Kategori | ØKONOMINYHETER

RSS feed for this section

Renteøkninger på vei i EU

Offentliggjort 09.06.11 kl. 14:43

ECB-sjefen Jean-Claude Trichet signaliserer at renten stiger i neste måned.
ECB løfter skjønn for BNP og inflasjon:

ECB løfter skjønnet sitt for veksten i eurosonen for 2011, mens den stort sett fastholdes for 2012, fremgår det av bankens kvartalsvise økonomiske prognose.
For i år ventes veksten i intervallet 1,5-2,3 prosent mot en ventet vekst på 1,3-2,1 prosent i mortsprognosen.
For neste år er prognosen stort sett uendret. Nå ventes 0,6-2,8 prosent mot 0,8-2,8 prosent i mars.
Skjønnet for inflasjonen løftes også. I år til 2,5-2,7 prosent fra 2,0-2,6 prosent i mars.
For 2012 ventes nå en inflasjon på 1,1-2,3 prosent mot 1-2,4 prosent i mars.

Se alle >>
Slik virker rentevåpenet: Høyere rente

Høy økonomisk vekst medfører stor etterspørsel og dermed risiko for store prisstigninger. Ved å heve renten demper sentralbankene etterspørselen og demper dermed inflasjonen.

Lavere rente

I perioder med lav økonomisk vekst eller likefrem resesjon vil inflasjonen som regel falle av seg selv i takt med at etterspørselen faller. Sentralbankene kan derfor uten risiko for høy inflasjonen senke renten for å stimulere økonomien.

LES OGSÅ: Folio … Hvaffor en rente?

Renten i Europa er fortsatt 1,25 prosent fremgikk det etter et møte i sentralbankens styre torsdag middag, og på det etterfølgende pressekonferansen gjorde formannen for ECB, Jean-Claude Trichet, det klart at økonomien i EU-landene er ved gjenvinne styrken sin.

Det gir også et press på inflasjonen i EU-landene, og Trichet uttrykte forventninger til at det vil være et stigende inflasjonspress som akkurat nå er på 2,7 prosent i EU-landene.

ECB-sjef Trichet brukte dermed det magiske ordet «strong vigilance» om inflasjonsutviklingen – og det antyder at en renteøkning er på vei over sommeren fra sentralbankens side.
Venter stigende inflasjon

Trichet hevet samtidig forventningene til veksten i EU fra en forventning om vekst i spennet mellom 1,3 prosent og 2,1 prosent til nå mellom 1,5 prosent til 2,3 prosent.

Jean-Claude Trichet omtalte i flere omganger at ECB er av den vurderingen at prisstabilitet er forutsetningen for økonomisk vekst på langt sikt. Så derfor ser man særlig på å holde inflasjonen i age, og i mindre grad på den kortsiktet økonomiske veksten, fremgikk det.

Handelsbanken: Rente opp i juli

Et forhold, som også sjeføkonom Jes Asmussen fra Handelsbanken hefter seg ved.

«Vi kan allerede nå slå fast at ECB med ekstrem stor sannsynlighet vil heve renten på det neste rentemøtet 7. juli. ECB-sjef Trichet brukte dermed det magiske ordet «strong vigilance» som i ECB-kodespråk er å tolke som en klar intensjon om å sette renten i luften med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent på det næstfølgende møte», sier Jes Asmussen i en kommentar.
Sydbank: Ventet beskjed

Også sjeføkonom Jacob Graven fra Sydbank mener nå at renten i eurosonen – og dermed også i Danmark – vil bli hevet om en måned.

«Beskjeden var i vid utstrekning forventet, og ga derfor ikke større utsvinger på de finansielle markedene. Meldingen fra ECB svarte til forventningene våre. Vi forventer derfor fortsatt at ECB hever renten med ytterligere 0,25 prosentpoeng på neste rentemøte 7. juli. Den renteøkningen vil bli kopiert av Danmarks Nationalbank», sier Jacob Graven.

Hva som deretter skjer, er særdeles usikkert, legger til sjeføkonomen som som utgangspunkt forventer at ECB blir en pause med renteøkningene.

