Kategori | SAMFUNN

RSS feed for this section

I dagens samfunn er vi avhengig at en stram og bestemt pengepolitikk.

NTNU fornøyd med årets statsbudsjett

NTNU mener årets budsjett viser regjeringens vilje til å satse på forskning og utdanning.
– Dette er et budsjett for omstilling og det viser at universitetene er viktige for å legge kunnskapsgrunnlaget for ny vekst, sier fungerende rektor ved NTNU Kari Melby.

Forslaget til statsbudsjett følger opp regjeringens vedtak om en samlet campusutvikling i Trondheim. Det er viktig for byen, regionen og nasjonen, mener Melby.

Fusjon

Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik slår seg sammen med NTNU fra årsskiftet. Disse fire institusjonene følger opp regjeringens beslutning om å omstrukturere sektoren.

Fusjonsarbeidet styrkes med 100 millioner til 175 millioner kroner i alt. Det er ennå uvisst hvor mye av dette som kommer NTNU til gode.

– Fusjon koster penger. Det er positivt at regjeringen tar dette innover seg og øker bevilgningene, kommenterer Kari Melby ved NTNU.

Styrker budsjettet

NTNU mener dette er et godt budsjett for å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det er en god profil på forskningssatsingene gjennom en styrking av langsiktig grunnleggende forskning og målrettede satsinger for omstilling, samtidig som rekrutteringsstillingene økes.

– Vi er glad for at regjeringen styrker rekrutteringen og støtten til studentene. Budsjettet viser hvor viktig universitets- og høgskolesektoren er for omstillingen, sier Kari Melby ved NTNU.

40 millioner kroner er satt av til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

– Videreføringen og styrkingen av sentre for fornybar energi, er svært viktig og noe vi er veldig glade for. Dette er et viktig bidrag til det grønne skiftet, understreker Melby.

– Av de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen følger regjeringen særlig opp «hav», «et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv» og «verdensledende fagmiljø». HiÅ forventer at dette vil styrke vår eksisterende aktivitet, sier rektor Marianne Synnes ved Høgskolen i Ålesund.

NTNU og HiG er er opptatt av stabile rammer for satsingen på informasjonsteknologi på Gjøvik. Center for Cyber and Information Security (CCIS) er viktig for å styrke forskning og samarbeid rundt informasjonssikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Senteret er omtalt i budsjettet, men ingen midler er foreløpig øremerket.

 

Nytt finansieringssystem

– Vi er fornøyd med hovedlinjene i det nye finansieringssystemet. Det gjør det mulig for oss å satse videre strategisk og styrke arbeidet for kvalitet, mener fungerende rektor Kari Melby ved NTNU.

– Det er svært positivt at EU-indikatoren utvides til å gjelde både forsknings- og utdanningssamarbeid, det gir enda større muligheter for våre ansatte til å hente mer midler fra EU, sier rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik.

Viktige satsinger på utdanning

NTNU ser ellers med glede at regjeringen følger opp Lærerløftet ved å øke antallet rekrutteringsstillinger. I tillegg kommer 1,2 milliarder kroner til videreutdanningen av lærere. Regjeringen foreslår 62 millioner kroner til å styrke innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning.

– 50 av rekrutteringsstillingene er øremerket 5-årig master for grunnskolelærer, påpeker en fornøyd rektor Helge Klungland ved HiST.

Den maritime utdanningen styrkes med 20 millioner gjennom MARKOM 2020 som Høgskolen i Ålesund er en del av. I tillegg kommer 15 millioner til bedre utstyr og rekrutteringsstillinger innen maritime fag.

– Det er gledelig at regjeringen har ambisjoner om at vi skal være helt i verdenstoppen, mener rektor Marianne Synnes ved HiÅ.

For videre informasjon:

Jørn Wroldsen, rektor ved Høgskolen i Gjøvik: 918 79 443
Marianne Synnes, rektor ved Høgskolen i Ålesund: 70 16 13 21, 472 68 858
Helge Klungland, rektor ved HiST: 918 97 737
Ingrid Volden, økonomidirektør ved HiST: 954 24 497
Kari Melby, fungerende rektor ved NTNU: 918 97 154

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Forskrift om kredittavtaler mv. | FOR-2010-05-07-654

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Vedlegg I til forskrift om kredittavtaler mv., jf. forskriften § 3

Standardiserte europeiske opplysninger om forbrukerkreditt

1. Identiteten til og kontaktopplysninger for kredittyter/kredittformidler
Kredittyter [Identitet]
Adresse [Geografisk adresse som skal benyttes av forbrukeren]
Telefonnummer(*)
E-postadresse(*)
Telefaksnummer(*)
Nettadresse(*)
Hvis relevant:
Kredittformidler [Identitet]
Adresse [Geografisk adresse som skal benyttes av forbrukeren]
Telefonnummer(*)
E-postadresse(*)
Telefaksnummer(*)
Nettadresse(*)
(*) Disse opplysningene er frivillige for kredittyter.
Der det er angitt «Hvis relevant:», må kredittyter fylle ut dette punktet dersom opplysningene er relevante for kredittproduktet eller slette de respektive opplysningene eller hele raden dersom opplysningene ikke er relevante for vedkommende type kreditt.
Forklaringene i hakeparenteser gir forklaringer for kredittyter og må byttes ut med tilsvarende opplysninger.
2. Beskrivelse av kredittproduktets viktigste egenskaper
Type kreditt
Samlet kredittbeløp
Dette betyr taket eller de samlede summene som blir gjort tilgjengelig i henhold til kredittavtalen.
Vilkår for utnyttelse av kreditten
Dette betyr hvordan og når pengene vil kunne benyttes.
Kredittavtalens varighet
Avdrag og eventuelt i hvilken rekkefølge avdragene vil bli fordelt Forbrukeren vil måtte betale følgende:
[Beløp, antall og hyppighet for betalinger som forbrukeren skal foreta]
Renter og/eller omkostninger skal betales på følgende måte:
Det samlede beløpet som skal betales [Summen av samlet kredittbeløp og samlet kredittkostnad]
Dette betyr beløpet for lånt kapital pluss renter og eventuelle kostnader knyttet til kreditten.
Hvis relevant:
Kreditten er gitt i form av betalingsutsettelse for en vare eller en tjeneste, eller er knyttet til levering av bestemte varer eller til ytelse av en tjeneste
Navn på vare/tjeneste
Kontantpris
Hvis relevant:
Nødvendig sikkerhetsstillelse [Type sikkerhetsstillelse]
Dette er en beskrivelse av den sikkerheten som må stilles i tilknytning til kredittavtalen.
Hvis relevant:
Tilbakebetalinger fører ikke til noen umiddelbar nedbetaling av kapitalen.
3. Kredittens kostnader
Lånerenten eller eventuelt ulike lånerenter som får anvendelse på kredittavtalen [%
– faste eller
– variable (med den indeks eller referanserente som er relevant for den opprinnelige lånerenten)
– tidsrom]
Effektiv årlig rente (EÅR) [% Et representativt eksempel som nevner alle forutsetninger som benyttes for beregning av den renten som er oppgitt]
Dette er de samlede kostnadene uttrykt som en årlig prosentandel av det samlede kredittbeløpet.
Den effektive årlige renten er tatt med her for å gjøre det enklere å sammenligne ulike tilbud.
Er det obligatorisk, for å oppnå kreditten eller for å oppnå denne på de vilkår og betingelser som blir markedsført, å
– tegne en forsikringspolise som sikrer kreditten, eller Ja/nei [Hvis ja, angi hva slags forsikring]
– inngå en annen kontrakt om tilleggstjenester? Ja/nei [Hvis ja, angi hva slags tilleggstjeneste]
Dersom kostnadene ved disse tjenestene ikke er kjent av kredittyter, skal de ikke inkluderes i den effektive årlige renten.
Tilknyttede kostnader
Hvis relevant:
Det er påkrevd å opprettholde en eller flere konti for registrering av både betalingstransaksjoner og kredittutnyttelser
Hvis relevant:
Kostnadene ved å bruke et bestemt betalingsmiddel (f.eks. et kredittkort).
Hvis relevant:
Andre kostnader som følger av kredittavtalen
Hvis relevant:
Under hvilke betingelser de forannevnte kostnadene knyttet til kredittavtalen kan endres
Hvis relevant:
Plikt til å betale gebyrer til notarius publicus
Kostnader i tilfelle av for sene betalinger
Manglende betalinger kan få alvorlige følger (f.eks. tvangssalg) og gjøre det vanskeligere å oppnå kreditt. Du vil bli pålagt å betale [. …. (relevant rentesats og ordninger for justering av denne samt eventuelle omkostninger ved mislighold)] for manglende betalinger.
4. Andre viktige rettslige aspekter
Angrerett Ja/nei
En rett til å gå fra kredittavtalen innenfor et tidsrom på 14 kalenderdager.
Tilbakebetaling før tiden
Kreditten kan når som helst betales tilbake før tiden, fullt ut eller delvis.
Hvis relevant:
Kredittyter har rett til kompensasjon i tilfelle av førtidig tilbakebetaling [Fastsettelse av kompensasjonen (beregningsmetode) i samsvar med bestemmelsene som gjennomfører artikkel 16 i direktiv 2008/48/EF]
Informasjonssøk i en database
Kredittyter må underrette forbrukeren umiddelbart og uten omkostninger om resultatet av et informasjonssøk i en database dersom en kredittsøknad blir avvist på grunnlag av et slikt informasjonssøk. Dette får ikke anvendelse dersom det er forbudt å gi slike opplysninger i henhold til Fellesskapets regelverk eller dersom dette er i strid med målsettinger for offentlig orden eller sikkerhet.
Rett til et utkast til kredittavtale
En rett til på anmodning og uten omkostninger å få et eksemplar av utkastet til kredittavtale. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom kredittyter på tidspunktet for anmodningen ikke er villig til å gå videre med inngåelse av kredittavtalen med forbrukeren.
Hvis relevant:
I hvilket tidsrom kredittyter er bundet av opplysningene som er gitt før avtalen inngås Disse opplysningene er gyldige fra …. til …..
Hvis relevant:
5. Tilleggsopplysninger ved fjernsalg av finansielle tjenester
a) Vedrørende kredittyter:
Hvis relevant:
Kredittyters representant i den medlemsstatene der forbrukeren er bosatt [Identitet]
Adresse [Geografisk adresse som skal benyttes av forbrukeren]
Telefonnummer(*)
E-postadresse(*)
Telefaksnummer(*)
Nettadresse(*)
Hvis relevant:
Registrering [Handelsregisteret der kredittyter er oppført, samt kredittyterens registreringsnummer eller en tilsvarende identifisering i nevnte register]
Hvis relevant:
Tilsynsmyndighet
b) Vedrørende kredittavtalen:
Hvis relevant:
Utøvelse av angreretten [Praktiske instruksjoner for å utøve angreretten som bl.a. angir tidsrommet for utøvelse av denne retten, hvilken adresse varsel om utøvelse av angreretten skal sendes til og følgene av at denne retten ikke utøves]
Hvis relevant:
Lovgivningen som kredittyter benytter som grunnlag for etablering av forholdet med forbrukeren før kredittkontrakten inngås
Hvis relevant:
Klausuler om hvilken lovgivning og/eller domstol som er relevant for kredittavtalen [Relevant klausul angis her]
Hvis relevant:
Språkordning Opplysninger og kontraktsvilkår skal gis på [angi språk]. Med forbrukerens samtykke vil all kommunikasjon skje på [angi et eller flere språk] i løpet av perioden for kredittavtalens varighet.
c) Vedrørende klageadgang:
Hvorvidt det foreligger og er tilgang til en utenrettslig klage- og erstatningsordning [Om det foreligger en utenrettslig klage- og erstatningsordning for forbrukeren som er part i fjernsalgsavtalen, og dersom dette er tilfellet, metodene for å få tilgang til denne]
(*) Disse opplysningene er frivillige for kredittyter.

