Kategori | VALUTA

RSS feed for this section

Skal du ut og reise eller er du villig til å spekulere i valuta? Her finner du råd og tips.

Valuta for penga heter det. Nå er det vel ikke det utrykket folk flest tenker på når man nevner ordet valuta. Valuta er så mangt. Først og fremst penger, så andre ting. Det er det man mener når man sier valuta for penga. Men tilbake til penga. Skal du ut og reise tenker du vel at du må ha med det penger i den valutaen landet dy reiser til bruker. Mne det stemmer ofte ikke lenger. Før var det sånn ja, men nå holder det å ta med seg visakortet sitt. Hvis du har visakort i skandiabanken så er det gratis å bruke det i utlandet. Det er ikke mange andre banker som gir deg det. De andre skal ha en viss prosent + et «valutapåslag». Noe så dumt. Altså påslag på valutaen. Den måte å legge gebyrer på valuta på er gratis penger for bankene. Vi anbefaler deg å sjekk skandiabankens tilbud hvis du skal ut å reise. Man skal ikke tape mere en man må på valuta og valutatransaksjoner heller.

Det er gode tider for den norske krona akkurat nå. Å kjøpe utenlandsk valuta er meget billig og man skal tiår tilbake i tid for å kunne få så gode valutakurser som nå. USA er ekstremt billig akkurat nå sett i forhold til for noen år siden. Valutaursen på US dollar i forhold til norsk krone er over 30 % lavere enn for kun få år tilbake. Det gjør det lukrativt å besøke USA. Engelske pund er også billige og en helgetur til London frister ekstra i disse dager.

Over lang tid kan man nok vente at valutakursene på de utenlandske valutaene vil ta seg opp igjen, men det er foreløpig veldig få investorer som investerer i utenlandsk valuta i den tro at de vil gjøre store penger på det raskt.

Valuta – Hva er valuta?

Ved varebytte og kapitaltransaksjoner landene imellom oppstår det tilbud og etterspørsel etter valuta. Med valuta menes ikke generell fremmede betalingsmiddel, som sirkulerer innenlands – f.eks. dollar innenfor USA – men fordringer på utenlandske banker, virksomheter, kapitalister osv. i form av veksler, sjekker o.l. Vekslingskursen eller valutakursen er et uttrykk for hvor mange enheter av en valuta som trenges for å kjøpe en enhet av en annen valuta. F.eks. hvor mange danske kroner det må betales for en dollar.

Vekslingskursen bestemmes på valutamarkeda. Hvis kursdannelsen foregår fritt, vil kursene være de som gir balanse på handelsbalansene. Hvis kursene ikke er frie (eller «flytende») men fast eller avtalebestemte, vil kortfristet ubalanser på handelsbalansene ikke endre kursene. Likevel vil det på lang sikt være en tendens til at kursene endres slik at balanse oppnås. Devaluering ( motsatt av revaluering) betyr at man må betale mer for hvert enhet av utenlandsk valuta, f.eks. flere kroner for en dollar.

Etter 2. verdenskrig ble det skapt et nytt valutasystem med Bretton Woods-avtalen. Denne innebar en styrking av US dollarens stilling som internasjonal valuta. Dollaren fikk fastlagt et viss bytteforhold overfor gull – dvs. at det bak hvert dollar sto et visst antall gram gull. Selv om dollaren var formell prismålestokk, kunne man alltid regne ut, hvor mange enheter av pengevaren – gullet – man måtte betale for en viss mengde av en annen vare.

Ettersom alle andre valutaer sto i et fast forhold til dollar, sto de dermed i et fast forhold til gull. Ettersom dollaren hadde en sentral stilling, måtte USA ha store gullreserver for å kunne veksle dollar mot gull, hvis det skulle oppstå press mot de fast kursene. Kursendringer i form av devaluering og revaluering kunne bare skje, hvis et lands betalingsbalanse kom i «fundamental ulikevekt».

Ettersom valutakursene var fast, måtte man sikre en finansieringsmåte for de landene som i viss perioder fikk underskudd på sin betalingsbalanse. Til dette formålet ble den Internationale Valutafond ( IMF) dannet. Valutafonden ble dannet ved at medlemslandene ble tildelt en sum, som skulle innbetales til fonden, dels i form av gull (25 %) og resten i landets egen valuta. Et land som får betalingsbalanseproblemer kan da i et viss tidsrom trekke på fonden i forhold til hvor mye det er innbetalt – «trekningsrettigheter».

På grunn av ulike produktivkraftutvikling i USA, Europa og Japan, kapitaleksporten fra USA og Vietnamkrigen hadde USA store underskudd på sin betalingsbalanse i 1960. Dette kunne la seg gjøre, fordi dollaren tok inn en særstilling som internasjonal valuta. De store tilgodehavendene av dollar i Europa og Japan skapte grunnlag for det såkalte eurodollarmarkedet. Etter hvert ble guldindløsningspligt dermed illusorisk, fordi USA ikke kunne dekke dollarmengden med gull.

I 1971 opphevet USA guldindløsningspligt og dermed eksisterer det ingen fast sammenheng mellom gull og noe valuta. Sen gikk også systemet med fast valutakurser i stykker. De flytende kursene er imidlertid med til å skape usikkerhet i verdenshandelen, fordi virksomheter ikke kan vite hvilke priser i sin nasjonale valuta de vil få for sine varer i morgen. Enkelte land har derfor siden 1970 inngått avtaler om at sine valutaer skal stå i et fast forhold til hverandre, men kunne flyte i forhold til andre valutaer. «Slangesamarbejdet» mellom de vesteuropeiske landene er et eksempel på dette. Det ble skapt i 70 og var forløperen for EUs valuta, Euro.

Valutatransaksjonene er i Danmark i dag 100 % liberalisert – dvs. fritatt for myndighetenes overvåking. Liberaliseringen gjennomførte i første omgang overfor vare- og tjenestebetalinger, og ble i 1980 strukket ut til også å gjelde alle former for kapitalbevegelser. Det var et ledd i den internasjonale liberaliseringen av kapitalmarkedene og en premiss for kasinokapitalismens frie utfoldelse.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 2.5/5 (2 votes cast)

Euro stadig større reisevaluta

De fleste nordmenn har etter hvert vent seg til at det er blitt lettere å ha de riktige sedlene og mynter i lommeboken, når de reiser i Europa. Med euro skal det bare tas med en valuta, som kan brukes på hele reisen – uansett land.

Brer seg
Men euro brer seg nå til å være den riktige reisevalutaen langt flere steder enn i de 12 euro-landene. Tidligere tok man typisk dollar med, når man reiste utenfor EU eller de mest vanlige ferie-reisemålene – og vekslet så til lokal valuta på stedet. I dag har euro overtatt den rollen mange steder.

