Kategori | PERSONLIG ØKONOMI

RSS feed for this section

Svindlet på finn.no – tips og triks

Spørsmål:
Heisann! For rundt en uke side så jeg litt på iPhone 3G S på finn.no. Fant en der til 5,000 kr og fikk prutet den ned til 3,700 kr. Synst dette var en grei pris for en uåpnet iPhone 3G S. Ble enig med selger om når han skulle sende den og at de 3,700 kr var inklurdert frakt. Så overførte pengene til paypal kontoen til en venn av han pga han ikke hadde verifisert sin paypal konto enda. Jeg vente spent i ved posten de neste dagene, men har enda ikke sitt noe til iPhonen. Det har idag gått 6 dager siden han fikk sendt iPhonen (senest mulig)

Begynner å bli utålmodig og har derfor sendt ham to e-mailer nå uten at han svarer og ringt han flere ganger uten noe hell. Det gjelder forsåvidt denne annonsen.

Hva skal jeg gjøre? Satse på at han har bare gjort en liten feil, ved f.eks glemt å sende den før han reiste på ferie? Det har jo egentlig ikke gått mer enn 6 dager. Har jeg noen garanti for å få pengene tilbake siden jeg brukte paypal?

Svar:
Veldig tvilsomt opplegg. «må bruke en kamerat sin paypal» lukter svindel lang vei. Sorry, men jeg tror nok at du har blitt «lurt». Gjør som nevnt, vent noen dager til og så opprett en sak hos paypal.

Personlig har jeg aldri likt å handle brukt på nett, men som oftest går det på personens bankkonto,og da har man automatisk fult navn, addresse osv, så i disse tilfellene synes jeg det er greit.

Skulle man da bli svindlet har man hvertfall et ekte navn å gå etter (så langt de ikke har brukt falske opplysninger ved registrering av konto).

Jeg pleier å sende en mail der det står «Hvis ikke varen er sendt eller kommet i løpet av X antall dager, så kommer jeg på døren din». I alle tilfellene har jeg enten fått penger kjapt tilbake, eller at varen «plutselig» er sendt.

MEN for all del, folk har rett til noen dager med somling, sånn er det bare. 5-7 virkedager er som oftest det normale i slike tilfeller.

1. Er et tilbud for godt til å være sann. Er det ofte det. Du har «kjøpt» en iPhonedeksler 3G S til 3700? Pruta ned fra 5000? Altså – en seriøs selger VET hva han får for sitt produkt. Lager man en iPhone-annonse på finn.no blir man jo spamet ned av folk som vil møte på døra med penger kontakt. Så dette her høres rett å slett for godt ut til å være sant.

2. Betalingen. PayPal? Forskudd? Via en venn? SUSPEKT!

3. Annonsen er FREMDELES aktiv. Jeg har kun for å sjekke sendt en mail der jeg spurte om den var solgt og sa at jeg var villig til å betale forskudd. Bare for å sjekke.

Jeg er (dessverre) 95% sikker på at dette er scam!!

Her har du tre gode grunner til det.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Økning av husleie på grunn av overnattingsbesøk

Spørsmål:
Har huseier lov og sette opp husleia pga vi har overnattingsbesøk en helg ?

Kort og enkelt.
Tingen er at han ene jeg bor med har dame som bor 2 timer borte, så han har henne på besøk annenhver helg. Og, han andre som leier av samme duden sa at huseier hadde truet med å sette opp leia hvis han hadde overnattingsbesøk.

Og nå må vi ringe huseier ang noe bråk med andre fyren som leier og hun er her noen dager nå.

Derfor jeg lurte. Vi er 4 stk som leier en leilighet, deler alle utgifter osv.

Svar:
Er nok stor forskjell på utleiere.

Vi her jeg bor f.eks. Jeg står som ansvarlig for hele leieforholdet. Men har to ekstra soverom som jeg leier ut – for å presse husleia ned (dele på utgifter ftw.) Dem vi leier hos bryr seg ikke så mye om hvem som er her, hvor ofte etc. så lenge husleia blir betalt.

Nå har jeg vel å merke betalt 18k i depositum også da. Siden leiligheten er umøblert er det jo ikke så mye for dem der oppe å tenke på. Så lenge dem ikke lar forstyrre av oss.

Men har vært borti folk som også vært helt nazi på det med overnatting og besøk. Hadde besøk av noen som dusja hos meg for et par år siden. Før dem skulle ut på byen. Rett etter dem kjørte. Kom husverten ned å sa at besøkende ikke fikk dusje hos meg. Pga varmtvannsforbruk. Da tenkte jeg WTF vet du om at dem dusja her. To uke retterpå flytta jeg.

Men som sagt – er stor forskjell. Mye handler nok om tillitt. Jeg har hatt noen timer med kaffesmisk oppe hos husverten før jeg kom meg til rette her nå. Men vi ble enige om en ting: «Du er ansvarlig. Betal husleia. Gi beskjed hvis noe er skada. Så behøver ikke vi ha så mye med hverandre å gjøre.».

Han kan ikke øke leien for dette. Man kan ikke nekte noen å ha overnattingsbesøk uten en meget god grunn. Dette er bare tull. Hørtes ut som du har en latterlig huseier som vil skvise uvitende personer for mest mulig penger.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Høyere lønn som nattevakt

Spørsmål:

Jeg har bare et spørsmålet til dere: Om sommeren snur jeg døgnrytmen min fullstendig, og i den anledning, så er det like greit for meg å ha sommerjobb om natten. For dette fører jo til høyere lønn, ikke sant? Isåfall: Har dere noen forslag til jobb for meg?

Om det ikke er noen aktuelle nattjobber, så har jeg en jobb for dagtid. Men vil gjerne høre deres forslag .

Svar:

Nattvakt på hoteller kan jo være en god ide. Hvis du er gammel nok da. Siden det skjer veldig lite om natten så kan du sitte der å studere, mens du får betalt. Er vel det det er mest av på det markedet. Jobbe på en fraktavdeling kanskje?

Det varierer fra sted til sted hva man får i tilleg, så sjekk rundt på aktuelle steder.

Mange institusjoner som har nattevakter, som f.eks. omsorgsboliger o.l.

Men nattevakter er som oftest fordi det KAN skje noe veldig galt på stedet, så ikke ta

nattevakt om du har svake nerver eller er useriøs generelt.

Dog kan det være økonomisk smart å være nattevakt da det som regel er bedre betalt som deltidsjobb enn vanlige dagjobber. Deltidsjobber som ikke krever utdanning er i seg selv ikke veldig godt betalt, men du kan virkelig skyte gullfuglen om du er fleksibel på arbeidstiden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Spørsmål om lønn

Spørsmål:

Jeg begynte å jobbe den 22. juni, og får lønn hver 14. dag. Får altså lønn første gang den 8. juli.

