Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Skatt og regnskap – opsjoner og futures

Investorer med store engasjementer i opsjoner og futures tilrådes å søke profesjonell hjelp i
forbindelse med skatt og regnskap.

I eksemplene benyttes aksjer og aksjeindekser som underliggende instrumenter for opsjoner og
futures, men prinsippene gjelder også for de andre finansielle instrumentene som reglene omfatter.
Brosjyren er ajour pr. 21. oktober 1999.

Innledning
Stortinget vedtok skatteregler for finansielle opsjoner i 1990.. Med finansiell opsjon menes en opsjon
hvor det underliggende objekt er aksjer, aksjeindekser, obligasjoner (mengdegjeldsbrev), valuta,
kursnoterte finansielle instrumenter (futures m.m.) eller andre kursnoterte referansestørrelser. De
opsjoner som omsettes på Oslo Børs er finansielle opsjoner og omfattes dermed av disse reglene.
Warrants og tegningsretter til aksjer er ikke omfattet av reglene for finansielle opsjoner. For
warrants vil skattelovens alminnelige regler normalt lede til samme resultat som reglene for
finansielle opsjoner. Salg av ordinære tegningsretter medfører gevinstbeskatning i.h.t. reglene i
selskapsskatteloven kap. 5, mens innløsning av tegningsretter gir integrert beskatning med den
ervervede aksje.
Det er ikke fastsatt særskilte skatteregler for finansielle futures. Den skattemessige behandlingen av
disse må derfor følge skattelovens alminnelige regler.
I forslag til statsbudsjett for 2000 er det fremsatt forslag til vesentlige endringer av reglene om
beskatning av finansielle instrumenter. Forslaget er ikke behandlet i Stortinget når denne brosjyren
skrives.
Den regnskapsmessige behandlingen av opsjoner og futures er fortsatt noe usikker, både i Norge og
internasjonalt. Beskrivelsen i denne brosjyen bygger derfor på en tolkning av norsk lovgivning og
God Regnskapsskikk.

Skattemessig behandling – Opsjoner

Skattelovens § 43 A har regler om alminnelig skatteplikt for gevinst og alminnelig fradragsrett for
tap på finansielle opsjoner. Reglene gjelder både for børsnoterte og ikke-børsnoterte finansielle
opsjoner handlet i Norge eller i utlandet. Behandling av opsjoner gitt ansatte i arbeidsforhold
(ansatteopsjoner) omfattes også av andre særlige regler som ikke behandles her.
Den alminnelige skatteplikten innebærer at gevinster beskattes som alminnelig inntekt med en for
tiden flat skattesats på 28%. Verdien av fradraget for et tap på opsjoner er også 28%. Ved beregning
av skattyterens alminnelige inntekt kan gevinst eller tap «føres mot» andre inntekter eller kostnader i
inntektsåret. Skattesatsen er også uavhengig av om opsjonen er tilknyttet næringsvirksomhet eller
ikke. Det er ikke særskilte regler for opsjoner som benyttes for å sikre andre finansielle instrumenter.
Gevinster eller tap på opsjoner beskattes når opsjonen realiseres (realisasjonsprinsippet). Opsjoner
realiseres ved at
• investor stenger sin posisjon, d.v.s. selger eller kjøper identiske opsjoner med motsatt
partstilling (avhendelse)
• innløser opsjonen, d.v.s. benytter seg av sin rett til å kjøpe eller selge det underliggende
finansielle instrument (innløsning)
• opsjonen bortfaller verdiløs, d.v.s. utløper ubenyttet (bortfall)
Realisasjonsprinsippet innebærer at urealiserte gevinster og tap på opsjoner ikke kommer til
beskatning eller fradrag. Opsjoner som løper over årsskiftet kommer således ikke til beskatning før
de realiseres.
Investor kan trekke fra påløpte transaksjonskostnader når opsjonen realiseres.
Gevinstberegning – innehaver (kjøper)
Gevinst og tap på opsjonshandel beregnes generelt ut fra opsjonens utgangsverdi minus opsjonens
inngangsverdi.
Inngangsverdi
For innehaver av en opsjon settes inngangsverdien til opsjonens kostpris (betalt opsjonspremie).
Premien er altså ikke fradragsberettiget på tidspunktet for inngåelsen av opsjonsavtalen. Disse
reglene gjelder uansett om det er kjøpsopsjoner eller salgsopsjoner.

Utgangsverdi
Innehavers utgangsverdi vil avhenge av hvorvidt opsjonen
• stenges
• innløses
• bortfaller

a) Stengning av innehatt opsjon
Stengning av innehatt opsjon foretas ved at innehaver utsteder opsjoner i samme serie i markedet.
Ved stengning blir således mottatt opsjonspremie innehaverens utgangsverdi.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr.12.000
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 9.500
Gevinst til beskatning kr. 2.500
Gevinsten vil bli beskattet med skattesatsen for alminnelig inntekt, p.t. 28%, og blir i dette tilfellet kr.
700 (28% x kr. 2.500)
b) Innløsning av innehatt opsjon
Ved innløsning av både kjøps- og salgsopsjoner vil utgangsverdien for innehaver være lik opsjonens
realverdi på innløsningstidspunktet. Kjøpsopsjonens realverdi er lik den positive differansen mellom
markedsverdien på det underliggende objekt og opsjonens innløsningskurs. Salgsopsjonens realverdi
er lik den positive differansen mellom opsjonens innløsningskurs og markedsverdien på det
underliggende objekt.
For OBX-opsjoner (aksjeindeksopsjoner) vil underliggende markedsverdi være lik den fastsatte
avregningskursen på innløsningstidspunktet.
Eks. Innløsning av innehatt kjøpsopsjon på aksjer
Aksjens markedsverdi på
innløsningstidspunktet kr. 116.000
Innløsningskurs kr. 110.000
Utgangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 6.000
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 3.000
Gevinst til beskatning kr. 3.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 840 (28% x 3.000).
Ved innløsning av innehatte kjøpsopsjoner blir investor dermed eier av de underliggende aksjene.
Investors kostpris for aksjene er aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Denne verdien blir
dermed også grunnlaget for beskatningen ved salg av aksjene (med justering for eventuell
RISK-regulering). Ved å sette aksjenes kostpris lik markedsverdi unngås dobbel beskatning av
gevinst .
Eks. Innløsning av innehatt salgsopsjon på aksje
Innløsningskurs kr. 150.000
Aksjens markedsverdi påinnløsningstidspunktet kr. 125.000
Utgangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 25.000
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 9.000
Gevinst til beskatning kr. 16.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 4.480 (28% x kr. 16.000)

Dersom investor selger aksjer via salgsopsjonen skal gevinst eller tap beregnes med utgangspunkt i
aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Er aksjene anskaffet i forbindelse med
innløsningen til dagens markedsverdi, oppstår det således ingen gevinst til beskatning selv om
innløsningskursen er høyere. Dette forhindrer dobbel beskatning av gevinst .
c) Bortfall
Dersom innehatt opsjon bortfaller, vil hele den betalte opsjonspremien være fradragsberettiget.
Kjøpsopsjoner bortfaller verdiløse dersom markedskursen på det underliggende objekt er lavere enn
innløsningskursen på bortfalldagen, mens salgsopsjoner bortfaller dersom markedskursen på det
underliggende objekt er høyere enn innløsningskursen på bortfallsdagen.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 0
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 9.500
Fradragsberettiget tap kr. 9.500
Verdien av det fradragsberettigede tapet blir i dette tilfellet kr. 2.660 (28% av kr. 9.500).
Gevinstberegning – utsteder (selger)
For utsteder av kjøpsopsjoner eller salgsopsjoner vil opsjonens utgangsverdi være lik mottatt
opsjonspremie. Utsteders inngangsverdi vil avhenge av hvorvidt opsjonen
• stenges
• blir innløst
• bortfaller
a) Stengning av utstedt opsjon
Stengning av utstedte opsjoner innebærer at utsteder kjøper opsjoner i samme serie i markedet. Ved
stengning vil derfor betalt opsjonspremie være utstederens inngangsverdi. Dette gjelder uansett om
det er kjøps- eller salgsopsjoner.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 11.500
Inngangsverdi (betalt opsjonspremie) kr. 3.500
Gevinst til beskatning kr. 8.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 2.240 (28% x kr. 8.000)

