre, og for å unngå fattigdom.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (9 votes cast)

Norges økonomi i fremtiden

Befolkningsveksten på globalt plan er sterk i de fattige områdene .Dette er ikke bærekraftig. Men når vi ser så sterke bevis på at den beste medisinen mot befolkningsvekst er velstandsøkning, så kan ikke målet være å gi dem brød så de kan overleve og formere seg mer. Det må være å gjøre hjelpe dem til å bli økonomisk solide, slik at de har penger til å fø seg selv uten å få mange unger som er ment å gjøre dette. Det blir vanskelig pga det monetære systemet vi har. De har allerede problemer med å betjene gjeld, og langt mindre overskuddskapital til investeringer.

Petroleumsproduksjonen i Norge og resten av verden raser, i tillegg øker levestandarden for over 1 milliard kinesere med raske skritt. Dette vil legge ekstra trykk på oljeprisen. At vi vil se jentene på Karl Johan gå rundt med 8 bæreposer fulle av moteklær, og hvor hovedinteressen er shopping, blir nok ikke fremtiden, for å si det slik. Festen vi har sett de siste årene er nok kun et kort innslag av materialisme. Vi er veldig heldige som har fått være en del av det.

Den dagen oljeproduksjonen ikke klarer å holde tritt, får vi et dramatisk tilbakefall på levestandard i vesten. Heldigvis sitter vi med mye kompetanse, slik at vi kan lage ny infrastruktur. Vi vil neppe være like negative til å bygge ut kjernekraftverk eller utnytte flere fosser.

Olje har vært hvilepute for hele verden, men når den forsvinner må vi finne nye måter å gjøre ting på. Dette er ikke økonomisk forsvarlig nå, siden 1 krone investert i oljeutvinning gir mer avkastning enn 1 krone investert i andre kilder til energi. Den dagen oljen blir dyr å utvinne (fordi den ligger vanskelig tilgjengelig), blir det mer økonomisk å investere i alternative energiformer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hvorfor det er viktig å lære barna om økonomi

Har barna dine forståelse for hvordan penger fungerer? Har de tjent en godtgjørelse for å gjøre oppgaver rundt i huset? Har de sittet barnevakt eller klippet plener for å tjene noen ekstra kroner?

Vet de det grunnleggende om å spare penger? Har de forstår hvordan de skal finne ut hvilken avtale som er den beste? Er du et godt eksempel for dem når det kommer til håndtering av penger?

Statistikken over studenter med tusenvis av kroner i kredittkortgjeld er sjokkerende. Mange har registrert seg for et kredittkort uten å forstå hva det ville virkelig koste seg i det lange løp. Så før de selv begynner å tjene til livets opphold eller spare penger i det hele tatt må de betale av årevis med gammel gjeld. Det er trist at folk som har kommet seg ut i arbeid nå fortsatt betaler for pizza de spiste to år siden på grunn av skyhøye renter på kredittkortgjeld.

Det er viktig for barn, særlig tenåringer, å forstå begrepet økonomi og hvordan penger flyter inn og ut av hendene i hele din levetid. Hvordan man skal spare penger og hvordan man skal bruke det. Og ikke minst bør du lære dem om hvorfor det er viktig å gi noe tilbake til andre gjennom veldedige donasjoner. Hvis du ikke utvikler en forståelse av penger tidlig i livet, hvordan skal du da kunne klare det senere?

Foreldre har et ansvar for å sørge for at barna forstår hvordan penger fungerer før de går ut i verden for å tjene den første lønnsslippen sin. Å ha denne kunnskapen gir dem selvtillit til å ta smarte vedtak som de navigerer seg fram i livet rent økonomisk.

Det viser seg at sønner og døtre av økonomier som regel også skaffer seg en bedre økonomisk forståelse. Akkurat det er ikke tilfeldig.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (6 votes cast)

10 måter å spare penger på

Går du tom for penger før du er ferdig med måneden? Lurer du på hvor pengene går hver måned? Har du problemer med å finne penger til å investere for pensjonisttilværelsen, nødsituasjoner eller andre finansielle ting? Her er 10 tips for å kutte dine utgifter og spare penger på.

1. Vurder om du trenger hustelefon i det hele tatt. Din mobiltelefon er sannsynligvis alt du egentlig trenger, og mest sannsynlig er den mye billigere i bruk enn det hustelefonen er.

2. Kutt ned på dyre lunsjer og unødvendige kaffeavtaler med venninner og kolleger. For eksempel, hvis du bruker 30 kr for en cappuccino fem ganger i uken i 50 uker ut i året (du er på ferie de to andre ukene), vil du bruke 7500 på kaffe over ett år.