Er det en universal regel om hvor mange dager jeg vil få lønn på nå på onsdag, eller er det fra bedrift til bedrift?Hadde vært greit å vite sånn ca. iaf, noen med erfaring om 14dagerslønn?

Kunne selvfølgelig spurt på jobb òg, men tror sjefene synes jeg er «masete» fra før.

Svar:

Men bedriften hadde lønningsdag den 24. juni – da fikk jeg ikke lønn ettersom jeg hadde jobbet i 2 dager.

Nå er jeg usikker på om jeg får/hvor mye jeg får, eller rettere sagt – er jeg på en måte på etterskudd?

Altså, hvordan blir lønnsdagene delt ut? Får jeg lønn i det hele tatt nå? Får jeg lønn for den første uken? Får jeg lønn for de 3 dagene som inngår i uken etter de faste ansatte fikk lønn?

Det avhenger helt av arbeidsplassen. Den gamle jobben min betalte ut lønning regnet fra 20.-20. på den siste dagen i måneden. Det vil altså si at jeg var konstant på etterskudd fordi det var x-antall dager jeg ikke fikk med på den månedens lønning. Det er bare rart første måneden egentlig.

Etter det så blir man vant til det og tenker at en måned er en måned (da jobbet jeg riktignok fast). Det ble riktignok litt funky innimellom da jeg håpet på å få med en dag jeg hadde jobbet mange timer overtid for å booste lønnen litt. Det er vanskelig for noen som ikke kjenner din arbeidsplass rutiner å gi et svar på det. Enten må du spørre eller bare vente og se.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Spørsmål om lønn og egenmelding

Spørsmål:

Ved egenmelding; skal man uansett få lønn om man jobber fast og er satt opp

på å jobbe de dagene?

Hvordan er det med lønn på helligdager og bevegelige helligdager?

Skal man også ha lønn disse dagene uavhengig av hvor man jobber når annet ikke er

skrevet i kontrakten, og ikke har tariff på arbeidsplassen?

Håper noen kunne forklart meg litt om dette.

Har prøvd å lest litt på nettet, men virker som det samme står overalt.

Helst ikke svar hvis du tror du vet svare.

Svar:

Ved egenmelding har du krav på lønn fra arbeidsgiver. Husk at du bare kan ha 4 egenmeldinger a 3 dager de siste 12 mnd. Utover dette må du til lege og få sykemelding, men du har også da krav på lønn.

Hvis du har fast arbeidstid, eks hver mandag og fredag, har du krav på lønn når disse dagene faller på en helligdag eller offentlig fridag. Eks, hvis du jobber hver fredag, har du krav på lønn neste fredag, 1. mai,  selv om du har fri.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.5/5 (11 votes cast)

Problem med lønn på hyggelig arbeidsplass

Spørsmål:

Heisann. Jeg har nå jobbet et sted i 2 år ved siden av studier. Dette er på en bondegård hvor mine arbeidsoppgaver har vært mange. Blant annet forefallende arbeid som oppusing og vedlikehold og også stort ansvar ved arrangementer som det var masse av der. En jobb jeg liker alt ved. Jeg får som regel jobbe ute og gjør som regel forskjellige ting hver eneste dag. Arbeidsmoralen er kjempebra. Dette er ingen vanlig bondegård, men siden jeg er feig og redd for å røpe for mange opplysninger om meg selv så stopper vi forklaringen av gården her.

Det jobber mange der og alle er kjempehyggelige. Arbeidsmiljøet er på topp. Jeg har en lønn på 100 kroner timen + tillegg som jeg er brukbart fornøyd med i en alder av 18 år. Jeg vil virkelig fortsette å jobbe her.

Problemet er det at dette er sesongbasert og med en bil som bruker litt mer enn 1 liter/mil så blir det tynt i vinter. Jeg vet på en annen side at jeg kan få jobb på et lager i nærheten med en timelønn på 150-200 i timen + tillegg og her kan jeg så og si jobbe så mye jeg vil. Også så mye overtid jeg vil.

Jeg har et par kamerater som jobber her og siden det er stort med mange avdelinger og mange hundre ansatte vil jeg mest sannsynlig ikke jobbe sammen eller samtidig som dem. Dette er et sted blottet for arbeidsmiljø. Her sitter man og spiser maten sin mutters alene før man går tilbake til arbeidet uten å snakke med noen. For det er så og si ikke tillatt.

Problemet er at hvis jeg tar denne jobben må jeg si opp den jeg liker så godt og det vil jeg ikke. Samtidig som jeg trenger mer penger. Kan selvfølgelig prøve å få meg jobb et annet sted, men sitte bak kassa på Rema 1000 eller Statoil er liksom ikke helt min greie. Tror jeg ville kjedet meg i hjel.

Håper på noen gode råd her.

Svar:

Fortell arbeidsgiveren din at du stortrives med jobben din, men med den time-/årslønn din er det vanskelig å få kronene til å gå opp. Prøv å forhandle deg opp, det er jo ikke slik at du må slutte om du får avslag.

Jeg vil ihvertfall si at om du trives på jobben så er det desidert det viktigste.

Det finnes ikke noe verre en å være så lei at du knapt klarer å komme deg opp av køyen om morgen. Da mister du all livsgleden – been there, done that.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.9/5 (7 votes cast)

Sommerjobb for en 14-åring – tips?

Spørsmål:

Det er nå sommer.

I og med at det er sommer, tenkte jeg og tjene litt penger.

Så prøvde og finne en sommerjobb. Men det var vannsklig.

Lette litt på finn.no. Men alle skulle jo ha folk over 18år ++

Jeg er 14, så noen som har noen tips?

Svar:

Du er nok ganske sent ute når det gjelder sommerjobb, spesielt når du også er under 18 blir det med en gang mye vanskeligere å skaffe seg jobb.

Eneste jeg kommer på er avisbud, stikk innom aftenposten budkontor og hør om de noen budmenn er blitt syke og de tilfeldigvis mangler en.

De fleste bedrifter har for lenge siden satt opp jobbelister for sommermånedene nå, og den eneste måten jeg kan se for meg at du da får jobb er om du ringer/går rundt og tilfeldigvis kommer over en sjef som nettopp har fått vite at en av sine ansatte er syke og han trenger en til den jobben.

Gjør du småjobber for privatpersoner får du selvfølgelig pengene rett i hånda, stort sett.

