Kategori | RENTER

RSS feed for this section

Hvordan utvikler renten seg og hvem har de beste betingelsene?

Rentenivået er avhengig av mange faktorer i samfunnet, om det er høykonjunktur eller lavkonjunktur, om det er lav eller høy arbeidsløshet, boligpriser og mye mere. Her kan du sjekke hvor du får best renter til enhver tid. Du kan også lese masse artikler og kommentarer om renter.

Hvem gir best renter? Hva er renter? Hvorfor tar banken renter? Vil renten stige eller synke?
Du kan tjene mange tusen kroner i måneden på å skifte bank. Enten du har lånt penger eller har penger innestående på en konto kan du som oftest finne bedre rentebetingelser i en annen bank enn den du har brukt i alle år. Vi mennesker er vanedyr som er veldig trofaste mot vår bank, men det er ingen grunn til at vi ikke skal skifte bank. nå er det enda lettre enn før å skifte så ikke nøl, skift i dag hvis du syns banken gir deg for dårlige renter.

Trenger du enda flere tips angående renter? Spørsmål om renter og mye annet kan du få svar på her på Låne.no.

Enda lavere rente i Lånekassen

Dette er utrolig gode rentebetingelser på lån i Lånekassen og man bør sterkt vurdere å binde rentene nå. Det er mye å spare hvis rentene går mye opp, men lite å tape hvis rentene går enda mer ned fordi det er en grense hvor langt ned de vil gå.

Rentesatser på lån fra 1. juli:

2,477 prosent for tre år
2,575 prosent for fem år
3,065 prosent for ti år

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.3/5 (4 votes cast)

Dette avgjør renten på lånet ditt

Om du tror det er helt ”random” hvilken rente du ender opp med når banken skal velge ut boliglånsrente og forbrukslånrente til deg, så tar du grundig feil. Det er noen faste algoritmer som blir brukt som grunnmur når man skal velge hvilke vilkår den hver enkelte lånetaker skal ha muligheten til å få. Og vi kan avsløre hva som avgjør renten på lånet ditt – steg for steg.

1. Utdanning.

Har man lav utdanning, så vil man også slite med å skaffe som jobb om arbeidsplassen sin går ad undas. Derfor er det viktig at banken kan stille personlig erfaring og utdanning i sikkerhet når man tar opp lån. Har du gått rett fra videregående og ut i en veldig fin jobb, så vil det selvfølgelig være gunstig med tanke på inntekt, men det er ingen sikkerhet i at du får jobb senere – noe banken vil se veldig stygt på.

Det siste banken ønsker er en lånekunde som ikke kan betale ned avdragene på lånet sitt basert på at man ikke kan skaffe seg arbeid igjen.

2. Arbeid og jobbsituasjon.

Dette henger selvfølgelig litt sammen med punkt 1. Skal man ta opp et lån, så er det viktig for banken å se at man kan betale det ned, og de gunstigste kundene de har er nettopp de med høy inntekt og en jobbsituasjon man kan klare seg veldig godt med.

Jo høyere inntekt du har, desto mer ønsker banken deg, og desto lavere rente kan du egentlig skaffe deg. Så enkelt er det.

3. Alder og kreditthistorie.

Har du 20 forbrukslån på samvittigheten der du i alle tilfeller har slitt med å betale ned i tide, så er det på tide at banken ser seg etter nye kunder. Banken tjener ikke veldig stort på kunder som ikke betaler ned lånene sine i tide, sett bort fra de høye gebyrene som enkelte lånetakere kan pådra seg. Dermed kan vi si at kreditthistorien spiller en veldig stor rolle når det kommer til hvilke renter man kan få på lånet sitt.

Alderen har noe å si nettopp på grunn av det samme – hvor mange lån man kan ha hatt tidligere og hvilken finansiell erfaring man kan ha fått i løpet av disse årene.

Alt dette ovenstående sier veldig mye om hvilke vilkår du kan skaffe deg. Har du dog fortsatt problemer med å skaffe deg et gunstig lån, så kan du prøve låneguiden vi har her på nettsiden og se om det er noen lån som passer deg i det hele tatt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hvordan regner ut man rente på lån

For mange folk kan det være svært forvirrende å skulle regne ut og forstå hvor mye et lån egentlig koster basert på den renten lånet angis med. Fast rente per måned eller per år for et lån? Bankrente eller en rente ved en lånefirma! La oss prøve å se på et eksempel fra den virkelige verden. Hvis du går ned til elkjøpog kjøper en bærbar datamaskin til 10.000 men ikke har en krone for hånden så tilbyr de deg å låne penger til en bestemt rente. I dette tilfellet blir renten angitt per måned for dette lånet. Men for at du kan forstå hva denne renten kommer til å koste deg så har du bruk for å regne ut renten per år eller «pa.» som det ofte blir angitt. Altså hvor mye vokser lånet med i året.

La oss si at de forteller deg at du skal betale 1 % i rente per måned. Dette vil gi deg noen kostnader per år som vi regner ut i eksemplet her nedenfor.

Utregningen for denne renten er egentlig enkel nok. Hvis renten per måned er 1 % så skal du dividere tallet med 100 og legge til 1:
(1/100) + 1 = 1.01

Dette tallet skal du gange med seg selv 12 ganger (en ganger pr. måned):
1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 x 1.01 = 1.1268

Siste skal vi så igjen trekke fra 1 og gange med 100:
(1.1268 – 1) x 100 = 12.68

Når vi runder opp dette får vi: 12.7 %

Lån: 10.000 kr.
Rente pr. måneder 1 %
Rente pr. år. 12,7 %

Kostnader første år er derfor: 1270 kr.

Dette er forutsatt du ikke betaler noe på lånet hele først år. Men på de fleste lånene betaler man jo selvfølgelig noe av løpende. Dette er det du ofte kan se ved et konkret eksempel på hva du skal betale per måned for å betale hele lånet tilbake på f.eks. 12 måneder.

Det kom for år siden noen forbrukerbeskyttelsesregler som skulle hjelpe forbrukeren med å regne ut det et lån koster i rente. Denne utregningen går på den formelen som vi nettopp har brukt og du vil derfor kunne se en «nominell årlig rente». Det er denne renten som du skal skal se etter og bruke til å sammenligne. Det er den renten det koster deg.

