Kategori | STUDENT TIPS / STUDENTØKONOMI

RSS feed for this section

Tips til å leve billig?

Spørsmål:

Da har jeg forlatt ørneredet og flytta ut. Har bodd alene hele sommeren når muttern var i utlandet, men fortsatt litt skeptisk til å bo alene mtp. dårlige økonomi-vaner. Så, noen som har tips på å «leve billig»? Tenker da på rimelige matretter og generelle tips.

Kan slenge ut en god oppskrift selv:

Tunfisk og mais m/ løk på brød, dette er billig og sunt.

1 Boks tunfisk

1 Boks Mais

2 ss rømme

Avocado

2 ss Mayo

Salt & Pepper

2ts curry

1/4 Løk

Lag dressingen først, 50/50 mayo rømme. Ha i ønsket mengde curry (ca. 2tsk). Ha i tunfisk, mais og finkutta løk. Bland godt og ha på to rista brød, avslutt med et par tynne skiver avocado på toppen + salt & pepper. Masse proteiner og sunt fett, og dritgodt!

Svar:

Matrelatert:

– Sjekk denne nettsiden her

– Hvis det er mulig, finn en rimelig butikk, selv om det så betyr at du må gå lenger.

– Smør matpakke hjemme. 50 kr per dag blir 12.000 i året.

– Kjøp first-price produkter. Kjip emballasje, men jeg har enda ikke funnet ett produkt som ikke smaker godt.

– Følg kilo/liter-pris i butikken. Du kan ofte spare dobbelt så mye ved å kjøpe i større mengder.

Men det desidert beste tipset jeg kan gi deg er å føre regnskap per måned. Det er utrolig enkelt (enklere enn du tror) og veldig effektivt.  Små beløp ofte blir store beløp, og hvis man ikke har oversikt over hvilke ting man bruker unødvendig mye penger på, hvordan skal du da forvente å kunne forbedre økonomien?

Fra jeg begynte å føre regnskap så har jeg kuttet ca. 30-40% av alle utgiftene mine, fordi jeg har fått så mange OJ-opplevelser som har ført til at jeg har snudd livsstilen min deretter. Når man bruker penger så er det veldig enkelt å glemme det noen dager etter man har trekt bankkortet. Jeg kan garantere deg at du får noen store overraskelser hvis du gjør dette. Personlig blir jeg fortsatt overrasket hver måned.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.9/5 (7 votes cast)

Fem gode tips for å betale ned studielån kjapt

1. Utvikle en plan. Utvikle en plan for å betale ned studielånet før du kjøper hus, bil og alt det andre som skal kjøpes inn som voksen. Det er ikke dermed sagt at du bør vente med å kjøpe alt dette, men du må kanskje nedgradere boligen eller bilen din for å sette av en viss sum til nedbetaling av studielån hver månede.

2. Spar pengene dine. Hver sommer under hele din høyskoleutdanning bør du få en jobb eller praksisplass. Spar halvparten av pengene på en høyrente sparekonto der pengene dine vokser hvert år. Etter et par måneder bør du konsultere en finansiell rådgiver for å få høyest mulig avkastning på pengene dine. Etter utdanning kan du bruke de pengene spart gjennom alle årene på å betale ned studielånet.

3. Vær forsiktig med konsolidering. Ved å konsolidere studielånet vil du kombinerer dine lån i én betaling, men du vet ikke om det gir en lavere rente. Gjør omfattende forskning før du konsoliderer ditt studielån.

4. Søk etter fullt stipend. De siste årene har pengene blitt redusert fra budsjettet for høyskolestipend i Norge, så det er vanskeligere å få et stipend nå enn det var før.

5. Pass på at renten på studielånet ditt holder seg lavt. Prøv å unngå å utføre sene betalinger på studielånet. Hvis du har økonomiske problemer bør du ringe banken og informere dem om din situasjon slik at du kan få utsettelse – som forhåpentligvis vil være rentefri.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.7/5 (7 votes cast)

Hva er studielån

stipender et felles gjeld for alle som har uteksaminert fra universitet eller høyskole. Det kan sette et stort økonomisk press på folk, særlig hvis de har annen gjeld å håndtere i tillegg – slik som forbruksgjeld eller kredittkortgjeld. Dersom mye gjeld forårsaker et økonomisk press for deg kan gjeldskonsolidering være den løsningen du trenger.

Hvorvidt du kvalifiserer for konsolideringsassistanse vil avhenge av en rekke faktorer. Den første er hvor mye studielån og hvilken type studielån du har (om du har studert i utlandet eller Norge er essensielt for hva slags studielån du har).

Det finnes hovedsakelig to typer studielån – statlige lån og private lån. Statlige lån tilbys av det som i Norge kalles Lånekassen. Disse typer studielån har en tendens til å være lettest av de to for å kvalifisere til konsolideringshjelp.

Private lån vil vanligvis bli brukt når en person studerer i utlandet, som for eksempel i USA eller Tyskland. Disse lånene kan gjøre det vanskeligere for deg til å kvalifisere for gjeldskonsolidering, og du kan ende opp med å betale en høyere rente og avdrag for å gjøre det.

For å finne en kvalifisert og pålitelig gjeldskonsolideringspesialist har du flere muligheter. En av de beste valgene er å kontakte skolen din og finne ut om de anbefaler noen. De vil ha hatt mange studenter som går gjennom prosessen og vil kunne anbefale noen som de andre elevene har hatt gode resultater med.

