Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

ENDRINGER I BILBESKATNINGEN 2016

En bil er i utgangspunktet enten en privatbil eller en yrkesbil. For privatbiler skal ALLE kostnader dekkes privat og er ikke fra-dragsberettiget i regnskapet. For yrkesbiler skal ALLE kostnader føres i regnskapet og bilen skal være aktivert for avskrivninger i regnskapet (evt. kan bilen være leaset).

Hva skal skje dersom man bruker en privat-bil i jobben eller bruker en yrkesbil også privat?

Bruk av privat bil i ansettelses-forhold, også i egne AS

Disse kan få skattefri kjøregodtgjørelse basert på faktisk kjørte km i jobben, den skattefrie satsen reduseres i 2016 og blir kr. 3,80 (2015: 4,10) for kjøring 0-10 000 km.
Vær obs på dokumentasjonskravene.

Næringsdrivendes bruk av privatbil i næring:

Hvis du bruker din egen privatbil i næringsvirksomheten, og antall kjørte km i næringen ikke overstiger 6 000 km pr kalenderår, kan du få fradrag etter sats, som for 2015 er kr. 4,10. Satsen for 2016 er ikke satt ennå.

Yrkesbil brukt privat:

Fordel ved privat bruk av firmabil fastsettes til 30 % av bilens listepris som ny inntil kr 293 200 (2016) og 20 % av overskytende. Grunnlaget ved beregningen er 100 % av bilens listepris som ny, men for biler eldre enn 3 år per 1.jan, eller skattytere som har yrkeskjøring over 40 000 km i året, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 75 % av bilens listepris som ny. For el-bil er utgangspunkt i bare 50 % av bilens listepris som ny.

Næringsdrivendes private bruk av yrkesbil:

Fordel ved privat bruk av yrkesbil for nærings-drivende fastsettes til maksimalt 75 % av de totale kostnadene for bilen. Kostnadene skal inkludere 17 % avskrivning eller kostnad for leasingen. Dersom det er mer gunstig brukes sjablongreglene ovenfor.

NY REGEL FRA 2016

Det blir nye regler om fordelsbeskatning for biler som fyller vilkårene for varebil kl. 2 og lette lastebiler, det må være et tjenstlig behov for at bilen skal være yrkesbil.
Fordeles kan beregnes på en av to måter fra 2016:

bil-skattMetode 1:
Verdsettelse basert på redusert listepris:
På grunn av redusert brukskvalitet reduseres listeprisen med 50 %, begrenset til kr 150000,-.
Eks:
Bil med listepris kr. 500 000 registrert som varebil kl 2, bilen er eldre enn 3 år den 1/1.: kr. 500 000 x 0,75 – 150 000 = kr. 225 000.
Til beskatning kr. 225 000 x 30% = kr. 67 500.

Metode 2:
Verdsettelse basert på antall km kjørt privat.
For å kunne bruke denne metoden må kjøring dokumenteres med elektronisk kjørebok.
Privat kjøring i km x kr. 3,40, legges til inntekten.

Kilde: http:www.sagarr.no

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Meninger rundt skattelistene

Spørsmål:

Ser ikke helt problemet med lista. kunne ikke brydd meg mindre om hva andre evetuelt måtte mene om det jeg tjener. samtidig syntes jeg det er feks greit å sammenligne seg med kolleger, for å muligens kunne gå til lønnsforhandlinger med sjefen, hvis man tjener mindre enn andre. Men de fleste her inne er vel kanpt nok ferdig med ungdomskolen, så jeg har full forståelse for ‘frustrasjonen’ deres….eh, nei ikke akkurat. selv tjente jeg 310.000, som budbilsjåør og aksjetrader.

Svar:

Ok, så bryr ikke du deg om hva andre får vite hva du tjener.

Men bør man ikke kunne respektere at andre ikke ønsker at alle rundt seg vet hvor mye en tjener?

Listene ligger tilgjengelig på likningskontorene hele året, så er det noe man virkelig hadde hatt bruk for å vite, så er det bare å dra dit.

Jeg syntes det er respektløst å legge skattelistene på forsiden av norges største nettaviser.

«Jamen, da kan vi bruke tallene til lønnsforhandlinger»

Altså. Som tidligere nevnt, så er ikke dine kollegers lønn veldig vesentlig i forhold til din egen i lønnsforhandlingene. Da må du heller se på lønninger i samme stilling i en annen bedrift. Men slike søk er ikke tilgjengelig.

