Kategori | VALUTA

RSS feed for this section

Skal du ut og reise eller er du villig til å spekulere i valuta? Her finner du råd og tips.

Valuta for penga heter det. Nå er det vel ikke det utrykket folk flest tenker på når man nevner ordet valuta. Valuta er så mangt. Først og fremst penger, så andre ting. Det er det man mener når man sier valuta for penga. Men tilbake til penga. Skal du ut og reise tenker du vel at du må ha med det penger i den valutaen landet dy reiser til bruker. Mne det stemmer ofte ikke lenger. Før var det sånn ja, men nå holder det å ta med seg visakortet sitt. Hvis du har visakort i skandiabanken så er det gratis å bruke det i utlandet. Det er ikke mange andre banker som gir deg det. De andre skal ha en viss prosent + et «valutapåslag». Noe så dumt. Altså påslag på valutaen. Den måte å legge gebyrer på valuta på er gratis penger for bankene. Vi anbefaler deg å sjekk skandiabankens tilbud hvis du skal ut å reise. Man skal ikke tape mere en man må på valuta og valutatransaksjoner heller.

Det er gode tider for den norske krona akkurat nå. Å kjøpe utenlandsk valuta er meget billig og man skal tiår tilbake i tid for å kunne få så gode valutakurser som nå. USA er ekstremt billig akkurat nå sett i forhold til for noen år siden. Valutaursen på US dollar i forhold til norsk krone er over 30 % lavere enn for kun få år tilbake. Det gjør det lukrativt å besøke USA. Engelske pund er også billige og en helgetur til London frister ekstra i disse dager.

Over lang tid kan man nok vente at valutakursene på de utenlandske valutaene vil ta seg opp igjen, men det er foreløpig veldig få investorer som investerer i utenlandsk valuta i den tro at de vil gjøre store penger på det raskt.

Her er de ti mest lønnsomme bransjene

Her er Forbes og analyseinstittute Sageworks liste over de ti mest lønnsomme bransjene og industrier i USA.

1. Regnskapsservices:

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad: 25 %

Denne bransje inkluderer fag som revisorer, bokholder, utvikling av regnskapssystem, lønnssystem og forberedelse av skattepapir.

Det er tre primære grunner til at denne bransjen er svært lønnsom. Stor etterspørsel (alle virksomheter har behov for en regnskapskyndig), lave produksjonsomkostninger samt lave markedskostnader.

2. Juridisk services:

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad: 21,6 %

Advokaters sunne økonomi skyldes mange av de samme grunnene som hos de regnskapskyndige. Kostnader er relative laver, kunder kommer langt hen ad vejen gjennom referanser, så man ikke skal bruke mange penger på markedsføring.

3. Tannlege-bransjen

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad: 20,9 %

Tannleger kan håndtere flere pasienter på en gang avhengig av hvor mange stoler klinikken har. Utstyret kan være dyrt, men personale er relativ billig i USA. En stor fordel er at kundene betaler med det samme.

4. Specialiseret designservices

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad: 17,6 %

Denne litt brokete flokken inneholder interiørarkitekter, industrielledesignerer og grafiskedesignere.

5. «Annen» helse

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad: 17,5 %

Her er det blant annet snakk om kiropraktorer, optikere og talepedagoger.

6. Pasientpleie senter:

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad: 16,9 %

Kurcenter, plastikk-kirurger, avvenningsklinikker, klinikker for psykiatriskbehandling.

7. Forsikringsbransjen

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad 15,9 %

Her er det blant annet snakk om forsikringsagenter

8. Psykiatere

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad 15,8 %

Uavhengig av hvordan den globale økonomien har det, er det alltid syke mennesker, som skal bli behandlet.

9. Medisinske- og diagnostiske laboratorier

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad 15,3 %

Det koster å starte opp, men når man først er installert, er det penger å hente.

10. Mindre finansinstitusjoner

Bransjens gjennomsnittlige overskuddsgrad 13,6 %

Hos denne gruppen finner vi blant annet små banker og mindre kredittleverandører.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (7 votes cast)

Muligheter for lån til forbruk

Hvilke muligheter er det, når du skal låne penger til forbruk?

Se deg godt for i pengejungelen, før du finansierer din nye bil eller julegavene for lånt penger. Det vrimler med lånetilbud, og jo lettere, det er å låne, jo dyrt er det som regel også.
Når du sammenligner lån, så lag godt øye med ÅOP, som er de årlige kostnadene i prosent. ÅOP angir det du betaler for å låne pengene – ikke bare renter, men også stiftelsesproveny og gebyrer.
Ofte kan det betale seg å avlagt banken et besøk – kan du ikke få et forbrukslån, så er en kassakreditt ofte billigere enn lån formidlet gjennom butikkene.
Kassakreditt

* En kassakreditt er en lett og fleksibel måte å låne til spontane og uforutsette utgifter, men pass på: Renten er høy. Men betaler et engangsbeløp til banken for å få opprettet en kassakreditt og betaler løpende renter av det, men låner. Til gjengjeld får man også renter av det, som står på kontoen din. Renten ligger typisk på 8-12 prosent. Ved noen lån betaler man en lavere rente, hvis man skylder under et viss beløp og en høyere rente, hvis trekket på kassakreditten blir større.

Forbrukslån

* Et forbrukslån tar opp man i banken til en fornuftig rente sammenlignet med f.eks. blankolån. Ofte ligger renten på 7-10 prosent, og man får en avdragsordning, så man betaler lånet av over en årrekke. Likevel fravelge mange unge banken og kjøper i stedet forbruksgoder via et Magasin-kort eller andre kjøpekort, fordi de ikke tror at banken vil gi dem kreditt. Ofte er banken likevel til å tale med.
* Et godt råd er dessuten å undersøke hva forskjellige banker tar for å låne deg penger. Internettbanker kan være et billig alternativ til f.eks. Nordea og Danske Bank. På www.mybanker.dk kan man sammenligne bankenes rentenivå og gebyrer.

SU-lån

* Et SU-lån er et lån, man tar opp, mens man studerer, og som man først skal betale av på, når studietiden er der borte. Renten er på vel 4 prosent, og man betaler heller ikke renter i studietiden. Når man er i gang med de siste 12 månedene av en videregående utdannelse og ikke har flere SU-klipp tilbake, kan man ta et såkalt sluttlån.
* Renten på sluttlånet er den samme som på SU-lånet. Ønsker man å vente med å tilbakebetale lånet sitt, inntil man er kommet i fast arbeid, kan dette også la seg gjøre. Tilbakebetaling av lånet skal senest bli begynt på et år etter endte studietid.

Blankolån

* Et blankolån eller kontantlån, som det også kalles, er et lån, som ikke er tilknyttet kjøpe- eller kontokort, og hvor det ikke stilles sikkerhet for lånet. Man kan slik med få klikk på musa eller en telefonoppringning få et lån på 50.000 kroner uten å skulle fortelle hva pengene skal bli brukt til. Det er lett og bekvemt, men til gjengjeld også dyrt. De årlige rentekostnadene overstiger ofte 20 prosent. Disse lån kan bli fått online og til og med via sms.

Kjøpekort
AcceptCard, IKEA-konto, Magasin-kort osv.

* Mange unge går utenom bankene, når de vil låne til forbruk. I stedet låner de pengene i de forretningene hvor de kjøper forbruksvarene sine f.eks. tøy, sko eller datamaskin. Det er en lett måte å låne penger på men alt for dyrt. Ofte er renten over 20 prosent, så pass på.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Slik blir du rik som selvstendig

Du kan saktens tjene mange penger som selvstendig, men du bør nok overveie en ekstra gang, hvilken bransje du gir deg i kast med.

Det er penger i å ordne regnskaper eller bore hull i folks tenner. Derimot er det oppad baker fra dag et, hvis du drømmer om å starte et bryggeri eller bakeri.

Overveier du å starte din eget virksomhet i nærmeste framtid, kan du her få svaret på hvor det er størst sjanse for å tjene godt.

Amerikanske Forbes har i samarbeid med analyseinstituttet Sagewages utarbeidet en omfattende undersøkelse av en lang rekke forretningsområder i USA.

De har gjennomgått regnskapene over en periode på åtte år for mer 100.000 private små- og mellomstore virksomheter.

Resultatet er en gjennomgang av de bransjene i USA som over en periode på åtte år har den største og laveste gjennomsnittlige overskuddsgraden. Den gjennomsnittlige overskuddsgraden for bransjene ligger mellem otte og 13 prosent.

