Kategori | SKATT

RSS feed for this section

Skatt, økonomiske ytelser, i praksis pengeytelser, som av stat og kommune pålegges borgerne uten at disse får direkte motytelser. Skatters berettigelse er gitt i og med at man anerkjenner staten som en organisasjon, hvor medlemmene er forpliktet til å medvirke til statsformålene. Allerede Adam Smith oppstilte fire grunnsetninger: 1) Skattene må være fast bestemt og frie for vilkårlighet; 2) enhver skatt bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren; 3) oppebørselsomkostningene bør reduseres til det minst mulige; og 4) skatter bør så vidt gjørlig legges på inntekten etter evnen.

Skattene har i dag et tredobbelt formål: De skal dekke fellesskapets utgifter, de skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. De har også vesentlig betydning for den samlede økonomiske politikk.

Før den annen verdenskrig stilte man vesentlig følgende krav til skatten: et såkalt eksistensminimum bør være skattefritt. For inntekter som går ut over dette minimum bør skatten være stigende etter skatteevnen, som beror på inntektens størrelse og skattyterens forsørgelsesbyrde. Dette kan oppnås ved progressive skattesatser, som i Norge ved beskatningen til staten. Beskatningen bør også ta hensyn til inntektens natur, således bør inntekt av formue rammes hardere enn inntekt av personlig arbeid. Vår formuesskatt tok opprinnelig vesentlig sikte på dette. Videre måtte man stille det krav til skattene at de regelmessig må kunne bæres av inntekten, slik at formuen kan holdes urørt. Skattene måtte heller ikke i urimelig grad hindre ny kapitaldannelse. Etter den annen verdenskrig er imidlertid skattene mer ansett som et ledd i den sosiale og økonomiske politikk som har vært ført med sikte på inntektsutjevning mellom personer og næringer, regulering av næringslivet og dermed beskjeftigelse, bosetting m.m.

Typer skatt

I Norge betales det skatt på formue og inntekt både til kommune, fylkeskommune og stat. Stortinget fastsetter hvert år i statsskattevedtaket hvem som er skattepliktig og skattenes størrelse. Vedtakene har henvisning til lover hvor de nærmere regler er angitt. Kommunestyrene fastsetter hvert år skatteprosenten innen grenser som angitt i loven eller i et stortingsvedtak.

Skatter som blir fordelt på borgerne ved en utskrivning, kalles direkte skatter. Skatter som blir knyttet til visse handlinger (innførsel, forbruk, omsetning m.m.) kalles indirekte skatter. For å skaffe seg inntekter, og for å regulere forbruket av visse varer, bruker staten også avgifter og subsidier. I de senere år har det vært lagt til grunn at uheldige virkninger av høy, direkte nettobeskatning bør begrunne en reduksjon av de direkte skatter, eventuelt til fordel for de indirekte. Det anføres at den politikk som føres på så mange vis virker inntektsutjevnende, slik at direkte skatter ikke lenger er nødvendig i samme grad. Også ved en indirekte beskatning, subsidier og barnetrygd er det mulig å oppnå en ikke liten grad av progressivitet. Det var bl.a. slike betraktninger som lå til grunn for den store skatteomleggingen i 1970.

Forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 skal alle personlige skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn o.l. ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstageren får utstedt. Trekk foretas etter tabell eller med en angitt prosent av lønnsbeløpet. For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne. Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatt som er fastsatt ved en ligning etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det innkrevd restskatt eller utbetalt overskytende beløp.

Skattereformer

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av foretak (selskaper). Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene, med økning av skattesatser samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter). Det vesentlige i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene, bl.a. ved reduksjon i mulighetene for å avskrive driftsmidler og for å avsette inntekt betinget skattefritt. Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksje-, kommanditt- og ansvarlige selskaper.