«Det vil imidlertid kreve at inflasjonen i eurosonen faller, og det kommer tydelige tegn på oppbremsing i den økonomiske veksten. Alternativt skal gjeldskrisen eskalere ytterligere. Ellers vil ECB sannsynligvis heve renten igjen i løpet av høsten. Under alle omstendigheter er det imidlertid ingenting som tyder på at renten vil bli hevet raskt og kraftig etter renteøkningen i juli. Tross utsikten til en snarlig renteøkning, kan danske låntagere med variabelt forrenta lån ta situasjonen relativt avslappet», sier Jacob Graven.
Nordea: Årsrente på 1,75 prosent

Samme holdning inntar sjefanalytiker Anders Matzen fra Nordea Markets som fant små tegn i Trichets tale på at det neppe blir snakk om særlig mange renteøkninger deretter.

«Vi venter at ECB hever renten med 25 prosent til 1,50 prosent i begynnelsen av juli, men den siste tidens svekkelse av de økonomiske nøkkeltallene, og Trichets uttalelser på pressekonferansen peker på at det kanskje ikke kommer til å gå helt så raskt med å heve renten deretter. Vi ser dermed en ECB rente på 1,75 prosent ved årets utgang», fastslår Anders Matzen fra Nordea.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Handelsbalansen i USA overrasker positivt

Offentliggjort 09.06.11 kl. 15:15

Den amerikanske handelsbalansen viste et mindre underskudd enn ventet i april.

Underskuddet var på 43,7 mrd. dollar, fremgår det av tall fra U.S. Census Bureau. En rekke økonomer, spurte av Bloomberg News, hadde ventet et underskudd på 48,8 mrd. dollar. Måneden før var det snakk om et handelsunderskudd på 46,8 mrd. dollar, justert fra minus 48,2 mrd. dollar.

Den amerikanske handelsbalansen har ikke vært i pluss i over 20 år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kina presser USA i gjeldskrise

Offentliggjort 10.06.11 kl. 21: 36

Det er for sent å rette opp på amerikansk økonomi, sier kinesisk kredittvurderingsinstitutt.

Mens amerikanske lovgivere kjemper mot voksende budsjettunderskudd og den største offentlige gjelden siden Andre verdenskrig, sår kinesiske kilder på ny tvil om USAs økonomi.
Ømt punkt

Det kan svært vel være for sent å forsøke å rette økonomisk opp, lyder den dystre meldingen fra sjefen for ett av de ledende kinesiske kredittvurderingsinstituttene.

Guan Jianzhong, sjef for Dagong Global Credit Co., sier fredag ifølge nyhetsbyrået AFP at USA allerede har «forsømt muligheten sin» ved å la dollaren falle i verdi.

Kina er lenge selv blitt kritisert for manglende bestrebelser på å styrke landets valuta.
Flere advarsler

USA har lenge sagt at Kina med vilje holder yuanen dets kunstig lav for å gagne landets eksport.

Men mens Dagong Global er kjent for generelt å vurdere USA hardt, så belaster den siste vurderingen likevel, fordi spådommen kommer etter advarsler fra tre ledende kredittvurderingsinstitutt.

Senest har kredittvurderingsbyrået Fitch varslet en mulig nedjustering av USAs kredittrating, hvis ikke landets gjeldstak blir hevet. Taket er ellers høyt nok i forveien med en beløpsgrense på astronomiske 14.294 mrd. dollar.
Problematisk gjeldstak

Moodys og Standard & Poors har tidligere fremført lignende advarsler.

Hvis ikke gjeldstaket heves innen august, vil USA teknisk sett gå statsbankerott.

I mellomtiden forsøker lovgiverne og Det hvite hus å speede opp budsjettforhandlingene, så det kan inngås en avtale om å heve taket innen 2. august.

Deretter har finansminister Timothy Geithner ikke lengre mulighet for å sjonglere rundt med finansene uten å forsømme de økonomiske forpliktelsene, lyder meldingen.

Flere republikanske politikere argumenterer imidlertid for at den vedkommende deadlinen kan utsettes, hvis det iverksettes øyeblikkelige nedskjæringer og besparelser på særlige områder.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Prada på børsen til tilbudspris

Offentliggjort 17.06.11 kl. 07:18

Børsnoteringen i Hong Kong vil bringe inn motehuset Prada mindre enn opprinnelig planlagt.

Det italienske motehuset Prada har fått prismerket aksjer ved den pågående børsnoteringen, og det blir ikke helt så dyrt for de nyslåtte Prada-aksjonærene, som selskapet i første omgang kunne håpe på.