b) Innløsning av utstedt opsjon
Ved innløsning av både kjøps- og salgsopsjoner vil inngangsverdien for utsteder være lik opsjonens
realverdi på innløsningstidspunktet. Kjøpsopsjonens realverdi er lik den positive differansen mellom
markedsverdien på det underliggende objekt og opsjonens innløsningskurs. Salgsopsjonens realverdi
er lik den positive differansen mellom opsjonens innløsningskurs og markedsverdien på det
underliggende objekt.
For OBX-opsjoner (aksjeindeksopsjoner) vil underliggende markedsverdi være lik den fastsatte
avregningskursen på innløsningstidspunktet.
Eks. Innløsning av utstedt kjøpsopsjon på aksje
Aksjens markedsverdi på innløsningstidspunktet kr. 116.000
Innløsningskurs kr. 110.000
Inngangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 6.000
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 3.000
Fradragsberettiget tap kr. 3.000
Verdien av det fradragsberettigede tapet blir i dette tilfellet kr. 840 (28% av kr. 3.000).
Dersom investor selger aksjer via den utstedte kjøpsopsjonen skal gevinst eller tap beregnes med
utgangspunkt i aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Er aksjene anskaffet i forbindelse
med innløsningen til dagens markedsverdi, oppstår det således ikke noe tap til fradrag selv om
innløsningskursen er lavere. Dette forhindrer dobbelt fradrag for tap.
Eks. Innløsning av utstedt salgsopsjon på aksjer
Innløsningskurs kr. 150.000
Aksjens markedsverdi på innløsningstidspunktet kr. 125.000
Inngangsverdi (opsjonens realverdi) kr. 25.000
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 9.000
Fradragsberettiget tap kr. 16.000
Verdien av det fradragsberettigede tapet blir i dette tilfellet kr. 4.480 (28% av kr. 16.000).
Ved innløsning av salgsopsjoner blir investor dermed eier av de underliggende aksjene. Investors
kostpris for aksjene er aksjenes markedsverdi på innløsningstidspunktet. Denne verdien blir dermed
også grunnlaget for beskatningen ved senere salg av aksjene (med justering for eventuell RISKregulering).
Ved å sette aksjenes kostpris lik markedsverdi forhindres således dobbelt fradrag for tap
dersom aksjene umiddelbart selges i markedet.

c) Bortfall av utstedt opsjon
Dersom utstedt opsjon bortfaller, vil hele den mottatte opsjonspremien være gevinst til beskatning.
Kjøpsopsjoner bortfaller dersom markedskursen på det underliggende objekt er lavere enn
innløsningskursen på bortfallsdagen, mens salgsopsjoner bortfaller dersom markedskursen er høyere
enn innløsningskursen på det underliggende objekt.
Eks.
Utgangsverdi (mottatt opsjonspremie) kr. 9.500
Inngangsverdi kr. 0
Gevinst til beskatning kr. 9.500
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 2.660 (28% x kr. 9.500)
Skattemessig behandling – futures
Futures som handles på Oslo Børs antas å være verdipapirer i skattelovens forstand. Som et ledd i
Skattereformen i 1992 ble det innført generell skatteplikt for gevinst og fradragsrett på verdipapirer
f.o.m. 1. januar 1992.
Det er ikke fastsatt særskilte skatteregler for futures og den skattemessige behandlingen av disse
følge skattelovens alminnelige regler.
I forbindelse med Statsbudsjettet for 2000 har regjeringen foreslått et generelt realisasjonsprinsipp
for finansielle instrumenter. Når dette skrives er forslaget ennå ikke behandlet i Stortinget, og
forslaget blir derfor ikke kommentert nærmere.
Den alminnelige skatteplikten innebærer at gevinster på futures beskattes som alminnelig inntekt
med en for tiden flat skattesats på 28%. Verdien av fradrag for tap på futures er også 28%. Gevinst
eller tap kan «føres mot» andre inntekter eller kostnader i inntektsåret ved beregning av skattyterens
alminnelige inntekt. Skattesatsen er uavhengig av om futurehandelen skjer som et ledd i skattyterens
næringsvirksomhet eller ikke.
Skattereglene for futures følger i likhet med opsjoner realisasjonsprinsippet. Beskatning skjer ved
• stengning (avhendelse)
• innfrielse
Den daglige avregningen av gevinst og tap for futures (markedsoppgjøret) antas ikke å innebære en
skattemessig realisasjon av gevinster og tap.
Urealiserte gevinster eller tap kommer ikke til beskatning. Dette gjelder også for næringsdrivende
som følger regnskapsprinsippet – jfr. skatteloven § 50, 3. ledd

For futures som benyttes til sikring kan det foreligge en rett til utsatt inntektsføring av gevinst og en
plikt til utsatt fradragsføring av tap.
a) Stengning av futures
Gevinst og tap på futures fremkommer som differansen mellom kjøpsverdi på kjøpstidspunktet
(inngangsverdi) og salgsverdi på salgstidspunktet (utgangsverdi). Dette gjelder uansett om futuren
selges før den kjøpes tilbake (stenges). Transaksjonskostnadene ved futureshandel kan føres til
fradrag når gevinst kommer til beskatning eller tap kommer til fradrag.
Eks.
Utgangsverdi (salgsverdi) kr. 267.000
Inngangsverdi (kjøpsverdi) kr. 256.000
Gevinst til beskatning kr. 11.000

Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 3.080 (28% x kr. 11.000). Hvis vi forutsetter at det er
samme motpart i begge transaksjonene vil motparten ha et tilsvarende fradragsberettiget tap.
b) Kjøpt eller solgt future beholdes til innfrielse
Ved innfrielse fremkommer gevinst eller tap som differansen mellom inngangsverdi (den initielle
kjøps- eller salgsverdi) og utgangsverdi (markedsverdi ved av underliggende objekt bortfall). For
OBX-futures (aksjeindeksfutures) vil underliggende markedsverdi være lik den fastsatte
avregningskursen på dagen for innfrielse.
Eks.
Utgangsverdi (salgsverdi) kr. 261.000
Inngangsverdi (avregningskursen) kr. 252.000
Gevinst til beskatning kr. 9.000
Gevinsten blir i dette tilfellet beskattet med kr. 2.520 (28% x kr. 9.000). .
Regnskapsmessig behandling
av børsnoterte opsjoner og futures
Opsjoner og futures vil normalt klassifiseres som omløpsmidler. Etter Regnskapslovens § 5-2 skal
omløpsmidler vurderes til laveste verdi av historisk kost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp).
Motsatt skal forpliktelser vurderes til høyeste verdi av historisk kost og virkelig verdi. Unntak gjøres
for markedsbaserte finansielle omløpsmidler som skal vurderes til markedsverdi, jfr. § 5-8.
Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er begrenset til instrumenter som omhandles av
verdipapirhandelloven § 1-2 og som omsettes i et marked som nevnt i §1-3. Pengeposter i valuta
skal, uavhengig av løpetid, vurderes til virkelig verdi. Pengeposter er definert som instrumenter der man mottar et fast nominelt valutabeløp, dvs. at en obligasjon er en pengepost selv om det foreligger
en kursrisiko knyttet til rentebevegelser.
Det legges til grunn at kravene til likviditet bare i sjeldne tilfeller er oppfylt i norske derivatmarkeder.
Lovens krav om at instrumentene må ”inngå i en handelsportefølje med henblikk på videresalg” må
antageligvis tolkes slik at det må være en aktiv handel av et visst omfang.
I de tilfellene hvor man benytter laveste verdis prinsipp er det anledning til å benytte en
porteføljebetraktning, dvs. at nedskrivning bare gjennomføres dersom porteføljens virkelige verdi er
lavere enn historisk kost. En porteføljevurdering innebærer i praksis en mer begrenset
nedskrivningsplikt enn hva en individuell vurdering ville tilsi. Praktisering av porteføljeprinsippet vil
være like aktuelt for derivater som for tradisjonelle finansielle instrumenter. Det må stilles krav om
at en portefølje bare omfatter instrumenter som ut fra styringsmessige hensyn og underliggende
risiko, faktisk behandles som sådan.
De regnskapsmessige krav til om opsjoner eller futures er realisert vil være i tråd med de
skattemessige kravene. Jfr. drøftingen av den skattemessige behandlingen. Tilordningen av kostpris
vil imidlertid være forskjellig, jfr. Regnskapslovens § 5-5. Ombyttbare finansielle omløpsmidler skal
tilordnes gjennomsnittskost mens
skattelovgivningen er basert på FIFO.
I utgangspunktet skal derivater vurderes isolert fra andre poster i regnskapet. For mange vil slike
instrumenter i stor utstrekning bli brukt til å redusere eksisterende risikoeksponering. Internasjonalt
er det foreslått nokså strenge krav for at slik risikoreduksjon skal få regnskapsmessig betydning
gjennom såkalt sikringsbokføring. Eksempelvis vil normalt ikke en opsjon kunne godtas som sikring,
bortsett fra ved betingede utfall, fordi futures normalt representerer en bedre sikring til lavere pris.
Dersom kravene til sikringsbokføring blir oppfylt, vil sikringsinstrumentet bli behandlet parallelt
med den underliggende sikrede posisjon.

Opsjoner

Betalt premie skal bokføres som eiendel ved kjøp av opsjoner, mens mottatt premie for utstedelse av
opsjoner må bokføres som en forpliktelse. I samsvar med laveste verdis prinsipp skal en
verdinedgang på en kjøpt opsjon medføre nedskrivning av eiendelen til markedsverdi. Tilsvarende vil
verdinedgang på en forpliktelse ikke innvirke på bokført verdi, mens en verdiøkning medfører en økt
forpliktelse. Det foreligger en reverseringsplikt for tidligere kostnadsført effekt av verdiendringer.
En opsjon vil kunne endre verdi som følge av endringer i verdien av det underliggende instrument
eller som følge av endring i tidsverdi. Ved bruk av laveste verdis prinsipp vil man normalt ikke
hensynta årsaken til verdiendringer, men det er ikke i strid med laveste verdis prinsipp å amortisere
tidsverdien over gjenværende løpetid. Ved bruk av markedsverdimetoden vil opsjonen løpende
bokføres til markedsverdi. For utstedte opsjoner er det krav om sikkerhetsstillelse. Stilt sikkerhet for
opsjonen vil bli bokført separat fra selve
opsjonen.

