Kategori | ØKONOMI

RSS feed for this section

Om økonomi

Økonomisk rådgivning i vekst

Flere forbrukere vil ha profesjonell økonomisk rådgivning Hos Forbrukerrådet vurderer man at behovet for upartisk økonomisk rådgivning er langt større enn det, markedet kan levere. Det finnes bare få etablerte upartiske rådgivere, og mange klienter må gå forgjeves eller akseptere lange ventetider. «Det er et godt spørsmål, om det er upartiske rådgivere nok. Det er behov for en utdannelse av slik rådgivere og en regulering av bransjen, så forbrukerne kan være sikre på å få den gode rådgivningen, de etterspør stadig mer», sier økonom Lotte Aakjær Jensen fra Forbrukerrådet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Hva er «kontrollsiffer»? Når skal du bruke kontrollsiffer.

Kontrollsifrene er til for å øke sikkerheten. Det er som regel de tre siste sifrene i den tallrekken, som står i underskriftfeltet på baksiden av kortet. Kontrollsifrene skal du opplyse sammen med din kortnummer og kortets utløpsdato. Ved transaksjonen sjekker PBS International om tallene stammer fra samme kort. Det er ikke kontrollsiffer på Maestro.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (12 votes cast)

Formidlingsprovisjoner

Formidlingsprovisjoner sår tvil om gode råd Det kan slå skeivt ut med rådgivning, hvis finansielle rådgivere i banker får provisjon for å selge noen investeringssbevis fremfor andre. Forbrukerrådet mener ikke at investeringssfonder ivaretar medlemmenes interesser ved å betale formidlingsprovisjon til bankene. Og derfor bør formidlingsprovisjoner forbys, mener Rådet. Høringsuttalelser til Finanstilsynet 29.06.2005 Formidlingsprovisioner sår tvil om gode råd Høringsuttalelse vedr. kungjøring om beregning av utslipp- og innløsningspriser Forbrukerrådet har mottatt utkast til endring av kungjøring om beregning av utslipp- og innløsningspriser i høring. Forbrukerrådet har ingen kommentarer til de forslåtte endringene, men kan generell ikke støtte kungjøring beregningsmetoder, da de åpner mulighet for betaling av formidlingsprovisjon (I kungjøring benevnt gebyr til finansiell formidler) til banker o.a. Forbrukerrådet finner ikke at investeringssfonders bruk av formidlingsprovisjoner er i overensstemmelse med §26, stk. 1 i Lov om investeringssfonder mv., hvorav det fremgår, at en investeringssfonds ledelse utelukkende skal handle i foreningens interesse. Dessuten finner Forbrukerrådet at det er uheldig, at formidlingsprovisjoner gir den finansielle formidleren et økonomisk insentiv til å selge bestemte investeringssbevis til kunden fremfor andre investeringssfonder eller andre investeringsprodukter, som kan passe bedre til kundens behov.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Gode råd om din økonomi – økonomiråd

Hvordan får du mest mulig ut av dine penger? Det kommer helt an på noe som har verdi for deg.

Bruk denne sjekklisten som inspirasjon til å vurdere om du kan bruke dine penger på en annen – og for deg bedre – måte. Og om det er steder, hvor du kan spare penger.

* Kan du spare energiutgifter? Sjekk kjøleskap, vaskemaskin og andre harde hvitevarer.
* Hvor lang vei har du til arbeidet? Kan transportkostnadene skjæres ned?
* Har du eierbolig: Når har du sist sjekket om du kan spare penger ved å legge om dine lån?
* Har du flere små lån? Eller kanskje kontoordninger? Så kan du spare penger ved å legge dem sammen til ett stort lån.
* Har du lagt budsjett – og blir dine regninger betalt via BetalingsService? Det sikrer deg at alle regninger blir betalt til tiden, så du ikke risikerer ekstra renter.
Hva betaler du i skatt? Passer din forskuddsregistrering? Det er billigere å betale skatten løpende, for så unngår du tillegg til restskatten.
* Har du sjekket om du bruker din bank optimalt? Kanskje du kan kombinere kontoer og service på en annen måte og dermed spare penger på serviceytelser.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Devaluering – Hva er devaluering?

Devaluering er nedskrivningen av et lands valuta i forhold til andre landes valutaer og SDR – spesielle trekningsrettigheter fra Den Internationale Valutafond. Devaluering fører til, at import av varer og tjenester blir dyrere. Regnet i innenlandsk valuta vil gjeld til utlandet (utenlandske fordringer) bli økt, hvis den lyder på fremmed valuta. Varer og tjenester som eksporteres blir derimot billigere i utlandet.

Det gamle internasjonale valutasystemet – Bretton Woods systemet – ble etablert i henhold til Avtalen om den Internationale Valutafond (IMF) i 1944 og bygget på en fast verdi av US$ overfor gull (1 ounze fint gull 35 US$). Verdien av andre lands valutaer ble fastsatt i US$ og derfor indirekte bundet til gullets verdi. Kursen på de enkelte landenes valutaer kunne svinge 1 1/4 % over og under valutapariteten. Den begrensede tilgangen til gull førte til at dollar ble et middel til oppbevaring av valutareserver og derfor det viktigste internasjonale betalingsmiddelet.

USA opphevet i 1971 dollarens konvertibilitet (at den kunne veksles om) overfor gull, og i 1973 brøt Bretton Woods systemet sammen. Det har imidlertid ikke svekket dollarens posisjon som det dominerende internasjonale betalingsmiddelet. En av grunnene er, at det ikke hittil har vært mulig å finne et alternativ.

Etter lange forhandlinger og mange kompromiss, ble et forslag til nye IMF statutter godkjent av fondens høyeste myndighet – Rådet – i 1975. Artikkel i denne avtalen gir landene frihet til å velge kurssystem. Det er imidlertid ikke tillatt å knytte verdien av et lands valuta til gull.

Mange land har valgt å binde verdien av sin valuta til en hodevaluta. I oktober 1977 hadde 34 % av Valutafondens medlemsland – med ca. 10 % av medlemslandenes eksport – knyttet sin valuta til US$, mens valutaen i 18 % av medlemslandene – med 1 % av eksporten – var knyttet til en annen valuta, som regel £- Sterling eller franske Franc. Dette har som konsekvens at landene følger hodevalutaens kursendringer.

André lande, omkring 23 % av medlemslandene med ca. 11 % av medlemslandenes eksport, hadde i starten av 1978 knyttet verdien av sin valuta til SDR (verdien kommer fram som et veide gjennomsnitt av 16 viktige valutaer, deriblant danske kroner) eller en gruppe – «kurv» – av valutaer, som vekte i forhold til den betydningen den enkelte valutaen har for vedkommende lands utenrikshandel. En unntak gjelder US$, som får økt vekt pga. denne valutaens betydning i den internasjonale handelen. Ut fra et gitt gjennomsnitt opphever oppganger og nedganger i disse valutaenes daglige kursnoteringene hverandre.

