Kategori | ØKONOMI

RSS feed for this section

Om økonomi

Økonomi – studium

økonomi – studium. Vitenskapelig studium av økonomiske forhold (tidligere kalt økonomikk)

.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Økonomisk tilstand

økonomi – tilstand, Økonomisk tilstand (jfr. f.eks. «å ha en god økonomi»), det vil nærmest si den mengde resurser som disponeres.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Økonomisk system

økonomi – system, Økonomisk system, bestemt ved den måten produksjon og omsetning foregår på, karakterisert ved sammensetninger som naturaløkonomi, markedsøkonomi, planøkonomi osv. I slike sammensetninger brukes betegnelsen husholdning ofte synonymt med økonomi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Sosialøkonomi

Sosialøkonomi kaltes i Norge tidligere statsøkonomi. I andre skandinaviske land brukes betegnelsen nasjonaløkonomi. Det engelske navn på faget er economics (tidl. også political economy). Ordet økonomi kommer fra gr. oikonomia, ‘styring av husholdning’; dette er overført på folke- eller samfunnshusholdningen.
Emne og inndeling

Grunnleggende sett har økonomi å gjøre med utnytting av knappe ressurser for å oppnå resultater. For sosialøkonomien ligger resultatene i tilfredsstillelsen av menneskenes behov. Kjerneområdet for sosialøkonomien behandler frembringelse, fordeling og utnyttelse av varer og tjenester. Disse er de grunnleggende realøkonomiske funksjoner; omkring dem vil et samfunn utvikle institusjoner, som pengevesen, foretaksformer, markeder osv. En betydelig del av sosialøkonomien består i analyse av slike institusjoner.

Det er vanlig å dele sosialøkonomien i

1) en kjerne av generell økonomisk teori, som behandler grunnleggende prinsipper for handlingsenheters eller aktørers (fysiske og juridiske personers) handlemåter, og

2) en rekke anvendelsesområder. Viktige anvendelsesområder er monetær økonomi (penge- og kredittlære), internasjonal økonomi, offentlig økonomi og næringsøkonomi.
Mikro- og makroøkonomi

Sosialøkonomien kan også inndeles etter et viktig metodisk skille, avhengig av om man ser på de enkelte aktørers disposisjoner, eller på mer summariske sammenhenger for samfunnet som helhet. Det første kalles mikroøkonomi, det andre makroøkonomi. Karakteristisk for makroøkonomi er at den uttrykkes ved et forholdsvis lite antall aggregerte størrelser, som nasjonalprodukt, konsum, eksport o.l.
Statisk og dynamisk analyse

En annen ulikhet i metode er mellom statisk analyse, som behandler tilstander, og dynamisk analyse, som behandler utvikling over tid. Selv om det økonomiske liv er i stadig forandring, kan en statisk analyse i mange tilfeller være tilstrekkelig til å studere egenskaper ved et økonomisk system. Spesielt viktig er den såkalte komparative (sammenlignende) statikk, hvor man ser på hvordan en økonomisk tilstand endres ved endringer i ytre eller uavhengige størrelser, som f.eks. utenlandspriser eller skattesatser. Dynamisk analyse er nødvendig når det er selve tidsforløpet av økonomiske størrelser man vil studere, som f.eks. konjunktursvingninger.
Matematisk metode

Tidligere foregikk det ofte diskusjoner om berettigelsen av å bruke matematiske metoder i sosialøkonomien. Dette er ikke lenger noe diskusjonstema. Grunnleggende emner kan fremdeles gis en ikke-matematisk fremstilling, men videregående analyse vil praktisk talt alltid måtte skje gjennom utvikling av matematiske modeller. Empirisk forskning må i dag også for en stor del bygge på økonometriske modeller, der en matematisk formulert økonomisk teori kombineres med en statistisk modell.

Historie

Bidrag til sosialøkonomisk tenkning finnes hos en rekke forfattere opp gjennom tidene. Utviklingen av sosialøkonomien som selvstendig vitenskap kan likevel ikke føres lenger tilbake enn til annen halvdel av 1700-tallet. Den første systematiske og fullstendige behandling av samfunnets økonomi regnes å være den skotske moralfilosofen og økonomen Adam Smiths An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776). Betydningsfulle bidrag til fagets utvikling ble på omtrent samme tid gitt av de franske fysiokrater. En av de mest kjente av disse, legen François Quesnay, gav den første skisse til en regnskapsmessig oversikt over produksjonsstrømmene i samfunnet og gav dermed oppslaget til senere nasjonalregnskap.

Adam Smith og hans samtidige var sterkt opptatt av å anvende økonomiske resonnementer i praktisk økonomisk politikk, og la vekt på å vise at man ville få den sterkeste vekst i velstand for alle når næringsvirksomhet fikk foregå uten statsinngrep. De tidlige sosialøkonomer ble dermed talsmenn for en økonomisk liberalisme. Smiths etterfølgere i første halvdel av 1800-tallet gjorde imidlertid også mye for å bygge ut det analytiske grunnlaget for økonomisk tenkning. Fremtredende blant disse såkalte klassiske økonomer var britene David Ricardo, Robert Malthus, Nassau Senior og John Stuart Mill, samt franskmannen Jean-Baptiste Say. Den klassiske skole la hovedvekt på analysen av produksjon og inntektsfordeling, og på langsiktige utviklingstendenser i økonomien. Den gav også varige bidrag til teorien for internasjonal handel og til pengeteorien.