3. Betal ditt boliglån ukentlig i stedet for månedlig. De fleste banker har en nedbetalingsplan som strekker seg over uker i stedet for måneder, og du vil nyte en bedre rente av det. Du betaler mindre renter og betaler ned boliglånet raskere.

4. Gå mde kontanter i stedet for kredittkort. Psykologisk er det vanskeligere å bruke kontanter enn det er å bruke kredittkort. Du vil bruke mindre og spare på renter.

5. Bruk et «konvolutt-system» for dagligvarer, restaurantbesøk, underholdning, og andre skjønnsmessige utgiftskategorier. Dette vil hjelpe deg å spore hvor mye du bruker i disse kategoriene, samt prioritere og ha kontroll over forbruket ditt.

6. Kjør kollektivt om du har muligheten til dette. Det er både økonomisk og miljømessig korrekt.

7. Kjøp vanlig bensin i stedet for såkalt premiumbensin, som finnes på enkelte bensinstasjoner. De fleste biler trenger ikke premiumbensin. Kjøp også en hybridbil i stedet for en stor Hummer. Dette vil du spare penger på både ved anskaffelse av bil og anskaffelse av drivstoff.

8. Planlegg innkjøp for å unngå impulskjøp. Ta en liste med deg på butikken og fest deg ved den. Studier viser at impulskjøp kan legge 50-150 kroner til den endelige regningen i en dagligvarebutikk. Smell.

9. Gå til biblioteket i stedet for bokhandelen. Hvis du er en ivrig leser bør du sette opp et bokbudsjett for bøker som du vil ønske å beholde og gå til biblioteket for alt annet.

10. Ta en ferie hjemme. Sjekk ut alle de lokale nettstedene og hva som skjer i ditt lokalområde. Du vil gjenoppdage hjembyen din og spare på reise-og hotellkostnader.

Dette er bare en håndfull måter du kan kutte utgiftene, men hvis du følger disse tipsene vil du oppdage at du har mer penger i slutten av hver måned enn tidligere. Dette er penger du kan bruke på alt annet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Tips for å bli bedre økonomisk

Vi presenterer en del tips til deg som ønsker å spare mer penger, tjene mer penger eller bare generelt få en bedre økonomisk forståelse.

For å skape en bedre privatøkonomisk hverdag må man handle der du får de laveste prisene i tillegg til å ta høyde for at kvaliteten er OK. For eksempel, hvis du skal kjøpe klær er det beste kjøpet rabattsalg der du kan få gode klær til billige priser. Ofte gjenspeiler pris kvaliteten, men på salg får du gode klær til en lav pris.

For finansielle investeringer, som aksjemarkedet, følger den gylne regel med å kjøpe variable aksjer når prisen er nede og selge den når den er på et høyt nivå. Det å kjøpe billig og selge dyrt er vel ikke akkurat noe jeg trenger å utdype ytterligere da de fleste forstår dette.

Dagens internett har gitt de beste mulighetene til å handle til den beste prisen på samtlige varer. Det kommer bare flere og flere nettbutikker her til lands, og du gjør klokt i å velge de beste alternativene her. Spesielt for forsikring, lån og økonomistyring er man  bortskjemt med mange valgmuligheter. Riktig analyse av kan redde lommeboken din for tusenvis av kroner årlig.

Lag et månedlig budsjett for å kjøpe de grunnleggende tingene man trenger i hverdagen. Bruk alltid en handleliste når du er på butikken slik at du slipper å ende opp med fire poser potetgull og tre pepsi max hver gang. Og reguler antallet av luksuselementer, noe som gir deg betydelige besparelser.

Riktig matplanlegging og matvaner resultere i bedre levekår, både økonomisk og mentalt. Hold deg frisk og spar på medisinsk regninger, uten at dette er et særskilt stort problem i Norge. Ikke kjøp inn mat som du ikke er sikker på om du kommer til å spise.

Betal regninger innen forfallsdato. Dette gir uvurderlige besparelser i en ellers tung økonomisk hverdag. Purringer og renter er så utrolig unødvendig å pådra seg.

Det er alltid slik at penger spart er penger tjent. Bare hold det i tankene og lev lykkelig i en sparsom hverdag. Vær mer økonomisk, og du vil innse at det på mange måter blir et bedre liv generelt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Unngå finansielle problemer med god planlegging

Det er tøft å klare seg økonomisk i dagens harde liv. Med boliglån, billån og massive mengder av kredittkortgjel sliter de fleste med å klare seg fra måned til måned. Selv om de fleste folk gjør hva de kan for å betale regningene sine, er det få som er forberedt på det fenomenet økonomisk katastrofe – eller personlig gjeld.