For alminnelig inntekt (et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper) ble det fastsatt en flat skattesats, som er 28 %. Selskapene betaler bare 28 % i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 %. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Den nye skattereformen 2004–06 foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform. Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av en helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst utover et såkalt “skjermingsfradrag”. Hovedformålet ved den nye akjsonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kaptial og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt. Aksjonærmodellen gjelder bare personlige aksjonærer; for andre aksjeeiere (f.eks. aksjeselskap) er det innført en fritaksmetode som i hovedsak fritar selskapene for skatt. Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket, samt enkelte endringer i skattleggingen av bolig, bil og særfradrag, bl.a. ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk; noen av de viktigste skattelovene er: lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 (med en rekke endringslover), lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975, lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.m. av 13. juni. 1975, lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 og lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) av 20. juli 1991.

Historikk

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøtes landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter; den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjonen. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel, som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge liksom i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier; i matrikkelen ble angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892; fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen. I dag er det fortsatt lov av 18. aug. 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) som gir retningslinjer for den direkte beskatningen. 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent.

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Inntektsskatt, skatt som beregnes av en fastsatt inntekt. Det skjelnes skattemessig mellom alminnelig inntekt og personinntekt.
Alminnelig inntekt

Er et nettoinntektsbegrep som beregnes både for personer og selskaper og omfatter inntekt vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter. Alminnelig inntekt skattelegges med en flat skatt på 28 % og er grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Personinntekt

Er inntekt av personlig utført arbeid og pensjon. Dette er en bruttoskatt hvor det ikke gis fradrag. Personinntekten gir grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

De nærmere regler om utligningen er gitt i skatteloven av 18. august 1911 med tilleggslover.

Historikk

Den moderne inntektsbeskatning kan føres tilbake til Napoleonskrigenes tid. Før den tid forelå ikke forutsetningene for å gjennomføre en nettoinntektsbeskatning på noenlunde rettferdig måte. I tiden etter 1814 ble det i Norge utlignet fattigskatt og skoleskatt. Det alminnelige fordelingsgrunnlag var på landet matrikkelen, og i byene de faste eiendommer etter takst. Etter hvert ble det alminnelig å utligne en del av skattene på formue og inntekt. Inntektsskatt har siden 1882 vært obligatorisk skatteform ved kommuneligningen. Fra 1892 har det også vært utlignet inntektsskatt til staten. Fra 1976 skal inntektsskatt også betales til fylkeskommunen.

Delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av Skattereformen 1992. Modellen gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdrivende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Petroleumsbeskatning, bygger på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Pga. den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleum er det i tillegg utformet en særskatt på denne typen næringsvirksomhet. Den ordinære skattesatsen er som på land, 28 %. Særskatten blir fastsatt av Stortinget årlig; siden 1992 har den vært på 50 %. Sokkelselskapenes marginalskatt er dermed 78 %. Det er spesielle fradragsregler, bl.a. en friinntekt på 7,5 % over fire år. I tillegg er det spesielle bestemmelser om normpriser, avskrivningsregler osv. I tillegg til beskatningen kommer også avgifter knyttet til petroleumsvirksomheten, som produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

Bestemmelsene om petroleumsbeskatning er fastsatt i en egen lov, Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975, med senere endringer.

Toppskatt, progressiv bruttoskatt på personinntekt. Satsene for personlig skatteytere var 2006 på 9 % (7 % i Nord-Troms og Finnmark) for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kr og 12 % for den del av inntekten som overstiger 750 000 kr. Både prosentsatser og innslagspunkt endrer seg hyppig.

Trygdeavgift, avgift som gjennom inntektsbeskatning bidrar til finansiering av folketrygden. Alle som omfattes av folketrygden, må betale trygdeavgift. Avgiften fastsettes i prosent av personinntekt og beregnes etter tre ulike satser avhengig av inntektens art og skattyterens alder. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 2006 var prosentsatsene slik: den laveste satsen (pensjonssatsen): 3,0 prosent; mellomsatsen (lønnssatsen, og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske): 7,8 prosent; høy sats (næringssatsen): 10,7 prosent. Den som et år har lavere personinntekt i næring enn 29 600 kroner, er fritatt for å betale trygdeavgift. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen som overstiger fribeløpet.

