Kategori | STUDENT TIPS / STUDENTØKONOMI

RSS feed for this section

Fattig student? Sunn mat kan være god og billig!

Det er ingen grunn til å spise dårlig mat selv om man er student og ikke har lommeboka full av penger. Planlegg mathverdagen din bittelitt bedre enn de andre studentene så ser du at du plutselig spiser veldig mye bedre dem… Eller, planlegg helst middagen sammen med andre, det er mye billigere pr. person å lage mat til flere samtidig enn å lage mat til bare seg selv, og så er det mye hyggeligere å spise sammen med andre.

Typisk studentmat er billig pasta. Mange studenter spiser paste med bare litt grønnsaker, spis minst halvparten grønnsaker så øker energinivået ditt betraktelig.

Sjekk flere tips her, billig kan være godt:-)

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (2 votes cast)

Lån til bolig som student

Som student har man trang økonomi – i hvert fall i de aller fleste tilfeller. Mat og drikke samt hyppige byturer er alle drøye kostnader, men den aller verste kostnaden for de aller fleste er boligprisene på leiemarkedet.

Skal man leie en bolig midt i Oslo sentrum, så må man fort ut med 6000 kroner for et helt OK rom. Og studielånet hver månede for vanlige studenter i Norge ligger på 6800 norske kroner.

Det sier seg selv at dette ikke går for de aller fleste, og mange ser da på muligheten for å kjøpe bolig i stedet for å leie. For det er ingen tvil om at det å leie leilighet er veldig lite gunstig løsning på lang sikt – begrepet ”kaste penger ut av vinduet” har sjelden passet bedre enn til dette fenomenet.

Men tilbake til kjøp av bolig til student.

Lån til bolig er det ikke alle som får. Banken skal være helt sikker på at de får tilbake de pengene som de har lånt ut, noe som kan være et stort problem med studenter som ikke har annet å skilte med finansieringsmessig enn et stort studielån.

Derfor blir man som regel nødt til å be mor eller far om penger før man kjøper bolig som student. At det er en lønnsom investering både for dem og deg er det vel liten tvil om, men det er ikke alltid så enkelt man kan gjøre det til en hver tid.

For det første er foreldrene dine nødt til å ha penger nok til å betale en helt ny leilighet for deg. Og for det andre blir man nødt til å engasjere seg i boligmarkedet i den byen man studerer i – noe som kan være tidkrevende og stressende med tanke på at man kanskje allerede er godt i gang med studiene.

Men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med enten èn eller flere banker for å høre hvordan du ligger an i forhold til boliglån. De fleste studenter vil nok få det samme svare; nemlig at man skal være betalingsdyktig om ikke så alt for lenge for å i det hele tatt skaffe seg et lån. Og med det bør man allerede ha skaffet seg en arbeidsgiver før studiene er ferdiggjort.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.5/5 (6 votes cast)

Studielån i utlandet – god valuta for pengene

Selv er jeg utenlandsstudent og kan si med hånden på hjertet at økonomisk er det helt perfekt. Grunnen til dette er at jeg som alle andre får både støtte og lån fra lånekassen i Norge – en organisasjon som i lys av staten gir ut lån til samtlige studenter som trenger dette både i utlandet og i Norge. Og det faktum at du får like mye penger når du er utenlandsstudent som når du er student i Norge gjør alt veldig herlig.

Grunner til at studielån i utlandet er best økonomisk er følgende:

1. Kostnadsnivået i samtlige land med unntak av Island er lavere enn det er i Norge. Om du for eksempel er ute etter å kjøpe brød, så får du det til halv pris i Sverige og Danmark kontra i Norge. Det samme gjelder for øvrig både tobakk og alkoholvarer.

2. Stipendet er det samme, men eksamenene kommer med høyere friksjon. Det vil si at du har ”råd” til å stryke på et par eksamener i utlandet, noe du ikke har i Norge. Handelshøyskolen BI, som for øvrig ikke er noen god skole, har fire simple eksamener i semesteret. Aarhus School of Business har faktisk seks, noe som gjør at man mangler færre studiepoeng dersom man stryker på en eksamen.

3. Den norske kronen er for øyeblikket rimelig høy, men dette er selvfølgelig en faktor som svinger svært mye. Akkurat per dags dato ligger den cirka likt med den danske, noe som gjør at man får utrolig god råd som norsk student i Danmark.

Ikke bare er det å studere i utlandet veldig morsomt og lærerikt, men du får også et lån og et stipend som er svært gunstig. Pådrar du deg en eller annen form for jobb i tillegg, så kan jeg garantere deg at du ligger godt an med tanke på studielånet når du går ut fra bachelor- eller mastergraden din.

Og med den lave renten som finnes på studielån, så tror jeg nesten vi kan garantere at det ikke finnes noe gunstigere lån på det norske markedet. Problemet er bare at du ikke akkurat kan skaffe deg slike vilkår på et forbrukslån, så du må nok tilbake på skolebenken om du skal ha tak i disse nærmest skattefrie pengene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (11 votes cast)

Handelshøyskolen BI – derfor bør du velge noe annet

Det er veldig mange unge mennesker som søker seg til handelshøyskolen BI av ulike årsaker. Som regel er det slik at man ikke har gode nok karakterer til å komme seg inn på noen av de beste skandinaviske økonomiskolene som Aarhus School of Business, Copenhagen business school og NHH i Bergen. Men det finnes faktisk også de som har muligheten til å komme inn på en bedre skole som tar et så katastrofalt skritt som det å allikevel ende opp på BI.