Et annet alternativ er å kontakte dine lokale offentlige kontorer. De vil også ha behandlet mange mennesker som er ute etter denne typen tjenester, og bør ha litt informasjon om pålitelige tjenester.

Det er også en god del informasjon tilgjengelig på internett. I tillegg kan du ta et møte med banken din for å høre hvilke råd de kan gi for å betale ned hele studielånet ditt på den beste og billigste måten.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.1/5 (15 votes cast)

Personlig budsjett: Gjør det enkelt

Ingen liker regler. Men vi må alle innse at hvis vi ikke følger trafikkreglene og stopper ved rødt lys vil våre trafikkerte gater bli et eneste stort kaos. Hvis du ønsker å ha et vellykket personlig budsjett, må du følge reglene (i dette tilfellet èn enkel regel).

Mange tror at det er mange regler å følge når du skal sette opp et personlig budsjett. Noen folk tror at man må arbeide på budsjettet hver dag, og holde styr på hver krone du bruker – ellers vil ikke budsjettet fungere. De fleste overvurderer altså arbeidsmengden som er knyttet til et personlig budsjett.

De fleste mener også at å budsjettere er vanskelig. De tror du trenger å være en regnskapsfører eller utdannet økonom for å kunne skape og opprettholde et personlig budsjett. Feil igjen.

Budsjetter kan være mye arbeid, men de trenger ikke å være det hvis du følger en regel som går ut på å holde det enkelt. Ja, som mange ting i livet gjelder det å simplifisere også når du skal sette opp et budsjett for deg selv.

Ikke prøv å lage en komplisert serie av koblede regneark med fancy grafer og tabeller. Ikke prøv å mestre de mest kompliserte personlige budsjetteringsprogramvarene du kan få tak i på internett. Ikke tro at du må gå på skole og studere bokføring og regnskap for å få et budsjett som fungerer for deg. Hold det enkelt.

Start med et blankt ark, eller et tomt regneark, og lag en liste over hva du bruker penger på hver måned. En enkel liste.

De fleste kan ikke engang lage en liste over hva de bruker hver måned fordi de ikke aner hva de bruker pengene sine på. Ikke noe problem. Hold det enkelt. Ta en blyant og et stykke papir, og bær dem med deg overalt i hverdagen. Når du bruker penger skal du skrive det ned. På slutten av en vanlig uke vil du ha en god ide om hvor du bruker pengene dine og hva du bruker det på.

Deretter kan du lage et månedlig budsjett. Om du får penger (lønn/studiestipend) hver månede, så lager du et månedlig budsjett. Og med ukentlig; det samme. Ikke gjør ting vanskeligere enn det er.

Deretter lage en plan for hvordan du vil bruke hver lønnsslipp eller stipend. Det er mye enklere å bestemme hvordan du vil bruke pengene denne uken enn det er å prøve å budsjettere for de neste seks månedene. Du aner jo ikke om du har lyst på litt dyrere middag eller en ferietur om tre-fire måneder frem i tid, gjør du?

Les den setningen igjen: lage en plan for hvordan du vil bruke pengene dine. Det er den eneste grunnen for å lage et budsjett. Ved å holde styr på hvor pengene går kan du lage en plan for å bruke pengene der du ønsker å bruke dem.

Dersom du holder det enkelt og disiplinert vil budsjettet bli en suksess. Og husk; hvis du ikke følger denne enkle regelen vil din personlige økonomi være et rot og du kunne ende opp som personlig konkurs.

Sett i gang med et personlig budsjett i dag. Det lønner seg.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Snart skolestart og kostnader i sikte

Når skolesesongen er rett rundt hjørnet er det bare en ting foreldre tenker på – de forestående kostnadene. Utdanning er en primærrett og et relevant behov for alle barn, men det kan bli svært kostbart. Dette er en artikkel som først og fremst gjelder de foreldrene som sender barna sine på privatskoler som ikke blir støttet av staten, som feks Treider privatskole.

Det er enkle og effektive tiltak som foreldre kan bruke i å kutte kostnadene for sine barns skolegang. Oftest er disse tiltakene ofte tatt for gitt, men ikke gå glipp av dem – her kan du spare mye penger.

Organiser og spar penger

Hold en oversikt over dine barns utgifter og hold de organisert. Hvis du ikke er organisert vil du bruke mer penger. Små ting som blyanter og fargestifter kan ikke koste for mye, men hvis du fyller på rekvisita unødvendig mister du verdifulle penger i lengden.

Du bør også prøve å involvere barna når du setter opp budsjett og regnskap. Dette vil gi dem en følelse av eierskap og motivasjon i forhold til studiene sine.

Kjøp i store kvantum

Det er et grunnleggende økonomisk prinsipp som heter – «jo mer du kjøper, jo mer sparer du». Vel, dette er aktuelt hvis du kjøper et bestemt element som du virkelig trenger i nær framtid. I å kjøpe blyanter, for eksempel, vil du kanskje kjøpe en boks i stedet for å kjøpe en for hvert av barna.

Transport

Du vil kanskje vurdere å kjøpe barnet ditt en sykkel for at det skal bli billig og enkelt å sykle til skolen. Dette er ikke alltid mulig. De å finne en billig og sikker måte å bringe barna til skolen hver dag er en viktig ting. Skolens transporttjenester er et alternativ du kan se på.

