Kategori | PENGER

RSS feed for this section

Tjen penger og bli rik

Årlige kostnader i prosent – lån

Det er ikke bare renten, som er interessant, når man skal låne penger. Det er de samlet årlige kostnadene, som forteller hvor dyrt det reelt er å låne penger.

Ifølge prismerkingloven og kredittavtaleloven skal de årlige kostnadene i prosent opplyses (ÅOP). ÅOP er den populære forkortelsen for årlige kostnader i prosent, og som gjør det mulig å sammenligne lån og kreditter. Ved første øyekast kan lånet kanskje se billig ut, fordi renten ikke er så høy, men det kan være stiftelsesgebyr, løpende provisjon og gebyr på lånet, som gjør at ÅOP blir meget høy.

Prismerkingloven har regler for, hvordan det skal skiltes med kredittopplysninger – også i reklamer – hvis man kjøper på kreditt. I de tilshørende skiltningskunnjøring er det regler for, hvordan det skal skiltes, når man låner kontanter. Kredittavtaleloven forteller hvilke opplysninger man skal ha, når man inngår avtalen om lån eller kreditt.

Ved beregningen av ÅOP skal samtlige utgifter ved opprettelsen og i hele lånets løpetid nemlig tas med, samtidig med at det dras hensyn til, når renter, avdrag m.v. skal betales.

Spesielt ved små lån skal man være oppmerksom på de reelle utgiftene. Et fast stiftelsesgebyr veier tungt jo mindre beløpet er og jo kortere tid, som er til å betale lånet tilbake.

Noen forretninger reklamerer med rentefri lån. Til gjengjeld kan det være andre årlige kostnader på f.eks. 1.525 kr. på et lån på 8.000 kr.. Det gir en ÅOP på 19,7 %!

Det er ikke ualminnelig, at et mindre lån på f.eks. 5.000 kr. i en butikk kan ha ÅOP på over 60 %. Ved små lån er en kassakreditt typisk billigst.

Man skal også være oppmerksom på at en månedlig rente på 1,75 % kan se billig ut, men det svarer til en effektiv rente på over 23 %.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Regninger

Skal du betale regningen?
Det er avhengig av om du har betalt, og om du skylder beløpet.

Du får en regning, du allerede har betalt
Du skal kunne bevise at du har betalt f.eks. ved elv visse en kvittering. Det kommer bakk på mange, at de skal gjemme sine kvitteringer, hvis de vil unngå risikoen for elv skulle betale den samme regningen to ganger.
Les mer om kvitteringer, og hvorfor de skal gjemmes

Regningen er ikke betalt, fordi du ikke mener at du skylder beløpet
Mener du ikke at du skylder beløpet, f.eks. fordi den levert ytels var mangelfull, skal du i et brev meddele kreditor – altså den næringsdrivende, som du skylder peng – dette, samt forklare hvorfor du ikke mener at du skylder pengene. Så må kreditor dra stilling til om han vil gi ta seg sammen saken, eller om han vil gå videre med den evt. helt til retten.
Les mer om dine klagemuligheter

Du skylder beløpet
Du skal overholde betalingsfristen, ellers betaler du for sen. Det kan løpe mange ekstra kostnader på en regning, som betales for sen. Og det blir riktig dyrt, hvis saken også går i retten, og du teiper den.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Betaler du gebyr? og hvorfor betaler du gebyr?

Noen gebyr er rett og slett en del av varens pris, eller betaling for administrasjon av avtalen, andre har til formål å få deg til å endre atferd, f.eks. ved å velge en annen betalingsform.

Noen gebyr som f.eks. purringgebyr er selvforskyldte og kan i vid utstrekning unngås.

I noen tilfeller er gebyret egentlig betaling for en service eller en ytelse, slik at du bare betaler for det, du har bruk for.

Administrasjonsgebyr
En lang rekke gebyr kan over en kam kalles administrasjonsgebyr.

I et enkeltstående kjøp, er det ofte bare ganske få, f.eks. ekspedisjonsgebyr eller forsendelsegebyr, mens det i løpende avtaler kan være mange hele avtaleforløpet gjennom.

Opprettelsesgebyr, leveringsgebyr, flyttesgebyr og oppsigelsesgebyr er eksempel på administrasjonsgebyr.

Noen administrasjonsgebyr betales en gang for alle, andre skal betales løpende som en del av avtalen.

Atferdsregulerende gebyr
Et «atferdsregulerende» gebyr har til formål å få forbrukeren til å endre atferd.

Et typisk eksempel er et faktureringsgebyr, du kan bli pålagt, hvis du f.eks. ønsker å betale med et girosinnbetalingskort på posthuset eller i banken. Virksomheten foretrekker kanskje at du betaler via BetalingsService/PBS, og gebyret kan normalt unngås, hvis du melder på regningen til denne betalingsformen.

Gebyr av denne typen vil ofte være innført for at den næringsdrivende kan få dekket noen særlige kostnader, som knytter seg til en bestemt atferd, f.eks. å administrere flere forskjellige betalingsformer.

En del virksomheter har sideløbende med faktureringsgebyret innført et betalingsgebyr, som skal betales, når man betaler via BetalingsService/PBS. Hvis gebyret ikke kan velges fra, skal det som hovedregel inngå i opplysning om den samlet prisen.

Selvforskyldte gebyr
Purringgebyr, inkassogebyr o.l. er typiske selvforskyldte gebyr. Det er gebyr, som utløses, hvis du ikke overholder din del av avtalen.
Purringgebyr og inkassogebyr kan kreves etter lovens regler, selv om det ikke fremgår av avtalen, at denne typen gebyr kan kreves.
Andre selvforskyldte gebyr er f.eks. uteblivelsesgebyr hos tannlegen, gebyr for å få lukket telefonen opp etter forsinke betaling, gebyr for utstedelse av nytt medlemskort, når det gamle er blitt vekk o.l.

Gebyr som betaling for en særlig ytelse
En rekke «gebyr» er ikke egentlige gebyr, men skal snarere sees som betaling for en separat ytelse, som man selv velger å bestille.
Det kan f.eks. være en kopi av et gammelt kontosutskrift, du ønsker sendt til, skift til et nytt telefonnummer eller en ekstra revisjon av ditt budsjettskonto.

Overført avgifter
En rekke betalinger er ikke gebyr men egentlig en skatt eller en avgift, som en offentlig myndighet har pålagt den næringsdrivende å kreve hos forbrukeren.

Det kan f.eks. være tinglysningsavgift. Moms er også en overført avgift.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Delete

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hvor mange gebyrer er du nødt til å betale?

Noen gebyr er ikke til å unngå. De er simpelthen en betaling for å inngå avtalen. Det kan f.eks. være stiftelsesgebyr eller opprettelsesgebyr. Andre løpende gebyr kan det være umulig å slippe utenom hos noen virksomheter, mens andre ikke krever dem. En rekke gebyr kan velges helt fra eller bringes ned på et minimum.

Betaler du gebyr for noe, du ikke har bruk for?
Betaler du for å motta en service, du strengt tatt ikke har bruk for. Det kan f.eks. være kontosutskrifter, som du likeså godt kan lese på nettet. Eller forsendelsesgebyr for noe, du lett og billig selv kan hente.

Velg den billigste betalingsformen
Sjekk i avtalen hva det koster å betale på forskjellig måte og velg den billigste metoden.

Hvis det er en vare eller en ytelse, du vet at du vil ønske å motta et stykke tid, så velg å betale med store intervaller, f.eks. en gang om året.
Det kan f.eks. være et avisabonnement.

Lag prissammenligninger og vær kritisk
Varen eller ytelsen er muligens billig, men samlet sett kan det samme kanskje kjøpes billig et annen sted.

Lønnskontoen er gratis å opprette, men hvert gang du bruker den utløseren det kanskje et gebyr. Men en annen konto i den samme banken eller i en annen bank er kanskje mer økonomisk i forhold til dine behov.

Mange firma opplyser om avtalevilkår, priser, gebyr m.v. på sin hjemmeside.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Når er et gebyr avtalt og «fanger bordet»?

Et gebyr kan være avtalt på mange måter, og det er i mange tilfeller ditt egen ansvar å lese de opplysningene, du mottar fra den næringsdrivende, så du vet hva du går inn til.

Selv om et gebyr er en del av avtalen, kan det godt være urimelig å kreve det under de aktuelle omstendighetene, eller gebyret kan være urimelig høyt. Hvis gebyret er urimelig, kan avtalen endres, så du likevel ikke skal betale, eller skal betale mindre.

Et gebyr, som slett ikke fremgår av avtalen, kan du som utgangspunkt nekte å betale.

Purringgebyr, inkassogebyr og andre lovfesta gebyr er likevel unntatt.

Gebyret kan også være opplyst på en måte, så du har vanskelig ved å oppdage at det er det eller å gjennomskue hva det betyr økonomisk.

Tvister om urimelige avtalevilkår avgjøres av klagenemndene eller av domstolene.