To kilder med kjennskap til den pågående børsnoteringen på Hongkong-børsen forteller til Bloomberg News at motehuset selger aksjene til kurs 39,5 Hongkong-dollar.

Det er i den nederste enden av det opprinnelige udbudskursinterval på 36,5 til 48 Hongkong-dollar og i den absolutte bunnen av det senest kommuniserte intervallet på 39,5 til 42,25 Hongkong-dollar.

Børsnoteringen vil dermed bringe inn Prada vel 2,1 mrd. amerikanske dollar. Det verdisetter Prada til sammenlagt 12,8 mrd. dollar, eller 23 ganger driftsinntjening, skriver Bloomberg News.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Varig nedtur for euro har akkurat begynt

Offentliggjort 17.06.11 kl. 08:47

Frykten for gresk statsbankerott sender ned euro i strekker. fredag morgen dag

Mot dollar svekkes euro 0,4 prosent til 1,4143 dollar per euro.

Dermed ligger euro til en ukentlig svekkelse mot de to toneangivende valutaene på henholdsvis 1 prosent og 1,4 prosent.

Ifølge F.EKS. Concepts LLC, verdens største valutahedgefond, kan denne ukens euroforstyrrelse være starten på et varig fall, som vil svekke fellesvalutaen, så den i november rammer en ti måneders lavt nivå overfor dollar.

Det synspunktet deles av Citigroup som mener at tross kortvarig styrking, hvis EU og IMF skulle bli enige om vilkår for Hellas, venter det store forhindringer.

– På kort sikt står euro fortsatt overfor utfordringer. Hvis den skulle styrkes, vil det bare være et midlertidig sprang, uttaler Steven Englander, leder av Citigroups Group of 10-valutastrategi, til Bloomberg News.

Dollar handler uendret mot yen til 80,62 yen per dollar.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Merkel og Sarkozy vil forlenge greske obligasjoner

Offentliggjort 17.06.11 kl. 12:56

Forbundskansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy peker på ny hjelpemodell.

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Nicolas Sarkozy vurderer at det såkalte Wienerinitiativet fra 2009 vil kunne være en modell til hjelp av kriserammede Hellas.

Det sier de to statssjefer på en pressekonferanse i Berlin, skriver Bloomberg News.

Populært sagt betyr det at kreditorene som har greske obligasjoner, forlenger disse, når de løper ut.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Stor rabatt på europeiske aksjer

Offentliggjort 17.06.11 kl. 13:09

Krisen i Hellas har nådd nye dybder, og det innregner investorene helt kontant i aksjekursen.

Nordea forteller at europeiske aksjer for øyeblikket handles 20 prosent under deres amerikanske kolleger.

For øyeblikket er det demonstrasjoner i Hellas, statsministeren har stilt opp til et mistillitsvotum og byttet finansministeren ut. Samtidig arbeider EU på høytrykk for å skape en plan for landets gjeld, noe som imidlertid innebærer ytterligere nedskjæringer.
Kaos og statsbankerott

– Hvis regjeringen tvinges til å tre tilbake, så økes risikoen for politisk kaos og en gresk statsbankerott. Dermed røyker EU-landenes taktikk med å skyve problemene i fremtiden, for problemet ville skulle løses nå, skriver seniorstrateg i Nordea Henrik Drusebjerg.

– Vedtas de nye spareplanene ikke, økes risikoen også for at IMF ikke utbetaler de nester tranchere av hjelpepakken liksom de sannsynligvis ikke vil være med til fornyet støtte. Politisk kaos kan også få flere EU-land til å ytre seg om at man ikke vil være med lengre.
Tror på en ny redningspakke

Henrik Drusebjerg vurderer fortsatt at det mest realistiske scenarioet er at Hellas får en ny redningspakke kombinert med, at landet år restrukturert gjelden sin med lengre løpetid.

– Men hvis den greske regjeringen plutselig kaster håndkleet i ringen og gir etter for befolkningens press om færre nedskjæringer, kan det få alvorlige konsekvenser for ikke bare finanssektoren i Europa, men for hele aksjemarkedet. Så vil det være snakk om en hard landing med en nedskrivning av gjelden, hvor banker og andre finansielle kreditorer tvinges til å ta tap, skriver Henrik Drusebjerg.
Kan bare gå fremover

Senior-strategen gir imidlertid et glimt av lys i mørket. Hvis vi nå er dypest nede i den depressive stemningen på markedene, kan det jo bare gå en vei.

