Kategori | VALUTA

RSS feed for this section

Skal du ut og reise eller er du villig til å spekulere i valuta? Her finner du råd og tips.

Valuta for penga heter det. Nå er det vel ikke det utrykket folk flest tenker på når man nevner ordet valuta. Valuta er så mangt. Først og fremst penger, så andre ting. Det er det man mener når man sier valuta for penga. Men tilbake til penga. Skal du ut og reise tenker du vel at du må ha med det penger i den valutaen landet dy reiser til bruker. Mne det stemmer ofte ikke lenger. Før var det sånn ja, men nå holder det å ta med seg visakortet sitt. Hvis du har visakort i skandiabanken så er det gratis å bruke det i utlandet. Det er ikke mange andre banker som gir deg det. De andre skal ha en viss prosent + et «valutapåslag». Noe så dumt. Altså påslag på valutaen. Den måte å legge gebyrer på valuta på er gratis penger for bankene. Vi anbefaler deg å sjekk skandiabankens tilbud hvis du skal ut å reise. Man skal ikke tape mere en man må på valuta og valutatransaksjoner heller.

Det er gode tider for den norske krona akkurat nå. Å kjøpe utenlandsk valuta er meget billig og man skal tiår tilbake i tid for å kunne få så gode valutakurser som nå. USA er ekstremt billig akkurat nå sett i forhold til for noen år siden. Valutaursen på US dollar i forhold til norsk krone er over 30 % lavere enn for kun få år tilbake. Det gjør det lukrativt å besøke USA. Engelske pund er også billige og en helgetur til London frister ekstra i disse dager.

Over lang tid kan man nok vente at valutakursene på de utenlandske valutaene vil ta seg opp igjen, men det er foreløpig veldig få investorer som investerer i utenlandsk valuta i den tro at de vil gjøre store penger på det raskt.

Unngå å bli svindlet

Har man først gått til anskaffelse av et kredittkort, har man også påtatt seg et ansvar for hvordan det brukes. Utviser man normal forsiktighet og bruker sunn fornuft er det meste risikofritt, men likevel hender det fra tid til annen noen forsøker seg på et svindelnummer, og da er det greit å være litt føre var.

Noen av de tingene man kan gjøre for å unngå å bli svindlet er for mange en selvfølge, men her kommer likevel en kort liste over de viktigste punktene:

–  Ikke oppgi hverken kredittkortnummer eller personnummer til noen.

–  Aldri slipp kortet av syne. Skal du bruke det til betaling på for eksempel en restaurant, be om å få gjøre det ved bordet.

–  Skal du bruke kortet til betaling på internett, vær sikker på det benyttes en sikker tilkobling ved transaksjonen. Dette ser man enkelt ved at nettadressen starter med “https” istedenfor “http”.

–  Ikke oppbevar kort og kode samme sted. Aller helst bør du memorere koden og brenne den.

–  Aldri svar på eposter vedrørende kredittkortet ditt. Profesjonelle selskaper vil ikke benytte epost til annet en informasjon om nye tjenester og lignende.

–  Ta vare på alle kvitteringer knyttet til bruk av kredittkortet. Dobbeltsjekk så disse opp mot regningen når den kommer. Se etter uregelmessigheter.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)

Ta opp lån til russetiden – hvilke lån?

Det er veldig mange som føler et press når man begynner å nærme seg russetiden. Alkohol, lydanlegg og øvrige kostnader hoper seg opp i det man entrer russedressen og er klar for en 30 dagers lang fylletur. Det mange ikke tenker på er de økonomiske konsekvensene en slik fyllefeiring kan få – og det er da tid for å ta opp lån for å dekke over noe av det som kan dukke opp fortløpende.

Et forbrukslån er nok det mest gunstige man kan få tak i for å finansiere russetiden. Ikke bare har du muligheten til å skaffe deg et stort lånebeløp – du vil også ha en ganske gunstig rente og muligheten til å betale ned lånet så fort som overhodet mulig. Hvis det er noe du ikke trenger etter russetiden når du er klar til å begynne å studere, så er det nettopp et lån hengende over deg som du vil slite med i lang, lang tid.

Et forbrukslån er ikke slikt.

Har du først tjent de pengene du skal betale ned lånet med, så er det ingen som tvinger deg til å holde deg til den lange nedbetalingsplanen som helt sikkert blir gjenspeilet. Men det finnes også et annet alternativ til dette lånet, og det er noe som kalles kredittkort. Her kan du få avdragsfritt lån på selve kortet i opp til seks uker.

Sjekker du ut hvilke kredittkort som tilbys, så kan du også få en oversikt over dette på våre sider. Ikke bare kan du skaffe deg en gunstig rente, men du kan også vente til hele russetiden er over før du i det hele tatt tenker på å betale ned noe. Har du en lønnsslipp fra jobben ventende der i det fjerne, så vil både forbrukslån og kredittkort være fint for å finansiere russetiden.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.4/5 (8 votes cast)

Valuta: Euro i månedens svakeste punkt

Offentliggjort 15.06.11 kl. 16:57

Euro ligger onsdag ettermiddag på sitt svakeste leie mot dollar i juni.

Usikkerhet om situasjonen i Hellas, og hvordan gjeldskrisen vil spille inn på den europeiske økonomien som helhet, reduserer appetitten på euro.

Euro koster onsdag ved 16.15-tiden 1,4300 dollar mot 1,4480 dollar ved dansk børsstengetid tirsdag kveld.

– Det er fremdeles bekymringer om Hellas, og generell usikkerhet om hvordan landet kan unngå statsbankerott. Dette kan skade den finansielle sektoren og er en årsak til å selge euro, sier valutahandler Tsutomu Soma fra Okasan Securities, til Bloomberg.

Imens handler den sveitsiske francen fortsatt omkring det sterkeste nivået mot euro noensinne, noe som har styrket troen på at den sveitsiske sentralbanken (SNB) vil holde renten nær null på rentemøtet sitt torsdag.

– De siste styrkingene av franc må ha kommet som et sjokk for SNB. Den vil ikke risikere å heve renten nå, sier økonom Alessandro Bee fra Bank Sarasin til Bloomberg. Samtlige økonomer spurt av Bloomberg venter at SNB vil fastholde renten torsdag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Nytt gresk statsråd varsler krig mot krisen

Offentliggjort 17.06.11 kl. 18:17

Hellas kan reddes fra den enorme gjeldskrisen, mener landets nye finansminister, Evangelos Venizelos som ifølge kommentatorer står med den største oppgaven av alle statsrådene i den greske regjeringen.