Gebyr i enkeltstående kjøp
Når du kjøper en vare i en butikk, er det normalt ingen gebyr. Den opplyst prisen er det, du skal betale. Kjøper du derimot den samme varen på postordre eller e-handel, kan det plutselig opptre atskillige gebyr. Det kan være ekspedisjonsgebyr, faktureringsgebyr, forsendelsesgebyr, gebyr for bruk av bankkort m.v.
Når du handler i utlandet, skal du være særlig oppmerksom på hva den endelige prisen blir. Hvis du handler med såkalt tredjeland utenfor EU, kan det utover moms og toll f.eks. komme gebyr til transportfirmaet for å foreta fortollingen.

Gebyr og e-handel
Når du handler på nettet, skal selgeren opplyse den samlet prisen inklusive alle gebyr m.m. allerede før avtalen inngås.
Men det er opp til deg selv å lese vilkårene igjennom.
Det er ikke noe krav om at du straks ved presentasjon av varen skal ha opplysning om alle kostnader og gebyr. Du skal bare ha opplyst den samlet prisen, før du avgir bestilling.

Gebyr som en del av en løpende avtale

En løpende avtale kan f.eks. være en forsikringsavtale, en kredittavtale, et telefonabonnement eller medlemskap av en bokklubb.
I en slik avtale, vil det ofte være avstalt noen fast gebyr som f.eks. administrasjonsgebyr, faktureringsgebyr eller ekspedisjonsgebyr.

Stigende gebyr
Hvis den næringsdrivende ønsker å kunne endre på disse gebyrene, f.eks. å la dem stige i takt med prisutviklingen, skal det fremgå av avtalen.
Når det skjer stigninger, skal forbrukeren varsles om de nye takstene.

Nye gebyr
Hvis den næringsdrivende ønsker å innføye nye gebyr, er det reelt tale om en endring av avtalen.
En slik avtaleendring skal varsles i så god tid, at forbrukeren kan nå å komme ut av avtalen, hvis han ikke ønsker å inngå den nye avtalen.

Større endringer i en eksisterende avtale skal varsles tydelig til den enkelte forbrukeren. Det er altså ikke nok, at den næringsdrivende f.eks. setter en annonse i avisen eller legger opplysningen ut på sin hjemmeside.

Unntak
Hvis den næringsdrivende krever purringgebyr etter de gjeldende reglene, Hvis det betales for sen, trenger det ikke å fremgå av avtalen.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hva sier lovgivningen om gebyr?

Det er mange lover, som inneholder regler om de gebyrene myndighetene må kreve hos borgerne, men når det gjelder de gebyrene en privat næringsdrivende kan kreve hos en forbruker, er det ikke mye lovregulering.

Det finnes regler om gebyr i renteloven, betalingsmiddelloven og i kredittavtaleloven.

I en rekke andre lover finnes generelle regler om prisopplysninger, avtaler o.l.

Gebyrets størrelse
Det er ikke noe generelt krav om at gebyrets størrelse skal svare til den næringsdrivende utgift. Av enkelte lover fremgår det, at gebyret skal være «rimelig etter omstendighetene».

Gebyr, som ikke er spesielt omtalt i en lov, er omfattet av avtaleloven, og det kan prinsipiell være så stort eller mindre, som man har avtalt. En næringsdrivende kan altså godt tjene penger på å kreve gebyr.

Opplysning om gebyret
Generell gjelder den regelen, at du som forbruker skal kjenne den endelige prisen, før du kjøper en vare eller inngår en avtale.
I en enkeltstående avtale eller kjøp skal den prisen du får opplyst, som utgangspunkt være inklusive moms og andre kostnader, herunder gebyr.

En rekke gebyr er likevel variabler og kan kanskje velges fra f.eks. faktureringsgebyr og ekspedisjonsgebyr. De inngår derfor ikke nødvendigvis i den samlet prisen, men opplyses særskilt.

I løpende avtaler vil gebyrene være opplyst særskilt. Det kan likevel gjelde særregler. Spesielt for kredittavtaler er det f.eks. regler for hvilke gebyr det skal innregnes i de samlet kredittkostnadene, og som altså ikke bare må opplyses særskilt.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

ASEM

ASEM er et europeisk-asiatisk samarbeid mellom de 27 EU-medlemslandene, 13 asiatiske land (Brunei, Burma/Myanmar, Kambodsja, Filippinene, Indonesia, Japan, Kina, Laos, Malaysia, Singapore, Sør-Korea, Thailand og Vietnam) og Europa-kommisjonen.

ASEM er et uformelt diskusjonsforum, som ble opprettet i 1996. Formålet med ASEM er å fremme og utdype forbindelsene mellom Asia og Europa på særlig tre hovedområder:

Utover stat- og regjeringssjefsmøter avholdes det regelsmessig ministermøter for henholdsvis finansministrer, finiansminister og utenriksministrer. Likeledes avholdes ASEM-embetsmann-møter som forberedelse til de respektive ministermøtene.

Finansministeriet deltar i ASEM-samarbeidet i forbindelse med Finansminister- og embetsmannsmøter. Av områder som behandles ved disse møtene kan nevnes:

* Den globale økonomiske situasjonen
* Den finansielle strukturen
* Effektivisering og implementeringen av eksisterende regler og overvåking av den finansielle sektoren
* Forebyggelse av hvitvasking av penger
* Styrket tollsamarbeid
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold. Sponset av Webforum

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Finanspolitikk – EU

I EU har det enkelte medlemslandet selv ansvaret for finanspolitikken innenfor rammene av de felles bestemmelsene vedrørende finanspolitikk i traktaten og Stabilitet- og vekstpakten.

Alle EU-land deltar i samarbeidet om den økonomiske politikken, herunder samarbeidet om finanspolitikken, som er en del av EUs økonomiske og monetære union, ØMU.

De felles bestemmelsene om finanspolitikk i traktaten forplikter alle EU-land til å unngå et såkalt uforholdsmessig stort underskudd. Dette innebærer som utgangspunkt at det offentlige budsjettunderskuddet ikke må overstige 3 prosent av BNP, med mindre overskridelsen av denne referanseverdien er eksepsjonell og midlertidig. Dessuten må den offentlige gjelden ikke overstige 60 prosent av BNP, med mindre gjelden minskes tilstrekkelig og nærmer seg denne referanseverdien med tilfredsstillende fart.

Stabilitet- og vekstpakten preger traktatens regler om finanspolitikk ved å presisere bestemmelsene om uforholdsmessig store underskudd og ved å fastlegge prosedyrer for samordningen og overvåkingen av medlemslandenes finanspolitikk i Ministerrådet av økonomi- og finansministrer (ECOFIN). Stabilitet- og vekstpakten inneholder en såkalt mellemfristet målsetting om at medlemslandene skal ha en offentlig budsjettsaldo tett på balanse eller i overskudd. Det skal gjøre det mulig for medlemslandene å greie normale utsving i de økonomiske konjunkturene samtidig med at underskuddet på den offentlige budsjettsaldoen ikke overstiger referanseverdien på 3 prosent av BNP. Medlemslandene skal videre legge fram stabilitet- og konvergensprogram om utviklingen i de offentlige finansene, herunder den planlagt tilpassingen i retning av den mellemfristet målsettingen. Såfremt et medlemsland har et uforholdsmessig stort underskudd, kan ECOFIN beslutte å rette en såkalt henstilling til det vedkommende landet.

Eurolandene er dessuten omfattet av Stabilitet- og vekstpaktens bestemmelser om økonomiske sanksjoner. Såfremt et euroland konstant har et offentlig budsjettunderskudd på minst 3 prosent av BNP og ikke etterkommer henstillinger om innenfor en gitt tidsfrist å iverksette økonomisk-politiske tiltak for å bringe underskuddet, kan ECOFIN beslutte å pålegge det vedkommende eurolandet å deponere et beløp, som avhenger av budsjettunderskuddets størrelse. ECOFIN kan videre beslutte at konvertere det deponerte beløp til en bot, hvis det vedkommende eurolandet etter 2 år fortsatt ikke har korrigert det uforholdsmessig store budsjettunderskuddet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kredittsjekk

Kredittsjekk leietageren din!
For enhver utleier er det ingenting som er så irriterende at husleien ikke blir betalt i rett tid. Sannsynligheten for at leieren er en god eller dårlig betaler kan du imidlertid undersøke på forhånd.

Dette gjør du ved å foreta en kredittsjekk av den potensielle leietageren. Kredittsjekken vil avsløre om det er en dårlig betaler du holder på å få i hus.

Som utleier har du saklig grunn
For at du skal få en kredittvurdering fra et kredittopplysningsbyrå må du ha en saklig grunn. Du kan altså ikke be om informasjon om naboen, bare fordi du er så grenseløst nysgjerrig.

Å be om en kredittvurdering av en potensiell leietaker vil imidlertid bli ansett som en «saklig grunn».

Vil gjøre kredittsjekk
Et datasystem som dekker hele USA, skal kontrollere de reisendes bakgrunn. Kredittforhold, kontoaktiviteter, myndighetenes varsellister over potensielt farlige personer og andre forhold som kan regnes å være av betydning for å vurdere om passasjeren utgjør en risiko skal tas med i kontrollen. Havner du i «rød» gruppe, høyrisikogruppen, betyr det at du ikke får gå om bord i flyet.

Når du søker om boliglån, vil utsteder foreta en kredittsjekk.
Kredittsjekk foretas normalt på bakgrunn av registrert inntekt fra skatteetaten, samt nåværende inntekt (siste lønnsslipp).
Har du veldig lav inntekt eller betalingsanmerkninger vil du normalt ikke få innvilget søknaden, eller kun få tilbud om et lavere boliglån.