Futures

Historisk kost for futures vil alltid være lik 0 – da en futures ved avtaleinngåelse vil være verdiløs.
Futures skiller seg også fra opsjoner ved at en futuresposisjon kan få negativ verdi uavhengig av om
det er tale om kjøp eller salg av futures. Anvendelse av laveste verdis prinsipp på futures innebærer
dermed at negative markedsverdier skal
tas inn i regnskapet, mens det ikke skal tas hensyn til positive markedsverdier.
Futures på Oslo Børs blir markedsavregnet daglig. Selv om det foretas daglige kontantoppgjør, antas
det at dette ikke er tilstrekkelig til å regne gevinst eller tap som realisert (se også den skattemessige
drøftingen). Først når en åpen futuresposisjon har blitt lukket ved en utlignet forretning eller en
futures har gått til innfrielse, vil verdiendringene knyttet til posisjonen bli regnet som realiserte.
For futures skal det alltid stilles sikkerhet. Depotkonto hvor det er stilt kontantsikkerhet, vil også bli
benyttet til den daglige markedsavregningen av futures. Også en slik sikkerhetskonto må behandles
separat fra selve verdivurderingen av futures.
Noteopplysninger
I følge Regnskapslovens § 7-5 skal store foretak opplyse om finansiell markedsrisiko. Videre krever
§ 7-17 at det skal opplyses om anskaffelseskost for finansielle omløpsmidler som er vurdert til
markedsverdi. For obligasjoner skal det opplyses om debitorkategori og pålydende valuta,
balanseført verdi og markedsverdi, jfr. § 7-20. Store foretak skal i tillegg gi en oversikt over
rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.
Dette innebærer at man ved bruk av derivater i de fleste tilfeller bør opplyse om antall kontrakter,
viktige karakteristika ved underliggende instrument herunder markedsverdi samt historisk kost,
markedsverdi og løpetid for kontrakten. For opsjoner vil det være nyttig å opplyse om deltaverdi.
Det foreligger særlige notekrav for aksjeinvesteringer i § 7-18. Dersom den regnskapspliktiges
eierandel er over 10 prosent eller investeringen utgjør mer enn 50 prosent av den regnskapspliktiges
egenkapital, skal det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert
selskap. Disse opplysningene må oppgis selv om aksjene er solgt på en future kontrakt eller det er
utstedt en kjøpsopsjon på aksjene.
Regnskapssystem
Aktive brukere av opsjons- og futuresmarkedet vil normalt ha egne porteføljesystemer for rask
oppdatering av markedsinformasjon. Selve regnskapssystemet bør ta utgangspunkt i historisk kost på
detaljert nivå for de enkelte typer opsjoner og futures. Regnskapssystemet bør være tilstrekkelig
spesifisert slik at det også enkelt kan brukes til å oppfylle skattemessige krav. Eventuelle justeringer i
finansregnskapet på grunn av markedsverdiendringer vil bli foretatt på bakgrunn av informasjon om
markedsverdier fra porteføljesystemet eller fra separate markedsverdiberegninger.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Vi skryter overfor naboen – ikke overfor Skatteetaten

Når det svinger seg om aksjer, skryter vi mer overfor naboen enn overfor skattevesenet.

de fleste avisene og TV-kanaler med respekt for seg selv har finanstillegg eller – innslag, og på nær i sommerferien er det alltid en avis, som har aksjespill med premiesummer i millionklassen.

Dansk Aktionærforening melder om rekord i antall medlemmer og danskene har snart plassert 1.000 milliarder i investeringsfondene.

Folk følger tilsynelatende flittig kursene og skal inn og sjekke CNN på nettet hvordan Nasdaq lukket kl. 22: 00.

Man får lett det inntrykket at de fleste naboene og bekjente gjør noen fantastiske investeringer i aksjer.

Og hvor ofte må man ikke legge øre til aksjeshistorier, hvor fortelleren dyktig har utelatt tabbene og bare kan huske sist han kjøpte Vesta-aksjer og tjente 12 prosent på en uke.

Vi smiler og tenker at det er visst blitt med aksjesinvesteringer, som det er med sportsfiskershistorier.

Men en måling er som bekendt bedre enn 1.000 meninger. Så hva sier statistikken? 1 prosent handlet siste år

Skatteministeriet har nettopp offentliggjort hvor mange dansker, det har gitt opp, at de har tjent eller tapt på aksjer eller investeringsfond i 2006. I tallene inngår utelukkende de, som har realisert tap eller gevinst.

Men det er mer enn overraskende, at bare 58.000 dansker har gitt opp tap eller gevinster på danske aksjer i 2006.

Noe som er enda mer forunderlig er, at bare 800 dansker har gitt opp til skattevesenet at de har tjent elektrisiteter tapt på utenlandske aksjer i 2006. Investering i investeringsfondene medregnet.

Vi er godt 5 mill. danskere, så det svarer til at godt 1 prosent av befolkningen har gitt opp at de har handlet danske aksjer i 2006 og bare 1 ut av 7.000 har handlet utenlandske aksjer!

Investorer, som har handlet i sitt pensjonsdepot eller via egen selskap er ikke medregnet i oppgjøret.

Så enten har vi rekord i sportsfiskershistorier om våre aksjesinvesteringer eller også har vi rekord i skattesnyteri.

Jeg heller mest til teorien om sportsfiskershistorier, fordi jeg har lagt øre til tusenvis av dem gjennom tid.

Men man forstår godt at Skatteministeriet arbeider på å få laget automatisk innberetning av aksjehandler.

Forlang bevis!

Når man skal bedømme andre evner til å lage investeringer, er det bare en sikker metode: Forlang bevis!

Man kan aldri bruke aksjeanekdoter, sportsfiskerhistorier, utvalgte porteføljer eller valgte ut tidsperioder, hvis man vil vurdere andre evner til å lage investeringer.

Hvis man skal kunne bruke beretninger om historiske utbytter, skal det være i et lukket kretsløp i en investeringsfond, en pensjonskasse eller et selskap.

Her er jo både de gode og de dårlige aksjehandlene med. Skulle man bedømme naboens evner som aksjeinvestor ville det bety at man måtte be om å se hans selvangivelse. Og så røyker det gode naboskapet visst.

Jeg tror de fleste sauene mer i lønn, når de taler med naboen, enn når de taler med skattevesenet. Nå vet vi at sånn er det i hvert fall med aksjegevinster.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kjør luksusbil uten å bli flådd i skatt

Ved å lease en lett brukt luksusvogn i stedet for en nybegynner kan man slippe med å betale det halve i firmabilskatt. Finten kan utføres av enhver, som kjører i leaset firmabil. Leasing er en finansieringsform, hvor et leasingselskap mot betaling stiller f.eks. en bil til rådighet for en bruker i en bestemt periode.- Finansiell leasing kan sidestilles med et banklån. Kunden betaler et fast beløp pr. måned for en gitt bil, men betaler selv alle løpende utgifter som f.eks. reparasjoner.- Operasjonell leasing er en leasingform, hvor kunden betaler ett fast månedlig beløp, som dekker alle utgifter ved bilen: reparasjoner, servicer, dekk, verditap osv. FIRMABILER: Det nest størst leasingfirmaet her har satt leasing av tre år gamle luksusbiler i system for å få gang i den stendøde forretningen, det er å lease dyre biler ut i Danmark. Finten har rot i en lovendring i 2001, som ble gjennomført av den sosialdemokratiske regjeringen, og som stort sett slaktet de dyre firmabilene, så salget av dyre biler nesten gikk i stå. Derfor er det nå et mer mindre tilbud av tre år gamle luksusbiler, f.eks. er det pr. dags dato ikke en eneste Audi A8 årgang 2001 til salg hos en dansk forhandler. Men det gjelder ikke i andre europeiske land. Og da firmaet bak finten, ALD Automotive, er en internasjonal virksomhet og leaser biler ut overalt i Europa, er tilbudet ikke noe problem. Finner man ikke den tre år gamle bil med det utstyret kunden gjerne vil ha, i Danmark, finner man den i et annen land og innregistrerer den her. På tre-fire uker kan ALD skaffe og innregistrere en hvilken som helst tre år gammel bil til leasing. Virksomheten, som leaser bilen og lar medarbeideren kjøre i den, kan slik sett være likeglad med om bilen er ny eller brukt, for det betales det samme eller litt mindre i månedlig leasingytelse. De antageligt høyere vedligeholdelsesomkostninger på den brukte fram for den nye bilen betyr ikke noe, for leasingfirmaet tar seg av alle utgifter. En ikke uvesentlig faktor i denne klassen av biler hvor et stort service koster det samme som et sommerhus … Den reelle kjøpsprisen, ALD betaler, hvis bilen skal finnes i utlandet, er likegyldig ved beregningen av den danske registreringsavgiften. Det eneste, som betyr noe for fastsettelsen av den brukte bilens registreringssavgift, og dermed hvor meget brukeren skal betale i firmasbilskatt for å bruke den, er Toll- Skatts vurdering av hva bilen Aktuelt er verdt på bruktsbilmarkedet. Og her har den første eieren jo nettopp betalt den store fradraget, som er på en ny luksusbil i både inn- og utland. Ulemper? Det er naturligvis den ulempen at man får en brukt bil i stedet for en nybegynner. Men bilen klargjøres, så den ligner en nybegynner, og så er det nok til å leve med en lett brukt, når man slipper med det halve i skatt.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Skatteforhold ved boligkjøp – foreldre