 


VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre forskrifter (§§ 17 – 18)

§ 17.Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra 11. juni 2010.

Forskriften § 8 og § 9 om førtidig innfrielse av fastrentekreditt gjelder bare for kredittavtaler som er inngått etter forskriftens ikrafttredelse.

§ 18.Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter:

1. Forskrift 11. februar 2000 nr. 101 om låneavtaler oppheves.

2. Forskrift 15. juli 1986 nr. 1616 til kredittkjøpsloven oppheves.

3. Forskrift 27. juni 1986 nr. 1305 om ikrafttredelse av lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. og delegering av myndighet oppheves.

4. I forskrift 30. juni 2000 nr. 653 om unntak fra og tilpasninger til lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) for Statens lånekasse for utdanning gjøres følgende endringer: —

5. I forskrift 11. februar 2000 nr. 102 om utvidet anvendelsesområde for lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) gjøres følgende endringer: —

6. I forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) gjøres følgende endring: —


VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Vedlegg II til forskrift om kredittavtaler mv., jf. forskriften § 3

Europeiske opplysninger om forbrukerkreditt vedrørende (1) kassakreditt (2) forbrukerkreditt tilbudt av visse kredittorganisasjoner (artikkel 2 nr. 5 i direktiv 2008/48/EF) (3) restrukturering av gjeld

1. Identiteten til og kontaktopplysninger for kredittyter/kredittformidler
Kredittyter [Identitet]
Adresse [Geografisk adresse som skal benyttes av forbrukeren]
Telefonnummer(*)
E-postadresse(*)
Telefaksnummer(*)
Nettadresse(*)
Hvis relevant:
Kredittformidler [Identitet]
Adresse [Geografisk adresse som skal benyttes av forbrukeren]
Telefonnummer(*)
E-postadresse(*)
Telefaksnummer(*)
Nettadresse(*)
(*) Disse opplysningene er frivillige for kredittyter.
Der det er angitt «Hvis relevant:», må kredittyter fylle ut dette punktet dersom opplysningene er relevante for kredittproduktet eller slette de respektive opplysningene eller hele raden dersom opplysningene ikke er relevante for vedkommende type kreditt.
Forklaringene i hakeparenteser gir forklaringer for kredittyter og må byttes ut med tilsvarende opplysninger.
2. Beskrivelse av kredittproduktets viktigste egenskaper
Type kreditt
Samlet kredittbeløp
Dette betyr taket eller de samlede summene som blir gjort tilgjengelig i henhold til kredittavtalen.
Kredittavtalens varighet
Hvis relevant:
Forbrukeren kan når som helst kan bli anmodet om å tilbakebetale det fulle kredittbeløpet på anfordring.
3. Kredittens kostnader
Lånerenten eller eventuelt ulike lånerenter som får anvendelse på kredittavtalen [%
– faste eller
– variable (med den indeks eller referanserente som er relevant for den opprinnelige lånerenten)
Hvis relevant:
Den effektive årlige renten (EÅR)(*) [% Et representativt eksempel som nevner alle forutsetninger som benyttes for beregning av den renten som er oppgitt]
Dette er de samlede kredittkostnadene uttrykt som en årlig prosentandel av det samlede kredittbeløpet. Den effektive årlige renten er tatt med her for å kunne sammenligne ulike tilbud.
Hvis relevant:
Kostnader [De kostnadene som er relevante fra det tidspunktet kredittavtalen er inngått]
Hvis relevant:
Under hvilke betingelser disse kostnadene kan endres
Kostnader i tilfelle av for sene betalinger Forbrukeren vil bli pålagt å betale […… (relevant rentesats og ordninger for justering av denne samt eventuelle omkostninger ved mislighold)] for manglende betalinger.
(*) Ikke relevant for de europeiske opplysningene om forbrukerkreditt for kassakreditt i de medlemsstatene som på grunnlag av artikkel 6 nr. 2 i direktiv 2008/48/EF bestemmer at den effektive årlige renten ikke trenger angis for kassakreditt.
4. Andre viktige rettslige aspekter
Oppsigelse av kredittavtalen [Betingelser og fremgangsmåte for å bringe kredittavtalen til opphør]
Informasjonssøk i en database
Kredittyter må underrette forbrukeren umiddelbart og uten omkostninger om resultatet av et informasjonssøk i en database dersom en kredittsøknad blir avvist på grunnlag av et slikt informasjonssøk. Dette får ikke anvendelse dersom det er forbudt å gi slike opplysninger i henhold til Fellesskapets regelverk eller dersom dette er i strid med målsettinger for offentlig orden eller sikkerhet.
Hvis relevant:
I hvilket tidsrom kredittyter er bundet av opplysningene som er gitt før avtalen inngås Disse opplysningene er gyldige fra …. til …..
Hvis relevant:
5. Tilleggsopplysninger som skal gis der opplysninger som skal gis før kontrakten inngås, blir gitt av visse kredittorganisasjoner (artikkel 2 nr. 5 i direktiv 2008/48/EF) eller er knyttet til en forbrukerkreditt for restrukturering av gjeld
Avdrag og eventuelt i hvilken rekkefølge avdragene vil bli fordelt Forbrukeren vil måtte betale følgende:
[Et representativt eksempel på en avdragstabell som omfatter beløp, antall og hyppighet for betalinger som forbrukeren skal foreta]
Det samlede beløpet som skal betales
Tilbakebetaling før tiden
Kreditten kan når som helst betales tilbake før tiden, fullt ut eller delvis.
Hvis relevant:
Kredittyter har rett til kompensasjon i tilfelle av førtidig tilbakebetaling [Fastsettelse av kompensasjonen (beregningsmetode) i samsvar med bestemmelsene som gjennomfører artikkel 16 i direktiv 2008/48/EF]
Hvis relevant:
6. Tilleggsopplysninger som skal gis ved fjernsalg av finansielle tjenester
a) Vedrørende kredittyter:
Hvis relevant:
Kredittyters representant i den medlemsstatene der forbrukeren er bosatt [Identitet]
Adresse [Geografisk adresse som skal benyttes av forbrukeren]
Telefonnummer(*)
E-postadresse(*)
Telefaksnummer(*)
Nettadresse(*)
Hvis relevant:
Registrering [Handelsregisteret der kredittyter er oppført samt kredittyters registreringsnummer eller en tilsvarende identifisering i nevnte register]
Hvis relevant:
Tilsynsmyndighet
b) Vedrørende kredittavtalen:
Angrerett Ja/nei
En rett til å gå fra kredittavtalen innenfor et tidsrom på 14 kalenderdager. [Praktiske instruksjoner for å utøve angreretten som bl.a. angir hvilken adresse varsel om utøvelse av angreretten skal sendes til og følgene av at denne retten ikke utøves]
Hvis relevant:
Utøvelse av angreretten
Hvis relevant:
Lovgivningen som kredittyter benytter som grunnlag for etablering av forholdet med forbrukeren før kredittkontrakten inngås
Hvis relevant:
Klausuler om hvilken lovgivning og/eller domstol som er relevant for kredittavtalen [Relevant klausul angis her]
Hvis relevant:
Språkordning Opplysninger og kontraktsvilkår skal gis på [angi språk]. Med forbrukerens samtykke vil all kommunikasjon skje på [angi et eller flere språk] i løpet av perioden for kredittavtalens varighet.
c) Vedrørende klageadgang:
Hvorvidt det foreligger og er tilgang til utenrettslig klage- og erstatningsordning [Om det foreligger en utenrettslig klage- og erstatningsordning for forbrukeren som er part i fjernsalgsavtalen, og dersom dette er tilfellet, metodene for å få tilgang til denne]
(*) Disse opplysningene er frivillige for kredittyter.


