Tag arkiv: betalingsforpliktelse

Kostnadsbegreper i økonomistyring

Kostnadsbegreper – 3 stykker.

Kostnad: Forbruk av ressurser.

Utgift: En betalingsforpliktelse.

Utbetaling: Penger ut av lommen, enten om man betaler med kort eller om man gir de i kontanter.

Eks: GÅr på rema 1000 og handler melk. Legger melken i kurven: utgift. Går i kassen, og utfører en utbetaling. Så går vi hjem og setter den i kjøleskapet. Og så drikker vi den: og det er kostnaden, altså forbruken av melken som ressurs.

Eks: vorspiel. Og man skal ha pizza hos peppes. Utgift. Peppesk ommer på døren og leverer: utbetaling. Vi begynner å spise pizza; kostnad. Rester av pizza igjen; varelager.

Kostnadsbærer: Noe som skal bære kostnaden, noe man ønsker å måle kostnaden i. En vare, en avdeling, en kunde osv.

Kostnadssted: Det er der kostnaden hører hjemme. Altså; hvem er det som forårsaker kostnaden? For eksempel materialavdeling fordi de sendte en bestilling på et eller annet. Eller i produksjonsavdeling pga produksjon.

Kostnadsart: Art betyr type. Det kan være direkte eller indirekte.

Kostnadsfordeling: Betyr å flytte kostnader til de som i utgangspunktet har forårsaket kostnaden. Alle regnigner kommer til økonomiavdeling, men de har ikke skyld i alle kostnader. Må flyttes for å sjekke lønnsomhet og liknende.

Kostnadsdriver = fordelingsnøkkel. Noen kostnader er enkle å spore, mens andre er vanskeligere. De vanskelige må fordeles etter en eller annen fordelingsnøkkel. Eksempelvis: lys i BI-salen . Vi kan slå på en bryter som måler forbruket. Men lyset står på hele lyset, så hvem skal da ha ansvar for lyset mellom kl 11 og kvart over 11?

Variabel kostnad: en kostnad som varierer avhengig av produksjonen. To ting avgjør om det er en variabel eller fast kostnad: 1. tidsaspektet. vanligvis er det ett års sikt. Noen kostnader kan man kvitte oss med, mens andre ikke kan endres.

Fast kostnad: står i ro uansett om man produserer 100 eller 1000 enheter.

Variabel kostnad. Og fast kostnad= helt rett linje.

Sprangvis faste kostnader: En fast kostnad som er konstant en stund før den ikke er det.  Kan eksempelvis være at en maskin kan bare klare å produsere X antall enheter, så man må investere i nye maskiner.

Irreversible kostnader: Kan ikke omgjøres. Har du først skaffet deg denne kostnaden, så må du slite med den resten av livet. Eksempel: kjøp av nisjeprodukter i produseringseksempler. Maskiner som kun kan brukes av din bedrift og liknende.

Grensekostnad: er kostnaden ved å produsere èn enhet til. Må holde grensekostnaden opp mot grenseinntekten. Hva tjener man ved å produsere og selge èn enhet til? Det avgjør om man skal gjøre det – grenseinntekt og grensekostnad.

Differanseenhetskostnad:  kostnadsøkningen i et intervall når du har satt opp antall produserte enheter og totalkostnade. Antall: 0. TK= 100. Antall: 10. TK=200. da er DEK 100/10= 10.

Direkte og indirekte kostnader: DIrekte kostnad er noe du enkelt kan spore. Indirekte kostnad er noe som ikke kan spores like enkelt. Indirekte kostnader må fordeles via en fordelingsnøkkel fordi det ikke er lett å si hvem som har grunn i kostnaden.

Periodekostnad: er en kostnad som ikke kan legges på lager.

Produktkostnad: en som kan legges på lager.

Eksempel: Hvis du produserer så har du alltid en råvarekostnad og en lønnskostnad – både ved tjenester og varer. Det er kostnader du kan legge på lager. I tillegg har du indirekte kostnader i forbindelse med produksjonen som også kan legges på lager. Det vil være produktkostnader. Salg og administrasjonskostnader kan ikke legges på lager , så det er periodekostnader.

Sunk costs: en kostnad som har skjedd og som du ikke kan gjøre noen ting med. Eksempel: vi har kjøpt en dyr og ny bil. Vi satte oss i bilen og skrudde på tenningen. VIPS, gikk 50,000 ut i verdi. Synker i verdi. Det vi har betalt for bilen er sunk costs.

Eksempel 2: Vurderer å relokalisere oss som bedrift. Gjør undersøkelser før vi skal foreta en beslutning. Undersøkelsen er sunk costs når vi har satt oss ned og skal vurdere situasjonen. Kan ikke gjøre noen ting med.

Alternativkost: Beslutningsrelevant – skal man beholde bilen eller ikke? Hva er inntekten ved å selge kontra det å bruke den? definert som; kostnaden ved å gjøre en ting i stedet for noe annet.

Eksempel : Vi arver en tomt, og skal nå bygge hus.Har funnet det riktige huset, som koster 3000000 å oppføre. Tomten er attraktiv og kan selges for 1 million. Det koster deg 4 millioner å bygge huset, på grunn av at du går glipp av 1 million ved å bygge i stedet for å selge. Gå glipp av inntekt er det samme som å ha en kostnad.

Beslutningsrelevante inntekter og kostnader: Kostnader og inntekter som er forskjellige i to situasjoner.

Hvorfor drive med kostnadsfordeling?

– Muliggjøre bedre beslutninger
– Fremme effektiv kostnads- og lønnsomhetskontroll
– Bygge opp under ansvarsregnskapet

VN:F [1.9.22_1171]
Stem over denne artikkelen.
Rating: 4.6/5 (9 votes cast)