Euro er slik den riktige valutaen i Øst-Europa, og i Asia er den europeiske valutaen også blitt vanlig å ta med. Bare i Sør-Amerika er dollaren fortsatt eneveldig. Det kan likevel være forskjell fra land til land, og det er derfor en god ide å få rådgivning i sin bank, før man tar av sted på ferie.

Husk kortet
Selv om det er blitt praktiskere å håndtere ferievalutaen, kan det stadig være en god forretning å tenke seg godt om, før man veksler løs til den kommende sommerferien.

Det er nemlig i mange situasjoner stadig billigst å bruke bankkort på reisen. Når man betaler på bensinstasjoner, hotell, butikker og restauranter, er kursen for eksempel bedre, enn hvis man veksler til kontanter – og det er ikke noe gebyr.

Bedre sikret
Samtidig er man bedre sikret mot tyveri, hvis man tar for eksempel et Visakort og MasterCard – eller for de unge vedkommende et Visa Electron – med i stedet for kontanter. Sikkerheten er større, og man kan begrense tapet ved å sperre kortet med det samme, hvis det forsvinner.

Visakort er et godt kort til korte charterreiser og storbyferier, hvor man har betalt det meste av reisen hjemmefra. Planlegger man en lengre reise hvor man eventuelt selv betaler transport og opphold underveis, er MasterCard et godt supplement, fordi man har en høyere forbruksmulighet.

I motsetning til Visakortet er MasterCard nemlig et kredittkort. Det betyr at pengene først blir hevet opp til 40 dager sen, så det kan gi litt ekstra luft i reiseøkonomien. Samtidig har noen typer MasterCard tilknyttet en reiseforsikring, som dekker hele familien.

Billig hjemmefra
Kan man ikke unngå å ta kontanter med, er det til gjengjeld en god ide å veksle hjemmefra. Tidligere kunne det ofte svare seg å veksle sine danske kroner til den lokale valutaen, når man nådde fram til feriestedet. Men etter innførselen av euro er det blitt billigst å veksle i Danmark.

Forklaringen er, at det blir vekslet langt mindre mengder valuta på turiststedene enn tidligere – uten at kostnadene til å håndtere dem er blitt tilsvarende mindre. Utgiftene skal altså fordeles på færre turister, og det koster på vekslingskursen.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

Veksling på flyplassen

Nordea på flyplassen

Nordea har 2 vekselbutikker i Københavns Lufthavn. De har åpent daglig fra kl. 6.30 til 22.00 – julaften og nyttårsaften likevel til kl 15.00.
Det handlet med 33 forskjellige valutaer.
Transithallen

Du finner oss i Terminal 3 ved siden av Tax Free.

Telefonnummer: 3250 1336
Fax nr: 3250 0497
Ankomsthallen

Vi ligger ved siden av tollen i Terminal 3. Vi har ekspedisjon både ut til bagasjesiden og til ankomstsiden.

Telefonnummer: 3250 9940
Fax nr: 3250 9937
Utenfor åpningstiden

Vi har en minibank i transitthallen, som ligger like ved siden av vekselbutikken. Automaten er åpen fra 06.00 – 02.00.

I ankomsthallen har vi to minibanker ved siden av vekselbutikken. De har åpent fra 06.00-02.00.

Allé minibanker utbetaler danske penger.
Bestilling av reisevaluta

Bestilling av reisevaluta til henting samme hverdag etter kl. 15.00 kan skje innen kl. 11 på ett av de leda telefonnumrene. Du kan også bestille valuta her til henting 2 dager sen.
Betaling

Betaling kan foregå via konto i Nordea, kontant og med internasjonale kredittkort (American Express unntatt) samt Visa/dankort og sjekker. Såfremt Visa/dankort og sjekker ikke er fra Nordea, kan det med Visa/dankort maksimalt heves 2000 kr. og med sjekker maksimalt 1000 kr.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Landkreditt Norge

Fondet investerer hovedsakelig i selskaper som har sine aksjer notert på Oslo Børs, eller som er notert på andre børser, så lenge virksomheten er forankret i Norge eller norsk økonomi. Landkreditt Norge investerer primært i selskaper som kan vise til positiv kontantstrøm, som leverer produkter/tjenester som er godt posisjonert både markedsmessig og konkurransemessig, som er solid finansiert og har en fokusert ledelse som lever opp til normalt aksepterte normer for eierstyring og selskapsledelse, informasjonsflyt og aksjonærrettigheter (corporate governance).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)

10 år med – og uten – Euroen

30-04-2008

I mai 2008 er det 10 årer siden, at beslutningen om å skape euroen ble tatt. I den anledningen vil Kommisjonen onsdag offentliggjøre en melding, som den samme ettermiddagen vil debattere med EU-utsendingene. Det er kommissæren for de Økonomisk og Monetære Anliggender, Joaquin Almunia, som vil være til stede under debatten. Euroen kom på gaten 1. januar 2002.

Meldingen, som Kommisjonen vil offentliggjøre 7. mai, vil se på de mange suksessene som har vært i forhold til skapelsen av den felles mynten, men også se på hvordan man kan forbedre ØMUEN (Den Økonomisk og Monetær Union) sett i forhold til globaliseringen, befolkningen aldring og klimaendringene.

Fakta:
På toppmøtet i mai 1998 besluttet stats – og regjeringssjefene å introdusere euroen i 11 land 1. januar 1999. (Belgia, Tyskland, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Østerrike) Hellas kom med i euroen i 2001. Selv om euro-myntene og sedlene først kom på gaten i januar 2002, startet den Monetære Union allerede i 1999 med felles valutakurs og valutapolitikk. Slovenia kom med i euroen i 2007, fulgt av etter Kypros og Malta i 2008.

Euroen var ett av de unntakene Danmark fikk i forhold til Maastricht traktaten i 1993. Danmark stemte nei til euroen i september 2000, men på en meningsmåling fra Greener fra april 2008 går 55 % av danskene inn for å avskaffe forbeholdet i forhold til euroen.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

RENTETILPASNINGSLÅN – Billigste Rentetilpasningslån

Den umiddelbare fordelen ved et rentetilpasningslån er den lavere månedlige ytelsen i forhold til et obligasjonslån likevel er det den siste tiden skjedd en reduksjon av forskjellen i ytelsen mellom et rentetilpasningslån og et med fastrente obligasjonslån, da den korte renten som ligger til grunn for den siste rentilpassingen er steget en del mer, enn den lange renten som ligger til grunn for eksempelvis et 30-årig obligasjonslån.