Venizelos som er tidligere forsvarsminister, sa på en pressekonferanse at han nå går i gang med en «riktig krig».

Han legger til at han har påtatt seg jobben av «patriotisk plikt» og ber om bred støtte til å gjennomføre de nødvendige reformene.

– Vi ber om politisk konsensus, slik at vi kan bygge opp en sosial konsensus, sier Venizelos.
Barsk sparerunde

Statsminister George Papandreou kjemper for å samle støtte, selv innen sitt eget parti, til enda en barsk sparerunde, som han er under stort press fra EU og Det Internasjonale Valutafond (IMF) for å gjennomføre.

Venizelos legger til at han fortsatt bakker opp om spareplanen, som parlamentet skal stemme om sist på måneden, men at han vil gjøre det «på kreativt vis».

– Det er bare sammen med folket, samfunnet og produksjonkreftene at Hellas kan møte denne historiske utfordringen, sier den nye finansministeren.

Han legger samtidig opp til dialog med de tusenene av demonstranter som gjennom de siste ukene har beleiret parlamentet i Athen i protest mot spareplanene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Gresk konkursfrykt har aldri vært større

Offentliggjort 16.06.11 kl. 17:54

Frykten for en gresk statsbankerott har aldri vært større. I hvert fall hvis man skal tro finansmarkedene og utviklingen i forsikringer mot en gresk kollaps. Det skriver Bloomberg News.

Prisen på en forsikring er torsdag steget med 280 basispoeng til historisk høy 2050 for en CDS, Credit Default Swap. Dermed skal man betale en rente på 20,5 prosent årlig for en forsikring.

Det indikerer ifølge Bloomberg News at markedet innregner en risiko på 81,5 prosent for at den greske staten ikke vil kunne leve opp til gjeldsforpliktelsene sine innen de kommende fem år.

CDSer er en forsikring imot en såkalt creditevent. I forbindelse med kredittkrisen kostet disse forsikringene dyrt, da banker som Lehman Brothers gikk konkurs og utløste store utbetalinger.

CDSer for Irland og Portugal er steget til 802 og 814 torsdag.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (56 votes cast)

Spørsmål om valuta og samfunnsøkonomi

Spørsmål:

«Kursen på den norske kronen har betydning for den norske utenriksøkonomien og sysselsettingen. Ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og vurder hvordan en svekkelse av den norske kronen vil kunne virke inn på norsk utenriksøkonomi og sysselsetting. »

Hadde blitt kjempe glad om noen kunne gi meg et svar på denne. jeg står helt fast. Dette er et spørsmål innenfor samfunnsøkonomi som jeg sliter litt med.

Svar:

Men har forstått det slik at når kronen svekkes så blir det rimeligere for utenlandske bedrifter å kjøpe norskproduserte varer. Dette fører til økt sysselsetting å øker lønnsomheten/produksjonsvolumet for norske eksportbedrifter som igjen fører til økt sysselsetting/arbeidsplasser.  En økning i kronekursen vil da selvsagt ha motsatt effekt men vil da komme forbrukere i norge til gode i form av billigere varer. Dette fordi importørene får mere varer for norske kroner.

Fks. har dollar gått ned på 5 tallet mot 7-8 for bare noen år siden. Så nå er det billig for nordmenn å feriere i usa eller kjøpe varer derfra. Valuta har utrolig mye å si på hvor det lønner seg å handle, og hvor det lønner seg å feriere til en hver tid. Jo mer penger du bruker, jo mer sparer du.

I Norge er kronekursen veldig avhengig av oljeprisen som historisk sett holder en stø kurs oppover. Derfor er det rimelig for nordmenn å feriere/importere fra utlandet.

Mens det å produsere varer for eksport i norge er ekstremt vanskelig fordi våres produksjonskostnader er ekstremt høye i forhold til utlandet.

Hvis man trekker ut oljerelaterte inntekter(stat og privat) fra norsk BNP så vil Norge pr. i dag ikke være levedyktig. Vi vil være på nivå med et U-land, noe som er ganske skremmende å tenke på.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Penger- og valutapolitikk i EU

1. januar 1999 ble euroen innført. Til å begynne med eksisterte euroen bare som elektronisk valuta, men 1. januar 2002 ble eurosedler og mynter satt i omløp.

De 15 EU-land, som deltar i eurosamarbeidet, har en felles penger- og valutapolitikk, som ivaretas av Den Europeisk Sentralbank (ECB). ECB ble opprettet 1. juni 1998 og har hovedsete i Frankfurt am Main i Tyskland.

Danmark har ikke innført euroen men er tett knyttet til euroen. Det skjer innenfor rammene av ERM II-samarbeidet, som er et valutasamarbeid med euroen som ankervaluta. Formålet med Erm ii er å sikre valutakursstabilitet mellom euroområdet og de landene i EU som ikke har innført euroen. ERM II ble etablert i 1999.

På nåværende tidspunkt deltar Danmark sammen med fire av de nye EU-landene (Estland, Latvia, Litauen og Slovakia) i ERM II-samarbeidet. Polen, Ungarn, Tsjekkia, Bulgaria og Romania forventes å søke om opptak på et senere tidspunkt. Slovenia ble tatt i opp eurosamarbeidet 1. januar 2007, og Kypros og Malta ble tatt opp 1. januar 2008.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Valutafond holder øye med Ungarn

Den Internasjonale Valutafond forsøker å avklare hvordan den best kan hjelpe de landene, som er kommet i vanskeligheter på grunn av den internasjonale finanskrisen.

Først var det Island, som hadde fått store problemer, senere er Ungarn og Ukraina kommet til.

Mest overraskende er det at Ungarn er kommet med i dette selskapet, for inntrykket har ellers vært at de nye EU- medlemsland fra Sentral-og Østeuropa hadde klart å styre utenom krisen.

Ungarns problemer er da også av en helt annen art enn Islands.