Det ser ut til å bli stadig mer vanlig å foreta kredittsjekk av aktuelle kandidater til utlyste stillinger. Mange lurer på om dette er tillatt, og i så fall i hvilken grad og i hvilke tilfeller.

Det er ikke lov å foreta en kredittsjekk om man ikke skal få en kreditt, for eksempel om man skal leie hybel man betaler på forskudd, heller ikke om man skal ha en mobiltelefon med kontantkort. Om man inngår avtale om å kjøpe en mobiltelefon med etterskuddsbetaling, kan det være saklig grunn til kredittsjekk. Når det foretas en kredittsjekk, skal den som sjekkes også få et gjenpartsbrev som forteller hvilke opplysninger som ble utlevert.

Personopplysningsloven sier at kredittopplysninger bare skal gis til den som har saklig behov for det. Dette innebærer at det bare i begrenset grad er anledning til å foreta kredittsjekk av en jobbsøker. Følgende tre kriterier skal være oppfylt før en arbeidsgiver kan be om kredittsjekk av jobbsøkere:
– Den aktuelle stillingen skal ha en høyere funksjon
– Stillingen skal innbefatte stort økonomisk ansvar
– Kredittsjekk skal bare foretas på de søkere som er aktuelle i sluttfasen av ansettelsesprosessen

For å hindre at antallet inkassosaker på mobilregninger ikke øker ytterligere, har mobiloperatørene innført flere metoder for å holde styr på kundene og deres regninger. Flere operatører kredittsjekker nye kunder som vil opprette et abonnement. Hvis det viser seg at kunden har betalingsanmerkninger, gir operatørene tilbud om kontantkort i stedet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Banksparing i Sparebank1

Banksparing  i Sparebank1 er en enkel og trygg form for sparing for deg som vil ha sparepengene lett tilgjengelig. Hos oss kan du velge mellom ulike spareformer.

Fondskonto

Fondskonto er en fleksibel spareform som gir deg mulighet til å plassere penger i bank-, rente- og aksjefond. Du kan sette sammen din egen profil eller velge én av våre fire skreddersydde investeringsporteføljer.
Fordeler med Fondskonto

* Ingen bindingstid  i Sparebank1
* Bredt fondsutvalg fra flere fondsforvaltere
* Fondsbytte uten gebyr og skatt
* 105 prosent av sparesaldoen utbetales til etterlatte
* Utbetaling terminvis eller som engangsbeløp

Skreddersydd investeringsportefølje eller egen profil?

Dersom du velger en av våre skreddersydde investeringsporteføljer, følger vi opp plasseringen og gjør eventuelle nødvendige justeringer underveis. Liker du å overvåke markedet og gjøre endringer selv, anbefaler vi at du setter sammen din egen profil ut fra vårt fondsutvalg. Du kan bytte fond så ofte du vil, uten at det gir skattemessige konsekvenser i avtaleperioden. Dette gjør Fondskonto ekstra spennende!

Fondskonto er en ypperlig mulighet for å spare langsiktig til barna. Så enkelt er det:

1. Velg sparepakke
2. Velg månedlig sparebeløp

 ODIN Spareavtale i Sparebank1
Stadig flere velger å starte en spareavtale i aksjefond. Regelmessig sparing i aksjefond er en smart måte å bli litt rikere på.
Har du vurdert å starte en spareavtale i aksjefond? Det er ingen grunn til å utsette planene. En spareavtale passer for alle, enten du sparer til deg selv, dine barn eller barnebarn.

God gjennomsnittskurs i Sparebank1

I utgangspunktet avhenger avkastningen du oppnår i kroner og øre av hvor mange penger du plasserer, hvor lenge du sparer og aksjemarkedets utvikling. I en spareavtale er det ytterligere et poeng som dukker opp, nemlig hvordan du sparer. Med en spareavtale i aksjefond kjøper du andeler i både fallende og stigende markeder. Ved kursfall fra én måned til den neste, får du i praksis kjøpt flere andeler for det samme månedlige sparebeløpet enn du ellers ville fått. Det nyter du godt av når børsene igjen stiger.

Fleksibelt i Sparebank1

Når du starter en spareavtale står du fritt til å velge hvilke aksjefond du ønsker å spare i, hvor mye du vil spare i måneden og når pengene skal trekkes. Det er ingen bindingstid – du bestemmer selv hvor lenge du vil spare.

Tre grunner til at du bør starte en spareavtale:

*
Du kan forvente høyere avkastning enn med tradisjonell banksparing og andre investeringsinstrument
*
Sparingen er «tilpasset din lommebok»
*
Du får en verdifull skattekreditt

 Aksjesparing i Sparebank1
Vi har gjort det enkelt for deg å kjøpe aksjer på nett. Gjennom din egen nettbank kan du handle aksjer og følge med på utviklingen.

Hvorfor aksjer i Sparebank1?
SpareBank 1 har utviklet en sikker og enkel måte for aksjehandel på internett. Som aksjekunde får du tilgang til First Securities ferske analyser og anbefalinger.

Aktive kunder kan få tilsendt en ukerapport og morgenrapport med de siste kommentarer på det som har skjedd i USA natten før, samt hva vi kan vente oss på Oslo Børs utover dagen.

Aksjer i nettbanken
For å handle aksjer trenger du en Nettbank. Hvis du ikke allerede har Nettbank hos oss, kan du få dette ved å kontakte din lokale bank. De som allerede har tilgang, kan enkelt bestille mulighet for aksjehandel i Nettbanken. Bestillingsskjema finner du under Postkasse og Bestillingsskjemaer. Tjenesten er tilgjengelig neste virkedag.

Boligsparing for Ungdom i Sparebank1
Med Boligsparing for Ungdom (BSU) får du skattefradrag på sparepengene dine mens du sparer til drømmeboligen. Dette er en utrolig gunstig spareordning for unge med skattepliktig inntekt.
Boligsparing for Ungdom (BSU) er markedets beste sparetilbud for deg under 34 år. Hvis du utnytter ordningen fullt ut, er det så gunstig at det faktisk kan lønne seg å låne, hvis du ikke har penger nok til det årlige sparebeløpet.

Hvor mye kan du spare i BSU?
Du kan spare inntil 15 000 kroner i året, og totalt 100 000 kroner i denne ordningen. For ektefeller gjelder beløpsgrensen for hver ektefelle, selv om de lignes felles. Ektefellene må imidlertid opprette hver sin BSU-konto.

Inntil 3000 kroner i årlig skattefradrag
For hvert år du sparer får du 20 prosent av sparebeløpet i fradrag på skatten. Det betyr at du kan få inntil 3 000 kroner i skattefradrag hvert år. For å ha rett til skattefradraget må pengene på BSU-kontoen inklusive renter brukes til kjøp av bolig og/eller til betaling av renter og avdrag på bolig anskaffet etter at du opprettet BSU-kontoen.

BSU gir god rente ved kjøp av bolig
Med BSU-konto i banken får du mulighet til å låne inntil 100 prosent av boligens verdi til bankens beste rente. Banken tilbyr også fullfinansiering til kunder med særdeles god betjeningsevne. Her kan du lese mer om lån til din første bolig.

Fast sparing lønner seg i Sparebank1
Du behøver ikke å spare noe fast beløp på BSU-kontoen hvert år. Du kan til og med hoppe over ett eller flere år, uten at du av den grunn bryter vilkårene. Likevel lønner det seg å spare et fast beløp hver måned. På den måten er du sikker på å få fylt opp kontoen hvert år. Samtidig utvikler du et godt kundeforhold til banken, noe som kan gjøre det lettere å få boliglån når tiden er inne.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Sparing i ODIN-fond

ODIN og sparing

Aksjefond passer for alle som skal spare eller investere – uansett inntekt, formue, alder og sparehorisont. Som en av Norges største aksjefondsforvaltere, kan ODIN vise til høy avkastning over tid.
Enten du skal plassere store beløp i lang tid, eller det er den månedlige overskuddslikviditeten du skal spare, er aksjefond et velegnet spare- og investeringsinstrument.

Internasjonal forvalter
ODINs aksjefond har vært forvaltet etter samme prinsipper siden oppstarten i 1990. Fra opprinnelig å ha vært en nordisk aksjefondsforvalter, er ODIN i dag en internasjonal aksjefondsforvalter, med både globale bransjefond og brede europeiske og nordiske aksjefond. ODIN har mottatt mange utmerkelser så vel nasjonalt som internasjonalt for sin forvaltning.

Jo lengre, desto bedre…
I utgangspunktet anbefaler vi minimum fem års sparehorisont i aksjefond. Du kan selvsagt oppleve å få høy avkastning også med kortere tidshorisont, men tommelfingerregelen er at jo lengre du sparer, desto større sannsynlighet er det for at du skal få høy avkastning på sparingen.

For regelmessig sparing i ODINs aksjefond, trekker vi frem ODIN Norden, ODIN Europa og ODIN Global som gode alternativ. Det finnes imidlertid mange gode argumenter for også å spare i ODINs øvrige aksjefond.