Avisene sier at dette er deres mulighet til å avsløre skattefusk ol. saker. Men har de en mistanke er det bare å besøke likningskontoret. Eventuelt la journalister få tilgangen til listene over nett, siden de «trenger den», men fjern nå listene fra offentligheten. De blir KUN brukt til å snoke i andres privatliv, noe som er respektløst og moralsk forkastelig.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

To ting som er feil ved skattelistene

Her er to ting som ofte er feil med skattelistene.

1. Skattemessig inntekt er jo ikke det samme som det en egentlig tjener. Med forum er det jo enda mer feilaktig. Fordi alle som eier mye fast eiendom jo ikke har formue fordi de har mer gjeld enn ligningsverdien av fast eiendom. Så en kan jo ikke «stole» på at forumestallene gir helt korrekt bilde. Men poenget er vel at skatten skal gi best mulig bilde… Så sorter på skattekolonnen så får dere nok et litt bedre bilde om hvem som reelt sett tjener mye og hvem som tjener lite.

2. Det kan være reele feil. Slik som han som var listet som norges rikeste i noen timer før det ble endret. Men poenget er jo at hvis det er feil så må jo en klage og får ryddet opp i det. Dette er jo de offisielle listene. De skal vise korrekt skattemessig inntekt, forume og skatt. Men som nevnt over er jo ikke det det samme som hva en virkelig tjener m.m.

Så man skal ikke alltid stole på at skattelistene forteller deg sannheten til tross for at du kanskje skulle ønske det når dine familiemedlemmer eller venner tjener svært mye. Skattelistene vil for øvrig ikke bli publisert på liknende måter i fremtiden, så da kan du slippe å bekymre deg for om noen i det hele tatt søker opp din inntekt og formue. Eventuelt gjeld.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatt og septikktank

Spørsmål om skatt 2008:
Vi eier en enebolig i trondheim,vi benytter idag en septikktank for vann og avløp som kommunen tømmer en gang iåret.Har fått et krav fra trondheim kommune om at vi må koble oss på felles kloakkledning.Dette koster oss 22500 kr, er dette noe som kan utgiftføres i selvangivelsen?ak, men jeg har aldri gjort dette selv.

Svar:
Nei, dette er ikke fradragsberttiget. Du kan legge det til kostprisen på boligen, men det har bare betydning hvis huset ikke kan selges skattefritt (botid mindre enn 12 av de siste 24 månedene).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Annen skatteklasse når man er blitt separert?

Spørsmål om skatt 2008:
Lurte på om man skatter i en annen skatteklasse når man er blitt separert?

Svar:
Separerte lignes hver for seg. I utgangspunktet er dette skatteklasse 1. Hvis den ene (eller begge) blir enslig forsørger skal de lignes i skatteklasse 2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Skatt på fortjeneste

Spørsmål.

Har nå registrert meg i brønnøysund registeret under salg og reparasjon av PC, som i hovedsak vil være mer eller mindre et PC verksted. Det meste har gått smertefritt, men nå står jeg liksom på kanten til å «bryte ut» til kundene. Har så og si alt klart, men det er EN ting jeg ikke vil drite meg ut på. Jeg AKTER å betale skatt. Jeg skal ikke være en av dem som driter i det og sitter med sjegget i postkassen. Dette er også noe jeg respekterer svært høyt, samtidig frykter enda mer.. Jeg vil ikke gjøre noe feil.

Jo mer jeg leser om mva/skatt blir jeg mer og mer forvirret.

Så istedet for å fortelle meg standard-sitater fra SkatteEtaten.no, forklar meg heller utifra min historie:

Jeg får en kunde som har en LapTop som er helt på tryne.

Jeg feilsøker LapTop’en og finner ut at Hard-Disk’en er kaputt.

Jeg informerer kunden om at dette må han/hun ha nytt.

Jeg går så på EET.no og sjekker ut Hard-Disk

Kunden ønsker det samme som han/hun hadde før, 320GB Hard-Disk

Hard-Disk: 288,13 eks. mva.

288,13 x 1.25% = 360,16,-

Så for meg vil altså Hard-Disk’en koste 360 kroner. Min fortjeneste går vel aller helst til arbeidet, så jeg tar 400,- for Hard-Disk’en. Arbeidet vil koste kunden 2.000,- for feilsøk, montéring av nytt utstyr samt oppsett av Windows.