– Investorene er imidlertid etter hvert svært forsiktige eller pessimistiske, hvorved bare få positive nyheter kan skape opp et skikkelig hopp på aksjemarkedene. Prisfastsettelsen av aksjer er fremdeles attraktiv og inntjeningsutsiktene positive, skriver Henrik Drusebjerg.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Merkel og Sarkozy vil ha raskt gresk løsning

Offentliggjort 17.06.11 kl. 14:37

Tyskland og Frankrikes ledere møtes for å diskutere innholdet av en ny hjelpepakke til Hellas.

Løsningen skal komme raskt, og den private sektoren skal hjelpe med denne løsningen.

Det er budskapet fra to av Europas mektige statsledere, Tysklands kansler, Angela Merkel, og Frankrikes president, Nicholas Sarkozy som stikker sammen hodene for – enda en gang – å diskutere en løsning for Hellas’ katastrofale økonomi.

– Vi har bruk for en løsning så raskt som mulig. Vi har diskutert de samme problemene igjen og igjen i flere måneder uten å løse dem, sier Angela Merkel og fortsetter:

– Frankrike og Tyskland er fast bestemt på å si til det kommende EU toppmøte at vi vil vil ha en rask løsning.
Sarkozy med samme tone

– Frankrike og Tyskland vil ha utarbeidet det nye programmet for Hellas så raskt som mulig. Det er ingen tid å spille, sier Sarkozy.

Begge statsledere er enige om at private investorer bør hjelpe til i den nye hjelpepakken. Detaljene for hvordan involveringen skal utforme seg, er imidlertid enda ikke utarbeidet.

– Vi ønsker at den private sektoren frivillig involverer seg. Jeg vil gjerne understreke at det skal være frivillig. Det er enda intet juridisk belegg for å kunne kreve en obligatorisk deltakelse, sier Merkel.
Drøftet med ECB

Ifølge Merkel skal spørsmålet om den private sektorens deltakelse diskuteres med den Europæiske Sentralbank.

– Det vil være møter hele neste uke. Jo før de tekniske detaljene faller på plass, desto bedre, sier Sarkozy.

Hellas har bruk for et beløp på omkring 80 til 120 milliarder euro, hvis landet skal unngå å gå statsbankerott. Grekerne mottok siste år en hjelpepakke på 110 milliarder euro av EU og fikk streng beskjed på å skjære kraftig i de offentlige utgiftene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Første danske kasino til sjøs

Offentliggjort 17.06.11 kl. 16:18

To nye spillekasino til 25-30 mill. kr. skal gjøre DFDS’ innbringende Oslo-rute enda mer tiltrekkende

Med en satsing på 25-30 mill. kr. innvier rederiet DFDS fredag kveld det første av to seilende spillekuponger på Oslo-fergen Pearl Seawys. I september følger enda et kasino på søsterskipet Crown Seaways, og dermed har ruten fått enda et trekkplaster for de omkring 720.000 årlige passasjerene.

Flere enn 50 prosent av passasjerene er nordmenn, og ifølge rederiet er det særlig den gruppen som etterspør spillemuligheter som rulett og Black Jack.
24 kasinomedarbeidere

DFDS skal ansette i alt 24 besetningsmedlemmer til å betjene spilleglade passasjerer som ventes å ville gi et millionutbytte til den i forveien innbringende ruten.

Utover de to gyngende kasinoene planlegger DFDS åpning av seilende delikatessebutikker med salg av kjøttprodukter og andre delikatesser til særlig nordmenn som skal lokkes med langt lavere priser enn i de norske butikkene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Amerikansk nøkkeltall skuffer voldsomt

Offentliggjort 16.06.11 kl. 16:24

Næringslivet i USA ser mer dystert på framtiden enn forventet.

Indeksen over næringslivets forventninger fra Federal Reserve Bank of Philadelphia for juni viser en markant forverring til indekser minus 7,7 fra 3,9 måneden før.

Det var langt lavere enn ventet, idet analytikerne ifølge Bloomberg News hadde ventet en indeks på pluss 7. Indeksen er styrtdykket siden mars fra et nivå over 40.