Disse gjeldskatastrofene kommer smygende i mange former som tap av jobb, alt for mange forbrukslån eller plutselig sykdom kan bryte ned alle og en hver privatøkonomisk. Men det er ikke så vanskelig å gjøre forberedelser som vil hjelpe deg i harde tider. Alt som trengs er litt planlegging på forhånd.

Her er et par ting som vil hjelpe deg å være forberedt på det uventede:

Få deg et kredittkort. Det er ikke alltid lurt å benytte seg av låne penger, men det er noen tilfeller der det kan være nødvendig. Personer som mister jobben sin plutselig ville hatt godt av å ha tilgang til kontanter selv mens du er uten jobb. Nå har vi en ganske fungerende trygdeordning her i Norge, men det kan allikevel være greit å ha i bakhodet at du har penger til overs i trange perioder. Hvis du ikke bruker et kredittkort regelmessig bør du skaffe deg et og oppbevar det på et trygt sted. Sjekk forsiden her på Lane.no – der er det gunstigste kredittkortet nå om dagen. Med god rente og tilbakebetalingstid.

Hør med banken om du kan skaffe deg en kontofon  – slik at du kan betale regninger selv om du ikke er hjemme via Internett. Du trenger ikke å bruke tjenesten, men det kan bli nyttig i en tid når du minst venter det. Det er greit å ha backup-løsninger i ALLE sammenhenger.

Spar nødkontanter – Økonomiske eksperter (såkalte siviløkonomer med lang økonomisk utdanning) anbefaler at du sparer minst tre måneder av finanskostnadene dine. Om du bruker 10,000 norske kroner i måneden bør du ALLTID ha 30,000 tilgjengelig på kontoen din. Det er vanskelig, men hver lille bit kan hjelpe deg i en krisesituasjon. Prøv å kutt ned på noen unødvendige elementer, for eksempel å kjøpe drinker på byen eller kjøpe de dyreste bleiene til ditt nyfødte barn. Du vet aldri når du trenger å få tilgang til nødkontanter.

Med litt planlegging kan du nå lang vei når en finansiell krise settes i gang i ditt privatliv. Hvis du planlegger for det allerede nå vil du ha færre bekymringer senere.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hvordan bli mer økonomisk?

Spørsmål

Jeg bruker rett og slett for mye penger. Kredittkortet går varmt, og jeg sliter med refinansiering av diverse lån som jeg har tatt opp tidligere. Spørsmålet er hvordan jeg skal få kontroll på økonomien min. Vil det være lurt å gå til banken og høre hvordan vi kan sammen fikse en nedbetalingsplan?

Svar:

Jeg hadde samme problem med at pengene forsvinner alt for fort. Har prøvd å samle på kvitteringer for å vise meg selv hvor mye som brukes på mat og annet tull, men det fungerer dårlig siden jeg glemmer å at vare på kvitteringer etc. Holder på med et annet alternativ nå: har opprettet en ny sparekonto, så nå har jeg én brukskonto (knyttet til minibankkortet) og to sparekontoer.

For hver lønning fører jeg over slik at jeg har 1000 igjen på brukskontoen, og resten plassert på den nye sparekontoen. Hvis jeg underveis bruker opp de 1000 kr., fører jeg bare over litt til fra sparekontoen. Når neste lønning kommer, fører jeg først over de pengene som er igjen på den nye sparekontoen til den gamle, før jeg gjentar det ovenfor. Har i  tillegg SMS- og telebank, og den er jeg en aktiv bruker av.

Når jeg har under 500,- blir jeg automatisk mer bevisst på hva jeg bruker pengene på, og det er en lengre vei fra hele lønningen –> 500    enn   1000 –> 500.  På denne måten prøver jeg å gjøre det eneste som hjelper på å spare pengene; å bli mer bevisst på bruken av dem.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Økonomi og økonomisk kriminalitet i Norge

I et land som Norge er det ekstremt strengt på økonomi (religion nærmest) og det skal ikke mye tilfør noen hever øyenbrynet og sier «vent litt her…». Økonomi i Norge blir sett på som noe hellig – og straffene for de som driver økonomisk kriminalitet er deretter.

Du har faktisk ikke lyst til å sitte fem-seks år i fengsel i Norge bare fordi du har skjult unna en del skatt som mangemillionær. Det er triste år, og du bør holde deg på den riktige siden av loven om du skal unngå noe slikt.

