Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Trekke fra kostnader til reise innenfor reisefradraget

Spørsmål om skatt 2008:
Hei, jeg har et par spørsmål om skatt. Jeg jobber for tiden offshore for et kontraktør firma.
Jeg reiser fra bergen til stavanger hver gang jeg skal ut. Har jeg noe jeg kan skrive av i denne forbindelse?
Så lurer jeg på matskatt, jeg tjener under 600000. Hvordan ser jeg om jeg er trekt for dette?
Og når jeg går hjemme, så går jeg på heltidskole, da har jeg en del utgifter med buss til skolen og med
utgifter til bøker. Vet du om jeg kan skrive av noe på noe av dette?

Svar:
Du kan trekke fra kostnader til reise innenfor reisefradraget. I 2008 er det et fradrag på reisekostnader på 1,40 kroner per kilometer. For avstanden mellom Stavanger og Bergen kan du trekke fra dette hver vei. Det er bare utgifter ut over 12.800 kroner som du kan trekke fra.

Det vil fremgå av lønns- og trekkoppgaven hva du har fått av arbeidsgiver. Hvis du hadde tjent over 600.000 kroner, ville du fått et påslag på 73 kroner dagen i kostbesparelse.

Du får ikke fradrag for buss til skole eller utgifter til bøker.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Matskatt for inntekter

Spørsmål om skatt 2008:
Arbeider i nordsjøen, der ble det innført matskatt for inntekter over 600000.- for 2 år siden.
For 2007 førte jeg opp et beløp som vi fant under pendler takster i selvangivelsen, det var mer enn et som var trekt og fikk avslag .
Mitt spørsmål er kan jeg trekke fra den summen som er betalt inn i matskatt, også den som ble betalt inn i 2007?

Svar:
I utgangspunktet er det fradrag for kostutgifter, men når kosten blir dekket av arbeidsgiver er det ikke fradragsberettiget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Føre opp overskudd på SPAR X

Spørsmål om skatt 2008:
Hvor skal man føre opp overskudd på ein SPAR X som er ferdig og oppgjort frå bankens side.

Svar:
Du skal egentlig ha fått en oppgave fra banken din på hvordan du skal føre dette. Overskuddet beskattes som en kapitalinntekt med 28 prosent skatt. Alle kostnader skal være trukket fra før overskuddet beregnes.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Er det salgsdag eller oppgjørsdag som danner grunnlag for realasjonstidspunkt

Spørsmål om skatt 2008:
Når ein selger aksjer den 29.12. 2008. og får oppgjør 2.1.2009. Er det salgsdag eller oppgjørsdag som danner grunnlag for realasjonstidspunkt.?

Svar:
Det er salgsdagen som er realisasjonstidspunktet. I selvangivelsen skal du sette opp en fordring på megleren for oppgjøret av aksjene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Samme samlede skatt

Spørsmål om skatt 2008:
1.Jeg og min kone har lån på ca 1,2mill. Dette kommer på min selvangivelse og ingenting på hennes

Jeg har bestandig splittet dette på selvangivelsen, slik att det blir delt på to.(lån renter og fradrag).

Er dette nødvendig ?

Får hun restskatt betaler jeg den, og får jeg restskatt betaler hun dette.

2.Jeg har bestandig ført på forsikringene på selvangivelsen bil,hus,og hytte

Er dette nødvendig?

Svar:
Så lenge dere begge har en netoinntekt (eter fradrag) på over 38.850 kroner spiller fordelingen av rentene ingen rolle. Dere får en samme samlede skatten uansett.

Hvis ikke bil, hus og hytte er oppført i selvangivelsen er du pliktig til å oppføre dette.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Fradrag for reiseutgifter til arbeidsstedet

Spørsmål om skatt 2008:
I fjor jobbet jeg for et firma der jobben var å kjøre rundt i butikker å gjøre en jobb for produktene til firmaet. Fikk kilometer godtgjølse fra første butikk og til siste butikk vi hadde de forskjellige dagene. Men har jeg rett på å forlange trekk på selvangivelsen for kjøring hjemmenfra og til første butikk og fra siste butikk og hjem? Det blir en del kilometer da det er forskjellige steder man starter og slutter hver dag?

