Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Skatt – Har tatt opp personligt lån og videre lånt dette ut til ett A/S s

Skatt 2011

Har tatt opp personligt lån og videre lånet dette ut til ett A/S selskap. Hvordan opplyser / dokumenterer jeg dette slik at jeg ikke blir beskattet når lånet blir tilbakebetalt?

Ditt personlige lån fører du som gjeld i selvangivelsen post 4.8.1 og fordringen du har på ditt AS fører du som formue i post 4.1.6. Renteinntekter føres i post 3.1.2 og renekostnader føres i 3.3.1. Tilbakebetaling av lån er ikke skattepliktig og ikke fradragsberettiget

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatt ved kjøp av hus

Skatt 2011

Min samboer og jeg vant budrunden på en bolig i september 2010, men flyttet ikke inn før i januar 2011. Deler av kjøpssummen ble betalt i høst, mens vi betalte resten i januar i forbindelse med innflytning. Bør noe av dette fremkomme på selvangivelsene våre for 2010? Vi er førstegangskjøpere, og står oppført både uten boliglån og boligformue i selvangivelsen som nå foreligger. Pengene som ble betalt i 2010 gikk fra en privat konto, og var altså ikke et lån.

Ved salg av boligeiendom kan kjøperen i normaltilfellene anses som eier når vedkommende kan flytte inn i boligen. En eventuell restkjøpesum pr. 31.12-10 skal føres opp som gjeld.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Selvangivelsen – Hva er leveringsfristen for bedrifter dvs. næringsdrivende

Skatt 2011

Hva er leveringsfristen for bedrifter og AS dvs. næringsdrivende?

Personlig næringsdrivende som leverer elektronisk via Altinn har leveringsfrist 31. mai 2011. Fristen for å leverer på papir er 30. april. Har du i 2010 vært deltaker i et deltaker i et deltakerliknet selskap som sender inn selskapsoppgaven elektronisk, har du frist til 31. mai. For aksjeselskap og andre upersonlig skattytere er fristen for levering av selvangivelsen 31. mai ved elektronisk innlevering og 31. mars ved papirinnlevering.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatt og skattetrekk

Arbeidsgiveren din har ikke lov til å endre ett skattetrekk, så de 50% du ble trukket ser du ikke noe til før ved neste skatteoppgjør. Du får se det som ett innskudd på høyrentekonto da skatteetaten gir deg bedre rente enn banken.

Fjorårets skattekort er kun lov å bruke på første lønning, dvs januarlønna. Har du ikke levert skattekort til neste lønning er de forpliktet til å trekke 50%, og dette er ikke en diskusjon det er vits å ta med arbeidsgiveren da de må følge lover og regler.

Men her er det en person som lurer på om han gjorde det riktige når det kommer til skatt og skattetrekk… og det er ikke helt godt å si hvilke trekk han burde gjort annerledes.

Jeg fikk ut disse pengene av arbeidsgiveren min, gjorde de noe ulovlig da? Jobbet for en kommune så ville jo anta at de fulgte loven…

Så vidt som jeg forsto fikk jeg «lønn» på forskudd, altså skattepenger tilgode på forskudd. Aner ikke hva det ble oppført som i regnskapet men det skader vel ikke å spørre arbeidsgiver?

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Viktige fradrag – skatt

Skatt 2011

  • Maksimumsbeløp for fradrag er 25.000 kroner for ett barn, og 30.000 kroner for to eller flere barn. Pass på at alt du har krav på er med! Vanligvis er det kun kommunale barnehager som innrapporterer til myndighetene. Pass på at private barnehager eller dagmammaer gir opplysninger om barnestell til skattemyndigheten. SFO bli også sjelden rapportert. –
  • Du kan trekke fra utgifter over 10.000 kroner til utbedring av ekstraordinære skader på hus og hjem. Det vil si naturskader, brannskade, skade ved hærverk eller skade som skyldes konstruksjonsfeil eller materialfeil. –
  • Er du med i en fagforening, skal du kunne trekke fra 1.450 kroner av kontingenten. Sjekk! Dette punktet er ikke alltid fylt ut. –
  • Husk at du kan trekke fra renteutgifter på private lån, og ikke bare på lånet ditt i banken. –
  • Gaver på opp til 6.000 kroner til ideelle organisasjoner kan trekkes fra. Minimumsbeløpet er på 500 kroner. Ta vare på kvittering for overføringen, og sjekk at de er ført opp i selvangivelsen. –
  • Ekstra store utgifter i forbindelse med sykdom kan gi særfradrag. Har du bruk minst 6.120 kroner, gir det rett til 9.180 kroner som standardfradrag. Dersom du har brukt mer enn 9.180 kroner, får du trukket fra summen i sin helhet. –
  • Før inn fradrag for utgifter til pendling til og fra jobb, utgifter til overnatting, samt ekstra matutgifter i forbindelse med pendlingen. –
VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Firmabil og reisefradrag

Skatt 2011

Jeg har firmabil og reiser 3 dager i uken fra Porsgrunn til Oslo. Kan jeg trekke fra denne avstanden fra på posten som omhandler «kjøring Hjem arbeid»?