Et logisk bilde

Ser man nærere på, hvilke bransjer og industrier, som gir størst overskudd, kan man konkludere at det betaler seg å utdanne og spesialisere seg.

Direktør ved iverksetterakademiet IDEA, Torben Bager, bekrefter at den konklusjonen legger helt i tråd med bildet i det danske næringslivet.

– Det er et svært logisk bilde. Man har jo i mange år sagt at får man adgang til de liberale næringslivene, som jus, revisorer og tannleger, er man godt på vei. Det bilde kjenner vi også her fra Danmark, hvor det nettopp er den gruppen, som ligger høyt på lønn- og inkomststatistikkerene, forklarer han.

Han peker på at det er forskjellige strukturer og særlige forhold, som skiller Danmark og USA. For eksempel henviser han til at man i USA har et svært kranglet juridisk system, hvor det er tradisjon for søksmål i langt høyere grad enn her. Det gir selvfølgelig grobunn for flere advokater.

Listen over de bransjene hvor det er vanskeligste å tjene penger, er heller ikke helt ulogisk. For noen av bransjer er det vanskelig å trekke direkte paralleller til det danske markedet, men for stort sett alle gjelder det at det ikke krever temmelig mye å etablere seg.

– Det er tydelig at det er bransjer, hvor både etableringskostnadene og barrierene for å starte opp er lave. Konkurransen blir svært rask enorm og det blir vanskelig å tjene penger, forklarer Torben Bager.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Kinesiske brands vil erobre Vesten

«Anything is possible» – alt er mulig.

Slik lyder slagordet hos kinesiske Li-Ning, som lager sportstøy, sko og annet utstyr.

Og Li-Ning håper det er mulig å ta opp konkurransen med Nike, Adidas og de andre sportsmerkene i Vesten.

OL i Beijing er første skritt på veien. Li-Ning er sponsor for flere kinesiske lag og lag fra Sverige, Spania og Argentina.

– Jeg er sikker på at etter OL vil flere folk både i Kina og resten av verden kjenne til brannen vår. Så det er en vei for oss til å komme inn i nye land og på nye marked, forteller Frank Zhang, kommunikasjonsdirektør hos Li-Ning, til lane.no.

Kinesiske branns kommer
Li-Ning er ikke den eneste virksomheten, som har mulighet for å slå igjennom i Vesten i de kommende 5-10 årene.

Det vurderer Martin Roll, som er en av verdens ledende branneksperter med base i Singapore.

– Bare på grunn av Kinas størrelse så er det noen ressurser til stede innenfor design, innovasjon og typen og antallet medarbeidere man kan ha. Det gjør at det kommer en kraft og et press på de vestlige markedene fra kinesiske branns, som man ikke skal undervurdere, sier Martin Roll til lane.no.

Kvaliteten avgjørende
Det avgjørende for de kinesiske merkevarenes suksess utenfor Kina er god kvalitet, og at de skiller seg fra de merkene, vi allerede kjenner i dag.

– De fleste vestlige forbrukerne vil alltid sette spørsmålstegn ved om kinesiske varer har den riktige kvaliteten, og det skal de arbeide med. De skal vise – liksom Samsung har gjort – at vi står for godt design og god kvalitet, sier Martin Roll, som er forfatter til boken «Asian Brand Strategy.

Satser på utvikling og design
Hos Li-Ning er man klar over utfordringen. Virksomheten har mer enn 300 designere og utviklerer.

– Vi er sterke på orientalske elementer, så vi er svært sikre på at vi har noen spesielle verdier, som kan gi forbrukerne en østlig opplevelse, forklarer Frank Zhang til lane.no.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Verdt å vite før du låner penger

Forskjellige lån – forskjellige rettigheter

Når man kjøper varer, man ikke selv har penger til, er det forskjell på betingelsene, alt etter hvordan man finansierer varene. Man kan velge et «fristående lån». Eller man kan la en forretning formidle finansieringen. Begge former for lån følger Kreditavtaleloven.

Låner man selv penger i banken eller i et finansieringsselskap og går inn i en forretning for f.eks. å kjøpe et fjernsyn, er det snakk om et frittstående lån, – man velger selv hvor man vil kjøpe fjernsynet.

Går man derimot inn i en forretning, og forretningen tilbyr å kontakte en bank eller et finansieringsselskap via f.eks. faks eller e-post, kan man bare bruke lånet til å kjøpe varer i den bestemte forretningen. Lånet er altså bevilget av et finansieringsselskap eller en bank, men med en forretning som formidler.

I loven kalles det et «opprinnelig treparts forhold». Det betyr at man ikke fritt kan disponere over det beløpet, man har lånt. Og det betyr også at hvis det er mangler ved det, man har kjøpt, og forretningen f.eks. i mellomtiden enten er gått konkurs eller nekter å utbedre mangelen eller bytte vara, kan man gå til banken eller finanseringsselskapet med kravet sitt.

Når det dreier seg om et opprinnelig trepartsforhold har man altså to parter å henvende seg til, hvis det blir nødvendig. Ulempen ved et slik lån arr altså at det er bundet til et bestemt kjøp. Fordelen er at man har to parter å klage til, hvis det er noe i veien med det, man har kjøpt.

Når man betaler av på lånet sitt, nedbetaler man det, som det er avtalt i låneavtalen. Det gjelder både det frittstående lånet og det lånet som formidles gjennom en forretning.

Renten på et lån, som formidles gjennom en forretning, er typisk mye høyere enn på et banklån, fordi den kredittvurderingen som skjer, er svært enkel og overfladisk i forhold til den banken foretar. Så før man faller for fristelsen til å få et «Quicklån» er det en god ide å sammenligne rentene på de forskjellige lånene.

Varer med eiendomsforbehold

Hvis man kjøper fjernsynet sitt med et «eiendomsforbehold», betaler man et avtalt beløp hver måned i en bestemt periode, inntil man til sist eier det. Og har man skrevet under på at det gjelder et eiendomsforbehold, og man ikke betaler avdragene sine, har forretningen rett til straks – og uten å gå rettens vei først – å hente fjernsynet.

Har man derimot lånt penger til å kjøpe fjernsynet, og det ikke er avtalt et eiendomsforbehold, må banken eller finansieringsselskapet – hvis man ikke betaler avdragene sine – gå til domstolene og så ad den veien forsøke å inndrive det man skylder eller å få fjernsynet tilbake. Og så kan det bli en dyr affære for forbrukeren.

Kan man ikke betale, gjelder det altså om straks å kontakte banken eller finansieringsinstituttet.

Unngå for øvrig at:

Skrive under på lån, leieavtaler, abonnementsordninger o.lign. hvis du ikke har lest og forstått samtlige betingelser, dvs. også det, som «står med smått».

Kausjonere for noen. Hvis man f.eks. kausjonerer for et lån til et forgjeldet familiemedlem og vedkommende ikke betaler, hefter man selv for pengene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Prute

Så prut likevel!

* Hvordan pruter man?
*
Gode vendinger når du skal forhandle
*
10 Gode råd
*
Stelt
*
Steder hvor du kanskje kan forhandle ned prisen

Hvordan pruter man?

Det er forskjellige teknikker. Men de garvede handelsfolka, vi har tala med er enige om at det er viktig at man får skapt en god kjemi mellom kjøper og selger. Når stemningen er avslappet og kanskje blandet med humor, er det lettere å spørre om et nedslag i prisen.

Hvis du er grov, så får du sikkert ikke rabatt. Når det er sagt så er det likevel noen, som spiller barske og kontante og får nedslag.
Det gjelder om å finne en stil og en metode, som virker for deg.
Det er ikke alle butikker, hvor man kan få nedslag i prisen.

Gode vendinger når du skal forhandle

Til deg som ikke har et medfødt handelstalent, har vi funnet noen vendinger du kan bruke:

Slå på at du er en tilbakevendende kunde:

Du vet jo at jeg kjøpte høyttalere hos dere for to måneder siden, det må da utløse rabatt på dette her fjernsynet (virker best, hvis ekspeditøren kan huske deg, eller du kan dokumentere det).

Eller:
Hvis jeg kjøper fjernsynet her, kan jeg så ikke få de trådløse høretelefonene (eller noe annet, du har sett ut deg i butikken) til innkjøpsprisen dere, det koster dere ikke noe.

Eller:
Har du andre varer, som du kan lage en god pris på? (Det er svært forskjellig, hvor stor fortjeneste butikkene har på de enkelte varene, derfor kan det være at ekspeditøren kan gi et større avslag i prisen på den samme vara bare i et annet merke)

Du kan også spille ut to butikker mot hverandre:
Se her hos x (evt. en konkurrent eller en nettbutikk, bring gjerne dokumentasjon) kan jeg få denne her til samme pris. Hvorfor skal jeg kjøpe det hos dere. Det skal rabatt til, hvis jeg skal kjøpe den hos dere (stopp her hvis han sier ja), eller har du en annen vare, som jeg kan få til innkjøpspris, hvis jeg også kjøper den?