Hvis noen som helst plutselig svir av 50 000 i kontanter, så vil nok noen legge merke til det. Om det blir apportert? Tja, vanskelig å si. Men skulle det bli spurt om, så er det nok noen som har fått med seg at det ble brukt uvanlig mye kontanter.

Å «hvitvaske» penger er ikke lett . Man må som oftest kjenne til noen som jobber eller driver firma,eller rett og slett gjøre utrolig mye grovarbeid selv, som å selge fiktive gjenstander der mottagerer deg selv. F.eks at man «kjøper» en gjenstand, legger ut for salg, og selger den til seg selvfor the dobbelte.

Vi anbefaler for øvrig INGEN å drive med slik økonomisk kriminalitet, og når du ser på de strafferammene som blir satt for slik type handling – ja, da bør du nok innse at dette ikke er noe å satse på. Hvitvasking av store penger er ikke akkurat noen enkel oppgave – se eksempelvis på NOKAS-gutta som involverte mange finansmenn før de var i nærheten av å kunne sette noen penger inn til det elektroniske.

Men det er ikke mange kriminelle som vasker pengene sine, de blir som oftest brukt om og om igjen innenfor «sirkelen» det foregår.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hjelp til økonomi

Er økonomien din ute å seiler? Befinner du deg i en situasjon når alle regningene dine er betalt så har du ingen penger igjen. Vi vet det kan være en vanskelig situasjon, men og det kommer nok ikke et mirakel som får alle regningene til å forsvinne. Men vi har noen gode råd som sikkert vil hjelpe deg.

Når du befinner deg i en så vanskelig situasjon skal man jo starte et sted.

1. List ALLE dine udgifter

3. Skjær nå alle de overflødige bort – man kan godt leve på en stein en stund.

Se på alle utgiftene dine, du kan leve på brød og havegryn i lang tid uten å kjøpe nye klær, ferie og by/kino turer. Vi vet godt at det høres vanskelig ut og som ett klassisk råd som man alltid får i, men det er virkelig det eneste som virker. Du kommer ikke til å vinne penger med et skrapelodd, det eneste som virker er å spare penger og evt. tjene flere penger.

Står du i denne vanskelige situasjonen pga. flere forskjellige lån som du betaler på så skal du først huske at du har lånt disse pengene og de derfor skal betales tilbake. Det er ikke de som har lånt deg pengene som er onde, men det betyr absolutt ikke at du ikke skal ha hjelp nå hvor du befinner deg i en så vanskelig situasjon.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Privat Lån

Privat lån var i gamle dager typisk når man gikk i sin bank og forhørte seg om mulighetene for å låne penger til private formål. Det kunne f.eks. være i form av en kassakreditt eller et forbrukslån.

I dag bombarderes man på det nærmeste med muligheter for finansiering til private formål. Enhver butikk kan hjelpe med avdragsordninger på selv mindre beløp. Så med andre ord er det nesten umulig ikke å falle over inntil flere tilbud daglig.

Nettet er ett av de stedene hvor konkurranse blant låne formidlerne er virkelig hard og all forsøker seg etter beste evne å tilby de billigste lånene – eller f.eks. gå etter en spesifikk kundegruppe som har vanskelig ved å låne penger andre steder – f.eks. forbrukere som er registrert som dårlige betaler og er endt i RKI register.

Ut fra et forbrukermessig synspunkt er det selvfølgelig en fordel med konkurranse og gidder man shoppe litt rund og sammenligne de årlige kostnadene i prosent (effektiv rente), er det en god mulighet for å kunne spare helt opp mot 50 % på sine rente kostnader.

Ulempen er selvfølgelig for dem som ikke burde overveie å låne mer. De fristes lett over evne med tilbud om svar innen kort tid og pengene overført til ens konto i løpet av et par dager «uten at banken trenger å vite noe».

Her kan det vise seg å være skruen uten ende, hvor det ene lånet avløser det annet og hvor man til sist betaler av på andre lån ved å ta opp ny.

Den raske måten å låne penger på online er selvfølgelig en fordel for de fleste, men da man som regel ikke blir tilbud noen som helst form for rådgivning er det helt opp til den som skal låne penger om det er en fornuftig disposisjon.

Utover de mange online lånemuligheter opplever man også i stigende grad at forskjellige web baserte butikker tilbyr finansiering av de produktene som tilbyr – så man på den måten kan få seg en ny TV eller nye hvitevarer og bare betale få hundre kroner pr. md.

Har man ikke like kontantene kan slike tilbud jo virke særdeles fristende, hvor selvfølgelig kan man greie å nedbetale et par hundre hver måned.