Federal Reserve Bank of Philadelphia er ett av de 12 distriktene under den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Fakta: Det vil det si å gå statsbankerott

Offentliggjort 15.06.11 kl. 17:52

Statsbankerott er, når et land ikke overholder sine finansielle forpliktelser.

– Det finnes ingen internasjonalt etablerte regler, og derfor kan et land som er rammet av statsbankerott, i vid utstrekning gjøre det det vil.

– Det er med andre ord landet selv som «velger» å gå bankerott.

– Når landet ikke lengre ser seg i stand til å betale gjelden sin, vil det som regel forsøke å få en del av gjelden ettergitt og deretter kjøre videre med en mindre gjeld.

– I praksis er det imidlertid to andre muligheter: Enten kan landet gå til Det Internasjonale Valutafond (IMF) og be om et lån og deretter forsøke å arbeide seg ut av gjelden. Eller også kan det nekte å betale gjelden sin.

– Både Thailand, Korea og Indonesia er eksempler på land som har mottatt lån og arbeidet seg gjennom dype kriser, mens Russland, Island og Argentina alle har nektet å betale gjelden deres.

– I Argentinas tilfelle slapp landet etter mange og lange forhandlinger med kreditorene sine med å betale 45 prosent av den samlede gjelden.

– Også Danmark har opplevd en statsbankerott. Det skjedde i 1813, etter at staten hadde trykket altfor mange pengesedler. Bankerotten medførte at det ble opprettet en ny seddelbank: Riksbanken.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hviterussland kjemper mot gigantisk krise

Offentliggjort 16.06.11 kl. 16:22

Hviterussland hever igjen renten for å komme ut av en alvorlig krise.

Forbrukerne i Hviterussland hamstrer matvarer og står i lange kuene for å veksle pengene deres til en mer stabil valuta.

De frykter at den hviterussiske rubelen vil miste ytterligere verdi, og at prisene vil fortsette himmelflukten deres.

Inflasjonen har nådd de 20 prosentene i årets første fem måneder, og myndighetene forventer at den kan angå opp på 39 prosent årets utgang.

Hviterussland kjemper for å komme ut av den verste økonomiske krisen siden Sovjetunionens sammenbrudd.

Torsdag hevet landets sentralbank rente med ytterligere 2,0 prosentpoeng, slik at landet i løpet av de siste bare to uker har opplevd rentestigninger på i alt 4,0 prosentpoeng.

Russiske og kinesiske banker har godkjent lån til Hviterussland for over fire milliarder dollar i denne måneden.

Rundt om i landet er forbrukerne i stigende grad misfornøyde med at prisene på dagligvarer stiger, mens landets valuta blir mindre verdt.

Onsdag kveld stoppet kampkledd politi i hovedstaden Minsk en planlagt demonstrasjon som var kalt via inn Facebook og andre sosiale nettverk.

Det var ikke meldinger om anholdte.

Landets president, Aleksandr Lukasjenko, beskylder opposisjonen for å bruke internett til å oppfordre til streik og advarte forut for onsdags demonstrasjon om at han ville «klaske dem slik at de ikke engang har tid til å løpe over grensen».

Den alvorlige økonomiske krisen er et nederlag for den autoritære Lukasjenko. Siden han kom til makten i 1994, har Hviterussland hatt en statsstyrt økonomi i sovjetstil, og Lukasjenko har framhevet stabilitet og velferd som sine viktigste mål.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Professor: Bankerott ikke nødvendigvis en katastrofe

Offentliggjort 16.06.11 kl. 15:30

Mens Hellas for øyeblikket kjemper med nebb og klør for å unngå en statsbankerott, er de aller fleste økonomene ikke i tvil om at gjeldskrisen vil ende med en økonomisk kollaps.

Å gå bankerott er imidlertid ikke nødvendigvis verdens undergang for Hellas. Det viser erfaringer fra for eksempel Argentina og Russland, som i de senere årene har vært gjennom en statlig konkurs.

«I begge land har det vært positive erfaringer», sier Finn Østrup, som er professor ved Senter for kredittrett og kapitalmarkedsrett på Copenhagen Business School.

«Argentina er likefrem et eksempel på at det er gått veldig godt etterfølgende, og at det faktisk ikke har vært de store kostnadene ved det», konstaterer han.

Da Argentina i desember 2001 valgte å stoppe betalingene på sin 140 milliarder dollar store utenlandsgjeld, ble det ellers betegnet som verdenshistoriens største statsbankerott.

