Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Har du næringsinntekt skal du levere selvangivelse for næringsdrivende

Skatt 2011

Hvis man har et enkeltmannsforetak og tjener vanlig lønn på skattekort i tillegg, skal man levere to selvangivelser da? Jeg har fått tilsendt en selvangivelse, og der står det øverst «foretak: 9000 kr». Betyr det at jeg har tjent 9000 kr på foretaket mitt? Hvor mye kan man tjene på enkeltmannsforetak uten å levere regnskap?

Mottar du næringsinntekt skal du levere selvangivelse for næringsdrivende. Forskjellen fra denne selvangivelsen og selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv. er at den også innholder næringsposter. Har du spørsmål til forhåndsutfylte beløp i selvangivelsen, kan du ta kontakt med skattekontoret. Har du driftsinntekter som ikke overstiger kr 50 000, kan du på visse vilkår slippe å levere næringsoppgave se Starthjelpen for næringsdrivende del 2. Er du fritatt for å levere næringsoppgave har du heller ikke bokføringsplikt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Fradrag som gis når man får barn

Skatt 2011

Vi er to samboere som fikk ei lita jente i november 2010. Vi jobber begge fullt, men mor har vært i permisjon fra november 2010. Er det noe fradrag i det å få barn, eller må vi ha utgifter til f.eks barnehage, dagmamma, stell osv.

Man må ha faktiske utgifter til barnepass for å kunne kreve fradrag. Det er ikke noe generelt fradrag som gis når man får barn.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Beløpet av salget på bilen vår i selvangivelsen

Skatt 2011

Lurer på om min bedre halvdel må føre beløpet av salget på bilen vår i selvangivelsen..Vi solgte bilen privat i nov-10.

Nei, dere skal ikke oppgi dette i selvangivelsen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (6 votes cast)

Skatte av husleieinntekter – leie ut til til kontor?

Må jeg skatte av husleieinntekter om jeg leier ut sokkelleiligheten min til kontor (firma er AS)?

Utleieinntekter fra egen bolig er skattefrie hvis du ikke leier ut mer enn halvparten av boligen, dvs. at utleieverdien av den delen som leies ut ikke overstiger utleieverdien av den delen du selv bruker til egen bolig. Dette gjelder uavhengig av om det leies ut til næringsvirksomhet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.5/5 (6 votes cast)

klasse 1 eller i klasse 2

Skatt 2011

Har vært gift i mange år og ble separert i 2010. Vi har ingen barn sammen. Skal jeg likne i klasse 1 eller i klasse 2? Har ikke hatt jobb de 3 siste årene, kun en liten inntekt. Hva med renter på lånet som sto på oss begge, kan jeg trekke i fra halvparten? Det står ikke oppført på selvangivelsen.

 

Når samlivsbrudd har funnet sted før utgangen av inntektsåret, lignes ektefellene hver for seg (atskilt) i klasse 1. Den ektefellen som det meste av separasjons- eller skilsmisseåret har forsørget den andre ved underhold før samlivsbruddet og/eller ved etterfølgende bidrag, kan kreve klasse 2. Forutsetningen for å kreve klasse 2 i en slik situasjon er at forsørgelsen av den annen ektefelle ikke er uvesentlig.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Minstefradrag egen inntekt

Skatt 2011

Hva er grunnen til at mitt er «Minstefradrag egen inntekt -59 875» skal ikke dette være 72800?

Minstefradrag beregnes til 36% av total lønnsinntekt, og maksimalt 72 800. For pensjonsinntekt beregnes minstefradraget til 26%, og maksimalt 60 950.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.4/5 (8 votes cast)

Korrigert selvangivelsen – restskatt

Skatt 2011

I følge tilsendt selvangivelse på nett skal jeg betale vel kr 2000 i restskatt. Jeg har endret selvangivelsen med fratrekk av tap på vel kr 20 000 som ikke har vært innrapportert. Den er sendt med rettingen. Dette vil medføre at jeg vil få skattepenger tilbake. Må jeg da betale restskatten nå?