En sentral oppfatning hos klassikerne var at bytteforholdet mellom varer ville svare til forholdet mellom de mengder av arbeid som gikk med til å produsere dem. Denne ideen ble grunnlaget for teoriene til Karl Marx. Hans analyse av kapitalistiske økonomiers inntektsfordeling og utviklingstendenser har fått stor politisk betydning, men har hatt begrenset innflytelse på sosialøkonomien som vitenskap.

Den klassiske økonomiske teori ble i siste tredjedel av 1800-tallet videreutviklet til en retning som det nå er vanlig å kalle nyklassisk. Karakteristisk for denne var bl.a. at den brakte analysen av forbruk og etterspørsel sterkere i forgrunnen, utviklet analysen av atferd med maksimering av en økonomisk størrelse som siktemål, og klarla egenskaper hos markeder i likevekt.

Analysen av forbruk og etterspørsel ble bygd på et abstrakt nyttebegrep, som senere ble utviklet til en valghandlingsteori, hvor det ikke forutsettes noe bestemt nyttemål. Forbrukernes valg av hvor mye de ville kjøpe av ulike varer tenkte man seg bestemt ved deres maksimering av sin nytte. Både for denne maksimeringen og for andre problemer hvor maksimering var aktuell, som f.eks. en bedrifts maksimering av fortjenesten, utviklet nyklassikerne en generell analysemetode, den såkalte marginalanalysen. Den består i at man sammenligner vinning og oppofring i små skritt: så lenge virkningen ved å bevege seg i en bestemt retning er større enn oppofringen, fortsetter man i samme retning. Et resultat av denne måten å tenke på er f.eks. den såkalte Gossens lov, som sier at en konsument får størst nytte av et gitt beløp anvendt til konsum når nytten av den «siste» krone er den samme for alle varer.

På grunnlag av marginalanalysen ble det utviklet et omfattende kompleks av teorier. Banebrytende arbeider ble gjort i verditeori (pristeori) av William Stanley Jevons, Carl Menger, Léon Walras og Alfred Marshall m.fl., i kapitalteori av Eugen von Böhm-Bawerk, og i teori for inntektsfordeling av John B. Clark og Philip Wicksteed. I de første tiår av 1900-tallet ble analyser av samfunnsøkonomisk velferd utviklet av bl.a. Vilfredo Pareto og Arthur Cecil Pigou.

Den nyklassiske teori la stor vekt på analyse av markedstilpasning. Denne var lenge konsentrert om markeder med fullkommen frikonkurranse. Også markeder med rent monopol ble tidlig analysert. De mange former for ufullkommen eller monopolistisk konkurranse ble først tatt opp senere, og behandlet i arbeider av Joan Robinson og Edward Chamberlin omkring 1930.

Et grunnleggende trekk i nyklassisk teori var ideen om markedslikevekt. Man tenkte seg at det i et marked eksisterte en pris som var slik at når den først var etablert, ville den fortsette å bestå så lenge ikke markedsforholdene ble endret utenfra. Et eksempel på en slik markedslikevekt er vist for et frikonkurransemarked for en enkelt vare i figuren. Man tenker seg som regel at produsentene vil tilby mer av en vare jo høyere den står i pris, under ellers like forhold. På tilsvarende måte tenker man seg at kjøperne vil avta eller etterspørre mindre jo høyere prisen er. Dette representeres ved en stigende tilbudskurve og en fallende etterspørselskurve i figuren. Den prisen som gjør tilbudte og etterspurte mengder like, representert ved skjæringspunktet mellom kurvene, er likevektsprisen.

Denne markedslikevekten antas også å være stabil: Skulle prisen f.eks. falle under likevektsprisen (f.eks. til p i fig.), vil det oppstå et etterspørselsoverskudd (mE–mT i figuren). Vareknappheten vil få prisen til å stige. En pris over likevektsprisen vil på tilsvarende måte drive prisen nedover.

Analysen av et enkelt marked i likevekt kalles partiell likevektsanalyse. Allerede i 1874 hadde imidlertid den franske økonomen Léon Walras utformet en generell eller simultan likevektsanalyse. Det sentrale ved denne var at den tok hensyn til at «alle ting henger sammen» i en økonomi. Hans analyse var det første systematiske forsøket på å få frem samspillet mellom de forskjellige deler av økonomien på detaljert, mikroøkonomisk grunnlag.