Tilby å kjøpe mer:
Jeg vil vel kjøpe en hel kasse, i stedet for tre, hvis vi kan finne en litt bedre pris.

Eller slå på at du har kjøpt for et stort beløp:
Hvis jeg kjøper for xx kroner, så må du også kunne gi litt rabatt eller gi meg xx med på kjøpet evt. til satte ned pris.

Du kan også prøve en mer direkte fasong hvor du kontakter ekspeditøren, f.eks. i en klesbutikk, før du går i gang:
Hvis jeg kjøper for minst 1000-1200 kroner (gjerne mer da jo mer du kjøper for, jo lettere er det) kan vi finne en god pris, hvis jeg kjøper noe utover det?

Avveiningen er at du skal virke interessert i å kjøpe, men samtidig ikke så interessert at selgeren satser på at du kjøper til full pris.

10 Gode råd

*
Jo flere varer du kjøper, jo lettere kan du få avslag i prisen.
*
Jo større beløp det er snakk om, jo lettere er det ofte å slå noe av prisen.
*
Bruk samme ekspeditør hvor du kjøper inn. Husk navnet (se det på kvitteringen) det er et godt argument at du er trofast.
*
Ansatte som har ledeleransvar har oftere mulighet for å gi nedslag i prisen
*
Vær vennlig og frisk – selgere gir sjelden nedslag til ubehagelige kunder.
*
Kom når det ikke er mange kunder i butikken, så ekspeditørene ikke er oppjagede.
*
Spil ut flere butikker evt. mot hverandre.
*
Sett deg inn i prisnivået for en vare, før du går i gang med å forhandle.
*
Det er en skrøne at du ikke kan prute om prisen i kjedebutikker.
*
Spør etter utstillingsmodeller, restvarer eller varer med mindre feil.

Hvor kan man få nedslag i prisen?

Det er mange steder at man kan prute om prisen. Forretninger som forhandler hvitevarer, møbler og Hi-Fi utstyr er opplagte steder til å prute om prisen. I noen forretninger er det fast politikk ikke å handle om prisen.

Stelt:

Det er en god ide å sette seg inn i prisnivået for de varene du ønsker å kjøpe. Nettet er ofte den raskeste måten, du kan skaffe deg et overblikk over prisnivået. De fleste butikkene har hjemmesider og elektroniske utgaver av sin siste tilbudskatalog.

Steder hvor du kanskje kan forhandle ned prisen

Noen optikere kan bli presset i pris. Spil ut dem mot hverandre.
Kanskje har du funnet et par billigere hos en lavprisoptiker, sånn som Louis Nielsen, prøv å foreholde det for optikeren din, hvis du av en eller annen grunn heller vil kjøpe dem hos ham.

Tannleger

Skal du ha foretatt større behandlinger, som koster flere tusentall kroner, kan det være en ide å ringe rundt til forskjellige tannleger for å høre hva de kan lage samme behandling til. Det er viktig at de gir tilbud på nøyaktig samme behandling.

Byggemarked

Gå inn i håndverkeravdelingene, hvor de riktige håndverkerne kommer. Her er ofte ikke priser på varene, og du kan gjøre god handel, hvis du kjøper flere varer. Det er også en god ide å spørre etter restvarer.

Banken

Gjør banken din oppmerksom på at du har funnet ytelsen billigere et annet sted. Bare 1/3 av alle bankkunder har forsøkt å forhandle om rentesatsen på et lån i banken sitt – men det lyktes til gjengjeld hele 8 ut av 10 å få renten satt ned.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Slik blir man svært rik

Man skal ikke grave etter gull, bore etter olje, finne opp genial programvare eller spekulere i verdipapirer og eiendommer. Nei, hvis man vil være rik, så skal man åpne en butikk. Så skal man åpne en til. Og slik skal man bare fortsette, inntil man har masser av butikker. Vi kjenner metoden: Man skal gjøre som Mads Skjern.

Berlingske Nyhedsmagasin offentliggjorde på fredag sin årlige liste over Danmarks rikeste. Mange av de store formuene på listen er basert på arv – og på rederier, oljeutvinning og industri. Det gjelder Mærsk Mc-Kinney Møllers milliarder, og de formuene som eies av familiene bak Lego, Danfoss og Grundfos.

Men de største av de formuene som fremdeles tilhører første generasjon – som er self made – kommer fra butikker. De er for eksempel tjent på salg av billig boligutstyr i Jysk-forretningene og av billig moteklær fra Vero Moda og Jack & Jones og andre av Bestseller-kædens butikker. Bestselger og Jysk tilhører henholdsvis Troels Holch Povlsen og

Lars Larsen, som ifølge oppgjøret begge er gode for et to-sifferet milliardbeløp.

HVOR ENTREPRENØRVIRKSOMHED, råstoff, industri og rederier skapte fortidens store formuer, er detaljhandel blitt vår tids mest opplagte vei til stor rikdom. Det er enda mer utpreget i andre land: I USA sitter familien Walton (som står bak supermarkedkjeden Wal-Mart) på en større formue enn både Bill Gates og Warren Buffett.

De største tysker (og europeiske) formuer tilhører ikke de kjente familiene bak de store industrikonsernene, men Albrecht-brødrene, som har grunnlagt Aldi-kjeden, og Dieter Schwarz, som kontrollerer Lidl.

I Sverige må industridynastiene Wallenberg og Rausing (TetraPak) nå se seg overhalt av familien Kamprad (Ikea) og Persson (Hennes & Mauritz). I det raskt ekspanderende spanske næringslivet har Amancio Ortega Gaona fra Inditex (Zara-kjeden) skapt den største formuen. Selv i Russland haler de store detaljistenes formuer i disse årene inn på de formuene som de velkjente oligarkene har skapt med utgangspunkt i olje og andre råstoff. Og det er ifølge TV-stasjonen CNBC uttrykk for en avgjørende endring av den måten, store formuer skapes på i Russland. Grunnleggeren av Russlands største supermarkedkjede Pyatyorochka har for eksempel på et par år firedoblet formuen sin til 7,5 milliarder kr.

I DANMARK HAR MANGE detaljkjeder i det siste årets tid prestert en vekst, som løper fra resten av næringslivet. Det er ikke bare god gang i Bestselger og Jysk. Også skovirksomhet Ecco, som i stigende grad selger gjennom egne butikker, tøyvirksomheten IC Companys samt møbelkjeden BoConcept vokser kraftig i utlandet og har store ambisjoner.

Men hva ligger bak de globale detaljistenes globale fremmarsjen?

Jo, for det første har det vært forbruksfest i deler av den vestlige verden – særlig i USA og Storbritannia – i de siste årene. For det annet har de globale detaljistene i de siste ti årene fått adgang til store nye forbrukergrupper i Øst-Europa og Asia, hvor fremvoksende middelklasser på flere hundre millioner mennesker er blitt tiltrukket av det vestlige forbruksmønstret. For det tredje er det skjedd en kraftig konsentrasjon i den vestlige detaljhandelen: De nye store formuene tilhører vinnerne – men det er også tapere i form av titusen av små detaljister, som ikke har greid konkurransen. Det henger – for det fjerde – sammen med at stordriftsfordelene i nettopp detaljhandelen er blitt vesentlig større i de senere årene:

ÅPNE GRENSER samt mer effektiv global logistikk og IT har styrket de store detaljistene. Det betyr at de nå kan finne konkurrerende leverandører overalt i verden og kan skifte utvalg i heseblesende tempo. Detaljistene forstår nå ofte forbrukernes handlemønstre bedre enn selv de største internasjonale produsentene av dagligvarer.

Man kan kanskje se en slags rettferdighet i at det nå i så høy grad er blitt dem som står i frontlinjen direkte overfor forbrukerne – dem som forstår å lokke flest kunder inn i butikken – som scorer de største formuene.

Men man kan også nøye seg med å konstatere at det er skjedd et maktskifte i forholdet mellom produsenter og detaljgiganter. Det kan forbløffende tydelig bli lest på av listene over verdens rikeste mennesker.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Nordisk-og-Østersøsamarbeide

Det formelle nordiske samarbeidet er organisert i henholdsvis Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

Nordisk Ministerråd

Samarbeidet mellom regjeringene i de fem nordiske landene og de tre selvstyrende områder er organisert i Nordisk Ministerråd (NMR), som ble etablert i 1971. Samarbeidet er organisert i henhold til Helsingfors-avtalen av 1962 (senest endret i 1996). I dette forumet behandles en lang rekke spørsmål med betydning for borgere, virksomheter og myndigheter i Norden – herunder også økonomisk politikk.