Leier du en leilighet ut til ditt barn, blir du beskattet av leieinntektene, men kan trekke vis utgifter fra, og du slipper for å betale eiendomsskatt. Boligsalg SKATT: Det er tre forskjellige metoder, som du kan benytte. Det skattemessigt mer fordelaktige avhenger av den konkrete situasjonen. Du kan velge enten å benytte personskatteordning, virksomhedsskatteordning eller kapitalutbytteordningen. Personskatteordning Velger du personskatteordning inngår leieinntektene minus eierutgifter (fellesutgifter, eiendomsskatt, utgifter til vedlikehold, forbedring m.m..) i den personlige inntekten. Du beskattes altså med opp til 59 prosent, hvis du betaler toppskatt. Det er fradrag for renteutgifter som normalt – det vil si, at verdien av rentefradraget er cirka 33 prosent. Hvis leiligheten er finansiert med lån, og det derfor er høye renteutgifter, og du samtidig betaler toppskatt, vil det som hovedregel bedre kunne betale seg å benytte virksomhetsordningen. Virksomhedsskatteordning Med virksomhedsskatteordning kan du trekke nettounderskuddet av utlegningen fra i den personlige inntekten. I regnestykket inngår alle utgifter inklusive renteutgifter, hvilket vil si at verdien av rentefradraget er maksimalt. Kravene til regnskap og selvangivelse ved virksomhedsskatteordning er nokså barske. Blant annet skal økonomien fra utlegningsvirksomheten være klart atskilte fra din øvrige økonomien. Det gjort typisk ved å opprette en ekstra konto til inntekt og utgifter fra utlegningen. Kapitalutbytteordningen Kapitalafkastordningen ligner virksomhedsskatteordning. Uten det likevel er samme krav til regnskapet. Metoden benyttes mer, når hele kjøpsprisen eller en stor del av beløpet er betalt kontant. Utgifter til drift (likevel ikke renteutgifter) trekkes fra i leieinntekten. Beløpet inngår i den personlige inntekten. Renteutgifter trekkes fra i kapitalinntekten. Rent teknisk regnes ut deretter et såkalt kapitalutbytte, som både trekkes fra den personlige inntekten og legges til kapitalinntekten. Kapitalutbyttet regnes ut som en fastsatt prosentdel av leilighetens kontantverdi ved anskaffelsen. Kapitalutbyttet gir altså fradrag i den personlige inntekten, hvor skattesatsen er høy, når det betales toppskatt. Og kapitalutbyttet beskattes til en lavere sats som kapitalinntekt (blant annet betales det ikke arbeidsmarkedsbidrag av kapitalinntekt). Kapitalutbyttet må likevel høyst svare til enten overskudd av utlegningvirksomhet før renteutgifter eller til renteutgiftene (negativ kapitalinntekt). Det vil som regel være en god ide, at du rådfører deg med en revisor eller en annen økonomisk rådigiver, før du avgjør hvilken mulighet du vil benytte. Salg av foreldrekjøp Anledninger kan bare selges skattefrit, hvis eieren selv har bodd i leiligheten. Skattevesenets praksis er ikke til å ta feil av: Det skal være håndfaste bevis på at eieren selv har bebodd leiligheten, før skattevesenet anerkjenner at det er tale om en reell innflytting og ikke bare en proforma-adresse. Kravene til dokumentasjon ligger ikke fast, men kan eksempelvis være salg av den tidligere boligen, telefonregninger, regning fra flyttefirma m.m.. Når du selger en leilighet, som er kjøpt som foreldrekjøp, vil det normalt være reglene for eiendomsavansebeskatning, som gjelder. Fortjenesten skal derfor beskattes. Avansen regnes ut som forskjellen mellom salgspris og kjøpspris. Salgsprisen er kontantprisen trukket fra handelskostnader (salær til megler, utgifter til skjøte m.m.). Og kjøpsprisen er den opprinnelige kontantprisen inklusive kjøpkostnader tillagt 10.000 kroner pr. år fra og med kjøpsåret, men eksklusive salgsåret. Egentlige forbedringer (ikke alminnelig vedlikehold) kan også trekkes fra, hvis utgiftene i det vedkommende kalenderåret har oversteget 10.000 kroner. Et alternativ kan være å selge anledningen til barnet. Det skal som utgangspunkt også skje til markedspris. Praksiser er likevel, at skattevesenet anerkjenner en salgspris, som er 15 prosent under den nyeste offentlige vurderingen, hvilket ofte er en hel del under den reelle salgsprisen. Dermed blir både fortjeneste og beskatning mindre. Barnet kan så selge leiligheten skattefritt til markedsprisen. Fortjenesten ved salg beskattes etter reglene for den utlegningsmodellen du benytter i salgsåret. Velger du å benytte kapitalutbytter- eller personskatteordning beskattes fortjenesten av salg som kapitalinntekt. Anvender du virksomhedsskatteordning, er fortjenesten en del av årets resultat.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

GUIDE: Skatteoaser i Europa

Dette er en guide til, hvor dansker kan bosette seg, hvis de har ond i skatten. Les om fordeler og ulemper knyttet med de enkelte landene. Artiklene er laget i samarbeid med internasjonal skatteekspert Hans O. Birkholm fra Belle Balance International Aps og skatteadvokat Niels Schiersing fra advokatfirmaet Nordia. Italia Lav skatt på inntekt og aksjer gjør Italia til en skattemessig perle for mange dansker. Pensjonister … Portugal Lav skatt på aksjer og renter gjør Portugal til et ideelt sted for dansk med mange penge, og til og med … Frankrike Lav skatt på pensjoner gjør det opplagt å flytte til Frankrike i den tredje alderen – særlig hvis man har … England England er skattemessigt attraktivt for høytlønnede og formuende, men ikke for folk, som lever av.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