Og til de kan vi bare si èn ting; alt bunner ned til at dere har tatt et feil steg i livet.

Skal man se på statistikk når det kommer til lånebeløp under studietiden og hva man sitter igjen med når studiene er ferdig av både ferdigheter og lønn, så kommer BI desidert nederst på listen. Ikke bare har Handelshøyskolen BI er helt ekstremt simpel pensum, men det er også slik at de ligger rundt 200,000,- NOK i snittlønn under samtlige av de ovennevnte skolene. Imponerende.

Mer imponerende er det da også å tenke på at man må betale 50,000,- NOK per semester man går på BI. Har man altså ikke bare klart å karre til seg en elendig utdannelse, men man må også stå i straff for å ta en av de dårligste økonomiutdannelsene i hele Europa. Ikke bare er det en kjedelig situasjon for de som går ut fra BI med et elendig sakspapir – men det klarer også å forsøple hele ansettelsesprosessen til seriøse selskaper som faktisk ønsker seg økonomistudenter med en relativt høy IQ og god arbeidsinnsats.

Noen ting som kan oppsummere Handelshøyskolen BI:

1. Et helt ekstremt lett pensum som ikke utdanner en siviløkonom på den måten som en siviløkonom utdannes på.

2. Du pådrar deg et lån som setter verdens dyreste forbrukslån i skyggen når det kommer til hvilken verdi du sitter igjen med.

3. Et bredt spekter av ”flotte og givende” linjer. Herunder finner vi blant annet Reiselivsledelse, Markedskommunikasjon og internasjonal markedsføring. Alle disse utdanner folk med godt under 400,000 norske kroner i snittlønn når de går ut i arbeidslivet.

4. Gode forelesere. Her skal jeg glatt innrømme at BI er en skole proppet full med gode forelesere som kan sitt simple pensum. Dog skal det sies at da jeg gikk på BI var fem av fem forelesere enten utdannet ved NHH eller ved andre økonomiskoler rundt om i Danmark og Sverige. Med andre ord har toppene i BI såpass selvinnsikt at de selv ikke utdanner folk som har klart å stå på de simple eksamenene som BI selv utgir. Morsomt.

Nei, er du en kommende økonomistudent som gjerne skal ha et pensum som ikke overskygges av mattestykker à la 2+2 og problemløsninger man løste på første klasse i videregående, så vil jeg anbefale å søke deg til noen av disse økonomiskolene:

1. Copenhagen Business School.
2. Norges HandelsHøyskole i Bergen.
3. ASB i Århus.
4. Universitetet i Agder som ligger i Kristiansand.

Alle disse vet jeg utdanner utrolig gode økonomer som klarer seg godt i arbeidslivet. Går du på Handelshøyskolen BI så blir du nok dessverre bare ”en av mange” som klarer seg under pari. Har du ambisjoner, så går du ikke på BI. Så enkelt er det.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.0/5 (69 votes cast)

Hvor mye kan jeg låne?

Hvor mange penger du kan låne avhenger av mange faktorer. Alderen din og ikke minst din nåværende finansielle situasjon spiller den største rollen når du skal ut å låne penger. Men det er også viktig å vite hva du skal bruke pengene til i noen tilfeller. Hvor mye kan jeg låne blir ofte stilt som det første spørsmålet, men mange lånefirmaer vil heller vende det på hodet og spørre hvor mye du ønsker å låne og hva skal du bruke pengene til. Noen virksomheter stiller derimot ikke noen spørsmål til hva du skal bruke pengene til. Tildels skyldes dette at du ikke kan låne mer 15.000 kr. og det er derfor ikke så mange penger de skal ha sikkerhet for at du betaler tilbake.

Som utgangspunkt kan de fleste menneskene få lov til å låne 15.000 kroner da dette oftest kan betales tilbake på 2 år. Du skal selvfølgelig være fylt minimum 18 år og ha en inntekt av en art. Men om dette er en studentlønn eller en vanlig fulltidsjobb stilles det ikke krav om. Hvor mange penger du kan låne avhenger av hvor mye du tjener.

Hvis du har fått lov til å låne et bestemt beløp skal du huske å være realistisk. Du skal stille deg selv de krevende spørsmålene sånn som «Kan jeg virklig unnvære en sum penger hver måned de neste 2 årene» eller «har jeg virkelig bruk for de pengene jeg holder på å låne». For selv om du kan få økonomien til å henge sammen så kan det fremdeles være surt å skulle leve litt fattigere hver måned de neste 2 årene.