Ektefeller blir lignet felles for formuesskatt

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg lurer på hvordan det er med formueskatt. Jeg er gift og mesteparten av formuen står på meg. Blir formuen delt på to,slik at grensen for når jeg skal betale formueskatt blir høyere? Eller må det føres opp fomue på begge for å redusere skatten.

Jeg lurer også på ligningsverdien på en liten leilighet som jeg kjøpte i1990, da var ligningsverdien kr.30000.- .og har økt noe etter hvert med 10% pr år. Men på selangivelsen for 2008 har den økt mye, til kr 204000.- høres dette riktig ut?

Svar:
Ektefeller blir lignet felles for formuesskatt. Samlet sett spiller fordelingen ingen rolle for størrelsen på formeusskatten.

Ligningsverdien har økt med omtrent 2,5 ganger siden 1990. Hoppet fra 30.000 kroner til 204.000 høres høyt ut. Det har vært mange år med nulløkning i perioden fra 1990. Men de tre siste årene har den økt med 10 prosent hvert år. For fire år siden økte den med 25 prosent.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fradrag for tap ved salg av hus

Spørsmål om skatt 2008:
Vi kjøpte ny bolig i februar i fjor, men måtte selge den igjen i november samme år pga at vi ikke fikk solgt “gammel” bolig.
Vi hadde da et tap på salg av ny bolig, ekstra renteutgifter for 2 boliger, utgifter til dokumentavgift for ny bolig, samt meglerutgifter.
Alt dette, har jeg forstått, kan jeg føre til fradrag over flere år. Fradraget blir større enn det vi tilsammen har betalt i skatt ifjor. Spørsmålet; skal hele beløpet føres på 2008? Skal vi bruke et spesielt skjema her?

Svar:
Ja, dere må føre opp hele tapet i år. Hvis dette medfører et underskudd i inntekten, kan denne overføres til neste år. Dere må selv huske på å kreve dette i selvangivelsen for neste år.

Alle kostnader dere hadde i forbindelse med kjøpet kan du legge på kostprisen. Også eventuelt eget arbeid som kan defineres som standardforbedring kan legges til kjøpesummen. Fra salgssummen trekker dere alle salgsutgifter. Først og fremst annonse- og meglerkostnader.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Fordele sum på bankkonto før skatt

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg og min samboer får lønnen innbetalt på samme bankkonto. Da denne står i mitt navn er hele beløpet lagt til min formue og gir grunnlag for formueskatt.

Kan vi fordele summen mellom oss da vi har vært to som har betalt inn på kontoen? Kan jeg overføre et stort beløp av denne kontoen til min samboers konto uten at hun blir straffelignet? Det kan jo dokumenteres at lønn og sparing er felles.

Svar:
Det har bare betydning hvis du har en formue som er over 350.000 kroner. Det er først da formueskatten inntrer. Ellers kan dere legge inn de fordelte beløpene opp i hver av selvangivelsene, med halvparten på hver. Bare gi en kort forklaring.

Du kan overføre så mye penger til samboeren din som du vil. Dette blir ikke regnet som noen form for inntekt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Rett på skatteklasse 2

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg lurte på om jeg har rett på skatteklasse 2?

Jeg giftet meg i fjor sommer, 4. juli 2008, men mannen min skatter ikke til Norge for tiden.

Hvilke regler gjelder i en slik sak?

Svar:
Du vil bli skattelagt i klasse 1. Du blir ikke regnet som enslig forsørger fordi din mann ikke skatter til Norge. Men hvis du forsørger ham, skal du lignes i skatteklasse 2.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Trekke fra tap ved salg av hus

Spørsmål om skatt 2008:
Vi solgte huset vårt i 2008 og fikk mindre for huset enn hva vi betalte for det.