Noen land har knyttet sin valuta til et indeks for den relative prisen- og kostnadsutvikling. Kursene vil svinge i takt med indeksen. 4 % av medlemslandene med ca. 2 % av eksporten følger en slik kurspolitikk.

Endelig er fri kursdannelse – «flytende» kurs – legalisert. USA , Canada , England og flere andre land praktiserer en slik politikk. Disse lands valuta har ikke noe fast verdiforhold overfor andre valutaer. Tilbud og etterspørsel etter vedkommende valuta bestemmer hvordan kursene fastsettes. «Flydealternativet» anvendes av 17 % av Valutafondens medlemsland, som står for ca. 53 % av medlemslandenes eksport.

IMF har ansvaret for overvåkingen av at de vedtatt reglene overholdes. Valutakursene må ikke manipuleres på en slik måte, at det hindrer en effektiv tilpassing av betalingsbalansen overfor utlandet. Kursene skal heller ikke styres slik, at de gir uberettigede konkurransefordeler overfor andre medlemsland. I realiteten har IMF fått til oppgave, å få de fattige landene til å følge de spillereglene som de rike landene stiller opp. Overfor land med betalingsbalansesunderskudd og som må låne i Valutafonden, kan det stilles stramme vilkår, mens det overfor overskuddsland bare er tale om et viss moralsk press. Dagens kurssystem er preget av ustabile kursforhold og dette er legalisert av IMF. En overgang til fastkurssystem (paritetskurssystem) synes ikke å være realistisk innenfor en overskuelig framtid.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Barnets økonomiske spillerom

I takt med at ditt barn blir eldre……

får det flere muligheter for å styre egen økonomi
Fra 13 år

Når ditt barn fyller 13 år, tilbyr vi en Ungdomskonto med bankkort. Kortet kan brukes gratis i alle Nordea minibanker.

I stedet for et bankkort kan Dere velge et Visa Electron. Kortet kan brukes i Danmark og i resten av verdenen – både som bankkort i minibanker og til betaling i butikker. Vi sjekker om det er penger på kontoen, hvert gang ditt barn bruker kortet. Det vil si at kontoen ikke kan overtrekkes. Inntil ditt barn fyller 15 år, skal du som forelder skrive under på at ditt barn må få Visa Electron.

Som 13-årig kan ditt barn også kikke inn i Nettbanks verden med Nettbank konto-kikk. Det gir mulighet for å sjekke saldo, se bevegelser og bruke våre gratis sms-service. Men ditt barn kan ikke overføre penger eller betale regninger. Vær oppmerksom på at ditt barn kan se alle kontoer, som er opprettet i barnets navn – unntatt barnesparing
Fra 15 år

Når ditt barn fyller 15 år, råder det i juridisk forstand over egne tjente midler. Fra 15 år tilbyr vi Visa Electron til Ungdomskontoen og Nettbank Unge. ditt barn kan nå selv betale regninger og overføre penger.

Som forelder til barn under 18 år kan du opprette en sperring på kontoer, som du ikke ønsker at barnet skal heve på.
Fra 18 år

Når ditt barn fyller 18 år, er det voksent i juridisk forstand og kan selv foreta alle typer bankforretninger – og altså også låne penger.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

MasterCard Worldwide

MasterCard Worldwide: På vei mot framtiden
Siden tidenes morgen har mennesket prøvd å finne nye praktiske betalingmetoder. Fra store steiner til krøtter, fra gull til pengesedler og sjekker. I dag er penger ved å bevege seg fra hard valuta mot allestedsnærværende betalingmetoder, som krysser landegrenser, tidssoner, og, med internett, selv fysiske rom. Kredittkort, «virtuelle» penger og elektroniske kontantprodukter vil uungåelig erstatte kontanter og sjekker som hverdagens penger.

MasterCard er ett av de ledende selskapene innenfor industrien, når det gjelder utvikling av nye og bedre betalingmetoder.

Gjennom mer enn 40 år har MasterCard vært ansvarlig for mange nye tiltak og oppfinnelser i betalingindustrien og vil fortsette med å tilby nye, spennende betalingmetoder.

Hvordan startet det globale MasterCard
MasterCard begynte i slutten av 1940, da flere amerikanske banker begynte å gi sine kunder et spesiell utstedt papir, som kunne brukes som kontanter i lokale butikker. I 1951 formaliserte «The Franklin National Bank» i New York denne praksisen ved å introdusere det første riktige kredittkortet.

Gjennom det neste tiåret ble det mer og mer vanlig, at butikker i større byer aksepterte kredittkort fra den lokale banken.

16. august 1966 dannet en av disse gruppene «Interbank Card Association» (ICA) som sen skiftet navn til MasterCard International.

I motsetning til lignende organisasjoner var ICA ikke dominert av en enkelt bank. Medlemstyrer ble etablert til å lede foreningen. De fastla regler for autorisasjon, clearing og betaling. De sørget også for marketing, sikkerhet og juridiske foranstaltninger.

Da organisasjonen var godt på vei, var det tid til global ekspansjon.

I 1968 begynte ICA det, som i dag er blitt et enormt globalt nettverk ved å starte et samarbeid med «Banco National» i Mexico. Sen samme år ble det inngått en allianse med Eurocard i Europa. De første japanske medlemmene ble også tatt opp dette året.

Mange land fulgte rask etter og i slutten av 1970 hadde ICA også medlemmer fra Afrika og Australia. Da det hel ble mer og mer internasjonalt, skiftet ICA navn til MasterCard. I 1980 var det ytterligere ekspansjon i Asia og Latin-Amerika, og i 1987 ble MasterCard som det første bankkortet utstedt i Kina. I 1993 var Kina det nest størst markedet, målt på omsetning. I 1988 ble det første MasterCard utstedt i det daværende Sovjetunionen.

MasterCard International og Europay International ble samlet til ett firma i 2002.

I 2006 introduserte MasterCard på børsen i New York og tok forretningnavnet MasterCard Worldwide med en tilføyde «taklinje»: The Heart of Commerce (TM).

I dag har MasterCard ca 5.000 ansatt i 37 kontor rundt om i verdenen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Private banking fra nordea

Finansplanlegging og rådgivning

For å sikre at dine finansielle behov får den nødvendige oppmerksomhet, får du en personlig Private Banking-rådgiver.
En profesjonell investeringsrådgiver som arbeider for deg

Din Private Banking-rådgiver har høy kompetanse innenfor investering, familierett og skattespørsmål. Vedkommende følger markedene og utviklingen av din formue, foreslår løsninger og gjør alt som bidrar til at dine mål blir virkelighet.

