Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Klasser i firmabilbeskatningen

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har en firmabil en Saab 93 verdi kr.350 000,- dette er en firmabil som går over 45000 km i jobb pluss at den er 5 år gammel, den skal vel da ned 2 klasser pga over 40 000 kjørte km pr år og 2 klasser ned pga over 3 år gammel. På min lønns og trekkoppgave har jeg bare fått 2 klasser ned, så dette bør vel jeg rettte opp på selvangivelsen min??

Svar:
Det er flere år siden man opererte med klasser i firmabilbeskatningen. Inntektspåslaget du får av firmabilen er 30 prosent av nybilprisen opp til 249.600 kroner, og 20 prosent på beløpet utover dette. Påslaget blir da på 94.960 kroner.

Men det er riktig som du skriver at du skal få lavere påslag både på grunn av alder og kjørelengde. I begge tilfeller settes påslaget ned med 25 prosent. Netto får du dermed et påslag på 56,25 prosent av nybilprisen. Da blir påslaget bare 53.415 kroner.

Sjekk at det er dette som blir oppgitt i lønns- og trekkeoppgaven din.

Spådamer og klarsynte tjenester spår økonomi

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skattetrekk på utleie av leilighet

Spørsmål om skatt 2008:
Vi skal flytte vekk for et år og skal derfor leie ut leiligheten vår. De som skal leie skal betale 8500 kr/mnd, der 2800 kr går til husleie til borettslaget. Hvor mye ekstra må vi betale i skatt hver måned? Leiligheten står på meg og min samboer, må begge da trekke ekstra skatt? Jeg har hørt at vi kan trekke av hvitevarer som blir stående igjen i leiligheten på skatten, er dette riktig? Og er det evt. noe annet vi kan trekke av på skatten.

Svar:
Hvis dere leier ut fullt møblert kan dere trekke fra 15 prosent av leieinntekten i møbelslitasje. På årsbasis blir dette 15.300 kroner i fradrag. I tillegg trekker dere fra husleien i borettslaget på 33.600 kroner per år.

Overskuddet blir dermed 53.100 kroner. Dette blir beskattet med 28 prosent. Skatten på utleieoverskuddet blir 14.868 kroner, 7.434 kroner på hver av dere.

Dere er ikke nødt til å øke trekket. Dere kan jo for eksempel betale inn restskatten dere får innen 30. april neste år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Fradrag for reiseutgifter med firmabil

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg kjører firmabil til å fra arbeid som jeg må skatte for, kan jeg allikevel føre opp reisefradrag?
Har lest at det ikke spiller noen rolle hvordan man kommer seg på jobb, men ikke at firmabil er nevnt i de artiklene. Blant mine kolleger er det delte meninger om dette og alle har hørt forskjellig ting. For min del betaler jeg 60,- i bom hver dag samt at jeg kjører ca 45 km hver vei, dette ville i så fall utgjøre ganske mye.

Svar:
Hvordan du kommer deg til jobb spiller ingen rolle. Det er distansen som avgjør hvor mye du kan trekke fra. Kilometersatsen er 1,40 kroner per kilometer, 0,70 kroner når avstanden overstiger 35.000 km på årsbasis.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Trekke fra bompenger på selvangivelsen

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg lurer på om bompenger til og fra jobb kan trekkes fra på selvangivelsen.

Svar:
Bompenger kan bare trekkes fra hvis det forkorter reisetiden med to timer (frem og tilbake). Bompengene må også koste mer enn 3.300 kroner. Dette inngår i reisefradraget, der det er et bunnfradrag på 12.800 kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (9 votes cast)

Fradrag med firmabil

Spørsmål om skatt 2008:
Har en firmabil som er under 3 år gammel med en nybilpris på kr.360.000,-
Selskapet jeg er ansatt i trekker den vanlige firmabilbeskatningen hvor inntektspåslaget er 30 prosent av nybilprisen opp til 249.600 kroner, og 20 prosent på beløpet .
Utover dette blir jeg trukket kr.2000,- netto hver måned (årlig kr.24.000,-) da selskapet mener dette er særlig kostbar bil.
Spørsmålet mitt er om det årlige beløpet på kr.24.000,- som jeg betaler kan trekkes fra på skatten.

Svar:
Du får ikke trekke dette fra påslaget i firmabil. Det er heller ikke mulig å trekke dette fra på noen andre måter.

Denne typen ordning er svært ugunstig å bruke skattemessig sett. Hvis du først skal betale en egenandel, er det mye bedre at du hadde fått valget mellom å få 24.000 kroner mindre i lønn eller å få firmabil. Da ville egenandelen netto kostet deg bare litt over halvparten.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag på reiseutgifter ved skolegang

Spørsmål om skatt 2008:
Hei, jeg har et par spørsmål ang. store barn

Sønn på 20 år.