Argentinerne valgte imidlertid samtidig å devaluere valutaen svært kraftig, og de nektet også å betale gjelden til kreditorene, noe som fikk flere av dem til å anlegge sak mot den argentinske staten.

Det varte imidlertid ikke lenge, før man gjenfant takten i tangoens hjemland. Etter lange forhandlinger ble Argentina enig med kreditorene sine om å nøye seg med å betale 45 prosent av den samlede gjelden tilbake. Få år etter var landet på vei opp igjen.

Jacob Graven som er sjeføkonom i Sydbank, bekrefter at både Russland og Argentina er «blomstrete voldsom opp» etter statsbankerotten deres. Men det betyr ikke at Hellas bare kan trå i samme fotspor.

«Den helt store forskjellen er at både Argentina og Russland hadde deres egen valuta, som var bundet fast til dollaren. Da de to landene så gikk bankerott, valgte de å devaluere mye, svært voldsomt», forklarer Jacob Graven.

Problemet er ifølge Jacob Graven at en statsbankerott i verste fall kan utløse en ny finansiell krise i hele Europa. Samtidig risikerer man en dominoeffekt, hvor andre svake EU-land som Portugal, Irland og Spania også røyker ut av eurosamarbeidet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Ingen ny gresk hjelpepakke i denne måneden

Offentliggjort 16.06.11 kl. 14:03

Eurolandene har så vanskelig ved å bli enige om en ny hjelpepakke til Hellas at beslutningen nå utsettes til neste måned.

Det har ellers vært lagt opp til en beslutning i neste uke, hvor først eurolandenes finansministrer og deretter EU-landenes stat- og regjeringssjefer skal diskutere den kaotiske økonomiske situasjonen i Hellas.

– Eurogruppen vil søndagmandag diskutere innholdet og betingelsene i et etterfølgende program for Hellas og graden av den private sektorens deltakelse i dette med henblikk på å treffe beslutninger på det neste eurogruppemøtet 11. juli, sier Rehn i en pressemelding.
Dropp uenighet og skriv under

Økonomikommissæren regner fortsatt med at eurolandene i neste uke vil godkjenne den neste utbetalingen av nødlån fra den første hjelpepakken på 110 milliarder euro, som ble bevilget for et år siden.

Det vil sikre at Hellas kan betale av på landets gjeld frem til september og dermed kjøpe tid til å få alle detaljer på plass i en ny hjelpepakke.

Olli Rehn kommer samtidig med en kraftig oppfordring til eurolandene om å overvinne uenighetene om en ny hjelpepakke til Hellas og inngå «en ansvarlig avtale på dette kritiske tidspunktet».
Dager på spissen

Han understreker samtidig at en økonomisk kollaps vil være «en katastrofe» for Hellas, og at en stor del av ansvaret også ligger på skuldrene av greske politikere og myndigheter.

– De neste dagene blir kritiske for den finansielle stabiliteten og økonomisk gjenoppretting i Hellas og Europa. Jeg har tillit til at alle ledere i Hellas og Europa lever opp til ansvaret deres og handler i overensstemmelse hermed, sier Rehn.

Det er særlig Tysklands krav om at bankene og den andre private sektoren skal være med på å betale en del av prisen i en ny gresk hjelpepakke, som har skapt splid i eurogruppen.

Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, møtes fredag i Berlin i et forsøk på å finne et kompromiss mellom de to største eurolandene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Kina opplever høyeste inflasjon på tre år

Offentliggjort 14.06.11 kl. 07:04

Selv om regjeringen forsøker å holde eiendom- og fødevarepriser i age, nådde inflasjonen i Kina i mai det høyeste nivået i nesten tre år, opplyser den kinesiske regjeringen.

Forbrukerprisene steg med 5,5 prosent i forhold til mai siste år og med 5,3 prosent i forhold til april. Det er langt over Beijings årlige mål på høyst fire prosent, og det er den største stigningen siden juli 2008, da prisene steg med 6,3 prosent.

Opplysningene ventes å medføre ytterligere finanspolitiske stramninger i de kommende ukene, da regjeringen – som frykter at inflasjonen kan føre til sosial uro – vil forsøke å demme opp for ytterligere låntaging.