Finn deg en hobby du. De fleste leter etter sommerjobb allerede rett etter nyttår, for å skaffe en skikkelig jobb altså. Men de fleste krever folk på 16 og 18 år. Er jo så evig mye du ikke får lov til etter arbeidsmiljøloven når du er så ung – derfor gidder ikke folk ansette unge folk, pga ansvaret det gir. Dessuten er dem uerfarene og lite kjent med hvordan det er å ha 7.5 timers dager….

Søker du jobb nå. Start med noe deltidsarbeid.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.3/5 (4 votes cast)

Tilbud om to deltidsjobber – dilemma

Spørsmål:

Nå har det seg slik at etter en liten periode hvor jeg søkte på alle mulige jobber og ringte rundt om uten å få noe napp, har det motsatte problemet. Jeg har nemmelig to baller i luften.

Jeg ble innvitert til intervju på en statoil stasjon, i dag, på onsdag. Men et varelager er også veldig interessert i meg. Det som er med varelageret er at de ikke klarer å komme fram til noe konkret. De ringer så og si hver dag for å høre når jeg har ferie etc.

Det virker som varelageret ikke trenger meg før i fellesferien og utover høsten, men jeg trenger penger nå.

Statoil-jobben er jeg som sagt bare innkalt til intervju på, men jeg har en liten følelse av at jeg får den jobben. Jeg så navnet til hun som sendte melding om intervju (jeg tok ikke tlf, ettersom jeg var nede på butikken uten mob en tur) og hun bor i nabolaget til fattern og bor svært nært farmoren og farfaren min. Ettersom jeg har et etternavn stasjons sjefen kjenner godt til og jeg er en svært positiv og hyggelig kar (ja her er vi selvgod) så tror jeg faktisk at jeg kanskje få den jobben.

Nå vet ikke jeg enda hva jeg har i timen på statoil og hvilke arbeidstider da, men kan tenke meg det ligger rundt 100,- kr og kvelds- og helges jobbing hører med.

På lagerjobben vet jeg at jeg tjener over 120,- kr i timen og arbeidstiden er veldig fleksi. Jeg kan velge om jeg vil jobbe om morgenen eller på kvelden – Bare jobben blir gjort. Jeg har egentlig mest lyst på den lagerjobben, MEN jeg vet aldri når jeg kan få den.

Ettersom jeg har dillet vekk 20.000,- den siste perioden på diverse ting, så trenger jeg sårt lommepenger til sydenturen jeg skal på 27. juni. Så jeg skulle helst hatt en jobb snaræst. Om jeg ikke skaffer meg en jobb innen 1-2 uker, så må jeg leve på 2-3.000,- kr i 14 dager i syden. Trist.

Her er planen; Har alt sagt at det passer for meg å stille til intervju på onsdag. Jeg har tenkt å stille på intervjuet og være så positiv jeg klarer (selvsagt). Så etter jeg har vært der, så ringer jeg til lageret og sier jeg har blitt tilbydd en annen jobb, og om de enda er interessert i meg. Så kan jeg føre til at jeg helst vil jobbe hos de (varelageret).

Hvordan er dette? Teit å ringe å «presse» varelageret?

Hva ville dere gjort.. og har dere vært i samme situasjon før?

Lurer også litt på hva timesbetalingen ligger på for en på 18 år på en statoil stasjon? Er jo første måneden min OM jeg får jobben, så sånn advokat-lønn hadde jo jeg ikke ventet.

Vet det er flere her som jobber på statoil.

Nei. Vanskelig luksusproblem det der.

Svar:

Jeg var litt i samme situasjon som deg for et par måneder siden. Jeg hadde fått jobb og var fornøyd med det, men så fikk jeg tilbud om en annen jobb som var mer interessant. Endte med at jeg tok jobben, så nå har jeg to jobber.

Kanskje det kan være et alternativ for deg også? Ettersom varelagerjobber er relativt fleksibel så kan du jo i teorien jobbe så mye du gidder, i alle fall i sommer. Vet ikke om du hadde tenkt å jobbe etter sommeren også, men da går det jo an å si opp en plass. Er ikke noe problem for de å skaffe nye folk hvis du sier fra god tid i forveien.

Men å ha to jobber forutsetter jo at minimum en arbeidgiver må kunne gi deg fleksibel arbeidstid, eller evt. være behjelpelig med å finne gunstig arbeidstid for deg. Jeg har blitt nødt til å kutte ut alle timene mine i sommer på den ene arbeidplassen, nettopp fordi sjefen ikke gidder å sette meg opp når jeg kan jobbe.

 Og også fordi jeg jobber så mye på den andre plassen. Men hvis du vil jobbe mye, så vil jeg anbefale deg å ta begge jobbene. En varelagerjobb bør kunne være fleksibel, så da kan du jobbe ræva av deg mens du tenker framover mot syden. Da kommer pengene veeldig godt med.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Inkasso til mindreårige

Spørsmål:

Idag tidlig så fikk jeg telefon fra ett selskap jeg ikke husker hva heter da jeg tok telefonen halvt i søvne. Men det jeg lurer på, har de lov og ringe til mindreårige og kreve oppgjør med en mindreårig ?

Svar:

Jeg bestilte noen frimerker som 12`åring. Var vel rundt 97-98. Fikk et helvete med den regninga, som egentlig skulle betales av ukepengene mine. Helt til pappa fant ut at jeg ikke skulle få det mer.

Syns det kom ekstremt mange inkassobrev jeg. Nesten et brev i uka. Var helt ekstremt. Endte med telefoner og brev med store røde bokstaver stemplet VIKTIG VIKTIG. Jaja. Endte med at moren min betalte regningen.

Ang inkasso etc. finnes det mange delte meninger. Bare ring inkassobyrået, eller hør med forbrukerombudet. Hvis du HAR betalt – så er det jo bare å fremlegge kvittering. Men betalte du bare noen dager før du fikk inkassokrave, er det en mulighet for at kravet kan ha blirr registrert innbetalt etter at dem sendte ut kravbrevet.

Ring du. Men du vil ikke få betalingsanmerkninger om du ikke betaler som mindreårig.

Nye regler iht betalingsanmerkninger. Dem forsvinner når du har betalt det du skylder. Er ekstremt mange unge folk som har anmerkninger, og hvis dem skulle være der livet ut – er jo det meningsløst – alle kan få inkasso. Vel å merke tar det ofte tid før dem setter anmerkning. Dette skjer ikke på første purring, andre purring, første inkassopurring. Fra inkassoen har pågegynt kan det gjerne ta et år eller to før anmerkning registreres. Du vil først å få en «siste frist» der det står svart på hvitt at nå setter vi anmerkning på deg hvis du ikke betaler innen da og da.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Minstelønn i Norge

Spørsmål:

Jess, da har det seg sånn at denne karen her er dårlig i å søke på lover å sånn.