Bor på hybel, har adresse hjemme hos mor. Mottar borteboerstipend fra Lånekassa. Jobber som lærling. Hva med reiseutgifter? Kan han trekke fra reise mellom hybel og jobb? Han leverer egen selvangivelse.

Datter på 16 år.
Bor på hybel, har adresse hjemme hos mor. Mottar lån/stipend og borteboerstipend fra Lånekassa. Betaler skole- og idrettspenger totalt ca 30000,- i året. Lånet har kommet på min selvangivelse. Er det noe fradrag for skoleutgifter?

Svar:
Sønnen på 20 år kan trekke fra reiseutgifter etter standardsatsen på 1,70 kroner per kilometer. Det gis ingen fradrag for skoleutgiftene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag ved støtte til organisasjoner

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg støtter flere organisasjoner ved faste trekk i måneden. Noen av disse er ikke kommet med på selvangivelsen, jeg må derfor føre dem opp selv. Hvor mange % av disse gavene kan jeg trekke fra? Unicef sier det er 25%, Amnesty hevder det er 28%. Jeg får restskatt så jeg trenger hjelp til å regne ut hvor mye jeg skal betale innen april.

Svar:
Hvis en gave er fradragsberettiget, trekker du fra hele beløpet. Det er effekten av fradraget som er 28 prosent. Har du gitt en gave til Amnesty på 10.000 kroner, er effekten 2.800 kroner mindre i skatt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Negativ formue

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har fått overført «negativ formue» fra min mann på -251.092,nå lurer vi på hva er dette og hvorfor?

Svar:
Ektefeller lignes felles for formue. Derfor overføres den andres negative formue til ektefellen. Hvis den ene ektefellen har 500.000 kroner i formue, og den andre har en negativ formue på 300.000 kroner, har dere til sammen en positiv formue på 200.000 kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Privat rente- og avdragsfritt lån

Spørsmål ang. Skatt 2008:
Har privat rente- og avdragsfritt lån på ca en tredjedel av totalt boliglån. Har avtale om at dette skal tilbakebetales om senest 5 år. Hvilke regler gjelder for dette, både for meg og for utlåner?

Svar:
I selvangivelsen skal du sette opp dette lånet som gjeld. Den du har lånt pengene av skal sette det opp som en fordring.

Siden dette er rentefritt kan det være aktuelt at et visst rentebeløp blir betraktet som arv. Dette avhenger også av hvem du har lånt pengene av. Du har også anledning til å motta en halv G (35.128 kroner) per år i gave fra dem du skal arve fra.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (2 votes cast)

Skatt på utleie

Spørsmål ang. Skatt 2008:
Hei, Vi lurer på en ting. Fram til 3. juli så bodde vi i en to mannsbolig hvor vi leide ut en leilighet. Vi flyttet ut den 3. juli og leide så ut den leiligheten vi bodde i.

Altså fra januar til 3. juli leide vi ut en leilighet i huset vi bodde i, mens fra 3. juli leide vi ut begge leilighetene i en tomannsbolig.

Hvordan skal vi skatte av dette?

Ved utgiftsføring, blir det utgiftene fra 3. juli og utover som vi kan trekke fra?

Svar:
Frem til halvårskiftet er utleieinntekten skattefritt. Kostnader kan ikke trekkes fra.

Fra halvårsskifte er utleieinntektene skattepliktige, og kostnader er fradragsberettiget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Minstefradraget – renteinntekter og inntekt ved utleie av fast eiendom

Spørsmål ang. Skatt 2008:
Har ingen arbeidsinntekt eller pensjon, men har renteinntekter og inntekt ved utleie av fast eiendom.
Kan jeg bruke minstefradraget?

Svar:
Grunnlaget for minstefradraget er lønnsinntekt eller pensjonsinntekt. For lønnsinntekter er det 36 prosent, maksimalt 67.000 kroner i 2008. I pensjoninntekter er minstefradraget 26 prosent, maksimalt 56.100 kroner.

Du får ikke noe minstefradrag i renteinntekter eller utleieinntekter.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Fradrag ved refinansiering

Spørsmål ang. Skatt 2008:

Lurer på om man får fradrag ved refinansiering der man også tidligere har inngått en fastrenteavtale. For meg vil det koste ca.25000 kroner ekstra å innløse dette lånet til postbanken. Dette er penger jeg har tjent på avtalen frem til i dag, men nå har renta tatt meg igjen, og jeg har to år igjen på avtalen?