Hvis du har korrigert selvangivelsen slik at du totalt sett vil få penger til gode trenger du ikke betale inn restskatten nå.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Krav på kost og losji i helgene

Skatt 2011

Angående kost og losji: Har man krav på kost og losji i helgene man oppholder seg i pendlerboligen og ikke har reist hjem til skattemessig bosted? Eller føres bare arbeidsdagene her? Jeg er under 21 år og skattemessig bosted i foreldrehjemmet.

Kostnadsfradrag etter sats for overnatting utenfor hjemmet baseres på det antall døgn skattyteren faktisk har vært fraværende fra sitt hjem av hensyn til arbeidet, inklusiv selve reisen til og fra hjemmet. Du må kunne sannsynliggjøre antall fraværsdøgn. Helgedager kan være inkludert i antall døgn dersom du oppholder deg på arbeidsstedet. For arbeidstakere som bor utenfor hjemmet hele året og som reiser hjem hver uke, kan en som norm legge til grunn følgende antall fraværsdøgn: uten lørdagsfri 280 døgn fri hver annen lørdag 255 døgn fri hver lørdag 240 døgn. Det kan kreves fradrag for faktiske kostnader, herunder kostnader til losji. Slike kostnader må kunne dokumenteres.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Bidrag til fraskilt ektefelle

Skatt 2011

Vedr. bidrag til fraskilt ektefelle. Jeg betaler kr. 6.500,- pr. måned til min fraskilte ektefelle i barnebidrag for 3 barn under 18 år. Dette er en privat avtale vi har inngått, og beløpet overstiger det NAV’s satser tilsier at jeg skal betale. Vi har barnene 50% hver; dvs. annenhver uke. Kan jeg trekke fra dette beløpet/evt. deler av beløpet på selvangivelsen?

Det er ikke fradragsrett for barnebidrag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Når blir endringer i selvangivelsen registrert og når kan jeg lese den på altinn?

Skatt 2011

På grunn av noen endringer og vedlegg kunne jeg ikke levere selvangivelsen på nettet. Denne selvangivelsen har jeg sendt til Skatteetaen/ Skatt øst i posten sammen med noen vedlegg. Når blir endringer registrert og når kan jeg lese den på altinn?

Endringene som blir gjort i selvangivelsen, både på papir og i Altinn, vil kunne sees når skatteoppgjøret er klart, tidligst i juni måned.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Lønnsinntekter i utlandet – fylle ut skjema RF-1150

Skatt 2011

Jeg er ansatt i et av departementene, men utlånt til en av EU-institusjonene siden 1. januar 2010, og arbeider der fremdeles. Med norsk arbeidsgiver er jeg medlem i folketrygden og skatter til Norge som «vanlig» men bor i utlandet og har meldt flytting ut fra Norge. Jeg lurer imidlertid på om jeg har rett til nedsetting av inntektsskatt ettersom dette er lønnsinntekter i utlandet, og om jeg dermed skal fylle ut skjema RF-1150B (som i seg selv er rett kryptisk)?

Det vil være skatteavtalen med det landet du arbeider i som avgjør om du kan få skattenedsettelse i Norge eller ikke. Mange skatteavtaler Norge har inngått har en bestemmelse om at norske statsansatte, også utleide til EU, skal skatte til hjemlandet sitt. Hvis så er tilfelle kan man ikke kreve skattenedsettelse. Hvis skatteavtalen ikke har en slik bestemmelse vil du kunne kreve skattenedsettelse etter ettårs-regelen (som innebærer å fylle ut RF 1150).

 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skrive av kjøringen på skatten

Skatt 2011

Jeg har byttet jobb i år og har begynt å pendle en mye lengre distanse enn før. Det vil si at jeg får skrevet av kjøringen på skatten. Men i år har jeg bare jobbet 3 mnd. og vil derfor ikke gå over minimumsgrensen. Skal jeg føre på dette i år, eller skal jeg avvente til neste år og føre på mer da?

