Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Hvordan innberette personinntekt

Spørsmål om skatt 2008:
Vi har hatt et enkeltmannsforetak siden oktober i fjor og lurte på hvordan man innberetter personinntekt, og hva som skattes av og hvor mye?

Oppgir man det man har tatt ut i lønn til seg selv eller skatter man bare av resultatet?

Håper du skjønte spørsmålet….

Svar:
Siden enkeltmannsforetaket startet i oktober (ikke startet AS) har du vel ikke fått selvangivelsen for næringsdrivende. Når du driver et enkeltmannsforetak skal du også levere Næringsoppgave 1 i tillegg til selvangivelsen. Dette skjemaet finner du her. Du kan også gå inn på altinn.no. Der finner du også guider til hvordan du kan gjøre det.

I et enkeltmannsforetak tar du ikke ut lønn som i et aksjeselskap. Du skatter bare av resultatet.

Personinntekten skal innberettes på et eget skjema. Skjemaet RF-1224B finner du her. Det er også en egen rettledning til dette.

Hva du får i skatt, avhenger av om du har annen inntekt ved siden av, og hvor høy næringsinntekten blir. Trygdeavgiften er 11 prosent på næringsinntekter mot 7,8 prosent for lønnsmottagere. Skatt på alminnelig inntekt og toppskattsatser er likt.

Slik ser marginalskatten ut for næringsinntekter, hvis du bare har næringsinntekt.

Trinn Intervall Marginal-%
Trinn 1 Under 420.000 kroner 39,0 %
Trinn 2 420.000 – 682.500 49,0 %
Trinn 3 682.500 – 51,0 %

Hvis næringsinntekten kommer i tillegg til lønn, vil den ligge 3,2 prosentpoeng over marginalskatten på lønn, men minimum 39 %.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hvilken skatteklasse skal benytte?

Spørsmål om skatt 2008:
Først og fremst, takk for muligheten til å stille skattemessige spørsmål.Mitt spørsmål er som følger:

Hvilken skatteklasse skal benytte da min samboer og jeg har felles barn, begge har inntektsgivende arbeid.

Jeg antar at vi begge skal lignes i skatteklasse 1 – men hvilken kriterier blir lagt til grunn for å bli lignet i s.kl. 2 ?

Svar:
For at en av dere skal bli lignet i klasse 2 må den andre ha svært liten inntekt. Da vil det lønne seg å bli lignet i skatteklasse 2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Hva er reglene for fradrag for hjemmekontor?

Spørsmål om skatt 2008:
Hva er reglene for fradrag for hjemmekontor?

Svar:
Lønnsmottakere kan få et skattefritt beløp på 1.500 kroner til dekning av hjemmekontoret.

Nærinsdrivende kan velge mellom to fradragsmuligheter:

* Et standardfradrag på 1.500 kroner
* Forholdsmessig andel av kostnadene

Reglene er slik at rommet skal bare brukes til innteksterverv. Kostnader som kan trekkes fra er spesifikke kostnader knyttet til hjemmekontoret.

I tillegg kan det trekkes fra kostnader som gjelder hele huset, for eksempel lys og varme. Dette trekkes forholdsmessig fra. Har hjemmekontoret 10 prosent av arealet, trekkes det fra 10 prosent av kostnaden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Kjøper betalte ikke for boligen – skattefradrag?

Spørsmål om skatt 2008:
Ifm boligsalg måtte vi gå rettens vei da kjøper aldri betalte for boligen vi solgte. Saken endte opp i tingretten og vi ble, ved dom i august 2008, tilkjent en erstatning på 270.000,- Erstatningsbeløpet består av renter på salgssum,reelt tap ved dekningssalg og saksomkostninger.

Disse pengene ser vi ikke noe til. Jeg har vært i kontakt med namsmannen for å undersøke muligheten for å i det hele tatt få noe av pengene vi er tilkjent. Domfelte er uføretrygdet og har, etter regulativer, for liten inntekt til at namsmannen kan tvangsinndrive penger. Domfelte har også flere saker av samme karakter på seg, så her er det lite sannsynlig at vi noensinne vil få de pengene vi er tilkjent.

Kan et slikt økonomisk tap (eller deler av tapet) på noen måte komme inn under fradragsreglene i selvangivelsen?

Svar:
Dessvere er det ikke fradragsrett for slike tap.