Kan restbeløpet på lånet/huset skrives av på skatten?

Svar:
Hvis dere har bodd i huset de 12 av de siste 24 månedene kan dere ikke trekke fra tapet. En gevinst ville heller ikke vært skattepliktig.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Samboere med felles barn har ikke rett til skatteklasse 2

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har en inntekt på ca. 400 000,-, Min samboer har en inntekt på 30 000,-. Vi er registrerte samboere og har 3 felles barn.
Er i dag lignet i skatteklasse 1, lurer da på om det er noen mulighet for meg å bli lignet i skatteklasse 2? Det er kun min inntekt som forsørger familien.
Eller er der noen andre fradrag som jeg har rett på?

Svar:
Samboere med felles barn har ikke rett til skatteklasse 2. Det er ikke noen andre fradrag som kan brukes. Men du har rett til foreldrefradrag på inntil 55.000 kroner for utgifter til barnehage ol.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Trekke fra utgifter på leiligheten til vedlikehold

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg har en utleiebolig i huset med egen inngang og uteplass . Leiligheten er på ca 70 km og uteplassen er på ca 400 km . Kan jeg trekke fra utgifter på denne leiligheten som vedlikehold og rep. Oppgir inntekt på denne til myndigheter.

Hvordan kan jeg få tilbake skattepenger og konen får restskatt? Jeg trodde gjeld ble fordelt mellom oss. Hun har høyere inntekt enn det jeg har?

Svar:
Så fremt utleieforholdet er skattepliktig, kan du trekke fra utgifter til vedlikehold og reparasjoner. Også andre kostnader som du har i forbindelse med utleieforholdet. Men det høres litt rart ut at dette er skattepliktig. Hvis du leier ut mindre enn halvparten av arealet i boligen der du bor, er dette skattefritt.

Dere får beregnet hver deres skatt, som blir sammenholdt med hva dere har hatt av skattetrekk. Resultatet for hver av dere blir ikke fordelt. At dere kan fordele fradrag mellom dere og slik påvirke skatten er en annen sak.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Dokumentere utgifter for fradrag for pass av barn

Spørsmål om skatt 2008:
Må vi kunne dokumentere utgiftene for å få fradrag for pass av barn??

Svar:
Ja, de må kunne dokumenteres. I de fleste tilfellene blir det sendt ut oversikt fra barnehagen. Hvis man ikke får det tilsendt, må det kunne dokumenteres.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)

Trygdeavgift og toppskatt når fradragene er lik brutto inntekt

Spørsmål om skatt 2008:
Er det slik at man må betale trygdeavgift og toppskatt selv om fradragene er like store som brutto inntekt.

eks. 500.000 i inntekt og 500.000 i fradrag,må man betale trygdeavgift på 7,8% av 500.000 og toppskatt fra 420 opp til 500.000?

Blir dette riktig? Isåfall blir det rundt regnet 50K i skatt og null i inntekt?

Svar:
Ja, det må man. Det kan være mulighet for å få skattebegrensning, men her er nåløyet trangt. Situasjonen må være varig for at man skal kunne få skattebegrensning på grunn av lav inntekt. Tap på aksjer eller eiendom er av forbigående karakter, og gir ikke rett til skattebegrensning.

Med 500.000 kroner i inntekt, og null i nettoinntekt vil trygdeavgiften bli på 39.000 kroner (7,8 %). Toppskatten blir på 7.200 kroner (9 % på inntekt over 420.000 kroner).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Fradrag for slitasje på innbo

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg leier ut min leilighet møblert og skatter for dette. Kan jeg trekke fra noe for slitasje på innbo?

Svar:
Du kan trekke fra 15 prosent av leieinntekten for slitasje for møbler og innbo. Dersom utleieperioden er planlagt å overstige tre år, skal 15 % av møblenes verdi føres som fradrag.