Du kan selvfølgelig ikke stille deg selv urealistiske mål når du spør «Hvor meget kan jeg låne». Hvis du fremdeles er student og lever på studielån får du nok ikke lov til å låne mer enn 30.000 kroner totalt. Det betyr selvfølgelig noe om du snart er ferdig med studiet og har en godt betalt jobb klar, men du kommer nok neppe til å låne 250.000 kr. med 5000 kroner i studielån i måneden. Men la meg si det slik: Det ønsker du heller ikke 🙂

Det beste rådet jeg kan gi deg er nok å starte med å gå i banken og få dem til å gi økonomien din en sjekk. De vil så gi deg vurderingen deres av det du kan greie å betale i måneden. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal velge å låne pengene i banken. Med deg får en god gjennomgang av økonomien din. De kan kanskje til og med overraske deg ved å framheve noen nåværende utgifter som du hadde glemt å regne med.

Håper du kunne bruke artikkelen, til syvende og sist skal du huske at det er gratis å søke om et lån. Hvis de avviser din søknad vet du at du har ønsket å låne for mye 🙂

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.9/5 (7 votes cast)

Klage til lånekassen

Spørsmål:

Har seg sånn at jeg ikke får stipend osv pga for lite studiepoeng, så jeg må prøve på å sende en klage til lånekassen å forklare at jeg tar ekstra eksamener til jul som vil gjøre at jeg tar igjen studieprogresjonene dette semesteret.

Er det noen som har tips på hvordan det brevet skal være? Kort og konkret, eller skal jeg ha en litt lengre avhandling som forklarer problemet?

Jeg har forøvrig hørt om flere som har vært i samme situasjon, så håper virkelig det funker hos meg og.

Svar:

Jeg har hørt om flere som ar vært i samme situasjon, men de fikk konkret avslag. Lånekassen har ingen garanti for at du skal klare å ta disse eksamener til jul. Dvs, du kan stryke like lett som du gjorde tidligere.

 Ikke bruk tid og energi, er rimelig sikker på at du ikke når gjennom.

 De eneste som har fått gjennomslag på slikt er studenter som f.eks henger igjen med 40 SP. De får støtte for en ny bachelor f.eks. Bacheloren er da kanskje satt opp med 40 SP første år og 80 SP andre året. Da kan man søke og forklare at det er studie sitt skyld at du «henger etter».

 I ditt tilfellet er det vanskelig, og jeg tviler på at du får noe gjennom.

 Hvis du har en snill lege kan du be legen din skrive en sykemelding/forklaring på at du var rimelig syk rundt tiden du hadde eksamener, og at dette er skyld i at du ikke har klart å bestå. Så kan du skrive en søknad og legge ved legens attest. Først da har du en liten sjanse. Uten attest fra lege tviler jeg du når gjennom.

 Lykke til.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (8 votes cast)

Hva er et studielån?

Lånet løper renten fra den dagen det er betalt. Den gode delen er at renten er knyttet til inflasjonen som betyr at du egentlig bare tilbakebetaler beløpet du låne med ingen fortjeneste gjort på lånet fra banken. Nå er det jo slik at et studielån utstedt av en kommersiell bank aldri ville hatt liknende vilkår, men det er den norske stat som går inn og gir ut studielån til norske studenter.

Kvalifiserer jeg meg til å få studielån?

Du kvalifiserer til å få et studielån hvis du er en student og er i full gang høyere utdanning.

Hvis du er en eksisterende student vil du være i stand til å få studielån til tross for at du har sagt nei til dette tilbudet tidligere. Vi anbefaler i hvert fall alle å søke om stipend da dette er nærmest obligatorisk når du studerer i og med at man ikke takker nei til gratis penger. På toppen av det er det noen andre typer økonomisk hjelp du kan ha rett til.

Mengden av penger du kan få vil avhenge av et par faktorer som din inntekt, enten du bor hjemme mens du studerer og om du ikke mottar trygd eller andre midler fra staten allerede. Det er viktig å være ærlig når du skal søke om studielån slik at pengene ikke blir tatt fra deg etter at du er ferdig som student.

Løgner i en lånesøknad ser ikke bankene særlig pent på – ei heller staten.Du vil normalt få et mindre lån i siste året på universitetet, så det er ingen feri periode for å dekke deg til, og du trenger bare frem til slutten av siste semester.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.9/5 (17 votes cast)

Økonomisk lurt å skaffe scooter

Spørsmål:
Som fattig og ikke minst lat student vurderer jeg å gå til anskaffelse av en brukt scooter som skal frakte meg til å fra skolen de neste tre årene.

Jeg er i utgangspunktet ikke interessert i å betale mer enn maks 4000,- for den, men siden jeg ikke kan noe som helst om disse framkomstmidlene trenger jeg litt hjelp her.

Hvor langt kan en scooter gå før motoren tar kvelden?

Ser det selges en ikke så langt fra her jeg bor som ligger i min prisklasse, men den har gått rett over 30 000 km, men virker å være i god stand ellers.

Så har dere noen gode råd til meg i jakten på en scooter?

Hvor mye må jeg beregne i utgifter til vedlikehold?

Svar:

I den prisklassen du søker nå, så i de fleste tilfeller ( hvertfall de jeg har vært utefår) blir det mye skruing.