Ja, hvis arbeidsstedet da er i Oslo (og du bor i Porsgrunn) er det bare å føre opp! 1,50 kr. pr km i post 3.2.8 (minus bunnfradraget på 13.700 kroner).

At du har firmabil spiller ingen rolle. Den har du betalt skatt for!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Billån innfridd i 2010 – skatt

Skatt 2011

Vi eide en bil som vi hadde lån på, 200.000 kroner, fra mars til desember som vi betalte på. Denne er ikke oppført på selvangivelsen. Hvor skal det føres opp? Får man noe til gode på et så lite lån, eventuelt hvor mye?

Bilen regnes som en formuesgjenstand, og det er det du eier ved utløpet av skatteåret (altså 31. desember 2010) som skal telles med. Derfor skal ikke bilen stå i selvangivelsen.

Når det gjelder lånet, skal dere få fradrag for renteutgifter som er betalt i løpet av 2010. Det skal banken ha ført i post 3.3.1 (rentene) og 4.8.1 (lånet).

Hvis lånet er innfridd i løpet av 2010 skal det ikke stå i post 4.8.1, men betalte renter skal dere få fradrag for i post 3.3.1.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvilken post skal fradraget for BSU sparing føres?

Skatt 2011

Hvilken post skal fradraget for BSU sparing føres?

BSU-fradraget skal dukke opp automatisk og du skal ikke føre dette inn selv. Det synes imidlertid ikke i selve selvangivelsen. Det dukker først opp når du ser på skatteberegningen på siste side i selvangivelsespapirene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (7 votes cast)

Arvet et hus – skatt

Skatt 2011

Jeg og min bror har arvet ett hus, og med det huset fulgte det med ett lån på kr. 400.000. Skal dette føres opp, og evntuelt hvor?

Så lenge dere reelt overtok huset i 2010, skal formuesverdien, dvs. ligningsverdien av huset, føres i selvangivelsen i post 4.3.2. Har dere arvet halvparten hver, fører dere opp halvparten av ligningsverdien hver.

Dersom dette er en såkalt sekundærbolig (en bolig ingen av dere bor i), skal ligningsverdi settes til 40 prosent av markedsverdien, og ikke overstige maksimalt 60 prosent av markedsverdien.

Lånet skal føres i post 4.8.1 som vanlig gjeld. Husk å få med fradrag for renteutgifter i post 3.3.1.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Samboere og lån – skatt

Skatt 2011

Jeg og samboeren min har en leilighet i lag. I banken står det at lånet står på begge, men lånet ble bare registrert på min samboers selvangivelse. Hvor skal dette føres inn i min selvangivelse?

Som samboere kan dere føre 50 prosent av lån og rente utgifter på hver. Dere kan velge en annen fordeling, men da må dere sette opp en avtale som sendes med. Når dere først har valgt en fordeling, kan dere ikke endre denne før det skjer noe med inntektsforholdet deres. (Ektefeller kan flytte vilkårlig hvert år.)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Omkostninger ved kjøp i norsk aksjefond – skatt

Skatt 2011

Er det slik at dette er fradragsberettiget og i så fall hvor fører man det? Eller blir dette tatt hensyn til i det man selger andeler?

Omkostninger ved kjøp og salg av fond behandles på samme måte som kurtasje ved aksjekjøp – disse legges til eller trekkes fra inngangsverdien eller realisasjonsverdien.

Dette gjør imidlertid fondet for deg, så du trenger ikke føre det noen steder. Sjekk årsoppgaven fra fondsleverandøren din hvis du vil sjekke nærmere.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aksjer i utlandet – skatt

Skatt 2011

Solgte aksjer iUSA med tap sist år. Kjøpte de i 2000, men de har ikke blitt oppgitt noen steder siden de ble kjøpt. Kan jeg føre tapet opp på selvangivelsen for 2010? Hvilket papirer skal evt fylles?

Utenlandske aksjer beskattes etter samme regler som norske aksjer. Men siden utenlandske aksjer ikke registreres i Aksjonærregisteret, må du fylle ut RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2010».

For utenlandske aksjer er det svært viktig at du skriver hele selskapets navn. Du må også fylle ut hvilket land selskapet du har aksjer i hører hjemme. Når du skal regne det utenlandske beløpet om til norske kroner (og det må du) kan du benytte vekslingskursen på transaksjonstidspunktet. En grei måte å gjøre dette på er å se hvilket beløp (i norske kroner) som gikk inn eller ut av kontoen din.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Fradrag for kiropraktor og reseptbelagte medisiner

Skatt 2011

kan man få fratekk for kiropraktor og reseptbelagte medisiner?går dette under høye medisinske utgifter?må der evt være over en viss grense?

Du kan få fradrag for store sykdomsutgifter når sykdommen er varig. Skattemyndighetene har definert varig til å være minst to år.

Hvis sykdommen er varig, kan du få fradrag hvis du har utgifter over 9.180 kroner. Har du utgifter over dette, får du da fradrag fra første krone.