Hvis boligen ikke kunne selges skattefritt, ville den nye og lavere gevinsten redusert gevinsten ved salget. Eller eventuelt økt tapet. Da er det også et spøsm¨l om ikke saksomkostningene også skulle vært trukket i fra gevisten, fordi disse da har sammenheng med en inntektsituasjon.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Skal man betale skatt av feriepenger?

Gikk av med pensjon i staten 31.12.07. Feriepenger ble utbetalt i januar 2008. Deklarert som lønn fra tidliger arbeidsgiver uten skattetrekk. Fikk da selvfølgelig restskatt.

Svar:
Ja, feriepenger er skattepliktig som all annen lønn.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Pensjonert gårdbruker og har ferdigutfylt selvangivelse

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg er pensjonert gårdbruker og har ferdigutfylt selvangivelse.
Jeg leier ut dyrkamarka og utmarka. Leieinntekta har jeg alltid ført som inntekt/lønn.
Nå mener andre at dette skal føres som avkasting av eiendom/kapital og skal beskattes etter andre regler.

Dette forstår jeg ikke. Hvordan/hvor skal dette føres på selvangivelsen ? Summen det dreier seg om, er 20000 kroner året.

Svar:
Dette må defineres som utleie av et formuesobjekt. Da skal dette føres som utleie avv fast eiendom. Du skal levere skjemaet RF-1189- Årsoppgjør for utleie av fast eiendom.

Skatten for denne inntekten vil være 28 prosent. I ditt tilfelle 5.600 kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fri bil og bensin som jeg skatter av

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg kjører ca 22 mil daglig frem og tilbake på jobb og har fri bil og bensin som jeg skatter av, mitt spørsmål er om jeg har krav på reisefradrag til og fra jobb.

Svar:
Ja, du kan kan trekke fra 1,40 kroner per km for de første 35.000 km, deretter 0,70 kroner per km. Med 230 arbeidsdager kjører du totalt 50.600 km. Dette gir et fradrag 59.920 kroner. Alt ut over et bunnfradrag i reiseutgiftene på 12.800 kroner er fradragsberettiget. Fradraget blir dermed 47.120 kroner.

Hvordan du kommer deg til jobb spiller ingen rolle for fradragretten. Enten du har firmabil, tar tog eller sykler er det de samme reglene som gjelder.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

50% uføretrygded alenemor

Jeg er en 50% uføretrygded alene mor, to barn. Jeg har en total inntekt på 271 309.
Sum grunnlag for inntekts og formuessakatt er 92 613,-

Skal betale skatt kr 18 967.-
Stemmer dette?

I fjor fikk jeg dårlig skatte evne, å fikk dermed alt jeg betalte inn igjen, men det har jeg ikke fått i år. Har prøvd å lese meg frem til reglene på nett, men finner det ikke ut. Jeg har tjent litt mer enn i fjor, men grunnlaget for inntekts og formusskatten er den samme som i fjor.

Svar:
For å få skattebegrensning etter regelen om liten skatteevne må du fremsette krav om dette. Dette gjør du i selvagivelsens post 5.0. Du får nemlig ikke denne typen skattebegrensning automatisk.

Du vil sannsynligvis fortsatt få skattebegrensning siden forholdene er de samme. Så lenge du har en alminnelig inntekt på under 104.600 kroner, skal du ikke betale noe skatt i det hele tatt. I så fall vil skatten på 18.697 kroner bortfalle.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradraget for renteutgifter

Spørsmål om skatt 2008:
Vi har felles barn og hus med felles gjeld. Hun har ca 135000,- i uførestønad men jeg hadde ca 685000,- i lønn inkl. feriepenger.
Fradraget for renteutgiftene tilfalt meg. Det jeg lurer på er om vi kan overføre fradraget for renteutgiftene fra meg til henne, og i så fall, har jeg da krav på å skatte i skatteklasse 2??? Siden hun da får en lavere nettoinntekt på godt under 38 000,-, og jeg da blir sett på som eneforsørger for familien?

Svar:
Det er ikke noe å hente på å overføre rentene til henne. Fordelen i skatteklasse 2 er at du får et ekstra personfradrag på 38.850 kroner. Men dette utnytter hun allerede.

Den eneste effekten du oppnår ved å skattelegges i klasse 2, er at hennes inntekt får toppskatt med 12 prosent. Altså et tap på over 16.000 kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Avskrivinger for hjemme kontor?

Spørsmål om skatt 2008:
Heisan. Kan jeg og hvordan gjør jeg det om avskrivinger for hjemme kontor??