Ministerrådet har et årlig budsjett på ca. 850 mill. danske kroner, som anvendes til en rekke prosjekt og program innenfor områder, hvor det er en klar synergieffekt ved felles nordiske innsatser. Dessuten tillegges samarbeidet med nærområdet, primært de baltiske landene, det nordvestlige Russland og Arktis, stor vekt.

Formannskapet for Nordisk Ministerråd går på tur. Et formannskap varer et år ad gangen. Danmark hadde formannskapet i 2005.

Nordisk Råd

Nordisk Råd er parlamentarikernes samarbejdsforum. Rådet ble dannet i 1952 og har 87 medlemmer. Parlamentarikere fra de selvstyrende områdene Grønland, Færøyene og Åland deltar som en del av henholdsvis den dansken og den finske delegasjonen.

Nordisk Råds oppgave er å ta initiativ og rådgi de nordiske statsrådene. Dessuten skal Nordisk Råd kontrollere at de nordiske regjeringene lever opp til de beslutningene som er truffet om nordisk samarbeid. Rådet avholder årlig en sesjon, hvor alle medlemmene møtes i plenum. Den daglige ledelsen ivaretas av presidiet, som består av en president, en visepresident og 12 øvrige medlemmer. Posten som president går på tur mellom landene. I 2008 ivaretar Erkki Tuomioja (F) vervet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold. Sponset av Webforum

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.5/5 (55 votes cast)

Beste rente på høyrentekonto 24.09.2008

Her får du beste rente på høyrentekonto 24.09.2008:

Store forskjeller mellom bankene
Har du 50.000 kroner stående på høyrentekonto nå skiller det hele 3,13 prosentpoeng mellom beste bank og snittet av de tre dårligste bankene.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Det indre markedet

Det indre markedet har fra starten vært ett av fundamentene for Det Europeisk Fellesskap og den Europæiske Union (EU). Ifølge Roma-traktaten skulle det opprettes et indre marked, herunder innbyrdes tilnærmelse av de nasjonale lovgivningene, med frie bevegelighet for varer, personer, tjenesteytelser og kapital. Med vedtaket av den europeiske fellesakten har det indre marked vært en realitet siden 31. desember 1992.

Frie varebevegelser baseres på forbudet mot toll og avruser samt kvantitative handelsrestriksjoner i samhandelen mellom medlemslandene. Hit kommer en rekke direktiv til harmonisering av medlemslandenes regler. Man har på det grunnlaget blant annet fjernet grensekontroll og tollformaliteter og arbeider løpende med å fjerne tekniske barrierer.

Den fri bevegeligheten for personer i EU omfatter arbeidskraftens fri bevegelighet med avskaffelse av forskjellsbehandling av medlemslandenes arbeidstakere i forhold til arbeidsvilkår. Den fri bevegeligheten for personer omfatter dessuten fri bevegelighet for personer uten kontroll av persontrafikken, likevel bare innenfor Schengenområdet. Noen av EU-landene deltar bare i viss deler av Schengen-samarbeidet.

Den frie utvekslingen av tjenesteytelser betyr at borgere og virksomheter i EU har rett til å etablere seg og levere tjenesteytelser i alle medlemsland og under samme vilkår i det vedkommende medlemslandet som landets egne statsborgere og virksomheter. En rekke sektorer, herunder transport-, bank- og forsikringsvirksomhet, er likevel omfattet av særlige ordninger.

Frie kapitalbevegelser baseres på forbudet mot restriksjoner for kapitalbevegelser og betalinger. Medlemslandene har likevel temmelig til å hindre overtredelser av sin nasjonale rett, særlig på skatte- og avgiftsområdet og i forbindelse med tilsynet med finansielle institusjoner.

En rekke emner relatert til det indre markedet koordineres i ECOFIN. Det gjelder blant annet EU-samarbeidet om skatt samt det indre markedet for finansielle tjenesteytelser, herunder et integrert marked for verdipapirer og risikovillig kapital og for finansielle tjenesteytelser.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

Advarsel mot populære aksjer

Private investorer velger konsekvent de dårligste aksjene. Jo flere private investorer, som investerer i en aksje, desto svakere kursutvikling.

Mainstream-kulturen har nådd børsen. Vi flokkes om en mindre gruppe av populære aksjer, godt hjulpet av medier og kurtasjekremmere.

Hvert måned offentliggjør medier, banker og børsmeklere lister over de mest populære aksjene – de såkalte børsdarling.

Presis som bokhandlere og plateforretninger offentliggjør bestselgerlister over de mest populære ordene og toner.

Hvorfor mon?

Kunne man få den kjetterske tanken, at det ikke bare er bokhandlere, som har en økonomisk interesse i å fremme egne varer og skape litt ekstra omsetning?

I denne juletiden med massive reklameangrep på entrégulvet har de fleste tenkende menneskene slått det indre reklame-filter til – vi vet godt at bestselgerlistene er funnet opp for å fremme salget.

Og når bare vi minner på at også aksje-hitlistene stilles opp med samme sikt…

Månedens best aksje?
I november 2006 var de fem mest populære aksjer på Københavns Fondsbørs: Vestas, Danske Bank, DSV, Genmab og Topsil.

Med over 19.000 handler ble Vesta-aksjen månedens bestselger – men er det så månedens best kjøp?

Ja, rent bortsett fra at Vesta-aksjen faktisk steg 32 prosent i november etter en massiv mediedekning av regnskapspresentasjon i London sier omsetningen i seg selv intet om aksjens framtidige potensial.

Tvert imot presser de private investorenes glupske og ukritiske appetitten ofte prisen urimelig i luften og gjør det vanskelig for virksomheter å prestere en inntjening, som kan rettferdiggjøre kursutviklingen. Med etterfølgende skuffelser til følge.

Derfor er de populære aksjene ofte også mer volatile. De svinger simpelthen mer i verdi, fordi de privatene reagerer meget nervøst på markedsbevegelser.

Når de privatene går inn i en aksje, går de profesjonelle ofte ut – de søker nye, lavt verdifastsatte aksjer langt fra mainstream.

Jo flere private investorer, desto verre
I bokhandelen kan bestselgerlisten brukes til å hente inspirasjon til neste leseopplevelse, men de færreste bruker den visst som målestokk for kvalitet.

Når det gjelder aksjer, kan kvalitet i et visst omfang måles i form av utbyttets størrelse. I hvert fall når det målt over lange tidshorisonter.

I en meget stor undersøkelse fra 2003 ble eierforholdene i 1.750 virksomheter sammenholdt med utbyttet over en 22 års periode fra 1975-1997. (Kenneth Kim, State University of New York & John Nofsinger, Washington State University, April 2003).

Resultatet viser entydig at virksomheter (aksjer) med en lav privat eier-andel på under 10 prosent gir ett markant høyere utbytte enn populære aksjer, hvor private investorer eier 30 prosent eller mer av virksomheter.

Børsnotert virksomheter med en privat eier-andel på under 10 prosent ga i perioden 1975-1997 mer enn 2.000 prosent i utbytter, mens virksomheter med en privat eier-andel på 30 prosent eller derover måtte nøye seg med en fjerdedel – omkring 500 prosent

Sexede aktier hitter blandt private
Nye tall fra Værdipapircentralen (vp.Indikator november 2006) viser i en sammenligning mellom privatene og næringslivinvestorer at privatene overvekte industri og IT-sektorene, mens mer kjedelige aksjer som finansaksjer undervekte.

Hvorfor mon?

Er det mer sexy å investere i en stor, anerkjente industribedrift (som ofte opptrer i media) enn en stor og konform finansvirksomhet? Spiller (nasjonal) følelsene inn?

Gå mot strømmen
Det krever mot å gå opp mot strømmen, både når det gjelder tøj- og investeringsmoten.

Jeg vil gjerne advare alle private investorer mot ukritisk å betrakte aksjehitlistene som innkjøpseddel, det er langt fra sikkert, at de mest populære mediumaksjene også er de best.