Så mitt spørsmål er da, hva lov er det om minstelønn?

Hva er det minste en kan tjene?

Jobber da i en barnehage og har lønn på skal vi se: 111,33kr timen. Er godt over 18 år, og jobber der som vikar.

Lurer på hva er loven om minstelønn? Er tross alt godt over 18. Har tenkt til å spørre sjefen, men gjør jo ikke det uten at eg vet hva lov som gjelder for minstelønn.

Dette er jo da i en kommune. Å 113,33kr timen er jo ikke noe særlig å skryte av. Vet en hel andre plasser der en tener MYE mer, på samme alder. En kompis av meg jobbet på barneskole å tente over 160kr timen.

Svar:

Synes å huske at 85,- kr var minstelønn i Norge når man var over 18 år. Var man under dette synes jeg noen og 60,- var minstelønn som var lovlig.

Jeg hater slike gjerrige sjefer som skal utnytte ungdommen! Snakker ikke om kun ditt sitt tilfelle, men mange av de jeg hører om.

En i klassen min jobber på en China-Fast-Food resturant og tjener 80,- kr i timen, enda han er over 18 år! ICA Maxi her i byen utnytter også ungdommen her over 18 år med snaue 85,- kr i timen. Synes det er pillråttent jeg! Selfølgelig er det frivillig å jobbe, men det finnes da grenser.

Selv tjente jeg 110,- kr i timen i sommer som elektriker (uten utdanning osv) helt skattefritt.

Men kan høre med muttern siden hun jobber i barnehage, hva som er vanlig å få uten utdanning innen barn og ungdom.

Tror nok du har helt normalt betalt ettersom det er en kommunal barnehage og du ikke har noe utdanning innen dette (siden du sier du er vikar)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

For dyr ferietur – avbestille?

Spørsmål:

Hei. Leter etter erfaring på dette her nå.

Vi har bestilt en tur til syden i sommer.

Har betalt 4000,- (1000 på hver ). Og nå viser det seg at det hele ble litt dyrt så vi er keene på å avbestille.

Vi har bestillt sånn avbestillingsforsikring, men vet ikke om det påvirker det hele.

Noen som vet om man kan få tilbake alle pengene eller hva som skjer?

Svar:

Det kommer an på hva som står i avtalen om avbestilling. Vet at hos noen får du ikke tilbake depositumet dersom du avbestiller turen mellom 40 og 15 dager før avreise. Hos noen får du tilbake alt, mens andre igjen risikere du å ikke få tilbake noe som helst. Trur de fleste betaler tilbake hele beløpet dersom avbestillingen er pga force majeure.

Men sjekk på nettsiden til dem du har bestilt hos. Det SKAL stå der. Ring dem.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Guide: Hvordan spare mye penger når man har flyttet ut

Skriv ned handleliste med hva dere trenger til middagene for en hel uke. Ikke kjøp mer enn det som står på listen, du sparer greit på det. For mange har av vane å bare traske inn på butikken å ta det som ser godt ut der og da, og kanskje en sjokoladekake og en brus i samme slengen. Nei, skriv handleliste over hva dere skal ha – handle det og kom dere ut av butikken. (Det er greit å handle ekstra om du finner gode tilbud – f.eks. kjøttdeig på halvpris/20 kr-tilbud, det er fint å ha litt ekstra i fryseren!)

Tenk over alle utgiftene en gang til. Har dere husket å regne med alt? Strømregning, telefonregninger, internett, bil/transport, klær/sko (hvor mye bruker dere nå?), cirka pris på mat pr uke etc. Vi (jeg og min samboer) gjorde en liten bommert når vi flytta for oss selv – vi hadde glemt flere utgifter. Det er litt kjipt å finne ut plutselig at oi, dette hadde vi glemt så ryker det plutselig litt ekstra penger der.

Angående husvask, vasking av klær, matlaging etc. så tror jeg det blir en vanesak – også for dere. Jeg hatet matlaging og vasking før jeg flyttet sammen med min samboer, men nå går det virkelig unna når vi setter vaskekosten i sving og finner det for godt å vaske litt. Klesvasken bør dere ta kontinuerlig, det er lite motiverende å vaske klær når stabelen kunne fungert som bærebjelke i huset. Oppvask? Tja, oppvaskmaskin er jo en løsning – men det spiser vel litt mer strøm enn om du skulle vaske de for hånd.

Skal dere betale depositum på leiligheten? Pass på at det settes inn på særegen konto – dere har krav på rentene også. Virker som at flere huseiere legger pengene i madrassen for at det føles «tryggere» for dem. Rentes det der? Neppe. Pengene SKAL inn på en egen konto!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Slik sparer du mye penger når du flytter hjemmefra

Det er mye man kan spare penger på i det man flytter hjemmefra og skal enten bo med kompiser eller med kjæresten. Som regel får du en del tips både fra din mor og din far, men det er aldri dumt å ta med seg et par sparetips her også.

# Telefon: Mange har unødvendig høye telefonregninger, finn fram forrige måneds regning og gå innpå telepriser.no og regn ut hvilket fasttelefon og/eller mobilabonnement som blir billigst for dere.

# Internett: Du trenger jo egentlig ikke verdens beste internett, iallfall ikke i en startperiode, finn deg derfor et rimelig internettabonnement.

# Forsikring: Her er det mer penger å spare enn hva man skulle tro. Ring rundt å finn ut hvor du får best avtale.

# BSU: Du får skattefordeler for å sette penger på en BSU konto. BSU kontoer har også meget god rente. Finn best rente her på nettsiden (lane.no).

# Visa-kort: Mange betaler 250kr/året for VISA-kort. Det er ikke lengre nødvendig. Nordea har et kort som heter Check-In, anbefaler deg å bruke det som bankkort. Husk og ikke ha noe særlig med penger på dette kortet, og du bør heller ha de på en annen konto pga. lav rente på denne kontoen.

# Bankkonto: Finn deg en konto med høy rente og god premisser.

# Bensin: Skaff deg Trumf-kortet, da får du billigere bensin hos Shell. I tillegg kan du skaffe deg kredittkortet KASH (NB! Bare hvis du har god kontroll på dine tilbakebetalinger!). Med KASH får du 5% rabatt på bensinen.