Så neste gang du skal ut for å låne penger så vurder om renten passer deg.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.6/5 (21 votes cast)

Inflasjon tvinger renten opp i Brasil

Offentliggjort 09.06.11 kl. 06:55

Centralbanken setter opp renten igjen på grunn av de stigende forbrukerprisene. Flere stigninger kan ventes.

Det pengepolitiske møtet onsdag i den brasilianske sentralbanken utløste for fjerde gang i år en økning av renten.

Inflasjonen i Latin-Amerikas største økonomi er for høy, og derfor settes den toneangivende renten opp til 12,25 prosent fra 12,0 prosent.

Samtidig holder banken døren åpen for ytterligere rentestigninger, såfremt forbrukerprisene som uttrykker inflasjonen, fortsetter med å stige.

Dermed har Brasil nå den høyeste renten blant samtlige land i G20-gruppen bestående av de ledende industrialiserte nasjonene samt fremadstormende land som Brasil, Kina, India og Russland.
Kan påvirke oppsving

En høyere rente kan påvirke den økonomiske veksten, men ifølge en melding fra sentralbanken, valgte den å legge mer vekt på å få dempet inflasjonen.

I mai var forbrukerprisene i Brasil omkring 6,5 prosent høyere enn i mai 2010. Regjeringens målsetting er å holde stigningen på omkring 4,5 prosent.

At prisene stiger mer, forklares med den store økonomiske veksten, som øker forbruket. Dessuten er prisene på en lang rekke råvarer, både metall, matvarer og energi, på et høyt nivå.

I kontrast til utviklingen i Brasil forsøker land som for eksempel USA å få satt farter i en blodfattig økonomi ved å holde rentene nede på historiske lave nivå.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

ECB fastholder renten på 1,25 prosent

Offentliggjort 09.06.11 kl. 13:51

Den Europeiske Sentralbank, ECB, gjorde torsdag presis, som økonomene hadde forutsagt.

Høy økonomisk vekst medfører stor etterspørsel og dermed risiko for store prisstigninger. Ved å heve renten demper sentralbankene etterspørselen og demper dermed inflasjonen.

Lavere rente

I perioder med lav økonomisk vekst eller likefrem resesjon vil inflasjonen som regel falle av seg selv i takt med at etterspørselen faller. Sentralbankene kan derfor uten risiko for høy inflasjonen senke renten for å stimulere økonomien.

LES OGSÅ: Folio … Hvaffor en rente?

Alt annet ville ha vært en svært stor overraskelse. Samtlige de 52 økonomene, som Bloomberg News hadde spurt, hadde dermed ventet at renten forble uendret.

Fokus rettes nå mot pressekonferansen kl. 14.30, hvor det vil bli lyttet godt etter sentralbanksjef Jean-Claude Trichets meldinger. Hvilken ordlyd Trichet bruker, kan være et hint om den framtidige pengepolitikken.

Bruker franskmannen for eksempel «strong vigilance» om bankens overvåking av utviklingen, vil det av mange bli oppfattet som et tegn på at det er enda en renteøkning på vei fra ECB i forbindelse med det førstkommende rentemøtet.

Nettopp dette er forventningen blant de danske økonomene som ser en rentestigning til 1,50 prosent 7. juli.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Renteøkninger på vei i EU

Offentliggjort 09.06.11 kl. 14:43

ECB-sjefen Jean-Claude Trichet signaliserer at renten stiger i neste måned.
ECB løfter skjønn for BNP og inflasjon:

ECB løfter skjønnet sitt for veksten i eurosonen for 2011, mens den stort sett fastholdes for 2012, fremgår det av bankens kvartalsvise økonomiske prognose.
For i år ventes veksten i intervallet 1,5-2,3 prosent mot en ventet vekst på 1,3-2,1 prosent i mortsprognosen.
For neste år er prognosen stort sett uendret. Nå ventes 0,6-2,8 prosent mot 0,8-2,8 prosent i mars.
Skjønnet for inflasjonen løftes også. I år til 2,5-2,7 prosent fra 2,0-2,6 prosent i mars.
For 2012 ventes nå en inflasjon på 1,1-2,3 prosent mot 1-2,4 prosent i mars.

Se alle >>
Slik virker rentevåpenet: Høyere rente

Høy økonomisk vekst medfører stor etterspørsel og dermed risiko for store prisstigninger. Ved å heve renten demper sentralbankene etterspørselen og demper dermed inflasjonen.

Lavere rente

I perioder med lav økonomisk vekst eller likefrem resesjon vil inflasjonen som regel falle av seg selv i takt med at etterspørselen faller. Sentralbankene kan derfor uten risiko for høy inflasjonen senke renten for å stimulere økonomien.

LES OGSÅ: Folio … Hvaffor en rente?

Renten i Europa er fortsatt 1,25 prosent fremgikk det etter et møte i sentralbankens styre torsdag middag, og på det etterfølgende pressekonferansen gjorde formannen for ECB, Jean-Claude Trichet, det klart at økonomien i EU-landene er ved gjenvinne styrken sin.

Det gir også et press på inflasjonen i EU-landene, og Trichet uttrykte forventninger til at det vil være et stigende inflasjonspress som akkurat nå er på 2,7 prosent i EU-landene.

ECB-sjef Trichet brukte dermed det magiske ordet «strong vigilance» om inflasjonsutviklingen – og det antyder at en renteøkning er på vei over sommeren fra sentralbankens side.
Venter stigende inflasjon

Trichet hevet samtidig forventningene til veksten i EU fra en forventning om vekst i spennet mellom 1,3 prosent og 2,1 prosent til nå mellom 1,5 prosent til 2,3 prosent.

Jean-Claude Trichet omtalte i flere omganger at ECB er av den vurderingen at prisstabilitet er forutsetningen for økonomisk vekst på langt sikt. Så derfor ser man særlig på å holde inflasjonen i age, og i mindre grad på den kortsiktet økonomiske veksten, fremgikk det.

Handelsbanken: Rente opp i juli

Et forhold, som også sjeføkonom Jes Asmussen fra Handelsbanken hefter seg ved.

