Lån fra arbeidgiver

Kan en arbeidsgiver låne ut penger til en ansatt?

Arbeidsgiver står i utgangspunktet fritt til å låne penger til sine ansatte, og det er ikke uvanlig at arbeidsgivere tilbyr de ansatte lån, enten direkte eller via en tredje part. Dette får imidlertid noen skattemessige konsekvenser både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver må også lage en avtale som sier noe om hvordan lånet skal løses ut dersom han/hun slutter før lånet er tilbakebetalt. Videre bør avtalen om trekk av lønnen også ta høyde for situasjoner som langtidssykemelding, permisjon (med/uten lønn) osv.

Når anses et lån gitt av arbeidsgiveren?

Lånet anses som gitt av arbeidsgiveren når det er arbeidsgiveren som yter lånet og låntakeren:

  • er eller har vært ansatt hos ham, herunder etter at vedkommende har gått av med pensjon eller
  • har eller har hatt arbeidsoppdrag utenom virksomhet for ham. Dette vil også omfatte medlemmer i styre, representantskap, råd, mv.

Ytes lånet etter at arbeidsforholdet er opphørt, er det et krav for eventuell skatteplikt at lånet har sammenheng med det tidligere arbeidsforhold. Det er uten betydning at arbeidsgiveren selv har lånt pengene som lånes ut.

Arbeidsgiveren regnes også som långiver når han formidler lånet eller lånet på annen måte er foranlediget av arbeidsforholdet. Lån ytet fra andre enn arbeidsgiveren vil således anses å være i arbeidsforhold og skal fordelsbeskattes blant annet dersom:

  • långiveren er et selskap i samme konsern som arbeidsgiveren i henhold til asl./asal. § 1-3
  • långiveren er en annen virksomhet enn den låntakeren er ansatt i, men den långivende virksomheten drives av arbeidsgiveren alene eller i fellesskap med andre
  • arbeidsgiveren garanterer for lånet
  • långiveren er egen pensjonskasse, fondsinnretning o.l. som arbeidsgiveren har opprettet eller som følger av arbeidsavtale
  • långiveren står i forretningsforhold til arbeidsgiveren og lånevilkårene er påvirket av låntakerens arbeidsforhold
  • lånet ytes av en bank til rimelig rente, foranlediget av at arbeidsgiveren har satt inn et større beløp i banken til lav eller ingen rente.

Ovenstående gjelder selv om långiveren er en utenlandsk person eller et utenlandsk selskap. Lån gitt av fagforening til personer som ikke er ansatt i fagforeningen, anses ikke som gitt i arbeidsforhold.

Rimelige lån gitt fra selskap til aksjonær fordelsbeskattes etter disse reglene dersom selskapet kan anses som arbeidsgiver, med mindre låntakeren kan påvise at lånet er gitt ham i egenskap av aksjonær. I selskaper hvor det er flere aksjonærer vil et lån normalt anses som et aksjonærlån bare hvis det faktisk er gitt lån til andre aksjonærer som ikke er ansatt i selskapet. I fåmannsselskaper må det avgjøres konkret om lånet må anses som et aksjonærlån eller lån i arbeidsforhold, se f.eks. URD i Utv. 1996 side 933.

Når det er på det rene at lånet skyldes arbeidsforholdet, skal arbeidstakeren beskattes for fordelen selv om en annen opptrer som låntaker. Dette vil blant annet være aktuelt for arbeidstakerens nåværende eller tidligere ektefelle, familiemedlemmer, nåværende eller tidligere samboer eller lignende.

Rentefritt eller rimelig lån som ytes til aksjonær i egenskap av aksjonær, faller utenfor reglene om rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Rentefordelen vil da måtte behandles som utbytte både hos selskapet og aksjonæren.

Fordelsbeskattning?
Hvis du tar opp et «normalt» lån fra arbeidsgiver, blir du fordelsbeskattet hvis renten ligger under normrentesatsen. Hvis det gis en rente lavere enn normsatsen, vil differansen bli skattlagt som inntekt. Reglene er slik at du kan trekke fra renteutgifter tilsvarende normrentesatsen (selv om lånerenten er lavere enn normrenten) av lånet. I praksis blir det derfor kun trygdeavgift og eventuelt toppskatt på rentefordelen.

Rentefordel ved reelle lån i arbeidsforhold er skattepliktig. Et lån regnes ikke som reelt dersom det ikke er forutsatt at det skal tilbakebetales, eller det er forutsatt at tilbakebetalingen skal avregnes mot utdelt utbytte. I slike tilfeller vil lånebeløpet behandles som lønn eller utbytte.

Lån på annet grunnlag?
Dersom en utbetaling fra et selskap til en aksjonær, deltaker, ansatt eller en annen nærstående hevdes å være et lån, må det vurderes om utbetalingen har skjedd på grunnlag av en reell låneavtale, eller om utbetalingen har skjedd på annet grunnlag.
En utbetaling som hevdes å være lån kan i stedet være:
  • lønn fra arbeidsgiver,
  • ulovlig utbytte fra aksjeselskap,
  • arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap, eller
  • utdeling fra deltakerlignet selskap.
VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 3.6/5 (8 votes cast)
Lån fra arbeidgiver, 3.6 out of 5 based on 8 ratings