Sett opp en oppstilling på eget ark, og før summen til fradrag i post 3.5.4.
(Ta vare på kvitterigene, så du kan sende kopi hvis det spørres etter dem.)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Boligsparing for ungdom – skattefradrag

Skatt 2011

Hva er grunnen til at jeg har fått igjen 3250kr, når jeg har spart 20.000 i BSU? Trodde man fikk 1000kr i fradrag per 5000kr man sparer i BSU:) Mangler det ikke 750kr?

Du skal få 20 prosent av spart BSU-beløp i fradrag på skatten. Så har du spart 20.000 kroner i BSU i 2010, så skal du helt korrekt ha 4.000 kroner i fradrag.

Sjekk årsoppgaven du fikk i januar/februar fra banken der du har BSU-konto og se hva som er ført opp der. Er det feil i årsoppgaven bør du gjøre banken oppmerksom på dette.

I tillegg må du i post 5.0 «Tilleggsopplysninger» forklare hva som er feil og hvor mye du har spart i BSU. Send enten med dokumentasjon som kan bekrefte feilen eller skriv at du kan ettersende denne dokumentasjonen på forespørsel.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skoleskyss – fradrag?

Skatt 2011

har barna annen hver uke,å da må jeg betale skolebusspenger til barna. Er dette noe jeg kan før opp pa selvangivelsen? Jeg motta kun overgangsstønad,har ingen jobb. Å i så fall,må alle kvitteringer fra bussbilletter legges ved?

Nei, skolebusspenger kan ikke føres som fradrag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Parkering

Skatt 2011

Hei jeg betaler 700 kr i måneden for parkering i forbindelse med jobb.
Før jeg ført dette som fradrag ?

Nei, du får dessverre ikke ført parkering som fradrag. Dette regnes som privatutgift.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Skatteklasse 1/2

Skatt 2011

Hvor lav inntekt kan ektefelle ha før jeg kan liknes i skatteklasse 2?

Hei, skatteetaten beregner normalt automatisk hvilken skatteklasse som lønner seg for dere, men det må dere passe på.

For 2010 ligger skjæringspunktet for ektefellens inntekt på omlag 58.000 kroner i lønnsinntekt, viser skatteetatens skattekalkulator, dersom vi bare legger lønnsinntekt til grunn. Det forutsetter at du har en tilnærmet «normal» inntekt.

Har du også svært lav inntekt, kan dere begge komme i skatteklasse 1 likevel.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag for bil

Skatt 2011

Jeg reiser totalt 118 km pr dag til og fra jobb. I tillegg bruker jeg bilen i jobb og kjører mellom 4000-5000km i året i jobbsammenheng. Bilen blir kun brukt i jobbsammenheng, da jeg har annen privatbil som jeg bruker til alle andre formål. Hva har jeg mulighet for å kunne kreve som fradrag?

Vi antar at du eier begge bilene selv. Kjøring til og fra jobb får du vanlig reisefradrag for 1,50 kr pr km. Før opp i regnestykket i post 3.2.8.

Kjøring i jobben bør du få refundert via jobben, da får du dekket alle utgifter uten skatt.

Hvis du ikke får dette dekket, kan du trekke fra kjøring som faktisk utgift (3.65 kr pr km). Men dette må da trekkes fra i post 3.2.2, og kommer i stedet for minstefradraget. Det betyr at du må finne utgifter for over 72.800 kr (satsen for minstefradaget) for å få glede av det fradraget.

NB: Hvis bilen er eid av firmaet ditt, og er «yrkesbil» altså arbeidsbil du får bruke uten at du betaler for det, får du ikke reisefradrag. Hvis bilen er firmabil som du beskattes for bruken av, får du reisefradrag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aleneforsørger – reisefradrag

Skatt 2011

Er gift og aleneforsørger. Kona kom til Norge for ca 4 måneder siden, men måtte reise tilbake til hjemlandet pga syk mor, og jeg skal også reise snart fordi situasjonene hennes er veldig kritisk. Kunne jeg føre opp reiseutgiftene i selvangivelsen? Er det noe annet som dere mener at jeg kan føre opp (fraskrive)i selvangivelsen, så kan dere gjerne komme med noe tips.

Dere får dessverre ikke ført disse reisene til fradrag. Det er privatutgifter som ikke gir fradrag.

Så lenge dere begge er bosatt i Norge, og den ene ektefellen ikke har inntekt, må dere passe på at dere får skatteklasse 2. (Som gis til de hvor den ene er aleneforsørger. Det gir ca 10.000 kr i mindre skatt.)

Skal være ført opp automatisk, men ikke alltid. Særlig når den ene har flyttet til Norge i løpet av skatteåret.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Mottatt aksjeutbytte

Skatt 2011

Jeg har fått oppført høyere verdi på post 3.1.5 Skattepliktig aksjeutbytte enn det som faktisk er tilfelle. Hvor får skattemyndighetene dette beløpet fra? Og er det bare å endre dette beløpet selv til faktisk utbytte?

Det kan være skattemyndighetene eller aksjemegleren som har gjort en feil. Uansett fører du det riktige beløpet inn i selvangivelsens post 3.1.5 og ber din aksjemegler endre opplysningene i Skatteetatens aksjonærregister.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)