Rådgiveren har et begrenset antall kunder, noe som betyr at forutsetningene for et nært samarbeide med deg som kunde og andre i familien er til stede.
Nøkkelen er finansiell planlegging

Kjernen i Private Banking tilbudet er investeringsstrategien.

Rådgiveren starter med å danne seg et bilde av din nåværende finansielle situasjon. Sammen med rådgiveren analyseres dine totale aktiva og dine fremtidige ønsker, planer og behov. Etablering av en skreddersydd investerings- og risikoprofil er essensiell for Private Bankings fremtidige samarbeid, og derfor legger vi stor vekt på en åpen og oppriktig dialog med deg.

Egne produkter

Som Private Banking-kunde har du tilgang til Private Banking sine egne  produkter, samt internasjonale kredittkort og investeringsprodukter.

Private Bankings produkter

Som Private Banking-kunde vil du jevnlig bli tilbudt interessante investeringsmuligheter som blant annet egne indeksobligasjoner og private placements. Du får tilgang til investeringsalternativer som er forbeholdt de få.
Oppdatering

Vårt system for porteføljeforvaltning holder deg oppdatert om utviklingen i investeringene dine. Regelmessige porteføljerapporter gir detaljert informasjon om sammensetningen og utviklingen i porteføljen.

Du får også informasjon om markedsutviklingen gjennom Investeringsnytt som utgis regelmessig. Vi sender også ut analyser og informasjon om markedsutviklingen.
Kjente internasjonale kredittkort

MasterCard Platinum er et internasjonalt kredittkort med tilleggstjenester som reiseforsikring for deg og familiemedlemmer som reiser sammen med deg.
Verdipapirmarkedet

Du får tilgang til Private banking-aksjemeglere og deres anbefalinger og oppfølgning. I tillegg får du tilgang til våre elektroniske verktøy for aktiv handel kan du utføre kjøp og salg selv, og lese online markedsinformasjon og selskapsanalyser.
Alle Nordeas produkter og tjenester

I tillegg til Private Bankings produkter og tjenester kan du selvsagt også benytte deg av alle banktjenestene i Nordea som spenner fra lån til livsforsikring.

Porteføljer over NOK 8 mill.

For Private Banking-kunder som har mer enn 8 mill kroner i finansaktiva kan Nordea tilby et ytteligere individuelt tilpasset tjenestespekter.  Du får tilbud om flere investeringsmuligheter, som Private Placements og internasjonale fond, samt enda tettere oppfølging og adgang til bankens spisskompetanse og fagmiljøer.
Diskresjonær Forvaltning

Diskresjonær Forvaltning er en tjeneste for kunder som tenker langsiktig og som ønsker å strekke seg etter høyere avkastning.  Nordea kan tilby en individuelt tilpasset investeringsstrategi med tilgang til bankens beste kapitalforvaltere.  Suksessrik formuesforvaltning handler om å finne balansen mellom avkastningsforventning og risikotoleranse.  Nordea er Nordens største kapitalforvalter med mer enn 800 milliarder til forvaltning.

Investeringsselskaper, stiftelser og legater

Nordea Private Banking har lang erfaring som rådgiver for firmaer og institusjoner med behov for investeringsrådgivning.  Dette gjelder ofte firmaer som selv ikke har en egen finansfunksjon.

Dere får egen rådgiver, tilgang til alle bankens investeringsprodukter og månedlig rapportering. Markedoppdateringer, selskapsanalyser, nye produkttilbud og helhetlig rådgivning er de viktigste elementene i Private Bankings tilbud til firmaer og institusjoner.

Nordens ledende formuesforvalter

Nordea er den ledende formueforvalteren i Norden med EUR 153 milliarder i midler til forvaltning. Vi har i dag 60.000 Private Banking-kunder i de nordiske landene og med over 70 kontorer i Norden er vi lett tilgjengelig.
Priser og utmerkelser

Nordea har opp gjennom årene mottatt en rekke priser og utmerkelser for sine tjenester innenfor formueforvaltning, fondsforvaltning og Nettbank.
Best i Norden på Private Banking

I 2006 fikk Nordea for andre år på rad prisen for beste Private Banking-virksomhet i Norden av finansmagasinet Euromoney. Dette er en bekreftelse på den høye kvaliteten på våre tjenester innenfor formueforvaltning.

Prisbelønt fondsforvaltning

Fondene til Nordea i Luxembourg har de siste seks årene fått over 100 priser i Europa.

De beste strukturerte produktene

I 2005 ble Nordea Markets utpekt til ”The best structured products house in the Nordic region in 2005” av det ledende fagtidsskriftet Structured Products.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Sparing i OBOS

Gunstig sparing til deg som er medlem

Sparing i OBOS er et gunstig alternativ til banksparing. En sparekonto i OBOS er en enkel og trygg form for sparing, uansett hvor lang tidshorisont du har.

OBOS er medlem av Bankenes Sikringsfond, og våre kunder er derfor sikret på samme måte som i andre norske banker. Den enkelte kunde er etter loven dekket for sine innskudd med inntil to millioner kroner.

OBOS – konto
Med en OBOS-konto kan du ta ut penger så ofte du vil. Det er ingen begrensninger på antall uttak. Uttak gjøres i eSpar, vår internettløsning.

Kapitalkonto
Kapitalkonto har rentetrapp, jo mer du sparer jo bedre rentesats får du. Fra kapitalkontoen kan du gjøre 12 gebyrfrie uttak pr år. Uttak gjøres i eSpar, vår internettløsning. Det er ingen krav til bindingstid ved opprettelse av kapitalkonto.

BSU – Boligsparing for Ungdom
BSU-konto kan opprettes til og med det året du fyller 33 år.

* Du kan spare inntil kr 15.000,- pr. år. Det gis skattefradrag med 20% av årlig oppspart beløp. (Iht. gjeldende skatteregler)
* Totalt kan du spare inntil kr 100.000,- pluss renter.
* BSU-kontoen må være opprettet før boligkjøp.
* Avtale om BSU kan bare opprettes én gang, men du kan flytte avtalen fra bank til bank.
* Oppspart beløp må brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån.

espar.no – din oversikt på nett
espar.no gir deg tilgang til dine konti på internett. I eSpar kan du blant annet foreta overføringer til egne bankkonti og registrere / avbestille faste trekk. Les mer om espar.no.

Fast trekk fra sparekonto:
Har du sparekonto i OBOS kan vi tilby fast trekk for:

* Felleskostnader (dersom du bor i et boligselskap forvaltet av OBOS)
* Kapitalkostnader (for deg som har lån i OBOS)
* OBOS’ medlemskontingent

Forfall er den 1. i hver måned. Tjenesten er gratis, men du må selv sørge for at det er dekning på kontoen som det skal trekkes fra.