Utbetaling av et rentetilpasningslån

Et rentetilpasningslån er typisk et kontantlån, hvorfor en annen fordel kan være at det i forbindelse med utbetalingen av rentetilpasningslån ikke er noe kurstap, da dette «konverteres» til en litt høyere rente, likevel er et rentetilpasningslån ikke så konverteringsvennlig som et obligasjonslån.
Rentetilpasningslån med rentetak

Det er mulig å få et tak over hvor mye renten kan stige, Rentetilpasningslån er billigere – i hvert fald på kort sigt hvis renten stiger låses renten ved det forut avtalte tak, og låntager er på forhånd bekjent sin maksimale ytelse, noen leverandører har automatisk rentefall i det fallet renten etterfølgende faller, andre låser renten fast til taket i resten av låneløpetiden.
Billigste rentetilpasningslån med avdragsfrihet

Det er på samme måte mulig å velge avdragsfrihet på et rentetilpasningslån, dette har de senere årene gitt folk valgmulighet for å oppnå en lav ytelse, og i den avdragsfrie perioden evt. nedsbetale på øvrig høyt forrentet gjeld, eller bare ha et høyere rådighetsbeløp.
Rentetilpasningslån: Påvirkning av boligpriser

Rentetilpasningslån har vært medvirkende grunn til de stigende husprisene man har sett den siste årrekken, da en ikke uvesentlig faktor er den billigste månedlige ytelsen, og Dere en periode.

Med lav rente vil den lave ytelsen gjøre at kjøperen er villig til å betale en høyere kontantpris
Løpetid på Rentetilpasningslån

Løpetiden på lånet kan være opp til 30 år, rentetilpasningslån er på grunnlag av korte obligasjoner som refinansieres med forut avtalt intervaller ved at det selges obligasjoner, og at obligasjonskursen på disse avgjør så renten i den etterfølgende perioden.
Valg av lånetype

Om man velger et rentetilpasningslån eller med fastrente obligasjonslån er et spørsmål om temperament og likeledes låntagers forventninger til den framtidige renteutviklingen, man bør ved valg av rentetilpasningslån overveie om man har luft I økonomien til en rentestigning, eller om man vil kjenne sin ytelse i hele løpetiden ved å velge med fastrente obligasjonslån.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

10 tips for lønnsforhandlingen

1. Vær overbevisende

Det kan skade arbeidsforholdet om du forsøker å tvinge sjefen til å gi deg høyere lønn. Det er mye lettere å overbevise med fakta, hva med et regnestykke hvor du viser hvordan bedriften kan tjene på å betale deg mer? Det kan også kan gagne deres relasjon i fremtiden.

2. Sikt høyt, og vær realistisk

Undersøkelser har vist sterke sammenhenger mellom en persons ambisjoner og resultatene som oppnås i en forhandling. Samtidig må du komme med realistisk ideer som det er sannsynlig at din sjef kan si ja til.

3. Begynn med å finne tonen

For å være overbevisende må du vise at du er klar til å lytte, og forsøke å forstå også hennes side av saken. Dette bør være gjensidig. Unngå trusler og ultimatum.

4. Klargjør dine interesser

Lønnen din kan også bestå av andre ting enn penger. Tenk gjennom hvilke alternativer du kunne tenke deg før forhandlingen, som bonus, flere feriedager, fleksibel arbeidstid og så videre.

5. Forutse bedriftens interesser

Akkurat som deg, har også sjefen din egne behov og mål å tilfredsstille. For å få henne til å si ja til dine krav, kreves det at du også tar sjefens og bedriftens interesser med i beregningen.

6. Skap flere alternativer

En felles «brainstorming» er en av de mest effektive måtene å finne løsninger som tilfredsstiller alles interesser. Dette fungerer best når du skiller den fra avgjørelser – finn først mulige løsninger, og velg så hvilke løsninger som skal tas opp til forhandling.

7. Fokuser på objektive kriterier

Det er mye lettere å overbevise noen dersom forslaget ditt er basert på objektive kriterier, for eksempel hva andre bedrifter betaler personer i tilsvarende stillinger eller med tilsvarende erfaring.

8. Tenk igjennom alternativene dine

Om du ikke lykkes med å overbevise din sjef til å si ja til din lønnsforhøyning, må du ha en «plan B» for å ivareta dine interesser. En del av forberedelsen er å lage en «retrettplan» slik at du vet hva du skal gjøre om du ikke får gjennomslag for kravene dine.

9. Forbered deg nøye

Dette er egentlig den eneste delen av forhandlingene som du kan kontrollere. For å dra fordel av rådene ovenfor må du investere tid og energi på forberedelser.

10. Analyser deg selv

Den beste måten å forbedre din forhandlingsteknikk på er å lære av dine erfaringer. Når du er ferdig med en forhandling skal du tenke gjennom hva som gikk bra, og hva du ville gjøre annerledes neste gang.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Strategier norske aktive aksjefond

ABN Amro Aktiv
Fondets målsetning er å skape meravkastning i forhold til Oslo Børs Fondsindeks, som er fondets referanseindeks. Fondet investerer i norske verdipapirer. Fondet vil ha høyere risiko enn referanseindeksen, og søker å skape meravkastning ved aktiv bruk av bransje- og selskaps-vekter. Investeringsfilosofien er stilnøytral, og det fokuseres på fundamentalanalyse i prosessen med å identifisere gode investeringsmuligheter på Oslo Børs. Bransjesammensetning bestemmes etter vurdering av ulike makroøkonomiske størrelser, bransjers avkastnings-utsikter vurderes i lys av disse. Fondets avvik fra referanse-indeksens bransjevekter skal holdes innenfor 15 prosent-poeng. Porteføljen består normalt av 20-40 selskaper. Fondet er et UCITS fond.

ABN Amro Kapital
Fondets målsetning er å skape meravkastning i forhold til Oslo Børs Fondsindeks, som er fondets referanseindeks. Fondet investerer i norske verdipapirer. Fondet vil ha høyere risiko enn referanseindeksen, og søker å skape meravkastning ved aktiv bruk av bransje- og selskaps-vekter. Investeringsfilosofien er stilnøytral, og det fokuseres på fundamentalanalyse i prosessen med å identifisere gode investeringsmuligheter på Oslo Børs. Bransje-sammensetning bestemmes etter vurdering av ulike makroøkonomiske størrelser, bransjers avkastnings-utsikter vurderes i lys av disse. Fondets avvik fra referanse-indeksens bransjevekter skal holdes innenfor 15 prosent-poeng. Porteføljen består normalt av 20-40 selskaper. Fondet er et UCITS fond. 

Delphi Norge
Delphi Norge har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i selskaper notert på Oslo Børs. Forvalter velger 3 til 5 aksjer i minst fem bransjer. De mest interessante selskapene er de som viser sterkt momentum, og som dermed har høyt avkastningspotensial også på kort sikt. Når markedet anses som usikkert kan inntil 20% av midlene dreies over i bankinnskudd og korte rentebærende papirer. Fondet passer for investorer som ønsker en aktivt forvaltet norsk aksjeportefølje. 