«Vi kan allerede nå slå fast at ECB med ekstrem stor sannsynlighet vil heve renten på det neste rentemøtet 7. juli. ECB-sjef Trichet brukte dermed det magiske ordet «strong vigilance» som i ECB-kodespråk er å tolke som en klar intensjon om å sette renten i luften med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent på det næstfølgende møte», sier Jes Asmussen i en kommentar.
Sydbank: Ventet beskjed

Også sjeføkonom Jacob Graven fra Sydbank mener nå at renten i eurosonen – og dermed også i Danmark – vil bli hevet om en måned.

«Beskjeden var i vid utstrekning forventet, og ga derfor ikke større utsvinger på de finansielle markedene. Meldingen fra ECB svarte til forventningene våre. Vi forventer derfor fortsatt at ECB hever renten med ytterligere 0,25 prosentpoeng på neste rentemøte 7. juli. Den renteøkningen vil bli kopiert av Danmarks Nationalbank», sier Jacob Graven.

Hva som deretter skjer, er særdeles usikkert, legger til sjeføkonomen som som utgangspunkt forventer at ECB blir en pause med renteøkningene.

«Det vil imidlertid kreve at inflasjonen i eurosonen faller, og det kommer tydelige tegn på oppbremsing i den økonomiske veksten. Alternativt skal gjeldskrisen eskalere ytterligere. Ellers vil ECB sannsynligvis heve renten igjen i løpet av høsten. Under alle omstendigheter er det imidlertid ingenting som tyder på at renten vil bli hevet raskt og kraftig etter renteøkningen i juli. Tross utsikten til en snarlig renteøkning, kan danske låntagere med variabelt forrenta lån ta situasjonen relativt avslappet», sier Jacob Graven.
Nordea: Årsrente på 1,75 prosent

Samme holdning inntar sjefanalytiker Anders Matzen fra Nordea Markets som fant små tegn i Trichets tale på at det neppe blir snakk om særlig mange renteøkninger deretter.

«Vi venter at ECB hever renten med 25 prosent til 1,50 prosent i begynnelsen av juli, men den siste tidens svekkelse av de økonomiske nøkkeltallene, og Trichets uttalelser på pressekonferansen peker på at det kanskje ikke kommer til å gå helt så raskt med å heve renten deretter. Vi ser dermed en ECB rente på 1,75 prosent ved årets utgang», fastslår Anders Matzen fra Nordea.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Lån og renter – en oppklaring

Når du skal ta opp et lån, så må du ta hensyn til en del begreper som regulerer hvor nyttig dette lånet er rent økonomisk. Rente er en slik ting. Tilbakebetalingstid er en annen.

Rente er den prosentsatsen av lånebeløpet som du må regne med å betale tilbake til banken for å få lov til å låne penger hos akkurat den banken. Og renten er veldig forskjellig på de ulike lånetypene (forbrukslån, billån og huslån feks).

På forbrukslån ligger renten noe høyere enn på billån, rett og slett fordi du ikke har noe å sette i sikkerhet – og at det ikke er noe krav til hva du bruker pengene til. På slike lån må man regne med å betale litt penger for å få låne.

Har du også en bank der du samler alle lånene dine, så vil du være i stand til å forhandle med banken når du skal ta opp større lån. Det viser seg at lojalitet er noe av det banken setter aller høyest når de skal vurdere lån – i tillegg til at man har et plettfritt ark med betalingsanmerkninger naturligvis.

Nominell er vel den andre du tenker på, og de vil vel si 9.23% nominell rente og 12,33% effektiv. Det er den effektive renten som er viktig, den inkludere alle avgifter og bonus du må betale mens nominell rente er den renten du må betale for det du i utgangspunktet skulle låne.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Beregning av lån og rente

Det er svært forskjellig hva det koster å låne penger, så du bør alltid sammenligne flere forskjellige  lånefirma  før du søker om et lån. Hvis du ikke bruker tid på å sammenligne tilbud, så risikerer du å betale mer enn nødvendig hver eneste måned.
Når du skal beregne hva det koster å låne penger, så skal du huske å medregne både renter, gebyrer og administrasjonskostnader. Et rentefritt lån er f.eks. ikke gratis, da det ofte er noen høye gebyrer som skal betales.

Alle lånefirma (eller långivere som det heter i fagspråket) skal opplyse effektiv rente (årlige kostnader i prosent). effektiv rente kalles også nøkkeltallet og skal inneholde både renter, gebyrer og administrasjonskostnader.

Fordi effektiv rente medregner alle kostnader er det en lett måte å sammenligne tilbudene fra de forskjellige lånefirmaene. Jo høyere effektiv rente dess dyrere er det å låne pengene.
Dyre lån med høye renter

Kostnadene til små forbrukslån kan være svært høye og effektiv rente for den slags lån er derfor også relativ høy. Det er nesten alltid billigere å låne penger i banken eller online enn det er å låne penger i en butikk.

Selv om du ser et fantastisk tilbud i en butikk, så er det ingen som tvinger deg til å låne det nødvendige beløpet av den samme butikken. Jeg tror ikke det er temmelig mange butikker som vil si nei til å gjemme reisen eller det store flatskjermens TV i dagen etter, så du kan komme hjem og søke om et lån i ro og mak.

Omlegging av lån

Hvis du har mange små og dyre lån, så kan det ofte betale seg å ta et nytt lån med lavere rente. Pengene fra det nye lånet kan du så bruke til å betale din klattgjeld og på den måten begynne å spare penger hver eneste måned. Din økonomiske situasjon blir dessuten mye mer overskuelig hvis du utrydder din klattgjeld på den måten.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Rentene faller fortsatt