Informasjon om eSpar

Hva er eSpar?
eSpar er en enkel internettløsning som gir deg tilgang til sparekonti og lån i OBOS.

Hvorfor bruke eSpar?
Med eSpar har du:

* oversikt over sparekonto, med tilhørende KID-nummer, saldo og gjeldende rentesatser
* oversikt over lån med betalingsprognose og gjeldende rentesatser
* kontoutdrag
* årsoppgave for sparekonto og lån

Med eSpar kan du:

* raskt og enkelt overføre penger mellom egne konti i OBOS
* overføre penger fra din konto i OBOS til en egen, forhåndsavtalt bankkonto, for eksempel din lønnskonto. Vedkommende bank må drive virksomhet i Norge.
* foreta uttak/nedbetalinger på OBOS Fleksilån
* registrere fast trekk for betaling av felleskostnader og/eller lån direkte fra sparekonto i OBOS, dersom du bor i et boligselskap forretningsført av OBOS eller et av OBOS’ datterselskaper.

Alle tjenester via eSpar er gratis.

Med elektronisk kommunikasjon får du renteendringsbrev og innskuddskvitteringer på e-post.

Hvordan få tilgang til eSpar ?
For å få tilgang til eSpar må du tegne en egen eSpar-avtale i tillegg til din kontoavtale.
Ta kontakt med OBOS på telefon 22 86 56 00, eller send en e-post til lan-spar@obos.no.

Åpningstider & kontaktinformasjon

Åpningstider:
16. september – 15 mai:
Mandag – torsdag:  08.00 – 17.00
Fredag:  08.00 – 15.30

16. mai – 15. september:
Mandag – torsdag:  08.00 – 17.00
Fredag:  08.00 – 15.00

Postadresse:
Postboks 6666
St. Olavs plass
0129 Oslo

Besøksadresse:
Hammersborg torg 1

Tlf: 22 86 55 00

Faks: 22 86 59 18

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.3/5 (10 votes cast)

11 millioner i lønn er ikke bra nok for Helstad, greit det…

Nå er det ikke 11 millioner i året vi snakker om, men totalpakken skal ha vært på 11 millioner kroner. 3,5 mill. i året pluss et pent signeringsbeløp og solide bonuser.

– Vi er ikke kommet til enighet, og vi er ikke interessert i å formidle til omverdenen hva vi snakker om, sier sportssjef i Brann, Roald Bruun-Hanssen.

De kommer nok til enighet snart og det blir nok Brann som må gi seg.

Det går an å forstå Helstad, det er så mye penger i omløp i fotballverdenen og det er ikke mere en rett og rimelig at spillerne skal ha en stor del av de pengene. Det er tross alt de som gjør at pengene finnes i utgangspunktet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Behøver ikke ekstremt god økonomi for å se Champions League-finalen

Billetter til Champions League-finalen for 700 og 1170 kroner lå i går ute for ordinært salg. Dertil kommer selvfølgelig reise til Moskva og dyrt hotell i Moskva i tillegg, hotellprisene i Moskva er fra før veldig høye, og de er ikke akkurat satt ned denne uka, men for 10000 kr burde det være mulig å få med seg finalen.

10000 kroner er en sum som mange ivrige fotballfans kan tenke seg å betale så Man.U. blir nok kvitt alle billettene sine til Champions League-finalen ganske snart.

Chelsea sier de har solgt alle billettene, men gjennom klubbens hjemmeside lå det tirsdag morgen fortsatt todagerspakker for salg.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Vi vet ikke engang om de skal gifte seg… skal de?

Kronsprinsesse Victoria (30) og hennes kjæreste gjennom snart seks år, treningsstudio-eieren Daniel Westling skal kanskje gifte seg.

Man har allerede planlagt at 12 000 ekstra turister kommer til Stockholm under bryllupsuken, ettersom begivenheten aller mest sannsynlig vil foregå der.

Men vi får håpe at ikke restauranteierne har begynt å budsjettere inn bryllupet i sine regnskaper enda. Da kan de risikere å sitte med skjegget i postkassa…

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Privat gjeld

DEN PRIVATE INKASSO PROSEDYRE – et forutsigbart system

Uansett hvor mye du skylder eller hvem du skylder – så lær å skylde med stil. Gjør denne uheldige situasjonen lett for dine kreditorer og deg selv. Du trenger på ingen måte å gå krumbøyd på gaten, bare fordi du skylder penger. Du trenger heller ikke stikke hodet i busken som en annen struts. Det best utgangspunktet for å skape forbedring er å skape ro og orden i din tilværelse. Å skylde med stil innebærer at du spiller det samme spillet som dine kreditorer og med åpne kort. Å skylde med stil medfører at du kan være deg selv bekjent, og du kan benytte din energi til å forbedre din situasjon. Din gjeld er muligens tilsynelatende håpløs, men i det følgende vil du kunne konstatere paradokset:

En løsning kan godt være, at det ingen løsning er.

De følgende avsnittene beskjeftiger seg med:

A) Overlevelsesøkonomi
B) Vil du lykkes i dette systemet, må du først lære det å kjenne

Namsmenn, Kongens fogd og profesjonelle kreditorer vurderer ikke din person men alene ditt økonomiske fundament eller mangel på samme. Det er derfor, de færreste kreditorene er etter deg av personlige grunner – unntatt svegen ektefeller og lignende.

Rutekonvolutter med purringer, tilsigelser, inkassomeldinger, frivillige forlik til underskrift eller bare opplysning om enda en pen plassering i RKI (Riebers Kredit Information) er hverdag for flere og flere gjeldsplaget dansker. Særlig den private skyldneren er blitt jaktbart vilt i en panisk oppstramning av alle kreditorers purringprosedyrer.

Kredittgivning i bred forstand er basert på en rekke forutsetninger, hvor den viktigste er: Tillit fra kreditors side til at skyldneren (debitor) har både evnen og viljen til å overholde den inngått forpliktelsen. Når debitors evne svikter, inngås det vanligvis en ny avviklingsavtale med kreditor. Når avtalen av en eller annen grunn misligholdes, er dette et klart signalet til igangsetting av et enormt men forutsigbart innsdrivningapparat.

Det er din manglende kunnskap om konsekvensene, som utløser nervøsitet, og som ofte er årsak til at det inngås betalingsavtaler til høyre og venstre, som savner ethvert realistisk grunnlag. Både du og kreditor er lykkelig uvitende om situasjonens helhet, og aksepterer det øyeblikkelige forsøket på en løsning. Dette er starten på skruen uten ende. Det brukes utrolig mange ressurser på inndriving av gjeld i dette landet, og etter våre oppfatning brukes mange av disse ressursene på et totalt idiotisk grunnlag. Det er en vanlig oppfatning, at det er forferdelig å skylde penger vekk – spesielt, når man ikke har noen. Det er blitt og blir fortsatt mye verre i et samfunn som Danmark, hvor alle er avhengige av penger i hverdagen.

