Økende miljøbevissthet i finansverdenen

I finansmiljøer verden over har tapene som investorer i fossil-baserte europeiske kraftselskap har opplevd som følge av veksten i sol og vindkraft fått stor oppmerksomhet. Tysklands Energiewende bekrefter allikevel det vi vet om transformative skift – med raske omveltninger kommer uforutsigbarhet og uforutsette konsekvenser. Virksomheters omstillingsevne er viktig med hensyn på framtidig konkurranseevne.

Et viktig utviklingstrekk de siste par årene har vært finansverdenens økte fokus på klima- og karbonrisiko samt at «grønne» investeringer blir stadig mer attraktive. Flere av de store internasjonale bankene har de siste årene gitt ut rapporter om økt risiko i fossile kraftselskap og ikke minst økt risiko ved kullinvesteringer. Den britiske banken Barclays mener for eksempel at amerikanske kraftselskapers obligasjoner er overpriset og at markedet ikke forstår «trusselen» som ligger i kombinasjonen av solanlegg på hustak og nye lokale lagringsalternativ. (Barclays forventer at solinstallasjoner pluss lagring vil lønne seg for husholdninger i staten New York allerede i 2018.) Et endret risikobilde betyr høyere risikopremie for fossile investeringer og fossilbaserte selskaper.

Stadig flere investorer etterspør tydeligere og mer langsiktig klimapolitikk som kan redusere risikoen ved å investere i lavutslippsteknologi og -infrastruktur. En gruppe på mer enn 340 institusjonelle investorer, som til sammen representerer 24 000 milliarder dollar, offentliggjorde i september en «Global Investor Statement on Climate» der de ber politikere verden over om å prise karbon og å redusere fossile subsidier. Disse innser at dersom vi ikke klarer å begrense global oppvarming vil dette ha stor negativ effekt på mange av deres investeringer.

Et annet område som illustrerer skiftet i finansmarkedene er fremveksten av et marked for grønne obligasjoner (green bonds). En grønn obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som er kommersielt omsettbart i et annenhåndsmarked, men til forskjell fra en vanlig obligasjon garanterer utsteder at lånebeløpet benyttes til investeringer i miljøvennlig teknologi eller prosjekter. Grønne obligasjoner utgjør fremdeles en liten del av det totale obligasjonsmarkedet, men har vokst veldig raskt siden Verdensbanken utstedte den første grønne obligasjon i 2007. De fleste grønne obligasjonene utstedes nå av private selskaper og pensjonsfond, i tillegg til statlige investeringsfond. I 2013 utgjorde dette markedet i overkant av 10 milliarder dollar, mens det estimeres at markedet i 2014 vil være omtrent 50 milliarder dollar (The Economist, 05.07.14).

Den positive trenden er at karbonrisiko og klimarisiko er temaer som finansverdenen og næringslivet i økende grad er opptatt av. Det er grunn til å anta at denne oppmerksomheten vil tilta i styrke i årene fremover, både i lys av risikoen som ligger i klimaendringer, risikoen som ligger i klimapolitiske avgjørelser og ikke minst mulighetene det grønne skiftet medfører.

«Stronger political leadership and more ambitious policies are needed for us to scale up our investments.»

 

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)