Svar:
Du kan bare føre opp reiseutgifter til arbeidsstedet i dette tilfellet. Du skal få kjøregodtgjørelse fra arbeidssted til første butikk, og fra siste butikk til arbeidssted.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Enslig forsørger i skatteklasse 2

Spørsmål om skatt 2008:
jeg har vært gift i 11 år, og skattet i 2f i alle år, menn i ligningen for 08, er jeg og kona begge havnet i 1e, dette till tross for att kona aldri har vært i jobb, og derfor aldri har hatt inntekt. er dette noe nytt, eller må jeg gjøre noe med saken, jeg har i tillegg 3 felles barn som jeg forsørger. eneste forandring i status er att jeg fra 01.01.08 ble varig uføretrygdet. det utgjør kanskje en liten skatteforskjell også , 2f kontra 1e..

Svar:
Det er ingen nye regler på dette området. Det er feil at du skal lignes i skatteklasse 1. Som enslig forsørger skal du i skatteklasse 2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tannlegeutgifter og fradrag på selvangivelsen

Spørsmål om skatt 2008:
Har hatt store tannlegeutgifter i 2008; kr.20.000,-. Har fått erklæring for dette fra tannlegen min.
Hvor/hvordan skal jeg føre dette i selvangivelsen?
Har oppfattet det slik at jeg får 28% fratrekk på hele beløpet, ikke bare det som er over 9`. Er det korrekt?

Svar:
Dette skal føres i post 3.5.4. «Særfradrag for uvanlig store kostnader ved sykdom».

Så lenge fradraget er på over 9.180 kroner, får du fradrag for hele beløpet. Effekten av fradraget er 28 prosent av fradragsbeløpet. Et fradrag på 20.000 kroner gir en skattebesparelse på 5.600 kroner.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.6/5 (7 votes cast)

Trygdeavgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av inntekten

Spørsmål om skatt 2008:
Ser på tabellen over inntekt og skatt at mens skatteprosenten er 0 på inntekt fra 0 til 39.996 kr så er den 25% på inntekt fra 39.996 til 57.558 kr, men så er den 7.8% på inntekt fra 57.558 til 70.650 kr.
Hvor er logikken her og hva skyldes det?

Svar:
Det er en regel som sier at trygdeavgiften ikke skal utgjøre mer enn 25 prosent av inntekten ut over 39.600 kroner. Derfor er den null under dette nivået.

I området 39.600 kroner til 57.558 kroner trer 25 %-regelen i kraft. Når man er kommet opp på dette nivået er man «ajour» med trygdeavgiften.

I det neste området blir fortsatt alminnelig inntekt null på grunn av personfradraget og minimum minstefradrag i lønn. Dermed blir det bare trygdeavgiften på 7,8 prosent som skal betales.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatteklasse 2 og samboer

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg er alenemor! Jeg har skatteklasse 2 og mottar én ekstra barnetrygd og bidrag til barnetilsyn (selvfølgelig i tillegg til bidrag fra barnefar). Jeg lurer på om jeg mister alt dette umiddelbart hvis jeg en gang blir samboer igjen? Eller om jeg mister det etter en viss periode?

Svar:
Du vil fortsatt ha rett til skatteklasse 2 hvis du blir samboer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Liten skatteevne og fradrag på skatten

Spørsmål om skatt 2008:
Håper på svar. Jeg har fått 18200 igjen på skatten, litt på grunn av liten skatteevne. Men jeg ser at særfradraget for alder og uførhet ikke er trukket fra. Dete utgjør så vidt jeg har fått vite ca 19.000. Mitt spørsmål blir da – Skal disse 19 000 trekkes fra skattepliktig beløp før man regner ut hvor mye jeg skal betale i skatt, eller blir det trukket fra det endelige beløpet på samme måte som særfradrag for liten skatteevne?

