Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Oppussing

Skatt 2011

Kan noe slikt trekkes fra på skatten? I så fall, i hvilke tilfeller da?
Hvordan vet man forresten at likningsverdien på ens bolig er korrekt?

Hei, oppussing av bolig du bor i selv, er ikke fradragsberettiget. Det er kun dersom du selger en bolig med skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap, at du kan føre oppgradering som utgift.

Ligningsverdien er litt vanskelig å finne ut helt korrekt. Men for 2010 skal den være 25 prosent av markedsverdien (egen bolig), og ikke høyere enn 30 prosent av markedsverdien.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvem fører vi lånet på?

Skatt 2011

Vi er to i jobb med felles økonomi og to barn. Mannen tjener 100 000 mer enn meg. Huslån på 1.800 000 og billån på 150 000. Burde han ha alt av lån på seg for å få mest fradrag?

Nei, lånet gir «flatt fradrag» på 28 % av renteutgiftene. Dermed er det hipp som happ hvem dere fører lånet på.

(Ektefeller kan fritt flytte lån/renteutgifter, og det kan være interessant å flytte for å «balansere» evt restskatt»). Men endring i skatt blir det ikke.

Hvis en av ektefellene ikke har inntekt, eller inntekt under ca 100.000 kr, får han/hun ikke glede av rentefradraget, så da bør hele fradraget stå på den andre.

Tips til organisering, klikk her.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Når får jeg igjen?

Skatt 2011

Jeg er både lønnsmottaker og selvstendig næringsdrivende – og har helt klart mest inntekter som lønnsmottaker.

Vet dere om jeg får igjen i juni eller til høsten da?

Her «smitter» nok næringsdelen. Du får nok ikke oppgjøret før i oktober, dessverre.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag for barnepass

Skatt 2011

Kan man skrive av fradrag på barnepass/ barnehage når man er hjemme med baby i mammapermisjon og i tilleg et barn som er i barnehagen? Kan man da føre opp begge?

Ja, det kan du! En ukjent og litt rar regel.

Det betyr at dere kan få foreldrefradrag for utgifter inntil 40.000 kr (25.000 for barn 1 og 15.000 for barn 2.) Men altså bare fradrag for utgifter dere har hatt. Dvs ca 28.000 kr for fulltidsplass i barnehagen.

I tillegg kan dere få fradrag for kjøring til og fra barnehagen hvis dere har kjørt omvei i forhold til arbeidssted.

Følg med, det kommer sak om dette på dinepenger.no om en dag eller to.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

BSU – skatt

Skatt 2011

Hvilken post skal fradraget for BSU sparing føres?

BSU-fradraget skal dukke opp automatisk og du skal ikke føre dette inn selv. Det synes imidlertid ikke i selve selvangivelsen. Det dukker først opp når du ser på skatteberegningen på siste side i selvangivelsespapirene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Skatt på mobil

Skatt 2011

Har to mobiltelefoner som er dekt av to ulike firma.
Er det full skatt fra begge hold?

Ja, hvis begge er slik at du kan bruke dem privat, skal begge gå inn under «mobilskattereglene» med 1000 kr dekket skattefritt, så 4000 kr som er skattepliktig, og overskytende som eventuelt er dekket er skattefritt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Feriepenger og lønn – skattegrunnlag

Skatt 2011

eg byttet jobb 1.januar 2010. Under inntekter står feriepenger utbetalt fra mine arbeidsgivere i 2009 også oppført, slik at total lønnsgodgjørelse er da totalt ca330000kr. Godtgjørelse fra min arbeidsgiver i 2010 (som er eneste sum jeg skattet i 2010) er ca290000kr. Lurer egentlig bare på om feriepenger opptjent i 2009, skal være med i skattegrunnlaget for 2010?

Ja, det er riktig. Feriepengene er jo ikke skattefrie, bare trekkfrie i utbetalingsåret. Når du har fått utbetalt feriepenger, skal de skattes av som lønn.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (6 votes cast)

Skatt ved arbeidsledighet i ekteskap

Skatt 2011

Jeg var arbeidsledig siste 3 mnd 2010- har mannen min rett på mindre skatt/annen skatteklasse i de 3 mnd?

Det kommer an på hvor høy inntekten din var i de første 9 månedene. Det er din inntekt for hele året 2010 som avgjør om dere kan få skatteklasse 2. Du skal ha hatt svært lav inntekt totalt i 2010, før mannen din kommer i skatteklasse 2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Privat lån + Skrive av månedskortet?

Skatt 2011

To spørsmål:
1. Jeg har tatt opp et privat boligån som er satt opp på samme måte som et normalt boliglån med renter og avdrag etc.

Jeg har enkelt googlet meg frem til hvordan det skal fylles ut av meg (lånetager) og lånegiver i selvangivelsen.