Du er kanskje havnet i en situasjon, hvor dine inntekter er fastlåst – enten fordi de er det eller fordi, du tror, de er det. Du er muligens lønnstaker, på overføringsinntekt eller driver en enkeltmannsvirksomhet. Du har gjennom årene hatt mulighet for å kjøpe alt fra vaskemaskin til charterreiser på avbetaling, og det var en gang, hvor den snille bankmannen m/ K ga deg en mindre kassakreditt, som nå er vokst opp over taket. Det var også et par år, hvor du ikke så noen grunn til å endre på et skatteskart, som like det kunne øke din likviditet. Du har sikkert utviklet en eminent evne til å berolige dine etter hvert atskillige kreditorer og muligens etablert helt egne forestillinger om avviklingsprioritering og foreldelse. Du har med andre ord skapt en situasjon, som best kan beskrives som:

Overlevelsesøkonomi!

Du bruker nå størstedelen av døgnet til å bekymre deg og hele tiden prøve på å holde de kreditorene som roper høyt på avstand ved å love dem noe, du innerst inn vet, du ikke kan overholde. Du kan ikke fatte at de ikke bare slapper litt av, når du nå har gitt dem et mindre avdrag. Saken er, at dine kreditorer i enda høyere grad forventer at du slipper enda flere små eller større avdrag fremover. Med andre ord, når du kjemper en innett kamp for å tilbakebetale andre, oppfordrer du dem bare til å be om enda mer.

Hvis du skylder penger vekk og ikke betaler, blir du plaget og dette får deg til å føle deg dritt passe. Du er kanskje typen, som hårdnakket hevder at du alltid har betalt enhver sitt, folk skal ikke kunne peke fingre ad deg og en helt masse annen sludder, du er blitt oppflasket med. Denne holdning har bare en konsekvens: Du spiller alle tid inklusive din egen. Hvis du begynner å prøve å leve opp til alt det, dine kreditorer forventer og/eller forlanger av deg, blir du handlingslamme og maktesløs. Du kommer ut av balanse, og å løse problemer i ubalansert tilstand gir deg bare dårlig helse og gjør problemene verre. Hva du har bruk for nå, er å hvile ut på det økonomiske sykehuset og få skapt fullstendig klarhet over situasjonen. Det er ingen i denne verdenen som kan løse et problem, som de ikke forstår. Så på med vanten. Du må sette deg inn i ditt problems helhet og lære å forstå, det systemet som presser deg. Det er et meget forutsigbart system.

Den profesjonelle kreditorens interesse er, å tjene penger på deg, og hvis uhellet er ute – å minimere tapet. Så enkelt er det! Du trenger derfor ikke å spille alt ditt krutt på den «snille bankmannen m/ K» eller for øvrig bruke tid og krefter på å forsvare det faktumet at du er slemt på rumpen. Utav til har du kanskje stadig skinnet på nesen, og taler med dine venner og bekjent om alle de tingene og goder du har tenkt deg å anskaffe. Hjemme hos deg selv er dette selvbedraget for lenge siden avslørt. Du har bare en oppgave, og det er å få overblikk og dermed kontroll over situasjonen. Det er bedre å få kortene på bordet enn å forsøke å opprettholde en uholdbar posisjon. Sagt på en annen måte: Hvis du til daglig går rundt med parykk, hvem kan så se at du er skallet – og – hvem kan plukke hår av en skallet?
Vil du lykkes i dette systemet, må du først lære det å kjenne.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.5/5 (8 votes cast)

Hvordan er ditt forhold til penger og økonomi?

Våre forhold til penger avspeiler hvordan du relaterer til deg selv og andre.

Penger er alltid på en eller annen måte koblet til mennesker – Penger i seg selv har ingen energi. Du kan reelt sett ikke løpe tørr for penger – du kan dun løpe tørr for mennesker som er kilden til penger.

Derfor er frykten for å løpe tørr for penger, eller ikke å ha penger nok altså reelt frykten for å løpe tørr for mennesker – Frykten for å bli forlatt, sviktet, ikke få kjærlighet osv.

Vanskelige økonomiske situasjoner er ofte karakterisert av en meget sterk nærvær av frykten for å bli sviktet, og være alene. Får du løst disse følelsesmessige problemene, så løser du ofte også mange av dine økonomiske problemer, og bekymringer i samme ombæring.

Det er altså en temmelig enkel løsning på et komplekst problem.

Tenk over hva du gjør når du ikke har det godt økonomisk?

Bruker du din kassakreditt eller tenker du på å ta et lån? «Hvis jeg skylder deg penger så glemmer du meg ikke. Du forlater meg ikke».

Mennesker låner noen ganger penger ut, av den samme grunnen.

Hvis du har en vane med å bli reddet av venner, familie, og bank, så er det et sikkert tegn på at du innerst inn føler deg sviktet, ensom og forlatt, eller en frykt for å bli det. Når du blir reddet så føler du deg mindre alene – i det miste midlertidig.

Husker du da Donald Trump ble skilt fra Ivana? Hele hans imperium var tett på å falle sammen. Dette er meget normalt for mennesker som går gjennom skilsmisse, sorg av en eller annen grunn. Det er et uttrykk for sin følelse av svikt og ensomhet.

Hvordan kan du se om du handler gjennom en følelse av svikt gjennom din økonomi?

Prøv å se om noen av disse utsagnene passer på deg:

*Du låner ofte penger.
*De mennesker du låner penger til betaler dem sjelden tilbake.
*Du er konstant bekymret for å løpe tørr for penger.
*Du arbeider hardt, men blir aldri betalt det du er verdt.
*Du taper ofte penger på dine investeringer.
*Du har vanskelig ved å finne kunder/klienter til dine produkter/services.
*Du var begynt å tjene penger, men er nå tilbake det hvor du startet.
*Du har prøvd å gå ned med en virksomhet.
*Du har vanskelig ved å tjene penger nok til å kunne forsørge deg selv.
*Du føler at den eneste måten hvorpå du kan komme ut at problemene er ved å vinne i lotto, eller å finne en som kan redde deg.
*Du arbeider hele tiden, for hvis du ikke gjør så er du redd for at du ikke vil tjene penger nok.

Når du begynner å kikke etter hvor disse følelsene av å være sviktet stammer fra, så blir du nesten alltid nødt til å gå tilbake til dine familieforhold. Jeg vil vedde på at alle på en eller annen måte kan finne mange eksempel på svikt i sin oppvekst, spesielt hvis vi kikker på tingene med et barns øyne.