Verdens nest største økonomi står «fremdeles overfor et betydelig press fra inflasjonen» og må finne måter å fastholde prisene på, sier talsmann for Kinas statistiske kontor, Sheng Laiyun.
Ny rentestigning lurer

Brian Jackson fra Royal Bank of Canada forventer en rentestigning før måneden er forbi. Det vil være den femte rentestigningen i Kina siden oktober.

– Vi regner med at prisstigningene vil bli mindre senere på året, men på kort sikt er inflasjonen høyere enn Beijing bryr seg om, skriver han i en rapport.

– Det betyr at flere rentestigninger er sannsynlige i de neste paret måneder … vi regner også med at Beijing vil tillate at yuaner styrkes ytterligere i forhold til dollar i et forsøk på å bremse inflasjonen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Dr. Doom: «The perfect storm» truer økonomien

Offentliggjort 13.06.11 kl. 15:55

Den dystre økonomiske situasjonen i USA, oppbremsingen i Kina, gjeldsbyrden i Europa og stagnasjonen i Japan tegner til å sende «den perfekte stormen» inn over den globale økonomien.

Slik lyder vurderingen fra Nouriel Roubini som er professor i økonomi ved New York University. Professoren fikk tilnavnet sitt «Dr. Doom» for sine svartseende prognoser opp til og etter finanskrisen i 2008.

«Det er allerede flere elementer av usikkerheter. Alle følger vei mot for mye privat og offentlig gjeld», sier Nouriel Roubini som mener at «stormen» kan treffe i 2013, til nyhetsbyrået Bloomberg .
Problemer i flere land

USA kjemper for øyeblikket med å redusere den offentlige gjelden som er den største siden Andre verdenskrig. Samtidig med at arbeidsløsheten stiger, er de amerikanske lovgivere i gang med å få styr på et voksende budsjettunderskudd.

I Europa er det særlig situasjonen i Hellas som skaper bekymring. Regjeringen er tvunget til å spare og redusere statens utgifter for å oppfylle de kravene som EU og IMF, Det Internasjonale Valutafond, stiller for å utbetale lån, som kan hindre den greske økonomien i å bryte sammen.

I Kina kjemper regjeringen for å holde inflasjonen under kontroll, da landet har opplevd at prisene er steget markant i den siste tiden. Samtidig er Kinas nabo mot øst, Japan, blitt rammet av resesjon – altså negativt vekst to kvartaler i strekker. Situasjonen i Japan skyldes blant annet det store jordskjelvet og den etterfølgende Tsunami som rammet landet tidligere på året.
Ro på markedene

Selv om flere land kjemper med at få styr på økonomien kan det ikke leses på av det såkalte vix-indeksen. Indeksen som også blir kalt fryktens indeks, viser hvor kraftige utsvinger i kursene det forventes.

I vår nådde indeksen på litt over 29. Historisk sett ligger indeksen normalt omkring 17 til 18.

For øyeblikket ligger vix-indeksen på litt over 18, hvilket viser at det er kommet mer ro på markedene siden våren.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hillary Clinton: Nei til topp-post

USAs utenriksminister avviser spekulasjonene om at hun vil være sjef for Verdensbanken.

Hillary Clinton avviser at hun går med tanker om å overta posten som direktør for Verdensbanken, når den nåværende direktøren Robert Zoellick embetsperiode utløper til neste år.

«Jeg har ikke hatt noen diskusjoner om jobben, jeg har ikke vist interesse overfor noen, og jeg jakter ikke stillingen», sa USAs utenriksminister under en pressekonferanse i Zimbabwe, skriver nyhetsbyrået Reuters .

Meldingen fra Hillary Clinton står i skjærende kontrast til hva som er kommet fram i mediene tidligere på måneden.
Vil forlate jobben

Her kom det fram at politikeren har hatt innledende drøftinger i Det hvite hus om eventuelt å forlate jobben sin neste år.

«Hillary Clinton ønsker denne jobben», sa en kilde, som ifølge Reuters kjenner Udenrigsministeren særdeles godt tidligere på måneden.

Hillary Clinton har tidligere fortalt at hun ikke har planer om å fortsette som utenriksminister etter denne valgperioden.
USA sitter på Verdensbanken

Hvis Hillary Clinton ender med å sette seg i direktørstolen i Verdensbanken, blir hun den første kvinnelige sjefen for Verdensbanken som er den viktigste institusjonen til finansiering av ulandenes utvikling.

