Tæring etter næring – har du friverdi i boligen din?

6. juni 2011

Et relevant og interessant spørsmål for mange boligeiere er, om de har friverdi i boligen deres. Å ha friverdi i boligen sin er nemlig ensbetydende med større frihet i form av for eksempel boligforbedringer, kjøp av bil eller bare vissheten om at man har noe å tære på, hvis man plutselig skulle få bruk for det. Man kan selv påvirke størrelsen av friverdien sin ved å nedbetale på gjelden i boligen, men friverdien er dessverre også påvirket av faktorer, man som boligeier ikke selv er herre over – nemlig utviklingen i boligprisene. I løpet av de siste fem årene er vi gått fra å se toppen av boligprisene til igjen å komme ned i prisnivå. Friverdien i boligen er altså i høy grad påvirket av når man kjøpte boligen sin.
Store regionale forskjeller i friverdiene
Det er store regionale forskjeller i friverdiene. Det henger uvegerlig sammen med at lånestørrelsene er forskjellige fra landsdel til landsdel, og samtidig har prisutviklingen i løpet av det siste halve tiåret utviklet seg svært forskjellig i de enkelte delene av landet. Det er antatt i beregningene at boligeierne ikke har nedbetalt på lånene deres siden opptaket, og at belåningsprosenten er 80 prosent.

Størrelsen av friverdien svinger mest i og omkring Hovedstadsområdet, og når vi beveger oss lengre vestpå, blir friverdien i boligen mer og mer stabil og uavhengig av når man har investert i boligen sin. På landsplan har parsell- og rekkehuseiere med en gjennomsnittlig bolig på 140 kvm. for eksempel en friverdi på knapp 355.000 kr., hvis de kjøpte boligen for et år tilbake. Har man til gjengjeld hatt boligen i tre år, er friverdien bare knapp 170.000 kr. Og det viser seg at man er stilt stort sett like godt, uansett om man har kjøpt boligen for ett eller fem år tilbake.

Gjennomsnittlig friverdi (kr.) etter eierskap på henholdsvis 1, 3 og 5 år og hele landet samt på landsdel på en gjennomsnittlig parsell- og rekkehus på 140 kvm. og en belåningsgrad på 80 prosent.

Beveger vi oss ut i de enkelte landsdelene, skjer det en viss forskyvning i spredningen av friverdiene. Jo lengre vestpå vi beveger oss, jo mindre avhengig er friverdien av om eierskapet er ett eller tre år. Dessuten er boligeiere i Hovedstadsområdet nesten like godt stilt, uansett om de har kjøpt for tre eller fem år siden, mens for eksempel de nordjyske boligeierne er nesten like godt stilt, uansett om de har kjøpt for ett eller tre år siden. Årsaken skal primært finnes i boligprisenes utvikling. Bølgene gikk høyst i Hovedstadsområdet for 3-5 år siden, mens skvulpingene har spredt seg til resten av landet i løpet av de siste parene år.
Størst friverdi i selveierleiligheten, hvis man like har kjøpt
For en gjennomsnittlig selveierleilighet på 90 kvm. på landsplan er friverdien etter eierskap på et år knapp 385.000 kr., mens et kjøp for tre år siden gir en friverdi i dag på knapp 155.000 kr. Til gjengjeld er det nesten ingen friverdi tilbake for københavnske boligeiere, hvis de kjøpte boligen deres for fem år siden. Eierne av leiligheter i Odense og Århus er best stilt, hvis de har kjøpt boligen deres for fem år siden. Men også for selveierleiligheter gjelder det at friverdien blir mindre avhengig av hvor lang tid man har hatt boligen sin.

Gjennomsnittlig friverdi (kr.) etter eierskap på henholdsvis 1, 3 og 5 år i hele landet og fem store danske byer på en gjennomsnittlig selveierleilighet på 90 kvm. og en belåningsgrad på 80 prosent.
Boligprisutviklingen er utslagsgivende for friverdiens størrelse
Friverdiene avhenger som tidligere nevnt av flere faktorer. I ovenstående figurer har vi vist hva den gjennomsnittlige friverdien er for boliger med en belåningsprosent på 80 prosent. Er belåningsprosenten mindre, er det naturligvis mer friverdi. Dessuten har vi i analysen valgt å se på avdragsfrie lån. Han man imidlertid valgt å nedbetale løpende på gjelden sin, har man sannsynligvis spart opp noe friverdi i boligen. Imidlertid avhenger den endelige størrelsen av friverdien av boligen nettopp av utviklingen i boligprisene, da en gunstig utvikling i prisene på boligen kan være ensbetydende med en gunstig friverdi – uansett om man har nedbetalt på gjelden din eller ikke. Mens det motsatte også kan være tilfellet, nemlig at en mindre gunstig boligprisutvikling kan være årsak til at friverdien i boligen er forminsket.

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)