Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Arveavgift

Skatt 2009


    Etter det jeg skjønner, kan en som en tommelfinger-regel gå ut i fra at arveavgiften generelt blir på ca. 1/3 av verdien av det du arver, stemmer det?
    F.eks. enebolig med markedsverdi på 3 mill. –
    arveavgift 1 mill. 

    Er det noe tak på skatter og avgifter? De kan i teorien overstige verdien av skatte/avgiftsobjektet.

    Arveavgift forfaller i løpet av få måneder etter arvelaters død. Hvordan krever staten avgiften innbetalt dersom objektet ikke blir solgt innen
    fristen. Blir det tvangsauksjon?

Hei,

Det er ikke foreslått endringer i reglene om arveavgift i forslag til budsjett for 2010. Avgiftssatsen er avhengig av hvem som arver/mottar gave og hvilken verdi mottatte midler har. For arv/gave mottatt fra foreldre er fribeløpet kr 470 000 fra hver arvelater/giver, det beregnes avgift med 6 prosent av de neste kr 330 000 fra hver, mens satsen for overskytende beløp er 10 prosent. For avgiftspliktig arv/gave fra andre er fribeløpet det sammen, mens lav sats er 8 prosent (i stedet for 6 prosent) og høy sats er 15 prosent (i stedet for 10 prosent). Maksimal arveavgift er altså 10 prosent for arv/gave fra foreldre, mens den er 15 prosent for arv/gave fra andre.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatteklasser?

    Skatt 2009

      Jeg er eneforsørger for min familie. Min kone er utenlandsk og har gått på skole for å lære språk. Vi giftet oss i fjor sommer og fikk et barn nå i sommer. Da vi giftet oss trodde jeg at jeg kunne betale mindre skatt siden hun ikke har jobb. Har snakket med skattekontoret og de bekreftet at jeg hadde rett skatteklasse og trekk. I fjor hadde jeg trekk tab 7109, nå har jeg 7206. Trekket er fortsatt ca 31% på den lønna jeg har nå. Burde det ikke vært mindre?

    Hei!

    Hvis du har tabellkort 7206 så innebærer det at du har fått skatteklasse 2 siden du forsørger ektefelle. Du trekker skatt etter tabellkortet 7206 (forutsatt at du har levert det til arbeidsgiver) og ikke 31 % (hvis det er den skatteprosenten som står på del 2 av skattekortet. Men for å sjekke at du har riktig trekk, så må du kontrollere at alle opplysningene som ligger til grunn for selve tabellkortet er riktig. Dette vil være opplysninger som f.eks rentefradrag, renteinntekter, foreldrefradrag, formue etc.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

    Toppskatt

    Skatt 2009


      Hvor mange prosent blir toppskatten på, og ved hvilken minimum årslønn slår denne inn for en normalt arbeidende?

    Hei!

    Det er ingen endringer i selve prosentsatsene for toppskatt for inntektsåret 2010. Men innslagspunktet for toppsskatt er foreslått hevet med 3,5 % ifht 2009. For lønnsinntekt over kr 456 400 så er toppskatten på 9 %, mens den er på 12 % for inntekt over kr 741 700.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

    Sparing i aksjer

        Sparer en del i aksjer, har solgt en del med tap i år, har flere aksjer med urealisert gevinst som vil overstige tapet betraktelig. Hva vil være lurt i forhold til beskatning, å ta ut gevinsten også i år, eller avvente? Hvordan vil evt. tapet slå ut i form av skattereduksjon? Vil dette påvirke også inntektsskatten?

     

    Hei!

    Hvis du ikke har annen positiv inntekt som du kan fradragsføre aksjetapet ditt, så kan det jo være aktuelt å realisere noen av aksjene som gir gevinst. Men om du skal gjøre dette eller ikke må du selv avgjøre.

    Et aksjetap gir en skattemessig reduksjon på 28 %. Du kan kun få fradrag for aksjetapet i alminnelig inntekt, hvilket innebærer at aksjetapet ikke påvirker grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt på lønnsinntekt. Men hvis du ikke har annen positiv alminnelig inntekt å reduserer aksjetapet med, så kan du fremføre tapet til et senere år hvor du har positiv inntekt.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

    Øvre grense for inntektsbeskattning?