Leier du ut for 8.000 kroner i måneden kan du trekke fra 14.400 i møbelslitasje, når du bruker 15-prosent fradraget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (8 votes cast)

Hjemmekontor skal skattlegges

Spørsmål om skatt 2008:
En ting er fradragene til hjemmekontor. Men hva vil konsekvensene med hjemmekontor være? Noe sier meg at en andel av huset ved salg skal beskattes, hvis bruk av hjemmekontor?

Svar:
Det er er riktig at den andelen som har vært hjemmekontor skal skattlegges. Hvis du har brukt 10 prosent av huset til hjemmekontor, er 10 prosent av gevinsten skattepliktig. Den letteste måten å få gevinsten skattefri på er å ikke å ha hjemmekontor det siste året før du selger. Da er du innenfor regelen om at du kan selge skattefritt så lenge du har bodd der de siste 12 av 24 månedene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Regler for fradrag ved utleie av hytte

Spørsmål om skatt 2008:
Hvilke regler gjelder for fradrag vedr utleie av hytte? (Hytten er helt ny og vi har leid den ut på åremål for 3 år)

Hva har vi lov til å trekke i fra ??

Svar:
Det er to sett regler som gjelder for utleieinntekter for hytte. Skillet går på om hytta skal regnes som en utleiehytte, eller at den er til privat bruk.

Hvis den er til privat bruk er de første 10.000 kroner i leieinntekter skattefrie. Av leieinntekter ut over dette regnes 85 prosent som inntekt.

Denne hytta må regnes som en utleiehytte siden dere ikke skal bo i den selv. Da skal den regnskapslignes. Du skal levere skjemaet «Årsoppgjør for utleie av fast eiendom» sammen med selvangivelsen. Overskuddet på utleievirksomheten skattlegges. Alle kostnader som dere har i forbindelse med utleieforholdet er fradragsberettiget.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Pendlerfradrag med bobil

Spørsmål om skatt 2008:
Har lest litt om om pendlerfradrag, men ikke noe som passer inn for mitt problem.

Har benyttet bobil som bolig i forbindelse med ukependling i 2 år nå, og for 2007 ble det mye krøll med fradrag for bruken av denne.
Har valgt denne løsningen, for da slipper jeg ekstra arbeid med leie av leilighet som jeg kommer mye dyrere ut med.
Skatteetaten mener at jeg ikke kan få fradrag for utgifter til bruken av bobilen, da dette blir å regne som egen vinning da pengene går med til å nedbetale et privat lån.

Det hadde vært greit å høre deres mening om dette.

Svar:
En bobil bør behandles på lik linje med en camingvogn. Da har du krav på å få trukket fra 52 kroner per døgn i losjikostnader. I tillegg kan du trekke fra kostnader til kost etter hybel/brakke-satsen på 174 kroner per døgn. Andre kostnader du har på bobilen kan du ikke trekke fra.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Student – rett til reisefradrag

Spørsmål om skatt 2008:
Har jeg som student rett til reisefradrag på kr 1,40/km. Reiser ca 80 km daglig.

Svar:
Studenter har ikke rett til å trekke fra reise til studiested.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Har jeg krav på fradrag når det gjelder kost og losji

Spørsmål om skatt 2008:
Et spørsmål vedr. fradrag kost og losji.

Jeg er enslig og ukependler , bor i brakke med kokemuligheter. Mottok i 2008 kr 29800,- i diett, har jeg da krav på fradrag når det gjelder kost og losji?

Svar:
Når kost er dekket får du ikke trekke fra brakkesatsen på 174 kroner per døgn. Så lenge du ikke har dokumenterte losjikostnader, kan du heller ikke trekke fra noe på dette.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Lønne seg å bli lignet i skatteklasse 1

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg fikk igjen ca.12.000 kr på skatten i år, og er jo fornøyd med det. Men har et spørsmål. Vi fikk et barn i 2008, og min kone hadde noe inntekt i 2008 utenom engangsstønaden. Jeg skulle vel gjerne endret skatteklasse, siden jeg i 6 mnd. var den eneste med inntekt i familien? Skulle jeg betalt mindre skatt?