Du følte deg sannsynligvis forlatt den første dagen i skolen, eller når du var virkelig gal over noe, og ingen så ut til å ta seg av det.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Penger og finansiering – utdannelse

For virksomheter i denne bransjen er penger ikke bare ett middel. Det er selve produktet, og det er den varen bransjen tilbyr.

Om bransjen

Finanssektoren omfatter forskjellige former for finansinstitusjoner og andre typer virksomheter, som arbeider med bankvirksomhet og finansiering.
Finansinstitusjoner

En mindre del av banker og finansinstitusjoners virksomhet er å administrere de private husholdningenes betalingsordninger og sparingkontoer. Langt den viktigste delen av bankenes forretningsområde er å drive kommersiell finansieringsvirksomhet, forskjellige former for forsikringsvirksomhet samt annen finansiell virksomhet.

Finansinstitusjonene er Danmarks Nationalbank, alle banker, sparebanker og andelskasser, Postgiro og en rekke internettbanker.
Finansieringsvirksomheter

Finansiering handler i høy grad om å reise penger til etablering og drift av virksomheter, som sjelden har tilstrekkelig kapital å sette i virksomheten. Betalingen – eller renten – for disse lånene utgjør en vesentlig del av finansieringsvirksomhetenes fortjeneste.

Finan-kapital er den delen av en virksomhets totale kapitalstørrelse som verken er dens egenkapital eller aksjekapital, men som er tilført utenfra i form av lån, ofte fra kredittinstitusjoner og finansieringsselskap.

En finansieringsvirksomhet er altså en virksomhet, som administrerer store pengebeløp på en rekke innskyteres vegne samt gjennom valutahandel. Innskyterne kan være virksomheter, private investorer, aksjesholdere eller andre, som låner pengene til finansieringsvirksomheten mot betaling – rente.

Handelen med fremmed valuta foregår enten på internasjonale børser, eller pr. datamaskin mellom kjøper og selger. Det siste kalles OTC Over The Counter.

Finansieringvirksomheten stiller denne risikovillige kapitalen til rådighet for f.eks. en nystartet erhvervsvirksomhet eller en fabrikk som skal lansere et nytt produkt. Kapitalen tilbys ofte som aksjekapital eller som lån.

Denne type kapital konsentreres i dag i banker, forsikringsselskap, pensjonsfond og store investeringsfond. Finansiering er altså innhenting av økonomisk støtte til en virksomhets eller et prosjekts framtidige funksjon og utvikling.

Finansieringsvirksomhetene splittes etter, hvilke former for ytelser de tilbyr kundene. Noen arbeider spesielt med finansiering av bestemte behov i virksomheter (f.eks. etablering, eksportaktiviteter), finansiering innenfor bestemte bransjer eller i bestemte områder av landet.

Noen finansieringsvirksomheter arbeider med finansiell leasing. Finansiell leasing vil si at leasingfirmaet erverver et såkalt kapitalgode etter en brukers behov, f.eks. en bilpark. Kapitalgodet – varevognene – forblir leasingfirmaets eiendom, men brukes av kundevirksomheten.

Leasinggodet stilles mot betaling av en leasingavgift til rådighet for brukeren i en avtalt tidsperiode. Perioden svarer til godets (varevognenes) forventet levetid og lang nok til, at leasingavgiften utover forrentning også dekker anskaffelsessummen.

Annen kredittformidling kan være kredittformidling, hvor det formidles kontakt direkte mellom opprinnelig långiver og låntager. Det kan også være långivning ytet av firma, som ikke driver bankvirksomhet, långivning ytet av banken, som ikke driver innskuddvirksomhet, det kan være faktoring eller pantelånervirksomhet.

banken yter lån mot sikkerhet i fast eiendom.

Andre kredittinstitutt er foretak, hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre midler fra offentligheten, samt i å yte lån for egen regning. Det er f.eks. Kommunekredit, Danmarks Skibskreditfond og Finan-styret.

Finansieringsselskap omfatter også kredittkortselskap og forbrugerkreditselskab samt CMO-selskap. CMO (Collateralized Mortgage Obligations) er en særlig form for obligasjoner.

Annen utlånsvirksomhet omfatter faktoring, kontraktsfinansiering og finansieringsfonder.

Faktoring er en avtale mellom en virksomhet og et faktoringselskap, som yter kreditt til virksomheten mot overdragelse av virksomhetens fakturaer og tilgodehavender hos debitor. Finansieringsselskapet blir dermed ny kreditor for virksomhetens mellomværender. Virksomheten får ved avtalen bl.a. finansiert sine debitorer og sikrer seg mot eventuelle tap på kunder.

Finansieringsfonder kan ha et formål, f.eks. å investere i nye virksomheter innenfor bestemte næringsliv.

André finansielle institusjoner er investeringsfond. Foreningenes formål er å investere medlemmenes penger i et bredt utvalg av verdipapirer, så risikoen spres for den enkelte deltakeren. Foreningene er underlagt offentlig tilsyn. Det kan være investering i virksomheter eller i verdipapirer, f.eks. aksjer, obligasjoner, innskuddsbevis, investeringssertifikater.

Finansielle holdingselskap er selskap, hvem sin hodeaktivitet er å eie kontrollerende interesser i andre finansielle selskap.

Finansieringsvirksomhet utøves også av fonder, det ikke primært har velgjørende eller sosialt sikt, og som ikke har nevneverdig produksjon av varer eller tjenester, samt av virksomheter, som driver engroshandel med gull til finansielle formål.

Endelig er det de statlige finansieringsvirksomhetene Lønmodtagernes Dyrtidsfond og Den Midlertidig Pensjonssparing.

Jobber i bransjen

I finanssektoren er det beskjeftiget omkring 65.000 personer. Herav er langt de fleste, ca. 45.000, beskjeftiget i banker og finansinstitusjoner. Alene fra 2004 til 2005 har sektoren utvidet med nesten 3.000 nye medarbeidere.

Størstedelen av de ansatt i bransjen har en kontor-, økonomi-, finans- eller bankutdannelse. Dessuten ansettes en rekke personer med kunnskap om forsikringsforhold, om statistikk samt om internasjonal handel.

Utviklingstendenser

Over de siste ca. ti år har det på det danske finansmarked foregått en såkalt bransjesglidning, som bl.a. innebærer at banker driver forsikringsvirksomhet, realkredittsinstitusjoner investerer i bankvirksomhet osv.. I dag er det mindre forskjell på banker, forsikringsselskap og realkredittsinstitusjoner, enn det var tidligere.

I løpet av de siste 15-20 årene er konkurransen i finanssektoren økt. En mengde små og mindre virksomheter er blitt kjøpt opp eller lukket. Antallet av finansinstitusjoner ( banker og sparesbanker) er falt fra langt over 200 i 1986 til 185 i 2000. Samtidig har de redusert antallet av filialer sterkt.