Utgifter til vedlikehold blir også litt iløpet av dine tre år. Noe presis sum er vansklig å si, men du kan jo tenke deg dette hvertfall:

Bremser

Olje

Lager

Pakkninger

Wire

Kjede/Drev

Dekk (?)

Vist du er heldig blir det bare det som går istykker, kan jo skje noe annet med motoren også..

Et tips er å kjøpe et kjent merke, og ikke noe fra Kina. Det vil da bli enklere å bytte deler og liknende.

Kjøp et merket som den nærmeste mc butikken har deler til, det er et tips hvertfall.

Men for 4000,- kr er jeg desverre redd du ikke får særlig mye god moped for pengene. Redd det fort kan ryke et rådelager, en variatorreim og litt sånn i løpet av de 3 årene. Men har du greie på mekking så er ikke dette noe veldig stort problem egentlig. Skal du der i mot sette den inn på et verksted for å bytte ting i variatoren osv blir det straks fort veldig dyrt.

Selv brukte jeg rundt 15.000,- kr på trimming og reprasjoner de 3 årene jeg hadde min Derbi GPR (ny typen) Nå var vel kanskje innstillingen «Mer trim!» og utbytting til mer grommere deler uten at de var defekte kanskje grunnen til det men, haha.

Men ja. Ville nok spyttet inn i overkant av 6.000,-. For den prisen skulle man kunne klare å få noe OK som holder i 3 år uten de store reprasjonene.

Husk at de fleste 50cc scooterene er 2-takt da – @ det ryker deler i hytt og pine om man ikke vedlikeholder.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Problem med lønn på hyggelig arbeidsplass

Spørsmål:

Heisann. Jeg har nå jobbet et sted i 2 år ved siden av studier. Dette er på en bondegård hvor mine arbeidsoppgaver har vært mange. Blant annet forefallende arbeid som oppusing og vedlikehold og også stort ansvar ved arrangementer som det var masse av der. En jobb jeg liker alt ved. Jeg får som regel jobbe ute og gjør som regel forskjellige ting hver eneste dag. Arbeidsmoralen er kjempebra. Dette er ingen vanlig bondegård, men siden jeg er feig og redd for å røpe for mange opplysninger om meg selv så stopper vi forklaringen av gården her.

Det jobber mange der og alle er kjempehyggelige. Arbeidsmiljøet er på topp. Jeg har en lønn på 100 kroner timen + tillegg som jeg er brukbart fornøyd med i en alder av 18 år. Jeg vil virkelig fortsette å jobbe her.

Problemet er det at dette er sesongbasert og med en bil som bruker litt mer enn 1 liter/mil så blir det tynt i vinter. Jeg vet på en annen side at jeg kan få jobb på et lager i nærheten med en timelønn på 150-200 i timen + tillegg og her kan jeg så og si jobbe så mye jeg vil. Også så mye overtid jeg vil.

Jeg har et par kamerater som jobber her og siden det er stort med mange avdelinger og mange hundre ansatte vil jeg mest sannsynlig ikke jobbe sammen eller samtidig som dem. Dette er et sted blottet for arbeidsmiljø. Her sitter man og spiser maten sin mutters alene før man går tilbake til arbeidet uten å snakke med noen. For det er så og si ikke tillatt.

Problemet er at hvis jeg tar denne jobben må jeg si opp den jeg liker så godt og det vil jeg ikke. Samtidig som jeg trenger mer penger. Kan selvfølgelig prøve å få meg jobb et annet sted, men sitte bak kassa på Rema 1000 eller Statoil er liksom ikke helt min greie. Tror jeg ville kjedet meg i hjel.

Håper på noen gode råd her.

Svar:

Fortell arbeidsgiveren din at du stortrives med jobben din, men med den time-/årslønn din er det vanskelig å få kronene til å gå opp. Prøv å forhandle deg opp, det er jo ikke slik at du må slutte om du får avslag.

Jeg vil ihvertfall si at om du trives på jobben så er det desidert det viktigste.

Det finnes ikke noe verre en å være så lei at du knapt klarer å komme deg opp av køyen om morgen. Da mister du all livsgleden – been there, done that.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.9/5 (7 votes cast)

Hvor mye tjener ungdommen i Norge?

Spørsmål:

Sitter her og lurer på hva norsk ungdom tjener. Jeg er 18, og vil gjerne egentlig jobbe mest mulig, for mest mulig lønn ved å gjøre minst mulig, ikke ulikt de fleste andre i min alder.

Jeg jobber på posten, der har jeg 140 kroner timen, men får sjeldent jobbe mer enn 3-4 timer om dagen, og jobben er slitsom og krevende med tungt fysisk arbeid man blir lei av før man har begynt på dagen.

Jeg jobber også på pizzabakeren som sjåfør, der har jeg 109 kroner i timen, + helg og kveldstillegg jeg faktisk ikke helt vet hva er, da jeg ikke har fått min første lønning derifra ennå. Relativt OK jobb, kjører, skjærer pizza og tar kasse.

Vurderer å finne meg noe annet, en annen jobb der jeg tjener litt mer, og kanskje ikke like mye fysisk arbeid. Lurer litt på hva dere andre tjener der ute? Hvor gamle er dere, og hva gjør dere i arbeidstiden?

