Sikkerhet selger

11. september ble ufrivillig startskuddet til en skred av forsikringer på alt fra frysere til eksotiske investeringsprodukter. Men har vi bruk for all den sikkerheten? Hvor mange tør egentlig svare ja på spørsmålet: Føler du deg heldig? Spørsmålet er relevant, fordi vi hele tiden blir konfrontert med det. Kanskje ikke så direkte som filmhelten Clint Eastwood gjør det med pistolen for pannen på forbryteren, i tvil om han har avfyrt fem eller seks skudd med sin. 44 Magnum. Men i hverdagen. Og hele tiden. Se bare Google, som innrømmer Eastwood-inspirasjonen og freidig spør om du vil velge «Google-leting» – eller «Jeg føler mig heldig-knappen». Hvor klikker du? Vi kan knapt nok kjøpe en el-tannbørste uten å bli prakket en 5-år total-dækker-alt forsikring på (uansett at du i forveien har en innboforsikring). Forsikringer overalt i hverdagen Stort sett alle elektroniske forbruksvarer fås i dag med forsikring (det ville jo være ergerlig å spille kaffe i tastaturet; tør du la være – føler du deg heldig?). Vi kan forsikre oss mot snart sagt alt mulig: Hvis bryllupet blir avlyst sender forsikringen (likevel bare) en sjekk, hvis det regner til hagefesten, hvis du blir syk eller din koffert forsvinner på reisen, hvis du blir kidnappet i en søramerikansk jungel… Hvis og hvis og hvis. Det er mange farer der ute. Og hvis du er så heldig å lage hole-in-one på golfbanen kommer forsikringsagenten ilende med den obligatoriske whiskyen til hele bulen. Sistnevnte må likevel betegnes som et rent reklamestunt. Finan-ingeniører er forsikringsselgere Men det er også mer alvorlige hendelser i våre økonomiske liv, vi kan forsikre oss mot. * I investeringverdenen har vi i en årrekke kunnet forsikre oss mot aksjekursfall – mot til gjengjeld å frasi oss høye utbytter. Salget av såkalte garantiprodukter eksploderer i disse årene. * På pensjonsmarkedet kan (noen) velge mellom frihet og markedsutbytter eller trygghet og kollektiv gjennomsnittsutbytte med utjevning over årene. Langt størstepart velger det trygge – og sikrer seg mot markedsbevegelser. * Nå kan vi også forsikre frisverdien i boligen. Godt nok kan vi enda ikke følge husprisene minutt for minutt på skjermen, mee de fleste har nok på fornemmelsen, at boligfesten ikke kan vare evig. Og så vil det jo være vennlig å ha låst noe av den fiktive gevinsten fast. Mot å betale en beskjeden premie. Den finansielle sektoren har i utpreget grad tatt disse forsikringproduktene til seg, og de finansielle ingeniørene tilbyr i dag en hel vifte av komplisert risikoavdeknings-produkter, som ofte bygger på mer eller mindre eksotiske opsjoner og andre avledet instrument. Vi må håpe, den enkelte forbrukeren forstår hva det er man kjøper. I alt dette direkte og indirekte forsikringssirkuset er det nemlig alltid en sikker vinner: Leverandøren. Ta ansvar for egen liv Noen ganger bør vi altså føle oss heldige. Svare JA på spørsmålet og ta sjanser. Det kan også bli for dyrt å forsikre seg. Trygghetsnarkomani blir lett en svøpe, som kveler alt initiativ – og som driver oss lukt i armodens lenker. Eller som Clint uttrykker det: “You’ve got to ask yourself one question: ‘Do I feel lucky?’…Well, do ya punk?”. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)