    Skatt 2009

      Finnes det en øvre prosentsats på beskattning av vanlig lønnsinntekt i Norge?

    Hei,

    Maksimal prosentsats for beskatning av lønnsinntekt er 47, 8 prosent. Denne satsen blir uforandret i 2010 og består av skatt på alminnelig inntekt (28 prosent), toppskatt (12 prosent på inntekt over kr 741 700) og trygdeavgift (7,8 prosent på lønnsinntekt). Dersom en regner med arbeidsgiveravgiften på 14,1 prosent (som arbeidsgiver betaler og som er fradragsberettiget for arbeidsgiver, slik at nettoeffekten er noe over 10 prosent), blir maksimal skatteprosent på lønn omtrent 58.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

    To jobber?

    Skatt 2009

        Må det betales 45% skatt (står på skattekortet) hvis jeg tar meg en ekstrajobb?

     

    Hei!

    Hvis de opplysningene som danner grunnlaget for skattekortet ditt er korrekte så stemmer nok det. Du skal levere del 1 av skattekortet – tabellkort – til hovedarbeidsgiver, mens en eventuell biarbeidsgiver skal trekke etter den prosentsatsen som står på del 2 av skattekortet.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

    Eiendomsskatt på hytter

    Skatt 2009

      Hva er egentlig begrunnelsen for å kunne kreve inn eiendomsskatt på hytter? 

      Jeg betaler eiendomsskatt på min bolig i hjemkommunen, men det får jeg noe igjen for i form av diverse offentlige tilbud som helse, eldreomsorg, kultur osv.

      Sommerhytta betaler jeg også eiendomsskatt på. Mer enn på boligen. I hyttekommunen får jeg intet igjen og har ikke engang stemmerett for å kunne fjerne uvesenet.

      Jeg kan godta eiendomsskatt på bolig, men på fritidsbolig betaler jeg jo masse penger uten å få en eneste krone igjen. Så hvordan kan slik være lovlig? Med markedsverdi og 7 promille maks sats vil eiendomsskatten utgjøre omlag 40.000 for ei hytte på 65 kvadratmeter. Det er mye når man ikke får ei krone igjen i form av kommunale tjenester og står uten mulighet for demokratisk å kunne påvirke situasjonen.

    Hei,

    Begrunnelsen for eiendomsskatt på fritidseiendom er den samme som for skatt på øvrig eiendom: En skatt på urealisert verdiøkning, skatten skal bidra til større omtanke ved utnyttelse av tomter, en betaling for offentlige tiltak som ikke betales gjennom særavgifter og den skal supplere skattene ellers.

    Det er her ikke tid til å gå langt inn i diskusjonen, men Skattebetalerforeningen mener skatten er mangelfullt begrunnet og er ikke tilhenger av denne skatteformen. Særlig problematisk er det at skatten varierer fra kommune til kommune og at rammene i eiendomsskatteloven er svært vide.

    Når det gjelder skatten på fritidsboliger spesielt, er jeg enig i at denne er dårligere begrunnet i og med at eierne ikke benytter kommunale tjenester i samme grad som fastboende. Videre er eiendomsskatten en kommunal skatt, det er altså opp til hver enkelt kommune om en skal ha skatten. Det kan da hevdes at det er et demokratisk problem at en ikke har stemmerett i hyttekommunen, selv om eiendomsskatteloven vedtas av Stortinget.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

    Hvor mye av det jeg betalte i skatt til england skal gå til Norge

    Skatt 2009

      Eg jobba i england i heile fjord…hvor mye skatt kan !
      hvor mye av de eg betalt til england skall gå til Norge..28%??

    Hei,

    Ved arbeidsopphold i utlandet med varighet på mer enn ett år betaler en som oftest i praksis ikke skatt til Norge av lønnsinntekten, dersom en ikke oppholder seg i Norge mer enn 6 dager per måned i gjennomsnitt. En skattlegges da etter ettårsregelen i skatteloven, og får en skattenedsettelse beregnet etter den såkalte alternative fordelingsmetode. Skattenedsettelsen gjør altså at det i praksis ikke blir skatt på inntekten opptjent i utlandet. Trygdeavgiften settes likevel ikke ned etter disse reglene.