Ellers så sier resten her mye smart. Ikke kjøp deg mat ute, går fort veldig mye penger på det. Bil er heller ingen smart investering, spesielt siden vi bor i oljelandet Norge som avgiftslegger biler som bare fy.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Flytte sammen med kjæresten – endring i økonomi

Spørsmål:

Da var omsider tiden inne for å forlate redet. Jeg skal flytte sammen med min kjære, og vi har allerede skaffet leilighet. Vi flytter iløpet av pinse. Det blir først gang begge to flytter.

Vi har fått laget basicbudsjetter på ca månedlige kostnader, og engangskoster. Sånne helt nødvendige ting som hvitevarer, elektronikk og det viktigste møbler er allerede i boks.

Tenkte bare noen andre kunne komme med erfaringer med å flytte (gjerne sammen med noen for første gang), utgifter man fort glemmer, og hvordan man kan spare inn penger, og ting man bare «må» ha (utenom det absolutt nødvendige).

Nå skal det nevnes at jeg har fast jobb, samt at kjæresten min er lærling, så spesielt dårlig råd kommer vi nok ikke til å ha. Det er det økonomiske som er det store spørsmålet når det kommer til oss to. Vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det, og det er slitsomt å tenke på at vi kanskje vil slite litt med kredittkort og slikt når vi har dyre forbruksvaner.

Selv gleder jeg meg veldig til å flytte, men er redd for forholdet skal forandres.

Svar:

Hei. Rutinene ved å bo vekke fra hjemme kommer etter vært, men en ting som man må belage seg på er brudd. Kan ikke si hvordan deres forhold er, men har inntrykk av at dere er unge og derfor er det ofte det kan skje uforutsette hendelser. Ikke legg all økonomien deres sammen.

Skaff deg din egen sparekont + BSU (boligsparing for ungdom). Om dere holder sammen og får et stabilt forhold med flere år under belte så kommer jo dette bare til fordel for dere begge, men det å ha litt krisepenger på si er alltid lurt. Skal ikke si dette av erfaringer, men av andres. Ekstra penger kommer alltid godt med, men de kommer spesielt godt med når det trengs.

Utgifter som er lett å glemme er forsikring, skadereperasjon og matbudgett har jeg merket er ganske vanskelig å føre hvis man skal kunne ha ett variert kosthold.

Kjøp inn mye, og sjeldent, enn ofte og lite. Dette gir større frihet når dere skal lage mat siden at mye råvarer kan brukes i forskellige retter, men gir også ett enklere mat budgett. Kjøp inn alt som er essentielt først; salt, petter, olje, formfett, div. krydder, etc. Spørs på din smak, men er veldig kjedelig å mangle slike produkter når det kommer til middagen.

Lag en rydde/middags plan; en plan som sier hvem som skal rydder hvor til hvilke tider, og hvem som skal lage det forskjellige middagene. Det er utrolig hvor mye konflikter som kan komme om det ikke er en plan for dette.

Pass på at kjerringa di ikke får kontroll over minibankkortet/kredittkortene dine. Det kan fort bli dyrt.

Nå er selvfølgelig dette en spøk, men ingen spøk uten snev av alvor. Damer bruker som regel mye mer penger på unødvendigheter, enn hva vi gutta gjør. Vi trenger større harddisk, fetere bil og bedre anlegg, mens damene bruker penger på sminke, frisør og pyntegjenstander.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (2 votes cast)

Diskusjon rundt bensinprisene – skaff bensinkort

Det er i aller høyeste grad svært gunstig å skaffe seg et bensinkort. I og med at bensinprisene er såpass høye som de nå er, så er det veldig viktig at man sparer penger når man hopper i det og fyller opp bilen.

Det har vært en del diskusjon rundt bensinprisene og det faktum å skaffe seg et kredittkort som gir deg cashback på bensinprisene. Her er en del av reaksjonene.

MEN.. nå er det vel ikke slik at det er den norske regjering som styrer oljeprisene. Ta for eksempel prisen på biodisel – den er avgiftsfri, men bensinstasjonene selger den likevel til samme pris som vanlig diesel, og sitter igjen med 2-3 kroner ekstra per liter. Kanskje vi skal klage på dem i stedet?

Eller hva med å få nesa ut av navelen og ta ut frustrasjonen på Bush, som har stappet hånden inn i vepsebolet og forstyrret både verdensfreden og oljeprisen? Klart, det ville jo vært ganske teit det også, med tanke på at vi er blant dem som tjener mest på at prisen går opp..

Og husk at distriktene også har mulighet til å øke frekvensen på bussrutene dersom folk brukte dem i stedet for å kjøre egen bil.. Og en viktig grunn til at kollektivtilbudet i distriktene er blitt dårligere er at våre kjære, blå regjeringer har sulteforet kommunene slik at de er blitt tvunget til å kutte i dem, så kanskje vi skal klage til dem i stedet?

Nei, jeg ser helt klart at dette kan bli et problem for noen, men intensjonen bak avgiftene er så god at jeg mener de bør beholdes. Det er ingen menneskerett å få kjøre bil, men det forutsetter at det finnes et godt nok kollektivtilbud, og da må pengene gå tilbake til kommunene.

Bensinprisene er skrekkelige høye for tiden. Hvorfor i f må ustabile land som Iran ha så jævli mye å si for verdens økonomi !? De som blir de største taperne her er utvilsomt distriktene der man virkelig er avhengi av bil. De årene jeg gikk på skole i Oslo ble jeg skremt over byfolks holdning til å kjøre bil. Man skulle kjøre til den minste ting, uansett om det var til skolen 4-5 kilometer unna. 15 kr literen er for mye for en så nødvendig vare som bensin.

Dessuten, er bensin egentlig så nødvedig som man tror?..

Du kan kjøre roligere, gire opp ett hakk og det er dusinvis av muligheter for å spare bensin, få bilen til å bruke mindre også videre.

Den største utgiften til Transportselskap er diesel. Jeg går Transportfag og har regna på dette..

Diesel utgjør ca 3,50,- per km, i forhold til lønna til sjåføren som utgjør kanskje i underkant av 3,- per km. (kommer selvfølgelig an på hvor langt bilen kjører i året, hvordan bil det er osv)

En sjåfør som er ujevn på gassen, stopper unødig som fører til høyere dieselforbruk får advarsler.. dette ser selskapene faktisk på når de ansetter folk.

De prisene per km som jeg har tatt nå, er bare noen ca-tall vi har tatt for oss i klassen. Vi skal ut neste uke og uka etter der for å finne reele priser.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Blir vi lurt av samfunnet økonomisk?

Spørsmål:

Hei, spørsmålet er, som overskriften sier: «Blir vi lurt av samfunnet?»