 Om ODIN
ODIN er en av Norges største forvaltere av aksjefond. Selskapet er et heleid datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS.
ODIN Forvaltning AS ble etablert i 1990. Selskapets mål var fra starten å tilby aksjefondsforvaltning på tvers av de nordiske landene. I dag tilbyr også ODIN brede europeiske aksjefond og globale bransjefond. ODINs aksjefond distribueres via alle SpareBank 1 bankene.

ODINs aksjefond

Totalt tilbyr ODIN elleve egenforvaltede aksjefond. ODIN Norden og ODIN Finland har vært med siden etableringsåret 1990. I 1992 ble ODIN Norge etablert, og ytterligere to år senere ble ODIN Sverige og ODIN Maritim lansert. I 2000 ble aksjefondsutvalget utvidet ytterligere med ODIN Offshore og ODIN Eiendom. Høsten 2004 ble forvaltningen av ODIN Europa og ODIN Europa SMB tatt hjem. Europa-fondene var inntil 24.11.2004 såkalte aksjefond-i-fond forvaltet av Swedbank Robur Fonder.

ODINs to «nyeste» fond er ODIN Global og ODIN Global SMB. Også disse fondene var tidligere fond-i-fond, og ble forvaltet av Franklin Templeton. ODIN overtok forvaltningen av global-fondene 12. juni 2007.

I tillegg tilbyr ODIN fire rentefond hvor forvaltningen er utkontraktert til ABN Amro Kapitalforvaltning, samt enkelte aksjefond-i-fond fra Swedbank Robur Fonder og Franklin Templeton.

Indeksuavhengig
ODIN er en indeksuavhengig aktiv aksjefondsforvalter, som på fritt grunnlag investerer i aksjer – uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks.

Generelt om sparing i aksjefond
Aksjefond er både et enkelt og lønnsomt alternativ for langsiktig sparing. Som andelseier i aksjefond får du aktiv deltagelse i selskapenes verdiskapning.
Den eneste grunnen til å spare penger er å få avkastning. I så måte er aksjefond ditt beste alternativ for langsiktig sparing. Historisk har aksjemarkedet gitt fire til seks prosentpoeng høyere årlig avkastning enn sparing i bank. Samtlige av ODINs egenforvaltede aksjefond har over tid gitt høyere avkastning enn gjennomsnittet.

Svinger i aksjemarkedet
For å illustrere poenget med langsiktighet, kan vi se nærmere på Norden-indeksen (MSCI Nordic Countries) i perioden 31.12.1969 til 31.12.2007. Av totalt 398 mulige femårsperioder (månedlige beregninger), har kun 28 perioder, eller syv prosent, gitt negativ avkastning. Faktisk er det slik at samtlige 374 mulige syvårsperioder har gitt positiv avkastning! I gjennomsnitt har alle mulige femårs spareperioder i Norden gitt 13,9 prosent i årlig gjennomsnittlig avkastning. Ingen spareperiode på 20 år har gitt lavere gjennomsnittlig årlig avkastning enn elleve prosent. Det sier litt om hvilke resultater som kan skapes over tid. Og ikke minst, det gjør aksjefond særdeles velegnet til langsiktig sparing til for eksempel pensjon.

Enkelt og billig
Enkelheten i aksjefond ligger i at du, når du selv ønsker, kan tegne (kjøpe) og innløse (selge) andeler i aksjefond – for det beløp du måtte ønske. Fondsforvaltere har plikt til å la deg innløse ved første tilgjengelige kursfastsettelse. Det er selvsagt ingen bindingstid på plasseringene, og ved innløsning vil pengene være på konto i løpet av tre til fem virkedager. I tillegg er aksjefond en billig måte å investere i aksjemarkedet på. Du betaler kun et årlig forvaltningshonorar, og dermed eier du en andel i en stor og omfattende portefølje av aksjer som er konstruert for å gi deg som andelseier høyest mulig avkastning. Skulle du gjort jobben selv, ville det kostet minst like mye – i tillegg til all tid og energi du måtte bruke for å administrere investeringene.

Aksjefond og pensjon
I dag forventes det at vi skal leve mellom 25 og 28 år som pensjonister. Det er mange år med potensielt lav inntekt. Høyere forventet levealder, kombinert med færre yrkesaktive år, gjør at du i praksis må spare mer på færre år. I hvert fall hvis du ønsker å ha økonomisk frihet i alderdommen. Ved å spare regelmessig i aksjefond, bestemmer du selv hvor høy «pensjonen» din kan bli.

 ODINs aksjefond

Her er oversikten over ODINs aksjefond. Mer informasjon om det enkelte aksjefondet, prospekt og avkastningshistorikk, finner du på ODINs nettsider, se lenker nedenfor.
ODIN Norden: Aksjefondet investerer fritt, uavhengig av bransje, i aksjeselskaper som er børsnotert, har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Sverige, Finland, Danmark og Norge.

ODIN Finland: Aksjefondet investerer fritt, uavhengig av bransje, i aksjeselskaper som er børsnotert, har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Finland.

ODIN Norge: Aksjefondet investerer fritt, uavhengig av bransje, i aksjeselskaper som er børsnotert, har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Norge.

ODIN Sverige: Aksjefondet investerer fritt, uavhengig av bransje, i aksjeselskaper som er børsnotert, har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Sverige.

ODIN Maritim: Aksjefondet kan bare investere i selskaper som hovedsakelig er beskjeftiget med global maritim transport.

ODIN Offshore: Aksjefondet kan bare investere i selskaper som hovedsakelig beskjeftiger seg med energiområdet olje og gass. Det omfatter blant annet selskaper innen utvinning, produksjon, videreforedling, transport/distribusjon og serviceselskaper som er børsnotert på børser globalt.

ODIN Europa: Aksjefondet investerer fritt, uavhengig av bransje, i aksjeselskaper som er børsnotert, har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Europa.

ODIN Europa SMB: ODIN Europa SMB investerer fritt, uavhengig av bransje, i små og mellomstore aksjeselskaper som er børsnotert, har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Europa.

ODIN Global: ODIN Global investerer fritt, uavhengig av bransje, i aksjeselskaper over hele verden.

ODIN Global SMB: ODIN Global SMB investerer fritt i små og mellomstore aksjeselskaper over hele verden. Kriteriet for selskapets størrelse er dets børsverdi, som ikke skal overstige to milliarder USD på investeringstidspunktet.

ODIN Eiendom: Fondet investerer i selskaper som er børsnotert eller har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i ett av landene Sverige, Norge, Finland eller Danmark, og som hovedsakelig er beskjeftiget i eller med fast eiendom.

Andre fond: I tillegg tilbyr ODIN fire rentefond hvor forvaltningen er utkontraktert til ABN Amro Kapitalforvaltning, samt enkelte aksjefond-i-fond fra Swedbank Robur Fonder og Franklin Templeton.

 Slik investerer ODIN

ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av størrelse eller vekt i en markedsindeks. ODIN investerer i selskaper de mener har egenskapene som trengs for å bli morgendagens vinnere.
Investeringene foretas på bakgrunn av egne grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder ODINs forvaltere kjenner og forstår – der de vet hva som skaper resultatene. ODIN er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene.

Verdi fremfor vekst
ODIN foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimat på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene.

Se verden med egne øyne
Det er vel og bra å lese rapporter om selskaper i ulike land, eller politiske endringer. Å se det med egne øyne gir enda bedre kunnskap og dypere forståelse. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapene får forvalterne mer kunnskap om virksomheten og økt forståelse for kulturen de opererer i.

Helt siden ODIN Norden ble etablert har samme investeringsfilosofi blitt fulgt. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år.

ODIN Uttaksavtale
Ved å sette salg av aksjefondsandeler i system, har ODIN lagt forholdene til rette for at du kan få faste utbetalinger fra sparingen din, samtidig som du sparer videre.
Meravkastningen i aksjemarkedet tilsier at flere bør være investert i aksjefond også i deler av livet hvor mange tradisjonelt har solgt seg kratig ned eller helt ut – for eksempel i pensjonsalderen.

Innløser litt etter litt

Når behovet for økt tilførsel av penger melder seg, bør du kanskje vurdere en uttaksavtale, hvor penger overføres automatisk og regelmessig til din bankkonto. Med ODIN uttaksavtale tar du bare ut deler av sparingen over tid (eller sågar bare deler av avkastningen), resten nyter godt av den avkastningen ODINs forvaltere skaper.

Bruksområdene for en uttaksavtale er mange. For eksempel ekstra pensjon, finansiering av sabbatsår, etter- og videreutdanning og utvidet svangerskapspermisjon for å nevne noe. Felles for alle er at du får tilført «utbytte» fra sparingen regelmessig.

I pose og sekk

Når aksjemarkedet utvikler seg positivt, samtidig som ODINs forvaltere klarer å levere god avkastning, får du både i pose og sekk: I tillegg til en fast utbetaling fra aksjefondssparingen, får du også god avkastning på andelene du ennå ikke har realisert.

Tre ulike modeller

Som andelseier i ODINs aksjefond kan du velge mellom tre forskjellige uttaksavtaler. Modellene har forskjellig virkemåte, som igjen gir forskjellig resultat.