Vurder i stedet virksomhetenes langsiktige potensial og ha så tålmodighet – eksempelvis i selskap med en god bok.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)

Handelordrer

Kjøp og salg av Formuepleieaktier Børsnote selskap 7 av de 8 Formuepleieselskaper er børsnotert på OMX Den Nordisk Børs København A/S, hvilket gjør det praktisk elv kjøpe eller selge aksj. Kjøp og salg Som investor i Formuepleieselskaperne har De flere muligheter for elv effektuere et kjøp eller et salg: Via Københavns Fondsbørs De kan kontakte Deres egen finansinstitusjon og innlegge kjøp og salgsordrer. Langt størstedel av danske finansinstitusjoner tilbyr dessut en handelsløsning via nettsbank/Home-bank, hvor De hjemmefra kan følge kursutviklingen og selv avvikle handelsønsker. Via Formuepleie – ingen kurtasje Ved handelordrer til en Verdi av minst kr. 500.000 kan De kontakte Formuepleie A/S. Gennemføres handel beregnes det bare ett notagebyr på kr. 350 til Jyske Bank A/S (enkelte finansinstitusjoner påleg gebyr for elv legge aksj i depot). Formuepleie A/S har godteri ingen inntekter relatert til handelens gjensdomføring, men yt denne investorsservicen ut fra ønsket om en praktisk, billig og effektiv handelsavvikling for våre kunder. Gjennom-ført handelen gjennom Deres finansinstitusjon, gjelder Deres normale vilkår og priser. Hent fondsordreblank Kontaktpersoner i Formuepleie Investorer som ønsker elv kjøpe eller selge for mer enn kr. 500.000 er som nevnt velkommen til elv kontakte Formuepleie A/S. I våre kundesekretariat er Thomas Baisgaard Pedersen på telefon 8746 4911 og Susanne Jensen på 8746 4915 klar til elv hjelpe Dem med elv gjendomføre den ønsket handelen. Av hensyn til avviklingen skal De kontakte oss senest kl. 13.00, såfremt handelen ønskes effektuert innenfor samme dag. Prissetting Kursen på aksj i Formuepleieselskaperne vil bli prisfastsatt via tilbud og etterspørsel på Københavns Fondsbørs. Det naturlige utgangspunkte for kursdannelsen vil være selskaps underliggende verdier. Da selskaps aktiva består av likvidene, børsnotert Verdi-papir og passivene er anfordringgjeld, er de aktuelle markedsverdiene i selskap derfor det naturlige omdreiningspunktet for kursdannelsen. Market-mager ordning Formuepleieselskap har inngått marketmaker avtale med Jyske Bank A/S, som hvert børsdag fra kl. 10-17 stiller kurser i selskap med et spread på maksimalt 2 %. I avtale mellom Formuepleieselskaperne og Jyske Bank A/S er det presisert, at marketmaker i forbindelse med prisstillelse ikke juridisk er forplikte til elv kjøpe tilbake aksj på selg forlangender. Vet force majeure lignende forhold på de finansielle markedene som følge av naturkatastrofer, krig, borgerlige uroligheter, endringer i aksjeselskap eller skattelovgivning til ugunst for selskap, terror, streiker, finanskriser oj. lign. forbeholder marketmaker seg nokså til elv Endre kjøp og salgsbetingels eller i korte perioder elv suspendere prisstillelse. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

James Tobin

Ide og bakgrunn Et Formuepleieselskap er et porteføljesselskap, som bygger på klare, langsiktige investeringsprinsipper – prinsipper, som primært bygger på Nobelpristager, James Tobin. Investeringsprinsippet har gjennom nesten 20 år skapt meget attraktive resultat. Det er i dag 7 Formuepleieselskaper med hvert sitt risikonivå, men de 5 av de 7 selskapene har samme investeringstrategi, primært differensiert via forskjellig risikonivå. Filosofien er, at man som kapitalforvalter før etableringen av en portefølje bør ha så få begrensninger som mulig – på nær begrensningen via valg av risikonivå. Den optimale portefølje For å finne den optimale portefølje er man nødt til å fastsette: 1. De forventet utbytter på de enkelte investeringene 2. De forventet kursutslag på disse investeringene 3. De forventet samvariasjoner de enkelte investeringene imellom 4. Den aktuelle risikofri lånerenten. Når man har disse 4 ingrediensene kan man finne den optimale porteføljen – og ut fra de nevnte dataene er det bare en optimal portefølje. Parameter nr. 4 – den aktuelle lånerenten – er praktisk å fastsette. De to risikoparametrene (nr. 2 og 3) kan fastsettes med noen sikkerhet, da de historisk har vist seg å ligge markant mer stabilt enn de forventet framtidige utbytter. Utfordringen er å fastsette de forventet utbyttene på investeringene. Usikkerhet er argument for den optimale porteføljen Argumentet mot å sette sammen porteføljer ut fra porteføljeteori er, at man ikke med sikkerhet kan fastslå de framtidige utbyttene. Men det argumentet gjelder for enhver investering, så det er ikke et argument mot å sette sammen sin portefølje så begavet som mulig. Tvert imot er det et argument for nettopp å sette sammen sin portefølje, så risikoen ikke blir større enn absolutt nødvendig. Den optimale porteføljen er ofte en lavrisikoportefølje Den optimale porteføljen viser seg ofte å være en portefølje med en relativt lav risiko. Den historiske ssamvariasjonen mellom aksjer og obligasjoner er tett på 0, dvs. at det ingen sammenheng er i smånedsutbyttene for aksjer og obligasjoner. Det gjør dem perfekt til sammensetning av porteføljer. Når det ingen sammenheng er i utbyttene på aksjer og obligasjoner og vi vurderer utsvingene i aksjesutbytter ca. 3 ganger større enn utsvingene i obligasjonsutbytter så vil porteføljen med den absolutt laveste risikoen bestå av 75 % obligasjoner og 25 % aksjer. Den optimale porteføljen vil ofte ligge tett på denne sammensetningen. Når det forventet langsiktige utbytter på aksjer er høyt purring aksjesandelen opp på 30-40 % og obligasjonsandelen ned på 60-70 %. Skalering gir valgfrihet Den optimale porteføljen kan slik umiddelbar best brukes av investorer med krav om høy sikkerhet og et mindre krav til utbytter. For investorer med forventning om et høyere utbytte og en aksept av et høyere risikonivå kommer James Tobins tangentporteføljeteori oss til hjelp. Nobelprisen ble bl.a. gitt for nettopp å kunne finne den optimale portefølje, men dessuten at den optimale porteføljen kunne skaleres – ved utover egenkapital å investere for delvis lånte midler. Det ble bevist teoretisk, at disse skalerte porteføljene var alle andre investeringmodeller overlegne – ikke bare i utbytter, men også som risikojustert utbytte. Det matematiske beviset for at modellen bak Formuepleieselskapernes investeringsstrategi er bedre enn andre strategier, er relativ enkelt. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Investeringsstrategi

Vite hva man ikke vet… Langt de fleste investorene legger i sin investeringsstrategi vekt på, det de ikke vet. Derimot bygger de primært sin sparing og forventninger på troen på at de kan gjette, noe som kommer til å skje til neste år. I fokus er ofte, om man skal satse mye på Vestas eller mye på Torm, og det blir rent gjetting. I de samfunnsvitenskapelige disiplinene endres den vitenskapelige sannheten ofte over tid. Men når man skal foreta investeringer, er det utrolig viktig å skjelne mellom hva man vet og hva man ikke vet (tror eller håper). I Formuepleieselskaperne har kunnskap og ikke tro eller håp alltid vært det bærende elementet iinvesteringsstrategi siden starten i 1988. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Lønn til dagmamma

Mister dagpenger…
Hvis dagmammen står på sitt og vil ha pengene svart bør du påpeke at om hun blir syk, har hun ikke rett på sykepenger. Dette kan få store konsekvenser for økonomien til dagmammen.

…og pensjonspoeng
Ikke mister hun bare retten på sykepenger. Hun mister også retten på pensjonspoeng. Med de argumentene kan det være at dagmammaen kommer på andre tanker.

Du bør derfor melde fra til NAV når du ansetter en dagmamma.

Slipper arbeidsgiveravgift
Selv om du ansetter en dagmamma, slipper du å betale arbeidsgiveravgift. Det gjelder også hvis du har en praktikant, men du må sende inn lønns- og trekkoppgave.

Trekk fra på skatten
Utgiftene du som forelder har til barnepass kan du kreve fradrag for på skatten. Foreldrefradraget for inntektsåret 2008 er på 25.000 kroner for ett barn, og 15.000 kroner for hvert ytterligere barn.

Får kontantstøtte
Du har rett på kontantstøtte når en dagmamma passer barnet ditt som er mellom 1 og 3 år. Kontantstøtten er skattefri og er på 3.303 kroner. Du har rett på kontantstøtten i 23 måneder.