Svar:

Her er noen svar hentet fra diverse ungdom landet rundt.

Arbeidsplass: Statoil

Lønn: 116krt pluss UB-tillegg.

Alder: 18

Arbeidsoppgaver: Jobber på statoil, stå i kassa, hente varer, lage fast-food, hente gass, vaske, ta ut varer,osv. Litt varierende arbeidsoppgaver etter hva som trengs å gjøre akkurat den dagen. Det trives jeg nokså greit med, men har det kun som en deltidsjobb. Kan egentlig få så mye jobb jeg selv vil ettersom de trenger folk på min stasjon.

Arbeidsplass: Kommunen, vgs skole.

En annen skriver følgende:

Sitter i kiosk på campingplass

17 år (straks 18)

90kr timen

Helt ok lønn for og gjøre INGENTING. Sitter bare her, drikker cola og surfer på nettet. Nå som det er såppas fint vær er det rolig, så og si ingenting som skjer. Blir det kjedelig er det ikke noe problem og få over en kompis eller tre som sitter sammen med meg utenfor kiosken.

Mens en tredje har følgende regnestykke på sin lønn:

9780 kr,- i attføringspenger fra NAV pr mnd. (men betaler 3700 i skatt, så blir 6080,-)

+ ca 5000 pr mnd fra Bambusa Ltd.

+ ca 1000`lappen for å fikse fucka maskiner hos noobs.

+ ca 2000 pr mnd for å selge ting jeg har kjøpt på eBay

+ 4400 fra kommunen til å betale husleie/strøm

Altså, 18400 tilsammen pr mnd. Men nå har jeg masse gjeld som jeg betaler på, så 50% går til dette. Sitter altså igjen med 9k pr mnd som jeg kan bruke på alt jeg vil.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (9 votes cast)

Guide: Hvordan spare mye penger når man har flyttet ut

Skriv ned handleliste med hva dere trenger til middagene for en hel uke. Ikke kjøp mer enn det som står på listen, du sparer greit på det. For mange har av vane å bare traske inn på butikken å ta det som ser godt ut der og da, og kanskje en sjokoladekake og en brus i samme slengen. Nei, skriv handleliste over hva dere skal ha – handle det og kom dere ut av butikken. (Det er greit å handle ekstra om du finner gode tilbud – f.eks. kjøttdeig på halvpris/20 kr-tilbud, det er fint å ha litt ekstra i fryseren!)

Tenk over alle utgiftene en gang til. Har dere husket å regne med alt? Strømregning, telefonregninger, internett, bil/transport, klær/sko (hvor mye bruker dere nå?), cirka pris på mat pr uke etc. Vi (jeg og min samboer) gjorde en liten bommert når vi flytta for oss selv – vi hadde glemt flere utgifter. Det er litt kjipt å finne ut plutselig at oi, dette hadde vi glemt så ryker det plutselig litt ekstra penger der.

Angående husvask, vasking av klær, matlaging etc. så tror jeg det blir en vanesak – også for dere. Jeg hatet matlaging og vasking før jeg flyttet sammen med min samboer, men nå går det virkelig unna når vi setter vaskekosten i sving og finner det for godt å vaske litt. Klesvasken bør dere ta kontinuerlig, det er lite motiverende å vaske klær når stabelen kunne fungert som bærebjelke i huset. Oppvask? Tja, oppvaskmaskin er jo en løsning – men det spiser vel litt mer strøm enn om du skulle vaske de for hånd.

Skal dere betale depositum på leiligheten? Pass på at det settes inn på særegen konto – dere har krav på rentene også. Virker som at flere huseiere legger pengene i madrassen for at det føles «tryggere» for dem. Rentes det der? Neppe. Pengene SKAL inn på en egen konto!

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Slik sparer du mye penger når du har flyttet ut som student

Dagligvarer og mat er dyre ting. Det er faktisk utrolig mye å spare hvis man investerer i en fyseboks og fyller den med tilbudsvarer. Når ting er på tilbud er det fort rundt 40% å spare. Derfor lønner det seg å hamstre inn med kjøttdeig og slike «dyre» varer.

I fjor høst kjøpte jeg meg en fryseboks til rundt 2000. Tør påstå at jeg har spart inn dette ved å kjøpe inn mat, doh spesielt kjøttvarer og «datovarer» på tilbud og til nedsatt pris.

Finn en dag i uka dere skal handle. Kjøp det dere kan på Rema 1000 (sånne varer alle butikker har) og handle «spesielvarer» slik som ferskvarer og annet stuff på større butikker slik som Ica Maxi, Meny, Rimi Storhandel og slikt. Prisforskjellene er helt ekstreme på matvarer, drikke, hygiene og husholdningsutgifter.

Når du går inn i en butikk. Finner du ofte en tilbudsavis mot inngangen. Ta denne med deg. Om tid og stunder vil du lære forskjellen på gode / dårlige priser.  😎

.. ikke fall i fella der du går i kiosken når butikken er stengt for å kjøpe et par ting som egentlig ikke er nødvendig.