Mat og drikke

Når du har tid og energi til å tilberede mat for dine barn bør du gjøre det. Du vil ikke bare spare på lommepenger som du uansett ville gitt til dem, men du er også sikret deg at barna spiser sunn og trygg mat.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Ungdom og privatøkonomi

Det er svært viktig å legge merke til at dagens generasjon unge mennesker blir mer og mer involvert inn i en masse ting som var ikke-eksisterende tidligere når det kommer til finans. Det viser åpenbart at for dagens ungdom ligger det en hel verden av muligheter innenfor deres rekkevidde. Teknologien har kommet veldig langt, også på det privatøkonomiske planet. Men med muligheter kommer tilsvarende ansvar. Og  det er ofte penger involvert. Nå, mer enn noen gang, trenger dagens generasjon å vite hvordan man skal håndtere sin personlige økonomi på en klok og ansvarlig måte. Det ansvaret er vektlagt enda mer for de som er studenter i Norge og i utlandet.

Ta tilfelle av en gjennomsnittlig collegestudent. Dagen starter rundt midnatt med enten en sen kveld på byen sammen med venner med pizza, eller en fullverdig fest med øl og vin. Det er lunsj og middag. Betaling for leie av strøm, oppvarming av huset og liknende er veldig dyrt. For ikke å snakke skolepenger til de som går på privatskoler i utlandet eller her hjemme i Norge. Studenter har en hel masse å tenke på når de skal sette opp budsjettet sitt for måneden.

Det er utrolig mange utgifter for en ungdom som kommer spontant, noe man må passe veldig nøye på.

Det er bare menneskelig å gi etter for presset om å bruke en hel masse penger når man er ungdom. Selv modne, ansvarlige og stabile voksne faller for det – så hvorfor skal ungdom få skylden for å ha vært litt dårlig med privatøkonomien sin?

Det virkelige problemet er mangel på utdanning og kunnskap når det kommer til økonomi. Har du sett Luksusfellen på TV3? Mange mennesker som ikke har tenkt til å se farene ved kredittkort ender opp der. Folk som har trodd at et lån er gratis helt til du ønsker å betale for det, og som i realiteten ikke har noe ønske om å endre på utgiftene sine til tross for at det går skeis måned etter måned.

De forbruksvanene som starter tidlig i livet overfører mange til voksen alder. Mange bruker mye penger på ting som har lite verdi i fremtiden. Og ungdom er så definitivt verstingene – kanskje spesielt studentene. Disse såkalte små tingene har en tendens til å stable seg opp og bli en stor økonomisk krise.

Alt bunner ned til kunnskap om generell økonomi. Jo tidligere, jo bedre. Fordi i den virkelige verden av kredittkort og boliglån er det vanskelig å gå seg vill. En jungel av begreper som skal læres, pugges og følges. Er du ungdom og ute og kjøre med økonomien, så bør du lære litt på denne nettsiden om hvordan du skal behandle pengene dine.

Tro meg; det er verdt det.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (9 votes cast)

Bortebostipend – flere og flere svindler

Spørsmål:

Jeg har dette halvåret bodd hjemme og gått det første halvåret på et ingeniørstudie. Har vært ærlig ovenfor lånekassen og oppgitt at jeg bor hjemme, dermed blir ingenting av lånet omgjort til stipend.

Det som irriterer meg grenseløst er at kompisene min har registrert seg som borteboere, men bor hjemme. De får da omgjort stipendet til lån og får dermed endel mer penger enn meg. Vurderer å gjøre dette til neste år jeg også, ser jo hva jeg går glipp av. Jeg bor også et stykke unna skolen og må derfor betale en god del i busspenger, synes derfor det er urettferdig at jeg ikke får noe i det heletatt.

Noen her inne som lyger til seg borteboerstipend og har erfaring med hvordan Lånekassen kontrollerer dette?

Svar:

Forstår at du er fristet, for det var jeg selv også. Fikk nemlig høre at jeg som 24-åring ikke fikk ei krone i stipend, fordi jeg bodde i mamma og pappas hus. Det er direkte latterlig, for de antar at man ikke trenger å betale en drit, bare fordi man bor hjemme…

Selv valgte jeg å ikke gjøre det, men tok opp 80k i lån. Hvis man blir tatt, så kan det som nevnt føre til at du ikke får hjelp mellom lånekassen, og da har du tråkket i salaten. Hvis du likevel velger å gjøre det, og blir tatt, så kan du alltids søke jobb.

Lånekassen er til for å gi unge studenter et tilbud – og spesielt de som er boende utenfor sitt eget hjem. Derfor er denne ordningen slik den er i dag, uten at det betyr at den ikke har forbedringspotensiale.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Overstige frikortgrensen

Spørsmål:

Jeg har 7000kr igjen på frikortet mitt! Og neste månede går arbeidskontakten min ut, og jeg er ferdig i det firmaet og skal heller ikke jobbe mer i år! Men til poenget:

Neste lønning vil bli på ca 10.000kr, noe som fører meg 3000 kroner over frikortet!

Vil de da trekke 50% av 3000 kroner som jeg overstiger beløpet på? Eller av hele beløpet – det vil si rundt 43,000 norske kroner?

Svar:

Det vil bli trukket 50 % av den summen du går over frikortet, noe som betyr at du ikke blir beskattet alle 40,000 norske kroner. All fornuft tilsier vel også at du ikke må betale staten 20,000 kroner når du har fått et frikort som tillater deg å tjene opp mot 40,000 norske kroner skattefritt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Studier, fravær og stipend – hva er reglene?

Spørsmål:

Noen som vet noe om dette? Vet at hvis man har stort fravær kan man miste stipendet, men er det noen absolutt grense på dette? Det begynner å balle på seg nå.

Hvordan fungerer det med gyldig fravær og sånn? Noen med peiling?