Må registrere forholdet
Når dagmammaen passer barnet i barnets hjem må du som forelder (arbeidsgiver) registrere arbeidsforholdet og trekke skatt. Du har to valg når det gjelder å betale dagmammaen lønn. Den enkleste måten kan du bruke hvis du ikke har gitt dagmammaen kontante utgiftsgodtgjørelser utenom lønnen eller andre naturalytelser enn kost og losji.

Hvis ikke må du følge den alternative oppgjørsordningen.

Den oppgjørsmåten du velger, må du holde deg til gjennom hele året.

Den «enkle» måten
Når du betaler ut lønn, skal du fylle ut en oppgjørsblankett elektronisk på skatteetaten.no. Når du er arbeidsgiver plikter du å beregne forskuddstrekk og betale dette inn til skatteoppkreveren.

Hvor mye skatt du skal trekke, følger av skattekortet til dagmammaen. Det er enten en prosentsats eller et beløp. Har ikke arbeidstakeren levert skattekort, skal du trekke 50%.

Får dagmammaen fri kost, er dette en skattepliktig fordel. Merk deg at verdien av fri kost og losji skal legges til lønnen ved oppgjøret.

Den «vanskelige» måten
Hvis du har gitt dagmammaen kontante utgiftsgodtgjørelser utenom lønnen eller andre naturalytelser enn kost og losji, må du registrere arbeidsforholdet i NAVs Aa-registeret. Når du betaler ut lønn og skatt til dagmammaen må du sende inn lønns- og trekkoppgave til Skatteetaten. Dette kan du ikke gjøre på internett.

Skal ha feriepenger
Dagmammaen har rett på feriepenger. Disse skal det ikke betales skatt av. Feriepengene utgjør 10,2% av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret.

Passer barnet hjemme hos seg
Passer dagmammaen barna hjemme hos seg selv er du ikke arbeidsgiver, og dermed gjelder andre regler. Dagmammaen blir dermed selvstendig næringsdrivende og må sørge for å betale skatt selv. Likevel må du levere lønns- og trekkoppgave for betaling til praktikanten eller dagmammaen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.6/5 (7 votes cast)

Fondsparer? Ikke selg!

Hovedindeksen på Oslo børs endte på 381,15 poeng i går. Det er det laveste nivået siden nedgangen i januar. Eksperter Dine Penger har snakket med, mener det er lurt å holde seg i ro.

Sitt rolig
– Det mest fornuftige er å sitte igjennom nå som børsen allerede har falt så mye. På kort sikt kan det fortsatt falle litt til, men for de som klarer å sove om natten og har økonomisk rygg til å strekke investeringen noe ut i tid, så er det økonomisk lurest å holde seg i ro etter så kraftige fall, sier forvalter Stig Tønder i Delphi Fondene til Dine Penger.

Stor usikkerenhet
Usikkerheten rundt hva som vil skje på børsen den nærmeste tiden er større enn vanlig.

– Man bør derfor fortsatt regne med store svinginger i begge retninger. Den kan gå videre ned eller snu og gå opp, sier Tønder.

Er tiden inne for å investere?
– Hvis man har en sum penger man vil investere, kan tiden være inne nå. Men man må ha en lang horisont og tåle å kunne tape for vi er inne i en periode med stor usikkerhet.

Det kan for eksempel være lurt å dele beløpet opp i porsjoner og investere en tredjedel nå, en tredjedel om seks måneder og siste tredjedel om 12 måneder.

Men man må være forberedt på at det fortsatt kan svinge mye og eventuelt falle mer før det blir bedre igjen, råder Tønder.

Sitt i ro!
Kristian Tunaal i DnB NOR Markets råder også aksje- og fondssparere til å sitte i ro.
– På en uke har børsen falt med 12,6%. Det er ikke noen fundamentale forhold som skulle tilsi at børsen skulle falle så mye, og da skal man ikke selge. Hadde det inntruffet noen forhold som skulle tilsi at børsen skulle falle så skal man selge, men der er vi ikke nå.

For de som tørr, er nå tiden inne for å kjøpe, mener Tunaal.
– Vi tror børsen skal litt mer ned i det koret bildet, men det er umulig å si hva som skjer fra en time til en annen.

Lønnsomt å beholde roen
– Børsfall er aldri hyggelig for oss som sitter med andeler i aksjefond. Men vi må ikke glemme at de er helt normale, og dessuten lønnsomme på lang sikt. For å lykkes med langsiktig sparing i aksjefond er det viktig at vi klarer å bevare roen når det stormer på børsen, råder administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening.

Tålmodighet lønner seg på en børs som svinger. Det er svingningene som legger grunnlaget for den ekstra avkastningen aksjemarkedet gir over tid, mener Ruud.

Timing er kostbart
– All erfaring tilsier at å treffe det beste tidspunkt for å gå inn og ut av aksjemarkedet er svært vanskelig selv for proffe forvaltere. Ved fondsbytte pådrar vi oss samtidig ekstra kostnader, advarer Ruud.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Dovne investorer slår daytradere

Dovne investorer slår daytrader Investorer kan ikke treffe topper og bunner på aksjemarkedet. Nytt undersøkelse viser til og med at vi oppnår høyere utbytter ved å la være med å forsøke. Vi vet det jo egentlig godt. At det er vanskelig å time sine aksjeinvesteringer. Vanskelig å finne ut av når det er tid til hoppe inn og ut av aksjemarkedet, vanskelig å velge neste måneds børsraketter.

En ny, omfattende analyse av det amerikanske aksjemarkedet fra 1926 til 2002 viser til og med at investorene oppnår et høyere utbytte ved ikke å gjøre forsøket. Ved bare å være i markedet hele tiden, under både opp- og nedturer, kan den gjennomsnittlige investoren oppnå et vesentlig høyere utbytte enn ved å forsøke å treffe topper og bunner. Og som sidegevinst: Frigi kostbar tid til andre av livets gleder. Latskap belønnes Professor Ilia D. Dichev fra University of Michigan, USA, har analysert det amerikanske aksjemarkedet tilbake til 1926 og kommer fram til, at den typiske investoren, som flytter formuen ut og inn av aksjemarkedet oppnår ett markant dårligere utbytte enn den investoren som er med hele tiden.

En investor, som investerte i aksjene på New York Stock Exchange i 1926 og beholdt dem til 2002 ville ha oppnådd et gjennomsnittlig årlig utbytte på 9,9 prosent. Men en investor, som investerte i 1926 og fulgte det gjennomsnittlige handelsmønsteret og flyttet sine penger inn og ut av markedet frem til 2002 – ja, han ville bare ha oppnådd et årlig utbytte på 8,6 prosent Den dovne investoren ville slik ha oppnådd et årlig utbytte, som var 1,3 prosent høyere enn gjennomsnittsinvestoren. Det lyder kanskje ikke av mye, men det er 15 prosent mer hvert år og målt på den 76 årene lange perioden gir det et utbytte, som er 2,5 ganger større. 1 million investert på New York Stock Exchange 1926-2002 1926-2002

Kjøp-og-behold investor Gjennomsnitt- investor Årlig utbytte 9,9 % 8,6 % 1 million vokser til 1,3 mrd. 0,5 mrd. På teknologibørsen Nasdaq, hvor daytrad har florert i stor stil, er forskjellen enda mer uttalt: Investorer, som kjøpte aksjene i Nasdaq-indeksen i 1973 og solgte i 2002 oppnådde et gjennomsnittlig årlig utbytte på 9,6 prosent, mens den typiske Nasdaq-investoren måtte nøye seg med 4,3 prosent. Altså mer enn dobbel så høyt utbytte til den dovne investoren. 1 million investert på Nasdaq 1973-2002 1973-2002 Kjøp-og-behold investor Gjennomsnitt- investor Årlig utbytte 9,6 % 4,3 % 1 million vokser til 14,2 mill. 3,4 mill. Dichev har også analysert 19 internasjonale marked, og her er forskjellen 1,5 prosentpoeng. 18 ut av 19 marked viser samme tendens: Dovne investorer slår daytrader. På Københavns Fondsbørs har det gjennomsnittlige årlige utbyttet vært 12,7 %, mens gjennomsnitt-investoren bare har oppnådd 11,7 % årlig i perioden 1973-2004.