Den generelle likevektsteorien hos de nyklassiske økonomer var basert på at en økonomi med frikonkurranse ville bevege seg mot likevekt i alle markeder. Det kunne derfor ikke eksistere en varig tilstand hvor ikke alle markeder ble klarert. Dette måtte også gjelde arbeidsmarkedet, slik at man ikke kunne ha vedvarende arbeidsløshet. Den store og langvarige arbeidsløsheten i mellomkrigstiden førte til en søking etter alternative teorier. I sin banebrytende bok fra 1936, The General Theory of Employment, Interest and Money, drøftet John Maynard Keynes muligheter for varig arbeidsløshet i en frikonkurranseøkonomi. Keynes’ analyse var også en generell likevektsanalyse, men i motsetning til nyklassikerne brukte han en makroøkonomisk tilnærmingsmåte. Hans modeller behandlet den gjensidige tilpasning av et lite antall aggregerte størrelser, i første rekke nasjonalinntekt, konsum, investering og rentenivå.

Keynes’ arbeid skapte stor interesse for makroøkonomi og generell likevektsteori. En stor del av den økonomiske forskning siden midten av 1930-årene har dreid seg om avklaring og etterprøving av hans ideer. Forholdet mellom Keynes’ og nyklassikernes ideer har vært drøftet inngående. Flere forfattere, spesielt John Richard Hicks, Paul Samuelson og Don Patinkin har arbeidet mot en syntese. Andre, bl.a. Keynes’ nære kollega fra Cambridge, Joan Robinson, har stilt seg negativ til disse bestrebelsene.

Uansett ulike tolkninger av det teoretiske grunnlaget har Keynes’ bok fått meget stor betydning for praktisk økonomisk politikk. Den åpnet for en aktiv bruk av penge- og kredittpolitikk og av offentlige inntekter og utgifter for å stabilisere produksjon og inntekter. De praktiske konsekvenser av Keynes’ analyse er i 1960- og 1970-årene blitt imøtegått av de såkalte monetarister, med Milton Friedman som den fremste talsmann. Monetaristene tillegger utviklingen av pengemengden sentral betydning. Deres kritikk av keynesiansk teori og praksis er senere forsterket av de såkalte «nye klassiske økonomer» (Robert Lucas m.fl.), som gir aktørenes forventninger, basert på rasjonell analyse av den økonomiske situasjon, en sentral plass.

Ett av de viktigste fremskritt i anvendt økonomi er utviklingen av nasjonalregnskapet. Dette gir et samordnet system av begreper for klassifisering av økonomiske transaksjoner. Begrepene har et klart økonomisk meningsinnhold, og er samtidig utformet med sikte på statistisk måling. Systemet er standardisert internasjonalt. Det sentrale nasjonalregnskap, som gir en oversikt over produkt- og inntektstrømmene i samfunnet, var i hovedtrekk ferdig utformet omkring 1950. Senere har man arbeidet med å trekke penge- og kredittstrømmer inn i sterkere grad.

Det er i tiden etter den annen verdenskrig gjort et omfattende økonometrisk forskningsarbeid. Det er utviklet statistiske metoder spesielt tilpasset sosialøkonomiens behov, og empirisk testing og måling av økonomiske sammenhenger har gjort store fremskritt. Dette gjelder både enkeltsammenhenger og større totalmodeller for et samfunns økonomi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Økonomisk antropologi

I økonomisk antropologi har man bl.a. studert fenomenet penger i før-kapitalistiske («primitive», «tradisjonelle») økonomiske systemer, både historisk og i ulike samfunn i vår tid. I slike økonomier kan penger være fraværende, som i byttehandel. Ved mer komplekse transaksjoner oppstår behovet for et hjelpemiddel som penger. Hvis penger kun brukes til helt avgrensede formål eller transaksjoner, kalles de spesialpenger (special purpose money).

Penger kan ha en eller flere av de følgende funksjoner:

1) Byttemiddel, som f.eks. når en tjeneste betales med penger som igjen kan kjøpe en annen tjeneste eller vare.
2) Standard verdimål, dvs. en fellesverdi som andre varer eller ytelser kan måles i forhold til. I forskjellige samfunn har ulike gjenstander hatt en slik funksjon; hos nordvestkystindianerne i Nord-Amerika var det tepper av ullgeithår, hos noen grupper på Ny-Guinea var det saltbarrer.
3) Betalingsmiddel, som når man betaler for noe uten å motta noe selv, f.eks. når man betaler en erstatning for tap av liv eller gjenstander eller når man gjør opp for en bot.
4) Det har også vært vanlig at penger kan tjene som verdioppbevaring. Hvis penger har alle de tre første nevnte funksjonene på samme tid (som papirpenger hos oss), snakker man om universalpenger (general purpose money). I mange samfunn kan man finne at én type gjenstand er verdimål (f.eks. en særlig type messingstenger), mens noe annet fungerer som byttemiddel (f.eks. kveg).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Byttehusholdning

byttehusholdning – økonomi, uttrykk som brukes om det økonomiske system i et samfunn, når den enkelte produksjonsenhet ikke lenger dekker det vesentligste av deltagernes behov ved egen produksjon, men driver mer spesialisert produksjon og skaffer seg varer og tjenester den ikke produserer selv, ved bytte i videste forstand (dvs. også medregnet salg mot betaling i kontanter som kan nyttes til kjøp av andre goder).