Det ungarske parlamentet hadde opprinnelig vedtatt et statsbudsjett, som ville oppvise et underskudd på 3,8 prosent av bruttonasjonalproduktet. Nå har det vedtatt en spareplan, som vil bringe underskuddet i år til 3,4 prosent og neste år til 2,9 prosent

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

MoreCard

MoreCard er et nytt kredittkort, som tilbys av giganten GE (General Electric), som har eksitere i over hundre år, siden 1892, da det daværende Edison (Thomas) General Electric Company og Thomson-Houston Company fusjonerte, og ble til det vi kjenner i dag som General Electric Company. Virksomheten har etterfølgende spredt seg over en bred vifte av ytelser og produkter, men har fremdeles det opprinnelige produktet – den elektriske pæren m.m.. som en del av dens produktutvalg. Søker du derfor et kredittkort fra et selskap med noen år på bagen, kan du rolig velge en More-Card – GE har en høy troverdighet og en lang historien, og kan med Morecard tilby deg en fordelaktig handel, i form av en 1 % tilbakebetaling av alt det du kjøper – noe som dermed gjør Morecard til Danmarks første Cash Back (Penge tilbake) kredittkort.
Fordeler ved More-Card

Da More-Card er et MasterCard, kan du bruke det i utrolig mange steder, både i butikker i Danmark, men også i det fleste andre land, og tilbudet om de 1 % man mottar tilbake, gjelder på alt det du kjøper, her, i utlandet og på internett!

Her er det noen fordeler ved å bruke More-Card.

– Du kan når som helst si opp din More-Card
– Det koster ingenting
– Det er ingen bindingsperiode!
– 1 % Cash Back
– Opp til 45 dagers rentefri kreditt
– 0 kr. i opprettelse
– 99 kr. i årsgebyr.
– Opp til 30.000 kr. i kreditt
– 30 dagers returrett
– Mulighet for forsikring for tilbakebetaling, i tilfelle av du selv blir ute av stand til å betale tilbake
– Mulighet for gratis ekstra More-Card, hvis man er et par som søker sammen

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

OECD-økonomier i kne

25. november 2008 11.46

De 30 OECD-land vil samlet få over åtte millioner flere arbeidsløse over de neste to årene.

Det forutser Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i en ny rapport, som kaller den nåværende resesjonen for den verste siden 1980-tallet.

I 2010 venter OECD at det vil være 42 millioner arbeidsløse mot 34 millioner i dag.

Vekst ned og opp

Den globale finanskrisen tærer så voldsomt på den økonomiske veksten at den i noen land er gått helt i stå. Den økonomige aktiviteten vil gå tilbake med 0,4 prosent i gjennomsnitt i 2009, men den stiger imidlertid igjen til 1,5 prosent i 2010, spår OECDs eksperter.

Til gjengjeld kan landene glede seg over at inflasjonen faller.

Usikker tid
Sjeføkonom i OECD, Klaus Schmidt-Hebbel understreker imidlertid at forutsigelsene er knyttet med usikkerhet.

– På forhånd vil jeg gjerne understreke at den usikkerheten som er knyttet med skjønnet er usedvanlig stor. Det gjelder særlig de skjønna som er knyttet med når den finansielle krisen er overvunnet. Finanskrisen er den primære drivkraften bak den økonomiske utmattningen, sier Klaus Schmidt-Hebbel.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Spådamer og klarsynte tjenester

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Bundet eller flytende rente?

Du kan velge mellom bundet og flytende rente eller ha en kombinasjon av både og. Renten kan bindes i ulike perioder, den vanligste er å binde den i to eller fem år.
Men ha med i beregningen at renten kan ha steget når et bundet lån skal legges om. Heves renten med en halv prosent på et villalån på en million, øker betalingen med 400 kroner i måneden. Eller 5 000 kroner per år.
Har renten i stedet gått opp 2 prosent er økningen plutselig 1 600 kroner per måned eller 20 000 kroner per år. Det er mye penger.

Kanskje er det billigere for deg å bo i hus enn i leilighet, hvis man sammenligner kostnadene på papiret. Men bor du i hus tvinges du å ta store lån. Har rentene hevet kraftig da det er på tide å legge hvis lånene kan det blir vanskelig for deg å bo igjen. Skrekkscenarioet er å tvinges selge huset til underpris og gjøre et tap.

Mange anbefaler at spre bindingstiden. Du kan for eksempel ta to bunnlån, et lån på to år og et annet på fem år.
Når renten er lav satser mange på å ha en stor del av eller hele lånet med flytende rente. Det skyldes også situasjonen din – – er dere to voksne med gode inntekter så kanskje dere har råd å ta faren med flytende rente. Mange har i løpet av de senere årene tjent på å ha flytende rente, men det kan være risikofylt.

Alt flere låneinstitutt tilbyr et rentetak på de flytende rentene. Det er et slags forsikring med rentegaranti. Renten følger den flytendee men går aldri høyere enn den avtalt rentetak. Med andre ord kan du forsikre deg mot stigende renter. Vanligst er at du betaler en engangspremie for dette. Hvor stor den er skyldes hvordan mye penger du låner, hvor lenge og hvilken prosent du velger. Spørsmålet er om det lønner seg. Det tåler å tenkes over omhyggeligt før man slår til.

Men hvordan kommer renten å utvikles? Kommer den å gå opp kraftig i løpet av de nærmeste årene eller har vi sett de fleste økninger allerede?