Dette er jo helt klart et stort og vanskelig spørsmål, og derfor vil jeg illustrere det norske samfunnet på en litt kritisk måte. Jeg har spurt meg selv om vi egentlig lever i et demokrati, eller at dette kun er noe vi tror. For å vise dette, vil jeg vise deg et eksempel gjennom en mulig livssyklus i Norge.

# Du blir født (doh)
# Du blir plassert hos dagmamma eller i barnehage, fordi begge forelderne dine er i arbeid.
# Du blir sendt på skolen når du har fylt 6 år.
# Etter skolen blir du plassert på SFO, fordi begge forelderne dine er i arbeid.
# Du begynner på ungdomsskolen.
# Du må ta et valg for hva du vil bli!
# Du må gå på videregående.
# Du må i millitæret.
# Du kan eventuelt gå på høgskole eller universitet.
# Du må jobbe.
# Du får noen friår som pensjonist, når du er blitt gammel, stygg og utbrukt av samfunnet.
# Du dør, og alt du har opparbeidet deg blir skattlagt med arveskatt når det overtas av dine barn.

Er dette virkelig et verdig liv? Jeg mener, vi gis hele tiden inntrykket av at vi har så mange valg, men alle valgene går jo egentlig ut på det samme – nemlig å arbeide, forbruke og å skape nye arbeidsplasser for å bidra til fellesskapet. Uansett hva du velger å bli, være seg advokat, politi, journalist eller ekspeditør i kassen på Statoil, så har du egentlig ikke tatt noe valg for livet ditt. Du har bare valgt måten du skal utføre plikten din på. Plikten til å arbeide.

Vi fortelles til stadighet hvor heldige og frie vi er, men er vi egentlig så frie? Kan du gjøre akkurat hva du vil, når du vil? Eller har du tonnevis av forpliktelser å følge til enhver tid? Det kan være at du må pugge til en prøve, skrive en stil, møte kunder, registrere deg som arbeidssøkende og så videre. Hvis du har jobb, legges det hele tiden trykk på deg, for at du skal bli mer effektiv.

Hvorfor velger folk å få barn egentlig? De ser jo nesten ikke ungene lenger engang, for de er jo på SFO eller i barnehagen, mens mamma og pappa er på jobb. Når familien endelig er samlet på kvelden, har verken mor eller far noe energi igjen, da sitter de og glaner på TV og krangler om hvem som skal putte ungene til sengs.

Ja, det er jo ikke rart at folk blir deprimerte og trenger noe nytt i hverdagen, noe som kan gjøre dem glad igjen, og hva er da mer naturlig enn å kjøpe seg glad? De kjøper ei ny hytte, pusser opp kjøkkenet eller kjøper seg en ny flott familiebil. Selvsagt har de ikke råd til å betale dette kontant, men da er rådene lette å få, man kan jo bare låne pengene! De tenker kanskje ikke på at det er nettopp det som er selve problemet? Jeg mener; hver gang man kjøper noe, så selger man seg selv, gjør man ikke? Man skal jo betale for det man kjøper også, og selvom middelet er penger, så er jo bare penger papir vi alle har blitt enige om at skal ha en verdi. Pengene får vi ved å bruke tid på å arbeide – ergo, så selger man seg selv, hver gang man kjøper seg noe nytt.

Du blir vanligvis ikke rik av å ha en jobb. Stort sett øker forbruket ditt sammen med lønna, og jeg er sikker på at en advokat kan bli like drittlei jobben sin som en fabrikkarbeider. Det er ikke hva man gjør som er viktig, det er følelsen for det man gjør som er viktig.

Det sies at man ikke kan kjøpe alt for penger, men jovisst kan du vel det! – Du kan få kjøpt all den herlige lykken du kan takle for penger, det eneste du må, er å ønske deg det du kan få kjøpt sterkt nok. Vil du ha noe som koster mange penger, vil du bli lykkelig når du kjøper det. Det er enkel psykologi egentlig, har du et begjær for noe, så blir du glad når du endelig får det.

Dette er selve grunnlaget for samfunnet. Skap nok begjær i folk, så fortsetter de å arbeide for å kjøpe seg lykkelige. Reklamene degger ved dette, de skaper et ønske i deg om deres produkt eller tjeneste, slik at du skal bruke dine penger på deres ting.

De rike og mektige ler av deg. De har dratt ei hette over hodet ditt, og du skjønner ikke selv at du er blind. De har mesteparten av pengene, de har all makten og innflytelsen og du bare jobber for dem, ikke deg selv. De gir deg akkurat nok penger til at du står på stedet hvil, livet ut. Så fort du har tjent litt mer enn normalt, skattlegger de deg, for at du skal jobbe videre. Samfunnet hadde jo aldri vært tjent med at alle var rike, da ville det jo stoppet helt opp.

Tenk gjennom ting du har jobbet for, og som er viktig for deg, jeg mener virkelig viktig. Er det huset, hytta, bilen eller båten din? Sett at du var tørst, men ikke hadde tilgang på vann. Ville du byttet alt du eier og har opparbeidet deg i livet mot ett glass vann? Det tror jeg du hadde gjort, men du jubler ikke når du tar deg et glass vann i springen fordet? Du har ikke begjær etter vannet, for det er fritt tilgjengelig.

Nei, slik jeg ser det, så er ikke ting slik de ser ut på overflaten. Vi er styrt av følelser og andre psykiske mekanismer hele tiden. Alt vi gjør bunner ut i enten å bli kvitt en vond følelse, eller å få en god følelse. Hva som gir deg den vonde elller gode følelsen blir du manipulert til. Av hvem spør du? Av samfunnet svarer jeg.

Jeg tror derfor ikke vi er så frie som vi skal ha det til. Hva tror du?

Svar:

Du spør om vi lever i et demokrati? Et demokrativ vil kort sagt bety at flertallet bestemmer, med andre ord har samfunnet (deg, meg og naboene våres) har avgjort av at det som gagner oss mest er at deg, meg og naboene våres utdanner seg og får seg en jobb som igjen kan gi samfunnet flere muligheter. F.eks trenger vi mekanikere, bensinstasjoner, alle i statoil og en rekke andre yrker for å kunne kjøre bil (hurtig transport).

Så ja, samfunnet har avgjort en veldig løs livsretning for oss. Vi står fortsatt fri til å, på tross av hva samfunnet «aksepter», bryte med hele opplegget. Men da må man leve med konsekvensene av dette. Du kan ikke forvente å hoppe utfor et fjell uten å dø. At dine valg har konsekvenser er ikke det samme som at du ikke har valg eller frihet.