Jobber som takstmann med kontorer i Oslo og jeg bor i Fet. Jobber mye i distriktet og skriver ofte takster mellom befaringer.

Svar:
Hvis du er lønnsmottager kan du teoretisk trekke fra 1.500 kroner. Men da skal virkelige utgifter i forbindelse med jobben erstatte minstefradraget som er på 67.000 kroner for normale inntekter. Det er det knapt noen i landet som har.

Da er det bedre å få 1.500 kroner i i skattefritt beløp fra arbeidsgiver for å ha hjemmekontor.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Brakkehotell og skatt

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg pendler fra Grenland til Ormen Lange utenfor Molde . Der bor jeg på brakkehotel ,jeg har dekket reiseutgifter og mat. I fjor skreiv jeg av noe jeg mener de kalte småutgifter på ca 130 pr dag.

Kan ikke se at det er tatt med i likningen. Finner heller ikke noe om det i rettledningen. Kan jeg føre opp dette og i hvilken post ?

Svar:
Som sokkelarbeider har du bare krav på fradrag for småutgifter hvis du selv må betale telefonen. Satsen er i så fall 50 kroner per døgn, ikke 130 kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Fradrag for alt fra fotkrem til behanlinger av ymse slag

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har Diabetes 1.

Jeg hører om folk som får fradrag for alt fra fotkrem til behanlinger av ymse slag. Hva kan jeg få fradrag for.

Jeg har prøvet å få fradrag før, men har ikke greid det. Da jeg ringte skattekontoret på mitt sted, sa saksbehandleren der at han syns alle mennesker burde spise sunt. Det gjorde han.(?) En kan ikke vente å få fradrag i skatten av det.
Da ga jeg opp kostholdet.

Jeg prøvde å si at det er dyrere å ha en alvorlig kronisk sykdom enn ikke å ha det. Jeg kom ingen vei.

Men hva er innenfor lovlig grense?

Svar:
Det er en sjablonregel som sier at merutgiftene til kost kan settes til 4.000 kroner. Men dette må sammen med andre merutgifter på grunn av syksdommen overstige 9.180 kroner. Hvus utgiftene ikke overstiger dette, får du null i frarag. Dår de over, får du fradrag for alt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Fradrag for tannbehandling

Spørsmål om skatt 2008:
Min kone har fått tann behandling for nærmere 30,000 i 2008.

Hvilken Post skal jeg legge den inn som fradrag.

Svar:
For at utgifter til tannbehandling skal kunne fradragføres, må tannbehandlingen ha sammenheng med en sykdom. Tannkjøttsykdom er et eksempel på det.

Fradraget skal føres i post 3.3.7.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Eneforsørger for en gutt

Spørsmål om skatt 2008:
Hei! jeg var eneforsørger for en gutt på 16 år fra januar til juli. Da flyttet han til sin mor for å gå på skole. Får jeg skatteklasse 2 hele året på selvangivelsen, eller må jeg regne halve året i klasse 1?

Svar:
Det er den som har hatt omsorgen for barnet den største delen av året som har rett til skatteklasse 2. Hvis hver av dere har barnet halve året hver, skal dere ha skatteklasse to annethvert år.

Det er ikke mulig å får skatteklasse 2 for et halvt år.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Refundert drivstoff, hva kan jeg trekke fra på bilen?

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg bruker egen bil av type pickup på arbeid, kjører ca 13000 kilometer i arbeid , og får bare refundert drivstoff, hva kan jeg trekke fra på bilen på ligningen. Har endel fratrekk fra før på kjøring da jeg er ukependler.
Ps skal selvfølgelig oppgi drivstoff som inntekt.

Svar:
Du bør sørge for å få normal kjøregodtgjørelse for bilkjøringen din for jobben. Du kan få et skattefritt beløp på 3,50 kroner per kilometer opp til 9.000 km. Over dette kan du få 2,90 kroner per kilometer. Les mer om kjøregodtgjørelse her.

Kjøring til og fra arbeidssted inngår i reisefradraget.

Du kan ikke trekke fra noen kostnader for bruken av i yrket når du er lønnsmottager..

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Sykepengene er erstatning for tapt arbeidsinntekt?

Spørsmål om skatt 2008:
Da jeg hadde jobbet vel ett år i Hurtigruten ASA, ble jeg gravid og sykemeldt.
Jeg ble sykemeldt i mai, og hadde da naturligvis ikke dager nok ombord (130) i 2008 for å oppnå fullt sjømannsfradrag.