Utvikling av byttehusholdning går hånd i hånd med fremveksten av arbeidsdeling. En viss grad av byttehusholdning vil det være i nesten alle samfunn, men først med utviklingen av industrien i de siste 200 år har man fått en nesten fullstendig overgang fra naturalhusholdning til byttehusholdning.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Autarki – økonomi

autarki – økonomi, Økonomiske systemer som forsøker å gjøre hjemlandet mest mulig uavhengig av utlandet, kalles derfor ofte autarki, selv om det rene autarki skulle betinge hel isolasjon i økonomisk forstand.

selvberging, evne til å klare seg selv over lange tidsrom. Graden av selvberging viser i hvor stor grad et samfunn er i stand til å skaffe seg de varer og tjenester det er behov for ved egen produksjon og egenaktivitet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Anvisning – økonomi

anvisning – økonomi. Skriftlig oppfordring til en annen om å betale et beløp til en tredjemann. Brukes internt i bedrifter, organisasjoner, offentlig forvaltning o.l., der anvisningsmyndigheten, retten til å anvise til utbetaling fra kasse, tilligger visse personer.

Anvisning (bankanvisning) var tidligere et meget anvendt inkassodokument innenfor forretningslivet, men anvisningsinkasso brukes nå sjelden. Utstederen av en anvisning (kreditor) kalles assignant, betaleren (debitor) assignat og mottakeren assignatar.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Tips til en bedre privatøkonomi

Du kan spare tusenvis av kroner hvert år ved å holde styr på dine faste utgifter. Bruk litt tid på å finne de billigste selskapene og tjen penger hver eneste måned uten å røre en finger.

Disse gode rådene krever et minimum av arbeidsinnsats og du trenger bare å endre dine vaner en smule.

* Bank
Det er stor sannsynlighet for at du kan finne en bank det har lavere renter og færre gebyrer enn din nåværende. Du kan finne prisguider på Internett.

* Telefon
Dropp fasttelefonen og bruk mobil i stedet. Det er ingen grunn til både å ha fastabonnement og mobilabonnement. Fasttelefoner er dyre og upraktiske og avslører når du ikke er hjemme.

* Forsikring
Finn et billigere forsikringsselskap og kvitt deg med dyre og unødvendige forsikringer.

* Fagforening
For noen mennesker er det fornuftig å være med i en fagforening, men for mange er det ikke nødvendig. Du sparer et par tusen i året ved å melde deg ut.

* Internet
Undersøk om du har det billigste internettabonnementet for ditt behov. Selskapene oppgraderer ofte abonnementene automatisk så kanskje har du en unødig rask og dyr internettforbindelse. Ofte kan man spare et par hundre i året.

* Abonnement
Overvei å si opp abonnementet hvis du abonnerer på aviser eller blad. I mange tilfeller lar man bare abonnementet kjøre av gammel vane og man får egentlig aldri lest bladene. Les nyhetene gratis på nettet i stedet for.

* Lån
Hvis du har gjeld flere steder så få det samlet i ett lån.

Et godt råd til:

* Tingene endrer seg hele tiden. Sjekk privatøkonomien din minst en gang i året for å se om det er noe som kan gjøres billigere. Føy denne nettsiden til dine favoritter slik at du husker på å sjekke den jevnlig. Og les mer om økonomi på <a href=»http://xn--lne-ula.priv.no»>Lane.no</a>.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

konkurranseevne – økonomi

konkurranseevne – økonomi, mål for hvor god evne næringslivet i et land har til å selge sine produkter i konkurranse med bedrifter i andre land. Statistisk er det vanligvis bare aktuelt å beregne den relative konkurranseevne, dvs. en indikator for endringer i konkurranseevnen. I en slik beregning må det tas hensyn til utviklingen av produksjonsfaktorenes priser, produktiviteten og valutakursene.

Siden lønnskostnadene er den dominerende kostnadskomponenten, vil en indikator for utviklingen i konkurranseevnen overfor utlandet være relative lønnskostnader per produsert enhet (RLPE), dvs. forholdet mellom lønnskostnader per produsert enhet i norsk industri og i industrien hos våre handelspartnere omregnet til felles valuta.

I tillegg til lønnskostnadene vil også andre kostnadskomponenter som f.eks. energi- og kapitalkostnader ha betydning for konkurranseevnen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Arbeidsdeling – økonomi

arbeidsdeling – økonomi, oppdeling av produksjonsvirksomhet i spesialiserte oppgaver. Det økonomiske liv i våre dager hviler på en vidtgående arbeidsdeling både internt, nasjonalt og i verdensøkonomisk målestokk. Den er en forutsetning for den høye levestandard i de industrielt utviklede land. Man kan skille mellom to typer arbeidsdeling: den samfunnsøkonomiske arbeidsdeling (arbeidsdeling mellom bedrifter), og den interne arbeidsdeling (innenfor den enkelte bedrift).