 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 7. Tilsyn (§16)

§ 16.Tilsyn

Ved kjøp av varer eller tjenester på kreditt i forbrukerforhold og ved forbrukerleie som nevnt i forskriften kapittel 5 skal Forbrukerombudet ha tilsynet med at bestemmelsene om kreditt fastsatt i eller i medhold av finansavtaleloven kapittel 3 blir overholdt. Finanstilsynet har tilsynskompetanse etter bestemmelsene i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven).


VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 6. Minste kontantinnsats for kjøp på kreditt i forbrukerforhold (§§ 14 – 15)

§ 14.Kapitlets virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for kjøp på kreditt i forbrukerforhold når varens kontantpris overstiger 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, og kreditten gis for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden, jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 56b. Bestemmelsen gjelder ikke for kontokjøp og heller ikke for bøker og byggesett til ferdighus.

§ 15.Kontantinnsatsen

Ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold som nevnt i § 14 skal det beløpet kjøperen skal betale kontant (kontantinnsatsen), utgjøre minst 35 prosent av varens kontantpris.

Kontantinnsatsen kan ikke gjøres opp ved kreditt som kjøperen får av selgeren eller av en annen på grunnlag av avtale med selgeren.

Eventuell innbyttegjenstand etter vanlig omsetningsverdi kan nyttes til hel eller delvis dekning av kontantinnsatsen.


VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 5. Visse former for forbrukerleie (§§ 10 – 13)

§ 10.Kapitlets virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for forbrukerleie som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, eller som ellers i det vesentlige fyller samme økonomiske funksjon som salg av varer på kreditt, selv om det ikke er meningen at leieren skal bli eier eller ha rett til å bli eier, jf. finansavtaleloven § 44 syvende ledd annet punktum. Bestemmelsene gjelder ikke leie der det er avtalt en plikt for leieren til å bli eier.

§ 11.Oppsigelsesrett

Leietakeren kan med en måneds varsel si opp avtale om slik forbrukerleie som nevnt i § 10, men leietakeren kan tidligst bringe leieforholdet til opphør når det har vart i minst tre måneder.

Utleieren kan ikke kreve gebyr eller annet tilleggsvederlag fordi leietakeren sier opp en slik leieavtale som nevnt i første ledd.

Istedenfor leien etter leieavtalen kan utleieren likevel kreve leie etter sine alminnelige leievilkår for den tidsperioden som leietakeren har disponert tingen. Forutsetningen er at dette følger uttrykkelig av leieavtalen.

§ 12.Opplysningsplikt

Før det blir inngått avtale om slik forbrukerleie som nevnt i § 10 skal utleieren skriftlig opplyse om

a) hvor lang tid leieforholdet skal vare
b) leietakerens oppsigelsesrett etter § 11
c) størrelsen av de enkelte terminbeløp og når de skal betales
d) summen av alle terminbeløp og eventuelle tillegg, dvs. hva leietakeren i alt skal betale. Skal leieforholdet ikke ha en bestemt varighet, må det opplyses om summen av alle terminbeløp og eventuelle tillegg for en leietid av ett år
e) kontantprisen. Utleieren skal bare opplyse om kontantprisen dersom han eller hun også driver regulært salg av den ting som leieforholdet gjelder.

Bestemmelsene gjelder bare dersom leieforholdet varer mer enn 30 dager, regnet fra utløpet av leveringsmåneden.

§ 13.Verneting mv.

Leietakeren kan ikke på forhånd vedta annet verneting enn de lovbestemte, gi fullmakt til å slutte forlik på sine vegne eller avtale voldgift.



VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 4. Avtale om fastrentekreditt (§§ 8 – 9)

§ 8.Kapitlets virkeområde

§ 9.Om førtidig innfrielse av fastrentekreditt

Denne bestemmelsen gjelder førtidig betaling av kreditt der rentesatsen, gebyrer og andre kostnader er bundet for hele kredittens løpetid, eller hvor slikt vederlag bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen, og der det er avtalt at kredittgiveren skal ha rett til å kreve eventuelt rentetap eller tap av andre former for vederlag dekket av kredittkunden, jf. finansavtaleloven § 54.

For kreditt som nevnt i første ledd skal differansen på innfrielsestidspunktet mellom den avtalte rente og den rente kredittgiveren tilbyr for tilsvarende kreditt, legges til grunn ved beregning av kredittgiverens tap eller gevinst ved førtidig innfrielse. Renten for en periode som er lik den gjenstående bindingstid, beregnes ved å ta det veide gjennomsnittet av renten for to tilsvarende lån med en kortere og lengre rentebindingstid som ligger nærmest gjenværende bindingstid på lånet som innfris. Dersom kredittgiveren ikke tilbyr kreditt som kan brukes i beregningen, brukes renten på den statsobligasjonen som har løpetid som ligger nærmest kredittens gjenværende løpetid på innfrielsestidspunktet, med tillegg av rentedifferansen som eksisterte mellom opptatt kreditt og statsobligasjonsrenten på det tidspunkt kreditten ble gitt. Kredittgiverens tap eller gevinst skal beregnes for gjenværende bindingstid. Kontantstrømmene skal neddiskonteres til nåverdi med renten for den gjenstående bindingstid, etter samme fremgangsmåte som ovenfor.

Retten til godskriving av rentegevinst etter annet ledd kan fravikes i avtalen. Kredittkunden skal i så fall opplyses skriftlig om dette før avtalen inngås, jf. finansavtaleloven § 54 fjerde ledd. I tilfeller der det følger av avtalen at kredittkunden skal godskrives rentegevinst beregnet på en måte som gir lavere utbetaling enn etter denne forskriften, skal det før avtalen gis skriftlige opplysninger om beregningsmåten. Opplysninger om beregningsmåten skal dessuten inntas i avtalen.


VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 3. Beregning av effektiv rente (§§ 5 – 7)

§ 5.Effektiv rente

Med effektiv rente menes kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med matematisk formel som fremgår av § 6, jf. finansavtaleloven § 44a bokstav g, og på grunnlag av forutsetninger som nevnt i § 7.