    Visse vilkår må være oppfylt, blant annet at en ikke arbeider for den norske stat og at eventuell skatteavtale ikke gir Norge eksklusiv beskatningsrett til inntekten.

    Dersom en skattlegges etter ettårsregelen må en likevel oppgi inntekten i selvangivelsen, slik at skattekontoret kan beregne riktig skattenedsettelse.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

    utleie

    Skatt 2009

      Når jeg leier ut en leilighet, og leia ikke dekker mine utgifter på boretslaget eller mitt eget lån, kan jeg da fraskrive mellomlegget av i skatten, eller får jeg 28% i fradgrag på dette??

    Hei,

    Renter på lån er fradragsberettiget, uansett om de har tilknytning til skattepliktig inntekt eller ikke. Fradraget gis i alminnelig inntekt, som har en skattesats på 28 prosent. Dette betyr at 1 krone i renteutgifter gir 28 øre i redusert skatt.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

    Hvorfor får ikke selvstendig næringsdrivende minstefradrag på skatten?

    Skatt 2009

      Finnes det noen som helst logisk grunn til hvorfor vi ikke får det? Det eneste argumentet jeg har hørt er at «det har alltid vært slik» – kanskje verdens dårligste argument med andre ord.

    Hei,

    Skattebetalerforeningen er enig med deg; at næringsdrivende ikke får minstefradrag er urimelig og dårlig begrunnet.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 5.0/5 (6 votes cast)

    Tabellkort

      Jeg har for øyeblikket tabellkort og synes jeg betaler nok skatt av mine brutto 26000-27000. Blir tabellsatsene endret så jeg må betale mer skatt?

    Hei,

    Forslaget til statsbudsjett vil få virkning fra 2010, og vil altså ikke påvirke tabellkortet ditt for 2009. Det er ikke lagt inn store endringer i inntektsbeskatningen for 2010. De fleste fradragsbeløpene er økt i tråd med lønnsøkningen på 3,5 prosent (personfradrag, minstefradrag, innslagspunktene for toppskatt).

    Skatt 2009
    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

    Skatt på lån

    Skatt 2009

      Noen godt forklaring på hvorfor jeg må betale eiendomsskatt på noe banken i hovedsak eier?

    Hei,

    Skattebetalerforeningen er enig i at et av problemene med eiendomsskatt er at den i realiteten skattlegger formue som en ikke har, noe som er tilfellet dersom eiendommen er lånefinansiert. Se for øvrig tidligere svar vedrørende eiendomsskatt.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

    Skatt og AS

    Skatt 2009

      Jeg drev tidligere et enkeltpersonsforetak, men har omgjort firmaet til et AS av skattemessige årsaker. Hadde forstått det slik at jeg da skattet 28 % av utbytte, men hører av andre at firmaet først må skatte 28 % av utbytte og deretter en personlig skatt for meg som mottar utbyttet. Da blir jo skatten ca det samme som jeg hadde med enkeltpersonsforetak, i underkant av 50 % … 

      Hva er egentlig riktig?

    Det er riktig at AS først må betale 28 % skatt av overskuddet. Hvis aksjonæren i tillegg tar ut overskuddet (etter skatt) som utbytte så blir det ytterligere 28 % skatt på aksjonæren personlig. Det er likevel en del av selve utbytte som er skjermet fra skatt, det såkalte skjermingsfradraget som beregnes ut i fra kostpris på aksjen multiplisert med en skjermingsrente som for inntektsåret 2008 var på 3,8 %.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

    Kildeskatt etter flytting til Thailand

    Skatt 2009

      Den såkalte 3-års regelen for utflytting fra Norge er i strid med den bilaterale skatteavtalen mellom Norge og Thailand. Norske myndigheter respekterer ikke dette selv om de taper alle rettsakker om temaet. 

      Har vi nå fått innført kildeskatt fom 01.01.2010? Hva medfører i så fall dette og hva blir korrekt klageinstans?

    Hei,

    Det er korrekt at det fra 2010 innføres kildeskatt på norsk pensjon, også for personer som er emigrert. Se tidligere svar om dette.