Svar:
Særfradraget er på 19.368 kroner. Særfradraget påvirker ikke grunnlaget for beregning av skattebegrensningen. Men det reduserer skatten med 28 prosent av særfradraget. Effekten av dette vil være en spart skatt på 5.423 kroner. Gitt at du betaler nok skatt til at det får denne betydnigen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Betaler nesten mer skatt en jeg tjener

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har 2 mill i banken og ikke lån på bolig, men jeg betaler 45% på min inntekt av 220 tusen. Nå har jeg fått krav på å betale 65.000 i skatt og det er vel evt. renteinntekter, men er det ikke 28% skatt på det ??? Syns dette er litt rart da jeg nesten betaler skatt mer enn jeg tjener.
Hadde bolig som ble solgt for 2 år siden og tenker å investere nytt hvis det er sååå mye jeg må betale i skatt, da lønner det seg ikke å ha spart penger et helt liv da ??

Svar:
Når du trekker all skatt av inntekten din på 220.000 kroner, blir skatteprosenten svært høy. Men mye av skatten kommer fra formuesskatt, og skatt på kapitalinntekter. Hvis vi forutsetter at renteinntekten var 100.000 kroner, og formuen var på akkurat 2 millioner kroner, samt at det ikke er noen andre fradrag eller tillegg i inntekten blir skattene dette:

49.122 kroner fra arbeidsinntekten
28.000 kroner fra renteinntekter
17.770 kroner i formuesskatt.

Samlet trekkprosent (trukket på 10,5 mnd) skal i dette tilfelle være 49,3 %. Uten noen formue eller renteinntekter ville trekkprosenten vært 25,5 prosent.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Fradrag ved kjøring til barnehage

Spørsmål om skatt 2008:
Spm 1:

I utgangspunktet har jeg 5 km en vei til jobb og derfor ikke lang nok vei for å få fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted. Men jeg må kjøre en omvei for å levere barn i barnehagen som utgjør ca 3 km til sammen pr dag. Kan kostnaden for denne ekstrareisen føres som fradrag og i hvilken post ?

Spm 2:

Vi bor i en selveierleilighet i et boligsameie. Vi betaler 5000 kr pr år i fellesutgifter til sameiet for å dekke forsikring, vedlikehold med mer. Kan denne fellesutgiften føres som fradrag og i hvilken post.

Svar:
Kjøring til barnehage kan trekkes fra med kr 1,40 per km innenfor foreldrefradraget (post 3.2.10. Men gjelder går innenfor grensen maksimalt foreldrefradrag. For ett barn er grensen 25.000 for virkelige utgifter, for de påfølgende barna er det 15.000 kroner. Hvis kvoten er fylt opp med barnehageutgiftene, får du i praksis ingen effekt av reisekostnaden.

Det er ikke fradragsrett for fellesutgifter for selveierleiligheter. Det er det heller ikke for borettslagsleiligheter, men andel av felles renteutgifter kan (natulig nok) trekkes fra.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

ATP pensjonist – feriepenger- skatt

Spørsmål om skatt 2008:
Har blitt ATP_pensjonist siden sist, pr 1. sep 2008 og derfor tok jeg ikke ut mer enn 1 uke ferie og fik resten utbetalt på lønn september, sammen med feriepenger 2009. Dette ble et anseelig beløp, men hadde bruttoskatt fra før så i 2008 spilte det ingen rolle.
Jeg fant dog ut at hadde jeg fått feriepenger utbetalt på januarlønn 2009, ville disse på toppen av ATP- PENSJON ikke blitt bruttobeskattet. Arbeidsgiver, stort flernasjonalt konsern, sa at de alltid gjorde det slik, men kan jeg forlange å bli skattet i 2009 for disse feriepengene? Det er jo dog ca 50.000, så det blir noen kr.

Svar:
I ferieloven står det at feriepenger ved arbeidsforholdets slutt skal ubetales siste lønningsdag før fratreden. Så du kan nok dessverre ikke få overført det til 2009. Når du nevner bruttoskatt går jeg ut fra at det er toppskatt du mener. Trygdeavgiften på 7,8 prosent må du betale uansett. Grensen for toppskatt – trinn 1 er 420.000 kroner i 2008 (441.000 kroner i 2009). Toppskatten er da 9 prosent. Trinn 2 i toppskatten starter fra 682.500 kroner i 2008 (716.600 kroner i 2009). Satsen er da 12 prosent.