ITALIA – Lav skatt på lønn og aksjer

Lav skatt på inntekt og aksjer gjør Italia til en skattemessig perle for mange dansker. Pensjonister skal likevel som utgangspunkt holde seg vekk. Bolig i utlandet ITALIA: Ikke at det er de skattemessige aspektene, som typisk driver dansker til å velge Italia som hjemland. Landet har en magisk tiltrekningskraft på mange mennesker, som ikke kunne drømme om å slå seg ned andre steder, uaktet at de andre stedene kanskje kunne oppnå mer gunstige økonomiske vilkår. Men derfor kan man jo likevel godt prøve å optimere sin økonomien til de italienske forholdene, hvis man går med planer om å slå seg ned i det italiensken. For pensjonister er det ganske visst ikke umiddelbar det store å hente. Har en danske plassert sine midlene i typiske danske pensions-sparing-ordninger, vil pensjonsmottakeren som utgangsspunkt ikke kunne oppnå skattemessige fordeler i beskatningen av sine pensjon-utbetalingene ved bosetning i Italia. Som kildesland har Danmark typisk beskatningsretten til pensjonsutbetalinger i medfør av den dansk-italienske dobbeltsbeskatningavtalen. Det betyr reellt at beskatningsnivået som utgangsspunkt vil være det samme som ved opphold i Danmark. Det finnes likevel vis begrensede muligheter for å redusere beskatningen, opplyser internasjonal skattesekspert Hans Birkholm fra Belle Balance. Utlendinger kan unngå skatt Lønnsstaker vil bli beskattet med de vanlige skatteprosentene på 23-43 %, men det er likevel muligheter for å slippe litt billigt. Fram til 2008 kan utlendinger under vis betingelser bli underlagt en særlig såkalt expat-ordning, hvor det kan oppnås skattefritak for størstedelen av inntektsskatten. Renteinntekter beskattes som vanlig inntekt med førnevnte satser på 23-43 %. Det samme gjør eiendomsavanser, idet det likevel er skattefrihet for avanser på boliger, som har vært benyttet som primærbolig. Også aksjeavanser beskattes med de samme satsene, hvis aksjene er kjøpt i næringsøyemed. Likevel med den vesentlige unntaket, at det bare er 40 % av avansen, som er skattepliktig. Alle andre aksjeavanser beskattes utelukkende med en proporsjonal skatt på 12,5 %. Aksjeutbytter beskattes etter samme satser, som altså overordnet sett er vesentlig lavere enn de hjemlige satsene. Italienerne kjenner ikke til formuesskatt, og arveavgiftene er forholdsvis lave i internasjonal målestokk. Så alt sammen byr Italia på mer attraktive skattevilkår i forhold til Danmark. Som bosatt i Italia vil en danske normalt kunne oppnå følgende fordeler:- Lag inntektsskatt. Lav aksjeavanseskatt. Ingen formuesskatt. Lavere momssatser DE ITALIENSKE SKATTER OG AVGIFTER- aksjeavanseSKAT For avanser på aksjer, som er kjøpt i erhvervsmessig øyemed, blir 40 % av utbyttet beskattet med de vanlige inntektskattesatsene fra 23-43 %. De resterende 60 % er skattefrie. Andre aksjeavanser beskattes med en proporsjonal skatt på 12,5 %.- aksjeudbytteskat Utbyttemottakere, som eier aksjer i erhvervsmessig øyemed, får 60 % av utbyttet utbetalt uten beskatning. De resterende 40 % blir beskattet med de vanlige inntektskattesatsene fra 23-43 %. Andre aksjeutbytter beskattes med en proporsjonal skatt på 12,5 %.- Arveafgift i prinsipp kreves det ingen arve eller gaveavgift i Italia. I stedet heter det en registrerekatt, som ligger på mellom 1 og 15 % av arv eller gaver for mer enn godt 1.350.000 kroner.- Formuesskatt Det kreves ingen formuesskatt.- INDKOMSTSKATFor folk bosatt i Italia utgjør den 23-43 %. Den høyeste satsen betales likevel først ved inntekt over 745.000 kroner.- Kapitalindkomstskat Renteinntekter fra banker (og vis obligasjoner med en løpetid under 18 måneder) beskattes med en proporsjonal skatt på 27 %. Renteinntekter av statsobligasjoner (og vis andre obligasjoner med en løpetid over 18 måneder) beskattes med en proporsjonal skatt på 12,5 %. Andre renteinntekter beskattes som vanlig inntekt, hvilket vil si med en sats fra 23 til 43 %. Derimot er det ingen fradragsrett for renteutgifter.- MOMS Den vanlige satsen utgjør 20 %.- Selskabsskattesats Selskapsskatten utgjør 33 %.- Sociale afgifter Sosiale bidrag utgjør typisk ca. 8-10 % av bruttolønnen. Ved inntektberegningen trekkes fra sosiale bidrag i den personlige inntekten.- Ejendomsavanseskat Eiendomsavanser beskattes som vanlig inntekt, hvilket vil si med skattesatser på mellom 23 og 43 %. Eiendomsavanser på boligeiendommer er likevel skattefrie, hvis de har vært brukt som den primære boligen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

ENGLAND – En skatteoase for rikinger med jobb

England er skattemessigt attraktivt for høytlønnede og formuende, men ikke for folk, som lever av pensjonen. ENGLAND: England er på mange måter et skatteparadis i forhold til Danmark. Og tusenvis av dansker har da også valgt å slå seg ned i det engelsken, hvilket man bestemt ikke kan fortenke i. Inntektsskatten går fra 10 til 40 %, hvor den høyeste satsen pålegges inntekter over godt 350.000 kroner. Unektelig søt musikk for en skatteplaget danske. Og da momssatsen også er lavere enn i Danmark, rekker penger til og med enda lengre. Det er likevel personer med en stor fri formue, som har aller størst glede av å bosette seg i England. Det skyldes at engelskmennene er mer snille til å betrakte utlendinger som gjester og ikke reellt bosatt i England. Man kan oppholde seg i landet i atskillige år, uten at denne statusen endres (det finnes eksempel på folk, som har bodd 50 år i landet, uten at det er skjedd). Og det er skattemessigt interessant, for oppnår man skattestatus som «resident butt not hjemstedet», kan man oppnå engelsk skattefritak på vis inntekter opptjent utenfor England, hvis man unnlater å overføre inntekten til England. Dette gjelder f.eks. renteinntekter, utbytter, avanser og lønn. Bruk ikke løs av utbyttet Lar man sin formuen bli stående utenfor Englands grenser, er det derfor bare de kapitalinntektene, som hentes inn i landet, som beskattes. Så hvis penger plasseres i et land, hvor det ikke kreves kapitalutbyttekatt (eksempelvis Luxembourg), kan man altså reellt unngå å bli beskattet av kapitalutbyttett. Skulle man få bruk for å benytte noe av den spart opp formuen, skal man bare sikre seg at det er formuen og ikke kastet av, man bruker løs av. Å separere formuen fra utbyttet er en manøver, som enhver kapitalforvalter i Luxembourg har stor øvelse i. Har en danske plassert sine midlene i typiske danske pensjonsordninger, vil pensjonsmottakeren ikke umiddelbar kunne oppnå skattemessige fordeler ved bosetning i England. Danmark har som såkalt kildesland beskatningsretten til pensjonsutbetalinger i medfør av den dansk-engelske dobbeltsbeskatningavtalen. Det betyr reellt at beskatningsnivået typisk vil være det samme som ved opphold i Danmark. Aksjeavanseskatt aksjeavanser oppnådd ved salg beskattes med skattesatser på 10? 40 %, med mindre de er skattefritatt. Hvis aksjeavansen er skattefri i England (ved skattestatusen «resident butt not hjemsted»), vil aksjeavanser ofte også være skattefritatt i den landet hvor aksjeselskapet er hjemmehørende. Aksjeutbytteskatt Udbyttemodtagere beskattes normalt med skattesatser på 10-32,5 % av aksjeutbytter, med mindre inntekten er skattefri. Når utbytter er skattefrie i England (ved skattesstatusen «resident butt not hjemsted»), vil de likevel nesten alltid bli pålagt en utbytteskatt i utbetalingslandet, men den vil normalt være lav. Arveavgift arveavgifter utgjør normalt 40 %. Det gis likevel et skattefritt bunnfradrag på knapp 3 mill. kroner. For personer, som ikke har «hjemstedet» status, pålegges arveavgifter bare formue, som befinner seg i England. Eiendomsavanseskatt Ejendomsavanser oppnådd ved salg beskattes med skattesatser på 10? 40 %, med mindre de er skattefritatt. Hvis eiendomsavansen er skattefri i England (ved skattestatusen «resident butt not hjemsted»), vil den normalt bli beskattet i den landet hvor eiendommen er beliggende. Eiendomsavanser på boligeiendommer, som har vært brukt som primær bolig, er som utgangspunkt skattefrie i England. Formuesskatt Det finnes ingen formuesskatt. Inntektsskatt Den personlige inntektsskatten er vesentlig lavere i England enn i Danmark. Skatteskalaen går fra 10 til 40 %. Av den skattepliktige inntekten kan trekkes et fradrag på godt 50.000 kroner. Fradraget trekkes i toppen, hvilket bevirker at fradragsverdien herav er større, jo høyere marginalskatt man betaler. Flere har engelsksmennene stort sett de samme fradragene som kjennes her. Likevel finnes det ikke noe kjøringsfradrag. Kapitalinntekt Rentemodtagere kan se fram til vanlig inntektsskatt på 10-40 % av renteinntektene, hvis renteinntekten er skattepliktig i England. Renter, som er skattefri i England (ved skattestatusen «resident butt not hjemstedet»), vil også kunne være skattefrie i den landet hvorfra de stammer, ved valg av det riktige landet, eksempelvis Luxembourg. Moms Satserne er differensierte, hvor den vanlige (og høyeste) utgjør 17,5 %. Selskapsskattesats Selskapsskatten utgjør 23,75-30 %, hvor de 30 % betales ved et overskudd på godt 16 mill. kroner. Sosiale avgifter
Utover inntektsskatten skal man i England også betale 11 % av lønnen i obligatoriske sosiale bidrag. Det gjelder likevel den taket at de 11 % høyst kan beregnes av en ukentlig inntekt på knapp 6800 kroner. En fulltidsbeskjeftiget vil med andre ord høyt komme til å betale knapp 39.000 kroner om året i sosiale bidrag. Skattesstatus De engelske reglene om skattepliktsstatus for personer, som flytter til landet, avviker fra de mange andre vestseuropeiske landene. Oppnår man skattestatus som «hjemstedet» i England, blir man beskattet av sin globale inntekten. Oppnår man derimot skattestatus som «resident butt not hjemstedet», oppnår man engelsk skattefritak på vis inntekter opptjent utenfor England, hvis man unnlater å overføre til England. Dette gjelder eksempelvis renteinntekter, utbytter, avanser og lønn. Det er forholdsvis enkelt å oppnå skattestatus som «resident butt not hjemstedet», og denne skattestatusen kan normalt bevares i atskillige år.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.3/5 (3 votes cast)