Arbeidsdeling mellom bedriftene kommer til uttrykk ved at hver enkelt bedrift bare fremstiller et lite antall varer eller tjenester. I tillegg til denne funksjonelle arbeidsdelingen kan man også få en territorial arbeidsdeling, og i denne sammenheng er særlig den internasjonale arbeidsdelingen av interesse for økonomer og politikere. Arbeidsdeling kan føre til høy produktivitet ved at varene produseres der de naturlige forhold ligger best til rette, ved at arbeidskraften spesialiseres faglig, og ved at produksjonen får foregå i så stor skala at de beste tekniske hjelpemidler kan tas i bruk.

Arbeidsdeling innenfor den enkelte bedrift består i en teknisk oppdeling av produksjonsprosessen for den enkelte vare, i sin ytterste konsekvens i form av samlebåndsproduksjon. Denne tekniske arbeidsdeling kan gi høyere produktivitet ved at arbeidernes ferdighet for sine spesielle oppgaver drives høyt opp, tidstap pga. omstilling unngås, og spesielt ved at delprosessene blir så enkle at de kan mekaniseres. Arbeidsdeling i denne forstand forutsetter produksjon i forholdsvis stor skala.
Historikk

Den første som fremhevet fordelene ved arbeidsdeling, var grunnleggeren av den moderne sosialøkonomi, Adam Smith, som gav flere eksempler på hvordan den kunne føre til sterk produktivitetsoppgang, og han bygde sin frihandelsideologi bl.a. på dette forhold. Klassisk økonomisk teori var i det hele tatt særlig opptatt av nytten ved arbeidsdeling; tilhørende fenomener, som ujevn fordeling av økonomisk og politisk makt, lå utenfor dens teoretiske ramme.

Etter at den industrielle revolusjon og koloniseringsbølgen på 1800-tallet førte til økende spesialisering både innenfor den enkelte bedrift og i nasjonal og internasjonal sammenheng, har mange samfunnsforskere og politiske tenkere vært opptatt av fenomenet arbeidsdeling. Karl Marx konsentrerte seg særlig om dens fremmedgjørende virkninger (se fremmedgjøring). Emile Durkheim er kjent for sin avhandling fra 1893, De la division du travail social, der han hevdet at arbeidsdeling ville føre til en komplementær avhengighet mellom folk, såkalt «organisk solidaritet», til forskjell fra det tradisjonelle samhold som var basert på likhet og identifikasjon, «mekanisk solidaritet». 1900-tallets imperialismeteoretikere har særlig analysert spørsmålet om den internasjonale arbeidsdeling og forholdet mellom rike og fattige land.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Alternativkostnad

alternativkostnad – økonomi, betegner som oftest kostnaden som kommer om man lar være å gjøre en investering. Skal man bygge en bro, kan alternativkostnaden være hva det koster å drive fergen videre. Om vi ikke kjøper ny bil, er alternativkostnaden hva den gamle vil koste oss i tiden frem til neste gang vi vurderer spørsmålet. Den egentlige kostnaden ved en investering er kostnadsøkningen i forhold til alternativkostnaden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Matematisk økonomi

matematisk økonomi, økonomisk teori analysert matematisk. Betegnelsen har ikke noen emnemessig avgrensning, men brukes mest om sosialøkonomisk teori som er direkte avhengig av mer krevende matematiske metoder for i det hele tatt å kunne behandles. Dette gjelder først og fremst likevekts- og optimumsproblemer med et stort antall variable, og problemer som gjelder utvikling over tid (dynamikk).

Den første avhandling innen matematisk økonomi ble utgitt av den franske matematiker Antoine A. Cournot i 1838, men den ble lite påaktet. Et banebrytende arbeid for matematisk formulering av generell likevektsteori ble gjort av Leon Walras. Betydningsfulle bidrag til utviklingen ble levert i mellomkrigstiden av flere økonomer, bl.a. Ragnar Frisch, men det er særlig etter 1945 at fagområdet har utviklet seg raskt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Indeks

indeks – økonomi. Fellesuttrykk for variasjonen i en gruppe av statistiske serier. Oftest er det variasjonen over tid man er interessert i, men også variasjon mellom andre typer av observasjonspunkter kan behandles, som f.eks. geografiske ulikheter. Indeks uttrykkes i alminnelighet som relative tall eller prosent, dvs. med nivået i ett punkt satt lik 1 eller 100.

De spesielle indeksproblemer oppstår når man har flere ikke-homogene komponenter, slik at en summering av de absolutte tall på tvers av rekkene ikke gir noen mening. (Det vil f.eks. ikke være meningsfylt å summere mengder av ulike vareslag eller priser på ulike varer.)