Svar:
Overkursen ved innløsing av lån er fradragsberettiget på lik linje med renter. Dette vil også bli oppgitt av Postbanken ved årsoppgaven til neste år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fribeløp på 350000 kroner for hver av ektefellene

Spørsmål om skatt 2008:
Vi er et ektepar som alltid har hatt felleseie. Av en eller annen grunn er all formue ( eiendommer og kontanter ) blitt stående i mitt navn på selvangivelsene. I dag er formuen på min selvangivelse 2800000 og hennes 100000. Spørsmål:
1 Blir dette samordnett eller mister vi deler av et bunnfradrag her ?
2 Betaler jeg for høy % på deler av summen p.g.a. dette.

Har egentlig grublett på dette en stund og håper derfor på svar.

Svar:
I 2008 er det et fribeløp på 350.000 kroner for hver av ektefellene. Ubenyttet del overføres til den andre ektefellen.

Til sammen har dere en formue på 2,9 millioner kroner. På de første 700.000 er formuesskatten null. På de neste 380.000 er formuesskatten 0,9 %. På det overskytende 1,1 prosent. Samlet blir formuesskatten 24.960 kroner.

Hvordan dere fordeler formuen dere imellom skal alltid gi som resultat denne skatten.

Regn selv i Skatteberegningskalkulatoren for 2008 eller Skatteberegningskalkulatoren for 2009.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag for tapene og utgifter i forbindelse med salg og kjøp av hus og bolig

Spørsmål om skatt 2008:
Solgte huset vårt i 2008. Dette huset hadde vi hatt i fire år. Måtte selge huset fire hundre tusen under takst. I tillegg var boligen vanskelig å selge. Fikk betale to runder hos meggler og solgte til slutt boligen. Ble sittende med et stort restlån etter den uheldige handelen. Kjøpte nytt hus i samme runden men hos annen megler.

Har vi rett på fradrag for noen av tapene / utgiftene i forbindelse med salg og kjøp?

Svar:
Så lenge du selv har bodd i huset 12 av de siste 24 månedene, er ikke gevinst skattepliktig, eller tap fradragsberettiget. Kostnader i forbindelse med kjøp og salg av hus er i seg selv ikke fradragsbererettiget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradragsberettiget tap ved salg av aksjer fordeles over flere år

Spørsmål om skatt 2008:
Kan et fradragsberettiget tap ved salg av aksjer fordeles over flere år når hele fradraget ikke kan benyttes det året aksjene ble solgt ??

Svar:
Hvis du får et underskudd i inntekten din, kan dette fremføres til neste års selvangivelse. Du må selv huske på å ta det med til neste år.

Hvis du er gift, overføres underskuddet til din ektefelle i selvangivelsen for 2008.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Leieinntektene skattes av

Spørsmål om skatt 2008:
Vi eier og bor i en enebolig med utleiedel der vi leier ut 74m2 av totalt 236m2.
Så har jeg hørt at nå må leieinntektene skattes av og vi får inn 6000,- per mnd for denne sokkelleiligheten.
Men så har jeg også hørt at man kan trekke fra slitasje og vedlikehold osv.

Hvor mye regner man til vedlikehold og slitasje av en slik leilighet i året ? Vi har kjøkkenbord,stoler,widescreen-tv og hvitevarer inkludert i leiligheten.
Hva blir egentlig leieinntektene våre og hvor mye skal vi skatte?

Svar:
Denne inntekten er ikke skattepliktig. Da får du heller ikke fradrag for noen kostnader.

Hvis du for eksempel hade leid ut hele huset skulle du levert et regnskap «Årsoppgjør for utleie av fast eiendom». Da ville du fått trukket fra alle kostnader som har forbindelse med utleieforholdet, for eksempel vedlikehold. Også for slitasje på møbler.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag for pass og stell av barn

Spørsmål om skatt 2008:
Vi fikk en datter i august 2008. Gir dette noen fradragrett, eller gjelder det først etter at hun starter i barnehagen.

Svar:
Ja, det er først når du betaler for «pass og stell» av barn at du kan trekke fra noe. Det var et eget fradrag for barn, men det er mange år siden nå.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Offentlige tilskudd til dekning av private tilskudd er ikke skattepliktige

Spørsmål om skatt 2008:
Når en person under 40 år (lokal ordning her i vår kommune) får et ”tilflyttingstilskudd” på kr 60000.

Skal han/hun da oppgi det til ligningsmyndighetene?

Svar:
Offentlige tilskudd til dekning av privarte tilskudd er ikke skattepliktige. Jeg regner med at dette tilskuddet hører inn under dette.

Hadde tilskuddet vært til bygging av bolig ville det heller ikke vært skattepliktig. Men det er mulig at tilskuddet skulle gått til fradrag i inngangsverdien på boligen. Dette ville i så fall kun ha betydning hvis boligen ikke kunne selges skattefritt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)