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Aksjestap

Aksjestap – nå med lett motregningsmulighet Nytt lov åpner for motregning av aksjetap i den personlige inntekten. Skatteminister Kristian Jensen har nettopp fremsatt lovforslag nr. L20 hvoretter private investorer i fremtiden får mulighet for å motregne skatteverdien av tap på børsnotert aksjer i annen inntekt, f.eks. lønninntekt. Dermed sidestilles børsnotert aksjer med unoterte, som allerede i dag har denne motregningsmuligheten. I dag har private investorer med tap på børsnotert aksjer alene mulighet for å motsregne et slik tap i gevinster og utbytter fra andre børsnotert aksjer. Frihet uten bøjle Såfremt dette lovforslaget blir gjennomført, vil det innebære en ganske stor frihet for investorene. De trenger nå ikke fremføre tap og vil slik få fradraget (fradragsverdien) i samme inntektsår, som tapet er opplevd, og trenger ikke lengre vente på gevinster realisert på aksjer på et senere tidspunkt. Fradragsverdien blir 28, 43 eller 45 prosent avhengig av nettostapets størrelse. Et ektepar med tap på mer enn 200.000 kroner vil få fradrag for 45 prosent av den delen som overstiger de 200.000 kronene. En person, som har en inntekt på 300.000 kr. og opplever et nettostap på aksjer på 10.000 kr. vil slik i samme inntektsår kunne spare 28 prosent av 10.000 kr. svarende til 2.800 kr. Som forslaget ligger, skal bankene registrere og innrapportere alle kjøp av aksjer til SKATT – liksom de gjør det i dag med salg av aksjer. Den private investoren skal dermed ikke umiddelbar foreta seg noe. Det skal likevel sies, at da det enda bare er et lovforslag, så kan det selvfølgelig være endringer til det ovenfor skisserte. I hverdagen i dag møter vi stadig aksjonærer, som har hatt realiserte tap på børsnotert aksjer. Disse tap kan være helt tilbake fra siste aksjekrise i 2002-2003 og årene etterfølgende. Investorene får kanskje først innhentet hele disse tapene her i 2007 eller kanskje tilogmed 2008. Det vil da ha vært utrolig mye lett, hvis de nye foreslå reglene hadde vært gjeldende allerede den gang. Nytt aksjekultur? Hvis forslaget blir vedtatt, bør det gjøre investeringer i verdipapirer – og spesielt i aksjer – enda mer attraktivt. Kanskje vi i Danmark kan komme enda mer etter Sveriges «aksjeskultur», når motregningsmulighetene blir så fornuftige – selv om utgangspunktet for investeringene alltid bør være gevinst og ikke tap pga. forbedra motregningsmuligheter. Forslaget blir behandlet i høsten og forventes å trå i kraft 1. januar 2009. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Aksjestopp nå

Etter skattestopp og røykestopp må regjeringen snart bestemme aksjestopp: Overdreven aksjehandel er nemlig ytterst helsesskadelig for pensjonsformuen. Forestill Dem at alle mennesker i hele verdenen stopper all unødig aksjehandel. At vi bare beholder våre nåværende aksjer og løpende kjøper nye aksjer – etter som vi sparer opp. Kjøp bare tilfeldige aksjer – vanlige investorer kan likevel ikke finne de langsiktige vinnerne blant verdenens 36.000 børsnotert aksjer. Hvis bare De sørger for en god spredning på regioner og branche er 15-20 aksjer i porteføljen faktisk nok til å utrydde den såkalt selskapsspesifikke risikoen. Pensjonistene kan tilsvarende løpende selge ut, etter-hånda som de sauene bruk for pengene. Hva ville resultatet bli? * Høyere utbytter Atskillige vitenskapelige undersøkelser viser at vi oppnår et høyere utbytte ved bare å være i markedet hele tiden fremfor å følge det gjennomsnittlige handelsmønsteret. En ny undersøkelse fra University of Michigan viser at den dovne investoren på Københavns Fondsbørs oppnår et utbytte, som er en tredjedel høyere enn gjennomsnittsinvestoren, som handler ofte. * Lavere kostnader Kostnadene ved å investere i aksjer kan reduseres markant ved alene å kjøpe aksjer, når man har spart penger opp eller ved å selge ut, når man har behov for likviditet. En oppgjør fra Konkurrencestyrelsen anslo i 2006 at kostnadene spiser en fjerdedel av utbyttet. * Mer tid til fornøyelser Aksjehandel er verdenens største spill av tid – men har samme magiske tiltrekning som spillehallenes lampeblink. Med et effektivt aksjestopp kan vi frigi kostbar tid til alle livets fornøyelser. Folketinget på stoppkurs Selv om stopp-politikken florerer, er det nok likevel tvilsomt om Folketinget vil forby all unødig aksjehandel. Langt viktigere enn lover og regler er ifølge statsministeren jo også verdipolitikken, som kan endre befolkningens holdning til helseskadelige aktiviteter som røyking, alkohol, spill og aksjehandel. Og kan man ha et Dannevirke i sitt bryst, kan det vel også klemmes et aksjestopp inn under pannelappen? Bankaksjer i fritt fall Skal vi da beholde samtlige aksjer? Det må da være noen som er bedre enn andre? Min bud er, at de færreste private investorene får noe som helst ut av å forsøke å finne vinneraksjene – behold bare Deres nåværende aksjer. Med et aksjestopp vil det likevel være en sektor, som lider nød – og det er bankene. Med et effektivt aksjestopp vil en meget vesentlig del av bankenes milliardinntjening på kurtasje og kursskjæring falle bort, og kursen på bankenes aksjer styrtdykke. Men bare rolig, det skjer ikke. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Mye valuta for pengene

Pernille og David skal til Stockholm for å shoppe og gå i byen på noen av de nye hotte stedene på Söder-malm. Selv om de har visakort, vil de gjerne ha en god bunke kontanter med seg. Det koster jo minst 30 kroner hvert gang, som skal heves penger i en automat i utlandet. Og Pernille og David kan ikke være sikre på å kunne betale med kredittkort alle steder.

Pernille og David er fornuftige mennesker, og derfor vil de teste, hvor man får mye for pengene. En helt vanlig onsdag ettermiddag i juni måned tar de avsted for å undersøke forskjeller og likheter mellom de danske vekselbyråene og banker. Hvert sted veksler de 100 danske kroner til svenske kroner. De har også en mindre skvett US dollar tilbake fra Pernilles siste reise til San Fransisco, som de gjerne vil ha vekslet til danske kroner.

De starter inne på den travle sentralstasjonen, hvor Forex har et vekselbyrå ved siden av Body Shop. Tre åpne kasser, en flott og god gratis kundeavis og et skilt, som advarer mot å stå og vifte med sedlene. Ventetiden var lengre enn i de andre byråene. Betjeningen var lett uvennlig, men det var vennlig å stå innenfor i le for sommerregnet, som like var begynt. Ingen problemer med å lese kvitteringen, da den er på dansk.

På Vesterbrogade ved siden av Poul Klarlund finnes en av The Change Groups butikker i København. Ikke en kunde foran Pernille og David, så det går tjept med å veksle. Mannen bak glassruten virker mer interessert i å tale med sin venn i baklokalet, men gir penger, kvittering og «ha en god dag» med på veien. «Thank you. Call again» sier kvitteringen.

X-change er liksom Forex en av de svenske fuglene på valutamarkedet, og har en pen mindre vekslebutikk på Strøget like før Nytorv, ved siden av en babel-kafe og en klesbutikk. Det er en familie før Pernille og Davit, men selve transaksjonen går lett og smertefritt. X-change selger også frimerker og vil gjerne gi oss sitt bonuskort til gebyrfri veksling neste gang. Kvitteringen er på dansk, og vi ønskes en god reise – på kvitteringen står velsignelsen på svensk.