Østerrike lokker med lav skatt

Tør du handle nå, kan du enda få glede av et stort østerriksk skattehull. Derimot er danske pensjonisters gode tider i Frankrike, Spania og Kroatia forbi. SKATTEHULL: Er du en av dem, som sitter med pakket koffert – snytt på målstreken av at regjeringen nå har lukket skattehuller for danske pensjonister, som flytter til Frankrike og Spania? Så overvei like en tilværelse i Østerrike. Det kan du i mange tilfeller få en like skattemessigt attraktiv tilværelse, som du hittil har kunnet i Frankrike og Spania. Men tenk ikke for lenge. For allerede 1. mars lukkes også dette hullet, når dobbeltsbeskatningavtalen med Østerrike endres. Heretter vil skattefordelene forsvinne som i Frankrike og Spania. «Personer, som anses for bosatt i Østerrike sensest 1. mars 2008 og på dette tidspunktet mottar pensjon, vil kunne unngå beskatning i Danmark av utbetalinger fra de mange danske pensjonsordningene», forklarer skattesekspert Dennis Volder fra Price- WaterhouseCoopers. Skatter hullet i Østerrike lukker 1. mars, så du kan enda kjøpe hus til din tredje alderen I stedet blir pensjonsutbetalingene beskattet etter østerrikske regler. Og da den østerrikske beskatningen i mange tilfeller er mer lempeligere enn den dansken, kan det bety store besparelser. De normale østerrikske skattesatsene utgjør ganske visst helt opp til 51 prosent. Men reglene innebærer også at det ofte bare er en fjerdedel av inntekten, som beskattes. Og så heter den reelle høyeste marginalskatten like plutselig bare 12,75 prosent. Skattehull i Spania og Frankrike er vekk
Mens det enda er liv i det østerrikske skattehullet, er det franske og spanske skattehullet – og det store av slags i Kroatia – lukket. Folketingssvalget i høsten satte ganske visst i første omgang en stopper for regjeringens lovforslag, som vil bemyndige skattesministeren til å si opp dobbeltsbeskatningavtalen med Frankrike og Spania. Nå er lovforslaget gjensfremsatt, men skatteseksperter vurderer overfor penger Privatøkonomi at skattesministeren vil si opp avtalene, hvis han finner det nødvendig. «Jeg tror på at det inngås nye avtaler med både Frankrike og Spania. Men hvis det ikke skulle være tilfellet, er jeg ikke i tvil om at skattesministeren vil benytte sin bemyndigelsen til å si opp dobbeltsbeskatningavtalene,» sier internasjonal skattesekspert Hanne Søgaard, Grant Thornton Det er dårlig nyt for nåværende og kommende pensjonister, som hadde planlagt et otium i et sydeuropeisk skatteparadis. For de danske kravene til en ny dobbeltsbeskatningavtale betyr at Danmark fremover skal ha beskatningsretten til løpende private og sosiale pensjonsutbetalinger. Fritatt fra de nye reglene er personer, som flyttet til Frankrike eller Spania før 28. november 2007 og mottar AFP eller pensjon sensest 31. januar i år. Ektefeller til disse personene kan dessuten omfattes av den danske skattefriheten, når han/hun sent enn 31. januar 2008 begynner å motta pensjonsutbetalinger. Enda et mindre skatteshull blir lukket, hvis Danmark inngår en ny avtale med Frankrike eller sier opp den gamle dobbeltsbeskatningavtalen. Hittil har Frankrike hatt retten til å kreve eiendomsverdisskatt fra dansker med eiendom i Frankrike. Fremover kan også Danmark kreve eiendomsverdisskatt fra dansker, som bor i Frankrike. Nøyaktig som Danmark kan i alle andre lande.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Invester skattefritt på Kypros

Skatteplagede dansk kan nå opprette investeringsselskaper på Kypros og slippe for løpende beskatning av utbytter. aksjeSKAT: Det er fullt lovlig, en smule vanskeligt, men utrolig innbringende. Ved å opprette et investeringsselskap på Kypros kan man i praksis helt unngå å betale skatt av aksjeinntekt. Den løpende beskatningen på aksjesinntekt i selskapsregi på Kypros er nemlig et stort rundt nul. Og hvor de danske skattereglene tidligere umuliggjorde å utnytte det attraktive investeringsklimaet på Kypros, så har kypriotenes nylig medlemskap av EU nå plutselig vendt opp ogned på allting. Ved EF-domstolens mellomkomst er det nemlig nå blitt helt lovlig og legalt å opprette et finansielt selskap på Kypros og investere gjennom det. Så i stedet for årlig å skulle betale selskapsskatt og/eller aksjeinntektsskatt på opp til 43 prosent av årets gevinster, kan man altså fremover helt legalt nøye seg med å betale et rundt nul. Kan investere den utskutt skatten Bare hvis man hever utbytte fra det kypriotiske selskapet og stadigvekk er bosatt i Danmark, skal man betale utbytteskatt herav i Danmark. Men venter man med å heve utbyttet, finner det ingen beskatning sted, hvorfor investeringsgevinstene kan få lov til å akkumulere seg år etter år, uten at skattemyndighetene løpende tar delen av kaken. Og hvis man så til og med venter med å bruke løs av aksjegevinstene, til man er bosatt i utlandet, vil dyktige skatterådgivere kunne hjelpe med å liste penger ut av selskapet til en mer lempeligere beskatning enn her. «Med den rette planleggingen kan vi hjelpe skatteyterne et langt stykke litt etter litt til å bringe skattebetalingen til et absolutt minimum», forteller skatterådgiver Thorbjørn Henriksen fra Aktino Skatterådgivning. At det nå kan la seg gjøre å la sine penger yngle til en skatteprosent på nul i Kypros, kan man altså som nevnt takke EF-domstolen for. Tidligere forhindret den såkalte CFC-beskatningen ellers effektiv den trafi K. Det er en beskatning, som utløses, hvis man eier mer enn 25 prosent av et selskap i et lavskatteland, og inntekten i selskapet i tillegg i overveiende grad er av finansiell karakter. Oppfyller man disse to betingelsene, fordrer reglene at det finansielle utbyttet inne i selskapet skal påføres direkte på aksjonærens danske selvangivelse. Og så er man like vidt. Send alle penger ut av landet Men disse reglene er nå kjent ulovlige av EF-domstolen, når det svinger seg om lavskattelande innenfor EU. Og da Kypros jo nå som bekendt er fullgyldig medlem av EU, ja så er det altså nå åpnet opp for at dansker med ondt i skatten kan investere via et kypriotisk selskap og dermed eliminere den løpende beskatningen av aksjegevinstene. «Hvis skattemyndighetene her ikke tar drastiske skritt til å bringe skatten på finansielt utbytte, så må rådet til sparere være, at all sparing utenfor de skattebegunstigede pensjonsordningene fremover skal foregå via et utenlandsk EUnulskatteselskab, med mindre sparingen er ganske ubetydelig. Og faktisk bør man også som lønnstaker likeledes alvorlig overveie, om det stadigvekk kan betale seg å få sin sparingen plassert i tradisjonell pensjonssparing. Dette gjelder spesielt, hvis man overveier å flytte til utlandet for å nyte sin pensjonisttilværelsen, eller hvis man stadig gjerne vil ha fri rådighet over sparingen», forklarer skatterådgiver Thorbjørn Henriksen fra Aktino Skatterådgivning. Skal ha en lokal ledelse
Det er likevel en rekke fallgrubber ved den skattefrie sparingen via Kypros, som man skal sørge for å styre fri av. «Det er utroligt viktig med skikkelig rådgivning, så tingene blir gjort skattemessigt korrekt, da man ellers risikerer at konstruksjonen underkjennes av skattemyndighetene eller mister sin fordelaktigvarm. Eksempelvis er det som privat investor utroligt viktig, at man er oppmerksom på begrepet, som heter ledelsens sete. Det er ikke nok å stifte et selskap i et skattefritak land og så bare helle obligasjoner og aksjer ned i selskapet, hvis man ønsker å foreta skattefri sparing i et Kyprosselskap», forklarer Thorbjørn Henriksen. «Hvis man skal nyte godt av nullskatten, så skal selskapet i tillegg ledes fra Kypros. Og det skal til og med være en reell ledelse. Proforma ledelse blir ikke akseptert av skattemyndighetene», sier han. Firma greier alt for deg
Hvilket likevel lyder mer vanskelig, enn det trenger å være. For ofte vil man kunne få lokale revisjonsfirma eller advokater til å ivareta ledelsen av slik nulskatteselskab (hvilket kalles corporate service). «Det er likevel viktig å finne en seriøs ledelse til sitt selskapet, så man ikke ender med at den lokale advokaten eller revisor stikker av med alle penger. Og har man ikke tiltro til lokale advokater eller revisjonsfirma, kan man leie en ledelse av internasjonale firma, som har spesialisert seg i corporate service», forklarer Thorbjørn Henriksen. Typisk koster en ledelse mellom 10.000-50.000 kroner årlig, alt etter hvor selskapet er plassert, og hvilke ledelsesoppgaver det blir pålagt å ta seg av. Alternativt kan man også velge en bank til å ivareta investeringene, hvoretter den innsatte ledelsen bare utfører oppgavene med kontakt til myndigheter, bokføring, utarbeidelse av regnskap, innkalling til generalforsamling og vanlig overvåking av performance. Stor gevinst ved å investere via Kypros
En privat investor, som har en betydelig aksjeinntekt i form av utbytte, betaler 43 prosent i skatt av all aksjeinntekt over 45.500 kroner (2007). Har personen positiv kapitalinntekt som følge av store renteinntekter fra obligasjoner, så kan skatten her bli helt opp til 59 prosent. Hvis investor plasserer penger i selskap hjemmehørende på Kypros, så blir skatten på utbyttet nul, så lenge penger forblir i selskapet. Skatten på opp til 43 prosent realiseres først, når penger utbetales fra Kypros-selskapet i form av utbytte eller ved salg av Kypros-selskapet. Man får slik forrentet skatteutsettelsen, hvilket kan ha en dramatisk positiv effekt på utbyttet. Vet investering i obligasjoner Sparing etter 20 år vet 10 millioner kroner investert i obligasjoner med en årlig forrentning på 6 prosent. Sparing i Danmark vet 59 % løpende skatt: 15.868.383 kr.. Sparing på Kypros vet 0 % løpende skatt: 21.545.917 kr. Vet investering i aksjer Sparing etter 20 år vet 10 millioner kroner investert i aksjer med et årlig aksjeutbytte på 10 prosent. Sparing i Danmark vet 43 % løpende aksjeskatt: 28.669.806 kr.. Sparing på Kypros vet 0 % løpende skatt: 39.160.681 kr.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Beskatning av eierboliger – eiendomsverdisskatt