I Danmark kontrollerer storbankene en stigende del av den fremmede kapitalen i industrien. Motsatt faller virksomhetenes egenkapital. Dette gir bankene en høy grad av kontroll over virksomheter, fordi de eier mer av dem.

Nå er tendensen, at de store selskapene i stigende grad greier finansieringen av sine investeringer utenom bankene. De store fondene kjøper og selger selv valuta og verdipapirer på finansmarked og sparer dermed gebyr til bankene.

Samtidig engasjerer de multinasjonale selskapene innenfor andre branche seg mer og mer i rent finansielle forretninger. Industribedrifter oppretter f.eks. et dattersselskap til dette formålet. Det kan ofte betale seg å investere penger i valuta og verdipapirer parallelt med tradisjonell produksjon og handel.

Finansieringsselskapenes samlet utlån steg i 2004 med 3,7 prosent til 78 mrd. kr.. Det er særlig området faktoring og finansiell leasing, som er vokst. Det er spesielt utlån til industriutstyr, som er vokst innenfor finansielle leasingavtaler.

Det er i den vestlige verdenen en tendens til at banker spiller en mindre rolle på de finansielle marked, mens fonder og børser spiller en større rolle. De tiltrekker dermed også en stigende del av medarbeiderne.

Pensjonsfond og forsikringsselskap råder over opp mot halvdelen av finanskapitalen. Fonder kan opptre langt mer rasjonelt på finansmarkedet gjennom å spre investeringene og dermed minske risikoen ved å kjøpe mange forskjellige typer av verdipapirer. Samtidig er det et stort marked for finansieringsrådgivning.

Den finansielle sektoren er – totalt sett – vokset voldsomt. Finan-kapitalene kontrolleres først og fremst av finansinstitusjonene (særlig de to store bankene), deretter av realkredittsinstituttene og forsikringsselskapene.

Resten er særlig samlet i investeringsfond, pensjonskasser samt ATP og Lønmodtagernes Dyrtidsfond (LD).

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fra statsbudsjettet – noen overraskelser

– Regjeringen øker avgiften på diesel med 10 øre per liter og bensin med 5 øre per liter.

Det er greit, i Europa ligger vi langt nede på prisstatistikken når vi ser på forholdet mellom inntekt og bensinutgifter.
– «Arbeid til alle» er et slagordet til Ap, men om du sliter med å få jobb taler ikke budsjettet til din fordel. Regjeringen kutter utgiftene til arbeidsmarkedstiltak med 85 millioner kroner.

– For å avdekke skattekriminalitet og skjerpe arbeidet med å kontrollere utenlandske arbeidstakere i Norge mener regjeringen det er nødvendig med økte rammer for kontrollørene.

Greit.

Det ser ut som at budsjettet i det store og hele er meget fornuftig.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Arbeidsgiveravgift for hushjelp eller vaskehjelp

Grensen for fritak for arbeidsgiveravgift for arbeid i hjemmet øker nå fra 50.000 kroner til 60.000 kroner. Da kan du leie vaskehjelp, au pair eller gartner hjemme for inntil 60.000 kroner i året uten å betale arbeidsgiveravgift.

Det er greit å slippe å betale arbeidsgiveravgift til hushjelper. Papirmøller er det ikke mange som liker 🙂 Særlig for eldre er det tungt å sette seg inn i slikt. Nå får de eldre det lettere.

Nå kan du altså betale vaskehjelp for 5000 kr pr. mnd. uten å bli dratt inn i papirmølla. 5000 kr/mnd. skulle vel holde til vask og støvtørking i et vanlig hus eller en vanlig leilighet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Bæredyktighet og økonomi er to sider av samme sak

Den danske regjeringens forslag til strategi for bæredyktighet er preget av omtanke og inneholder en rekke av de elementene som miljøøkonomer finner sentrale for å kunne vurdere om en utvikling er bæredyktig eller ikke.

Det er antagelig ikke mulig å finne noen, som ikke mener at vi skal sikre en bæredyktig utvikling. Bæredyktighet eller synonymer for bæredyktighet er blitt plussord, altfor mange bruker hemningsløst. Det gjelder ikke bare politikere!

Derimot er det stor uklarhet om, noe som egentlig skal forstås ved en bæredyktig utvikling hvordan det måles, og hvilke politikktiltak det er effektive til å fremme den utviklingen som engang måtte bli besluttet å bli kalt bæredyktig.

Det økonomiske bidraget til denne diskusjonen består i teoriutvikling, modellbruk, politikkanbefalinger og ikke minst et helhetssyn på økonomi og natur som ledd i skapelsen av velferd og et menneskeverdig samfunn å leve i. Uten et slik helhetssyn ender overveielsene ofte i isolert og ensidige krav sprunget ut av forskjellige fagdisipliners vurderinger, som kan ha forskjellig grad av vitenskapelig forankring, men uten det helhetssynet hvor avveiningen mellom fordeler og ulemper ved forskjellige utviklinger kan sammenfattes innenfor en felles ramme. Dermed blir beslutningsgrunnlaget ugjennomskuelig, og de politiske beslutningene kan komme til å virke direkte mot hensikten om å sikre en bæredyktig utvikling.

Økonomers syn på bæredyktighet

Brundtland-rapporten fra 1987 ble reelt startskuddet til den offentlige interessen for en bæredyktig utvikling og med Rio-konferansen i 1992 ble arbeidet intensivert. Økonomer har bidratt ved bl.a. å få gitt bæredyktighetbegrepet et konkret innhold, som kan omsettes til retningslinjer for politikere.

Økonomer, som arbeider med bæredyktig utvikling, har ikke alle fullstendig samme oppfatning av noe som skal forstås ved begrepet. Men det er en rekke sentrale forhold, som kan framheves som felles gods:

* en bekymring for at nedslitning av naturen kan true kommende generasjoners levevilkår
* bæredyktig utvikling handler om levevilkår mellom generasjoner
* bæredyktig utvikling betyr at velferden over tid ikke må være avtagende
* bæredyktig utvikling betyr IKKE at alle natur- og miljøressurser skal opprettholdes, dvs. økonomer anser substitusjon mellom natur og ikke natur som legitimt, såfremt det ikke undergraver velferd eller levevilkår.