Dette er altså 2000,- i ren fortjeneste. Er det egne regler for skatting av slik?

Totalt vil dette koste kunden: 2.400,-

 

Jeg fakturerer kunden for 2.400,-

Min faktura blir da seende slik ut:

 

1010 – Servicetekniker: Rep. av LapTop/Inst. av Windows – 2.000,-

00 – Samsung 2.5″ 320GB Hard-Disk – 400,-

 

Vil dette da være korrekt? Jeg er ikke pliktet til å opplyse om mva. før grensen på 50.000,- er nådd? Og til slutten av året; Hvor mye skal da betales i skatt til staten for den jobben? 25% av total-summen det arbeidet kom på? Eller må jeg betale skatt av de 25% jeg allerede har betalt til EET/staten for den hard-disken?

Svar:

Du skriver jo av utgiftene dine, og skal ikke betale skatt av dette.

 

I rapporteringen til Skatteetaten skal du da fortelle at du har hatt 2.400 i inntekt, og 360 kroner i utgift. (Du trenger ikke rapportere hvert enkelt oppdrag, men må kunne bevise hvert enkelt dersom du får bokettersyn). Du har altså 2040 kroner i fortjeneste på denne tjenesten, og det er beløpet du skal skatte av.

 

Dersom du rundet 50.000 må du huske å kreve moms av kunden. Men da kan du også skrive av momsen på PC-deler du kjøper inn, og får igjen disse pengene.

 

Det finnes mange ting du teknisk sett kan skrive av. Har du internett hjemme, som du trenger i jobben? Kjører du bil i forbindelse med oppdragene? Bruker du verktøy som du har kjøpt til oppdragene? Slike ting kan du også skrive av. Til slutt er det alle inntekter minus alle utgifter som avgjør skattegrunnlaget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Skattefradrag for å forsørge 6 barn?

Spørsmål om skatt 2008:
Lurer på noe ganske enkelt: Vi er begge i full jobb, er gift, har 6 barn. Ingen av barna fra 1-13 år går i barnehage eller SFO. Er det virkelig ikke noe skattefradrag for å forsørge 6 barn? Har jo minstefradraget selvfølgelig, og barnetrygd….Har ingen spesielle utgifter utover det vanlige, klær, mat og utstyr, men det er jo betydelig mer for 6 unger enn f.eks. 2-3….

Svar:
Det er ikke noe fradrag for barn i seg selv. Det er barnetrygden og kontantstøtten som skal tas seg av den støtten.

Det er bare foreldrefradraget som øker med antall barn. Og det krever utgifter til pass og stell av barn. I teorien kan man oppnå et foreldrefradrag på 100.000 kroner for seks barn, hvis de er under 12 år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Overstige frikortgrensen

Spørsmål:

Jeg har 7000kr igjen på frikortet mitt! Og neste månede går arbeidskontakten min ut, og jeg er ferdig i det firmaet og skal heller ikke jobbe mer i år! Men til poenget:

Neste lønning vil bli på ca 10.000kr, noe som fører meg 3000 kroner over frikortet!

Vil de da trekke 50% av 3000 kroner som jeg overstiger beløpet på? Eller av hele beløpet – det vil si rundt 43,000 norske kroner?

Svar:

Det vil bli trukket 50 % av den summen du går over frikortet, noe som betyr at du ikke blir beskattet alle 40,000 norske kroner. All fornuft tilsier vel også at du ikke må betale staten 20,000 kroner når du har fått et frikort som tillater deg å tjene opp mot 40,000 norske kroner skattefritt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Selge eiendom – formueskatt

Spørsmål:
Bestefar skal selge eiendom. Han er pensjonist og mottar ca. 11 000 i pensjon i mnd. Han er gjedsfri på hus. Han vurderer å selge eiedom for ca. 5 mill. Dette beløpet blir stående på konto «til bruk». I familien lurer vi på hvor mye formuskatten blir.

Svar:
Fribeløpet er 200 000. Overstigende belastes med formuesskatt til både stat og kommune.
Det er definitivt en fordel rent skattemessig å eie eiendom, siden likningsverdien er langt lavere enn den reelle verdien. Formuesskatten blir dermed langt lavere enn når man har penger i banken.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatt på utleie av hus

Spørsmål:
Hvis du eier to hus og skal leie ut det ene, hvor stor prosent må du da skatte av leieinntekten?