Money Exchange ligger skrå overfor X-change, og det er to kasser åpne. Intet spesielt å si, utenom at betjeningen er rask, presis og like artig som å gå på posthuset. Det føles litt som å stå på selve Strøget, men det er vel den praktiskeste måten å få kunder inn i butikken. Alt fungerer, men kvitteringen er på engelsk og med meget svak tekst. Gamle øyne ville ikke kunne lese den.

Pernille og David sjekket også veksleautomatene i Unibank og Den Dansk Bank. Men da de så at de skulle betale et gebyr på 25 kroner, gikk de rask videre. Dessuten var kursene begge steder litt dårlig enn i vekselbyråene. Hvis man ikke vil veksle i en automat, men vil inn i banken, skal man nok være klart til å stå i kø. Og her kan tid nok være alt fra 1 minutt til…. lang tid.

Etter å ha testet fire vekselbyrå og to banker ved Pernille og Davit, hvor de skal gå hen neste gang: Det er ikke den store forskjellen på vekslingskurser, selv om det svinger med et par prosent fra den dyret til den billigste. I Change Group og i Money Exchange kan det best betale seg å veksle i bankenes åpningstid. Heretter stiger gebyret fra 25 til 35 kr.. Når beløpet overstiger henholdsvist 250 og 350 kr., tas dessuten 10 prosent av vekselsummen.
Det endelige resultatet viser at man hos X-change på Strøget får mye valuta for sine feriepenger pt. Men hvorfor skal alle vekselbutikker være gule?
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Barometeret står på kjøp

Barometeret står på kjø.

Sensommerens uro på aksjemarkedet har betydd tap for investorene, men har samtidig gjort nye investeringer mer attraktive. Nytt analyse fra Formuepleie viser at den store uroen på aksjemarkedet er en opplagt mulighet for å kjøpe opp.

Slik er P/E-nøkkeltall generell lave, og europeiske aksjer er ca. 20 % undervurderte i forhold til det historiske forholdet mellom aksjer og obligasjoner.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Ape og aksjer

Hunden er menneskets best venn, men ab… Aksjeanalytikere tør ikke lengre stille opp mot ab, så nå sitter kundene tilbake med den. Aben som deltaker på finansmarkedene ble gjort verdensberømt for år tilbage av den anerkjente amerikanske finansavis, Wall Street Journal. Hvert år ved juletid innbød avisen en rekke aksjeeksperter på Wall Street til å finne de 10 best aksjene for det neste året. Som konkurrent til aksjeekspertene hadde Wall Street valgt en «abe», som kastet en dartpil på børssidene ti ganger – og dermed hadde valgt 10 aksjer. Nå var det viss ikke en abe, men en pikkolo, som kastet pilen. Men at de 10 aksjene var valgt helt vilkårlig, sto til troende. «Aben» ble nr. 1 flere år og greide seg i gjennomsnitt bedre enn aksjeekspertene. Nå er aksjeeksperter nok ikke mye bedre enn du og jeg til å spå om framtiden, men dumme er de jo ikke, så det er ikke lengre noen aksjeeksperter, som ønsker å stille opp. Man kan jo undre seg over at 10 aksjer funnet med en dartpil i gjennomsnitt er minst like godt som 10 aksjer anbefalt av en ekspert, som bruker 50-80 timer om uken på å lese om og analysere aksjer. Den teoretiske forklaringen er den enkle, at alle aksjer jo pr. logisk definisjon inneholder all relevant informasjon og dagens kurs derfor må betraktes som fair. Å gjette hvor mye en aksje eller et marked stiger eller faller inneholder jo også den ekstra utfordringen at man som analytiker kan treffe ganske godt på virksomhetens resultatmessige utvikling, men markedet – av den ene eller annen årsaken – ikke umiddelbar lar denne utviklingen avspeile seg i aksjekursen. Det gjør det ekstra vanskelig å treffe båter det riktige resultatet, men også å treffe markedets vurdering av dette resultatet. En aksje som Vestas er et godt eksempel på det. Løpende resultat og enda mer løpende vurderinger av hva det vil bety for aksjekursen. Hvem er penest…? Den engelske nasjonaløkonomen, John M. Keynes, som var en ærkeaksjespekulant uttrykt det meget treffende: «Aksjevalg er som en skjønnhetskonkurranse. Hvis du vil gjette på hvilken jente, det vinner kveldens skjønnhetskonkurranse, skal du gjette på den jenten de andre best liker. Ikke den du best selv liker.» Slik er det også med å finne vinneraksjer. Det er en meget vanskelig, nesten uovervinnelig erkjennelse, når man har brukt hele uken og noe av helgen på å regne seg frem til den best aksjen. de fleste aksjeanalytikerne har også så mye selverkjennelse, at de ikke vil påstå at de er eksperter i å gjette markedets psykologi, men likevel har en profesjonell mulighet for å vurdere selskapenes resultatutvikling. Men dessverre. Også her spiller menneskets psykologi negativt inn. Studier av analytikeres vekstforventninger viser at nesten alle forutser positiv vekst. Når forventningene etterfølgende sammenholdes med den realisert veksten kan det konkluderes, at ekspertene er for optimistiske og også her kommer dårlig ut enn ab. Årsaken er, at ekspertene forlenger (ekstrapolerer) den siste utviklingen i stedet for å anta at veksten vil nærme seg det langsiktige gjennomsnittet. Spill av tid? Man kunne konkludere at research er spill av tid. Det mener jeg ikke er riktig, men det er et spørsmål om hva man bruker sin tid på. Både analytikere og private investorer bruker mye energi på spørsmål som umulig kan besvares med noen form for nøyaktighet, fremfor å bruke tid på å besvare spørsmål, hvor man kan uttale seg om med større sikkerhet. Som Warren Buffett ser det: Heller et godt aktuelt røntgenbilde av en virksomhet enn luftige 10 års prognoser. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Spådamer og klarsynte tjenester