Fondsfinans Aktiv
Investeringsstrategien er å ha en sammensatt norsk portefølje hovedsakelig bestående av aksjer og grunnfondsbevis notert på Oslo Børs. Porteføljens sammensetning vil reflektere forvaltningsselskapets langsiktige forventninger for de aktuelle selskaper og vil således kunne avvike betydelig fra referanseindeksens sammensetning. Fondet kan investere i egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs, unoterte egenkapitalinstrumenter, rentebærende verdipapirer og bankinnskudd. Normalt vil fondet ha en høy eksponering i egenkapitalinstrumenter. Fondet vil ved negative utsikter vedrørende kursutviklingen for det norske aksjemarkedet, kunne utnytte adgangen til å plassere sine eiendeler helt eller delvis i rentebærende verdipapier og bankinnskudd. Slike rentebærende verdipapier skal være utstedt eller garantert av Den norske Stat og med gjenværende løpetid under ett år. Inntil 10 prosent av fondets eiendeler kan plasseres i unoterte egenkapitalinstrumenter, se forøvrig vedtektenes § 5. 

Fondsfinans Spar
Investeringsstrategien er å ha en sammensatt portefølje hovedsakelig bestående av aksjer og grunnfondsbevis notert på Oslo Børs. Porteføljens sammensetning vil reflektere forvaltningsselskapets langsiktige forventninger for de aktuelle selskaper og vil således kunne avvike betydelig fra referanseindeksens sammensetning. Fondet kan investere i egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs, unoterte egenkapitalinstrumenter og bankinnskudd. Minimum 80 prosent av fondets eiendeler skal være plassert i egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs. Inntil 10 prosent av fondets eiendeler kan plasseres i unoterte egenkapitalinstrumenter utstedt av selskaper som både er registrerte og skattepliktige til Norge, se forøvrig vedtektenes § 5. 

Gambak
Fondets målsetting er å skape en god avkastning gjennom aktiv porteføljeforvaltning med selektive investeringer i selskaper som er unike i sitt marked. Fondet investerer i norske verdipapirer og følger ikke direkte noen referanse-indeks. Porteføljen vil ha høyere volatilitet enn markedet over tid som betyr at avkastningen vil svinge mer enn Oslo Børs Fondindeks. Det fokuseres på fundamentalanalyse i prosessen med å identifisere gode investerings-muligheter på Oslo Børs. Porteføljens sammensetning bestemmes etter vurdering av ulike makroøkonomiske størrelser, og bransjer og selskapers avkastningsutsikter vurderes i lys av disse. Fondet er et UCITS fond. 

Holberg Norge
Fondet skal investere i aksjer eller grunnfondsbevis som er notert på Oslo Børs. Inntil 20 % av fondets eiendeler kan investeres utenfor Norden. Inntil 10 % av fondets eiendeler kan investeres i unoterte aksjer. Fondet har ikke anledning til å handle i derivater. 

Kaupthing Norge
Aksjefondet Kaupthing Norge investerer aktivt i det norske aksjemarkedet. Fondet forvaltes som et absolutt fond, dvs. at forvaltningen fokuserer på avkastning i forhold til risiko. Den daglige avkastningen kan svinge til dels betydelig i forhold til den daglige avkastning ved Oslo Børs. 

Landkreditt Norge
Fondet investerer hovedsakelig i selskaper som har sine aksjer notert på Oslo Børs, eller som er notert på andre børser, så lenge virksomheten er forankret i Norge eller norsk økonomi. Fondet investerer primært i selskaper som kan vise til positiv kontantstrøm, som leverer produkter/tjenester som er godt posisjonert både markedsmessig og konkurransemessig, som er solid finansiert og har en fokusert ledelse som lever opp til normalt aksepterte normer for eierstyring og selskapsledelse, informasjonsflyt og aksjonærrettigheter (corporate governance). 

NB Aksjefond
Fondet er investert i norske aksjer, primært aksjer notert på Oslo  Børs hovedliste. Porteføljen er bredt sammensatt innenfor forskjellige bransjer, og målet er at avkastningen over tid skal reflektere totalutviklingen på Oslo Børs. 

NB Plussfond
Fondet er investert i norske aksjer, primært aksjer notert på Oslo Børs hovedliste. Porteføljen begrenses til ca. 25 selskaper, og er ikke styrt med noen direkte referanse til fondsindeksen. Forvalter vil på fritt grunnlag sette sammen porteføljen innenfor de begrensninger som følger av vedtektene. 

Nordea Norge Verdi
Aksjefondet Nordea Norge Verdis formål er å gi en avkastning på linje med det norske aksjemarkedet over tid, med en vesentlig lavere risiko. Fondet har en indeksuavhengig forvaltningsstil. Gjennom en strukturert investeringsprosess analyserer forvalterteamet selskaper med det formål å gjøre investeringer som kan gi en jevn avkastning med svingninger som er lavere enn det norske aksjemarkedet generelt. Stabilitet i selskapenes inntjening er et viktig kriterium. Hovedtyngden av fondets investeringer foretas i selskaper notert på Oslo Børs. Inntil 20 % av fondets midler kan investeres i selskaper notert på utenlandske børser. Inntil 10 % av fondets midler kan plasseres i unoterte verdipapirer. Fondet kan benytte opsjoner og andre finansielle instrumenter for å effektivisere forvaltningen av fondets midler ved å søke å oppnå best mulig avkastning med lavest mulig risiko. 

Nordea Vekst
Aksjefondet Nordea Veksts formål er å gi eksponering til det norske aksjemarkedet, med fokus på selskaper hvor resultatene forventes å vokse raskere enn gjennomsnittet på Oslo Børs. Fondet har en indeksuavhengig forvaltningsstil, og kan forventes å ha en risikoprofil som er noe høyere enn det norske aksjemarkedet. Inntil 20 % av fondets midler kan plasseres i tilsvarende utenlandske selskaper, og inntil 10% kan plasseres i unoterte papirer. Fondet egner seg for langsiktige plasseringer av midler i aksjemarkedet. 

ODIN Norge
ODIN Norge investerer fritt, uavhengig av bransje, i aksjeselskaper som er børsnotert, har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Norge. Fondets langsiktige mål er å gi høyere avkastning enn det norske aksjemarkedet (referanseindeks: Oslo Børs Fondsindeks).

Fondet invester fritt, innenfor mandatets ramme, i det de mener er gode og undervurderte selskaper. Fondet er indeksuavhengig – det legges ikke vekt på selskapenes størrelse eller vekt i markedsindeksene. Investeringsbeslutninger foretas på bakgrunn av egne grundige selskapsanalyser, som baseres på en rekke forskjellige kilder, blant annet bedriftsbesøk og samtaler med selskapenes ledelse. 