§ 6.Matematisk formel for beregning av effektiv rente

Effektiv rente skal beregnes i samsvar med følgende matematiske formel, som på årsbasis setter likhetstegn mellom samlet nåverdi av benyttede kredittmuligheter og samlet nåverdi av tilbakebetalinger og betaling av kredittkostnader:

renteberegning

 

Tegnforklaring:

X Effektiv rente
m Nummeret på siste kredittutbetaling
k Nummeret på en kredittutbetaling hvor l ? k ? m
Ck Størrelsen på kredittutbetaling k
tk Tidsintervallet, uttrykt i år eller brøkdeler av et år, mellom tidspunktet for første kredittutbetaling og tidspunktene for hver etterfølgende kredittutbetaling, hvor t? = 0
m’ Nummeret på siste kostnadsbetaling
l Nummeret på en kostnadsbetaling
D1 Størrelsen på en kostnadsbetaling
S1 Tidsintervallet, uttrykt i år eller brøkdeler av et år, mellom tidspunktet for første kredittutbetaling og tidspunktene for hver kostnadsbetaling

Ved bruk av formelen skal det tas hensyn til følgende:

a) Beløpene som betales av partene på forskjellige tidspunkter, er ikke nødvendigvis like store og betales ikke nødvendigvis med like store tidsintervaller.
b) Starttidspunktet er tidspunktet for første kredittutbetaling.
c) Tidsintervallene skal uttrykkes i år eller i brøkdeler av år. Et år skal antas å ha 365 dager eller, ved skuddår, 366 dager, 52 uker eller 12 måneder. Hver måned skal antas å ha 30,41666 dager (= 365/12), uavhengig av om det er tale om et skuddår.
d) Effektiv rente skal oppgis med en nøyaktighet av minst en desimals nøyaktighet, basert på vanlige avrundingsregler.
e) Formelen kan skrives om, slik at det kun brukes en enkelt sum og begrepet bevegelser (Ak ), som vil være positive eller negative, det vil si henholdsvis betalt eller mottatt i perioder 1 til k, uttrykt i år, det vil si:

rente-2

hvor S er den aktuelle bevegelsesdato. Hvis målet er å beholde ekvivalensen mellom bevegelsene, vil verdien være null.

 

§ 7.Forutsetninger ved beregning av effektiv rente

Ved beregning av effektiv rente i samsvar med § 6 skal følgende forutsetninger bli lagt til grunn:

a) Som kredittkostnader regnes kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kredittkunden skal betale i forbindelse med kreditten, jf. finansavtaleloven § 44 a bokstav h. Misligholdskostnader eller kostnader som i tillegg til en kjøpesum skal betales uavhengig av om det gjøres opp kontant eller på kreditt, regnes ikke som kredittkostnader.

Kostnader ved føring av en konto til bruk ved både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten, kostnader ved bruk av et betalingsmiddel i forbindelse med både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten og andre kostnader i forbindelse med betalingstransaksjoner skal regnes som kredittkostnader, med mindre det ikke er obligatorisk for kredittkunden å åpne kontoen, og kostnadene i forbindelse med kontoen klart er angitt særskilt i kredittavtalen eller i en eventuell annen avtale som er inngått med kredittkunden.

b) Det skal forutsettes at kredittavtalen er gyldig i det avtalte tidsrom, og at partene oppfyller sine forpliktelser i samsvar med avtalen.
c) Hvis nominell rente eller andre kredittkostnader i medhold av kredittavtalen kan variere, og det ikke er mulig å fastsette disse på beregningstidspunktet, skal det forutsettes at nominell rente og andre kredittkostnader er konstante i forhold til utgangsnivået og anvendes inntil kredittavtalen utløper.

I den grad det er nødvendig skal også følgende supplerende forutsetninger ved beregning av effektiv rente i samsvar med § 6 legges til grunn:

a) Hvis kredittkunden i henhold til kredittavtalen står fritt med hensyn til å utnytte en kredittmulighet, skal samlet kredittbeløp, jf. finansavtaleloven § 44 a bokstav i, anses utnyttet i sin helhet med det samme.
b) Hvis kredittkunden i henhold til kredittavtalen står fritt med hensyn til å utnytte en kredittmulighet, men slik at det ved utnyttelse av kredittmuligheten er knyttet begrensninger med hensyn til beløp og tidsrom, skal kredittmuligheten anses utnyttet på den tidligste av de i avtalen fastsatte datoer og i samsvar med nevnte begrensninger.
c) Hvis kredittavtalen gir forskjellige muligheter for å utnytte en kredittmulighet med forskjellige kredittkostnader, skal det forutsettes at kredittkunden utnytter samlet kredittbeløp og til den høyeste kredittkostnaden for slik utnyttelse av kredittmuligheten som er vanligst for aktuell kredittavtale.
d) Ved avtale om rammekreditt skal det forutsettes at samlet kredittbeløp blir utnyttet i sin helhet og for kredittavtalens løpetid. Hvis kredittavtalens løpetid er ukjent, skal det forutsettes en løpetid på tre måneder.
e) Ved tidsubegrenset kredittavtale som ikke er en avtale om rammekreditt, skal det forutsettes at kreditten er stilt til rådighet for en periode på ett år regnet fra datoen for den første utnyttelsen av kredittmuligheten, og at den endelige betalingen fra kredittkunden innfrir det utestående i form av kreditt, renter og eventuelle andre kredittkostnader. Det skal for slike avtaler også forutsettes at kreditten betales tilbake av kredittkunden i like store månedlige nedbetalinger, og første gang én måned etter datoen for den første utnyttelsen av kredittmuligheten. I tilfeller der kreditten skal betales tilbake i sin helhet ved én enkelt betaling i hver betalingsperiode, skal kredittkundens suksessive utnyttelser av kredittmuligheten og tilbakebetalinger av hele kreditten forutsettes å foregå i en periode på ett år. Renter og andre kredittkostnader beregnes i overensstemmelse med disse utnyttelsene av kredittmuligheten og tilbakebetalingene av kreditten og som fastsatt i kredittavtalen. Med «tidsubegrenset kredittavtale» menes i første til fjerde punktum en kredittavtale uten fast løpetid, herunder kreditter som skal betales tilbake i sin helhet innen eller etter en periode, men som etter tilbakebetaling igjen står til rådighet for fornyet utnyttelse.
f) Ved andre kredittavtaler enn avtaler om rammekreditt og tidsubegrensede kredittavtaler som omhandlet i bokstav d og e skal det, dersom datoen eller beløpet for en tilbakebetaling av kreditt som skal foretas av kredittkunden, ikke kan fastslås, forutsettes at tilbakebetalingen skjer på den tidligste datoen som er angitt i kredittavtalen, og med det laveste beløpet kredittavtalen åpner for. Dersom datoen for inngåelsen av kredittavtalen er ukjent, skal det for slike avtaler også forutsettes at datoen for den første utnyttelsen av kredittmuligheten er den datoen som gir det korteste intervallet mellom den datoen og datoen for den første betalingen som skal foretas av kredittkunden.
g) Dersom datoen eller beløpet for en betaling som skal foretas av kredittkunden, ikke kan fastslås på grunnlag av kredittavtalen eller forutsetningene i bokstav d, e eller f, skal det forutsettes at betalingen foretas i overensstemmelse med de datoer og vilkår som fastsettes av kredittgiveren. Dersom disse ikke er kjent, skal det forutsettes at renter betales sammen med tilbakebetalingene av kreditt, og at et gebyr som ikke er renter i form av et engangsbeløp, betales ved inngåelsen av kredittavtalen. Det skal i slike tilfeller også fastsettes at gebyrer som ikke er renter, betales i form av flere betalinger med regelmessige mellomrom fra datoen for den første tilbakebetalingen av kreditt, og dersom beløpet for slike tilbakebetalinger er ukjent, skal betalingene forutsettes å være like store. Videre skal det forutsettes at den endelige betalingen fra kredittkunden innfrir det utestående i form av kreditt, renter og eventuelle andre kredittkostnader.
h) Hvis det ikke er avtalt en øvre grense for kreditten, anses grensen for å være 12 000 kroner.
i) Hvis det i en begrenset periode eller for et begrenset beløp tilbys forskjellige nominelle renter og kredittkostnader, skal den nominelle renten og kredittkostnadene forutsettes å være de høyest mulige i hele kredittavtalens løpetid.
j) Hvis det i kredittavtalen er avtalt en fast nominell rente i den første perioden og at det ved utløpet av denne perioden skal fastsettes en ny nominell rente som deretter med jevne mellomrom endres i forhold til en avtalt referansesats, skal det forutsettes at nominell rente etter utløpet av første periode, er den samme som nominell rente på tidspunktet for beregningen av effektiv rente basert på verdien av den avtalte referansesats på det aktuelle tidspunkt.
0 Endret ved forskrift 14 des 2012 nr. 1209 (i kraft 1 jan 2013, endringen gjelder også kredittavtaler som er inngått før endringen trådte i kraft).

 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 2. Kredittgiverens opplysningsplikt (§§ 3 – 4)

§ 3.Bruk av formularet Standardiserte europeiske opplysninger om forbrukerkreditt

Opplysningene etter finansavtaleloven § 46a første ledd skal gis ved bruk av formularet i vedlegg I til denne forskriften.

Opplysningene etter finansavtaleloven § 46a annet ledd kan gis ved bruk av formularet i vedlegg II til denne forskriften, eller på annen måte som sikrer at alle opplysningene er like fremtredende.