1. Salg av andeler for et fast beløp
Egner seg bra for deg som må ha forutsigbarhet i privatøkonomien. Du vet hva du får hver måned, men ikke når uttaksavtalen tar slutt.
2. Salg av et fast antall andeler
Denne modellen passer hvis du ønsker å selge deg helt ut over en bestemt periode, eller når du trenger likviditet på en på forhånd bestemt periode. Månedsbeløpet vil variere.
3. Salg av en fast prosentandel
En uttaksavtale med fast prosent av innestående beløp gir deg i praksis en livsløpsavtale – en uttaksavtale som aldri tar slutt. Også her vil månedsbeløpet variere.

 Pensjonssparing i ODINs aksjefond

Aksjefond er perfekt for langsiktig sparing til pensjonsalderen – enten du ønsker en tidlig pensjon eller bare ønsker å ha litt ekstra å rutte med.
Det nye pensjonssystemet legger opp til at vi må jobbe lengre enn før for å få den samme pensjonen. Aller helst ønsker politikerne at vi skal jobbe til vi er 70 år. Selv da blir neppe den samlede pensjonen fra Folketrygden og obligatorisk tjenestepensjonen (OTP) fra arbeidsgiver nok til å kunne opprettholde den samme levestandarden som vi hadde før vi ble pensjonister.

I følge Dagens Næringsliv valgte ni av ti bedrifter som kjøpte OTP i 2006 minimumsordningen på to prosent av den ansattes lønn. Rådet fra DNs privatøkonomipanel var klart og tydelig: De aller fleste må øke sin private sparing!

Ønsker tidligere pensjon

At politikerne ønsker at vi skal jobbe til vi er 70 år, betyr ikke nødvendigvis at du og jeg ønsker det samme – eller har mulighet til å jobbe så lenge. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) planlegger, eller ønsker, seks av ti sysselsatte mellom 50 og 61 år å gå av med pensjon før de fyller 67 år. To tredjedeler oppgir 62 år som ønsket pensjonsalder.

Planene og ønskene viser seg å stemme godt med det virkelige liv. I praksis er det slik at de mest yrkesaktive seniorene er i gruppen 50 til 54 år – rundt 80 prosent av disse er i jobb. Etter fylte 54 år faller yrkesaktiviteten gradvis med økt alder, og ender på 32 prosent for 66 åringene.

I gjennomsnitt forventes det at vi skal leve mellom 25 og 28 år som pensjonister. Det er mange år med potensiell lav inntekt. Høyere forventet levealder, kombinert med færre yrkesaktive år, gjør at du i praksis må spare mer på færre år. I hvert fall hvis du ønsker å ha tilstrekkelig økonomisk frihet i alderdommen.

Høyest forventet avkastning

Når du sparer langsiktig til pensjonsalderen bør du plassere pengene der du kan forvente høyest avkastning over tid. Det betyr at du bør spare i aksjefond. Historisk har aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng sammenlignet med sparing i bank. Meravkastningen kan i praksis gjøre forskjellen på en god og en dårlig pensjon.

Spareavtale inn

For de fleste er en månedlig spareavtale den praktiske løsningen når de skal spare til pensjonsalderen. Du velger selv hvor mye du vil spare «ekstra» i måneden – jo mer du sparer, desto høyere blir pensjonen din. Det er ingen bindingstid på pengene, du bestemmer selv hvor lenge du vil spare.

Med lang tidshorisont ofte på 10, 20, 30 eller 40 år, kan forskjellen mellom sparing i bank og aksjefond bli enorm. For eksempel ville en månedlig spareavtale på 1 000 kroner i ODIN Norden fra juni 1990 (fondets oppstart) til utgangen av 2007 vokst til 1 335 860 kroner. I løpet av spareperioden på drøye 16 år ville du selv ha plassert 212 000 kroner, mens du hadde fått hele 1 123 860 kroner i avkastning. Hadde du spart tilsvarende i bank, ville avkastningen blitt på 129 160 kroner.

Uttaksavtale ut

Det generelle rådet fra mange økonomieksperter er at man bør selge seg gradvis ut av aksjer i tiden før man blir pensjonist. Som pensjonist bør man ha sparepengene i banken, eller til nød i pengemarkedsfond. Med forventninger om at vi skal leve mellom 25 og 28 år som pensjonister, kan et slikt råd vise seg å bli svært dyrt.

Vi mener at du også bør være investert i aksjefond mens du er pensjonist – jo lengre du er investert, desto høyere blir din samlede forventede pensjon.Når du skal begynne å bruke av pensjonssparingen, er ODINs uttaksavtale en god løsning.

Med en uttaksavtale tar du bare ut en viss mengde penger fra sparingen, resten nyter godt av aksjemarkedets utvikling. Når aksjemarkedet utvikler seg positivt, samtidig som ODINs forvaltere leverer god avkastning, får du både i pose og sekk: I tillegg til en fast utbetaling fra aksjefondsparingen (direkte inn på konto), får du god avkastning på andelene du fortsatt eier.

Også skattefordeler i aksjefond

Hovedgrunnen for å spare til pensjon i aksjefond er muligheten for høy avkastning. I tillegg er det også enkelte skattemessige fordeler i aksjefond. Utsatt skatt og skjermingsfradrag er nøkkelordene.

Skatterabatt i aksjefond
Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er mulighet for høy avkastning. I tillegg er det også enkelte skattemessige fordeler i aksjefond.
Skattekreditt
Ved sparing i aksjefond betaler du først skatt på avkastningen i aksjefond når du innløser (selger) andeler. Over tid gir denne skattekreditten deg langt høyere avkastning enn hva resultatet ville blitt med årlig beskatning. Jo lengre du sparer, desto større blir verdien av skattekreditten. Det er selvsagt bare oppnådd avkastning du må betale 28 prosent skatt på. Skulle du oppleve å innløse andeler med tap, får du tilsvarende 28 prosent skattefradrag for tapet.

Skjermingsfradrag
I 2006 ble det innført nye skatteregler for aksjer og aksjefond. Alle som sparer i aksjefond, og eier andeler over et årsskifte, får redusert skatten med et skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget beregnes med utgangspunkt i en skjermingsrente lik tre måneders statskasseveksler (etter skatt). Hva skjermingsrenten blir for det enkelte år, fastsettes i januar påfølgende år av Finansdepartementet. Innløser du andeler tegnet før nyttår, og har fått ti prosent avkastning, vil du med tre prosent skjermingsrente betale 28 prosent skatt på syv prosent avkastning.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Sparing i aksjefond – ODIN

Sparing i aksjefond – ODIN

Spørsmål og svar om sparing i aksjefond

Hvilken kursdato får du ved kjøp?

Du får kursdato den dagen pengene kommer inn på fondets konto. Dette er normalt 1-2 dager etter at ODIN har mottatt kjøpsordren (kjøpsblanketten).

Hvilken kursdato får jeg ved innløsning og når kommer pengene på konto?

Hvis salgsordre er mottatt før kl 12.00, får du kursen som settes den dagen. Pengene vil normalt være på konto 4-5 virkedager etter at salgsordren er mottatt av ODIN.

Hvilke kursdatoer får jeg ved bytte av fond hos ODIN?

Hvis bytteordren er mottatt før kl.1200, får du innløsningskurs samme dag. Tegningskurs i det nye fondet får du ved kursfastsettelse dagen etter. Det er gratis å bytte mellom våre aksjefond.

Hvilke aksjefond anbefales?

Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat:
– ODIN Global
– ODIN Europa
– ODIN Norden

Årsaken til at vi trekker frem disse fondene, er at de kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse eller bransjetilknytning. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av ODINs aksjefond.

Hvilke skatteregler gjelder i forhold til aksjefond?

I utgangspunktet er 28 prosent kapitalskatt på andeler du har solgt med fortjeneste (eller byttet til et annet fond), og 28 prosent fradrag på andeler du har solgt med tap. Fra og med 2006 er det noen endringer i aksjeskatten. Når skatt på solgte andeler i verdipapirfond beregnes, trekkes det fra et skjermingsfradrag for den perioden du har eid andelene.

Hvordan bruker jeg VPS Investortjeneste?

Etter at du har kjøpt fond for første gang, vil du få tilsendt et passord fra Verdipapirsentralen (VPS). Dette brukes sammen med fødsels- og personnummer (evt. org.nr) under linken «Dine Fond». Dersom du har norsk bankkonto knyttet til VPS-kontoen, kan du også følge andelenes utvikling, gjennomføre tegninger og innløsninger. Hvis ikke bankkonto er knyttet til VPS-kontoen, må du ta kontakt med kontofører (normalt banken som har opprettet VPS-kontoen for deg) for å registrere denne.

Når får man tilsendt årsoppgave og realisasjonsoppgave?

Disse sendes ut fra Verdipaprisentralen innen utgangen av februar måned. Eventuelle kopier kan etter denne tid bestilles av kontofører (normalt banken eller ODIN).

Hva er et aksjefond?
Et aksjefond er en kollektiv investering der mange enkeltpersoner går sammen i et fellesskap for å plassere penger i aksjemarkedet. En slik plassering er enkel, fleksibel og kostnadseffektiv. Samtidig får du en bredt sammensatt portefølje som reduserer sannsynligheten for store verdifall.

Et aksjefond må investere i minst 16 forskjellige aksjeselskaper, og maksimalt ti prosent av fondets kapital kan plasseres i ett selskap. Aksjefondet skal til enhver tid ha minst 80 prosent av forvaltningskapitalen plassert i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter), og skal normalt ikke investere i rentepapirer.