Imidlertid må man oppgi årsak når man skal fylle ut dette på nett.

Skal jeg velge «Annen årsak» eller «Ikke innberettet»?
Var et tredje valg også som jeg ikke husker og ikke får sjekket fordi Altinn er nede, men dette var ikke relevant for min stuasjon.

2. Kan man skrive av utgifter til månedskort på skatten? Jeg holder til i Oslo og benytter meg av Ruters kollektivtilbud for å komme meg til og fra hjemmet mitt på St. Hanshaugen og jobben på Helsfyr + noe i forbindelse med oppdrag hos kunder. mætevirksomhet etc?

1) «Ikke innberettet» er nok det beste valget.

2. Du får ikke fradrag for månedskortet som sådan, men for selve reisen. Du får 1.50 kr pr km reise, med et bunnfradrag på 13.700 kroner. Det vil i praksis si at du må bo ca 19,8 km fra jobb.

Når det gjelder oppdrag til kunder etc, så bør du forsøke å få dette refundert fra arbeidsgiver. Du får ikke fradrag for dette – det går inn i minstefradraget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag for kurtasje på aksjer

Skatt 2011

Hvor fører jeg opp fradrag for kurtasje ved aksje kjøp/salg i selvangivelsen?

Kurtasjen skal automatisk være lagt til inngangsverdien (kjøpssummen) på aksjene dine – eventuelt trukket fra realisasjonsverdien (salgssummen). Det er derfor ikke noen egen post for kurtasje.

I den forenklede akjseoppgaven som du skal ha fått tilsendt i posten, kan du sjekke de forhåndsutfylte tallene opp mot sluttsedler fra aksjemegleren. Dersom du finner ut at kurtasjen ikke er tatt med, retter du dette opp i skjema RF-1088K i Altinn og sender skjemaet elektronisk til Skatteetaten.

Etter få dager får du tilsendt en oppdatert oppgave under «Mottatt» på «Min hovedside» i Altinn med beløp i postene 110-140 som skal stå i selvangivelse

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.4/5 (8 votes cast)

Firmabil og pendling

Skatt 2011

Jeg har firmabil og pendler 3 dager i uken fra Porsgrunn til Oslo. Kan jeg trekke fra denne avstanden fra på posten som omhandler «kjøring Hjem arbeid»?

Ja, hvis arbeidsstedet da er i Oslo (og du bor i Porsgrunn) er det bare å føre opp! 1,50 kr pr km i post 3.2.8 (minus bunnfradraget på 13.700 kroner).

At du har firmabil spiller ingen rolle. Den har du betalt skatt for!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradragtyper for aksjehandel

Skatt 2011

I 2010 handlet jeg aksjer for ca 700.000 kr (kjøp + salg). kan jeg føre følgende fradrag?

Fradrag for utgifter til
1. internettabonement for aksjehandel

2. blekkpatroner til skriver (utskrift av handelsoppgaver)

3. utgifter til selskapet som handler aksjer for meg som årsgebyr

 

Er du aktiv aksjeeier har du krav på fradrag for økonomiske tidsskrifter og aviser, eventuelt telefon og andre utgifter knyttet direkte til dine investeringer. Det må være et visst beløp (ca 50.000 kr eller mer) samt en viss aktivitet i dine plasseringer for at dette skal bli godkjent. Fradraget føres i post 3.3.7.

Kurtasje både ved kjøp og salg av aksjer er også fradragsberettiget. Dette skal imidlertid være lagt til eller trukket fra inngangsverdi og/eller realisasjonsverdi. Dette sjekker du ved å kontrollere den forenklede selvangivelsen du får tilsendt i posten opp mot sluttsedlene du har fått fra din aksjemegler.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Reisepenger

Skatt 2011

Jeg jobbet kun til 1.12.2010
Har jeg krav på avfrag for reisepenger frem til den datoen da?

Ja, du har rett på reisefradrag for de dagene du har arbeidet.

Fradraget er på 1,50 kr pr km. Til fradrag går 13.700 kroner som bunnfradrag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Salg av hytte – skatt på gevinst

Skatt 2011

Jeg solgte i fjor en hytte med 80000 i gevinst (hytta var bare eid i et år). Jeg tok så disse pengene og brukte dem på kjøp av ny hytte. Må jeg da skatte for disse pengene?

Ja, det må du. For at gevinsten skulle vært skattefri, måtte du ha eid hytta i minst fem år og brukt den selv i minst fem år.

Før du putter overskuddet av salget i post 2.8.4, må du huske på å trekke fra alle kostnader du har hatt i forbindelse med kjøp og salg av hytta. Også evt oppgradering (som øker verdien på hytta), kan du trekke fra. Nettogevinsten, hvis det er noe igjen, beskattes med 28 prosent.