Svar:

Tror dette er ganske individuelt fra skole til skole, og hvilket nivå det ligger på.

Normalt så er det en «uformell regel» som sier 20%. Over dette – så kan ting begynne å skje.

Når jeg gikk vgs hadde jeg nesten 50% fravær, og lærerene truet med å gi beskjed til lånekassen. Men det skjedde ikke. Selv om jeg vet om folk som har fått stipendet stoppet – da de kun møtte opp de første ukene, for deretter å gi faen.

Private høyskoler rapporterer ikke inn fraværet til Lånekassen, kun endelig standpunkt. Jeg har gått på Noroff og går nå på NKF – ingen av de rapporterer inn høyt fravær til lånekassen. Selv ikke studenter som har sluttet eller «gitt opp». Sier kanskje seg selv, siden de som får stipend og lån fra Lånkassen må betale skolen med dette.

På VGS kan man godt få stryk i et eller flere fag. Uten at det går utover stipendet. Jeg strøk også til eksamen ved anledning – og fikk ikke omgjort stipend til lån.

På høyere utdanning. Er hele stipendet lån – inntil man har bestått eksamen. Da gjøres noe av lånet om til stipend. Består man ikke, blir alt man får fra lånekassen lån.

Men….. det er jo ikke verre enn å ringe Lånekassen og spørre selv.

I dagens arbeidsliv ser de fleste først på fraværet for deretter å se på karakterer. Fravær betyr alt. Det viser hvor pliktoppfylende du er. Så får du heller sove i timen om du absolutt vil.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.4/5 (8 votes cast)

Har jeg fått lån ufrivillig?

Spørsmål:
Hei. Jeg har søkt om «bare stipend» hos lånekassen siden jeg hadde litt penger fra før som jeg kunne finansiere dette studiet med.
Var litt seint ute med å søke, så fikk inn hele beløpet ved èn utbetaling.

Fikk 30 000 som jeg putta rett inn på en lukket konto som jeg ikke får noe ut ifra..

I etterkant viser det seg at at saksbehandler har gjort en feil og gitt meg full støtte for lån og skolepenger (når jeg ikke har søkt om det engang)

Har rett og slett ikke 20 000,- å betale tilbake nå.. (som lånet er på når noe er omgjort til stipend etter at jeg sto på eksamen).
Og vil jo ikke ha et lån heller..

Hva har jeg rett på her? Hva kan jeg gjøre i forhold til lånekassen?

Svar:

Lånekassen er en grei kreditor. Forklar situasjonen din for saksbehandler og be om betalingsutsettelse.
Lån i lånekassen er jo uansett rente- og avdragsfrie så lenge du er student (og noen måneder/år etter fullført studie), så du taper ingenting på å ha et lån hos dem så lenge du studerer.

Siden du har såpass god kontroll på økonomien og setter pengene inn på en lukket konto burde du tatt opp fullt studielån og satt hele beløpet inn på kontoen. Når du da er ferdig med å studere og de begynner å skal ha renter betaler du inn hele beløpet og nyter godt av rentene du har fått på pengene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Konkrete sparetips som student

Vi samlet noen konkrete sparetips til deg som er student slik at du kan spare mer penger enn det du allerede gjør, og forhåpentligvis skaffe en litt mindre stressende hverdag. Studielånet er helt greit å leve på om man er litt økonomisk. Spontanflyturer til Aya Napa osv bør man kanskje se bortifra til fordel for pasta og husleie.

Lag deg lunch å ha med på skolen, det sparer du mye på. En pastasalat koster 30-45 her. Ved å koke pasta, kutte litt salat og slenge oppi et par biter fetaost lager jeg stort sett samme guffa og det koster vel maks 10-15 kr.

Ta også med deg pulverkaffe og kopp i sekken fremfor å kjøpe kaffe fra maskinene. Jeg har lagt igjen et lite nasjonalbudsjett i kaffemaskinen innen jeg fant ut at det var en dyr og dårlig måte å få mine edle dråper på.

Skaff deg en skrotsykkel du kan trille rundt på. Det er billigere enn buss/taxi og er tross alt sunt å skaffe seg litt frisk luft i blant. I tillegg er det helt gratis – noe som passer oss studenter helt ypperlig.

Innvandrerbutikker og mindre småbutikker pleier å ha mye billigere grønnsaker enn hva store butikker har. Eksempel herfra: Coop konsum-tomater kostet 41 kr kilo. I Jaffas-affär i nabobygget koster tomater 12 kr kiloet og er samme eskene de ligger i!

Finn deg venner som ikke nødvendigvis må drikke seg retard hver helg. Vi i min gjeng pleier heller å kjøre fredagsmiddag der vi kommer sammen hos noen, lager god mat, knekker ei flaske vin og bare sitter og skravler. Kanskje går en tur ut på pub og tar 1-2 øl men ikke noe mer enn det. Funker overraskende bra og er billig for god mat når alle spleiser.

Jobb ved siden av studier.. Det kommer helt an på hva du leser og hvor lett du har for forståelse av studiet ditt. Jeg velger å heller jobbe i ferier der jeg har «fri» fra skolen sånn at ikke jeg sliter meg ut resten av året. Mange studieveier er faktisk ganske tunge og krever mye arbeid fra studentens side og det er ikke alle som har tid eller ork til å jobbe ved siden av studier. For tiden har jeg 12 timer+ skoledager og da er det ikke mye overskudd til kundebehandling eller å sitte i kassa på rimi for min del..