Når dere lager mat. Ikke kast restene! Spis dem opp, eventuelt foredle dem ti noe annet, frys dem ned eller what`ever. Ofte kjøper man inn for mye. Jeg har selv opplevd å kaste uåpna påleggspakker og slikt.

Ikke tenk så mye på cash, det som koster og slikt. Legg dere heller på den gode vanen. Kos dere i lag. Det er vanvittig kos og bo alene – eller uten foreldre og slikt. Ha en egen plass der man bestemmer det meste selv.

Er utrolig viktig med et godt forhold til husverten også. Smil, snakk om været og hvordan været skal bli. Samma faen. Bare dere får et godt forhold. Da kan dere slappe litt ekstra av i leiligheten.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Slik sparer du mye penger når du flytter hjemmefra

Det er mye man kan spare penger på i det man flytter hjemmefra og skal enten bo med kompiser eller med kjæresten. Som regel får du en del tips både fra din mor og din far, men det er aldri dumt å ta med seg et par sparetips her også.

# Telefon: Mange har unødvendig høye telefonregninger, finn fram forrige måneds regning og gå innpå telepriser.no og regn ut hvilket fasttelefon og/eller mobilabonnement som blir billigst for dere.

# Internett: Du trenger jo egentlig ikke verdens beste internett, iallfall ikke i en startperiode, finn deg derfor et rimelig internettabonnement.

# Forsikring: Her er det mer penger å spare enn hva man skulle tro. Ring rundt å finn ut hvor du får best avtale.

# BSU: Du får skattefordeler for å sette penger på en BSU konto. BSU kontoer har også meget god rente. Finn best rente her på nettsiden (lane.no).

# Visa-kort: Mange betaler 250kr/året for VISA-kort. Det er ikke lengre nødvendig. Nordea har et kort som heter Check-In, anbefaler deg å bruke det som bankkort. Husk og ikke ha noe særlig med penger på dette kortet, og du bør heller ha de på en annen konto pga. lav rente på denne kontoen.

# Bankkonto: Finn deg en konto med høy rente og god premisser.

# Bensin: Skaff deg Trumf-kortet, da får du billigere bensin hos Shell. I tillegg kan du skaffe deg kredittkortet KASH (NB! Bare hvis du har god kontroll på dine tilbakebetalinger!). Med KASH får du 5% rabatt på bensinen.

Ellers så sier resten her mye smart. Ikke kjøp deg mat ute, går fort veldig mye penger på det. Bil er heller ingen smart investering, spesielt siden vi bor i oljelandet Norge som avgiftslegger biler som bare fy.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Betale NRK-lisensen eller ikke

Spørsmål:

Jeg bor på hybel så jeg er ikke noe særlig keen på å betale noe tv lisens. Jeg kommer til å bruke tv’n mest til å se film via pc’n og bruke ei bordantenne til å se litt tv.

Men kommer Netshop til å si ifra til nrk at jeg har kjøpt tv hos dem, sånn at nrk sender meg tv-lisenskrav?

Noen som vet om det  funker at jeg får muttern til å ringe dem å si at d er hun som bruker tv’n siden hun allerede betaler tv lisens?

Svar:

Så lenge du bor borte fra foreldrene dine er du nødt til å betale lisens. Det har lite og ingen ting å si at de du bor hos allerede betaler, eller foreldrene dine hjemme betaler lisens.

Så lenge TVen din har en tuner er du nødt til å betale lisens, siden du da potensielt kan ta inn NRK. NRK bryr seg overhodet ikke om at du ikke ser på kanalen, de er bare ute etter pengene dine.

Et TV-kort til PCen inneholder blant annet en tuner, så om du har et slikt kort skal du i teorien betale lisens. Greia her er at de færreste butikker melder fra om salg av TV-kort, så du kan lett komme deg unna.

Hvis hybelen du bor i ikke er offentlig registrert har du en fordel. Her jeg bor er ikke hybelen registrert, men den fungerer allikavel som en hybel. Så i teorien skulle jeg ha betalt lisens, men NRK har ingen oversikt om at det bor hybelboere i dette huset.

Det er en rekke ting du kan gjøre for å unnslippe lisensen. Som tidligere nevnt her kan du late som du selger tven din på finn.no, for så å sette annonsen som solgt og melde fra til NRK. Du kan også være føre var, og rett og slett kjøpe TVen i dine foreldres eller noen andres navn. Bare husk at garanti da vil stå på dem.

Hvis du uansett ikke ser på TV kan du rett og slett få avinstallert tuneren. Dette er noe de fleste TVreparatører kan gjøre for deg, jeg er dog usikker på hvor mye det vil koste.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Økonomisk studenttips: jobbe og bo på sjøen

Spørsmål:

Jeg har lenge tenkt «jobbe på sjøen er sikkert greit» mye pga jeg kjenner en del som har reist på sjøen og kommer igjen med en god slant og at man ikke bruker penger der omtrent, der finnes nesten ingenting å bruke penger på. Så da blir jo det bare en stor sparegris.