§ 4.Opplysningsplikt forut for inngåelse av visse særlige kredittavtaler

Opplysningsplikten etter finansavtaleloven § 46a første ledd bokstav f og s og annet ledd gjelder ved inngåelse av følgende avtaler

a) kredittavtaler som inngås av en organisasjon som
1. er opprettet til gjensidig fordel for medlemmene,
2. ikke skaper fortjeneste for andre enn medlemmene,
3. oppfyller et sosialt formål fastsatt ved lov,
4. utelukkende mottar og forvalter oppsparing fra medlemmene og som utelukkende yter kreditt til medlemmene,
5. yter kreditt til en effektiv rente som er lavere enn markedsrentene eller til en effektiv rente som er undergitt en maksimalgrense fastsatt ved lov, og
6. hvis medlemskap er forbeholdt personer som er bosatt eller beskjeftiget i et bestemt område, ansatte eller pensjonerte ansatte hos en bestemt arbeidsgiver eller personer som oppfyller andre krav som er fastsatt ved lov som grunnlag for et felles bånd mellom medlemmene.
b) kredittavtaler hvor kredittgiveren og en kredittkunde som er forbruker, avtaler betalingsutsettelse eller utsettelse med hensyn til tilbakebetaling av kreditten, såfremt forbrukeren allerede har misligholdt den opprinnelige kredittavtalen og endringsavtalen kan forventes å avverge rettssak om forbrukerens mislighold, og forbrukeren i og med endringsavtalen ikke blir stilt i en dårligere stilling enn fastsatt i den opprinnelige kredittavtalen.

For avtaler nevnt i første ledd gjelder § 3 annet ledd tilsvarende.


VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§§ 1 – 2)

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder for kredittavtaler som omfattes av finansavtaleloven kapittel 3. For avtaler om forbrukerleie som angitt i finansavtaleloven § 44 syvende ledd annet punktum gjelder bare forskriften kapittel 5. Forskriften omfatter også kreditt gitt av følgende institusjoner i den utstrekning institusjonene ikke omfattes av finansavtaleloven § 1

a) pensjonskasser, pensjonsfond og andre pensjonsinnretninger under offentlig tilsyn
b) offentlige kredittinstitusjoner og fond
c) stiftelser
d) organisasjoner som nevnt i forskriften § 4 første ledd bokstav a.
0 Endret ved forskrift 31 mai 2013 nr. 561 (i kraft 1 juli 2013).

§ 2.Ufravikelighet

Forskriften kan ikke fravikes ved avtale til skade for en kredittkunde.

 


 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hvem sine penger er det? Heia Norge!

Man skulle tro at det var fritt fram for alle å bruke penger som man vil i dagens Norge, men den gang ei. Noen av pengene man har, enten de er arvet, opptjent, fått i gave, lånt, stjålet, vunnet eller erhvervet på andre måter kan bare brukes der staten finner det for godt.Vi snakker om monopolene i Norge. De monopolene som er gamle og var ment til å skulle styre befolkningen i riktig retning når det gjaldt helse og moral.

For det er ikke alltid at staten lar hvem som helst selge hva som helst. Vi har en del monopoler i Norge. Og nå snakker vi ikke om spillet Monopol som de aller fleste nordmenn har i sine hjem, men de statlige monopolene som brukes i enkelte bransjer. To av de største bransjene er Vinmonopolet og Norsk tipping. Begge er milliardindustrier som staten tjener godt på. Slike monopol brukes i god mening for å skåne befolkningen mot undergang og elendighet. Med vinmonopolet prøver man å få ned alkoholforbruket og med spillmonopolet prøver man å begrense spillavhengighet eller at folk taper pengene sine til utlandet, bedre da at pengene blir i Norge er deres motto.

monopol-i-norge-spill-tipping-alkoholIkke rart da at folk lager alkohol hjemme, folk lager vin som aldri før og ølbrygging er i ferd med å bli en folkesport. Hjemmebrenning er det ikke mye igjen av i Norge (vi har alt for mye penger til at vi gidder å brenne selv), men smuglersprit florerer over alt og folk kjøper det, daglig dundrer det langveisfarende lastebiler over grensen fra Sverige som bærer på de  gyldne dråpene. Og taxfree-sprit finnes i alle hjem og hytter.

Og spille? Ja, det gjør folk på nettet, det finnes utallige aktører som tilbyr spill eller såkalte kasinoer over landegrensene. www.casinopånett.org/ er et av dem. I tillegg til rene kasinoer finnes det også en type «online spillehaller» som her: Online Spilleautomater. Dette er nettsteder som gjør at folk flest ikke trenger å tenke på monopolsituasjonen vi har, men kan bruke pengene sine som de vil. Og det gjør de, tusenvis av mennesker spiller daglig på utenlandske spillnettsteder.

Så vi kan jo slå fast at ihvertfall i de to nevnte tilfeller så omgår folk disse monopolene veldig greit og enkelt. Og i tillegg får de billigere sprit og bedre dealer hvis de ikke bruker monopolene. EU utfordrer stadig Norge når det gjelder monopoler, men Norge har klart å stå imot de høye herrer i Brüssel inntil videre. Vi får se hva fremtiden bringer, men det vil nok enda ta år og tiår før monopolene er borte fra den norske stat.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.3/5 (3 votes cast)

Veiledning til finansavtaleloven § 46

Mars 2011

Veiledning til finansavtaleloven § 46 - krav til opplysninger ved markedsføring av lån og kreditt

1. Innledning

2. Markedsføring av låne og kredittavtaler – generelt
2.1. Finansavtalelovens § 46 – ordlyden
2.2. Formål med veiledningen
2.3. Effektiv rente og forutsetninger for beregning av effektiv rente
2.3.1. Innledning
2.3.2. Kredittkostnadene
2.3.3. Fastsettelse av nominell rentesats
2.3.4. Kostnader som bare belastes enkelte kredittkunder
2.3.5. Rentefrie perioder
2.4. Valg av lånebeløp og nedbetalingstid
2.5. Totalbeløp
2.6. Størrelsen på eventuelle avdragsterminer
2.7. Medier med begrenset plass

3. Representative eksempler innen ulike låne og kredittprodukter
3.1. Innledning
3.2. Boliglån
3.3. Rammelån
3.4. Blancolån
3.5. Avbetalingslån
3.6. Kredittkort


1. Innledning

Denne veiledningen omhandler markedsføring av låne og kredittavtaler, og vil gjelde for alle aktører som tilbyr slike produkter til forbrukere. Veiledningen er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom bransjen, herunder med representan ter for Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, og Forbrukerombudet.

Veiledningens hovedtema er knyttet til finansavtaleloven § 46 som oppstiller krav til opplysninger som skal gis ved markedsføring av kredittavtaler. Foruten å oppfylle de lovpålagte kravene til informasjon, må markedsføringen utformes innenfor kravene til god markedsføringsskikk. Markedsføringen må herunder ikke være uriktig, villedende eller på annen måte i strid med kravene i markedsføringsloven, jf. særlig §§ 6-8.

Det vises her også til EUkommisjonens Working Paper On Responsible Mortgage Lending & Borrowing hvor følgende er nedfelt:

“Any advertising and marketing communications conce rning credit should be complete, fair, clear and not misleading. Wording that may create false expectations for a consumer regarding the availability or the cost of a credit should be prohibited.”

Forbrukerombudet fører tilsyn med at bestemmelsene om kreditt fastsatt i eller i medhold av finansavtaleloven kapittel 3, herunder § 46, blir overholdt, jf. forskrift om kredittavtaler 3 § 16. Opplysningspliktbestemmelsene i finansavtalelov en ble endret i 2010 og Forbrukerombudet tok da initiativ til å komme til enighet med representanter for bransjen om hva som kan anses som representative eksempler i nnen de ulike låne og kredittproduktene, jf. finansavtaleloven § 46 annet ledd.

Veiledningen gir uttrykk for hva Forbrukerombudet og bransjerepresentantene mener alle aktørene må etterleve ved markedsføring av låne og kredittavtaler overfor forbrukere, og Forbrukerombudet vil legge kravene i veiledningen t il grunn i tilsynet med finansavtaleloven § 46. Eksemplene og forutsetningene forutsettes benyttet selv om tilbyderen ikke anser veiledningens eksempler representative.

2. Markedsføring av låne og kredittavtaler – generelt

2.1 Finansavtalelovens § 46  ordlyden

Finansavtaleloven § 46 oppstiller krav til opplysninger som skal gis ved markedsføring av kredittavtaler.

Etter § 46 første ledd skal enhver form for markeds føring av kredittavtaler inneholde opplysning om: a) kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angi velse av kredittbeløp og kredittprofil
b) samlet kredittbeløp
c) kredittavtalens løpetid
d) kontantprisen og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling, dersom det er tale om kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse
e) totalbeløp og størrelsen på eventuelle avdragsbetalinger
f) en eventuell forpliktelse for kredittkunden til å inngå avtale om en aksessorisk tjenesteytelse, dersom kostnadene ved den aksessoriske avtalen ikke kan beregnes på forhånd. Opplysningene skal etter § 46 annet ledd “gis på en tydelig måte ved hjelp av et representativt eksempel”.

2.2 Formål med veiledningen

Formålet med veiledningen er å vise hvilke opplysninger som må inngå i et “representativt eksempel”. Forbrukerombudet vil anse opplysningspli kten etter § 46 oppfylt dersom man i markedsføringen har med de opplysningene som fremgå r av eksemplene angitt for de ulike kredittypene under punkt 3.