Indeks beregnes vanligvis som fortløpende rekker, men problemene oppstår ved jevnføring av bare to punkter. Hvor man har en rekke, må man betrakte hvert enkelt ledd som en jevnføring mellom dette punkt og et fast punkt, basis. Man beregner indeks ved å slå sammen data for to punkter etter et bestemt prinsipp. Nå nyttes praktisk talt alltid en eller annen form for veiing ved alle slags indeks. Mest alminnelig er beregning etter Laspeyres formel (Laspeyre-indeks), men det finnes en rekke andre beregningsmåter. Indeks nyttes mest i økonomisk statistikk, men det er prinsipielt ikke noe i veien for å lage indeks på andre områder hvor man trenger samleuttrykk for variasjonen i ulikeartede komponenter.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Bytteverdi

bytteverdi – økonomi, det forhold hvori et gode kan ombyttes i andre goder. Når varenes pris fastsettes i penger, vil en vares bytteverdi overfor en annen vare være uttrykt ved den relative pris, dvs. forholdet mellom de to priser. Om oksekjøtt f.eks. koster 60 kr pr. kg og kaffe 50 kr, vil bytteverdien av oksekjøtt i forhold til kaffe være 60:50 = 1,2. Hensikten med å regne i bytteverdi er at den er uavhengig av endringer i pengeverdien.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Opplevelsesgaver

desember 2007

Hvert eneste danske på 16 år og derover akter å kjøpe julegaver for 3.400 kr. i år. Det er samme nivå som i 2006. Dansker over 67 år spenner livremmen ut, mens barnesfamiliene holder igjen. Hvert tredje danske har opplevelser på gavelisten, og så vil det ligge for 2,4 mrd. kr. som kontanter og gavekort under juletrærne. Det viser en frisk undersøkelse gjennomført av Synoveite Villstrup for Nordea.

Dem med barnebarn gir store gaver

Tross skatteletter på den andre siden av nyttår er det ikke utsikt til at vi tar forskudd på våre økonomiske framtid allerede i desember. Vi forventer å bruke omtrent de samme pengene på julegaver i år som siste år, i motsetning til forbrukerne i Norge, Finland og Sverige, som vil øke juleforbruket med ca. 10 %.

I år vil voksen over 67 år gi store gaver, og de har kontanter, gavekort og verdipapirer med julaften. Dit kommer, at knapp halvdelen også gir et kontant beløp til veldedighet.
Våre beregninger viser at alene verdien av kontanter og gavekort i år vil ligge på 2,4 mrd. kr.

Barnefamiliene holder igjen
Gruppen mellom 26-39 år vil holde igjen med julegaveforbruket i år. For hvert gang denne gruppen siste år brukte 100 kr., vil de i år legge 89 kr. til gaver. Til gjengjeld er det en gruppe, som i høy grad vil forære opplevelsesgaver vekk. Siste år ville hvert fjerde danske kjøpe opplevelsegaver, nå har hvert tredje danske opplevelser med på gavelisten.

Det er i det hele tatt forbrukere under 53 år, som forærer opplevelser vekk.

Mat med mer på budsjettet

Jule-utgiftene er annen og mer enn prisen på gavene. Utgiftsposter som mat, drikkevarer, tøy og mye mer vil hvert eneste danske på 16 år og derover bruke 2.480 kr. på.

Forbrukerne i Danmark, Finland, Norge og Sverige er enige om minst en ting, og det er, at maten er viktig. Jo nordlig vi bor i hvert av de fire landene, jo flere penger vil vi nemlig bruke på mat m.m.

Julekreditt er en myte

Det er en myte, at vi holder jul på kreditt. Vi betaler julen for penger, som vi har i forveien. Bare en ut av 17 forbrukere holder lånejul. Forbrukerne på Sjælland utenfor hovedstaden har likevel planer om å finansiere julen med kvikklån via butikkene i langt høyere grad enn gjennomsnittet, og for dem, som velger den løsningen, kommer julen lett til å vare et helt år, før lånet er avviklet igjen.

Vi er blitt mer bevisste om at planlegging gir overblikk over økonomien. 43 % har lagt et julebudsjett i år, og det er noen flere enn siste år. For forbrukere med lav inntekt er det mer enn halvdelen, som har en plan, mens det for forbrukere med høy inntekt bare er en ut av tre. Den siste gruppen kan imidlertid få samme fornøyelse av økonomiplanlegging som alle andre. Hele ide med å ha et budsjett er, at det gir overblikk over de personlige, økonomiske handlefriheter, og med den kunnskapen i bagasjen er det praktiskere å få sine drømmer oppfylt.

Gode råd om julegaver og økonomi

* Spar penger og tid ved å skrive din egen juleliste over gaver, mat og alt det annen, du skal kjøpe
* Skriv listen nå og sett gjerne beløp på det gir færre bekymringer, når du ved at pengene rekker
* Overhold plan, så skrider økonomien ikke for deg
* Gi heller kontanter enn gavekort, for ett ut av 10 gavekort blir aldri innløst
* Penger til sparegrisen? Foreldre, steforeldre, fostereforeldre og besteforeldre kan forære sine barn og barnebarn pengegave, uten at det skal betales gaveavgift. Verdien må ikke være større enn 55.300 kr. innenfor ett år. Gaver til svigerbarn må ikke være større enn 19.300 kr. innenfor ett år (2007 tall)
* Kjøper du gaver på kreditt? Se etter ÅOP og det tallet som angir de samlet kredittkostnadene i kontanter. Legger du det beløpet sammen med lånebeløpet, ved du hva lånet koster samlet sett
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Økonomisk kartell

kartell – økonomi. Konkurranseregulerende avtale mellom selvstendige foretak . Konkurransen kan reguleres ved at kartellmedlemmene forplikter seg til å holde samme priser, ensartede rabatter og andre salgsvilkår, eller ved at de deler markedet seg imellom. Det siste kan skje ved at hver selger har sitt salgsdistrikt og at de forplikter seg til ikke å selge på annen bedrifts marked. Det kan også gjennomføres ved at bedriftene oppretter en felles salgssentral og at hver bedrift ikke selger mer enn en fastsatt kvote. Spesialiseringskarteller går ut på at hver bedrift får enerett til å markedsføre enkelte produkter.