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

Svarte Mandag

20 år etter Nye trusler fortrenger de trygge, klassiske aksjekrakk. Black Monday kalt historiens største enkeltdags-aksje-krakk, mandag 19. oktober 1987, hvor det amerikanske Dow Jones indekser falt 23 % på en enkelt dag – tilsynelatende helt uten grunn. 500 milliarder dollar forsvant på en gang ut i oktoberhimmelens blå luft. «WALL STREET BLOOD BATH» skrek avisselgerne mens de delte trykksvertedryppende flygeblad ut til de sjokkerte mobil-kuffert-telefon snakkende forbipasserende på finansverdenens mest berømte gate. Vinduene i skyskraperne forble heldigvis lukket. For meg var det en makeløs opplevelse som syttenårig gymnasiast, like landet på den berømte gaten og mest tatt opp av min Kodak Disc Camera og de to imponerende tårnene, som den gang kneiste over Ground Zero. Sorte svaner over Wall Street Årsakene til krakket har historikere og aksjeanalytikere siden kranglet om – umiddelbar var det nemlig ingen direkte årsaker til det plutselige kursfallet. Aksjene boome fra 1982 og jappenes dresser fortrengte hippienes hønsestreik på de nye smarte kafeene, som skjøt opp i storbyene. Veksten i økonomien fikk tilført nybegynnerne drivstoff og aksjesmarkedet profitterte av virksomhetsovertakelser i ett vekk, som drev kursene i luften. Filosofien var tilsynelatende, at virksomheter ville vokse eksponensielt bare ved kontinuerlig å kjøpe opp andre virksomheter. Oppkjøp, som finansierte ved utstedelse av risikable virksomhetsobligasjoner, de såkalte junkbond. Tilsvarende var børsnoteringer en attraktiv måte å reise risikovillig kapital på. Investorene var fanget i en smittsom eufori, ikke ulik alle andre bobler og børskrakk i historien. En eufori, som enda engang fikk folk til å tro at markedet alltid vil gå opp. Men en dag var det slutt. Uten entydig forklaring. Black Monday kalles også en svart svane, amerikanernes uttrykk for fenomen, som er ytterst sjeldent forekommende, umulige å forutsi og med en enorm betydning. 14 år sen ble to svarte svaner likevel særdeles tydelige på himmelen over New York… Men at Black Monday førte til eller forsterket en allerede pågående årelang global depresjon bør nåtidens aksjeinvestorer huske på. Og boligeiere for den saks skyld. Hvem husker egentlig at boligprisene falt 20 prosent og flere enn 100.000 familier måtte se sin bolig solgt på tvangsauksjon i de syv lange årene fra 1987-1993? Nye trusler Det er en verden til forskjell på 1987 og de utfordringene, vi står overfor i dag. Også på aksjemarkedet. I den gamle verdenen sto Vesten med Reagan og Thatcher overfor Øst-blokken med Gorbatjov og Honecker i den trygge, gamle terrorbalanse, som nettopp balanserte på trusselen om at begge parter ved et trykk på en knapp kunne utslette hele menneskeheten, flere ganger tilogmed. I dag er muren falt, markedsøkonomien buldrer derav, godt hjulpet av globaliseringen og digitaliseringen av aksjemarkedet. Virksomheter outsource frisk vekk produksjon til Kina, IT til India og design til Italia – først nå er landene for alvor begynt å gjøre det, vi hver og en er best til – og oppnår betydelige komparative fordeler. Men med globaliseringen er vi også blitt mer avhengige, mer sårbare. Nasjonenes og virksomhetenes økonomier er åpna og vi er fullstendig avhengige av en effektiv infrastruktur. Virksomheters overlevelse kan plutselig komme i fare ved politisk uro i fjerne regioner, naturkatastrofer, terror, krig eller borgerkrig. Kriger, som i dag utkjempes på alle mulige andre fronter enn slagmarken, og hvor terror og aksjeuro kan utløses via en SMS fra en hule i fjellene i Afghanistan. Men det er også indre trusler. Overmotet og grådigheten hersker – hukommelsen blant investorer og rådgivere er dessverre ufattelig kort. Nå har vi opplevd fem år med stigende kurser og mange unge investorer og rådgivere har aldri opplevd at aksjer faktisk kan falle i verdi. Oktober er verst… Det har gjennom årene vært forsket i hvilke årstider, måneder, ukedager – ja til og med tidspunkt på dagen, det er best og verst å investere på. Noen ser mønster i og handler på disse – for virksomhetenes langsiktige inntjening – tilsynelatende tilfeldige markedsbevegelser. Årstidundersøkelsene står likevel overfor andre undersøkelser, som gang på gang påviser at private investorer står seg best ved å være investert hele tiden – den gjennomsnittlige investoren klarer nemlig ikke å komme inn og ut i tide. Tilbake står, at oktober er den verste måneden å investere i – bortsett fra mai, januar, august, desember, mars, november, juni, februar, september, april og juli. PS: Ifølge statistikken er september årets svakeste aksjemåned, så det verste er overstått for i år. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Minileksikon – aksjer