Dersom beregnede kostnader for arbeidsreiser (og eventuelt besøksreiser ved arbeidsopphold utenfor hjemmet) til sammen ikke overstiger kr 13 700 etter de gjeldende satsene, så vil det ikke ha noen betydning om du fører opp informasjon om dette på selvangivelsen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Skatt – fradrag for dagmamma

Skatt 2011

Vi har datteren vår hos dagmamma siden september 2010. Dagmamma har barnet hos seg, og skatter derfor selv av pengene vi gir henne. Jeg har forstått at vi får fradrag for dagmamma, men finner ikke posten hvor jeg skal føre det opp. Og hvordan «beviser» jeg denne utgiften?

Det gis fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn med inntil: kr 25 000 for ett barn, og kr 15 000 i tillegg for hvert barn utover det første barnet. Dette kan for eksempel være kostnader til dagmamma. Kostnadene føres opp i selvangivelsens post 3.2.10. Kostnadene skal være spesifisert i feltet for tilleggsopplysninger på selvangivelsen eller på eget vedlegg. Navn og adresse på den som har fått utbetalt beløpene må oppgis. Dokumentasjon på selve betalingen må ikke sendes inn som vedlegg, men må kunne vises på oppfordring fra skatte- og avgiftsmyndighetene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradragsrett for barnebidrag

Skatt 2011

Jeg bor alene og har to barn fra et tidligere samboerforhold (8 og 10 år) 40% av tiden, og betaler barnebidrag privat til mammaen. Jeg står i skatteklasse 1, og har ikke noe fradrag for barnebidraget – er det noe av dette jeg kan føre opp på selvangivelsen på noen måte, eller er alt riktig som det er?

Det er dessverre ikke fradragsrett for barnebidrag. Enslige forsørgere kan på visse vilkår bli lignet i klasse 2. Har foreldrene, som er separert eller skilt, felles omsorg (ikke eneomsorg) for det enkelte barn, innebærer ikke dette at hver av foreldrene kan kreve å bli lignet i klasse 2. Klasse 2 gis i slike tilfeller til den av foreldrene som det meste av året har hatt den daglige omsorgen for barnet, dvs. den som barnet største delen av året har bodd hos. Har ektefellene flere barn, må hvert enkelt barn vurderes for seg. Dersom barnet (barna) etter avtale skal, eller rent faktisk oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene, kan det legges til grunn at hver av foreldrene blir ansett som enslig forsørger annet hvert år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har hovedomsorgen. Er omsorgen delt kan hver av foreldrene i slike tilfeller kreve foreldrefradrag (kostnader til barnehage, dagmamma, SFO etc.)hvert år innenfor et felles maksimumsbeløp i forhold til hvor stor andel av kostnadene som hver av dem har betalt. Dersom foreldrene er enige om det, kan de alternativt kreve at foreldrefradraget gis til hver av dem annet hvert år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.4/5 (7 votes cast)

Skatt – fradragsrett for renter av egen gjeld på innfridd lån

Skatt 2011

Min eks-samboer og jeg solgte leilighet i august 2010. Lånet ble innfridd i sin helhet og jeg har ikke nytt boliglån. Om jeg fører opp mine renteutgifter på lånet fra jan-august 2010, vil dette bli galt i forhold til at lånet har vært i 0 siden september?

Du har fradragsrett for renter av egen gjeld uavhengig av om du har innfridd lånet i løpet av inntektsåret. Rentefradraget føres i selvangivelsen post 3.3.1.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Musiker og skatt

Skatt 2011

Jeg er musiker og dermed selvstendig næringsdrivende, og lurer på noe så enkelt som i hvilke poster mine inntekter og utgifter skal føres? Jeg forstår det som at man ikke lenger trenger å spesifisere hva de forskjellige utgiftene er (utstyr, reise- og diettkostnader osv.), men at alt skal føres på et sted, og at man selv holder regnskap hvor dette spesifiseres. Stemmer dette? Jeg synes alltid det er vanskelig å forstå akkurat HVOR ting skal skrives.