Karteller er vanligvis frivillige, men det hender også at staten påbyr bedriftene i en næring å være medlemmer av kartellet.

Kartellene kan være nasjonale eller internasjonale. Eksempler på det siste er avtaler mellom flere lands flyselskaper eller rederier som har parallelle ruter og som ønsker å unngå pris-dumping. Andre eksempler er råvarekarteller som kan gjelde metaller (kobber, tinn o.l.) eller landbruksvarer (hvete, sukker, soya, kaffe, kakao). Som ledd i arbeidet med en ny økonomisk verdensorden foreslo UNCTAD (FNs konferanse for handel og utvikling) etablering av karteller for alle de viktigste råvarer, men de ambisiøse planene ble bare i liten utstrekning satt ut i livet. Erfaringen med de fleste råvarekarteller er at de etter en del år bryter sammen enten fordi deltagerne i smug underselger de fastsatte priser eller på annen måte ikke er lojale mot kartellet. Dette kan igjen skyldes at de fastsatte kartellpriser er for høye.

Myndighetenes holdning til karteller har skiftet over årene og fra land til land. I mellomkrigstiden søkte myndighetene i diktaturstatene å gjennomføre en full regulering av næringslivet, blant annet ved å pålegge bedriftene å være medlemmer av tvangskarteller (Italias korporativisme o.l.). Også i demokratiske land så man lignenede tendenser (blant andre USAs New Deal). I Norge ble salgssamarbeidet i landbruk og fiske oppmuntret av myndighetene. Etter den annen verdenskrig slo USA inn på en langt mer kritisk linje, og denne er blitt fulgt av de fleste andre industriland. Den restriktive linjen har ført til at karteller er blitt forbudt eller underlagt strengt statlig overoppsyn. Overtredelse straffes med bøter o.l.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Akselerasjonsprinsippet – økonomi

akselerasjonsprinsippet – økonomi, betegnelse på det forhold at den absolutte verdi av en størrelse avhenger av veksthastigheten i en annen. Brukes spesielt om forholdet mellom størrelsen på investeringer (som er en del av den samlede produksjon) og veksthastigheten i produksjonen. Tanken bak dette kan være at det kreves en viss mengde realkapital per enhet av produktmengde. Så lenge produktmengden er konstant, trengs ikke noen investering i ny realkapital. For at produksjonen skal kunne økes, må det foregå en netto økning i realkapitalen, dvs. en netto realinvestering. Akselerasjonsprinsippet i forskjellige versjoner spiller en fremtredende rolle i investeringsteori og konjunkturteorier.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Å være verge

Vergemål

Vi bestyrer kapitaler, som tilhører barn og unge under 18 år og voksen, som er under vergemål.

Våre administrasjon skjer på bakgrunn av bestemmelsene i
Vergemålsloven og kunnjøring om vergemål.
Bestemmelsene fastsetter blant annet de nersmer reglene for:

* Forvaltningen av kapitalen
* Anbringelse og investering av kapitalen
* Løslatelse av kapital
* Vergens plikter – herunder avleggelse av regnskap

I kunnjøring om vergemål står det, at Civilstyrelsen er øverst offentlige myndighet med hensyn til avgjørelser om vergemål.

Vi tilbyr i samråd med deg som verge:

* Profesjonell rådgivning om den best mulige investering
* Rådgivning om løslatelse av kapital og andre disposisjoner, som krever statsforvaltningens godkjenning
* Mulighet for hel eller delvis fritak for avleggelse av vergemålsregnskap

Voksen under vergemål 1
1 Når skal en kapital bestyres i en forvaltningsavdeling?

Det er kapitaler på 75.000 kr. og derover, som skal bestyres i en forvaltningsavdeling. Senest når kapitalen innleveres, skal vi ha en forvaltningmelding og kopi av vergetilsettingen. 2
2 Utbetaling av renter

Renter og utbytter av kapitalen kan etter ønske utbetales til en konto tilhørende den voksen under vergemål. 3
3 Løslatelse av kapital

Løslatelse av kapital krever alltid statsforvaltningen godkjenning.

Søknadsskjema om løslatelse av kapital kan du skrive ud, utfylde og heretter sende til oss. Vi sørger for den videre ekspedisjonen. 4
4 Vergemålsregnskap

Det skal føres regnskap over inntekter og utgifter. Regnskapet, som følger kalenderåret, revideres av oss.