Er forresten mye penger å spare på å velge x-tra og coop varer osv. «billigmerkene» har stort sett samme kvalitet som de dyrere, jeg har i hvertfall ikke merket noen forskjell på vaskemiddelet jeg bruker for eksempel.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Hvordan er overgangen fra jobb til student økonomisk?

Mange vil slite når det kommer til å begynne på studier etter å ha jobbet et par år, da man er vandt til at økonomien er god og levevilkårene deretter. Derfor er det et sjokk for mange når de innser at de kun skal leve på 6700 kr/mnd, noe som gir en del problemer. For min del gikk det for øvrig helt greit, og jeg forteller om min historie om hvordan overgangen fra jobb til student gikk rent privatøkonomisk.

Jeg synes jeg klarer meg ganske bra. Jeg er ganske så fornøyd med stedet jeg bor (det er bedre enn jeg hadde forventet meg av mitt første bosted utenom barndomshjemmet). Jeg bor sammen med kjæresten min og vi betaler 3500,- i måneden hver. Strøm kommer i tillegg, men internett og TV er inkludert.

Jeg begynte å studere i høst og hadde jobbet våren og sommeren. Jeg har lenge vært vant med å ha ganske greit med penger (jeg har jobbet i flere år) og dermed vært vant med å kjøpe det jeg ville ha (innenfor rimelighetens grenser) og har hatt egen bil siden jeg var 18. Noe jeg gruet meg veldig til da skulle begynne å studere var å ikke ha noe penger til overs og at jeg måtte selge bilen.

Rundt 7 måneder inne i opplevelsen må jeg si at jeg ikke kan klage. Jeg har flyttet til Trondheim og med mindre du bor i urimelig avstand til sentrum så er bil totalt unødvendig (hadde jeg fortsatt bodd i Oslo så hadde kanskje synet vært annerledes). Jeg har vel tatt kollektivt 3 ganger i løpet av tiden min her oppe.

Noe av grunnen til at overgangen har gått såpass bra er nok fordi jeg for det første har klart i en viss grad å moderere forbruket mitt. For det andre så hadde jeg en lønnsutbetaling som kom etter at jeg hadde flyttet. Dermed hadde jeg ekstra penger som jeg kunne spe på studielånet med hver måned. 6500,- er for lite (jeg leste bl. a i en studentavis at en forsker mente at 6500,- er det et menneske mellom 20-60 bør ha å leve for etter at boutgifter er betalt) for at jeg skal kunne ha det fint økonomisk.

De ekstra pengene mine gjorde at jeg klarte meg frem til jul (da nærmet de «ekstra» pengene seg null). Til jul fikk jeg penger av de fleste så da ble «fondet» pustet liv i. Det at jeg nettopp har hatt bursdag hjelper også på. Nå satser jeg på at jeg skal klare meg med dette frem til sommeren da jeg skal jobbe for å bygge meg opp en ny buffer.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Hvordan klare seg økonomisk som student

Mange studenter klager over den lave utbetalingen man får fra staten her i Norge. 6700 kr per måned ligger et normalt studielån på, og i de store byene som Bergen og Oslo får man neppe levelige bovilkår til under 4000 kr pr/mnd + strøm. Med andre ord har man rundt 2700 kroner å leve på som student i Norge – om man er heldig med hvor man bor.

Her skal jeg gi en pekepinn på hvordan man kan klare seg økonomisk som student i Norge. Selv er jeg økonomistudent på første året og har litt i underkant av et års erfaring med å klare meg på denne skrantne økonomien.

I tillegg til høye boligpriser over alt har vi på mitt studie materialkostnader som er svært høye, og som er umulige å planlegge. Om jeg må levere to skalamodeller på en uke er jeg nødt til å kjøpe inn materialer til dem, samme hva det koster, noe som igjen gjør at jeg må være forsiktig med hvordan jeg disponerer pengene mine.

Jeg jobber hver ferie, hver fridag, tar meg sjelden råd til unødvendige utskeilser som restaurantbesøk og sushi på ukedagene. I tillegg bor jeg ganske gunstig da familiesituasjonen min tillater meg dette. Og jo – jeg skatter 36%, og det gjør de fleste andre studenter også, fordi de fleste andre studenter MÅ jobbe mye for å få endene til å møtes. Slik er rett og slett hverdagen blitt.

Det er utrolig mange som IKKE er så heldige, som har et enda trangere budsjett enn gjennomsnittet (som er ille nok med dagens utbetaling til studenter). Problemet (som sagt) er at det i praksis umuliggjør seriøs, høyere utdanning da man må fokusere hele tiden på å skaffe seg penger i stedet for å sitte med nesen i boken på lesesalen.

Vil gjerne også nyansere mange utenforståendes syn på «ferie». Det er ikke slik at studenter flest har masse ferie. Selv har jeg ikke ferie. Vi har ikke høstferie, ikke vinterferie. Vi har riktig nok sommerferie og juleferie, men da går tiden med til jobbing. Jeg har ikke hatt en skikkelig ferie siden jeg begynte på studiet mitt, men skal innrømme at jeg nok ikke har det like ille som de som er realfagsstudenter eller jusstudenter.

Nå er det en gang slik at i dette landet så har man ordningen med studielån og -stipend. Hensikten er at alle skal ha muligheten til å studere og at foreldrenes inntekt ikke skal avgjøre hvorvidt du kan studere eller ikke. Det følger av dette at hverken foreldre eller fremtidige studenter legger seg opp noe særlig penger til studietiden slik man f.eks. gjør i USA.