For å sikre at den enkelte andelseiers midler forvaltes forsvarlig, er aksjefondets forvaltningsselskap underlagt streng regulering og kontroll. Fondet forvaltes og administreres av forvaltningsselskapet, mens det eies av andelseierne. Det er ingen begrensninger i antall andeler i et aksjefond, og hver andelseier tildeles nye andeler i fondet tilsvarende den del hans midler utgjør av fondets verdi ved kjøp. Andelseierne har ingen økonomiske forpliktelser overfor fondet utover sin egen investering.

Aksjefond inndeles i ulike grupper avhengig av hvilket investeringsunivers fondene skal plassere sine midler innenfor. Investeringsuniverset kan for eksempel være geografisk avgrenset, eller bransjeavgrenset (investeringer i bestemte næringer).

Aksjefond er én av fire hovedtyper verdipapirfond: Aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond.

Hva er fordelene med aksjefond?
Få, om noen, spareprodukter har like stor åpenhet og er like enkle og fleksible som aksjefond. Hos ODIN er minstebeløp ved engangskjøp 3 000 kroner, eller 300 kroner ved en spareavtale.

Du kan selv følge med på avkastningen både i aviser og på internett, og hver dag analyseres og rangeres aksjefond av uavhengige kilder. I aksjefond har du innløsningsrett på investeringen din. Det vil si at du er garantert å kunne selge andeler når du måtte ønske, og pengene står på bankkontoen din noen få dager etter salget.

Aksjefond er gjennomregulert av myndighetene, og du som forbruker har meget god forbrukerbeskyttelse, noe som blant annet kommer til syne gjennom innløsningsretten. Du vet hele tiden vet hva du er investert i, og du finner ingen skjulte gebyrer.

Hvorfor spare i aksjefond?

Den eneste årsaken til at du skal spare i aksjefond, er ønsket om økt avkastning. Det har ingen ting for seg å ta på seg risiko dersom du ikke har ønsker eller behov for den avkastningen man får i aksjemarkedet.

Sikrest og lavest avkastning får du i banken. Ønsker du høyere avkastning enn banken, må du på en eller annen måte ta noe høyere risiko. ODINs aksjefond har historisk gitt god avkastning i forhold til risikoen andelseierne har tatt på seg.

Hvem kan spare i aksjefond?
Fond passer for alle som skal spare eller investere – uansett inntekt, formue, alder og sparehorisont. Enten du skal plassere store beløp i lang tid, eller det er den månedlige overskuddslikviditeten du skal spare månedlig, er aksjefond en meget interessant spareform. Hele poenget med å plassere penger i aksjefond er å få god avkastning i forhold til den risikoen man tar på seg.

Når du har bestemt deg for å spare i fond, må du ta stilling til hvilken balanse du ønsker mellom trygghet og avkastning.

1) Forventer du at pengene skal stige 50 prosent i løpet av de neste fem årene, er aksjefond ditt eneste alternativ. Det er nemlig bare aksjefond som har en forventet avkastning som oppfyller et slikt avkastningskrav. Du kan ikke få både i pose og sekk. Høy avkastning krever at du aksepterer at verdien på investeringen din kan svinge mye i verdi.

2) Sover du dårlig når det stormer på verdens børser, bør du ikke ha alle pengene dine i aksjefond. Velg heller tryggere alternativ, for eksempel rentefond eller bank, men da må du også redusere avkastningsforventningene.

3) Når du skal spare i aksjefond anbefaler vi en sparehorisont på fem år eller mer. På den tiden vil aksjefond med stor sannsynlighet gi bedre avkastning enn andre alternativer, selv om fondet i perioder vil svinge mye i verdi.

Hvordan spare i aksjefond?

Forsøker du å «time» investeringer i aksjefond for å få maksimal avkastning, ender du som oftest opp med å lure deg selv og få lavere avkastning. Med «timing» mener vi å treffe nær (eller på) topper og bunner. Følg heller våre råd nedenfor.

* Kjøp andeler når du har et definert sparemål og en tidshorisont
* Kjøp andeler når pengene kan avsettes i noen år fremover – vi anbefaler minst 5 år
* Start sparing når du har penger til overs
* Selg andeler når du har nådd målet med sparingen din – enten tid, beløp eller avkastning
* Selg andeler når du trenger deler av, eller alle pengene
* Selg andeler dersom privatøkonomien endres med hensyn på risikovillighet, tidshorisont eller sparemotiv

En enkel måte å spare i aksjefond på er å opprette en spareavtale. Da trekkes sparebeløpet automatisk fra bankkontoen din og går med til å kjøpe andeler i et aksjefond. Du bestemmer selv hvor mange penger som skal trekkes (minimumsbeløpet i ODIN er 300 kroner), og hvilken dag beløpet skal trekkes.

Dersom du istedenfor spareavtale ønsker å sette inn ett engangsbeløp er minstebeløpet i ODIN 3 000 kroner. Et engangsinnskudd passer veldig godt når du har en større sum penger tilgjengelig som du skal og kan spare i noen år fremover.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.7/5 (6 votes cast)

Livrente i Sparebank1

 Livrente i Sparebank1

Livrente er en langsiktig spareform, hvor utbetalingen fordeles over tid. Du kan velge mellom å få en garantert minsteavkastning, eller du kan sette sammen din egen portefølje (Unit Link Livrente).

En Livrente gir deg:

*Trygg plassering av sparepengene dine.
* Forutsigbar spare- og utbetalingsløsning. Avtalens varighet må være på minimum 12 år, hvorav utbetalingen må skje over minimum 6 år.
*Ingen skatt på avkastningen i spareperioden. Når pengene kommer til utbetaling, skattlegges avkastningen som kapitalinntekt med 28 prosent.

Unit Link Livrente
I tillegg til ovenstående, gjelder følgende spesielt for Unit Link Livrente:

*Du bestemmer selv hvordan pengene skal plasseres, og du kan bytte fond så ofte du vil, uten omkostninger eller skattemessige konsekvenser.
* Sparingen foregår i aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og bankkonto.
* Du kan følge kursutviklingen på fond og investeringsporteføljer på internettsidene til Morningstar.

Livrente med garanti
For Livrente med garanti gjelder følgende spesielt:

*Du få en garantert minsteavkastning på 2,75 prosent i året (før fradrag av kostnader).
* I tillegg tildeler vi overskudd til avtalene, basert på resultatet til SpareBank 1 Livsforsikring. Avkastning som blir tildelt, ligger historisk sett over vanlig banksparing.
*Pengene plasseres i en balansert portefølje bestående av eiendom, aksjefond og renter.

Livrente er fortsatt en god spareform for de fleste, til tross for at Stortinget endret skattereglene i 2007. Fra 2007 inngår sparebeløpet i grunnlaget for formuesskatt, men dette berører kun dem som er i formuesposisjon.

 For de fleste er livrenten fortsatt det beste valget!
I 2007 ble det innført formueskatt på livrenter. Samtidig ble det åpnet for at de som har livrente, kan ta ut pengene. For de fleste som har livrente, er livrente fortsatt den beste spareformen.

For de fleste er livrenten fortsatt det beste valget!
I 2007 ble det innført formueskatt på livrenter. Samtidig ble det åpnet for at de som har livrente, kan ta ut pengene. For de fleste som har livrente, er livrente fortsatt den beste spareformen.
Da myndighetene innførte formuesbeskatning for livrenter i 2007, fastsatte Finansdepartementet overgangsregler knyttet til ekstrabeskatning ved avslutning (gjenkjøp) av livrenter. Selv om det betyr at du kan ta ut pengene dine, anbefaler vi deg fortsatt å beholde din Livrente i SpareBank 1 Livsforsikring.

Hva gjør SpareBank 1 Livsforsikring?
SpareBank 1 Livsforsikring tillater gjenkjøp av hele saldoen på livrenteavtalen, inklusive avkastningen. Vi forbeholder oss likevel retten til å gjøre en helhetsvurdering i hvert tilfelle og eventuelt holde tilbake deler av avkastningen i henhold til avtalevilkårene. Dette gjør vi for å beskytte de gjenværende kundene.

Hvorfor anbefaler vi deg å beholde livrenten?

SpareBank 1 Livsforsikring anbefaler deg å opprettholde din sparing i livrenter, fordi:

*Fortsatt utsatt skatt på avkastningen
Livrentemidler er ikke lenger fritatt for formuesskatt, men fordelene med utsatt skatt på avkastningen beholdes.
*Uttak i dag gir 28 prosent skatt på hele avkastningen
Hvis du tar ut midlene, vil du få 28 prosent skatt på opptjent avkastning. Ved å videreføre avtalen, vil du få avkastning på hele beløpet (rentesrente-effekt). Hvis hensikten er å reinvestere pengene, vil du i praksis investere 28 prosent mindre enn du allerede har i avkastning på livrenten. Hvis du beholder livrenten, utsetter du skatten i henhold til opprinnelig plan, og du får utbetalt livrenten terminvis. Skatten belastes samtidig. Dette er gunstig for deg.
*Det er få reelle alternativer
Hvis fritak for formuesskatt er ditt eneste argument for å plassere penger i livrente, finnes det ikke mange reelle alternativer som samtidig gir deg garanti for investeringen.
*Du kan gjøre ulike disposisjoner
Livrente er et gunstig produkt i forhold til arveplanlegging hvor du kan begunstige hvem du vil, og dermed unngå arvelovens bestemmelser.
* Har du Livrente med Garanti gir det både trygghet for investeringen og god avkastning
Har du Livrente med Garanti, får du fortsatt den verdifulle garantien i bunn samtidig med muligheten for å oppnå høyere avkastning siden midlene er plassert i aksjer, eiendom og renter. De siste ti årene har Livrente med Garanti gitt en gjennomsnittlig avkastning som er 1-2 prosentpoeng høyere enn sparekonto.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Når kan du avkreves et gebyr?