25. mars 2010

Nationalbanken nyeste rentestatistikk viser at realkredittinstituttenes utlånsrenter til husholdninger på den eksisterende porteføljen på månedsbasis er uendret på 4,2 pct.p.a.
Renten på nyutlån er falt
Utlånsrenten på nyutlån til husholdninger er derimot falt på månedsbasis fra 3,2 til 3,0 pct.p.a. Imidlertid ser vi av statistikken at renten på såvel nyutlån som på den eksisterende porteføljen er falt markant over det siste året. Det kommer ikke som den store overraskelsen at vi opplever så lave renteutgifter, idet renten er historisk lav for øyeblikket. Blant annet fastsettes renten på Garantilån i disse dagene, noe som betyr at vi vil se en svært lav rente, som låntagerne får av fram glede til 30. september 2010, hvor renten fastsettes på ny.
Synkende renter holder hånden over boligmarkedet
Vi har i løpet av det siste stykket tid sett fremdeles synkende renter. Det er ingen tvil om at det holder hånden under boligmarkedet. tidligere på uken viste tall fra Nationalbanken at 65 prosent av det samlede realkredittutlånet utgjøres av variabelt forrenta lån. Altså velger flere og flere å gå over i de låntypene som rentetilpasses løpende. I og med at renten på disse låntypene ligger så lavt, er de fristende å velge, da det vet første øyekast gir større manøvreringsrom i privatøkonomien. Problemet er bare at mange av disse låntypene ikke har en grense for hvor mye renten kan stige. Det er derfor en veldig god idé at man, når tidene er gode, legger penger til side til tider, hvor renten igjen begynner å stige. For med et så lavt rentenivå som vi opplever for øyeblikket, kan renten bare stige. Det kan samtidig konkluderes at de danske boligeierne er blitt vesentlig mer rentefølsomme. Imidlertid har tall tidligere på året vist at mange ikke bare velger lån med hodet under armen. Flere søker i ly for renten ved tross alt å velge lån med en lengre fastrenteperiode, for eksempel 3 eller 5 år. Det bevirker at overraskelsene ved eventuelle rentestigninger reduseres, og gjør det lettere å planlegge økonomien sin på det litt lengre sikten.
Stigende renter i nær framtid
Det er forventningen vår at vi i slutten av 2010 eller starten av 2011 vil se stigende renter, blant annet som følge av at sentralbankene begynner på en normalisering av de for tiden rekordlave rentene. Det vil antagelig bevirke at flere boligeiere vil velge å krype i ly for renten. Anbefalingen våre til førstegangkjøpere er å få rentesikkerhet i form av en fast ytelse, idet den økonomiske utviklingen aktuelt ikke er til at man spenner livremmen for hardt, og at man vet hva man har av utgifter hver måned.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Tidens trend: Stigende rentefølsomhet

28. mai 2010

Nationalbankens statistikk viser et stabilt utlån fra realkredittinstitutt til privater på 1718 mrd. kr. i april, mens utlånet fra bankene falt fra 567 mrd. kr. til 560 mrd. kr. i samme periode. Samlet sett er utlånet imidlertid fremdeles noe lavere enn for et år siden, hvor finanskrisen fremdeles var for oppadgående.
Rentetilpasningslån er fortsatt populære
Går man et spadestikk dypere, viser statistikken at danskene fortsatt er storforbrukere av rentetilpasningslån. Andelen av rentetilpasningslån er dermed vokst til å utgjøre 67,3 prosent av den utestående obligasjonsrestgjelden mot 66,6 prosent i mars måned. Den store interessen for rentetilpasningslån skyldes de markant lavere renter som har medført at man i dag kan låne 1 mill. kr. avdragsfritt for omkring 1100 kr. om måneden – og det er, til tross for at alt peker på at rentepilen nærmere peker opp enn ned, innen året er forbi. Det er dermed ikke mange boligeiere som har tatt konsekvensen av den stigende ytelsesrisikoen og krøpet i ly for rentestigning i form av gammeldags lån med fast rente. Den lange fast renten er ellers i et ganske attraktivt nivå.
Budsjettsikkerhet bør overveies
Tiden synes dermed moten for overveielser i retning av fast rente og budsjettsikkerhet. Gjeldsbølgen som har rammet Europa som en ny finansiell Tsunami, har sendt kursen på et med fastrente lån med 4 prosent i rente opp i et nivå, som må anses som attraktivt for mange boligeiere.

Det er først og fremst attraktivt for de boligeierne som hoppet på rentetilpasningslån, men som i bunn og grunn ikke er til lån med usikkerhet omkring den månedlige ytelsen. Det er imidlertid ikke bare boligeiere med rentetilpasningslån som kan få gagn av en konvertering. Boligeiere, som i høst 2003 opptog et med fastrente lån på 5 prosent med avdragsfrihet, kan nemlig med fordel velge å konvertere lånene deres til et med fastrente lån med 4 prosent i rente. Her og nå vil det selvfølgelig bety at den månedlige ytelsen stiger. For et lån på 1 mill. kr. vil ytelsen stige med ca. 1800 kr. om måneden, men det skal holdes opp mot den ytelsestigningen på ca. 2600 kr. pr. lånte mill. som vil komme pr. automatikk i 2013.

Les om 4 prosent med fastrente lån her .
Et kikk i krystallkulen
Vi kan derfor enda en gang konstatere at tidens trend er stigende rentefølsomhet, men tiden er moden til å kravle i rentely. Den lave renten er her og nå med på å få gang i økonomien, men hvis boligeierne ikke sikrer seg fornuftig mot at ytelsen kan stige, kan det få alvorlige konsekvenser på den lange banen, hvor sentralbankene antagelig må normalisere renten igjen. Det er i alminnelighet vanskelig å spå om renten, men ser man i krystallkulen, er tegnene i sol og måne – og ikke minst de historiske erfaringene – at renten på et tidspunkt igjen vil stige.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Lavere renter på boliglån – men ei på kassakreditter

25. juni 2010

Rentene har vært synkende gjennom de siste parene måneder, noe som har ført til at vi aktuelt har de laveste rentene i mange år. Det viser nye tall fra Danmarks Nationalbank.
Mange sanerer privatøkonomien
De lavere rentene slår igjennom på henholdsvis Hypoteklån og vanlige banklån. 30 prosent av bankenes utlån er kassakreditter, og her er rentene ikke falt tilsvarende. En del av denne forskjellen kan skyldes at det ikke er samme sikkerhet bak en kassakreditt som for eksempel et hypoteklån. Den økonomiske krisen har også fått mange til å sanere i privatøkonomien deres, og evt. nedlegge kassakreditten for å ta opp et litt større og billigere hypoteklån. Bankenes kassakreditt utgjør 155 mrd. kr. i alt, men har vært fallende gjennom de siste 2 årene.