Dersom du har motatt næringsinntekt, skal du levere selvangivelse for næringsdrivende og næringsoppgave 1. I papirselvangivelsen er det egne sider for utfylling av inntekts- og utgiftsposter knyttet til næringsinntekten, se Starthjelpen for næringsdrivende. Hvis driftsinntekter ikke overstiger kr 50 000 er du i ugangspunktet fritatt for å levere næringsoppgave såfremt de øvrige vilkårene for fritak er oppfylt, se Starthjelp for næringsdrivende del 2. Næringsinntekt/-underskudd føres i post 2.7.6/3.2.19.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Selvangivelsen – ubetalt skatt for 2010 som gjeld?

Skatt 2011

Kan man føre opp ubetalt skatt for 2010 som gjeld?

Ubetalt skatt for 2010 anses ikke som gjeld og kan ikke føres opp som gjeld i selvangivelsen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Selvangivelsen – død person

Skatt 2011

Min far døde i fjor, og min mor lever fortsatt. Hun har ikke mottatt selvangivelse for min far. Er dette feil, da han både mottok pensjon og betalte skatt frem til Juni måned.

Selvangivelsen for din far skal være sendt til hans folkeregistrerte adresse. Hvis din mor ikke har mottatt denne bør dere kontakte Skatteetaten for å få tilsendt den på nytt, slik at dere får kontrollert at de opplysninger som er oppført er korrekte, evt. foretatt endringer. Hvis dere bestiller en kopi av selvangivelsen nå vil dere også kunne få en utsatt frist med leveringen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Skatt – pensjon fra Tyskland

Skatt 2011

Siden 2008 har jeg fått en liten pensjon fra Tyskland. Nylig, 3 år etter,har jeg fått beskjed om at dette er skattbart i Tyskland. Jeg har inkludert dette i skattbar pensjon i Norge de siste 3 år. Er det mulig at dette kan være skattbart også i Tyskland? Er det ikke avtaler mot dobbelbeskatning? Kan jeg oppgi det kun i Tyskland og ikke i Norge? Hvordan håndterer jeg dette nå?

Pensjon som utbetales fra Tyskland kan også være skattepliktig dit. Norge har en skatteavtale med Tyskland som skal unngå at du blir dobbeltbeskattet. Hvis det viser seg at din pensjon er skattepliktig til Tyskland skal Norge som ditt bostedsland sikre at du ikke blir dobbeltbeskattet. Pensjonen skal oppgis både til Norge og til Tyskland, men Norge skal under ligningsbehandlingen nedsette skatten din slik at du ikke blir dobbeltbeskattet. Når det gjelder pensjon mottatt før 2010 bør du ta kontakt med Skattekontoret for å få avklart evt. unngåelse av dobbeltbeskatning for de årene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

fradragsrettighetene for lånerentene i Sverige

Skatt 2011

Jeg har sammen med min kone (som er bosatt og arbeider i Sverige) kjøpt leilighet i Stockholm. Vi eier og har lån (3.6 MSEK) på denne boligen sammen. Hvordan er det med fradragsrettighetene for lånerentene; Er de noen form for begrensinger i rentefradrag for meg, la oss si at jeg fører opp hele gjeldsrenten på min norske selvangivelse ettersom jeg har høyest inntekt? Noen andre ting å tenke på?

 

Dersom du er skattemessig bosatt i Norge i henhold til norsk intern rett og i henhold til den nordiske skatteavtalen, så kan du føre opp hele rentefradraget på din selvangivelse. Gjeldsrentefradraget skal ikke reduseres, da fast eiendom i Sverige ikke er unntatt fra beskatning i Norge etter den nordiske skatteavtalen. Det forutsettes at du ikke eier fast eiendom i et annet land der slik eiendom i henhold til en skatteavtale er unntatt fra beskatning i Norge. En oversikt over disse landene finner du blant annet i rettledningen til selvangivelsen under emnet Fast eiendom i utlandet (s. 28)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)