Hvordan fungerer penger og økonomi i dagens samfunn?

Penger kan være hva som helst, bare mange nok er villige til å akseptere det som betaling mot noe annet. Penger er en vare som alle andre, forskjellen er bare at penger er en vare alle vil ha. Med penger unngår man at bonden med egg som har lyst på ris, må finne en risbonde som vil ha egg i bytte mot ris. Han kan selge eggene sine på markedet, og betale risbonden med penger. Penger er altså bare et byttemiddel, og prisene på varene er det relative bytteforholdet.

Si at et egg koster 1 kr og én kg ris koster 2 kr. Da er prisen på én kg ris to egg. Sånn er det med inntekten til folk også, man får den betalt i kroner, men det er hva man får for kronene som er viktig og som evt. skaper fattigdom og rikdom.

Prisene har en annen veldig viktig funksjon også; det er å fortelle produsentene hva konsumentene vil ha. Hvis prisene synker, så betyr det at tilbudet er større enn etterspørselen (man sløser med ressurser). Da blir det ugunstig å produsere, og man bør heller bruke ressursene til å produsere noe konsumentene heller vil ha. Det som skjer når prisen er høy, er at mange vil produsere dette (fordi folk er villige til å betale godt). Dermed øker produksjonen og prisene faller, og i slike sykluser går det.

Økonomien er egentlig ikke penger, økonomien er et villt texas av byttehandler. Egentlig burde det ikke hete kjøp og salg, for egentlig er det bytting. Hvis du trenger genser, så betaler butikken deg en genser mot at du gir dem dine 800 kr. For å få disse, så måtte du f.eks. bytte arbeidskraften din mot dem.

Den eneste måten å fjerne penger på er å si at byttehandler mellom mennesker er ulovlig. Hvis man tillater byttehandler, men ikke penger som transaksjonsmiddel, så gjøres ting lite effektivt ved at bonden som vil ha ris mot egg, må finne en risbonde som vil ha egg mot ris. Man mister også muligheten til å enkelt overvåke hva folk vil ha gjennom prismekanismene. Jeg tror altså at fjerning av penger er veien til total fattigdom, og det kan kun innføres ved å straffe de som begynner å bruke noe som penger hardt.

Mye av Venus Project går mot det monetære systemet vi har nå. Dette kalles fractional reserve banking, og innebærer at penger er gjeld. I tillegg har vi sentralstyrte sentralbanker som kan trykke opp penger etter eget forgodtbefinnende. Dette øker pengemengden og gjør dermed eksisterende penger mindre verdifulle (flere penger i systemet = hver krone er mindre verdt). Kontrollen over pengemengden er den absolutte makt, og denne ligger utenfor demokratiske prosesser. Den påvirkes derimot av at sentralbanksjefens ego om godt ettermæle, og at sittende politikere ønsker økonomisk vekst, fordi en usunn økonomi vil gjøre velgerne sure (og politikerne dårlig ettermæle) og gi de politiske motstanderne makten. Derfor presses sentralbankene til å monetisere gjeld for myndighetene (kjøpe statsobligasjoner), slik at staten kan konsumere mer i perioder med lavkonjunktur. Videre selger staten statsobligasjoner i markedet, slik at man kan øke offentlig konsum mer. Problemet her er at all gjelden statsobligasonene gir, skal betales tilbake + renter. Dette vil øke skattetrykket i fremtiden, og dermed være en brems på vekst.

Her snakker vi om seriøs statlig intervensjon i markedet for veksten og stabilitetens skyld og for å fjerne fattigdom. Det akademiske og teoretiske belegget for å føre slik politikk finner vi i moderne makroøkonomi under keynesianismen (keynesianism). Navngitt etter økonomen som fant på dette, John M. Keynes. De skoleutdannede økonomene tror blindt på denne teorien. Dette er trist, for den gir akademisk legitimitet til sentralstyrt pengepolitikk.

Økonomien får ikke justere seg dit den vil naturlig for å rette opp gamle feil. Når staten bruker penger for å stimulere, er det byråkrater i sentraladministrasjonen som bestemmer hva pengene skal brukes på. Dette skaper bobler, og de få heldige som står for levering av tjenester når forbruket skjer, blir perverst rike. En lignelse kan være at Norbits vil dele ut 10 terra med upload for å stimulere, og at det kun er VIPene som får disse distribuert seg i mellom.

Som jeg sa fører det monetære systemet vårt til bobler. Veldig ofte kommer boblene tett opp til de nye pengene som kommer ut i systemet. Det vil si der ny gjeld skapes, f.eks. i boligmarkedet.

Videre går mye kapital inn i finansinstrumenter, eiendom og andre objekter for å øke avkastningen mer enn inflasjon og eventuell skattebyrde. La oss si du vinner 10 millioner kroner i lotto. Heldig som du er, så får du lottogevinsten skattefritt og setter den på høyrentekonto til 4 % per år.

Renter på ett år: 400 000 – 28 % skatt = 288 000

Inflasjon på ett år: 10 000 000 – 2,5 % = 250 000

Inflasjon på rentene (cirka): 7500

Formueskatt: 10 400 000 – 1,1 % = 114 000

Avkastningen på de 10 millionene var 400 000 per år. Skattebyrden på formue og kapitalinntektene = 483 500. Du taper ca 83 500 per år ved å ha pengene sittende på konto. Dette gjør at du må plassere pengene et annet sted.

Grunnen til at vi har hatt bobler i eiendom, er fordi dette er et investeringsobjekt som diskrimineres skattemessig. Kjøper du en bolig til 10 mill, så blir likningsverdien mye mindre enn om du hadde pengene på konto. Dermed slipper du unna mye formueskatt. Videre er avkastningen du får ved salg av bolig skattefri, dersom du har bodd i boligen selv. Dette er sterkere drivere i boligprisveksten.

Det har vært lønnsomt å låne mye, ta avdragsfrihet, kjøpe bolig og selge den kort tid etter med overskudd. Mye av overskuddet går dog direkte til staten (2,5 % dokumentavgift), meglerhonorar og rentene banken fikk underveis. De største vinnerne i boligeksplosjonen er altså folk som eier gjeldsfri bolig, bankene, staten og meglerbransjen. Grunnen er statlig intervensjon, et tankekors når du browser boliger på finn.

Det som hovedsakelig har skjedd internasjonalt, og som fikk Island til å knele, var carrytrade. Det innebærer at man låner penger i et land med lave renter, for å investere dem i et land med høye. F.eks. har Japan holdt veldig lave renter, så man kunne låne Yen, kjøpe f.eks. NOK, investere i Norge og tjene mye mer på lånet enn hva det kostet. Dette er gratis penger!

Så på svar om jeg tror det går ann å fjerne pengene, så er svaret nei. Jeg tror svaret vil være at pengene ikke kan være sentralstyrte. Dvs at det er oss som bestemmer hva som er penger, og at disse ikke kan trykkes og lages fritt av et sentralstyrt organ. Grunnen er som jeg har sagt at penger har viktige funksjoner i en økonomi. Altså dette med signaler til produsenter om hva konsumentene vil ha. Smidige transaksjoner mellom folk og så videre, og for å unngå fattigdom.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.3/5 (9 votes cast)
Hvordan fungerer penger og økonomi i dagens samfunn?, 4.3 out of 5 based on 9 ratings