Men hvordan blir muligheten for meg å jobbe på sjøen når jeg er 17 år og går media & kommunikasjon 2.året VGS? Eneste jeg har hørt som er kravet er et sikkerhetskurs, men så vil jo helst båtene ha fagfolk som lærlinger osv, du skjønner, noen som har en framtid og en fot i bransjen da for å si det slik.

Jeg tenkte å jobbe i sommer, jeg er da 18 år og skal begynne på 3.året Media VGS (sett at jeg kommer inn)

Hvor eller hvordan jeg vil jobbe er jeg litt usikker på. Sikkert pga jeg mangler erfaring og kompetanse på området, jeg vet ikke så mye. Men linebåt eller tråler? Har ikke peiling på hvor lenge disse båtene er ute om gangen jeg, har hørt alt i fra 4 uker til 4 måneder. Jeg tenkte å jobbe store deler av sommerferien som kommer, la oss si seks eller syv uker da.

Hvordan er det med lønn osv? Jeg har hørt at første gangene får du bare halv løt. Altså en halv lønn av hva som ville vært normalt om jeg var utdannet.

Noen som jobber på sjøen som kan forklare meg litt nærmere og kjangsene for at jeg kan få meg jobb på sjøen, og kanskje gi en liten pekepinne på hvor lønnen for en slik som meg vil komme på? Skjønner jo at det med lønn er avhengig av ekstremt mye som fangst, båt, lenge jeg er ute osv, men bare sånn gjennomsnittlig for diverse båter.

Er samma for meg om jeg sløyer fisk eller jobber på supply båt, så lenge jeg får komt meg på sjøen og får en god slant.

Svar:

Er ikke sikker på hva du trenger av utdanning på supplybåt. For å være ærlig så tror jeg ikke det er mye. Sikkerhetskurs høres jo fornuftig ut, men utover det vet jeg faktisk ikke. mob båt kan jo sikkert være en fordel å ha. supplybåtene har 4/4 ukers schedule.

Du tjener godt når du jobber på sjøen, men det er litt risiko involvert.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Fylt 18 år – bytte nettbank?

Spørsmål:

Som kjent er jeg nå blitt 18 år, og kan selv bestemme hvor jeg vil ha mobil og nettbank osv! Jeg har tidligere hatt postbanken, men er dritt lei hele banken. Hvilken bank anbefaler dere? og hva slags mobilabonnement anbefaler dere? Jeg ringer mye og sender en del sms.

Noen andre ting jeg bør tenke på når jeg trer inn i de voksnes rekker?

Svar:

Går du på skole er jo postbanken helt genialt.. 0 i gebyrer osv.. det er bra.

Evt bør du vel ta en titt på skandiabanken.

Selv har jeg chess på mobilen. Ta en titt på prislisten der, så finner du nok noe som passer ditt bruk.

Evt kan du sjekke på en nettside der du taster inn hvor mye du ringer/melder så regner de ut hvilket abbonement som er billigst for akkurat deg.

Husker dessverre ikke adressen til den siden, men det kan kanskje noen andre opplyse om dersom de benytter seg av kommentarfeltet.

Anbefaler alle banker unntatt SP1. De få gangene jeg har vært innom der har jeg fått elendig service. Jeg gikk på SP1 her i byen, og skulle høre hva jeg hadde på saldoen min, som jeg har i SP1 Rygge & Våler. Noe som ikke var bare bare. Tok ca 10 minutter med ringing både hit og dit. Samme leksa om jeg skulle ta ut noe fra den kontoen.

«La oss ha samme navn på bankene, men ikke la kunder fra andre ‘dekningsområder’ få tilgang til kontiene sine fra ‘oss'». 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Rentefritt lån under utdannelse

Spørsmål:

Noen som vet hvordan banker (ikke lånekassen) stiller seg til dette? Tenkte å kanskje ta opp et lite lån mens jeg tar bachelor… helst rentefritt så lenge jeg er der Er egentlig garantert jobb etter dette, med (forhåpentligvis) god lønn.

Svar:

Det er nok ingen banker som kan konkurrere med lånekassen sitt tilbud. Lånekassen er en subsidiert bank som eies av staten for nettopp dette formålet. Det vil ikke være mulig for en vanlig bank å gi et rentefritt lån. Hvorfor skulle de gjøre det? De tjener jo ikke på det.

Da vil det nok være bedre å bruke av et boliglån og få f.eks. avdragsfrihet på det. Hvis ikke Lånekassen er et alternativ så er nok foreldre eller slektninger enklere for å få et lån enn i en vanlig bank. En vanlig bank kan ikke ta din evt. framtidig jobb/utdannelse som sikkerhet for å gi deg et rentefritt lån som Lånekassen kan.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Studier i utlandet – lån og stipend

Spørsmål:

Hei, jeg lurer svært på hva jeg skal studere. Jeg har GENS til sommeren, og trenger tips fra dere . Jeg er interessert i friluftsliv (stått på twintip, gått mye på ski, sparket endel fotball osv tidligere og liker generellt å trene)

Når det kommer til faglige retninger: Historie, Politi, jus, Politikk, Media (TV, VIDEO, RADIO, Foto … ja alt) og samfunnsfag. Kan være jeg kommer på mere altså.