Aksjeindeks Volum- eller kapitalvektet sammensetning av en gitt gruppe aksjer
(se OBX).
Amerikansk opsjon Opsjonen kan innløses når som helst i hele perioden frem til og med
bortfallsdagen.
At-the-money Opsjonens innløsningskurs er tilnærmet lik underliggende
markedspris. Opsjonens realverdi er tilnærmet lik null.
Avkastningskurve Figur som viser en posisjons gevinst og tap som en funksjon av
aksjekurs. Også kalt avkastningsprofil eller pay-off kurve.
Avregning Forskjellen mellom opsjonens innløsningskurs og markedsverdien på
underliggende instrument ved innløsning av opsjonen.
Bortfall Tidspunkt for opphør av rettigheter og plikter som følge av at
rettighetene etter en opsjon ikke utnyttes eller pliktene opphører
for futures.
CALL / KJØPSopsjon (se opsjon).
Clearing Oppgjør mellom partene i en handel. NOS Clearing trer inn som
mellomledd i handelen med de rettsvirkninger som følger av lov og
forskrifter og sørger for at handelen blir gjort opp.
Delta Sensitivitetsvariabel som uttrykker den forventede endringen i
opsjonsprisen ved en markedskursendring på én kursenhet i
underliggende instrument. For CALLer er delta positiv og for PUTer er
den negativ. Delta er størst på in-the-money opsjoner og minst på outof-
the-money opsjoner.
Depotkonto Konto i depotbank hvor investor setter inn kontanter som sikkerhet for
handel med opsjoner, forwards og futures.
Derivatinstrument Verdipapir som er utledet av andre finansielle instrumenter og hvor
kursutviklingen bestemmes av utviklingen i et eller flere underliggende
instrumenter. Eksempler er opsjoner, forwards og futures.
Europeisk opsjon Opsjonen kan kun innløses på bortfallsdagen.
Finansielle instrumenter Verdipapir med en målbar pris eller en annen målbar størrelse.
Opsjoner, forwards og futures er i seg selv finansielle instrumenter med
finansielle instrumenter som underliggende verdi.
Forwards Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir
til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Oppgjøret finner
sted på bortfallsdagen.
Futures Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir
til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Det foretas
daglige markedsoppgjør.
Gearingeffekt Refererer til avkastningen på opsjoner i forhold til aksjer. For et relativt
lite beløp kan en opsjonsinvestor få en avkastning som er langt større
enn ved en tilsvarende aksjeinvestering.
Hedging Engelsk uttrykk som betyr å sikre investeringer mot tap. Investorer
benytter seg flittig av de unike mulighetene opsjons- og
terminmarkedene gir til å sikre investeringer mot kursendringer på
aksjer, valuta og varer samt renteendringer.
Implisitt volatilitet Prosentvis størrelse for markedets forventning til fremtidig bevegelse i
underliggende verdi målt på årlig basis. Ved lav implisitt volatilitet er
det mindre sannsynlig at opsjonen vil gå in-the-money eller mer in-themoney.
Opsjonen er av den grunn «billigere». Det motsatte gjelder ved
høy implisitt volatilitet. Implisitt volatilitet beregnes ved å bruke
markedets opsjonskurser som input i teoretiske
opsjonsprisingsmodeller.
In-the-money En opsjon med realverdi. Dvs. at en CALLs innløsningskurs er lavere
enn markedskursen på underliggende verdi, og at en PUTs
innløsningskurs er høyere enn markedskursen på underliggende verdi.
Innløsning Å benytte retten til å kjøpe eller selge de underliggende aksjene.
Innløsningskurs Prisen innehaver av CALLer skal betale for det underliggende
verdipapir eller prisen en innehaver av PUTer skal selge det
underliggende verdipapir til dersom opsjonen innløses.
Kombinasjon Handelsstrategi hvor investor foretar samtidig kjøp og/eller salg av flere
opsjoner, terminer og/eller aksjer.
Kontraksjustering Justering av derivatkontrakter for eksempel i forbindelse med
”Corporate Actions” og utbytter.
Leveranse Ved innløsning av opsjonen har utsteder (selger) plikt til å levere eller gi
fra seg underliggende verdi i henhold til avtalens innløsningskurs.
Mottakeren får eller mister da eiendomsretten til underliggende verdi.
Likviditet Et marked er likvid når forskjellen mellom kjøps- og salgskursen er
liten og det omsettes store mengder med begrenset innvirkning på
kursene.
Markedsoppgjør Daglig oppgjør mellom kjøper og selger av terminer på bakgrunn av
endringer i sluttkurs fra dagen før. Markedsoppgjøret gjennomføres ved
saldering av investors bankkonti (depotkonti).
Market maker Foretak eller privatperson som mot lavere transaksjonskostnader har
forpliktet seg til å stille både kjøps- og salgskurs i angitte opsjons- eller
terminserier med en maksimal forskjell mellom kjøps- og salgskurs.
En market maker handler alltid for egen regning.
NOS Forkortelse for NOS Clearing som står for clearingen av de fleste
derivathandler på Oslo Børs.
OBX Kapitalvektet indeks ved Oslo Børs bestående av de 25 mest omsatte
aksjene på Oslo Børs i de foregående 6 månedene. Sammensetningen
blir vurdert og eventuelt endret hver 6. måned (juni og desember). OBX
er konstruert for å følge utviklingen i Oslo Børs’ hovedindeks og
justeres normalt ikke for utbytte. Se www.oslobors.no for mer om OBXindeksen.
OBX-opsjoner Kontantavregnede europeiske opsjoner med OBX-indeksen som
”underliggende”.
Opsjon Avtale mellom to parter som gir kjøper retten til å kjøpe (selge) og
selger (utsteder) plikt til å selge (kjøpe) et underliggende verdipapir
innen en bestemt tidsperiode til en forhåndsbestemt pris eller
innløsningskurs. En CALL gir retten til å kjøpe og en PUT gir retten til å
selge underliggende verdi.
Opsjonsinnehaver Kjøper av en opsjon.
Opsjonskontrakt En handlebar opsjon på normalt hundre underliggende enheter i en
opsjonsserie (se opsjon).
Opsjonsserie En CALL eller PUT angitt med underliggende verdi, bortfallstidspunkt
og innløsningskurs.
Opsjonstype Amerikansk eller europeisk opsjon.
Opsjonsutsteder Selger av en opsjon.
Out-of-the-money En opsjon uten realverdi. Dvs. at en CALLs innløsningskurs er høyere
enn markedskursen på underliggende verdi, og at en PUTs
innløsningskurs er lavere enn markedskursen på underliggende verdi.
Premie Prisen på opsjonen, dvs. det beløp kjøper av en opsjon må betale til
utsteder for å oppnå opsjonens rettigheter.
PUT / SALGSopsjon (se opsjon).
Short salg Salg av lånte aksjer.
Sikkerhetskrav Opsjonssentralens krav til sikkerhetsstillelse ved salg (utstedelse) av
opsjoner, samt kjøp og salg av forwards og futures. Sikkerhetskravet
kan oppfylles i form av aksjer, statsobligasjoner og kontanter. Kravet
beregnes ved bruk av marginberegningssystemet Oslo SPAN.
Stengning En stengningshandel foretas ved at man kjøper tilbake en opsjon eller
future hvis man har solgt, eller ved at man selger en opsjon eller future
hvis man har kjøpt. Den opprinnelige posisjonen vil dermed oppveies.
Også kalt lukking og utligning.
Underliggende instrument Verdipapir eller gruppe av verdipapir (indeks) som opsjonen eller
futuren omfatter. Den underliggende verdien kan være renter, aksjer,
indekser, kornpriser, oljepriser og ellers alt som er mulig å
kvantifisere. Det underliggende instrument for en opsjon er det
verdipapir som innehaveren har rett til å kjøpe eller selge hvis han/hun
innløser opsjonen. Det underliggende instrument for en future er det
verdipapir som kjøper har forpliktet seg til å kjøpe og selger til å selge.
En future kan være underliggende instrument for en opsjon. Også kalt
underliggende verdi.
Volatilitet Kursbevegelser i underliggende instrument uttrykt i prosent. Høy
volatilitet øker sjansene for at opsjonen skal gå in-the-money, noe som
øker verdien på opsjonen. Volatiliteten kan være estimert, historisk eller
implisitt.
VPS Verdipapirsentralen hvor alle verdipapirhandler registreres på den
enkelte investors konto.
Åpen balanse Antall kontrakter hvor stengning ennå ikke er foretatt.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Sikkerhet selger