Kontakt BRF-kreditt, og få hjelp til å sanere privatøkonomien din.
 
Rentebesparelser varmer i privatøkonomien
Ser man på realkredittinstituttene er renten på utestående hypoteklån falt fra 5,7 prosent til 4,2 prosent fra første kvartal 2009 til første kvartal 2010. For et lån på en million kroner gir det en besparelse på 9900 kr. i året, hvis man ikke betaler avdrag. Det er en besparelse som varmer i enhver privatøkonomi. En del av rentebesparelsen skyldes at mange fortrekker lån med variabel rente. I den forbindelse er det verdt å understreke at hvis man for øyeblikket nyter en stor besparelse, som følge av de historiske lave rentene, er det god latin å ligge noe av denne besparelsen til side til dårligere tider. De rekordlave rentene vil neppe fortsette med å være så lage. Det vil ikke være overraskende, hvis vi allerede i annet halvår av i år vil se stigende renter. I den forbindelse skal man være oppmerksom på at markedsrentene stiger, før enn at sentralbankene begynner på renteøkninger. Årsaken er at rentene stiger alene på forventningen om renteøkninger. For øyeblikket forventer de finansielle markleder, først at ECB kommer på banen i 2012, men et godt bud er at det vil skje i løpet av 2011.
Boligbyrden for førstegangkjøpere har aldri vært lavere
For boligmarkedet er det også godt nyt i dagens nye tall fra Nationalbanken. Dermed er renten på nyutstedte hypoteklån falt fra 4,6 prosent til 3 prosent. På et hypoteklån på en million kr. gir det anledning til en årlig besparelse på 10.560 kr. etter skatt. De lavere renteutgiftene er med på å gjøre eierboligene konkurransedyktige, og nettopp derfor er det stigende interesse fra førstegangkjøperne. Den stigende interessen skal sees i lys av at boligprisene også er falt kraftig de siste parene år, og sammenholdes dette med stigende inntekter og skatteletter, har boligbyrden – altså kostnadene ved å eie en bolig i forhold til den disponible inntekten – for førstegangkjøpere aldri vært lavere.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Vil de historisk lave renter fortsette ?

12. august 2010

Rentene har stort sett bare kjent en vei gjennom det siste halvannet året – og det er nedover. Det betyr at vi nå har rammet det laveste rentenivået noensinne for de 1-årige rentetilpasningslånene. Samtidig matcher de med fastrente lånene nå det historiske rentelavpunktet fra 2005. De synkende rentene er gode nyheter for boligeiere med rentetilpasningslån, idet en lavere rente til syvende og sist er ensbetydende med en lavere husleie.

All erfaring viser at det er notorisk vanskelig å spå om renten. Det er imidlertid helt sikkert at renten går opp og ned over tid. Den gode nyheten omkring lavere renter her og nå betyr derfor at det for mange boligeiere er verdt å tenke litt lengre fram og evt. utnytte de historiske lave rentene til å sikre seg mot framtidige rentestigninger. Det er nemlig god latin å ha fast rente, når renten er lav og stigende og variabel rente, når renten er høy og synkende.

Rentene er aktuelt usedvanlige laver som en direkte følge av den finansielle krisen. Krisen har nemlig betydd at den pengepolitikken som aktuelt føres i den globale økonomien, er usedvanlig lempelig. Hit kommer at investorene generelt er blitt mer forsiktige. Alt i alt betyr det at det i høyere grad er etterspørsel etter obligasjoner enn mer risikofylte aktiva. En høy etterspørsel etter obligasjoner betyr normalt at rentene faller.
Rettidig omhu
Det sier nesten seg selv at man ikke i det uendelige kan føre en usedvanlig lempelig politikk. Akkurat som at investorene på et tidspunkt igjen vil bli mer risikovillige. Det vil bety at rentene på et tidspunkt igjen vil begynne å stige. Det er vanskelig å si når den eksakte skjæringsdatoen er, men i takt med at økonomien viser tegn på at den kan greie seg selv, vil en naturlig konsekvens være at man ruller noe av «støtten» tilbake. Det, som man i den forbindelse skal være oppmerksom på, er at renten vil stige alene på forventningen om at skjæringsdatoen rykker nærmere. Det kan derfor være all mulig grunn til å vise rettidig omhu med privatøkonomien sin, mens man vet, » hva man har». Når renten begynner og stige, er det kanskje ikke en 4 prosent lån som er alternativet til et rentetilpasningslån, men ett 5 eller 6 prosent lån.
Fastkursaftale
Det er ingen som med sikkerhet ved hvor renten vil bevege seg hen. Det er forventningen vår at renten over tid vil være stigende. Det er dermed anbefalingen vår at man løpende tar stilling til om man har det riktige lånet. Ønsker du allerede her og nå å få sikkerhet for din framtidige ytelse, kan det være en mulighet å tegne en fastkursaftale. Mot en mindre premie får du dermed sikkerhet for hva renten blir på lånet din. En fastkursaftale kan dermed både være relevant, hvis du ønsker å forbli i et rentetilpasningslån men også, hvis du ønsker å konvertere til et med fastrente lån. En annen fordel ved en fastkursaftale er at den sikrer deg mot tilfeldige dag-til-dage utsvinger i kursen. Det kan gi anledning til en besparelse, hvis det er er kursutslag, mens din «papirarbeidet» blir utarbeidet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Få fordel av rentefall og sikkerhet for ytelsen

13. september 2010

BRF-kreditt tar nå konsekvensen av den store usikkerheten omkring rentene og tilbyr et nytt lån til boligeierne som både gir glede av de aktuelt lave rentene og samtidig et tak over hvor hardt man kan bli rammet av en framtidig rentestigning. Med et Kort Garantilån er du sikret at renten din ikke kan overstige 4 prosent helt frem til 1. oktober 2016