På kontoer utenfor Nordea Forvaltning må det høyst stå 20.000 kr., eller noe som er nødvendig til de løpende utgiftene. 5
5 Fritak for vergemålsregnskap

Du har mulighet for hel eller delvis å bli fritatt for å føre regnskap. Hvis vi administrerer alle inntekter og utgifter, skal det ikke føres regnskap. Utbetaler vi f.eks. et lommepengebeløp, skal det alene føres regnskap for det.

Mindreårige – barn og unge under 18 år 1
1 Når skal en kapital bestyres i en forvaltningsavdeling?

Det er kapitaler på 75.000 kr. og derover, som skal bestyres i en forvaltningsavdeling. Sensest eller samtidig med at kapitalen innleveres, skal vi ha en forvaltningsmelding og kopi av dåp- eller fødselsattest. 2
2 Utbetaling av renter

Renter og utbytter av kapitalen kan etter ønske utbetales til en konto tilhørende den mindreårige. 3
3 Løslatelse av kapital

Løslatelse av kapital krever alltid statsforvaltningens godkjenning.

Søknadsskjema om løslatelse av kapital kan du skrive ud, fylle ut og sende til oss. Vi sørger for den videre ekspedisjonen. 4
4 Vergemålsregnskap

Er du mor eller far til et mindreårig barn, som bor hjemme, skal du bare avlagt regnskap, hvis inntektene overstiger 60.000 kr.

Til inntektene medregnes barnesbidrag, barnetrygder og pensjonsbeløp.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Styrer provisjonen din rådgiver?

Provisjoner styrer investeringsverdenen. La ikke banktenderen bedøve sansene med kafe list.

Min bror er i klesbransjen og rådgir kundene om valg av de best tekstilene å gå vinteren i møte med. Han velger ut de best designene blant kolleksjoner fra verdenens ledende leverandører og presenterer dem overfor kundene.

I prinsippet yter han uavhengig rådgivning. Går man ham litt på klingen over søndagslunsjen, innrømmer han likevel at han i sine innkjøp også skjeler til den fortjenesten han kan oppnå.

Han skal jo leve, og gull kan også selges for dyrt. Derfor selger han ikke bare de fineste kvalitetene, men også noen han kan leve av. Bæredyktighet, heter det på godt vestjysk.

To cappuccino og en pensjonsordning, takk
For de fleste menneskene er disse detaljhandelens sammenhenger kjente og aksepterte. Men når det kommer til investeringer, er det som om mange investorer etterlater denne sunne skepsisen og fornuft hos bankens vertinne eller banktender, bedøvet av Cappuccino-maskinens plystring.

I banken kan man nemlig også få «uavhengig rådgivning» – som en kollega i bransjen en kveld på Cafe Smart betrodde meg, så har han stor suksess med å velge ut de best investeringsfondene til kundene.

Det lyder jo sympatisk, å spare de enkelte investorene for arbeidet med å analysere de hundrevis av investeringstilbud – som å tilkalle en fagmann til det grove arbeidet.

Det er imidlertid flere problemer:

* For det første er investor i best fall naiv, hvis han tror at de faktiske forholdene i i finansverdenen er annerledes enn i detaljshandelen. I kapitalismens høyborg betyr leverandørens og rådgiverens personlige provisjoner mer enn noe annen sted – ikke minst fordi salg og utbytter er så praktisk å måle – og derfor blir målt.

* For det annen er det ikke noe, som med noen saklighet kan kalles «de best investeringene». Som de fleste leverandørene husker å skrive med smått, er historiske utbytter ingen garanti for framtiden. I mange tilfeller snarere tvert imot. «Stjernessystemet», som med noen rett kan brukes til å vurdere restauranter med, kan dessverre ikke brukes ved investeringer. De er bakoversrettet og sier intet om framtiden. Hvem sin thailandske aksjer det ene året er høydeshopper og oppnår fem stjerner, er det STOR risiko for at nettopp disse aksjene faller tilbake året etter. En undersøkelse i det ansette tidsskriftet The Economist har påvist denne sammenhengen at siste års høydehoppere ofte er dette årets tabere.M har man en investering med tap, er jeg sikker på den uavhengige rådgiveren kan anbefale en ny, 5-stjernet investering. En bankmann forsnakket meg engang, at stjernessystemet er en gave til banksrådgiverne – «det gir mulighet for å ringe til kundene, hvert gang som kommer nye stjerner på investeringshimmelen». Underforstått: Kan jeg få kunden til å skifte mening, er det en fortjeneste til rådgiver og til banken.

* For det tredje er det for praktisk bare å velge ut og videreselge’ de best investeringene’. Bevares, går utbyttet i stykker, kan man jo skyte skylden på leverandøren – som når glidelåsen går på dynejakken. Problemet er bare, at leverandøren ikke refunderer tapet, når det gjelder investeringer. Det engelske finanstilsynet FSA kartla i en undersøkelse i 2002 provisjonenes innflytelse i finanssektoren. Det viser seg for viss investeringer, å heves provisjonen med 10 % kan markedsandelen økes med hele 60 %.

Denne sammenheng viser med all ønskelig tydelighet at provisjoner styrer den rådgivningen som bare i markedsføringen er uavhengig. Det finnes ikke gratis, uavhengig investeringsrådgivning.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)