Svar:
Etter all sannsynlighet skal du skattlegges i klasse 1. Hvis hun hadde inntekt i 6 mnd, vil det lønne seg for dere å bli lignet i skatteklasse 1.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Trekke fra kostnader til kost, losji, og hjemreise

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg jobbet på Vestlandet fra oktober og ut desember ifjor men var registeret på Østlandet i Folkeregisteret. Jeg leide et rom på Vestlandet, men reiste jevnlig hjem til Østlandet. Kan disse reiseutgiftene trekkes fra?

Svar:
Ja, du kan trekke fra kostnader til kost, losji, og hjemreise.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kan skjermingsfradraget trekkes fra på selvangivelsen

Spørsmål om skatt 2008:
I oppgave for aksjer og grunnfondsbevis står det oppgitt et beløp under ubenyttet skjermingsfradrag.

Jeg har ikke fått utbytte i 2008. Kan skjermingsfradraget trekkes fra på selvangivelsen?

Svar:
Nei, dette kan ikke trekkes fra i årets selvangivelse. Du vil kunne benytte det i fradrag på senere års utbytte, eller ved salg av aksjene. Det er riktig nok en begrensning, du kan ikke benytte dette til å øke tapet på aksjene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

ansatt – skatteklasse 2

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg er samboer og har 2 barn. Min samboer er ansatt i sitt eget as.
Hun har sjelden mulighet for å kunne ta ut full lønn.
Mitt spørsmål er : Hvor lite må hun tjene for at jeg skal kunne skatte i klasse 2.

Svar:
Hvor mye hun kan tjene for at du skal havne i skatteklasse 2 avhenger også av din inntekt. Men det er uansett ikke det et viktig spørsmål. Det er en helt flytende overgang hva den samlede skatten blir for dere i skatteklasse 1 eller 2. Det er ikke et punkt hvor skatten plutselig blir mye lavere fordi du havner i klasse 2.

Et annet viktig poeng kan være å komme over 1 G i inntekt. Da får hun med seg opptjening i folketrygden slik reglene er i dag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Sykdom kan gi skattefradrag

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg og min mann er gift på tredje året. Vi har alltid betalt for mye skatt, og har fått en hyggelig overraskelse på vårparten.
Han er i full jobb, jeg jobber halvt, og har halv attføring.
I år hadde all formue havnet på hans selvangivelse, slik at han fikk baksmell på nærmere 20 000. På min var all gjeld ført opp, og jeg har nærmere 30 000 til gode.
Hvorfor har skatteetaten flyttet om på dette?
Jeg har forstått det slik at vi selv kan justere dette på selvangivelsen, men jeg forstår ikke hvorfor det i utgangspunktet ble endret… Det skal sies at det kunne heller ikke ligningsvesenet svare på…

Vi har gjeld på rundt 900 000 tilsammen med bil og hus. Ingen formue.
Vi har også en datter på 7år som er svært syk i perider. Hun har en kronisk sykdom, og vi får ytelse fra Nav hver måned. Dette utgjør 1050 kr. Sykdommen hennes koster oss svært mye, kan dette føres opp på selvangivelsen? Og i så tilfelle, hvilken dokumentasjon kreves?

Svar:
Ligningsmyndighetene plasserer formuen der den er registrert. Dette skjer automatisk hvert år, selv om dere har flyttet på det året før.

Forflytningen av formuen har ingen betydning, siden dere ikke betaler formuesskatt (dere lignes sammen for formue). Derimot har det betydning at gjelden og derav rentene er ført på den ene. Samlet sett for dere spiller det ingen rolle hvem som har fått rentene oppført på seg.

Trekk fra merutgiftene til sykdommen. Støtten dere får fra NAV skal redusere beløpet dere trekker fra. Nettobeløpet må være 0ver 9.180 kroner for at dere kan trekke fra beløpet.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)