    Når det gjelder Thailand spesielt, er skatteavtalen mellom Norge og Thailand slik at det i utgangspunktet bare er Thailand som kan skattlegge pensjonen. Dette må norske myndigheter respektere, og kan således ikke skattlegge pensjonen.

    Skatteavtalen inneholder imdlertid en klausul som sier at dersom Thailand ikke skattlegger pensjonen, kan Norge likevel gjøre dette etter nærmere vilkår.

    Dersom du mener Norge skattlegger din pensjon i strid med skatteavtalen kan du rette en klage til hvilket som helst skattekontor i Norge.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

    Fritaksmetoden

    Skatt 2009

      Det er spekulert mye i om regjeringen kommer til å gjøre noen innstramninger rundt fritaksmodellen og aksjonærmodellen i 2010/2011. Hvilke innstramminger tror du vil komme? Ser jo at Norge sitter på en av de beste skatteguntigste modellene i Europa, og dette er vel i prinsippet mot de rødgrønnes politikk..

    Hei,

    Regjeringen har varslet at skattereformen skal evalueres, men jeg vil ikke spekulere i hvilke eventuelle endringer en slik evaluering kan resultere i. Det er imidlertid korrekt at fritaksmodellen er svært gunstig for visse grupper.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

    Kina vil beskatte virtuelle penger

    Virtuell valutahandel skal beskattes med 20 prosent. Den beskjeden har de kinesiske skattemyndighetene sendt ut til skattekontorene.

    Det er ikke lengre skattefritt å selge enorme landområder i Second Life eller sekkevis av virtuelle gulldukater i World Of Warcraft. I hvert fall ikke for kinesere. De kinesiske skattemyndighetene har nettopp bestemt at all virtuell inntekt skal beskattes med 20 prosent, skriver Wall Street Journal.

    Skatten kommer særlig til å treffe valutaspekulanter, som kjøper virtuell valuta og selger det videre med fortjeneste. Ifølge firmaet iResearch så opplever den kinesiske virtuelle økonomien en vekst på opp mot 20 prosent årlig.

    De kinesiske myndighetene har lenge hatt mistanke til at organiserte kriminelle bruker virtuell valuta til å hvitvaske pengene sine. Beslutningen har vekket sinne blant online-spillere. De finner det paradoksalt at de skal beskattes, mens internettfirmaene går frie.

    Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

    Selvstendig bedrift

    Skatt 2009

        Jeg driver egen bedrift, som jeg vil tjene kanskje rundt 40 000 på i år. I tillleg har jeg fast jobb som vikar hvor jeg tjener ca 240 000 dette året. Jeg trekker her 35% skatt. Hvor mye skatt må jeg betale inn på bedriften?

     

        Jeg har hittil betalt 30 000 i forhåndsskatt (10 000 hver termin), må jeg da betale siste termin, ettersom jeg ikke kommer til å tjene mer?

     

    Hei,

    Din skatteprosent på en ekstra næringsinntekt på kr 40 000, når du fra før har en inntekt på kr 240 000, vil være 39. Dersom du trekker tilstrekkelig skatt av lønnsinntekten din gjennom skattekortet, har du altså betalt for mye forhåndsskatt (forutsatt at du ikke har andre inntekter/formue).Du kan be om endring av forhåndsskatten, slik at du slipper å betale siste termin. Gå inn på skatteetaten.no og fyll ut skjema RF-1102.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

    Formuesskatt

    Skatt 2009

      Hvordan kan man tillate et system der man får NEGATIV avkastning på (bank)sparing pga. lav rente, høy skatt på avkastning og høy formuesskatt? 

      Hvordan kan man forsvare at man betaler formuesskatt på eiendeler i fond, som også omfatter fondsavkastning som blir skattepliktig ved salg (dvs. formuesskatt betales på «lånte penger»)?
      I tillegg risikerer man også at verdiene man betaler formuesskatt av går tapt innen realisering!