Jeg har veldig gjerne lyst til å studere i utlandet, og gjerne da Australia, men har ikke helt satt meg inn i hvordan dette funker med søk, lån, studier og alt det der. (Blir å lese litt brosjyrer/stoff på nettet og gjøre litt research på nettet.

Er det noen av dere som har studert (f.eks. i utlandet osv)? Gi meg litt å tenke på da vel.

Svar:

Det finnes nok mange studier som passer deg bra, og det virker til at du kan trenge å være i litt fysisk aktivitet under studiene. Da vil politistudiet og idrettsstudie passe deg svært godt.

Du vil få lån og stipend i utlandet akkurat som i Norge, og det fine er at du vil merke at pengene rekker lengre i et land med litt lavere BNP enn det Norge har.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)

Spørsmål om stipend

Spørsmål:

Samboeren min fikk nettop innvilget stipend for våren -10, og lurer da på:

– Når vil disse pengene bli utbetalt – 15 Feb. Eller 15 Mars?

– Vil hun få etterbetalt for januar også?

– Hvor mye får man i starten på stipendet? (har hørt at man får mer første stipendet, så mindre de andre månedene)

Svar:

Om det er snakk om lån og stipend for høgskole/universitet:

1. Om alt er i orden, betalt semesteravgift o.l. får hun de muligens nå eller da neste mnd.

2. Hun får etterbetalt ja.

3. Ca 18 000 kr tror jeg det er i August og Januar når man får lån og stipend, ca 6300 kr de andre mnd.

Normalt er jo å få stipend fra starten av skoleåret (august..) ofte utbetalt i september. da får man det man skal ha i mnd + den måneden man ikke fikk for. typ jeg får 3500kr i mnd. så jeg fikk for 2 mnd (7000kr) + grunnstipend på 2000kr for bøker and shit. så 9000kr første gangen stipendet kom. nå i starten av januar / februar / mars fikk jeg stipendet 15 februar, da fikk jeg utbetalt 5000kr (litt høyere stipend i januar) + 3500 for februar. Grunnen til at januar er høyere er vell enkelt og greit fordelingen over de ulike mnd.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Studier og studielån – hva skal jeg gjøre?

Spørsmål:

Jeg er en mann på 21 år som har hatt 3 år borte fra skole nå for å finne ut hva jeg skal studere. Jeg har jobbet, reist og vært i militæret. Nå nærmer det seg nok en frist for å søke på studier. Frustrasjonen øker, 3 år og jeg har ikke funnet ut en eneste ting. Vil ikke gå nok et år, må komme meg i gang med et studie snart.

Har veldig lyst til å studere i utlandet, men det får vente til jeg har funnet ut mer sikkert hva jeg vil dersom jeg skal betale 60- 100 000 i skolepenger. Tror jeg vil ha en mastergrad i ett eller annet, kanskje noe teknologisk, noe med film, eller noe med data?

Noen som føler den samme usikkerheten? Noen som vil dele noen tips til hvordan man går fram for å finne ut hva man vil jobbe med, hva man vil studere?

Og hvordan blir det med studielån?

Svar:

Anbefaler deg å søke deg til et universitet, og bare ta mange innføringer til diverse fag. Da får man litt av alt mulig, psykologi, matte, kjemi, data, sosiologi, økonomi osv. Man velger da bare ut noen fag du selv vil ta, gjerne velg type 40-50 studiepoeng. Så startet du på studiet, og ser hva du syntes er morsomt, og du kan droppe ut av fag inntil du klarer å fullføre 30 studiepoeng. Gjør dette i to semestere, så burte du vite hva som ser spennende ut.

Lurer på å faktisk gå politiskolen når jeg blir 20 jeg.
Planen er å bli ferdig med media & kommunikasjon neste år, få generel studiekompetanse, ha fri 2 år (selfølgelig da jobbe, skolefri med andre ord) før jeg kaster meg på studier igjen.

Synnes politi virker veldig spennende. Være ute blandt mennesker og oppleve nye ting hele tiden, synnes alt med samfunn og ting som omgår oss i det daglige er veldig spennende. 😛
Kunne godt tenkt meg å jobbet i kripos eller noe i den duren også, litt mindre med samfunn  en en politibetjent men. Etterforske et mistenksomt dødsfall må jo være spennende.

Off, det er så mye jeg har lyst til.
Den STORE drømmen hadde vært å bli 737-flyger for SAS. Men jeg er redd det løpet allerede er kjørt desverre. Har alt for dårlige studievaner og verken jeg eller noen andre har tro på at jeg vil kunne klare det… Skaper ikke helt motivasjonen men. Å jeg drømmer sånn om å bli pilot!
Være i luftforsvaret osv først, så ta utdannelse der og i USA eller en sivil utdannelse i Norge og delvis i USA. Det hadde vært den totale drømmen, det jeg vil oppnå her i livet er å bli 737-flyger.

Men når det kommer til studielån, så får du også studielån i utlandet. Men du må søke på litt andre betingelser enn det man gjør her i Norge. Bare ta kontakt med lånekassen, så skal det ordne seg et hundre prosent sikkert.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (7 votes cast)