En ytterligere fordel ved Kort Garantilån er at lånet har en variabel rente som fastsettes hvert halve år. Det betyr at når renteutviklingen overrasker ved å falle, så får man glede av dem falle renter i form av en lavere ytelse. Tilsvarende har lånet innebygget en forsikring som sikrer at man som boligeier max. kommer til å betale 4 prosent i rente inntil 1. oktober 2016. Det gir trygghet for boligeierne.
Du har også mulighet for avdragsfrihet
BRF-kreditt tilbyr lånet med opp til 10 års avdragsfrihet. Det betyr at lånet er interessant for mange nye boligeiere pga. de korte, lave renter og muligheten for avdragsfrihet, siden det er så mange utgifter knyttet med å være nybakt boligeier. Etter 1. oktober 2016 opphører rentetaket, og lånet blir til et tradisjonelt rentetilpasningslån. Etter 10 år er det hos mange familier erfaringsmessig litt mer luft til at man kan greie at renten over tid går opp og ned. I hvert fall giver Kort Garantilån mulighet for at man kan ta renteutviklingen avslappet og komme på plass i sitt nye hjem.
Renteutviklingen har stor betydning for valg av lån
All erfaring viser at renteutviklingen har stor betydning for de boliglånene vi velger. I hvert fall like, når vi kjøper bolig. Mange boligeiere bruker tid på å sette seg inn i hva som er det riktige, når det skal skrives skjøte, tas opp lån mv., men deretter er det mange, det så å si’ slipper tøylene’, og i stedet konsentrerer seg om hvor møblene skal stå. Det skyldes at det er snakk om vanskelig stoff, og at sannheten skal fram, kanskje også litt kjedelig stoff.
Framtiden er vanskelig å spå om
Generelt er det svært vanskelig å spå om rentene. Det har vist seg atskillige ganger gjennom historien. Det avholder likevel ikke økonomer og andre godtfolk fra å ha en holdning til renteutviklingen. Aktuelt er rentene falt til historisk lave nivå til glede for de mange boligeierne som har rentetilpasningslån. De siste parene måneder, har rentene riktignok overrasket ved å falle mye mer, enn de fleste hadde trodd var mulig. Men når nå rentene er så lave, så er det større sannsynlighet for at utviklingen vil vende, og vi vil begynne å se stigende renter igjen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Renter og Låneomlegging

Grunnregelen er nok at det avhenger av den enkelte privatøkonomien om man har råd til å gamble – flere analytikere forutser at det kan komme rentenedsettelser for å demme opp for den europeiske inflasjonen – i så fall kan boliglån bli billigere innen en overskuelig framtid.
Har man eget bolig er ens boliglån og hypoteklån en vesentlig post i det månedlige budsjettet. Med den mye turbulens i finansmarkedene verden over, spekulerer de flest boligeierne om man kan oppnå billigere renter ved å legge om sitt lån.

Den siste tiden har man opplevd at renten har vært stigende innen de siste parene år – og har man et lån med variabel rente foreslår flere realkreditt institutt at man skal velge et fast forrentet lån.

Mange opplever kanskje en generell uro – er man trygg på sin bank? er den på finanstilsynets svarte liste, det hvem sin ens bank knekker osv.. Hva så med ens boliglån?

En annen ting er husprisene som det siste stykket tid har vært fallende – hvis tendensen fortsetter, kan flere familier bli fanget i sine boliger – forstått på den måten at de skylder mer i sin bolig enn de kan få ved å sette den til salg – og selger de sin bolig vil det medføre massive tap. Med andre ord kan de bli nød til å bli boende inntil prisutviklingen på boligmarkedet vender.

Det er nok tvilsomt om rentene vil oppleve utsving på flere prosent – typisk er det kanskje justeringer på 0.25 % i enten den ene eller annen retningen – men tør man løpe an på det? og stoler man i det hele tak på dem som normalt rådgir en?.

Har man en streng økonomi som ikke tåler de store utsvingene er en fastlåsning av renten å foretrekke – men man kan evt. lage noen beregninger for å finne fram til noe som er smertegrensen for ens økonomi – og likeledes sette seg en tidshorisont på hvor lenge man vil/slede vente.

Kommer det innen 6 måneder 2 oppjusteringer av rentene innen 6 måneder kunne man kanskje forestille seg at tendensen vil fortsette – og at rentene dermed vil stige. Så er tidspunktet antagelig modent til å få låst fast renten på ens boliglån.

I forhold til den mye turbulens på finansmarkedene, hvor tilliten imellom bankene også er synkende kan man forestille seg at det fortsatt blir vanskeligere og dyrere å låne penger – denne tendensen vil dermed bli overført til forbrukerne.

Noe som startet som en krise i det amerikanske boligmarkedet, har både forplantet seg til det europeiske boligmarkedet og det internasjonale finansmarkedet – med store og små krakk innen forskjellige finansielle virksomheter – og flere danske banker er likeledes bukket under allerede.

De mange hjelpepakkene som forskjellige lendene lanserer, er kanskje med på å demme opp for den stigende mistilliten – men til syvende og sist er det skatteyternes penger som brukes til å lappe hullene og det kan umulig være uten konsekvenser.

Markedet er umulig å spå om – verdens ledende vismenn diskuterer på livet løs, men til syvende og sist er det nok likeså godt å lytte til sin eget sunne fornuft – har man ikke is i magen og særlig mye luft i privat økonomien er en låneomlegging til en fast forrentet bolig eller realkreditt nok å foretrekke.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Fastrentelån

fastrentelån, lån som løper med en fast, forhåndsbestemt rente over et avtalt tidsrom (rentebindingstid). Fastrentelån til forbruker benyttes oftest til boligfinansiering, vanligvis med 1, 3, 5 eller 10 år mellom hver renteregulering. Ved utløpet av rentebindingstiden er det vanlig at långiver tilbyr fornyelse av lånet med en ny rentesats og samme rentebindingstid som den første bindingstiden. Vanligvis er det avtalefestet at de nye betingelsene trer i kraft automatisk om låntager ikke uttrykkelig avslår tilbudet. Om låntager vil innfri lånet før rentebindingstiden er utløpt, vil gjenstående gjeld vanligvis være et annet beløp enn opprinnelig lån minus betalte avdrag underveis. Dette betegnes som underkurs eller overkurs. Om renten på nye lån med samme tidspunkt for neste renteberegning har steget, vil långiver (vanligvis en bank) la låntager innfri lånet billigere, til underkurs som isolert sett innebærer en gevinst for låntager. Underkurs kan forenklet sees på som en rabatt banken gir for å kvitte seg med et lån med for den ugunstige betingelser. Om renten på nye lån har falt, vil det oppstå en overkurs som kan betraktes som et tap for låntager: Man må betale tilbake «mer enn man lånte». Her ville banken hatt fordel av at låneforholdet fortsatte, men godtar å avbryte det om låntager betaler overkurs. Jo mer renten på nye lån har falt, og jo lenger det er til neste renteregulering, jo større vil overkursen være. Fastrentelån innebærer en risiko for både långiver og låntager, og långiverne avlaster seg derfor som regel for risikoen ved selv å ta opp fastrentelån i obligasjonsmarkedet.