    Hei,

    I forslaget til statsbudsjett er fribeløpet for formuesskatt foreslått hevet fra kr 470 000 til kr 700 000. Dette betyr at en ikke betaler formuesskatt før nettoformuen overstiger kr 700 000. Det er likevel korrekt at avkastningen på bankinnskudd, blant annet på grunn av formuesskatten, kan bli negativ når en tar hensyn til prisstigningen. Dersom en for eksempel har et bankinnskudd på kr 2 mill, vil årlig negativ avkastning være kr 14 400, dersom vi regner en innskuddsrente på 4 prosent og en årlig prisstigning på 2,5 prosent (jeg forutsetter da at en har annen skattepliktig formue, slik at en betaler full formuesskatt av bankinnskuddet). Skattebetalerforeningen er enig i at dette er urimelig.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

    Personfradrag med barn

    Jeg forstår ikke helt dette med personfradrag. Det står at dette trekkes ifra i beregningen av skatt, men er ikke egen post. Hvordan kan jeg vite (eller se) om skattemyndighetene har trukket dette fra? Eller er det noe som jeg selv skal trekke i fra til slutt?

    I post 1.1 har jeg hatt kr. 467 747 og etter diverse fradrag som renteutgifter står jeg oppført i post 3.6 med kr.295607.

    Jeg er forsørger med ett barn på 16 år som bor hjemme med meg, og har ikke fått noe morsbidrag i 2009. Jeg står oppført med klasse 2 på selvangivelsen, men hvordan kan jeg lese ut av at jeg har fått dette fratrekket?

    Svar:
    Dette fradraget er «usynlig». Du ser det ikke i selvangivelsen. Personfradraget er 38.850 kroner i skatteklasse 1, og 77.700 kroner i skatteklasse 2.

    I skatteberegningen i selvangivelsen trekkes dette personfradraget i fra før skatt til staten//fellesskatt og kommune/fylke (samlet 28 prosent) beregnes.

    Siden du er i skatteklasse 2, vil beregningsgrunnnlaget bli 295.607 kroner fratrukket 77.700 kroner. Du vil altså betale 28 prosent av 217.907 kroner, som blir 61.013. kroner.

    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

    Sjekk at skattekortet stemmer

    Viktig å sjekke på skattekortet, hvis ikke disse tingene stemmer så kan du få uriktig høy restskatt:

    • Aksjer: Skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i verdiene fra 31.12.07 på børsnoterte aksjer og aksjefond, og for ikke-børsnoterte selskaper 31.12.06. Verdiene per 01.01.09, som skal legges til grunn for formuen i neste skatteår, vil for de aller fleste være langt lavere. Skattytere med høy andel aksjer og fond i sin formue bør dermed få nedjustert skattekortet. Man bør imidlertid være klar over at aksjer og fond fra og med 2008 skal verdsettes til 100 prosent av markedsverdi mot 85 prosent i 2007, noe som medfører at reduksjonen i formuesverdien blir mindre enn børsfallet skulle tilsi.
    • Renter: Skatteetaten legger en prognose til grunn ved beregning av rentefradraget ved utstedelse av skattekort. Man kan imidlertid fort regne ut hvilken rente som er lagt inn ved å se på grunnlaget for skattekortet og dividere beløpet under post 3.3 med gjeld angitt under post 4.8. For de fleste vi dette gi en rente på fem-seks prosent, mens de fleste forventer en boligrente nede i tre-fire prosent i 2009. Mange med lån har dermed fått for høyt rentefradrag ved beregning av skattetrekk, noe som vil gi restskatt når skatteoppgjøret for 2009 kommer året etter. Man bør dermed følge nøye med på renteutviklingen og be arbeidsgiver trekke mer i skatt etterhvert som renten reduseres.
    • Inntektsnivå: Har man gått ekstraordinært opp eller ned i lønn på grunn av jobbskifte eller endret stillingsprosent, bør inntekten korrigeres i henhold til dette.
    • Endret sivil status: Har man skilt seg i 2008 eller skal gjøre dette i 2009, og samtidig vil ha omsorg for barn, har man krav på skatteklasse 2 og dermed over 10.000 kroner i redusert skatt. Går man motsatt vei, vil man miste klasse 2.
    • Kjøp og salg av bolig eller hytte: Slike transaksjoner medfører at rentekostnader og -inntekter kan ha forandret seg, noe som kan medføre at skattekortet bør justeres. Kjøp og salg av bolig påvirker også formuesverdiene og dermed formuesskatten.
    VN:F [1.9.22_1171]
    Stem over denne artikkelen.
    Rating: 4.2/5 (6 votes cast)