Kravene i finansavtaleloven § 46 første ledd litra d og f er ikke omfattet av eksemplene som er utarbeidet i dette dokumentet. Dette skyldes at opplysninger etter litra d og f kun vil være aktuelle for et mindre antall markedsføringstiltak som gjelder kredittavtaler. I de tilfeller det er aktuelt med kreditt i form av henstand med betal ingen for en spesifikk vare eller tjeneste, eller forpliktelser om å inngå avtale om aksessorisk tjenesteytelse , må imidlertid opplysninger etter litra d og f inkluderes i markedsføringen.

Kravene i denne veiledningen er tilpasset alle produkter innen kategoriene som er nevnt under punktene 3.2 til 3.6 og er basert på tall inn hentet fra bransjen. Unntaksvis kan det finnes produkter der eksemplene kan synes forenklede og kanskje ikke helt passende. Også her forutsettes eksemplene brukt. Bakgrunnen for dette er ønske om at eksemplene skal være korte, slik at de skal kunne benyttes i alle medier. I tillegg skal de i størst mulig grad kunne benyttes av kundene for å sammenligne ulike tilbud. For å oppnå dette målet, må eksemplene være mest mulig standardiserte og bygge på like forutsetninger. Det er imidlertid intet i veien for å gi supplerende opplysninger i markedsføringen utover de opplysningene som fremgår av eksemplene under punkt 3.2 til 3.6.

For kredittjenester som markedsføres til en bestemt og avgrenset krets forbrukere, kan og bør eventuelle særlige forutsetninger som gjelder f or denne kundegruppen, legges til grunn.  Det forutsettes likevel at samme beløp og løpetid/n edbetalingstid som oppgitt i eksemplene under punkt 3, benyttes.

2.3 Effektiv rente og forutsetninger for beregning av effektiv rente

2.3.1 Innledning

Den effektive renten angir kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet. I forskrift om kredittavtaler § 6 er det gitt en form el for beregning av effektiv rente, og i samme forskrift § 7 er det angitt enkelte forutsetninger for beregning av den effektive renten.

Den effektive renten som skal oppgis i markedsføringen, må beregnes ut fra de forutsetningene som er angitt i det representative eksempelet i markedsføringen. I punkt 3.2 til 3.6 under de enkelte kategoriene av kredittprod ukter er det gitt nærmere anvisning på hvilke forutsetninger som skal legges til grunn ved beregning av effektiv rente, for at den angitte effektive renten skal være representativ. Forutsetningene som følger av forskrift om kredittavtaler § 7 er også hensyntatt her.

Under dette punktet redegjøres det i det følgende for generelle krav knyttet til oppfyllelsen av kravene i § 46.

2.3.2 Kredittkostnadene

Begrepet “kredittkostnadene” som følger av § 46 før ste ledd litra a er i finansavtaleloven § 44a litra h definert som “alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kredittkunden skal betale i forbindels e med kreditten” 6 . Begrepet “i forbindelse med kreditten” er benyttet i forbrukerkredittdirektivet 7 art. 3 litra g. Begrepet er videre enn begrepet “kostnader som forbrukeren skal betale for kreditten” som fulgte av den nå opphevede kredittkjøpsloven § 6. Endringen av ordly den innebærer at enkelte kostnader som tidligere ble holdt utenfor beregningen av effektiv rente, nå skal inkluderes.

2.3.3 Fastsettelse av nominell rentesats

Ved beregning av effektiv rente må det legges til g runn en nominell rentesats. Dersom nominell rente varierer ut fra individuelle forhold, som kredittscore el.l., benyttes den renten som er vanligst (typetallet) for det lånebeløp som det representative eksempelet angir, så fremt dette ikke avviker mer enn 10 % fra den matematisk gjennomsnittlige nominelle rente ved det aktuelle lånebeløp. Ved større avvik enn 10 % skal matematisk gjennomsnittlig nominell rente benyttes.

2.3.4 Kostnader som bare belastes enkelte kredittkunder

Dersom kortutsteder opererer med et fakturagebyr, skal dette legges til i beregningen 8 med mindre det kan påvises at kun et mindretall av kundene belastes gebyret.

Etableringsgebyr, termingebyr og eventuelle andre k redittkostnader, som skal tas med i beregning av effektiv rente, skal inkluderes i den effektive renten med mindre dette er kostnader som bare betales av en ubetydelig andel av låntakere for et lån med de forutsetninger som angitt i det aktuelle eksempelet . Alle beløp skal i utgangspunktet oppgis i NOK. Dersom annen valuta benyttes må det opplyses særskilt om dette.

2.3.5 Rentefrie perioder

Det skal ses bort fra eventuelle rentefrie perioder ved beregning av effektiv rente, jf. forskrift om kredittavtaler § 7 litra l. Rentefri periode kan likevel tas hensyn til ved beregning av “totalbeløp”.

2.4 Valg av lånebeløp og nedbetalingstid Under de enkelte kategoriene av kredittprodukter er det lagt til grunn faste lånebeløp og en fast nedbetalingstid. For de kredittypene der disse størrelsene ikke er fastsatt i forskrift om kredittavtaler § 7, er beløp og nedbetalingstid valgt ut fra bransjeaktørenes gjennomsnittlige tall for de ulike produktene. Beløpene og nedbetalingstidene som er valgt, antas derfor å være representative for den enkelte kredittype.

Beløpene som er lagt til grunn som forutsetning for de ulike representative eksemplene er basert på gjennomsnittlige beløp for de ulike kategoriene av lån. Dersom det markedsføres lån hvor det høyeste tilbudte kredittbeløp er lavere enn det kredittbeløp som i denne veiledningen er lagt til grunn for den aktuelle kredittype, skal det legges til grunn et beløp som tilsvarer halvparten av det høyeste tilbudte kredittbeløp. Dette vil ikke være tilfellet for kredittkort, der den høyeste tilbudte kredittramme skal legges til grunn. Se også punkt 3.6.Kredittkort.

2.5 Totalbeløp

Finansavtaleloven § 46 første ledd litra e stiller krav til at totalbeløp og størrelsen på eventuelle avdragsterminer skal opplyses. Totalbeløp er i § 44a litra k definert som “summen av samlet kredittbeløp og kredittkostnadene”. I et representativt eksempel vil dette være de samlede avdrag og kostnader forbrukeren skal betale ut fra de forutsetningene som oppgis i eksempelet i markedsføringen.

2.6 Størrelsen på eventuelle avdragsterminer

Begrepet “størrelsen på eventuelle avdragsterminer” i § 46 må forstås slik at angivelse av terminbetalinger som omfatter både avdrag og kredittkostnader, vil oppfylle dette kravet. Opplysninger om “størrelsen på eventuelle avdragsterminer” er ikke inntatt i de representative eksemplene som er oppstilt i dette dokumentet i punkt 3.2 til 3.6. Opplysningene kan imidlertid med fordel inntas, der som mediets art gjør at det er plass til slik informasjon i markedsføringen.

2.7 Medier med begrenset plass

Ulike låne og kredittprodukter blir i større eller mindre grad markedsført i medier med begrenset plass. De ulike eksemplene inneholder fra 4965 tegn inklusive mellomrom, og lengden ligger således innenfor begrensningene for det antall tegn som kan benyttes i annonser på søkemotorer som f.eks. google.

Det anses hensiktsmessig at alle låne og kredittprodukter er underlagt de samme kravene til å oppgi det representative eksempelet i selve annonsen. Ettersom alle de ulike eksemplene lar seg benytte i medier med begrenset plass, er det ikke naturlig å oppstille særregler for enkelte produkter.

Forbrukerombudet vil derfor, i tilsynet med finansavtalelovens § 46, legge til grunn at det ikke vil være tilstrekkelig for å oppfylle kravene å oppgi det representative eksempelet “ett klikk unna”, eller ved å henvise til andre nettsted er, prislister el.

Dersom plassen på markedsføringsmediet tillater det, er det likevel ønskelig at kredittgiver gir kunden ytterligere opplysninger og forklaringer om tilbudet. For eksempel vil det på kredittgivers hjemmeside være hensiktsmessig å gi k unden mer utfyllende informasjon, slik at kunden bedre settes i stand til å forstå det enkelte produkt. Forut for avtaleinngåelse plikter kredittgiveren også å gi forbrukeren opplysninger som nevnt i § 46a.

3. Representative eksempler innen ulike låne og kredittprodukter

3.1 Innledning

Eksemplene som følger nedenfor gir uttrykk for minimumskrav for hvilke opplysninger som må gis i markedsføring av kredittavtaler. Det vil s i at det alltid må opplyses om de nevnte elementene.