Svar:
Leieinntekter minus kostnader som vedlikehold, vann, kloakk og renovasjon mm. Av dette må du skatte 28%.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatt ved gevinst på lotteri i utlandet?

Sett at du spiller på bingo på internett eller leverer en ”Joker-kupong” i Tyskland – og vinner store penger. Vil du da måtte være skattepliktig i Norge av den grunn?

Vi fikk inn et spørsmål fra en som hadde nettopp dette problemet, og lurer på hva han må gjøre for å opptre ordentlig og riktig i henhold til norsk lov.

Spørsmål:

Tro det eller ei, men jeg har vunnet en slump med penger på lotteri i utlandet!

De gyldne euroene er nå på vei til min bankkonto.

Men beløpet er ganske stort, så det er vel skattepliktig (tror grensa ligger på 10.000 + ?) Så da er spørsmålet om jeg skattekontoret plukker opp utbetalingen som kommer. Eller om jeg må melde fra på eget initativ. Eventuelt hvor stor skatten er.

Svar:

Nå aner jeg ikke hvor mye du vant, men hadde jeg vært deg hadde jeg først tatt ut 10,000 NOK (eller rett under summen som gjør det skattepliktig) nå før nyttår, og en ny sum etter nyttår før du fører over resten og melder fra om det til myndighetene.

La oss da si du vant 50,000; siden lotterigevinster opererer med en skatt på 28% må du skatte 14,000. (med forbehold om regnefeil, litt rusten i matte).

Tar du nå før nyttår ut 10,000 og slipper å betale skatt, samme etter nyttår uten å betale skatt før du fører over resten av de resterende 30,000, trenger du vel bare å betale 8400 i skatt. Det gir da 5600 «rett i lomma»?

Nå har jeg aldri gjort dette selv, og kan ikke alle reglene rundt dette i hodet. Men jeg mener bestemt at dette er mulig, lovlig og ikke minst nødvendig spør du meg. 5600 er såpass mye at det gjør det verd det siden vi nærmer oss nyttår med stormskritt.

Vi kan sitere loven når det kommer til skatt, da den ofte er (svært) relevant:

3. Skattelovens § 5-50, enkeltgevinster over kr 10 000,-.

3.1 Lovens ordlyd:

Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10.000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn av malm og mineraler.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Utbetalte feriepenger er lønn skattlegges på samme måte som lønn

Skatt 2011

Sommeren 2009 gikk jeg ut i to års utd.permisjon. Sommeren 2010 fikk jeg feriepenger for 2009 (eneste utbetaling fra arbeidsgiver i 2010). På selvangivlesen i år er dette ført opp som lønn – er det riktig at jeg skal skatte av feriepengen utbetalt i fjor?

Det er korrekt at utbetalte feriepenger er lønn og skal skattlegges på samme måte som lønn.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Føre opp utestående gjeld

Skatt 2011

Jeg har en privatperson som skylder meg nesten kr. 250 000,-. Spørsmålet mitt er om jeg skal føre opp dette, og event hvor? Personen har altså ikke betalt meg enda, og det er usikkert på når dette blir gjort.

Gjeld fører du opp i post 4.8.1 i selvangivelsen. Du må oppgi hvem som er lånetaker.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Aksjetap – skrive av over flere år

Skatt 2011

Har et realisert aksjetap som privatperson på kr. 200.000,- og lurer på hvordan dette «motregnes» skatten min? Er det slik at man kan skrive av hele beløpet, eventuelt fordele det over flere år om man f.eks. skatter kr. 100.000,- pr. år?

 

Dette skal fradragsføres som helhet i årets selvangivelse. Fører fradraget til at du får underskudd i alminnelig inntekt nå, kan underskuddet ditt fremføres senere år.Jeg antar at du ikke har mottatt en aksjeoppgave (RF-1088) fra skatteetaten som viser tapet ditt. Du må derfor fylle ut et eget skjema som heter «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059) og vedlegge dette selvangivelsen. Skjemaet finner du på skatteetaten.no, altinn.no eller du kan kontakte skattekontoret.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kodekort altinn

Skatt 2011

Jeg har behov for å foreta endringer i selvangivelsen. Problemet er at jeg ikke finner kodekortet som gjør at jeg får foretatt disse endringene. Hvordan fikse dette?