Meldingene om at Hillary Clinton er interessert i jobben som direktør for Verdensbanken, kommer samtidig med at direktørposten i søsterorganisasjonen Det Internasjonale Valutafond, IMF, er blitt ledig.

Hittil har skiftende europeere vært IMF-sjef, mens topp-posten i Verdensbanken er forbeholdt en amerikaner, og den er for øyeblikket ledet av Robert Zoellick.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Nøkkeltall er nådestøtet til USAs økonomi

Dårlig nøkkeltall øker bekymringen for økonomisk utmattelse i USA, mener Handelsbanken.

Etter at markedet hadde fått litt av været tilbake i kjølvannet av et par nøkkeltall fra USA som viste seg litt sterkere enn ventet, fikk markedet et nyrestøt fra den regionale aktivitetsindikatoren fra Philidelphia Fed.

Det vurderer sjeføkonom i Handelsbanken Jes Asmussen.

tidligere på dagen fikk vi dermed et fall i antallet nye ledige fra 430.000 til 414.000 personer samt en større enn ventet stigning i både det begynte på boligbyggingen og i antallet nye byggetillatelser i mai», skriver han.
Negativ overraskelse

Omvendt var Philly Fed-indeksen for juni en negativ overraskelse.

«Gitt det store fallet i indeksen fra New York-området i går, var forventningene om en stigning fra 3,9 til 7,0 i indeksen nok blitt dempet noe, men kollapset i Philly Fed indeksert må likevel sies å være en markant negativ overraskelse», konstaterer Jes Asmussen.

Indeksen falt fra 3,9 til -7,7.

«Det vil få bekymringene om at det ikke bare er snakk om en midlertidig oppbremsing i økonomien til å dra til», vurderer han.
Svakest siden 2009

Verdien er det svakeste nivået for Philly Fed siden juli 2009 og detaljene i oppgjøret var akkurat som New York oppgjøret bestemt heller ikke oppløftende.

«Kombinasjonen av utviklingen i både New York og Philly Fed indeksert peker dermed nå på at det nasjonale ISM-indeksen kan falle tilbake under 50 i juni, når tallene kommer i begynnelsen av juli», vurderer han.

Philly Fed og New York indikator peker på et fall i ISM til i omegnen av 47-48.

En verdi over 50 indikerer stigende aktivitet, mens en verdi under 50 indikerer avtagende aktivitet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

ECB avviser å betale for gresk krise

Offentliggjort 16.06.11 kl. 18:05

Den Europeiske Sentralbank slår fast at den private sektoren ikke skal betale Hellas’ gjeld.

I kjølvannet av diskusjonene om enda en redningsplan til den katastroferammede greske økonomien, slår Den europeiske Sentralbank (ECB) enda en gang fast at man ikke vil være med på å betale for landets økonomiske kaos.

Tyskland har ellers foreslått at både ECB og den private sektoren skal bidra med opp til en tredjedel av pengene til en ny gresk hjelpepakke ved å akseptere en senere tilbakebetaling på greske statsobligasjoner.
Katastrofe for Europa

Men det kan slett ikke komme på tale, mener ECBs italienske styremedlem, Lorenzo Bini Smaghi.

«Å be ECB om å utvide løpetiden på statsobligasjonene eller å akseptere dem som sikkerhetsobligasjoner er en krenkelse av prinsippet om sentralbankens forbud mot å finansiere statskassen», sier Smaghi.

Han mener, det er feil å gi den greske staten forhåpninger om at landet ikke selv trenger å tilbakebetale den enorme gjelden.

«Hvis man begynner å tilskynde land til ikke å betale gjelden deres, er det en katastrofe for Europa og for alle investorer utenfra», understreker ECB-medlemmet.
Møtes fredag

I stedet for å tvinge den private sektoren til å hjelpe med å betale gjelden ønsker ECB at den private sektoren inndras i en mer «mykere form», dermed at bankene kan bidra på frivillig basis.

Den idé bakkes også opp av den franske presidenten, Nicolas Sarkozy.

«Uten euro er det ingenting Europa, og uten Europa er det ingen mulighet for fred og stabilitet. Vi har ingen rett til å ødelegge euro», sier Sarkozy som altså heller ikke bakker om det tyske forslaget.

Sarkozy samt representanter fra ECB og EU-kommisjonen møtes fredag med den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, for å løse uenighetene om den nye greske hjelpepakken.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)