F-lån, utlån fra Norges Bank til en bank med løpetid opp til 12 måneder og med fast rente i hele løpetiden. Vanligvis blir F-lånene tildelt ved auksjoner der bankene legger inn bud både på lånebeløp og rente. Siden 1993 har Norges Banks F-lån hatt kort løpetid, vanligvis kortere enn to uker.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Internrente

internrente – økonomi, mål på en investerings prosentuelle avkastning. Kan anvendes til å sammenligne forskjellige investeringsprosjekter; forteller også hva den investerte kapital maksimalt kan koste for at investeringen skal være lønnsom.

.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Beste høyrentekonto 2008 – innskudd 500.000 kroner

Årlig gjennomsnittsrente.

Bank Snittrente 500.000 Renteinntekt
Verdibanken ASA 6,48 32417
Gjensidige Bank 6,45 32271
Glitnir Bank ASA 6,43 32167
Nordea 6,37 31833
Bank2 6,36 31792
yA Bank 6,36 31775
Bank Norwegian AS 6,35 31771
Santander Consumer Bank AS 6,27 31354
Landkreditt Bank AS 6,26 31313
Drangedal og Tørdal Sparebank 6,26 31292
Storebrand Bank ASA 6,24 31188
Din Bank 6,23 31133
Kragerø Sparebank 6,21 31063
Spareskillingsbanken 6,21 31063
Grong Sparebank 6,21 31025
Rygge-Vaaler Sparebank 6,19 30938
SkagerakDirektebank.no 6,18 30896
Holla og Lunde Sparebank 6,17 30854
Helgeland Sparebank 6,15 30771
Tolga – Os Sparebank 6,14 30688
Sparebank 1 Gudbrandsdal 6,13 30667
Fokus Bank 6,13 30646
SEB Privatbanken ASA 6,11 30563
Pareto Bank ASA 6,08 30396
Flekkefjord Sparebank 6,07 30354

Kilde: Norsk Familieøkonomi.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Effektiv Rente

Effektiv rente er den totale kredittkostnaden angitt som en årlig rente på lånebeløpet. Kredittkostnaden er summen renten, legg til øvrige kostnader for et lån. Rente kan beregnes på ulike måter og også uten avgifter kan renten skille seg fra den effektive renten. Betaler du for eksempel på et lån flere ganger per år slik skyter en rente på rente effekt inn. Jo flere inbetalninganledninger – desto høyere rente Eksempel: Kalle kjøper en persisk matte for 5000 kr på kreditt. Han får en månedsrente på 1 prosent av kredittgivaren sin. En måned senere får

Kalle en regning fra kredittgiveren, Kalles kapitalgjeld er nå 5050 kr ettersom renten har påført. Kalle velger å delbetale gjelden og betaler 200 kr til kredittgivaren, skylden hans er nå 4850 kr.. Neste måned får Kalle en ny rente påført med 48,50 kr.. Ettersom Kalle fortsetter å delbetale gjelden slik kommer den effektive renten å stige for ham. Når totale kostnader regnes sammen kommer Kalle altså å ha betalt mer enn 1 prosent av kredittbeløpet i rente, gjennom rente – på – rente – effekter.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

Få mer ut av lønnen din

*
Energien
*
Telefonen
*
Transporten
*
Lån til bil
*
Forsikringen

Energien

Det er mange penger å spare på el-, vann- og varmeregningen, hvis man husker å:

*
Senke temperaturen fra 21 til 20 grader og samtidig senke varmebudsjettet 5 prosent. Tar man på en genser og senker varmen ytterligere en grad, sparer man 5 prosent ekstra.
*
Venne seg til å slukke lyset i alle de rommene, man ikke bruker og sette sparepærer i lampene, etter-hånda som lyspærene er brukt opp. Mens vanlige pærer brenner ca. 1.000 timer, kan de beste elsparepærene brenne mellom 8.000 og 10.000 timer.
*
Være oppmerksom på vaskevanene sine: Bruk bare kokvask, når det dreier seg om ekstremt skitten tøy. Alminnelig skitten tøy blir faktisk ren ved 60 grader og det meste kan til og med bli greid ved bare 40 grader. Fyll maskinen helt opp. La såvidt mulig være med å bruke tørketrommel. Det kan koste opp mot et par tusentall kroner om året, hvis man bruker tørketromler 4-5 ganger om uken.
*
Passe på kraner eller toaletter, som løper. Utette kraner og WC kan koste flere tusentall kroner ekstra på vannregningen.
*
Alltid å tine opp mat i kjøleskapet og utnytte ettervarmen, når man baker eller lager mat ved å slukke for ovnen eller kokeplaten 5-10 minutter før brødet eller retten er ferdig. Så kan man spare 10-20 prosent av energiforbruket.
*
Investere i en modell med lavt energiforbruk, når man skal kjøpe vaskemaskin, fryser eller andre hvitevarer. Ofte er disse modellene dyrere. Til gjengjeld har de rask tjent seg inn i spart energiforbruk. Varene er energimerket på en skala fra A-G, hvor A betyr lavt strømforbruk, mens G står for høyt forbruk.

Telefonen

Tidligere, da det var monopol på teleområdet, var det generell dyrere at tale i telefon enn det er i dag, hvor det er mange selskap, som konkurrerer om å tilby forskjellige former for abonnement og service.

Til gjengjeld er markedet langt mer uoverskuelig nå, men Telestyrelsen har en fremragende hjemmeside med en oversikt over hvilke løsninger det er de billigste i forhold til forskjellige former for telefonforbruk. Sjekk forbruket din her

Forbrukerstyrelsen har også testet mobilpriser. Klikk inn på forbrukerstyrets hjemmeside , og se, hvilke muligheter, betaler seg best.