Orkla Finans Investment Fund
Orkla Finans Investment Fund har en aktiv forvaltningsstrategi. Sammensetningen av fondets portefølje vil avvike fra sammensetningen av fondets referanseindeks som er Oslo Exchange Mutual Fund Index. Porteføljen består normalt av 40-50 enkeltselskaper fordelt på ulike bransjer. Fondet har en stilnøytral investeringsfilosofi. Investeringsfilosofien bygger på analyser av økonomiske rammebetingelser, bransjespesifikke faktorer og enkeltselskaper. Fondet investerer kun i det norske aksjemarkedet. Forventet tracking error er på inntil 600 basispunkter. 

Pareto Aksje Norge
Pareto Aksje Norge investerer i et begrenset antall aksjer, som selges ut fra de 40-50 ledende aksjene på Oslo Børs. Viktige utvalgskriterier er oversiktlig virksomhet og god ledelse, tilfredsstillende finansanalytiske nøkkeltall og rimelig prising. 

Pareto Verdi
Pareto Verdi investerer i et begrenset antall aksjer, som velges ut fra de 40-50 ledende aksjene på Oslo Børs. Viktige utvalgskriterier er oversiktlig virksomhet og god ledelse, tilfredsstillende finansanalytiske nøkkeltall og rimelig prising. 

Pluss Aksje
PLUSS Aksje har en fleksibel investeringsstrategi, noe som betyr at fondet investerer fritt med hensyn til bransjer og selskaper innenfor de begrensninger som er gitt av fondets vedtekter og øvrige plasseringsrammer.

Minimum 80 % av fondets eiendeler skal investeres i norske egenkapitalinstrumenter. Inntil 20% av fondets eiendeler kan dermed være investert i utenlandske aksjer, fortrinnsvis i globale markedsledere innenfor primært teknologi og telekommunikasjon, farmasi og helsesektoren. Dette vurderes å gi en lavere risiko enn om fondet kun var definert til å kunne investere på Oslo Børs.

Fondet har en verdiorientert og langsiktig investeringsfilosofi, og vil ikke bli styrt av kortsiktige og tilfeldige svingninger i aksjemarkedene. Fondets målsetting er å gjøre det bedre enn Oslo Børs totalindeks.

Fondet fokuserer på utvelgelsen av enkeltaksjer. Trading-aktiviteten i dette fondet vil derfor være høyere, sammenlignet med indeksfondene, noe som gir muligheter for bedre avkastning over tid. 

Skagen Vekst
SKAGEN Vekst er et aksjefond hvor minimum 50 prosent av midlene skal være investert i Norge, resten er plassert i det globale aksjemarkedet. Med sitt globale mandat kan fondet ta del i verdiskapingen i selskaper som opererer innen bransjer som er dårlig representert på Oslo Børs, og med det oppnå lavere risiko. Investeringsfokus er på enkeltselskaper som er solide, men underpriset – uavhengig av markeder og bransjer. 

Storebrand BarneSpar
Storebrand BarneSpar har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i aksjer både på norske og internasjonale børser. Halvparten av porteføljen vil til enhver tid være plassert i selskaper på Oslo Børs. Fondet er stilnøytralt ved at sammensetningen er blandet mellom verdi- og vekstorienterte aksjer, hvor førstnevnte ofte har stabil inntjening, mens vekstselskaper preges av lavere inntjening i dag og en forventning om høyere inntjening i fremtiden. Fondet er aktivt forvaltet hvor strategien er å velge de land, sektorer og enkeltselskaper som antas å være undervurderte. Det har historisk vært liten samvariasjon mellom kursutvikling i Norge og verdensmarkedet og fondet passer derfor investorer som ønsker å utnytte dette i ett og samme fond. 

Storebrand Optima Norge A
Storebrand Optima Norge A har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i aksjer notert på Oslo Børs. Fondet er stilnøytralt ved at sammensetningen er blandet mellom verdi- og vekstorienterte aksjer. Verdiselskaper kjennetegnes ved en stabil inntjening i dag, mens vekstselskaper ofte har lavere inntjening i dag med forventning om høyere inntjening i fremtiden. Fondet er aktivt forvaltet, det passer for investorer som ønsker en balansert norsk aksjeportefølje og det utbetaler normalt utbytte til investorene. 

Storebrand PensjonSpar
Storebrand PensjonSpar har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i aksjer både på norske og internasjonale børser. Halvparten av porteføljen vil til enhver tid være plassert i selskaper på Oslo Børs. Fondet er stilnøytralt ved at sammensetningen er blandet mellom verdi- og vekstorienterte aksjer, hvor førstnevnte ofte har stabil inntjening, mens vekstselskaper preges av lavere inntjening i dag og en forventning om høyere inntjening i fremtiden. Fondet er aktivt forvaltet hvor strategien er å velge de land, sektorer og enkeltselskaper som antas å være undervurderte. Det har historisk vært liten samvariasjon mellom kursutvikling i Norge og verdensmarkedet og fondet passer derfor investorer som ønsker å utnytte dette i ett og samme fond. 

Storebrand Vekst
Storebrand Vekst har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i vekstselskaper på Oslo Børs. Slike selskaper finnes oftest innen sektorene teknologi, telekom, farmasi, bioteknologi og media og de kjennetegnes ved relativt høye forventninger til fremtidig inntjening. Forvalter har stor frihet i selve porteføljesammensetningen og risikoen er høy; høyere enn det norske aksjemarkedet generelt. Fondet, som består av rundt 40 selskaper, passer for investorer som ønsker et aktivt forvaltet fond med høyt avkastningspotensial, og som tåler til dels betydelige kurssvingninger på investeringen. 

Storebrand Verdi
Storebrand Verdi har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i verdiselskaper på Oslo Børs. Slike selskaper finnes oftest innen shipping, offshore, finans og syklisk industri generelt og de kjennetegnes ved en relativt stabil og forutsigbar inntjening. Porteføljen består typisk av 20-25 selskaper hvor risikoen for selskapene isolert sett er lavere enn gjennomsnittet av selskaper på Oslo Børs. Fondet passer for investorer som ønsker et aktivt forvaltet fond med en verdiorientert stilretning. 

Terra Norge
Fondet vil hovedsakelig investere i det norske aksjemarkedet, men inntil 20% av fondet kan plasseres i utenlandske aksjer. Terra Norge er et konservativt aksjefond for deg som ønsker et fond som fokuserer på de store og mest solide selskapene på Oslo Børs. Minst 50 prosent av fondet skal til enhver tid være plassert i selskaper som inngår i OBX-indeksen. 

Terra Spar
Fondet investerer primært i det norske markedet, men inntil 50% av fondets midler kan investeres i utenlandske aksjer. Investeringene utenfor Norge vil søke selskaper som i mindre grad er eksponert mot norske forhold som oljepris, norsk økonomi og norsk politikk. Terra Spar er et aksjefond som er tilpasset langsiktige sparebehov. Fondet fokuserer primært på store og solide selskaper. 