Du kan få tilsendt nye koder på SMS ved å registrere deg på MinID. Ved første gangs registrering i MinID trenger du et sett med PIN-koder. Mangler du disse, må du bestille nye fra skatteetaten.no/pin eller via SMS ved å skrive PINKODER <mellomrom> fødselsnummer (11 siffer) og sende det til 02111. PIN- kodene bli sendt i brevform til din folkeregistrerte adresse, og du vil motta brevet i løpet av 1-5 virkedager.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

RF 1179 som vedlegg

Skatt 2011

Hvorfor er det underskrift-felt på RF 1179 som vedlegg – når selvangivelsen kan leveres elektronisk uten underskrift ? Er dette en gjenglemt etterlevning fra papirtiden ? Hvis ikke – tungvint og utrolig sløsing med å måtte printe ut bare for å underskrive og scanne inn igjen (ikke alle har scannemulighet hjemme ….) – Eller kan jeg bare fylle ut og lagre skjemaet som PDF-fil som jeg legger ved som vedlegg ?

Dette skjemaet er frivillig og du trenger ikke å vedlegge det selvangivelsen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Foreldrefradrag å hente fra barna er født?

Skatt 2011

Foreldrefradrag er knyttet til dokumenterte utgifter for pass og stell av barn. Vil det i praksis si at man ikke har noe foreldrefradrag å hente fra barna er født til man betaler noen for å passe på dem?

Det er riktig som du skriver at man må ha pådratt seg utgifter for å få fradrag. Det gis ikke noe generelt fradrag når man får barn.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tannbehandling – fradrag i skatt

Skatt 2011

Jeg har i løpet av året hatt betydelige utgifter til tannbehandling. Kan dette føres som fradrag, og i tilfelle under hvilken post?

Det gis fradrag for store sykdomsutgifter når utgiftene er pådratt i forbindelse med en varig sykdom. Utgifter til ordinær tannbehandling er ikke fradragsberettiget, med mindre utgiftene er pådratt fordi man har en varig sykdom, f.eks. en tannkjøttsykdom.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Utleie og fradrag på selvangivelsen

Skatt 2011

1. Må jeg betale skatt på utleie av en leilighet osm jeg har kjøpt i 2010 og bodd i to mnd og leid ut 4,5 mnd?

2. Hvilke fradrag har jeg rett på når jeg har leid ut leiligheten med tanke på utgifter til oppussing, faste kostnader, kommunale utgifter og forsikring?

3. Hvordan beregner man slitasje på delvis-møblert leilighet for fradrag på skatten?

 

1. Utleieinntekter fra egen bolig vil være skattefrie hvis du leier ut hele eller en større del av boligen for kr 20 000 eller mindre. Er beløpet høyere, er alle utleieinntektene fra boligen skattepliktige. Utleieperiodens lengde har her ingen betydning.

2. Det gis fradrag for alle typer driftsutgiifter som knytter seg til eiendommen, typisk vedlikehold, forsikring, eiendomsskatt o.l. Men når eieren har brukt hele boligen en del av året og boligen i sin helhet er leid ut en annen del av året, skal fradraget reduseres forholdsmessig ut fra hvor stor del av året (i ditt tilfelle eiertiden) eiendommen har gitt skattepliktige inntekter.

3. Ved delvis møblert utleie i en regnskapsliknet bolig, innrømmes årlige avskrivninger etter de vanlige regler som gjelder for driftsmidler hvis møblene har en kostpris på kr 15.000 eller mer. Er kostprisen lavere, kan fradrag kun gis ved direkte utgiftsføring.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aksjer på Stockholm Børs – skatt

Skatt 2011

Jeg har aksjer på Stockholm Børs. Kjøpt før 2010 og jeg har ikke solgt eller fått noe utbytte i 2010. Men selskapet har gjort 2 «spinoff» i løpet av 2010. Føres det som Fisjon? Forsøkt å fylle ut RF1059 men fant ingen sted å føre opp markedsverdien på de opprinnelige og de nye aksjene? Skal ikke det inn i selvangivelsen? (i 2009 solgte jeg så da ble RF1059 «enklere»)

 

Formuesverdien på disse aksjene føres direkte i selvangivelsen post 4.6.2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)