Beskatning av boligen skjer gjennom eiendomsverdisskatten og hovedsskylden, hvor siste også er kjent under betegnelsen hovedsskyld. I alt beløper de to skatter seg til ca. 1 prosent av boligens handelssverdi pr. år.
INNHOLD
* Hvor meget betaler du i samlet skatt for boligen din?
* Hva er den offentlige vurderingen?
* Hvordan klager du over den offentlige vurderingen?
* Hva er eiendomsverdisskatt?
* Hvordan beregnes eiendomsverdisskatten?
* Hva er hovedsskyld?
* Hva betyr skattestoppet for eiendomsskattene?
* Hva betyr skattestoppet for din økonomien?
* Hva er «grønne avgifter»?
Hvor meget betaler du i samlet skatt for boligen din?
Skatten på boligen er sammensatt av tre elementer: eiendomsverdiskatt, hovedskyld og grønne avgifter.
For en gjennomsnittsfamilie på fire personer løper de samlet skattene og avgifter opp i små 26.000 kr. årlig, hvilket svarer til ca. 2.200 kr. pr. måned.
Utgangsspunktet for beregning av eiendomsverdisskatten og hovedsskylden er den offentlige vurderingen av eiendommen, mens de grønne avgiftene beregnes på bakgrunn av forbruket av elektrisitet, vann og varme.
Hva er den offentlige vurderingen?
Den offentlige vurderingen av boligen din foretas av skattevesenet og tar utgangspunkt i de senest handla prisene på eiendommer. I kraft av de senere årenes store prisstigningene ligger vurderingen typisk under eiendommens reelle handelspris.
En oppgjør fra skattevesenet viser at eneboliger i annen halvår av 2005 ble handlet 16 prosent over vurderingen, mens selveierleiligheter ble handlet 24 prosent over vurderingen.
Du kan finne den siste offentlige vurderingen av alle eiendommer på skattevesenets hjemmeside www.skat.dk . Under «velg» i øverst høyre hjørne velger du «eiendomstaksering». Deretter velger du kommune og gate. Vurderingen er splittet opp i dels en samlet vurdering av hele eiendommen, dels grunnverdien.
Fra 2007 forsvinner den årlige reguleringen av eiendomsverdien, hvoretter eiendommer bare vurderes hver annet år. Eneboliger, selveierleiligheter og sommerhus blir vurdert i ulike årstall, mens næringsmessig bygninger vurderes i like årstall.
Hvordan klager du over den offentlige vurderingen?
Er du uenig i skattemyndighetenes vurdering av din eiendommen, kan du klage til den lokale skatteforvaltningen. Klagen skal være skriftlig og være forvaltningen i hende senest 1. juli samme år, som du har mottatt din vurderingen.
Før du klager, kan du se den offentlige vurderingen på tilsvarende eiendommer i din lokalområdet på skattevesenets hjemmeside www.skat.dk . Skattevesenet understreker at det ikke er tilstrekkelig begrunnelse for en klage, at din eiendommen er høyt vurdert enn eksempelvis naboeiendommen. Avgjørende for skattevesenets behandling av klagen er om den offentlige vurderingen ligger høyt enn den reelle handelsprisen.
Hva er eiendomsverdiskatt?
Eiendomsverdiskatten er en skatt på eierboliger i Danmark eller utlandet. Eiendomsverdiskatten avløste i 2000 den gamle leieverdibeskatningen, hvor boligeieren ble beskattet av en anslått leieverdi av boligen.
Den historiske begrunnelsen for beskatning av boliger er, at boligen betraktes som en investering på linje med andre investeringer. Mens du ved investering i eksempelvis obligasjoner mottar et årlig utbytte i form av renter, mottar du utbyttet på boligen din i form av retten til å bo i boligen. For å bevare symmetrien i skattesystemet bør boligen derfor beskattes på linje med andre investeringer, lyder det rent skattetekniske argument.
Eiendomsverdiskatten tilsvares i en fradragsrett på renter av gjeld i boligen og skattefrihet på fortjeneste (avanse) ved salg av boligen.
Hvordan beregnes eiendomsverdiskatten?
Eiendomsverdiskatten beregnes som 1 prosent av boligens offentlige vurdering. Ved boliger kjøpt før 1. juli 1998 gis det et nedslag i skatten på 0,2 prosent. Dessuten gis det attpåtil ett nedslag på 0,4 prosent, som likevel maksimalt kan utgjøre 1.200 kr.. Det siste nedslaget i skatten gis ikke for selveierleiligheter. Overstiger eiendommens verdi 3.040.000 kr., beregnes 3 prosent av den overskytende verdien i eiendomsverdiskatt.
Eiendomsverdiskatten på utenlandske eiendommer beregnes på samme vis. Betaler du en tilsvarende skatt i utlandet, kan du motregne den betalte utenlandske skatt i den danske eiendomsverdiskatten.
Den beregnet eiendomsverdiskatten blir ført på din forskuddsoppgjørelse og betales derfor med 1/12 hver måned.
Hva er hovedskyld?
Hovedskyld, som også er kjent under navnet grunnskatt, er en skatt på jord. Skatten er hittil blitt skrevet ud av både kommune og fylke, men etter kommunereformen skrives ud og kreves den av kommunen. Utgangspunktet for hovedskylden er tomtens vurdering, som den fremgår av den siste offentlige eiendomstakseringen. Grunnskyldspromillen varierer, alt etter hvilken kommune eiendommen er plassert i.
I 2006 lå den laveste grunnskyldspromillen til fylke og kommune på 15,5 i Bov Kommune i Sønderjyllands Amt, mens Trundholm Kommune i Vestsjællands Amt lå på toppen med en grunnskyldspromille på 41,2. Den gjennomsnittlige grunnskyldspromillen lå i 2006 på 27,0.
Hva betyr skattestoppet for eiendomsskattene?
Regjeringen innførte skattestopp i 2002, og det har bremset stigningen i eiendomsverdiskatten, som ikke lengre stiger i takt med boligprisene.
Med skattestoppet beskattes du bare av den laveste verdien av en av følgende vurderinger:
* Eiendomsverdien pr. 1. oktober i inntektsåret
* Eiendomsverdien pr. 1. januar 2001 med tillegg på 5 prosent
* Eiendomsverdien pr. 1. januar 2002.
I kraft av de siste årenes prisstigninger vil langt de mange boligeierne i dag bli beskattet av enten eiendomsverdien pr. 1. januar 2001 med tillegg på 5 prosent eller av eiendomsverdien pr. 1. januar 2002.
Offisiellt er hovedskylden også omfattet av skattestoppet, men da «stoppet» er et tak over den årlige stigningen i skatten, er det på langt sikt ikke tale om et «stopp», men bare om en utjevning. Hovedregelen er, at kommunene samlet sett høyst må la hovedskylden stige med 5-6 prosent årlig. Stiger grunnverdien et enkelt år med 20 prosent for deretter å stige med 2 prosent årlig de følgende tre årene, må hovedskylden altså ikke stige mer enn 5-6 prosent pr. år. Men etter fire år med 5-6 prosents årlig stigning vil hovedskylden det fjerde året utgjøre omtrent det samme beløpet (se skjema).
Hva betyr skattestoppet for din økonomien?
Skattestoppet på eiendomsverdiskatten og utjevningen av hovedskylden har i sakens natur en positiv effekt på boligeiernes økonomi. For en gjennomsnittfamilie på fire personer bosatt i det nevnt huset i Odense betyr skattestoppet en månedlig besparelse på ca. 350 kr.
Omregnet svarer det i 2006 til en rabatt på 19 prosent på eiendomsverdiskatt og hovedskyld.
Utover å påvirke den daglige økonomien påvirker skattestoppet også boligens handelsverdi. Avgjørende for prisen på en bolig er, hvor meget den nye kjøperen skal betale i månedlig husleie. Faller renten, vil en ny eier ha mulighet for å ta opp et større lån i boligen og dermed også kunne betale en høyere pris for boligen. På samme vis gjelder, at hvis boligen blir 350 kr. billigere om måneden på grunn av skattestoppet, vil en ny boligkjøper kunne betale en høyere pris for boligen uten å stige i månedlig ytelse.
I eksemplet med huset fra Odense til 2.495.000 kr. ville en ny kjøper bare ha råd til å betale 2.424.000 kr. for huset, hvis skattestoppet ikke hadde barbert 350 kr. av den månedlige ytelsen. Teoretisk sett betyr skattestoppet derfor at den nye kjøperen har råd til å betale 71.000 kr. mer for huset i kraft av den månedlige besparelsen på 350 kr.
Hva er «grønne avgifter»?
De såkalte grønne avgiftene består av avgifter, som betales i forhold til forbruket av elektrisitet, vann og varme. Avgiftene var tenkt som en atferdsregulerende foranstaltning, som skulle få forbrukerne til å spare på vann og energi. Avgiftene skal betales av både leieboere og eiere og gjelder slik ikke spesiellt for boligeiere.
For en gjennomsnittsfamilie på fire personer i et 135 m2 stort enebolig utgjør avgiftene ca. 7.400 kr. årlig inklusive moms.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Høyrentekonto og toppskatt