En forskjell på 1 % om året synes ikke av mye, men regnes rente-rente effekt med, viser det seg, at den langsiktige pensjoninvestoren på en 31-år periode kan oppnå et utbytte, som er en tredjedel større ved å gjøre – ingenting. 1 million investert på Københavns Fondsbørs 1973-2004 1973-2004 Kjøp-og-behold investor Gjennomsnitt- investor Årlig utbytte 12,7 % 11,7 % 1 million vokser til 40,7 mill. 30,9 mill. Tiden i markedet Finansieringslitteraturen er rik på lignende eksempel: * Svenske Anders Anderson nådde fram til lignende konklusjoner i sin flittig siterte «All Guts, No Glory» artikkel fra 2005. Han analyserte 300.000 private aksjeshandler og fant at hyppige handler og høye kostnader ga årlige utbytter, som var 8,5 prosent dårligere enn aksjesmarkedet generell. * I den kanskje største undersøkelsen, som noensinne er laget av private investorers atferd, undersøkte 78.000 investorers handel med aksjer gjennom 6 år. Forfatterne Barber & Odean kom fram til, at investorer, som omsatte sine aksjer mer enn 1 gang om året bare fikk det halve i utbytter av investorer, som bare beholdt sine aksjer. Brit har et ordspråk «Its time in the marken, noter timing the marken» – eller på dansk, det handler om å være lang tid på markedet, ikke om å hoppe inn og ut hele tiden. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Washington Mutual mot stupet

Publisert: 11.09.08

Tiden er i ferd med å ebbe ut for forretningsbanken Washington Mutual tid til å redde seg selv, tror det amerikanske aksjemarkedet.

Rett etter børsåpning i New York faller aksjen i den amerikanske krisebanken med 18 prosent, ifølge Reuters. Dagen før raste aksjen ned 30 prosent, til 2,32 dollar, ifølge NYSE Euronext.

Dermed er verdien under 3 dollar per aksje for første gang siden 1991, ifølge New York Times.

– Man ser på måten markedet agerer på at tiltroen til denne banken avtar. Markedet tar nå for seg de svakeste leddene, og skal vaske ut den ene banken etter den andre, sier kredittanalytiker i Carnegie, Herleif Håvik, til E24.

Han mener at prisbevegelsene viser hvem som er den neste i rekken til å falle.

Bekymret

I takt med at tapene fra subprime-krisen og annen kreditt tårner seg, er investorene stadig mer bekymret for om banken er i stand til å skaffe fersk kapital eller finne en annen institusjon som er villig til å overta.

En ny regnskapsregel som tvinger kjøpere til å skrive ned eiendeler til nåværende markedsverdi kan også være nok til å skremme ellers interesserte potensielle investorer.

Myndighetenes redningsaksjon av boliglånsgigantene Fannie Mae og Freddie Mac, som visket ut mesteparten av aksjonærverdiene, er også friskt i minnet til mange investorer.

Les også Herleif Håviks kommentar: Redningspakken et skudd i armen

Heller ikke analysesjef Pål Ringholm i First Securities er i tvil om at flere storbanker vil slite fremover.

– Det ligger i markedet at et par store banker til skal falle, sier analysesjef Pål Ringholm i First Securities til E24.

Han tror de neste bankene som vil snuble er Washington Mutual og Lehman Brothers.

– Washington Mutual har 310 milliarder dollar i balanse, og en stor sparebank i USA. Lehman på sin side har en balanse på 600 milliarder dollar. Disse er absolutt verdige kandidater til å være de neste som snubler, sier Ringholm.

Han tror likevel det finnes en sannsynlighet for at ytterligere store banker kan få problemer i høst.

– Det kan skyldes et plutselig bortfall av finansiering eller større tap. Men det er vanskelig å si noe sikkert i dagens ustabile marked, sier han.

Neppe særbehandling

De neste bankene som får problemer vil neppe få samme grad av støtte fra myndighetene som Fannie Mae og Freddie Mac, tror Ringholm.

– Bare gjelden på Fannie og Freddie utgjør jo rundt 40 prosent av BNP i USA, derfor er myndighetenes handlingsrom nå ganske begrenset, sier han.

Skulle Washington Mutual falle vil det få ringvirkninger i økonomien, men ikke i samme grad som det ville gjort ved en del andre storbanker.

– Om Washington Mutual går vil det få mindre konsekvens for finansmarkedet, fordi den er ikke noen stor motpart i derivater og andre typer finansielle instrumenter, presiserer Håvik.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Overføre beløp til utlandet

Mer fakta

Når du overfører beløp til utlandet, skal det betales noen kostnader, uansett i hvilket land beløpsmottar bor.

Det er 3 muligheter:

1. SHA (Generell anbefalt og mest brukt)
2. OUR
3. BEIN (Kan ikke brukes i Netbank Privat) 1.

SHA (Dere deler kostnadene)

SHA er en forkortelse av Share (deler). Hvis du velger SHA betaler du kostnadene i Danmark, og mottar betaler kostnader i utlandet. SHA anvendes i langt hovedsdelen av betalingene til utlandet. Ofte er de lokale kostnadene ved mottakelse av betalinger beskjedne eller ikke tilstede. 2.
OUR (du betaler kostnadene)

OUR brukes, når du ønsker å betale kostnadene båter i Danmark og i utlandet. I Nordea skal du betale minimum 100 kr. ekstra, når du overfører opp til 100.000 kr. eller mod-verdien herav i en annen valuta.

Er beløpet over 100.000 kr. (eller mod-verdien herav), hever vi et beløp på din konto til dekning av mottakers kostnader. Hvis vi ikke kjenner mottakers kostnader på forhånd, hever vi 200 kr. på din konto. Når kostnadene kjennes endelig, etterregulerer vi en eventuell forskjell. 3.
BEIN (mottar betaler kostnader)

BEIN er en forkortelse av Beneficiary (beløpsmottaker). Hvis du velger BEIN, betaler mottaker både Nordeas kostnader, som blir trukket fra overførselbeløpet, før beløpet sendes til utlandet og mottakerbankens kostnader. BEIN anvendes bare i en mindre andel av betalingene til utlandet.
Når skal jeg bruke SHA, OUR eller BEIN?
SHA

Skal du overføre beløp i EUR til en av de 31 europeiske landene innenfor SEPA område & ( Single Euro Payments Area) Åbner i nytt vindu anbefaler vi typisk SHA. Mange banker og land betaler mottaker ikke kostnader, når det er valgt SHA. Dere de øyrike av disse landene betaler mottaker et beskjedent beløp til kostnader, med mindre betalingen er fejlbehæftet. Kostnadene kan ligge i størrelsesordenen 2-3 EUR, likevel avhengig av beløpsmottakers bank, og det er ingen «tommelfingerregel».

Ved overførsler utenfor SEPA område er det ikke mulig å veilede generell om SHA. Vi anbefaler at du kontakter beløpsmottaker og avtaler fordelingen av kostnadene. Beløbsmodtager har kanskje allerede erfaringer med betalinger fra Danmark.
OUR

OUR er generelt en dyr måte å fordele kostnadene på. Det innebærer nemlig ekstra håndtering i både sender- og mottakerbanken, som du også kommer til å betale for.

OUR kan benyttes, når det er viktig, at mottaker krediteres hele overførselsbeløpet. OUR kan likevel i noen tilfeller med fordel erstattes av SHA, som f.eks. ved betalinger i EUR (max. EUR 50.000 eller ca. DKK 350.000) innenfor SEPA område. Du kan her velge å legge et beløp svarende til mottakers forsventet kostnad oven i nettosbeløpet, eller du kan kontakte beløpsmottaker og få opplyst hans/hennes nøyaktige kostnader.
BEIN

BEIN benyttes, når dine kostnader ved å sende overførselen skal trekkes fra i overførselsbeløpet, dvs. betales av beløpsmottaker. BEIN benyttes meget sjelden, og det er ikke alltid mulig å velge BEIN. I stedet kan du velge SHA og redusere overførselsbeløpet med dine kostnader. &

De 31 SEPA land er: Østerrike, Belgia, Kypros, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Luxemburg, Malta, Nederland, Portugal, Slovenia, Spania, Bulgaria, Tsjekkia, Danmark, Estland, Storbritannia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Sverige, Island, Norge, Liechtenstein og Sveits.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Valutakurs – Få beste valutakurs

Valutakursen angir verdien av en valuta, målt i en fremmed valuta, f.eks. 100 Kr.= US$12,50; hvis prisen for 100 kroner faller til US$10, sier vi at kronen er blitt svekket eller depreciere (» devaluert», hvis det er nasjonalbanken/regjeringen, som skriver ned verdien). de fleste landene definerer faktisk kursen omvendt, nemlig som det antallet av hjemlandets valuta som skal brukes for å kjøpe en enhet (eller 100 enheter) av en fremmed valuta, f.eks. US$100= 800 kr., men det er forvirrende, fordi en stigning i kursen til F eks. 1.000 kr. da er ensbetydende med en mindre kroneverdi; så la oss holde oss til den første definisjonen.