Nedenfor i 3.2 til 3.6 er ulike typer kredittprodukter omtalt. Det er for hver produktkategori stilt krav til: 

– Hvilke opplysninger som skal inntas ved enhver mark edsføring av kredittavtaler, gjennom minstekrav oppstilt i eksempel på tekst til bruk i markedsføring 

– Hvilke forutsetninger som skal legges til grunn (for eksempel kredittbeløp og nedbetalingstid) for at den angitte rente og det angitte eksempel skal anses representativt.

Det forutsettes at det av markedsføringen framgår hvilken kredittype eksempelet i markedsføringen gjelder (boliglån, kredittkort etc. ).

3.2 Boliglån

Med boliglån regnes her ethvert nedbetalingslån som sikres med pant i fast eiendom. Rammelån omtales under punkt 3.3.

Som grunnlag for utregning av effektiv rente og for angivelse i et representativt eksempel, legges det til grunn et samlet lånebeløp på kr 2.00 0.000, og en nedbetalingstid på 25 år. Ved fastsettelse av nominell rente tas det utgangsp unkt i rentenivået for lån som gis innenfor 75 % av panteobjektets verdi. Når det gjelder fastsettelse av nominell rente og inkludering av kostnader som kun belastes enkelte lånekunder, vises det til omtalen av dette under punkt 2.3.2  2.3.4 over.

Dersom kredittyter ikke tilbyr lån opptil 75 % av panteobjektets verdi, men eksempelvis kun inntil 60 %, må det opplyses om denne forutsetningen i markedsføringen. Renten settes da til det nivå som gjelder for den høyeste tilbudte b elåningsgrad.

Eksempel – markedsføring av boliglån:
eff.rente X,X %, 2 mill., o/25 år, Totalt: XXXXXXX

3.3 Rammelån

Med rammelån menes her lån med sikkerhet i fast eie ndom som kan utnyttes innenfor en øvre fastsatt kredittgrense, eksempelvis “boligkred itt”, “flexilån” og “seniorlån”.

Ved markedsføring av rammelån legges det til grunn et lånebeløp på kr 2.000.000,, innenfor 75 % av panteobjektets verdi, med en løpetid på 25 år, samt en utnyttelsesgrad på 80 % av innvilget ramme.

Når det gjelder fastsettelse av nominell rente og inkludering av kostnader som kun belastes enkelte lånekunder, vises det til omtalen av dette under punkt 2.3.2  2.3.4 over.

Dersom kredittyter ikke tilbyr lån opptil 75 % av panteobjektets verdi, men eksempelvis kun inntil 60 %, må det opplyses om denne forutsetninge n i markedsføringen. Renten settes da til det nivå som gjelder for den høyeste tilbudte belåningsgrad.

Eksempel – markedsføring av rammelån:
eff.rente X,X %, 2 mill., o/25 år, Totalt: XXXXXXX

3.4 Blancolån

Med blancolån menes enhver form for kreditt som ytes uten sikkerhet, og som ikke er knyttet til et kredittkort/faktureringskort.

Ved markedsføring av blancolån legges det til grunn et beløp på kr 65.000 og en nedbetalingstid på 5 år.

For fastsettelse av nominell rente og andre kreditt kostnader som skal inkluderes i den effektive renten, vises til omtalen under punkt 2.3 .2  2.3.4 over.

Eksempel – markedsføring av blancolån:
eff.rente X,X %, 65.000, o/5 år, etabl.geb. XXX,, Totalt: XXXXX

3.5 Avbetalingslån

Med avbetalingslån menes lån med sikkerhet i annet enn fast eiendom (for eksempel bil, båt eller caravan).

Ved beregning av effektiv rente og ved oppstilling av et representativt eksempel legges det til grunn et lånebeløp på kr. 150.000, og en nedbetalingstid på 5 år.

For fastsettelse av nominell rente og andre kreditt kostnader som skal inkluderes i den effektive renten vises det til omtalen under punkt 2.3.3 og 2.3.4 over.

I de tilfeller det er aktuelt med kreditt i form av henstand med betalingen for spesifikk vare eller tjeneste, eller forpliktelser om å inngå avtale om aksessorisk tjenesteytelse, må opplysninger etter finansavtaleloven § 46 litra d o g f inkluderes i markedsføringen.

Eksempel – markedsføring av avbetalingslån:
eff.rente X,X %, 150.000 o/5 år, etabl.geb. XXXX, Totalt: XXXXXX

9 3.6 Kredittkort

Med kredittkort menes her avtale om en kredittramme som fortrinnsvis er ment utnyttet gjennom belastninger av tilknyttet betalingskort eller ved å oppgi dette kortets nummer.

Tallene som benyttes i eksempelet for kredittkort e r basert på kravene i forskrift om kredittavtaler § 7 litra g og på tall oppgitt av bransjen.

Også i de tilfeller hvor kredittkort markedsføres u ten at det angis et konkret kortprodukt, vil det måtte oppgis et representativt eksempel. I så fall må opplysningene i eksempelet være basert på det kredittkortet som kredittgiveren tilbyr, som har flest kunder, med tilleggsopplysning om at ulike kort har ulike vilkår.

Ved markedsføring av kredittkort legges det til grunn en kredittramme på kr. 15.000, som utnyttes fullt ut. Dersom markedsføringen gjelder et kortprodukt der den høyeste tilbudte kredittgrense er lavere enn 15.000, skal høyeste tilbudte kredittramme legges til grunn. For faktureringskort uten fastsatt kredittramme settes rammen til 12.000,, jf. forskriften § 7 litra j.

Forutsetninger for beregning av effektiv rente er regulert i forskrift om kredittavtaler § 7, jf. blant annet litra g). Bestemmelsen fastsetter at det skal legges til grunn at kredittkortets ramme er benyttet fullt ut med en løpetid på 12 måneder. Det skal ved beregningen legges til grunn at kredittkortets ramme blir trukket fullt ut første dag kunden får kredittkortet, og at kreditten blir tilbakebetalt i 12 like store avdrag. Det skal forutsettes at kredittkostnader legges til hovedstol og betales over 12 mnd. i like store avdrag.

Kostnader som må legges til grunn ved beregning av effektiv rente må være basert på kundenes bruk av kortet (varekjøp/kontantuttak både innland og utland). Til beregningen av kredittkostnader som skal inkluderes i effektiv rente er det her utarbeidet en bruksprofil som anses representativ. Det legges til grunn at kortet brukes til 10 varekjøp i Norge, 1 kontantuttak i Norge, 3 varekjøp i utlandet og 1 kontantuttak i utlandet per år. Dette er basert på tall fra Norges Banks årsrapport om betalingssystemer, samt tall oppgitt av bransjen. Det legges til grunn at alle varekjøp og kontantuttak, både de som er foretatt i Norge og i utlandet, er på kr. 1000, slik at samlet årlig bruk totalt blir kr. 15000,-.

Årsgebyr er en kredittkostnad som skal inkluderes i den effektive renten. Ulike fordeler kunden kan oppnå ved bruk av kredittkortet som f.eks. cashback, ulike bonuser el., skal derimot holdes utenfor i beregningen av effektiv rente.

Overnevnte forutsetninger er fastsatt for å sikre at relevante kostnader som skal inkluderes i effektiv rente, blir inkludert i beregningen i mest mulig tilsvarende grad som disse rent faktisk belastes en gjennomsnittlig kunde. Dersom kredittyter belaster kostnader som ikke omfattes av det bruksmønster som her er lagt til grunn, må disse likevel tas med i beregningen med mindre dette er kostnader som bare betales av en ubetydelig andel av selskapets kunder.

Eksempel – markedsføring av kredittkort:
eff.rente XX,X %, 15.000, o/12 mnd. Totalt XXXXX

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Dollaren styrke seg?

Hvordan kan du mene at dollaren vil styrke seg når USA står ovenfår massiv statsgjeld og den mest sannsynlige veien de kommer å gå for å møte gjeldsobligasjonene sine er å trykke mer penger som fører til inflasjon og svekkelse av dollaren?

Effektene av den første og andre runden av de kvantitative lettelsene som har blitt utført av Fed (QE1 og QE2) er for lengst priset inn i valutamarkedet og dollaren. Nå har Fed varslet en tredje runde, QE3. Mengden er også kjent, det har Fed annonsert. Det må derfor komme relativt store overraskelser i QE3 (på oppsiden) for at dollaren skal svekke seg mer enn det den allerede har gjort etter annonseringen. Dette var grunnen til at QE ikke nødvendigvis skal svekke dollaren ytterligere. Så over til grunnene til hvorfor jeg tror USD skal styrke seg.

1) Jeg tror risikoaversjonen skal fortsette å avta, dette vil reversere de vannttige strømmene inn til USD som følge av den tidligere stigende risikoaversjonen (drevet både av dollar-repatriering og av en safe heaven-oppfatning av USD i valutamarkedet).

2) En valutakurs har alltid to sider, en teller og en nevner. Hvis vi ser på dollaren hovedcross, dvs. mot euro, så tror jeg euroen vil fortsette å svekke seg de neste 3-6 månedene på fortsatt eurosoneuro. Dette vil også styrke USD mot euro.