Selv om 5 % i rente på bankboken lyder tillokkende, kan det langt bedre betale seg å kaste penger inn i en skattebegunstiget 2 prosent-obligasjon. Beregninger viser at du skal ha 8,25 % i rente på bankboken for å være like godt stilt, som hvis du kjøper en obligasjon med utløp 1. januar 2009.

Høyrente-kontoer:

I takt med stigende renter kappes bankene om å tilby de såkalte høyrentekonti, hvor innskyterne belønnes med en rente på helt opp til 5 %. Men betaler du toppskatt og råder du over flere hundretusentalls kroner, er renten faktisk ikke særlig attraktiv. Sett i forhold til en investering i en kortsløpende 2 prosent-obligasjon, skal du faktisk opp på 8,25 % i rente på bankboken, før ditt utbytte etter skatt matcher utbyttet på en obligasjonsinvestering. Årsaken er simpelthen at den skattefrie kursgevinsten, som du mottar på obligasjonene og som utgjør en stor del av utbyttet.

Skatten spiser nemlig lystigt løs av utbyttet på høyrentekonto. Befinner du deg i topp-skatteområdet, barberes utbyttet ned med cirka 60 %. For en innskuddskonto med en rente på 5 %, havner renten etter skatt nede på 2,0 %, hvilket bare med nød og neppe holder inflasjonen stangen. Kjøper du i stedet en Realkredit Danmark-obligasjon med en pålydende rente på 2 % og med utløp 1. januar 2009, er du garantert en rente på 3,3 % etter skatt vet en skatteprosent på 60. Kursrisikoen på obligasjonene er minimal og beholder du til utløp, får du automatisk obligasjonene utbetalt til kurs 100 uten å skulle foreta deg noe aktivt.

Jyske Bank anbefaler for tiden investering i Realkredit Danmarks 2 prosent-obligasjoner med utløp i 2008- 2010. Det er tale om «stående lån», hvor hele obligasjonen innfris på utløpsdatoen, som er 1. januar i utløpsåret. Betegnelsen «stående lån» betyr at det ikke blir nedbetalt på lånet underveis i forløpet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (6 votes cast)

Fradrag for utgifter til hobby

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg leste i fjor i VG at dersom man har en hobby, som på sikt kan gi inntekt, kan man trekke utgiftene fra i skat.
Jeg har holdt på med hundekjøring i noen år og ønsker på sikt å kunne leve av å kjøe med turister.
-Imidlerid er det en svært dyr og tidskrevende hobby, så hvis jeg kunne trukke noen utgifter fra, hadde det vært midt i blinken.

Svar:
Så lenge dette er en ren hobby vil du ikke kunne trekke fra dette i form av et næringsunderskudd. Du må ha det som intensjon å drive en næringsvirksomhet for at det skal bli betraktet som en næringsvirksomhet.

Det er altså en forskjell på å drive en hobby som kan bli en næring, mot det å gå underskudd i det som er ment som en næring.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Inntekt på 12000 kr – skatteklasse to

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg var i inntekts året 2008 heltidsstudent. Hadde inntekt på 12000 kr. Min mann var forsørger. Hvordan skal jeg og min mann lignes? Vi har tidligere blitt lignet i skatteklasse 1E.

Svar:
Med så lav inntekt på deg skal dere lignes i skatteklasse 2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Trekke fra kostnaden du har for bo

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har hovedjobb i Bergen og en såkalt bistilling (20%) i Oslo.
Arbeidsgiver har hittil dekket selve reisekostnadene mellom Bergen og Oslo, men ikke opphold. Jeg er er i Oslo tre-fire dager i omgangen og bor hos venner som jeg betaler en liten sum til. Reiseavstanden mellom Oslo-bosted og Oslo-arbeidssted er ca 13 km.

Er i stuss hvordan dette kan føres.

Svar:
Du kan trekke fra kostnaden du har for bo. I tillegg kan du trekke fra utgifter til merkostnader til kost med 174 kroner kroner per døgn. Denne satsen gjelder hvs du bor privat.

Du kan også trekke fra 1,40 kroner per km for reisevei til jobben i Oslo. Sammen med et eventuelt reisefradrag til jobben i Bergen må dette overstige 12.800 kroner. Se reiseutgiftskalkulatoren.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Utgifter til flytting kan være fradragsberettiget

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har flytet fra Nordnorge til Vest-Agder i fjør. Har jeg rett på fradrag på dette grunn.

Svar:
Utgifter til flytting kan være fradragsberettiget. Da må flyttingen ha skjedd på grunn av jobbytte.

Problemet er at disse utgiftene skal inngå i «faktiske utgifter» som du kan velge å bruike i stedet for standard minstefradrag. På normale inntekter er minsterfradraget 67.000 kroner. Dette gjør at det skal svært mye til for at faktiske utgifter skal bli større.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (7 votes cast)

Fratrekk på skatten ved oppussing av hus

Spørsmål om skatt 2008:
Lurer rett å slett på om det er mulig å få fratrekk på skatten ved oppussing av hus. Brukt en 80-100000kr på huset i fjor. Nytt tak,veranda å vinduer.

Så jobber jeg i Nordskjøen. Har ikke vi noe avis, blad, telefon, mat man kan trekke av skatten.

Svar:
Hvis du er såkalt fritakslignet, det vil si at du bor der, er ikke dette fradragsberettiget. Hvis huset er utleid, vil oppussingskostnader være fradragsberettiget. Hvis kostnaden blir sett på som en standardforbedring, må kostnaden legges til inngangsverdien på huset.

Du kan trekke fra 50 kroner per døgn som sokkelarbeider, hvis arbeidsgiver ikke dekker telefon/avs.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Skattepengene tidligere enn juni

Spørsmål om skatt 2008:
kan jeg få ut skattepengene tidliggere enn juni.foreløpig har jeg skattepenger til gode.

Svar:
Nei, det kan du ikke. Skatteoppgjøret er klart den 24 juni. Pengene blir utbetalt kort tid etter.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Foreldrefradrag – barn i barnehage og dagmamma

Spørsmål om skatt 2008:
Er det en betingelse for å få foreldrefradrag at barnet er i barnehage eller hos dagmamma? mener å huske fra tidligere at alle fikk foreldrefradrag uansett.

Svar:
Ja, du må ha virkelige utgifter. Det er ikke lenger noe standardfradrag å få.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Egenandel på kjøring til og ifra barnehage

Spørsmål om skatt 2008:
Er det egenandel på kjøring til og ifra barnehage?

Svar:
Kjøring til barnehage inngår ikke i reisefradraget (post 3.2.8). Men du kan kanskje få trukket det fra innenfor foreldrefradraget (post 3.2.10). Hvis du har ledig kvote innenfor foreldrefradraget kan du trekke fra 1,40 km i kjøring. Er kvoten brukt opp med kostnadene til barnehage ol, får du ingen effekt av dette. Kvoten er 25.00 kroner for første barn, og 15.00 kroner for de påfølgende.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Standardfradrag – hva er det egentlig

Spørsmål om skatt 2008:
Standardfradrag – hva er det egentlig?. er den i tillegg til minstefradraget? er det Kr 40000 maks beløpet? stemmer det?

Svar:
Standardfradrag kan brukes av utenlandske arbeidstagere. Grensen er 10 % av inntekten. Grunnlaget er arbeidsinntekten (samme som grunnlag for minstefradraget). Fradraget reduseres ikke hvis du jobber i Norge bare deler av året (slik det skjer med minstefradraget).

Standardfradraget erstatter mange av de andre fradragsmulighetene, men du beholder disse:

* Minstefradraget
* Personfradraget
* Fagforeningskontingent
* Tilskudd til offentlig pensjonsordning

Ved overgang fra begrenset skatteplikt til å være bosatt her, kan arbeidstageren trekke fra standardfradaget i inntil to år til.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.8/5 (8 votes cast)