Terra Vekst
Fondet vil hovedsakelig investere i det nordiske aksjemarkedet, men inntil 50 prosent av fondet kan plassere i utenlandske aksjer. Terra Vekst vil ha sterkt fokus på selskaper som har potensiale for høy vekst i omsetning og inntjening. Fondet investerer sine midler i selskaper som kjennetegnes ved god ledelse, gode produkter, sterk markedsposisjon, stabil inntjeningsvekst m.m. 

WarrenWicklund Alpha
WarrenWicklund Alpha er et norsk aksjefond som i all hovedsak investerer i enkeltaksjer, notert på Oslo Børs, men har anledning til å investere i utenlandske aksjer for inntil 20% av porteføljens verdi. Dette gir rom for bedre divesifisering og større sektorbredde i porteføljesammensetningen enn et rent norsk aksjefond. WarrenWicklund Alpha er et verdipapirfond hvor aksjenes utsikter og forventede egenskaper betyr vesentlig mer enn de enkelte aksjenes vekter i ulike indekser når porteføljen komponeres. Forvalter vil søke å variere eksponeringen mot aksjemarkedet basert på verdivurdering av markedet og ulike sektorer, gjennom aksjevalg og bruk av derivater. Forvalter vil således søke å ha større eksponering mot markedet i gode tider, samtidig som fondets sammensetning kan avvike betydelig fra referanseindeksen i perioder. 

WarrenWicklund Norge
WarrenWicklund Norge Verdi skal investere i norske aksjer, primært aksjer som er notert på hovedlisten til Oslo Børs. Porteføljen er bredt sammensatt, og målet over tid er at avkastningen skal reflektere totalutviklingen til referanseindeksen, Oslo Børs Fondsindeks. (OSEFX).

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.8/5 (6 votes cast)

Valutanavn

Verdenens valutanavn sortert etter valutanavnet:

* Afghani – Afghanistan
* Baht – Thailand
* Balboa – Panama (US dollar blir anvendt som papirpenger)
* Birr – Etiopia
* Bolívar – Venezuela
* Boliviano – Bolivia
* Cedi – Ghana
* Colón – Costa Rica , El Salvador
* Dalasi – Gambia
* Denar – Makedonia
* Dinar – Algerie , Bahrain , Irak , Jordan , Kuwait, Tunesien, Serbien
* Dollar – Antigua og Barbuda , Australia , Bahamas , Barbados , Belize , Bermuda , Britiske Jomfruøer , Brunei , Canada , Cayman Islands , Christmas Island , Cocos Islands , Cook Islands , Dominica , Fiji , Grenada , Guam , Guyana , Hong Kong , Jamaica , Kiribati , New Zealand, Singapore, Solomon-øyene , Surinam , Republikken Kina ( Taiwan), USA , Zimbabwe
* Dong – Vietnam
* Drachme – ( Hellas bruker nå euro )
* Dram – Armenia
* Escudo – Kapp Verde , ( Portugal bruker nå euro )
* Euro
o Europæiske Union ( som en organisasjon; euro er ikke anvendelig betalingsmiddel i alle Eu-land.)
o EU-medlemmer: Belgia , Kypros , Finland , Frankrike ( unntatt stillehavsterritorier, som bruker CFP franc ), Tyskland , Hellas , Irland , Italia , Luxembourg, Malta, Nederlandene, Portugal, Slovenien, Spanien, Østrig.
o Land, som har inngått avtale med EU om å benytte euro: Andorra , Monaco , San Marino , Vatikanstaten.
o Områder, som ensidig har valgt å bruke euro: Montenegro og Kosovo.
o Valutaer låst til euro: Kapp Verdiske escudo , CFA franc , CFP franc , Komoriske francs , Bulgarsker lev , Estisk kroon , Litauske Litas , Bosnia-Hercegovinas Konvertibilna mark
* Forint – Ungarn
* Franc
o Sveitserfrank (Schweizerfrank) – Schweiz, Liechtenstein.
o CFA franc – Benin, Burkina Faso, Burundi, Cameroun, Den Sentralafrikansk Republikk , Tsjad , Côte dIvoire , Den Demokratisk Republikk Kongo , Ækvitorialguinea , Gabon , Guinea , Guinea-Bissau , Republikken Kongo.
o CFP franc – Frankrikes stillehavsterritorier Ny Caledonien , Fransk polynesia , Wallis og Futuna.
o Komorisk franc – Komorene ( låst til den franske francen, nå euro).
o Djiboutisk franc – Djibouti ( låst til US dollar siden 1973).
o Belgisk-luxembourgsk franc før brukte av – Belgia , Luxembourg.
o Fransk franc før brukte av: Andorra , Monaco , Frankrike ( inklusive Fransk Guyana , Guadeloupe , Martinique, Réunion, Saint-Pierre og Miquelon og Mayotte ).
* Gourde – Haiti
* Gylden – Aruba , Nederlandske Antiller ( Nederland bruker nå euro )
* Kina (myntfot) – Papua New Guinea
* Kip – Laos
* Koruna – Tjekkiet, Slovakiet
* Kroon – Estland
* Krona – Island, Sverige
* Krone – Danmark , Færøyene , Grønland , Norge se også: Britisk Crown (myntenhet)
* Kuna – Kroatia
* Kwacha – Malawi, Zambia
* Kwanza – Angola
* Kyat – Myanmar
* Lari – Georgien
* Lats – Letland
* Lek – Albanien
* Lempira – Honduras
* Leu – Romania , Moldova
* Lev – Bulgaria
* Lira – ( Italia , Malta , San Marino , Vatikanstaten bruker nå euro )
* Lire – Nordcypern og Tyrkia
* Litas – Litauen
* Baron – Aserbajdsjan , Turkmenistan
* Mark – ( Tyskland bruker nå euro )
* Marka – Bosnien-Herzegovina
* Markka – ( Finland bruker nå euro )
* Nafka – Eritrea
* Ngultrum – Bhutan
* Pataca – Macau
* Peseta – ( Andorra , Spania anvender nå euro )
* Peso – Argentina , Chile , Colombia , Cuba , Dominikanske Republik , Filippinene , Mexico, Uruguay
* Pund – Egypten, Falklandsøerne , Gibraltar , Guernsey , Jersey , Storbritannia anvender Engelske pund ( Kypros og Irland anvender nå euro )
* Pula – Botswana
* Quetzal – Guatemala
* Rand – Sydafrika
* Real – Brasilien
* Renminbi – Folkerepublikken Kina
* Rial – Iran
* Riel – Cambodja
* Ringgit – Malaysia
* Riyal – Qatar, Saudi-Arabien
* Rubel – Hviderusland, Rusland
* Rufiyah – Maldiverne
* Rupee – Indien, Mauritius, Nepal, Pakistan, Seychellerne, Sri Lanka
* Rupiah – Indonesien
* Schilling – (Østrig anvender nå euro )
* Shekel – Israel , Gaza-stripen , Vestbredden
* Shilling – Kenya
* Sol – Peru
* Som – Kirgisistan
* Sucre – Ecuador
* Taka – Bangladesh
* Tenge – Kazakhstan
* Togrogg – Mongolia
* Tolar – Slovenia
* Won – Nordkorea, Sydkorea
* Yen – Japan
* Yuan – Folkerepublikken Kina
* Zloty – Polen

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Reisevaluta

Det er billigst å bruke bankkortet.