Billig periode
Kjenn de tidspunktene hvor det er billigst å ringe eller søke på nettet. Teleselskapene har forskjellige billig-perioder, men som tommefingerregel er det halv pris å ringe og enda mindre å gå på nettet på søndag, og det er også billigere om natten, sent om kvelden og tidligere om morgenen.

Det kan være mange penger å spare ved å surfe på nettet til nattakst fram for på hverdager mellom kl. 8 og 16.

På internett finner man også de forskjellige leverandøren av den såkalte IP-telefonien. Med IP-telefoni kan du ringe for helt ned til omkring 10 øre i minuttet – også selv om du ringer til den andre siden av jorden til en fastnettelefon! Hvis mottakeren av oppkallet har samme service taler dere gratis.

Synes du for øvrig at telefonregningen din virker uforståelig høy, og får du ikke automatisk en utskrift av samtlige oppkall, så bet selskapet om å få det og gå igjennom den. Det har vært mange klager over og saker med feil telefonregninger.

Transporten

Kjører man i tog eller buss hver dag, betaler det seg å kjøpe månedskort, og kjører man atskillige ganger hver uke, bør man kjøpe titurs-kort eller klippekort. En enkeltbillett er dyr, f.eks. koster en to-soners billett i HTområdet 17 kr. mens et klippekort med ti klipp fås for 110 kr., altså 11 kr. pr. klip.

Skal du reise langt, og er de under 26 år eller pensjonist så reis med tog på billigdager. Ellers forhør deg hos DSB om den såkalte oransje billetten og andre former for rabatter.

Hvis du ikke vil unnvære bil, så vær oppmerksom på at ved å kjøpe en bil, som kjører i 15 KM på literen fram for en som bare kjører i 11 KM på literen kan man spare 4-5.000 kr. om året i mindre bensinforbruk og krysse avgift.

Du kunne også overveie å fylle opp bilen med passasjerer, så dere er flere til å dele bensinutgiftene.

På Vejdirektoratets pendlern kan du finne mulige passasjerer til å pendle med. Hvis det dreier seg om enkeltturer mellom større danske byer så kan du besøke turen.dk kan du få et heis eller tilby en plass i bilen. Tjenesten er gratis og formålet er at alle sparer penger på transport

Lån til bil
Skal man låne til å kjøpe bil, gjelder det om å innhente flere lånetilbud. Det er hard konkurranse på billån, og det kan være mange tusentall kr. å spare ved ikke bare å spørre sin eget bank. Sjekk evt. på www.mybanker.dk eller www.penge.dk for å se hva et billig billån må koste. Når man låner penger til en bil, betaler man også diverse gebyrer og kostnader til staten. Vær oppmerksom på at ÅOP ikke tar høyde for at de ikke som rentene kan bli trukket fra i skatt. Et lån til en lav rente med høyere etableringskostnader kan derfor se bedre ut i ÅOP i forhold til et lån med litt høyere rente og krysse etableringskostnader.

Forsikringen
Noen forsikringer er lovpliktige. Har man hund skal den være ansvarsforsikret, og har man bil, skal man tegne en bilansvarsforsikring. Og er det lån i bilen, forlanger den, som har finansiert lånet at den er kaskoforsikret.

Hvis man kjøper en billig brukt bil, kan forholdet mellom utgiftene til kaskoforsikring og bilens verdi være helt ute av proporsjoner, og hvis bilen bare koster kanskje 10.000-20.000 kr., og er kjøpt kontant, bør man overveie å droppe kaskoforsikringen og nøyer seg med den lovpliktige ansvarsforsikringen.

Ansvarsforsikring
En ansvarsforsikring er viktig å ha. Den dekker, hvis man er skyld i at et annet menneske kommer til skade, og har man ingen forsikring, kan man i verste fall stå med et erstatningskrav på flere hundre tusentall kroner, man selv må betale.
En ulykkesforsikring er også verdier å overveie. Den dekker, hvis man kommer alvorlig til skade og blir ufør.

Det skal du undersøke …
Når man skal finne fram til de beste og billigste forsikringene, bør man undersøke pris, dekning, egenandel og andre betingelser i forskjellige selskap. Mange selskap tilbyr «samlerabatt», og noen selskap nekter likefrem å tegne en bilforsikring, hvis ikke man har minst en annen forsikring samme sted.

Under alle omstendigheter betaler det seg å ringe rundt og forhøre seg om mulighetene, så man kan vurdere om det er best å «shoppe» eller å samle forsikringene sine ett sted.

Sjekk fagforeningen din
Undersøk også om fagforeningen din har en kollektiv forsikringsordning, som det kan betale seg å være med i.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kontokort med urimelig høye renter

Det er klare regler for hvilken rente det skal anvendes, når kontokortfirmaene utsteder kort til forbrukerne. Men reglene overholdes ikke. forbrukerrådet overveier å reise sak

Mange forbrukere har i årevis betalt for høye renter på dem kontokortet hos for eksempel Magasin og Ikano. Bruker man et Ikano-kontokort, har man i mange år måttet betale enårlig rente på 23 prosent. Men renten burde være falt i takt med Nationalbankens diskonto.

Derfor overveier forbrukerrådet å reise en sak om renter på kontokort. Kontokortselskapene har krevd renter på et ulovlig grunnlag, og det kan bety at mange forbrukere samlet sett vil kunne kreve et stort tre-sifret millionbeløp tilbakebetalt fra kontoselskapene.

Ifølge kredittsavtaleloven kan bare en «objektiv reguleringsfaktor» endre renten. Det kan være Nationalbankens diskonto eller lignende. Kredittkortutstederne bestemmer ikke renten, og de har ingen innflytelse på den.

– Når kontoskortutstederne benytter en reguleringsfaktor, som slett ikke eksisterer, så setter de renten etter forgodtbefinnende, sier Sony Kristoffersen, jurist i forbrukerrådet, til Brunsj, TV2 Lorry.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Renter for kontokort

Salling A/S skal redegjøre for kontobetingelser

Ifølge kredittavtaleloven skal rentesatser variere etter Nationalbankens diskonto eller lignende forhold, som kredittgir er uten innflytelse på.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)