Med dette i bakhodet burde det være opplagt at studenter burde få nok i studielån og -stipend til å ikke bare overleve, men også leve et verdig liv som fulltidsstudent uten å være tvunget til å jobbe for å kunne unne seg et nytt par sokker. En løsning fra staten ville naturligvis vært at man kunne lånt mer penger til en litt høyere rente enn det man egentlig får slik at de som betaler høy husleie og fokuserer på studiene har et bedret alternativ.

Men fra personlige erfaringer til gode tips – her er noen tips til deg som ønsker å ha en god økonomi mens du er student.

– Pass på hvilke butikker du kjøper maten din i. De store matvarehusene har en betydelig økning i pris i forhold til butikker som Rimi og Rema 1000. Bunnpris er også et godt alternativ for studenter.

– Ikke dra ut og drikk øl mer enn to ganger i uken. For det første er det dårlig for helsen, og for det andre blir det svært dyrt. Hold deg på matta i ukedagene og skei heller ut i helgen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.8/5 (8 votes cast)

Økonomistudenter og personlig økonomi

Dette innlegget er skrevet av en økonomistudent som har et lite innlegg om privatøkonomi hos seg selv og sine medstudenter. Det har faktisk blitt hevdet at økonomistudenter er flinkere til å ha orden på sin personlige økonomi enn det andre studenter har. Som kjent er det å være student synonymt med trang økonomi og lite materiell frihet.

Selv har jeg gått nærmere ett år på en av Norges beste handelshøyskoler der samtlige i min klasse har et høyt snitt fra videregående skole, noe som betyr at vi har med relativt oppegående mennesker å gjøre. Allikevel ser jeg enkelte punkter der folk er forskjellig på, blant annet privatøkonomi. Du har egentlig to typer økonomistudenter; de som tar inn over seg det som blir presentert i forelesningene, og de som ikke gjør det.

For det å være 20 år og økonomistudent kan by på så utrolig mange fristelser. Utelivet, ferier og sløsing er blant de største fellene studenter faller i når de snuser på sitt første år på skolebenken. Studielånet som gis ut kommer på 6700 norske kroner pr år 2011, noe som mange mener er alt for lite. Dessverre faller mange studenter for fristelsen ved å ta på seg forbrukslån og kredittkortgjeld i ung alder som følge av at de blir presset til å delta på diverse sosiale aktiviteter som koster penger.

Men nå er det ikke først og fremst økonomistudentene som sklir mest ut økonomisk. Universitetsstudentene har generelt en mindre økonomisk sans, og sliter mer med uttrykk som «rente», «tilbakebetalingstid» og «forbrukslån». Dette kan ofte skape problemer som følge av at de klikker seg rundt på alle de mest fristende tilbudene hva gjelder finans og lån som finnes på internett, noe som med tiden fort kan bli ganske dyrt.

Konklusjonen vil da bli, om det er mulig å få noen konklusjon ut av dette, at økonomistudenene jevnt over har et større forbruk, men samtidig større kunnskap rundt økonomiske uttrykk. Derfor kan man kanskje likestille hvem som klarer seg best privatøkonomisk i studietiden, men det som er sikkert er at de aller færreste studenter ser seg fornøyd med den summen studielånet ligger på.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Heltidsstudent

Spørsmål om skatt 2008:
Jeg var i inntekts året 2008 heltidsstudent. Hadde inntekt på 12000 kr.Min mann var forsørger. Hvordan skal jeg og min mann lignes? Vi har tidligere blitt lignet i skatteklasse 1E.

Svar:
Du tjente i 2008 så lite at dere skal lignes i skatteklasse 2. Sjekk at det står klasse 2 E skatteoppgjøret.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Skolestart forut

Skolestart forut – Skolevesker med innhold for 94 millioner kroner. 68.000

barn er på vei i skole. Nordea har lagt et budsjett for skolestart. Tenk på pengene, for det er stor prisforskjell. Ta barna med på råd, så lærer de om pengenes verdi.

For 68.000 håpefulle 6-årig er årets sommerferie særlig lang.
Til august venter barnehageklassen og et nytt liv som skolebarn. Nå skal det kjøpes utstyr til skolestart.

Men hvordan ser et startbudsjett ut?
I skjemaet finnes en beregning av en dyr, en billig og en gjennomsnittlig løsning.
Skolestartbudsjett Skolestart utstyr: Dyr utgave Billig utgave Gjennomsnitt
Skoleveske 699 kr. 69 kr. 384 kr.
Penalhus 199 kr. 39 kr. 119 kr.
Drikkeflaske 100 kr. 15 kr. 57,50 kr.
Matkasse 80 kr. 25 kr. 52,50 kr.
Bag/- pose 150 kr. 20 kr. 85 kr.
Sko 499 kr. 99 kr. 299 kr.
Sportsgenser 200 kr. 40 kr. 120 kr.
Sportsbukser 300 kr. 80 kr. 190 kr.
Bokbind og småting 75 kr. 75 kr. 75 kr.
Sum 2.302 kr. 462 kr. 1.382 kr. 68.000
barn 156.536.000 kr. 31.416.000 kr. 93.976.000 kr.

For hvert barn skal det gjennomsnittlig investeres 1.382 kr. i skoleutstyr. På landsplan betyr det at det blir kjøpt utstyr for 94 millioner kroner, og det er store

prisforskjeller.
Den dyreste løsningen er fem ganger så dyr som den billigste.
Ovenpå en dyr sommerferie vil noen foreldre kanskje overveie, hvor pengene skal komme fra. Men allerede 20. juli fikk de 6-årig foreldrene den kvartalsvis småbørnsydelse på 3.081

kr.