 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Fradrag for skatt på utenlandske aksjer

Skatt 2011

Jeg har noen amerikanske aksjer notert i USA som har betalt meg utbytte i løpet av 2010. På disse har jeg blitt trukket 15% kildeskatt. Kan dette trekkes fra på selvangivelsen og hvor gjør jeg dette?

Mottar du utbytte fra dine utenlandske aksjer må du normalt – som i ditt tilfelle – betale såkalt kildeskatt til landet selskapet hører hjemme i. I de fleste land – derav USA – er kildeskatten 15 prosent, men den kan også være høyere.

Kildeskatten er fradragsberettiget, men du må føre opp fradraget selv. Du må levere skjemaet RF-1147 «Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradrag) for lønnsmottakere, pensjonister og personlig næringsdrivende». Husk at fradraget må kunne dokumenteres. Ta derfor vare på kvitteringer eller skattesedler fra utenlandske skattemyndigheter.

Du slipper imidlertid ikke unna norsk skatt på utbytte eller gevinst fra utenlandske aksjer. Og siden utenlandske aksjer ikke registreres i Aksjonærregisteret, må du fylle ut RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2010»

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvor skal jeg skrive inn bompengene i selvangivelsen?

Skatt 2011

Hvor skal jeg skrive inn bompengene i selvangivelsen?

Vi antar du mener bompenger ved kjøring til/fra arbeid?
Da får du reisefradrag for kjøring mellom jobb og arbeid – 1,50 kr pr km. Fra summen skal trekkes et bunnfradrag på 13.700 kroner. Føres i post 3.2.8. (Fyll inn i regnestykket i selvangivelse.)

Bompenger går i første omgang inn i denne summen, så de skal ikke føres separat.

Men hvis du sparer over to timer daglig – i forhold til kollektivtrafikk – på å kjøre gjennom bom, kan du trekke fra bompenger. Da skal det gjøres på følgende detaljerte måte: Men det krever at du har over 3300 kr i året iutgifter. Hvis du har over 3300 kr i utgifter, får du fradrag fra første krone.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.3/5 (30 votes cast)

Føre opp lån på arvet hus

Skatt 2011

Jeg og min bror har arvet ett hus, og med det huset fulgte det med ett lån på kr400.000. Sal dette føres opp, og evnt. hvor?

Så lenge dere reellt overtok huset i 2010, skal formuesverdien, dvs ligningsverdien av huset føres i selvangivelsen i post 4.3.2. Har dere arvet halvparten hver, fører dere opp halvparten av ligningsverdien hver.

Dersom dette er en såkalt sekundærbolig (en bolig ingen av dere bor i), skal ligningsverdi settes til 40 prosent av markedsverdien, og ikke overstige maksimalt 60 prosent av markedsverdien.

Lånet skal føres i post 4.8.1 som vanlig gjeld. Husk å få med fradrag for renteutgifter i post 3.3.1.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Særfradag for ekstra store sykdomsutgifter

Skatt 2011

Lurer på hvordan jeg får opplysninger når det gjelder Særdradrag hos nav.I fjor fikk jeg baksmell på over 18 tusen men etter å fått hjelp ,viste det seg at jeg skulle ha tilbake over 19 tusen kr.Hadde rett på særfradrag hos nav blandt annet..Årsoppgaven fra NAV står det en rubrikk ang,særfradrag men ikke ført inne noe..Hva må til for å hente dei opplysningene?

Særfradag for ekstra store sykdomsutgifter får du når du har årlige utgifter til kronisk sykdom på over 9180 kroner.

Sykdommer som for eksempel gir fradrag er ryggproblemer, sukkersyke, gikt, parkinson, matallergi etc.

For å få rett på fradraget må du ha utgifter over 9180 kroner årlig, men har du så høye utgifter får du fradrag fra første kroner.

Du må sannsynliggjøre at du har hatt utgiftene. Sett opp en oppstilling på et ark. Ta vare på kvitteringene, men du trenger ikke sende dem inn i første runde.

NB: Støtte fra Nav til sykdommen vil avkorte fradraget.

Når du har summert alle utgiftene på arket, fører du summen til fradrag i post 3.5.4. (Skriv opp under post 5.0 i selvangivelsen).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

barnebidrag – trekke fra i selvangivelsen

Skatt 2011

Har betalt bidrag i 2010,men dette regnes ikke noen steder.
Det er snakk om kanskje 30000 i året.
Er det slik at de kan ikke skrives i selvangivelsen.

Nei, barnebidrag får du ikke trukket fra i selvangivelsen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Skatter man toppskatt av feriepenger?

Skatt 2011

Skatter man toppskatt av feriepenger?

Feriepenger skattlegges som lønn. Så hvis du betaler toppskatt, blir det litt toppskatt av feriepengene også.

(Feriepenger utbetales uten skattetrekk, men du trekkes litt ekstra resten av året for å veie opp for denne utbetalingen uten skatt.)

 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)