Hvis du går over grensen i trinn 1, taper du 9 prosent i skatt. Det vil si 4.500 kroner i økt toppskatt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Tannhelse og utgifter og fradrag

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg hadde tannhelse utgifter i 2008 på nærmere 20000 kr.
Fikk dokumentasjon fra tannklinikken, som jeg kunne føre opp på selvangivelsen.
Hvor skal dette føres?

Svar:
Du fører det i post 3.5.4 «Uvanlig store kostnader pga sykdom».

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Forsikringsutbetaling i forbindelse med uførhet er skattefri

Spørsmål om skatt 2008:
Fått utbetalt forsikring i forbindelse med uførhet som er skattefri, men hvor skal denne føres inn?

Siden både kona og jeg er uføre, er det riktig at vi skal lignes i klasse 1?

Svar:
Du bør føre opp utbetalingen for å forklare økningen i formuen. Dette i posten for andre opplysninger.

Så lenge begge har uførepensjon skal dere lignes i skatteklasse 1.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Fradrag for inngått ekteskap i utlandet

Spørsmål om skatt 2008:
Er det noen fradrag for inngått ekteskap i utlandet i fjor, eller vert dette aktuelt først når vedkommende flytter til Norge?

Svar:
Å gifte seg gir ikke i selv seg noe fradrag. Men hvis ektefellen har lav eller ingen inntekt, vil du bli lignet i skatteklasse 2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

hovedlåntaker – medlåntaker – skatt

Spørsmål om skatt 2008:
Vi kjøpte leilighet i borettslag jula 2007 og flyttet inn januar 2008. Han står som hovedlåntaker, mens jeg står som medlåntaker.

Fått selvangivelsen nå, men lånet er ikke nevnt i min selvangivelse. Han har størst inntekt, men skal alt stå på han ?

Evnt. hvordan kan vi fordele dette , hvis begge kan få goder av å dele ?

Ser det står en egen post om jeg har felles gjeld/formue med samboer , og der skal jeg kunne fylle inn navn og fødselsnummer, holder dette ?

Svar:
Det spiller ingen rolle samlet sett for dere hvem som betaler. Så lenge begge har inntekt, vil effekten av rentefradraget være helt likt for dere begge.

Hvis dere ønsker at hver at dere skal betale riktig skatt, kan du i selvangivelsen føre opp at du betaler halvparten.

En annen måte å gjøre det på er at han betaler deg det du mister i nedsatt skatt på grunn av at du ikke har rentefradraget ditt. Hvis din andel av rentene for eksempel er 20.000 kroner, skal du få 5.600 kroner av han. Effekten av fradraget er 28 prosent av fradragsbeløpet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.5/5 (2 votes cast)

Fradrag ved tap på privat lån

Spørsmål om skatt 2008:
I 2004 ga jeg et lån på 120 000kr til en nyoppstartet butikk. Meningen var at disse skulle gjøres om til aksje andeler i selskapet når økonomien i butikken ble berde. Det ble den aldri, og i 2008 ble den lagt ned. Jeg ettergav da gjelden til selskapet siden den uansett ikke hadde penger til å betale meg. Kan jeg trekke fra 28% på dette beløpet?

Svar:
Det er dessverre ikke fradragsberettiget. Så lenge man ikke driver med utlån i næringsvirksomhet, får man ikke fradragsført dette.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Skatteklasse 2 gir lavere skatt

Spørsmål om skatt 2008:
«Skatteoverskriften» i dag viser til samme spørsmål som jeg har, men jeg mener svaret bør være et annet i mitt tilfelle. Jeg er student, og hadde ikke annen inntekt i fjor enn en liten ekstrajobb pluss feriepenger fra tidligere arbeidsgiver, tilsammen drøyt 30.000 kroner. Min kone har en årslønn på omkring 400.000. Vi har et billån som i sin helhet er ført på min selvangivelse, selv om det selvfølgelig er henne som betaler disse avdragene og rentene. Vil det ikke da lønne seg for oss at renteutgiftene blir ført på hennes selvangivelse?

Svar:
Hvis dere hadde blitt lignet i skatteklasse 1 ville det lønnet seg at rentefradraget ble overført til din kone.

Skatteklasse 2 gir lavere skatt for dere, derfor skal dere lignes i denne klassen. Sjekk at så er tilfelle. Hvis dere ligens felles spiller det heller ingen rolle hvor fradraget står.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)