Hvis barna ønsker seg en helt bestemt dyr skoleveske eller seige sportssko, som er på mote for tiden, kan pengene kanskje finnes likevel. Det kan være en god ide å leke med

prisene sammen med den 6-årig.

På den måten kan barnet være med til å prioritere. Barnet kan på den måten lære å velge mellom både billige og dyre produkter. Og ved å gi barna innflytelse, lærer de noe om hvor

langt pengene rekker.

Barnehage blir til SFO
Tiden i barnehagen er forbi. Tall fra Innenriks-og-Helsedepartementet viser at gjennomsnittsprisen for en heltidsplass i barneshagen for barn på 3-5 år var på 1.621 kr. i 2005.
Det tilsvarende tallet for skolefritidsordning, SFO for de 6-9-årig var 1.189 kr. i 2005. Det svarer til at det med skolestarten og den nye pasningsordning utenfor skoletid

ligger en besparelse på mer enn 400 kr. om måneden eller knapp 5.000 kr. om året i forhold til utgiften til barneshagen.

Store prisforskjeller
I de billigste kommunene koster en SFO-plass omkring 700 kr. og i de dyrene omkring 1.600 kr. pr. måned, eller mer enn det dobbelte.

Sparing til barnets utdannelse
Hvis foreldrene ikke allerede har gjort det, kan de overveie om de lavere stellstakstene skal veksles til en barnessparing til skolebarnet. En barnessparing er en konto, hvor

foreldre og andre familiesmedlemmer kan innbetale penger. Pengene kommer barnet til gode sen f.eks. til hjelp til en utdannelse. Det må maksimalt settes 3.000 kr. inn på en

barnessparingskonto hvert år. Man kan eksempelvis velge å sette 250 kr. inn på kontoen om måneden. Det svarer til 3.000 kr. etter et års sparing.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)

Studiestart og utsikt til store utgifter

Tusenvis av nye studenter skal i gang nå. Studiestart betyr utsikt til investering i bøker, PC og i fremtiden, men det kan lett løpe løpsk. Les hvordan du unngår fellene.

Studiestart betyr kjøp av bøker. Mange skal også investere en mindre formue i en ny bærbar datamaskin med relevant elektronisk tilbehør. Den tid er forbi, hvor en student kan

nøye seg med en billig kulepenn og en linjerte blokk.
Lån og ÅOP
Uansett mulighetene for SU, SU-lån og erhvervsarbeid vil noen unge bli fristet av et raskt lån, når pengene skal strekke til bøker, ny PC og mye annen. Reklamer for IT-utstyr,

som er perfekt til den studenten, har tilbud om billige produkter og dyre lånemuligheter, hvor renter og kostnader er på opp til 50 % om året.

Tar den studenten imot et lån til f.eks. 199 kr. om måneden i 62 måneder, altså i godt fem år, ender prisen på den bærbar datamaskin på 12.338 kr. selv om kontantprisen bare er

5.999 kr. i dag. Den billige datamaskinen ender med å koste det dobbelte, før den er betalt, hvis den studenten aksepterer en kredittavtale i butikken.

Derfor er det god økonomi i å sjekke hva et lån eller en kassakreditt koster i en egen bank. Prisen på et lån uttrykkes ved’ de årlige kostnadene i prosent’ (ÅOP). (
ÅOP) inneholder: Renten, stiftelsesgebyr, løpende provisjon og gebyr.
Det er en god ide å se både etter ÅOP og de samlet kredittkostnadene, som skal opplyses som et beløp. Så er det praktisk å regne ut hva datamaskinen kommer til å koste.
Pengene forsvinner
Det er ikke alle som synes at det er særlig smart å legge et budsjett. Og det er nok derfor, at fenomenet’ mystery spending’ er så utbredt. «Mystery spending» dekker over at

pungen er tom, uten at vi kan huske hva vi har brukt pengene til. Unge mellom 18-24 år er den aldersgruppen som bruker flest penger uten å kunne huske hva pengene er brukt til.

Det viser en undersøkelse fra Visa i Storbritannia.
Å legge budsjett er en risikofri investering
Uansett om man er vant til å legge et budsjett eller ikke, kan det anbefales for å forebygge at pengene forsvinner ut i den blå luften. Studiestart er et godt tidspunkt til å

legge nytt budsjett, fordi inntekter og utgifter normalt vil endre seg, når man blir studenter. Noen flytter hjemmefra, andre går fra et jobb på full tid til SU og deltidsjobber.

Budsjettlegging gir innblikk i egen økonomi. Mange banker har et elektronisk budsjettskjema på hjemmesiden eller i nettbanken. Man kan også få et papirskjema. Invester tid i egen

budsjett. Det er god og risikofri investering. Budsjett er som regel bygget opp med mange felt. Feltene er ment som en huskelapp og en hjelp til brukeren, så alle hverdagens

utgifter kommer med.
Erfaringene viser at jo færre penger det er til rådighet, jo mer behov er det for et budsjett, for å unngå overtrekk på kontoen.