En næringsdrivende kan som utgangspunkt bare kreve et gebyr hos en forbruker, hvis det fremgår av lovgivningen, eller hvis det er avtalt partene imellom.

Det er bare få av de lovene som regulerer forholdet mellom en forbruker og en næringsdrivende, som inneholder regler om gebyr, så de fleste av de gebyrene du støter på vil være avtalt gebyr.

Avtaler er regulert av noen meget generelle regler i avtaleloven.

Hvis det ikke er lovgitt om en bestemt slags gebyr, kan den næringsdrivende som utgangspunkt selv bestemme om han vil kreve et gebyr. Han kan selv fastsette gebyrets størrelse og hyppigheten, hvormed det kreves.

Som forbruker skal du bare opplyses om mulige gebyr, før du aksepterer å inngå en avtale eller å kjøpe en vare.

Et gebyr kan være avtalt på mange måter. Det kan fremgå av et avtalepapir, kontrakt e.l., som du og den næringsdrivende sammen har utarbeidet, eller det kan fremgå av den næringsdrivende vanlige forretningsbetingelser eller standardavtalevilkår.

Hvis den næringsdrivende selger via e-handel eller postordre, skal gebyrene fremgå av hjemmesiden eller bestillingskupongen. Når du bestiller varen eller ytelsen, aksepterer du samtidig avtalevilkårene.
Hvis en butikksinnehaver vil kreve gebyr av kundene, må han skilte tydelig med det.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Om Penger

Penger er et begrep med en betydning, som dekker både det abstraktet og det konkreten. Konkret som mynter og sedler, som representerer en økonomisk verdi. Abstrakt som regneenheter som måler velstand, og en måte på hvilken, det kan oppbevares velstand. Begge deler står, ved siden av mynter og sedlers funksjon som betalingsmiddel, som sentrale egenskaper ved penger i det moderne samfunnet. I den økonomiske teorien defineres penger nettopp gjennom funksjoner. Men økonomer legger tradisjonelt særlig vekt på rollen som byttemiddel i en markedsøkonomi. Før innføringen av penger i Danmark foregikk handelen som byttehandel, dvs. at man f.eks. kunne bytte to sauer for en ku. Ved innføringen av «gangbar mynt» laget man i realiteten en sosial kontrakt, det gikk ut på at all byttehandel skulle utføres med pengene som mellomledd. Av praktiske grunner var det nødvendig å bruke mynter av kostbart metall ( gull eller sølv), så det ble mulig å bære rundt på større verdier.

Penger som bytteverdi

dermed var pengenes myntfot knyttet til verdien av metallet, og det ble mulig å kontrollere dem ved hjelp av en vekt, slik som man f.eks. gjorde i vikingtidens Norden. Sen sørga konger og fyrster for å prege mynter, som bar sitt navn og signatur som garanti for myntenes lødighet. Fristelsen til å blande uedelt metall i myntene var likevel ofte meget stor, og dermed innledet man en lang historie om pengeforringelser, som medfører inflasjon i vareprisene.

Penger som rikdom

Med innføringen av penger ble det også mulig å spare opp verdi, som kunne omsettes til varer på et senere tidspunkt. Tidligere var man underlagt risikoen for at hopa opp varer (f.eks. korn, epler eller fisker) kunne forderves og tape sin verdi, men med pengene ble denne ulempen fjernet. Hvis man forutsetter at samfunnet hadde privat eiendomsrett, ble tilfeldigheter (arv, ekteskap, annen gavmildhet) eller egen dyktighet (arbeidsevne, arbeidsvilje, sparsommelighet, nøysomhet osv.) avgjørende for hvem som ble rike.

Penger som valuta

I de fleste landene anvender man i dag en kombinasjon av mynter og pengesedler, og det er underforstått, at det er en viss dekning for pengenes pålydende verdi. Man kan likevel ikke lengre forlange sine penger vekslet med f.eks. gull eller sølv. I dag relateres pengenes verdi derfor ofte til forhold som landets produksjonsoverskudd, dets handelsbalanse overfor utlandet, statsgjeldens størrelse, sentralbankens penger- og rentepolitikk og landets trekningsrettigheter i den Internasjonale valutafond.

Pengenes (eksempelvis kronens) verdi, kan dessuten relateres til valutaens kurs ( bytteforhold) overfor andre valutaer. I praksis er det slik de globale valutamarkedenes aktører (dvs. banker/Interbank-nettverk og valutaspekulanter) som fastsetter verdien av en bestemt valuta. Når dette er tilfellet, så skyldes det at spekulativ valutahandel er den største økonomiske aktiviteten overhodet, målt på omsetning.

Så hvor de underliggende makroøkonomiske forholdene kan påvirke en valutakurs (sammenlikne tradisjonelle økonomiske forklaringsmodeller for pengenes verdifastsettelse), er det reelt det spekulative markedets reaksjon (eller overreaksjon) på disse forholdene som er bestemmende for den egentlige kursverdien. Idet størstedelen av volum i valutamarkedet er spekulativ, vil det slik bety at det snarere er valutaspekulantens interesse i en spekulativ kursgevinst (og hans åkeren i den henseendet) som bestemmer verdien av det samfunnsmessige byttemiddelet vi kaller penger – ikke (bare) makroøkonomiske forhold.

Penger som uttrykk for verdsettelse

I sin revolusjonerende bok «En Annerledes Bok om Penger – bryt pengespillet og Få Et Liv i overflod» introduserer Robert Scheinfeld en filosofi hvor pengers funksjon er utelukkende symbolsk – nemlig som uttrykk for verdsettelse. Her er det selve den symbolske handlingen som teller – og ikke pengenes konkrete mengde i form av kroner og øre. Interessant nok er det en filosofi og en utviklingsvei som i siste ende fører til ekte økonomisk frihet.

Penger i teorien

Teoretisk sett defineres penger som økonomis mest omsettelige aktiva, som daglig brukes som betalingsmiddel. Herved avgrenser definisjonen av penger seg fra mindre likvide aktiva så som aksjer, obligasjoner og maleri, som ikke kan brukes som betalingsmiddel i den daglige handelen. Penger har tre karakteristika:

* Penger er et byttemiddel, dvs. at man kan bytte det med vare.
* Det er en måleenhet, dvs. at prisene settes i et antall penger
* Værdiopbevaringsmiddel, dvs. at man kan oppbevare verdi ved å ha penger liggende.

Dessuten skjelner man mellom hhv.

* Varepenger, hvor pengene har indre verdi. For eksempel var gullmynter varepenger, da verdien av myntvaren var det samme som verdien av gullet. For at ting kan opptre som varepenger kreves det bl.a., at det skal være lett å bære rundt, ikke lett kunne forfalskes, og være noenlunde utenfor fare for å gå i stykker.
* Fiat-penger, som er penger uten en indre verdi, men hvor det utelukkende er tiltroen til at den neste kjøperen/selger i rekken også vil akseptere pengene som betalingsmiddel, som får dem til å bli penger.

Teoretisk er det dessuten stor forskjell på penger og pengemengden.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Erlend Bratland – TV2 talentet Erlend Bratland

Erlend Bratland (17) har vunnet Norske Talenter på TV2. Gutten med den store stemmen og det fargerike håret har med det blitt 650 000 kroner rikere.

Pengene skal blant annet brukes på utdanning, kanskje i England, og kanskje på å få gitt ut en plate.

Han er en heldig sanger som ikke behøver å bekymre seg over hvor pengene skal komme fra med det første. De fleste musikere har tatt opp studielån eller andre lån for å klare å komme seg gjennom en lang utdannelse. Det behøver ikke Erlend Bratland.

Vi ønsker ham lykke til med de 650 000 kronene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Penger og oss

Vi lever i et pengesamfunn. Penger styrer allting, for penger er et redskap for levende organiske prosesser. Hvert gang vi gir bort penger – kjøper en vare – lages en vare av samme slaget. Kjøper vi tradisjonelt svinekjøtt eller mel så holdes hjulene i gang hos den tradisjonelle bonden og hos den kjemiske industrien, hvor han kjøper sine sprøytemidler osv.. Kjøper vi derimot økologisk eller biodynamisk er det andre hjul, som holdes i gang.

Pengene flyter i en lett strøm gjennom samfunnet via finansinstitusjonene. Vi kan faktisk selv være med til å bestemme, hva våre penger skal brukes til. men i Norge er det ikke mange banker, som har et grønt, etisk og miljømessig riktig budskap.