3) Vi i SpareBank 1 Markets mener at inflasjonen er sterkt underpriset. Markedets fokus/bekymring er omkring deflasjonsfaren, mens nesten ingen bryr seg om mulig høy inflasjon i fremtiden. Vi tror at inflasjonen vil begynne å tikke opp, sammen med avtagende risikoaversjon som vil få pengenes omløpshastighet til å stige. Dette kan også få USD til å styrke seg (dog er dette en lengre horisont enn kun 3-6 mnd fram i tid, for det vil ta mye lenger tid for markedet til å få opp øynene for inflasjon).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Resesjon i USA etter 2012?

En eventuell resesjon i USA vil påvirke verdensøkonomien kraftig. Vil det lønne seg mer eller mindre å investere i fysiske, edle metaller som gull og sølv fremover, i stedet for å ha sparepengene i banken? Hva tror du?

Nå går vi litt utover effektene av selve valget, men det gjør ingenting – dette er jo et godt spm. I vår siste Macro and Valuation rapport har vi gjort et dypdykk i hvor mye en resesjon i Vesten (spesielt i Europa men også i USA) vil påvrike den globale veksten og den globale gjeninnhentningen etter finanskrisen i 2008. Der konkluderer vi med at en resesjon i Vesten visst vil ha en effekt gjennom handelskanalen (altså eksport/import) på andre verdensregioner (vi har spesielt sett på BRICS- og Next 11-landene), men at den ikke vil være enorm ,og sannsynligvis ikke nok til å sende disse regionene i noen resesjon, kun via denne kanalen. Men så har vi en annen smittekanal også, nemlig finansmarkedet. Smitteeffekten herfra er vanskeligere å måle. Dette er den store jokeren, men det er likevel mange grunner til å tro at smittevirkningenen gjennom finansmarkedet ikke vil bli like store nå som etter Lehman-konkursen.

I den rapporten konkluderte vi med at Eurosonen er i en mild resesjon, men at denne ikke skal eskalere til å bli en kraftig resesjon. Vi argumenterte også for at vekstoppgangen i USA skal fortsette (gitt at fiscal cliff utsettes, noe jeg tror det vil gjøres), dog i en moderat takt. Veksten i Asia skal fortsette, selv om Kina og Indnia skal avmate noe videre. Det er mange grunner til å være håpfulle for veksten i Next 11. Vi argumenterte for i rapporten at prisingen i markedet har tatt høyde for en fremtid langt verre enn den jeg nevner, og at man derfor bør plassere pengene sinde i såkalte «høyrisikable aktiva» som aksjer og høyrenteobligasjoner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Under Obama har gjelden til USA vokst

Under obama har gjelden til USA vokst med 4,9 trillioner dollar, noe som er høyere enn under Bush. Hvordan vil obama senke denne gjelden? Vil han fortsette og bruke penger, eller vil han faktisk vurdere og deregulere, og kutte ned noen steder?

Du skriver på norsk, men jeg tror du blander epler og pærer når du også skriver «trillioner» på norsk. Du mener vel «billioner». Husk at «trillions» på engelsk heter «billioner» på norsk. Det er en vesensforskjell.
Så over til spm. ditt:
Obamas plan er blant annet denne «grand bargain» som jeg har skrevet om ovenfor. Den skal bedre statsfinansene med 4billioner dollar. Han sier at han vil ha reformer i skattesystemenet og heve skattene til de rikeste amerikanerne. I tillegg ønsker han reformer i velferdsgodene. Jeg tror begge disse frontene er viktig å adressere. Dernest tror jeg det vil være like viktig å få opp investeringene og industrien. Joa, det er viktig å få opp veksten i privat konsum også, ettersom den utgjør omtrent 70% av amerikansk BNP, men jeg tror ikke en ny periode med overforbruk er veien å gå for amerikanerne.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Økonomer alltid så opptatt av endringer fremfor nivå?

Hvorfor er dere økonomer alltid så opptatt av endringer fremfor nivå? «alle» snakker om BNP-veksten i Kina, men «ingen» vet hvor lav den faktisk er pr capita.. etc.

Antyder du at nivå er viktigere enn endring? Det er jeg uenig i, like mye som jeg er uenig i at endring er viktigere enn nivå. Begge deler SAMMEN gir menning. Det er som med kondisjonstrening, f.eks målt ved løping: Å kun se på avstand eller kun på tid gir liten informasjon om kondisjonstilstanden, men det som gir mening er hvor mange KM man har løpt over hvor lang tid.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Hva vil Obama gjøre for å senke gjelden til USA?

Hva vil Obama gjøre for å senke gjelden til USA?

Dette spm. henger sammen med det rett over. Obamas sier at han vil bedre statsfinansene med det han kaller en «grand bargaing» av velferdsgoder (deriblant trygderettigheter) og skattereformer (deriblant skatteøkninger for de rikeste amerikanerne). Denne «grand bargain» skal være en reform tilsvarende $4billioner (trillions på engelsk, dvs 12 nuller). Hensikten til den gjenvalgte presidenten er at dette både skal løse «the fiscal cliff» og bedre de langsiktige statsfinansene.

Men som på mye annet, vil han måtte samarbeide med Republikanerne om dette, ettersom Republikanerne har majoritet i Representantenes Hus i Kongressen, mens Demokratene har majoritet i Senatet. Husk at Kongressen (altså Senatet og Huset) kan overstyre presidentens eventuelle veto, gitt at det er 2/3 majoritet i mot (totalt fra både Senatet og Huset). Republikanerne har større majoritet i Huset enn Demokratene har i Senatet – hvilket gjør Obama nødt til å samarbeidet med Republikanerne.

Obamas forsøk på å få med seg Republikanerne (gjennom Huset) på «the grand bargain» var mislykket. Her gjenstår det en del tautrekking og kompromisser, men min prognose er at de vil komme i mål, ettersom begge parter forstår at alternativet er dystert (i følge Central Budget Office; en resesjon).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Kypros taper økonomisk

Kypros er et lite land med store økonomiske problemer og Kypros regjering har søkt offisielt om finansiell støtte fra de europeiske hjelpefondene. Dermed ble øystaten i Middelhavet det femte eurolandet som må be fellesskapet om hjelp til å klare de økonomiske skjærene. Hellas, Portugal og Irland har alle mottatt økonomiske hjelpepakker mens Spania mandag sendte en offisiell anmodning om finansiell støtte til banksektoren. Ikke overraskende Dette kommer det på ingen måte som en overraskelse i lys av de kypriotiske bankenes store eksponeringen mot Hellas og greske statspapirene.

Flere av Kypros banker må ha store kapitaltilførsler innen utgangen av måneden for å leve opp til EUs solvenskrav. Den nest største banken Cyprus Popular Bank mangler alene 1,8 mrd. euro, noe som tilsvarer omkring 10 prosent av størrelsen på Kypros samlede økonomi. Men problemene stikker langt dypere enn feilslåtte greske investeringer. «Selv om det er Hellas som har skjøvet Kypros utover kanten var landet allerede hardt rammet. Landet har vært i resesjon siden 2. kvartal 2011 hvor en brann i et elkraftverk reduserte strømproduksjonen med 50 prosent.

Økonomien er svak med stor vekt på landbruk og ikke minst turisme», skriver Geoge Neil i en kommentar til nyheten om støtteanmodningen. «Samtidig har Kypros bare i to år siden 1995 klart å ha overskudd på de offentlige finansene og underskuddet nådde i 2011 6,3 prosent av BNP.» Strenge krav At Kypros økonomiske utfordringer handler om mer enn «bare» store tap i landets banksektor understrekes av at finansminister Shiarly meddelte at landet også vil søke hjelp til sine finanspolitiske problemer. «Dermed unngår Kypros ikke å bli underlagt et strengt strukturprogram som også Portugal og Irland har fått», forklarer Geoge Neil.

Det vites enda ikke hvor stort beløp Kypros vil søke om. Spekulasjonene går på at det vil ligge mellom 6-10 mrd. euro. Selv om det nærmest virker som peanøtter i forhold til hjelpepakkene til Hellas, Portugal og Irland som alle ligger omkring 100 mrd. euro, må det sees i forhold til størrelsen på Kypros’ økonomi. I 2011 ble Kypros sin BNP beregnet til 17,8 mrd. euro. Den største siden de ble med i EU. Hjelpepakken vil med andre ord få Kypros’ statsgjeld til å eksplodere.

«Statsgjelden lå i 2011 på 71,6 prosent av BNP og er dermed ikke særlig høy i europeisk sammenheng. En hjelpepakke på 6 mrd. euro vil imidlertid isolert sett skyve gjelden opp til 106 prosent av BNP og 10 mrd. euro på 128 prosent av BNP».

En hjelpepakke på 10 mrd. euro vil dermed bringe Kypros nesten helt i bunn i EU målt på statsgjeld i forhold til BNP – bare overgått av Hellas.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)