Herav følger at for å sikre en bæredyktig utvikling skal nettosparingen i et samfunn være mindst så stor, at den samlet formuen, omfattende vanlig kapital som maskiner, bygninger m.v., naturkapital og annen kapital som f.eks. utdannelse kan sikre den kommende generasjonen en velferd, som ikke er lavere enn den nåværende generasjonens. I så fall har vi en ekte sparing i samfunnet, som ikke er negativ. Det er slik ikke et problem, at sammensetningen mellom forskjellige typer av natur eller mellom andre typer av kapital endres over tid, bare nedgang i f.eks. noen fuglbestander kompenseres ved en stigning i andre dyrearter (annen naturkapital). Men selvfølgelig trenger stigningen ikke å være i annen naturkapital, bare den samlet formuen kan sikre minst uendrede levevilkår.

Det er slik overveielser, som sikrer et helhetssyn på bæredyktighet, og som også danner et godt utgangspunkt for å stille opp indikatorer for om en utvikling er bæredyktig. Det er bestemt ikke en lett sak, og det skal dras hensyn til usikkerhet, bl.a. ved bruk av forsiktighetsprinsippet og til eksistensen av kritisk naturkapital. I begge tilfeller har naturvitenskapene et stort ansvar for å komme med bud på hvilke grenseverdier det reelt er alvorlige, og hvilke former for natur som reelt kan betegnes som kritisk, i den forstanden at det er voldsomme samfunnsmessige konsekvenser ved ikke å beskytte.

Økonomers tankegang virker dessverre ofte som en rød klut for andre faggrupper. Det fremmer selvfølgelig ikke samarbeidet på tvers av faggrenser. Men et samarbeid er klart verdifullt, da bæredyktighetsbegrepet er vanskelig å håndtere i forbindelse med gjennomføring av initiativ til framme av en bæredyktig utvikling, hvis det ikke ligger et helhetssyn bak initiativene. Og slik initiativ er på vei.

Framsynte ideer til bæredyktighetsstrategi

Regjeringens har med sitt forslag til strategi for bæredyktighet «Udvikling med omtanke-fælles ansvar» klart tilkjennegitt, at bæredyktighet og økonomi er to sider av samme sak. En rekke grunnleggende miljøsøkonomiske prinsipper er integrert i planen, som tydeligvis samtidig bygger på en velferdsorientert tilgang til prioriteringen mellom miljø og andre områder. Det kommer dessuten fram i forbindelse med overveielsene om bruken av økonomiske styringsmiddel, hvor det legges vekt på at markedsstrukturen skal tilpasses så den støtter en bæredyktig utvikling. Endelig legges det vekt på at beslutninger om tiltak på et område forutsetter at det utarbeides et konkret beslutningsgrunnlag for å vurdere forholdet mellom fordeler og kostnader ved et initiativ for hermed å sikre effektivitet i politikken.

Regeringens oplæg har en række af de elementer, der er vigtige, for at indsatsen for at fremme en bæredygtig udviling i form af konkrete initiativer, handlingsplaner, strategier m.v. vil kunne indgå i den løbende samfundsøkonomiske prioritering. Det er netop denne prioritering, der er central for, at bæredygtighed og økonomi kan smelte sammen og bidrage til en udvikling med omtanke. Selv om regeringens oplæg undervurderer vanskelighederne med og de potentielle konflikter i at sikre en bæredygtig udvikling, er forslaget præget af omtanke. Det bliver spændende at følge det faglige arbejde i den kommende tid, for kun hvis der investeres i analyser, modeller og anvendelse af data, er det muligt, at regeringens forslag kan gennemføres.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Banken skal være der kundene er

Mobil bank

Bank i det moderne samfunnet

Danskenes forbruk- og handlemønster har endret seg radikalt over de siste 10 årene. Det er blitt langt større bevegelighet. 8-16 jobben er avløst av fleksible arbeidstider, og familiene lar seg ikke lengre begrense av butikkenes åpningstider, men kjøper inn over internettet, når barna er lagt i seng.

Bankene innretter seg også på den nye virkeligheten, og via nettbank har kundene lenge kunnet betale regninger, lage overførsler, handle med verdipapirer og foreta beregninger døgnet rundt.

Personlig rådgivning stadig nødvendig.

Men selv internettet har sine begrensninger. For å få overblikk over de forskjellige mulighetene – og ikke minst snakke fordeler og ulemper grundig gjennom – er det nødvendig med en god kontakt til den personlige bankrådgiveren, som kjenner både familien og dens økonomi.

Det optimale er en kombinasjon av personlig rådgivning, når det skal treffes beslutninger, og selvbetjening via nettbank, når de daglige betalingene skal foretas.

Men for mange er det vanskelig – for ikke å si ganske umulig – å komme i banken innenfor normal åpningstid.

Mobile bankrådgivere

Denne utfordring har flere banker, herunder ebh bank, funnet en løsning på. Ut fra holdningen om at banken skal være hvor kunden er, har bl.a. ebh bank siden 2001 gitt kundene mulighet for å få besøk av sin personlige bankrådgiver. Det betyr ganske enkelt at man kan snakke boliglån, billån, barnesparing og investering i hjemmet eller på arbeidsplassen uavhengig av åpningstidene i de fysiske filialene.

De mobile bankrådgivere er ofte til rådighet, hvor og når det passer kunden best, og tilbudet gjelder såvel private som erhvervsvirksomheter.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Energikrise skaper nye muligheter – energi

Energisektoren går en krevende framtid i møte. Forberedelsene skal i gang nå.

Sjelden har det vært så stort et politisk og økonomisk fokus på framtidens energiforsyning, som vi opplever i dag. Konstellasjonen av en stadig stigende forurensning samt usikkerhet om leveringsstabiliteten av toneangivende energiformer har brakt emnet høyt på agendaen. Argumentene har spent fra dypt populistiske til saklige og nyanserte. Faktum er nemlig, at sjelden har utfordringen vært større, enn vi opplever i dag.

Krumtappen i ethvert sivilisert samfunn er evnen til å tenke holdbart og vekte holdninger og omtanke høyt. Når det gjelder miljøet har intensjonene vært gode og uegennyttige.

Den miljømessige virkeligheten er likevel en annen. Til tross for at en betydelig del av de etablerte økonomiene (med unntak av bl.a. USA, Kina og Russland) har tiltrådt Kyoto-avtalen i 1997, har det vært en konstant stigende forurensning i det samme tiltrådte regioner.

Norge har som mål å redusere CO2-utledningen (karbondioksid) kraftig frem til 2012 i forhold til 1990. Likevel har Norge de siste årene antageligvis ikke klart å redusere CO2-utslippene nok og må derfor stille seg i køen av nasjoner, hvor intensjoner og handlinger ikke går hånd i hånd.

I lyset av hvilke vansker Norge har hatt ved å redusere CO2-utslippene, synes utfordringen ikke mindre, når de nye økonomiene med Kina i front tas med i beregningen. Ifølge International Energy Agency forventes 2/3 av den framtidige utledningen nettopp å stamme fra disse økonomiene.

Lavkarbo

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)