Du kan la være å melde deg som arbeidsøker, men da får du ikke dagpenger. Du kan la være å skrive stil og pugge til prøve, men da får du dårligere muligheter/kunnskaper til framtiden. Du kan la være å gjøre jobben din, men da kan du ikke forvente å få penger for det. Som tidligere nevnt, at noe forventes av deg, og at ting har konsekvenser er ikke det samme som å ikke være fri.

Det legges ikke hele tiden trykk på deg for å bli mer effektiv, vil tro at en overraskende stor andel av arbeidsgiverne er fornøyd med arbeidstagerne sine sin prestasjon her i landet.

Det er et instinkt som er opparbeidet gjennom hundrevis av generasjoner. Alle som lever idag lever på grunn av at alle (tusenvis) av forfedrene dems hadde en trang til å forplante seg. Tror du at folk hadde mer tid til barna sine før tenker du temmelig feil. På et generelt plan hadde vær familie et mye høyere antall barn, og allerede fra barna kunne gå og snakke var det forventet av dem å bidra til familien. Det at kvinner nå jobber hjemmenifra betyr ikke nødvendigvis at de har mindre tid til familien en de hadde før. I tillegg er generaliseringen din en god del mer negativ enn virkeligheten her i Norge.

Jeg tror jeg må rette deg og si: Du blir vanligvis ikke rik av å IKKE ha en jobb. Det at forbruket øker i takt med lønnen er jo bare naturlig, pengene gir ingen nytte om de ALDRI blir brukt. Om jeg skal bruke «selge seg sjæl» sammenligningen din vil det å ikke øke forbruket i takt med lønnen være å «gi seg sjæl vekk for nada, free, gratis». Du motsier degselv når du sier at vi ikke jobber for vår egen del når du like før sa at vi selger oss selv.

At man kan kjøpe lykke er et omdiskutert tema som man må ha en egen tråd om, men siden du toucher det vil jeg nevne at jeg mener at ekte følelser ikke kan kjøpes sådan. Men la oss holde debatten unna det tema.

Selvfølgelig kan ikke ALLE være rike, for da er alle fattige samtidig. Det er forskjellene som definerer hva og hvem man er. Kan forstå hvor tanken om at de rike ler av deg kommer fra, men tror alle er inneforstått med basisen av hvordan økonomien fungerer. Ingen som ikke er klar over at det er noen andre som tjener på det de gjør og arbeider med. Tenk på alle de tusener av ansatte som tjener penger på at Rema 1000-Reitan har skapt det han har. Han jobber på mange måter like mye for at de skal tjene penger som de jobber for at han skal tjene penger.

Hva er det du ønsker deg? Å være kynisk og kald, slippe alle følelser? Empatiløs? Ikke ha noen kroppslige driv? Kunne sulte ihjel uten å merke det? Selvfølgelig styres vi av følelser, ellers ville vi vært noe tilnærmet en datamaskin, en livløs ressurs. Blir jeg manipulert til å føle meg sulten når jeg ikke har spist? Føle meg godt etter jeg har hatt sex? Føle meg sliten etter jeg har trent? Føle meg glad når noen gir meg et komplimang? Føle meg dårlig når jeg har såret noen? Føle meg verdiløs når jeg ikke har oppnådd noe?

Du toucher innpå VELDIG mange forskjellige temaer her, med en veldig negativ holdning til alt. Tror de fleste kjenner seg selv igjen når de på et eller annet tidspunkt har sett livet på denne måten.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (7 votes cast)

Lei av jobben – økonomiske utsikter?

Spørsmål:

I en alder av, la oss si, 30+, og som IT-konsulent, har man sett sin andel av progress-bars, servere, datamaskiner og ikke minst alt stresset som følger med. Det er ikke lenger så veldig morsomt å løpe rumpen av seg for å tilfredsstille kunden, mens telefonene står i kø. Man blir utbrent i dette yrket. Det er det ingen tvil om. Og tanken på å fortsette i flere år til frister ikke.

Som eksempel kan jeg si at jeg slår av mobiltelefonen klokka 16 om dagene, og den er aldri på i helgene lenger. Dette medfører at det fosser inn med tekstmeldinger når jeg slår den på (Netcom sender jo en SMS for tapte anrop nå… jippi).

Så til saken: Hva skal man ellers gjøre? Finnes det muligheter for omskolering uten at man går personlig konkurs? Finnes det IT-jobber som er «roligere», uten alt maset? Har noen av dere erfaringer/tanker rundt dette?

Hvordan vil det gå med økonomien min? Kjedelig å utelukkende leve av forbrukslån og kredittkort når jeg er såpass ung som jeg er da.

Svar:

Det er stor mangel på IT kompetanse i Norge i dag. Mange ledige jobber… Det vil være samfunnsmessig feil å omskolere IT-folk til andre jobber, da må det vel være bedre å finne IT-releaterte jobber som en kan trives i. Søk på noen stillinger, gå på noen jobbintervju, snakk med noen headhuntere… Kanskje finner du noe som du vil trives med der du kan bruke kompetansen din.

Skaff deg en finansiell løsning med banken din. Det går helt fint å leve på forbrukslån og kredittkort en mindre periode, men i lengden bør du ha fast jobb med god inntekt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (7 votes cast)

Budsjett og guide: Skaffe ny PC

Skal du ha ny pc? Her er en guide for de grønneste på datamaskinen som skal kjøpe ny PC. Men kanskje den er til nytte for den dreven også.   

Prosessoren (CPU). Dette er selve hjernen i maskinen og blir målt i gigahertz (GHz). Jo mer gigahertz, jo raskere kan PC-en utføre oppgavene du gir den. Det er i dag to hovedmerker, henholdsvis Intel og AMD.

Minne (RAM). I likhet med prosessoren har minnet stor betydning for yteevnen til PC-en. Minne lagrer data som prosessoren trenger for å gjøre jobben. I dag er det DDR SDRAM som er standarden i de fleste datamaskiner.

Harddisk. Dette komponentet lagrer all data. Jo mer lagringskapasitet jo bedre. Vanligvis holder det med 40 til 80 GB, såframt du ikke driver med video og bildebehandling.

Optiske drivere. CD-ROM brukes for installering av programmer og for avspilling av CD-er. Det er i dag vanligst med DVD-R.

Grafikkort. I mange tilfeller er skjermkortet integrert på hovedkortet. Dette er nok for tekstbehandling og Internett surfing, men altfor lite for spilling og videobehandling. 3-D skjermkort er den typen kort du trenger for avanserte spill og dersom du driver mye med videobehandling. I tilegg er mange av disse kortene utstyrt med tv-ut, video-in eller til og med tv-tunere. Dersom du velger å gå for et meget bra skjermkort ta først en kikk på skjermen du har. Det er ingen grunn til å kjøpe det beste skjermkortet dersom det ikke samsvarer med skjermen. I dag har også DX10 kommet ut og det er vel kanskje verdt og vente på for de fleste som spiller.