11. september ble ufrivillig startskuddet til en skred av forsikringer på alt fra frysere til eksotiske investeringsprodukter. Men har vi bruk for all den sikkerheten? Hvor mange tør egentlig svare ja på spørsmålet: Føler du deg heldig? Spørsmålet er relevant, fordi vi hele tiden blir konfrontert med det. Kanskje ikke så direkte som filmhelten Clint Eastwood gjør det med pistolen for pannen på forbryteren, i tvil om han har avfyrt fem eller seks skudd med sin. 44 Magnum. Men i hverdagen. Og hele tiden. Se bare Google, som innrømmer Eastwood-inspirasjonen og freidig spør om du vil velge «Google-leting» – eller «Jeg føler mig heldig-knappen». Hvor klikker du? Vi kan knapt nok kjøpe en el-tannbørste uten å bli prakket en 5-år total-dækker-alt forsikring på (uansett at du i forveien har en innboforsikring). Forsikringer overalt i hverdagen Stort sett alle elektroniske forbruksvarer fås i dag med forsikring (det ville jo være ergerlig å spille kaffe i tastaturet; tør du la være – føler du deg heldig?). Vi kan forsikre oss mot snart sagt alt mulig: Hvis bryllupet blir avlyst sender forsikringen (likevel bare) en sjekk, hvis det regner til hagefesten, hvis du blir syk eller din koffert forsvinner på reisen, hvis du blir kidnappet i en søramerikansk jungel… Hvis og hvis og hvis. Det er mange farer der ute. Og hvis du er så heldig å lage hole-in-one på golfbanen kommer forsikringsagenten ilende med den obligatoriske whiskyen til hele bulen. Sistnevnte må likevel betegnes som et rent reklamestunt. Finan-ingeniører er forsikringsselgere Men det er også mer alvorlige hendelser i våre økonomiske liv, vi kan forsikre oss mot. * I investeringverdenen har vi i en årrekke kunnet forsikre oss mot aksjekursfall – mot til gjengjeld å frasi oss høye utbytter. Salget av såkalte garantiprodukter eksploderer i disse årene. * På pensjonsmarkedet kan (noen) velge mellom frihet og markedsutbytter eller trygghet og kollektiv gjennomsnittsutbytte med utjevning over årene. Langt størstepart velger det trygge – og sikrer seg mot markedsbevegelser. * Nå kan vi også forsikre frisverdien i boligen. Godt nok kan vi enda ikke følge husprisene minutt for minutt på skjermen, mee de fleste har nok på fornemmelsen, at boligfesten ikke kan vare evig. Og så vil det jo være vennlig å ha låst noe av den fiktive gevinsten fast. Mot å betale en beskjeden premie. Den finansielle sektoren har i utpreget grad tatt disse forsikringproduktene til seg, og de finansielle ingeniørene tilbyr i dag en hel vifte av komplisert risikoavdeknings-produkter, som ofte bygger på mer eller mindre eksotiske opsjoner og andre avledet instrument. Vi må håpe, den enkelte forbrukeren forstår hva det er man kjøper. I alt dette direkte og indirekte forsikringssirkuset er det nemlig alltid en sikker vinner: Leverandøren. Ta ansvar for egen liv Noen ganger bør vi altså føle oss heldige. Svare JA på spørsmålet og ta sjanser. Det kan også bli for dyrt å forsikre seg. Trygghetsnarkomani blir lett en svøpe, som kveler alt initiativ – og som driver oss lukt i armodens lenker. Eller som Clint uttrykker det: “You’ve got to ask yourself one question: ‘Do I feel lucky?’…Well, do ya punk?”. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Økonom: USA-inngrep gir lav rente i Danmark

Nasjonaliseringen av USAs to største realkredittinstitutt kan bety lavere rente til danske boligeiere, vurderer sjeføkonom.

Jes Asmussen, sjeføkonom i Handelsbanken sier til Newspaq at nasjonaliseringen av Fannie Mae og Freddie Mac, kan hjelpe boligeiere over hele verden – også de danskene.
«Hvis dette kan skape større tillit i den finansielle sektoren, kan det få en positiv utvikling på renteutvikling her», sier Jes Asmussen og understreker at vi antagelig allerede fra morgennstunden vil oppleve at renten vil falle – såvel den kortet som den lange.
«Alt, noe som skjer i USA, har også betydning for Danmark. Det, vi har unngått med dette inngrepet er at vi kommer til å unngå en total nedsmelting av det finansielle systemet i USA. Det er positivt også for det danske boligmarkedet», sier han.
Den amerikanske finansministeren Henry Paulson fortalte søndag på et pressekonferanse at den amerikanske regjeringen nå går inn og overtar de to realkredittinstituttene, Freddie Mac og Fannie Mae.
Det skjer for å unngå at de to selskapene går konkurs og trekker tusenvis av amerikanske boligeiere med i fallet.
De to realkredittgigantene, som sitter på halvdelen av alle amerikanske boliglån, har opplevd stigende problemer med å finne investorer, som vil kjøpe de obligasjonene som de utsteder på grunn av boligkrisen.
Jes Asmussen vurderer at hvis de to realkredittinstituttene var krakket, ville det finansielle systemet være brutt sammen i USA og dønningene kunne bli merket i Danmark.
«Så kunne det ha påvirket de danske boligprisene negativt. Omvendt betyr dette inngrepet ikke at det nå er satt en bunn under det danske husprismarkedet», sier Jes Asmussen, som forventer synkende boligpriser frem til 2010.
Jes Asmussen avviser at store danske realkredittinstitutt som Realkredit Danmark eller Nykredit kunne komme i så store økonomiske problemer at de ble overtatt av nasjonalbanken.
«Det er slett ikke den situasjonen, vi står overfor i Danmark. Realkredittsystemet fungerer i Danmark», sier han.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)