Det jeg lurer på er om ikke sykepengene er erstatning for tapt arbeidsinntekt og derved skal ligge til grunn for beregning av fradrag for dette året?

Svar:
For at disse sykepengene skal inngå i grunnlaget for sjømannsfradrag må de være en erstatning for hyren. I ditt tilfelle vil vel dette være nok til at du kommer over 130 dager.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Trekke i fra advokat utgiftene på selvangivelsen

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har brukt over 200 000 kr til advokat som har hjelpt meg med arve oppgjør. Jeg har fått 1,1 millioner i arv takket være advokaten.
Jeg lurer på om jeg kan trekke i fra advokat utgiftene på selvangivelsen?

Svar:
Så lenge advokatutgiftene ikke har sammenheng med en skattepliktig inntekt eller en fradragsberettiget utgift, er ikke advokatutgifter fradragsberettigete.

Men du skal kunne trekke fra disse advokatutgiftene i arveavgiftsgrunnlaget. Dette fører du opp i skjemaet «Melding om arv».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Trekke fra kurtasjen på kjøp og salg av aksjer

Spørsmål om skatt 2008:
lurer på om jeg kan trekke fra kurtasjen på kjøp og salg av aksjer, eller er kurtasjen allerede bakt inn i ”oppgaven over aksjer og grunnfondsbevis” sendt til meg fra Ligningskontoret?

Svar:
Omkostningene skal være med. Men du må sjekke at kurtasjen er trukket fra på de aksjene du solgte. Det samme må du gjøre med aksjer du eide. Det er større sannsynlighet for at omkostningene ikke er lagt til jo lenger det er siden du kjøpte dem.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Kriterier som brukes for å sette ligningsverdi på eiendom

Spørsmål om skatt 2008:

Hei jeg lurer på hvilke kriterier som brukes for å sette ligningsverdi på eiendom?
Jeg har en tomt som det står oppført en garasje og et skur som jeg har fått ligningsverdi på. Lurer på om det kan være riktig, da jeg ikke har hatt dette før, trodde at tomten måtte være bebygd med enten fritidsbolig eller hus?
For øvrig er tomtens plassering i et landlig område, og har vært brukt til beiteland for sau.

Svar:
Det skal alltid settes en ligningsverdi på tomter. Denne skal være 80 prosent av markedsverdien. Sjekk derfor at ligningsverdien samsvarer med dette. Mener du at den er for høy, må du klage. Ligningsverdien av tomten har bare betydning for formuesskatten.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (7 votes cast)

Skatteemigrert til Chile

Skatt 2009

    Jeg er pensjonist og bor i utlandet. Har skatteemigrert til Chile, men lurer på om jrg må bet. kildeskatt fom. 1/1 2010 . Står i kl. 2. Min kone jobber ikke.Skal alle bet. kildeskatt uansett hva de har i inntekt? Jeg har fom.1/1 2010en årlig pensjon på Kr.230 000. Hvordan vil jeg komme ut økonomisk i 2010

Hei,

Dersom du har emigrert skattemessig, har din pensjon til nå ikke vært skattlagt i Norge. Fra og med inntektsåret 2010 innføres det kildeskatt på pensjoner, og dette betyr at din pensjon utbetalt fra Norge skal skattlegges i Norge. Satsen fastsettes årlig i Stortingets skattevedtak, og vil sannsynligvis være på 15 prosent. Dette betyr altså at din pensjon på kr 230 000 vil skattlegges i Norge med kr 34 500. Chile har i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Chile også rett til å skattlegge pensjonen din, men skal i så fall trekke fra den norske skatten på kr 34 500 i chilensk skatt. Dersom du i utgangspunktet betaler mer enn kr 34 500 i årlig skatt i Chile på din norske pensjon, vil endringen samlet sett altså ikke føre til økt skatt for deg.

Dersom en bor utenfor EØS-området må en betale kildeskatt uansett inntektens størrelse dersom skatteavtalen med bostedsstaten gir Norge beskatningsretten. For personer som bor innenfor EØS-området gjelder i utgangspunktet de samme regler for skattebegrensning ved liten skatteevne som for personer i Norge. Denne gruppen vil derfor ikke betale kildeskatt, eller betale en redusert kildeskatt, dersom inntekten er tilstrekkelig lav.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (9 votes cast)