Erfaringer fra Danmark:

Euro har skjøvet de danske kronene ned i mørket. Reiser man utenlands, skal man ikke ta med danske kroner og tro at man bare kan veksle etter behov.
I mange land er det vanskelig å veksle fra danske kroner og i andre kan det slett ikke la seg gjøre. Og hvis man kan, er kursen for danske kroner lavere. Så vil man ha kontanter med utover landets egen valuta, er Euro eller US dollar de riktige å ta med.
Men ofte er det billigste å bruke sitt bankkort.
Det man trekker på sitt Visakortet eller MasterCard blir ofte vekslet til en bedre kurs enn når man kjøper kontanter i bankene.
Som utgangspunkt er det ikke gebyr på bruken av kortet, når man betaler med det. Hvis man hever lokale kontanter i en minibank, er gebyret 1-2 prosent og med et minstebeløp på 30-50 kroner.
Vil man veksle kontanter her, er det ofte billigst å gjøre det hos vekselbutikkene. Det skyldes særlig bankenes vekselgebyr, som i noen tilfeller ikke gjelder for særlig gode kunder.

Går reisen til mer eksotiske land hvor valutaen ikke noteres daglig av Nationalbanken (f.eks. Thailand, Seychellene, Vietnam), kan det kanskje ikke betale seg å veksle til den lokale valutaen hjemmefra. Så oppnås den best vekslingskursen ofte ved å veksle til Euro eller US dollar hjemmefra og veksle til den lokale valutaen i landet. Spør gjerne i banken eller vekselbutikken for å få presis beskjed.
Satser man på å ta med bankkort, bør man i forveien undersøke, om det kortet man har er gangbart i landet. Kortutstederne bør kunne opplyse om dette.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)

Valuta

Ferien skal planlegges hjemmefra – også når det gjelder valuta til hotell, billeie, mat og iser. De glade feriedagene er forbi, da du bare kunne ta med et bunt hundreekronesedler. Etter innføringen av euro er norske pengene blitt vanskeligere å veksle i mange land, og når det kan la seg gjøre, er kursen på norske kroner ofte mer lav.

I Forbrukerrådets pengeguide er rådet enkelt: Du skal veksle hjemmefra til euro eller US-dollar – avhengigt av ferielandet – ellers skal du bruke Visakortet ditt eller et annet bankkort. Et postnummer er nok Kjenner du adressen eller bare postnummeret på hotellet din eller campingplass i utlandet, så er det mulig på Visas danske hjemmeside å få opplyst, hvor i nabolaget du kan finne minibanker. Her får du både et kort og opplysninger om åpningstider.

Det eneste, du skal huske, er, at du på et Visakort høyst kan heve så og så mye i uken, når du er i utlandet, og du kan maksimalt heve 9900 kr. over 7 dager. Hvis du har bruk for flere penge, må du supplere med andre typer av kredittkort. Kontanthevninger på kortene koster mellom 30 og 50 kr. pr. gang, men til gjengjeld er kursen fair – og dermed tett på Nationalbankens kurs. Foretrekker du å ha kontanter med på ferie, så undersøk om banken din tar gebyr for å veksle for deg. Gjør den, kan du alternativt gå til en av vekselbutikkene. Du vil oppleve at kursene er stort sett de samme.

Langt vekk hjemmefra

Er målet for ferieturen f.eks. Polen, Tsjekkia, Ungarn og Tyrkia eller asiatiske land som Thailand og Vietnam kan det som hovedregel ikke betale seg å veksle til den lokale  valutaen hjemmefra. Den best vekslingskursen oppnås ved å veksle til euro eller dollar hjemmefra og på reisemålet kjøpe den lokale valutaen. På de mer populære  tyrkiske feriemåla er norske sedler fortsatt i pen kurs, hvilket er unntaket, som bekrefter regelen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)

Valutalån – Lån i valuta

 

Generelt om valutalån

Opptak av valutalån medfører en risiko så lenge låntaker har sine inntekter i norske kroner.
Valutalån passer best for kunder med romslig økonomi, da eventuelle valutatap må dekkes inn ved hvert renteforfall. Kursen måles mot opptrekkskursen ved hvert terminforfall.
Hvorvidt det vil være lønnsomt med valutalån avhenger av hvilken kurs valutalånet trekkes opp til, målt mot hvilke kurser og renter det blir nedbetalt til.

Renteforskjellen mellom Norge og andre land gjør det attraktivt for mange å ta opp valutalån. Likeens troen på at kronen vil styrke seg mot andre valutaer. For om du tar opp lån i en annen valuta, tjener du på at kronen utvikler seg sterkere. Da får du mindre i lån i norske kroner. I motsatt fall, om kronen svekker seg, kan du ende opp med mer i lån i norske kroner. Rentefordelen blir da raskt spist opp av valutatapet.

Lån i fremmed valuta

Fram til midten av 2003 var det norske rentenivået høyt, og mange nordmenn flyttet lånene sine til utenlandske valutaer med et langt mer behagelig rentenivå. Særlig japanske yen og sveitsiske franc var populært. Interessen for valutalån falt kraftig i takt med at den norske renta falt.

Valutalån er lån i fremmed valuta. Lånet kan utbetales i lånevalutaen eller veksles til norske kroner (NOK) eller eventuelt annen aktuell valuta.

Valutalån er i utgangspunktet svært fristende. I flere norske banker kan du få valutalån i for eksempel tyske mark og slippe med en total effektiv rente på om lag fem prosent. Det er fire og en halv prosent under det de fleste nordmenn betaler i dag.

Dersom lånet er på én million kroner tjener du altså 45.000 kroner per år på å gå over til valutalån. Denne gevinsten avhenger imidlertid av at kronens verdi i forhold til den utenlandske valutaen holder seg konstant.

Utbetaling av et valutalån finner sted mot en valutakonto, som kunden automatisk oppretter på vegne av kunden. Selv om det norske rentenivået stiger, opplever vi slett ingen flukt til valutalån. Tvert imot ser vi en tilbakegang i forhold til i fjor, sier Aud-Helen Rasmussen, informasjonsdirektør for personmarkedet i DnBNor. Hun advarer kunder mot å ta opp lån i en valuta de ikke har inntekter i.