Se f.eks. et budsjettskjema her
Gode råd trenger ikke være dyre

* Sjekk om din utdannelse er Su-berettiget
* Søk et studierelevant arbeid. Du tjener penger som supplement til din SU og får erfaring. Sjekk hva du må tjene ved siden av SU. Les mer på su.dk
* Søk SU i god tid, så du unngår å vente på pengene
* Husk å endre skattekart, så inntekten er korrekt og du unngår etterskatt
* Sjekk gjennom din kommune om du kan få husleietilskudd (boligsikring)
* Husk, å sjekke dine behov for egne forsikringer, når du flytter hjemmefra
* Legg ditt budsjett i din Nettbank, og få overblikk over din økonomi
* Begrens din kontantbeholdning i pungen
* Bruk bankkort så har du styr på hva pengene går til
* Kjøp billig eller brukt – også når det gjelder lærebøker
* Spør alltid etter studierab
* Gjem kvitteringer/garantibevis for varer du kjøper, og for betalte regninger
* Kjenn dine rettigheter når varene har mangler eller det er kløn med en avtale.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Student – bolig og hybel

Nå som det er så vanskelig for studenter å få leie hybler eller bolig til en overkommelig pris er det kanskje på tide at staten tar et ansvar? Kan staten, eller bør staten bygge nye store hybelhus eller andre typer boliger for å hjelpe de svakest stilte studentene? Hva syns du?
Skal det være slik i Norge at man må jobbe fulltid ved siden av studiene for å tjene nok penger til å leve og bo? Hvor god læring får man egentlig da? Hva er din erfaring?

Hva er løsningen på boligproblematikken?

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Kredittkort student

Kredittkort gir deg som forbruker muligheten til å foreta kjøp og kontantuttak i minibank, på kreditt. Det siste innebærer at det du handler eller tar ut på kreditt, er et lån. Kredittkjøp pleier å ha opp til 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Betaler du ikke hele beløpet ved forfall påløper dyre renter, alt fra 15 til 25 prosent av beløpet du har brukt på kreditt, over et år.

Bank gir studenter kredittkort automatisk

DnB NORs nye studentpakke består av både betalingskort og kredittkort. – Dette er kynisk gambling, sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.
Han advarer mot kredittkort, og ser på det å få et kredittkort som å få et lån uten søknad og kredittvurdering.

– Dette er en kynisk gambling på at de skal misbruke dette kortet mens de er studenter, og så har banken en melkeku når studentene kommer i arbeid, sier Scheldt.
DnB NORs student-kredittkort har en standardgrense på 5.000 kroner, men den kan økes til 25.000 kroner etter søknad og kredittvurdering. Renten er på 17,4 prosent i året, dersom en ikke betaler regningen innen forfall.

Kredittkort for studenter
Banken leverer kredittkort hvor du får samme PIN-kode på bankkort og kredittort.

Flere fordeler:

* Transkasjoner vises i nettbanken

* Smartkort gir større sikkerhet.  Kortet er vanskeligere å kopiere og kortbetalingene dine er sikrere.

* Kortet har inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.

* En gang pr måned får de en oversiktlig faktura over det du har brukt kortet til både i posten og nettbanken.

Som student er det ikke alltid jeg har så mye penger på brukskontoen og av og til kommer man over noe man virkelig trenger eller et godt tilbud. og da hadde det vært greit med et kredittkort,  jeg har jo penger til disse tingene, bare ikke på riktig konto. men de finnes så mange kort der ut. er det noen som har kredittkort å anbefale?

Jeg fikk kredittkort med grense opp til 5000kr gjennom banken min. Det var en del av en pakke. Studentpakke. Jeg kunne ikke velge den bort heller. Men det har jeg hatt i 4 år og har enda ikke brukt det.
Hvis banken din ikke kan tilby deg kredittkort, tviler jeg på at du får kort noe annet sted, som du ikke må betale årsavgift på. Tror uansett det er vanskelig å få kredittkort så lenge du er student uten fast inntekt, så lenge du ikke får det hos banken din.

 Bank gir studenter kredittkort automatisk

I DnB NORs nye studentpakke ligger det et betalingskort og et kredittkort med en maks grense på 25.000 kroner, skriver forbruker.no. Renten er på 17,4 prosent i året, dersom en ikke betaler regningen innen forfall.
– Jeg har bare ventet på dette. Vi har i dag mer i gjeld enn før den siste bankkrisen. Jeg synes DnB NOR opptrer uanstendig. Det burde vært ulovlig. Dette er kynisk gambling, sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen. Han advarer mot kredittkort, og ser på det å få et kredittkort som å få et lån uten søknad og kredittvurdering.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.5/5 (8 votes cast)

Studieøkonomi – aktive valg eller dårlig økonomi med kredittkort?

August gir tusenvis av unge økonomisk hodebrudd, hvis de skal i gang med en utdannelse. Visste du at din studiesstart lett løper opp i 10.000 kr. til srustur, bøker og bærbar datamaskin, allerede før du går i gang? Du unngår pengestress ved å ha fokus på ditt budsjett fra starten. Treffer du aktive valg eller har du en hovsaøkonomi?

Test deg selv
Kredittkortutgiftene overrasker

Rust-klokke med mat og drikker: 1.050 kr., bærbar PC: 4.995 kr., USB-Key: 400 kr., bøker: 3.000 kr.
Sånn kan regnestykket lett se ut i perioden opp til starten på en ny utdannelse. Utgiftenes størrelse kommer bak på mange. Skifter du samtidig bolig, kommer det flytteutgifter og boliginnskudd oven i. de fleste utgiftene skal du betale, før den første SUEN står på kontoen.
Unngå pengestress

Har du en sparing å tære på, slipper du for å få pengestress allerede innen studiestart. Men de fleste studentene opplever før eller senere stress over at inntekter og utgifter ikke alltid henger sammen. Det mest effektive middelet mot pengestress er å holde hus med alle utgifter. Både store og helt små beløp skal telles med. Det gir overblikk over, når det skal holdes igjen, og når det er luft i økonomien til en tur i byen.
Continue Reading →

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)