Hvis vi plasserer våre penger i et slik finansinstitusjon, er vi slik med til å forme det samfunnet våre barn og barnebarn skal leve i. Penger gjør ingenting selv. Det er alltid mennesker, som trekker i trådene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bøker om penger 2

Kjøp strøm, spar penger: håndbok i kraftomsetning
Ulf Møller
Bokmål / Heftet / 1995
ISBN 9788273452337 (8273452336)
Les omtale av Kjøp strøm, spar penger: håndbok i kraftomsetning

Penger i nyhetene: håndbok for journalister
Ivar Steen-Johnsen
Bokmål / Heftet / 1988
Levering 2-12 dagerISBN 9788271470678 (8271470671)
Les omtale av Penger i nyhetene: håndbok for journalister

Kampen uten ball: om penger, ledelse og identitet i norsk fotball
Hallgeir Gammelsæter m.fl.
Bokmål / Heftet / 2002
ISBN 9788279350576 (8279350578)
Les omtale av Kampen uten ball: om penger, ledelse og identitet i norsk fotball

Gøy med matte: penger
Øivind Fjeldstad
Bokmål / Heftet / 2007
ISBN 9788279970859 (8279970851)
Les omtale av Gøy med matte: penger

Rich dad, poor dad: hva de rike lærer barna sine om penger – som også du kan lære
Robert T. Kiyosaki
Bokmål / Heftet / 2007
ISBN 9788279002611 (8279002618)
Les omtale av Rich dad, poor dad: hva de rike lærer barna sine om penger – som også du kan lære

Rich dad poor dad: kunnskapen du trenger for å bli rik!
Robert T. Kiyosaki
Bokmål / Heftet / 2008
ISBN 9788279003120 (8279003126)
Les omtale av Rich dad poor dad: kunnskapen du trenger for å bli rik!

Naken uten fisk: en fortelling om verdier, makt og penger
Lena Amalie Hamnes
Bokmål / Innbundet / 2006
ISBN 9788203232466 (8203232469)
Les omtale av Naken uten fisk: en fortelling om verdier, makt og penger

Kindereggeffekten: en miljøthriller om mord, makt og mye penger
Anonym
Bokmål / Innbundet / 2007
ISBN 9788248906827 (8248906825)
Les omtale av Kindereggeffekten: en miljøthriller om mord, makt og mye penger

Bakgater: om prostitusjon, penger og kjærlighet
Cecilie Høigård m.fl.
Bokmål / Heftet / 1993
ISBN 9788253016054 (8253016050)
Les omtale av Bakgater: om prostitusjon, penger og kjærlighet

Arveoppgjøret: trinn for trinn
Per-Jakob Haakstad
Bokmål / Heftet / 2005
ISBN 9788251622325 (8251622328)
Les omtale av Arveoppgjøret: trinn for trinn

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Bøker om penger 3

Penger og sjel: en ny balanse mellom finans og følelser
Per Espen Stoknes
Bokmål / Innbundet / 2007
ISBN 9788292773079 (829277307X)
Les omtale av Penger og sjel: en ny balanse mellom finans og følelser

Dine penger 2007
Tom Staavi m.fl.
Bokmål / Innbundet / 2006
ISBN 9788251623131 (8251623138)
Les omtale av Dine penger 2007

Penger: deres historie og filosofi
James Buchan
Bokmål / Heftet / 1998
ISBN 9788291769226 (8291769222)
Les omtale av Penger: deres historie og filosofi

Penger og kreditt: utdrag av forelesninger
Per Meinich
Bokmål / Heftet / 1984
Levering 2-12 dagerISBN 9788200014140 (8200014142)
Les omtale av Penger og kreditt: utdrag av forelesninger

Hjelper til globale penger
Arne Jon Isachsen m.fl.
Bokmål / Heftet / 2007
ISBN 9788205346567 (8205346569)
Les omtale av Hjelper til globale penger

Globale penger
Arne Jon Isachsen m.fl.
Bokmål / Heftet / 2007
ISBN 9788205329249 (8205329249)
Les omtale av Globale penger

Penger, stål og politikk: en problemorientert innføring i EUs historie
Paul Knutsen
Bokmål / Heftet / 1998
Levering 2-12 dagerISBN 9788276744736 (8276744737)
Les omtale av Penger, stål og politikk: en problemorientert innføring i EUs historie

Lønn – mer enn bare penger: KS‘ forskningsprosjekter innen temaet lønn og lønnsforhandlinger
Sissel C. Trygstad
Bokmål / Stiftet / 1999
Levering 2-12 dagerISBN 9788244605557 (8244605553)
Les omtale av Lønn – mer enn bare penger: KS‘ forskningsprosjekter innen temaet lønn og lønnsforhandlinger

Slik sparer du strøm – og penger
Hans Ree
Bokmål / Heftet / 2006
ISBN 9788292382066 (8292382062)
Les omtale av Slik sparer du strøm – og penger

Tjen penger på IT-aksjer!: en av Wall Streets fremste teknologianalytikere forteller deg hvordan
Mike Kwatinetz m.fl.
Bokmål / Innbundet / 2002
ISBN 9788271460839 (8271460838)
Les omtale av Tjen penger på IT-aksjer!: en av Wall Streets fremste teknologianalytikere forteller deg hvordan

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Generelt om sikkerhet i Nordea nettbank

Nordea ønsker å tilby et meget høyt nivå av sikkerhet, når du bruker nettbank og online investering. De arbeider derfor konstant med å øke sikkerheten.

De sikrer nettbank og online investering ved å bruke en kombinasjon av en nøkkelfil på din datamaskin og et personlig passord. For å gjøre det enda mer sikkert å bruke Nettbank, bruker de fremover også din mobiltelefon som et ledd i sikkerheten. Du kan her lese om, hvordan de gjør det trygt og sikkert å bruke Nettbank og Online Investering.

Derea sikkerhetssystem sikrer sammen med din atferd på nettet og sikkerheten på din datamaskin at uvedkommende ikke får adgang til din nettbank og online investering. Du er altså selv med til å styrke sikkerheten, og du kan her se gode råd om hvordan du sikrer din datamaskin og ferdes sikkert på internettet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Hvor mange gebyrer betaler du?

For å få overblikk over, hva du egentlig betaler utover selve varen eller ytelsen, kan du her se en oversikt over eksempel med gebyr fra hverdagen.

Bestillingsgebyr/avtaleindgåelse

* F.eks. 18 kr. i billettgebyr hvert gang du bestiller en konsert eller teaterbillett 5
* kr. hvert gang du bestiller din kinobillett over internettet 25
* % hvert gang du kjøper en vare på auksjon
* Et beløp til flyplassen hvert gang du bestiller en flybillett
* Et beløp hvert gang du bestiller dine flybilletter over telefonen

Opprettelse/oppstart 400

* kr. for å opprette et lån til kjøp av vaskemaskin
* F.eks. 99 kr. når du oppretter et telefon- eller internettabonnement
* Et beløp når du skal opprettes som medlem i et mosjonssenter

Levering/mottakelse

* F.eks. et forsendelsesgebyr hvert gang du skal ha en vare levert

Drifts- og vedlikeholdsgebyr

* F.eks. 200 kr. hvis du skal ha lest av din varme, elektrisitet eller gassmåler 12
* kr. hvert gang du betaler et girokort på posthuset
* Et beløp hvert gang du betaler et girokort gjennom din bank 5
* kr. hvert gang du betaler din forsikringsregning over PBS 15
* kr. i betalingsgebyr hvis du ikke benytter PBS 150
* kr. til dekning av drivstoff, hvert gang du kjøper en flybillett

Innlevering/undersøkelse

* F.eks. 150 kr. hvert gang du vil klage
* Et beløp hvert gang du innleverer en defekt vare til undersøkelse med henblikk på reparasjon

Straff/misligholdsgebyr 100

* kr. hvert gang du mottar en purresbrev 150
* kr. hvert gang du uteblir fra en avtale hos tannlegen 300
* kr. hvert gang du ikke betaler ditt tidsskriftsabonnement rettidig og regningen går til Inkasso 50
* kr. hvert gang du mister ditt medlemskort til f.eks. videosutleie eller mosjonssenter 100
* kr. hvert gang du glemmer å melde flytting til teleskapet

Oppsigelsesgebyr

* F.eks. et gebyr hvert gang du ønsker å si opp en avtale, f.eks. et telefonabonnement eller medlemskap i mosjonssenter

Gjenservervelse 400

* kr. når du skal ha din elektrisitet og varme gjenåpnet 495
* kr. hvert gang du vil flytte ditt abonnement til en ny adresse, f.eks. internett 475
* kr. hvert gang du vil endre ditt telefonnummer
* Et beløp for å flytte ens pensjonssparing til et annen selskap

Refusjon

* F.eks. 25 kr. hvert gang du refunderer en ubrukt togbillett 50
* kr. hvert gang du ønsker et flerturskort til Øresundsbroen refundert

Fjerning

* F.eks. et beløp til dekning av miljøhensyn, når du har din bil til mekanikeren

Mersalg – evt. ikke gebyr

* F.eks. gebyr for deltakelse i tv-konkurranse via sms 300
* kr. for å få stilt inn dekoderen 30
* kr. for å få utstedt en gavesjekk 25
* kr. for kopi av kontoutskrifter

Sjekk alltid om det er gebyr, FØR du inngår en avtale. Hvis prisen for f.eks. opprettelsesgebyr eller administrasjonsgebyr er høy, så overvei å handle et annen sted.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)