Lønner det seg og kjøpe en ny data i en nettbutikk eller vanligbutikk?

En god grunn for å kjøpe data i en elektrobuktikk som Elkjøp er at du kan fysisk gå ned med PC-en om noe skulle være galt. Ved kjøp i nettbutikk må du sende den inn via post, noe som tar ekstra tid og koster penger. Fordelen med å kjøpe på nettet er at du i mye større grad kan konfigurere PC-en etter eget ønske. PC-er kjøpt i elektrobutikker er ofte også satt sammen med spesialskruer eller boltret fast, slik at oppgradering blir svært vanskelig eller umulig. Som du sikkert vet, så tar det ofte ikke mer enn 1-2 år før du må kjøpe en ny del eller to for å hole følge med utviklingen. Dette gjelder særlig om man ønsker en PC beregnet for spilling. Enda en fordel med å kjøpe PC i databutikk er at du får operativsystemet på en CD. Ved kjøp hos elektrobutikker vil operativsystemet ligge i en annen partisjon på harddisken.

Kan vi stole på en nettbutikk og en eventuell garanti?

Til det vil jeg si klart ja. Til motsetning av Elektrobutikker har Databutikker på nett spesialisert seg på salg av PC og PC utstyr. Du har større sjanse for å treffe på en med faglig kunnskap innen data på Komplett enn hva du gjør om du går inn på Elkjøp. Når det gjelder garanti, så spiller det ingen rolle hvor i landet PC-en er kjøpt eller hva butikken heter. Garantien er den samme uansett.

Så hvor skal man kjøpe sin nye PC?

Er det til tante Olga som kun skal bruke PC-en til å lese VG nett og skrive inn sine kakeoppskrifter på PC, vil det svare seg å kjøpe PC-en i en elektrobutikk. Det samme gjelder om PC-en er til de aller yngste og skal kun brukes til skoleoppgaver og småspilling. Skal maskinen derimot være til ungdommen i huset som gjerne ønsker å kjøre de nyeste spillene, eller om du har spesielle behov som grafisk tegning, lyd/video redigering etc., kjøper bør du kjøpe PC-en hos databutikker som Komplett  Vi kommer tilbake til kjøping av PC på nett senere i guiden.

Hvordan er prisene på nettet?

Når det gjelder pris, så kan du oftest ved første gangs kjøp spare rundt en 1000 lapp med å kjøpe på nett. Noe som også kan gjøre at PC-er i elektrobutikker virker så mye billigere er all programvaren som følger med. Dog er disse programmene i utgangspunktet eldgamle versjoner, og du vil finne freeware programmer på nett som har bedre brukergrensesnitt og funksjonalitet enn de som følger med PC-en. Du kan si at du drar med deg søppel av programvare som produsentene aldri ville fått solgt uansett.

Skaff deg et kredittkort, så skal det være lettere å kjøpe PC på internett.

Hvor kan man kjøpe PC på nettet?

Det finnes mange forskjellige steder du kan få kjøpt deg en PC på nettet. Et eksempel er Komplett.no som er en av Norges ledende nettbutikker. Her kan du blant annet kjøpe deler hver for seg og sette de sammen hjemme, eller du kan kjøpe en som er ferdig satt sammen (prisen vil øke litt hvis du kjøper den ferdig oppsatt). Ønsker du og følge med på hvilke butikker som har de billigste varene, kan du følge med på Hardware.no sin undersøkelse over billige nettbutikker.

Hva bør jeg ha med av informasjon hvis jeg trenger hjelp ang. kjøp av PC her på siden?

– Budsjettet ditt (Hvor mye penger er du villig til å betale?)

– Utstyr (Har du sett deg ut noe utstyr? Noe du helst ikke vil ha?)

– Hva den skal brukes til? (Skriv hva den skal brukes til, som f. eks spilling, skole etc.)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Handlet på nettet – penger er ikke trukket

Spørsmål:

Hei hei!

Handla for rundt 9000kr den 09.06.11 på en nettbutikk!

Varene har jeg fått og alt er topp! Men pengene forsvinner ikke fra kortet? 15.06 var reservasjonsdatoen.

Pengene forsvinner nok bare plutselig men.

Noen som har vært utfor det samme ? eller noen som kan forklare hvorfor det skjer? Er det slik at jeg nå har tjent disse pengene? De har jo ikke forlatt kredittkortet mitt enda, så kanskje jeg får beholde pengene uten at de noensinne blir trukket.

Det var 9000 kroner spart, det.

Svar:

Kan bare legge til en historie jeg hadde da jeg benyttet meg av en nettbutikk og noe liknende skjedde.

Jeg fikk plutselig 200 inn på konto, helt uten videre. Så sto det «Korreksjons  en-eller-annen minibank.» Det merkelige er at jeg ikke kan huske å ha vært i den byen når uttaket ble registrert. Men det var tatt ut 200 fra kontoen i den minibanken en måned tidligere, uten at jeg merket det. Også kom dem tilbake en måned etter.

Så har det hendt at beløp har blitt trukket dobbelt, særlig i SR-Bank sine minibanker. Da har jeg fått pengene tilbake etter 3-4 dager.

Ved et tilfelle, skulle jeg føre over cash til et nettselskap alla moneybookers. Pengene kom på den nettbaserte kontoen, men pengene ble kun «reservert» på kontoen min og ble overført etter 3-4 dager igjen. Resultat: Fått vare, ikke betalt for den.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Humor – tips for å bruke mer penger

Spørsmål:

Morn!

Pappa har latterlig mye penger og jeg trenger tips til hvordan leve dyrt. Så, noen som har tips på å «leve dyrt»? Tenker da på eksklusive matretter og generelle tips.

Kan legge ut noen gode tips selv:

– Dra til Monaco for å kjøpe seg en is

– Villafest med champagne som koster mer enn snitt-inntekten i Norge

– Uggs i alle tilgjengelige farger, med biler som matcher fargene

Svar:

Enkelt.

Du må ha personlige tjenere til alt hva du foretar deg. Når det kommer til å fikse den råeste bakoversveisen, så leier du f.eks inn Jan Thomas hele året rundt, så du har muligheten til å få fikset på denne når du selv føler for det. Osv..

Skal du høre på musikk, så leier du inn Pink til å holde en privat konsert osv.

Privatsjåfører. Og alt bør helst holdes i høykostland og med full arbeidsgiver avgift osv. Ikke noe sniking på skatten.

Dette vil få deg et langt stykke på vei.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)