Men regner man litt på det får man i løpet av hele avdrags periode lov til at tilbake betale varas pris helt opp til 3- 4 ganger. Så en vaskemaskin til 2.500 Kr.. kommer kanskje til å koste en 6-7.000 Kr.. før man er ferdig med å nedbetale.

En annen ting er levetiden på de ting man velger å få finansiert via en eller annen form for privat lån. La oss bli eksemplet med vaskemaskinen igjen – la oss anta at det er snakk om en familie på 4 personer, så blir vaskemaskinen brukt flere ganger ukentlig. Er man så 5-6 år om å nedbetale gjelden og vaskemaskinen er slitt opp i løpet av 3-4 år, har man altså flere år hvor man betaler av på noe som for lengst er gått av ved døden.

Forbrukslån er generelt et dyrere enn andre typer lån – f.eks. en kassakreditt. Så hvis man er på utkikk etter et privat lån er det en god ide å se om det ikke bedre kan betale seg med en kassakreditt gjennom banken.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Gjeld

Gjeld er økonomisk skyld, i visse forbindelser enhver formuerettslig forpliktelse, men i alminnelighet bare forpliktelser som går ut på å betale penger. For gjelden utstedes ofte gjeldsbrev eller annet dokument.
Renter

Skyldneren plikter som hovedregel ikke å betale renter mens gjeldsforholdet består, med mindre det er særskilt avtalt (f.eks. i låneforhold). Oversittes betalingstiden, må derimot skyldner svare rente (kalt forsinkelsesrente eller morarente) etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. des. 1976. Forsinkelsesrenten begynner å løpe etter en på forhånd fastsatt forfallsdag, eller en måned etter skriftlig krav om betaling.
Deponering

Ved deponeringsloven av 17. feb. 1939 er det gitt regler om deponering i gjeldsforhold. Dersom den som skylder penger eller verdipapirer ikke får oppfylt sin forpliktelse på grunn av fordringshaverens forhold, kan han bli fri for sin forpliktelse ved å deponere det han skylder i Norges Bank i samsvar med lovens regler.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kredittkjøp

Kredittkjøp er kjøp av løsøre hvor det gis hel eller delvis utsettelse med betaling av kjøpesummen, kjøp der kjøpesummen helt eller delvis dekkes av lån gitt etter avtale med selgeren, og avtaler om leie av løsøre som i realiteten skal sikre avhendingsvederlag. Kredittkjøpsloven av 21. juni 1985 gjelder også for forbrukertjenester som ytes på kreditt og kontokredittavtaler (f.eks. kredittkort).

Selger plikter å opplyse om bl.a. kredittkostnadene. Kjøper har rett til å innfri før avtalt forfall, og skal da bare betale renter m.m. for den kredittid som faktisk er utnyttet.

Kjøper kan rette innsigelser fra kjøpet mot kredittyter, i tillegg til å rette dem mot selger. Denne retten kan ikke fraskrives ved forbrukerkredittkjøp. Det kan ikke benyttes veksel eller omsetningsgjeldsbrev ved forbrukerkredittkjøp.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Økonomisere

Økonomisere. Det «å økonomisere», dvs. oppnå et bestemt mål med den minst mulige innsats; dette er et grunnleggende prinsipp i økonomisk virksomhet, også kalt de minste midlers lov.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bedriftsøkonomi

bedriftsøkonomi, foretaksøkonomi, studiet av den økonomiske virksomhet sett fra en bedrifts synspunkt og i særlig grad den økonomiske virksomhet som foregår innen bedriftens egen ramme. En systematisk oppbygging av den bedriftsøkonomiske vitenskap tok til i Tyskland omkring år 1900. Særlig vekt ble lagt på regnskapslære og på omsetningsfunksjonens teknikk og organisasjon. I mellomkrigstiden fulgte en nærmere utforming av faget og samling om det som nå gir det dets ramme: De økonomiske problemer i bedriften, uansett av hvilket slag denne er.

Tysk og tidligere skandinavisk bedriftsøkonomisk litteratur omfattet i særlig grad verker som søker et samlet system for fagets formål, omfang, metoder osv., og tallrike analytiske og praktiske verker om bedriftens regnskapsvesen og hva som står i forbindelse med det. Den engelske og amerikanske litteratur og forskning har konsentrert seg mer om de enkelte funksjoner som regnskap, kostnadsanalyse, markedsføring, finansiering, organisasjon, administrasjon, ledelse og personalproblemer, men med stigende interesse for analyse av foretaket som helhet.

Søking etter metoder for løsning av bedriftsøkonomiske problemstillinger ved anvendelse av matematiske og statistiske metoder, samt elektronisk databehandling har spilt en stadig større rolle.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)