I fravær av politiske inngrep bestemmes et lands valutakurs av tilbud av og etterspørsel etter valutaen; hvis det er stort tilbud og mindre etterspørsel, faller prisen (kursen), presis som ved prisdannelsen på ost. Men ved valutaer er det to kilder til både tilbud og etterspørsel, grunnet oppdelingen i løpende poster og kapitalposter.
Løpende poster

Tilbudet av kroner stammer fra importen, for når en dansk importør vil kjøpe Toyota-biler, må han gå inn i en bank og her veksle kroner med yen; det svarer til å tilby kroner (og etterspørre yen). Hvis danskene begynner å kjøpe flere utenlandske varer, kastes det flere kroner på markedet og sin pris (kurs) vil falle, presis som hvis tilbudet av ost økes. Prisen på en Toyota i Danmark er slik bestemt av to sett av tilbud og etterspørsel: dels for Toyota-biler, dels for yen.

Etterspørselen av kroner stammer fra eksporten; hvis Carlsberg selger øl til Japan, må japanerne finansiere kjøpet ved først å kjøpe (etterspørre) kroner, for Carlsberg har jo bruk for kroner – ikke yen – til å utrede produksjonsomkostningene her i landet. Økte eksport betyr derfor økte etterspørsel etter kroner, hvilket vil presse prisen (kursen) opp, igjen ganske parallelt med at økte etterspørsel etter ost gir høy ostepris. Alt i alt vil en gunstig handelsbalanse styrke valutaens verdi.
Kapitalposter

Når kapital strømmer ut av Danmark for at for å finansiere en fabrikk i Brasil, for å kjøpe japanske obligasjoner eller for simpelthen å slippe av med danske kroner fordi de forventes å falle i verdi, tilbys det danske kroner (og etterspørres utenlandsk valuta), hvilket presser prisen på kroner ned. Under valutakriser, hvor kapitalen flykter hodekulls av frykt for en depresiering, vil denne utstrømningen i seg selv forårsake en depresiering, dvs. en kanskje ubegrunnet frykt skaper sin egen begrunnelse. Omvendt styrkes kronen, når kapital strømmer til Danmark, dvs. når yen, dollar og pund står i kø for å bli vekslet til kroner; etterspørselen etter kroner stiger og sin pris går opp.

Er en sterk valuta så en fordel eller en ulempe for et land, f.eks. Danmark?

Det er en fordel, fordi utenlandske investorer da har tillit til kronen. De er villige til å gi oss lån til en rimelig rente, fordi risikoen for depresiering er mindre. Kapitaltilstrømmingen økes.

På den andre siden er det en ulempe, fordi en høy kroneverdi betyr at danske varer er dyre for utlendinger; et B&O fjernsyn til 10.000 kr. blir dyrere for utlendinger, så det blir vanskeligere å eksportere fjernsyn. Omvendt blir en amerikansk bil til US$50.000 billigere, målt i danske kroner. Danmarks konkurranseevne er dårlig, hvilket kan gi et underskudd på de løpende postene og dermed kapitalutstrømning.

Hva kan regjering og nasjonalbank gjøre, hvis den ønsker å styrke den danske kronen, f.eks. under en dramatisk valutakrise, hvor kapitalen flykter fra landet og dermed presser kroneverdien ned?

Det er flere muligheter:

Regjeringen kan innføre kapitalkontroll, altså direkte begrense eller forby kapitaleksport. Dette var et vesentlig instrument under Bretton, Woods systemet men det er i strid med det herske nyliberale systemet, som sikrer kapitalen fri bevegelighet.

Regjeringen kan innføre importkontroll, slik at det kreves tillatelse til å kjøpe utenlandsk valuta; dermed begrenses valutautgiftene og Kronen styrkes. Dette var systemet i Vest-Europa i 1950, hvor den sparsomme utenlandske valutaen (dollar) reserverte til den nødvendige importen (råvarer etc. til industrien), mens import av luksusvarer begrenset sterkt. Nyliberalismen snur seg naturligvis også mot dette instrumentet.

Regjeringen kan devaluere. Umiddelbar innebærer dette at forsøket på å styrke kronen er gitt opp, og i en egentlig valutakrise er det en kapitulasjonerklæring for regjeringen (og betyr et kapitaltap for den fremmede kapitalen det er plassert i landet). Under roligere forhold er formålet imidlertid å styrke konkurranseevnen og derigjennom – håper man – valutaens verdi. Det avgjørende er om de utenlandske investorene (og konkurrenter) ser den billigere valutaen som en fordel eller et svakhetstegn; på samme måte som det er en fordel for forbrukeren, hvis en ost blir billigere – med mindre dette er tegn på at osten er fordervet. Ulempen ved en devaluering er under alle omstendigheter at de dyrere importvarene, målt i kroner, avføder en generell inflasjon, hvilket kan nøytralisere forbedringen i konkurranseevnen.

Disse tre klart politiske inngrepet i valutamarkedet kalles valutapolitikk.

Videre kan valutautgiftene søkes begrenset av handelspolitiske inngrep, typisk høyere tollsatser. F.eks. innførte USA en ekstratoll på 10 % i 1971, for å motvirke at dollaren falt for mye i verdi, etter at USA ga opp det fast verdiforholdet til gullet.

Den offisielle renten (diskontoen) kan heves, hvilket normalt sees i forbindelse med en valutakrise. Den høye renten betyr at det blir mer tillokkende for den utenlandske kapitalen å bli i Danmark. For desiderte spekulanter blir det dyrere å låne kroner med henblikk på å veksle dem med utenlandsk valuta, i forventning og håp om at kronen devalueres, slik at det kan høstes en kapitalgevinst, når lånet tilbakebetales. Eksempel: Spekulanten låner 1 mill. kroner, som selges for £100.000; etter en devaluering på 10 % kan lånet innfris for £90.000, hvilket gir en profitt på £10.000; det er klart at et slik salg av kroner i seg selv hjelper med til å framkalle det ønsket resultatet, nemlig at kronen mister verdi.

Renteinstrumentet er et pengepolitisk inngrep. Ulempen ved rentestigningen er at det blir dyrere for danske virksomheter å låne og dermed finansiere produksjonen. Prisen for å beskytte valutaen gjennom en høyere rente er derfor en nedgang i produksjon, sysselsetting og inntekt, men når landet blir fattigere, importerer det mindre, hvilket jo tenderer mot å styrke valutakursen.

I et system med politisk kontrollerte valutastrømmer (Vest-Europa i 1950) kunne man føre en differensiert rentepolitikk, slik at det hjemlige næringslivet betalte en lav rente, til gagn for sysselsettingen, mens den utenlandske kapitalen lokket med en høy rente. Det kan man ikke mer; den frie konkurransen på kapitalmarkedet betyr at det bare er en rentesats (for lån med samme risiko og lengde).

Regjeringen kan stramme finanspolitikken ved å redusere de offentlige utgiftene (nyliberalistisk tiltak) eller heve skattene, slik at et underskudd på statsbudsjettet elimineres. Sikten er å dempe den økonomiske aktiviteten for dermed å minske importen. Ulempen ved et slik inngrep er naturligvis den økte arbeidsløshet, hvortil kommer at det er et mer langsiktig inngrep, som sjelden er tilstrekkelig i en akutt valutakrise.

Endelig kan regjeringen gjennomføre mer omfattende politisk-økonomiske strukturstilpasningreformer ( «structural adjustment reforms»). Sikten er her mer generelt å gjøre landets økonomi «sunnere», sett med de utenlandske investorenes øyne. I de senere årenes valutakriser har den Internationale Valutafond ( IMF) krevd slik reformer som betingelse for å yte lån, dvs. for å motvirke kapitalflukten ved å pumpe ny kapital inn i landet. Regjeringen skulle trekke seg tilbake fra finanssektoren ved å unnlate å regulere og støtte bankene, den skulle avskaffe gjenværende kontroll med de internasjonale kapitalbevegelsene og f.eks. tillate større utenlandsk eie av landets virksomheter og den skulle generell satse på en åpen, eksportorientert økonomisk politikk. Kort sagt liberalisering og deregulering, altså mindre politisk – demokratisk – makt over økonomien. Håpet er at den større friheten for kapitalen vil gjøre landet mer tillokkende for de utenlandske investorene.

Nyliberal politikk består i en kombinasjon av de tre sistnevnte instrumentene (pengespolitikk, finanspolitikk og strukturstilpasningreformer).

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)