– Yenlån er en ren spekulasjonsforretning, der faren for å tape er stor, sier eksperter.
– Det er riktig at lån i yen har lav rente, men yen er også en valuta som over tid har styrket seg i forhold til annen valuta. Gevinst vil gå opp i tap, det viser teori og erfaring, mener mange. Det er den såkalte carry traden som gjør at den japanske valutaen er så svak. Med nesten ingen rente er det flere som tar opp lån i japanske yen og plasserer kapitalen i instrumenter som gir bedre avkastning, som for eksempel aksjer.

Storbankene HSBC, Citybank, Standard Chartered og Bank of Asia har startet med å tilby lån i den kinesiske valutaen, yuan.

Bankene tar nå posisjon i Kina og tilbyr vanlige kinesere boliglån i yuan i et forsøk på å få tak i en del sparepengene til kineserene som nå tilsvarer fantastiske to trilioner amerikanske dollar.

Valutalån er lån i en annen valuta enn norske kroner.
Valutalån kan benyttes hvis du har kredittbehov i en annen valuta enn norske kroner, eller hvis du har et ønske om å komme over til et lavere rentenivå enn det norske.

Opptak av valutalån medfører en risiko så lenge låntaker har sine inntekter i norske kroner.

Hvorvidt det vil være lønnsomt med valutalån avhenger av hvilken kurs valutalånet trekkes opp til, målt mot hvilke kurser og renter det blir nedbetalt til.

Reduksjon av valutarisiko

Valutalån er lån i en annen valuta enn norske kroner. Valutalån passer godt for bedrifter som har utgifter eller inntekter i utenlandsk valuta. En opplåning i valuta vil kunne redusere en eventuell valutaeksponering i virksomheten. Med et valutalån slipper f.eks. en bedrift med utgifter i valuta å handle valutaen hver gang en fordring forfaller til betaling.

Valutalån er forbundet med større risiko enn lån i norske kroner. Risikoen ligger i valutakursen og dens svingninger.

Valutafinansiering tilbys også som trekkfasilitet (trekke fritt fra en bevilget låneramme).
Bedriftens fordeler med valutalån

* Gir sikkerhet mot fremtidige kursendringer
* Tilbys i de fleste valutaer, enten som en- eller flervalutalån
* Lavere rente enn lån i NOK
* Renteperiode på en, tre eller seks måneder
* Fleksibelt
* Enkelt å innfri

Fordeler for kunden
En kunde som har inntekter i en fremmed valuta, vil redusere sin kursrisiko ved å betale renter og avdrag på et valutalån i samme valuta.

Med valutalån har du mulighet til å oppnå lavere renteutgifter sett i forhold til tilsvarende lån i norske kroner. Det er imidlertid stor risiko forbundet med finansiering i utenlandsk valuta. Årsaken er at dersom kronekursen svekkes mot den valuta du låner i, vokser lånet selv om renten på valutalånet er lavere enn et tilsvarende lån i norske kroner. Du må derfor kunne betjene et kurstap og endringer i forholdet mellom det norske rentenivået og rentenivået i den aktuelle valuta.

Den norske renta har steget mye, og nye renteøkninger er varslet av sentralbanksjefen. Samtidig er det forventninger om rentekutt ellers i Europa og i USA. Et høyere rentenivå gjør dessuten den norske kronen attraktiv som spekulasjonsobjekt, sier Høyland. En krone som styrker seg er gunstig for dem som sitter med lån i utenlandsk valuta fordi lånet da «smuldrer opp» når du veksler det tilbake i norske kroner.

Gisle Høyland, seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi, skjønner dem som nå vurderer lån i utenlandsk valuta igjen.

– Den norske renten har steget mye, og nye renteøkninger er varslet av sentralbanksjefen. Samtidig er det forventninger om rentekutt ellers i Europa og i USA. Et høyere rentenivå gjør dessuten den norske kronen attraktiv som spekulasjonsobjekt, sier Høyland.
Seniorrådgiveren påpeker at risikoen med valutalån synker hvis du har inntekter i samme valuta som du låner i.

– Mange nordmenn eier hus i Spania, og får leieinntekter i euro. For dem kan det være gunstig å ha hele eller deler av boliglånet i euro.
En krone som styrker seg er gunstig for dem som sitter med lån i utenlandsk valuta fordi lånet da «smuldrer opp» når du veksler det tilbake i norske kroner.

Risiko ved lån i utenlandsk valuta
Ifølge informasjonssjef Tore Westhrin i Kreditkassen er norske banker generelt forsiktige med å anbefale kundene å ta opp lån i utenlandsk valuta. Grunnen er risikoen som knytter seg til svingninger i valutakursene. Kunden bør selv vurdere om han er villig til å påta seg risikoen, sier Tore Westhrin.

Låner du for eksempel halvannen million svenske kroner til kurs 95 (100 SEK=95 NOK) og innfrir lånet til kurs 105 (100 SEK=105 NOK), har gjelden i svenske kroner plutselig vokst fra 1.425.000 til 1.575.000. Du har dermed tapt SEK 150.000.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.1/5 (7 votes cast)

Tips for sikker netthandel

1. Installer sikkerhetsoppdateringer
Programmer som er installert på pc-en og operativsystemer bør oppdateres regelmessig.

2. Installer anti-virusprogramvare og forsikre deg om at den er aktivert.
De fleste anti-virusprogrammer innehar en automatisk oppdateringsfunksjon.

3. Installer en brannmur
En brannmur vil beskytte din pc mot uautorisert tilgang og bruk av hackere.

4. Stol på instinktene
Når du kjøper programvare eller andre produkter på internett, og prisen er for god til å være sann, så er den trolig det. Vær spesielt nøye der hvor forhandleren tilbyr ”back-up”-kopier av programvare. Dette er en klar indikasjon på at programvaren er ulovlig. I tillegg bør du unngå samlinger av programvare fra ulike leverandører på én enkelt cd.

5. Gjør hjemmeleksene dine
Se etter en feedback-seksjon på nettsiden, og se etter kommentarer om forhandleren basert på tidligere transaksjoner. Se etter et godkjenningsmerke fra et selskap du stoler på.

6. Forstå ”Privacy Policy”
Finn og les websidens ”privacy policy” for å forstå hva slags personlig informasjon som kreves i tillegg til hvorfor og hvordan den vil bli brukt.

7. Sørg for sikker betaling
Før du oppgir din betalingsinformasjon, bør du sjekke at internett-oppkoblingene du bruker er trygge.

8. Sjekk forhandleren
Vær på vakt dersom forhandleren som forsøker å selge deg programvare ikke finnes på produsentens nettside.

9. Forstå betingelsene for overføring
Få klarhet i betingelser for retur og refusjon, leveringskostnader og sikkerhet før du fullfører transaksjonen.

10. Gjenkjenn søppelpost!
Søppelpost er ofte kjennetegnet ved at du ikke gjenkjenner avsendernavnet, det er skrivefeil i emne-feltet, og prisene er for gode til å være sanne.

Webside

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.0/5 (1 vote cast)